Tilstandsgruppe: ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser

Vi gjør oppmerksom på at kapittelet er under fagfellevurdering og endelig revidert versjon oppdateres i løpet av 2025.
 

Alle anbefalinger omtalt her er hentet fra den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1). Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge, supplerer retningslinjen. Pakkeforløpet er å finne på helsedirektoratets sider.

Forskning om effekt av behandlingsformer er hentet fra XX systematiske oversikter (under arbeid) (se egen tabell for inkluderte oversikter her).

Tiltakshåndboka oppdateres jevnlig, og nye systematiske oversikter med potensiell relevans hentes fra IN SUM-databasen. Disse vurderes for inklusjon ved neste oppdatering av kapittelet.  

Ved ADHD som ved andre diagnoser er det ikke noe klart skille mellom utredning og behandling. Mange pasienter og foresatte opplever at det å få en diagnostisk avklaring er en svært viktig del av behandlingen. Klinikere skal tilby behandling som er i tråd med god klinisk praksis og som baserer seg på behandlingsformer med dokumentert effekt. Tilgjengelig forskning har ofte et symptomfokus og inkluderer ikke alltid utfall som er viktig for pasienter og deres pårørende, slik som livskvalitet, kunnskap og livsmestring. Det er derfor behov for forskning som tar med seg alle disse aspektene i evaluering av aktuelle behandlingsformer for hyperkinetiske forstyrrelser.

Ved hyperkinetiske forstyrrelser, som ved behandling av andre tilstander, må det være pasientens totalsituasjon som er i fokus, ikke primært diagnosen. Behandlingsplanene for to pasienter med samme diagnose kan derfor være svært ulike fordi pasientene fungerer ulikt, kognitivt, emosjonelt og sosialt. Deres unike situasjon i hjem, skole og fritid er et nødvendig bakteppe for tiltaksplaner.

Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødige er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her).

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om:

• Psykoedukasjon / opplæring
• Sosial ferdighetstrening 
• Likepersontiltak med jevnaldrende
• Sanseintegrasjon
• Kognitiv trening
• Kognitiv atferdsterapi
• Foreldretiltak
• Skolebaserte tiltak
• Musikk og skoleprestasjoner
• Digitale tiltak
• Nevrofeedback
• Søvntiltak
• Fysisk aktivitet
• Oppmerksomt nærvær
• Massasjeterapi
• Meditasjon
• Akupunktur
• Kosthold
• Medikamentell behandling
• Transkraniell likestrømsbehandling (tDCS)
   

​Relatert til dette tilstandskapittelet inngår det også følgende støttekapitler (åpnes i eget vindu):

• Indirekte sammenlikninger (nettverksmetaanalyser) av behandling ved ADHD hos barn og unge
• Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med ADHD
• Medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med samtidig ADHD og ticslidelse
• Medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med samtidig ADHD og gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autismespekter)
• Fysisk aktivitet for barn og unge diagnostisert med ADHD og samtidig autismespekterforstyrrelse
• Eksperimentell søvnrestriksjons effekt på oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet hos ungdom
• Medikamentell behandling av barn og unge med ADHD og samtidige lesevansker
• Behandling for unge med ADHD, med eller uten rusmisbruk
  
   

Psykoedukasjon / opplæring

Psykoedukasjon er et tilbud om systematisk, strukturert og didaktisk informasjon om psykiske lidelser og deres behandling. Gjennom psykoedukasjon lærer pasienten og pårørende om lidelsen, og hvordan mestre denne bedre. Norsk nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse anbefaler at første trinn i behandling og oppfølging er at personen med ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse får informasjon og opplæring om diagnosen (1)
 

Psykoedukasjon sammenliknet med ingen, annen eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dahl og kollegaer (33). Oversikten omfatter 13 studier med til sammen 2442 barn og unge som var 5–20 år gamle. Tiltakene besto av psykoedukasjon rettet mot barn og unge med en ADHD-diagnose, og mot deres foreldre, lærere eller til alle disse. Kontrollgruppene fikk vanlig behandling, individuell rådgivning, foreldrestøttegruppe eller ingen behandling. Formålet var å redusere symptomer på ADHD, å forbedre fungering og å fremme forståelse av tilstanden. Effekter ble målt på ADHD-symptomer, atferdsproblemer, fungering, symptomforbedring, kjennskap til ADHD, foreldrestress, livskvalitet og etterlevelse av medikamentell behandling. Tiltakenes varighet varierte fra 1 til 12 økter fordelt over 1 til 12 uker (45 til 180 min.), hvorav de fleste varte under 6 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra etter endt behandling opp til 2 år etter.

Effekter av psykoedukasjon sammenliknet med ingen, annen eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget viser at psykoedukasjon trolig har en moderat til stor effekt på ADHD-symptomer og en liten effekt på alvorlighetsgrad av sykdom og etterlevelse av legemiddelbruk. Videre er det muligens en moderat effekt på atferdsproblemer og global forbedring av symptomer. For de andre utfallene er konklusjonene usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Psykoedukasjon sammenliknet med vanlig behandling, atferdstrening eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Powell og kollegaer (34). Oversikten omfatter 10 studier (rapportert i 13 publikasjoner) med til sammen 943 barn og unge (færre i analysene) som var under 18 år gamle. Tiltakene besto av psykoedukasjon rettet mot barn og unge med ADHD, og i noen studier også mot foreldre eller lærere og kombinasjoner av alle i grupper. Kontrollgruppene fikk tradisjonell atferdstrening, vanlig eller ingen behandling. Formålet var å bedre sosiale ferdigheter og effekter ble målt på dette. Tiltakenes varighet varierte fra 6 til 20 økter fordelt over 1,5 til 20 uker, hvorav de fleste hadde rundt 10. Tidspunkt for oppfølging var 1 md. til 1 år etter endt behandling, i storparten av tilfellene under 6 md.

Effekter av psykoedukasjon sammenliknet med vanlig behandling, atferdstrening eller ingen behandling

Det er trolig en liten positiv effekt av psykoedukasjon på sosiale ferdigheter rapportert av foreldre, og muligens en liten effekt på sosiale ferdigheter rapportert av lærer. Se hele GRADE-tabellen her.

Tiltak for organisatoriske ferdigheter sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Organisatoriske ferdigheter hjelper barn med å strukturere og planlegge hverdagen sin, og er viktige for blant annet skolearbeidet. Tiltak rettet mot organisatoriske ferdigheter kan støtte den unge med å planlegge dagens aktiviteter slik som skolearbeid, å holde orden på skoleutstyr samt å planlegge oppgaver.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Bikic og kollegaer (8). Oversikten omfatter 14 studier med 1054 barn og unge mellom 5 og 17 år diagnostisert med ADHD. Den systematiske oversikten har sett på effekt av alle typer tiltak som har til hensikt å hjelpe barn og unge diagnostisert med ADHD å forbedre sine organisatoriske ferdigheter. Tiltakene omfatter en rekke forskjellige former for opplæring og støtte, og med ulik teoretisk forankring. I noen tilfeller bidro foreldrene med å gi tiltaket til barna.

Effekter av tiltak for organisatoriske ferdigheter sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Barn og unge som får tiltak for å fremme organisatoriske ferdigheter opplever trolig en liten forbedring av akademiske prestasjoner og skolekarakterer. Videre gir denne typen tiltak trolig en liten til moderat forbedring i oppmerksomhet hos barnet, lærerbedømte akademiske prestasjoner, og skolekarakterer. Effekter av tiltaket på foreldre- og lærerbedømte organisatoriske ferdigheter er usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Sosial ferdighetstrening

Mange barn og unge med ADHD har vansker i samhandling med jevnaldrende og/eller voksne. Ferdigheter som det å ta kontakt med andre, å håndtere erting og å mestre sinne er eksempler på ferdigheter man forsøker å lære barna/ungdommene gjennom samtaler, rollespill, selvinstruksjoner og konkrete øvelser. I norsk nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse ble det vurdert «som uavklart hvem som har nytte av programmer for sosial ferdighetstrening» basert på den tilgjengelige forskningen som forelå ved publisering av retningslinjen (1). 

Sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen sosial ferdighetstrening eller venteliste/kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Storebø (7). Oversikten omfatter 25 studier med til sammen 2690 barn og unge mellom 5 til 17 år. Den systematiske oversikten vurderte alle former for trening i sosiale ferdigheter der øvelsene fokuserte på atferd for å bedre sosiale ferdigheter og emosjonell kompetanse. Sammenlikningsgruppene sto enten på venteliste eller fikk ingen tiltak.

Effekter av sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen ferdighetstrening eller venteliste/kontroll

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen gir sosial ferdighetstrening overordnet sett muligens en liten, men positiv effekt på sosiale ferdigheter. Opplevd endring av sosial ferdighetstrening ble vurdert av foreldre, lærere og barna selv, og resultatene er relativt samstemte når målt rett etter at barna hadde gjennomført tiltaket. Langtidseffektene er mer usikre. Det ser også ut til å være en mulig liten positiv effekt på barnas emosjonelle kompetanse. Her ble vurderingene gitt av foreldre og barna selv. Foreldre og barna selv rapporterer en liten bedring, og foreldrenes positive vurdering opprettholdes også ved lengre tids oppfølging. Overordnet sett gir også denne typen tiltak muligens en liten bedring i atferd, og en moderat effekt på generelle ADHD-symptomer. Her rapporterer foreldre at de ser en større endring enn det lærerne gjør. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her: del 1, del 2, del 3

Se også: Tiltak: likepersontiltak med jevnaldrende

Challenging Horizons Program (sosial ferdighetstrening) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Morris og kollegaer (37). Oversikten omfatter 8 studier hvorav fire RCT-er som omtales her, med til sammen 380 barn som var 10–17 år gamle. Tiltakene besto av sosial ferdighetstrening med «Challenging Horizon Program» rettet mot barn og unge med ADHD. Opptil 50 % av de som fikk tiltaket brukte også medisiner. Kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging i sitt nærmiljø i tillegg til medisiner. Formålet var å bedre sosiale ferdigheter og effekter ble målt på det. Tiltakenes varighet varierte fra 5 måneder med 4 timer i uken til 3 skoleår, hvorav de fleste hadde 1 skoleår fra september til mai med 2 til 4 timer i uken.  Tidspunkt for oppfølging var etter endt behandling.

Effekter av sosial ferdighetstrening sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (37) kan vi ikke konkludere noe om effekter av sosial ferdighetstrening sammenliknet med vanlig oppfølging på sosiale ferdigheter hos barn og unge med ADHD (10-17 år), på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Likepersontiltak med jevnaldrende

Nedsatt sosial fungering blir sett på en særlig utfordring for barn med ADHD. Jevnaldrendebaserte tiltak er antatt å ha flere fordeler for disse barna. Når andre barn er med kan det motivere flere til å delta i behandling. Likemannstiltak som jevnaldrendebaserte tiltak er ikke nevnt i norske nasjonale retningslinjer (1).

Likepersontiltak sammenliknet med medikamentall behandling, vanlig oppfølging, venteliste eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Cordier og kollegaer (9). Oversikten omfatter 13 studier med til sammen 2567 barn i alderen 6–16 år, hvorav 2284 var diagnostisert med ADHD. Barna hadde komorbide lidelser som for eksempel angst, tics, depresjon, atferdsforstyrrelser, og utviklingsforstyrrelser. Tiltakene i de 13 studiene besto av jevnaldrendebaserte tiltak samt lærer- og foreldreinvolvering. De fokuserte på sosiale ferdigheter som selvkontroll, kommunikasjon, følelser, holde seg unna slåsskamper, sinnemestring, samarbeid, respons på erting, oppmerksomhet, kroppsspråk, osv. Sammenlikningsgruppene fikk medikamentell behandling, sto på venteliste, fikk vanlig oppfølging i helsetjenesten eller fikk ingen tiltak. Tiltakene hadde en varighet fra 2 uker til 14 måneder.

Effekter av likepersontiltak sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller ingen behandling

Barn og unge som får likepersontiltak med jevnaldrende kan muligens forvente en moderat effekt på sosiale ferdigheter. Effekter på andre utfall er ikke vurdert i tilgjengelig dokumentasjon. Oppfølgingstiden var < 3 år. Se hele GRADE-tabellen her.

Sanseintegrasjon

Sanseintegrasjon viser til vår evne til å ta inn, sortere og gjøre nytte av den informasjonen som hjernen vår mottar fra sanser som syn, hørsel, smak, lukt, berøring og bevegelse. Med andre ord omhandler sanseintegrasjon samspillet mellom sensoriske og motoriske prosesser. Vansker med dette tilsvarer ikke diagnoser, men er et vanlig symptom hos mange med ADHD. Sanseintegrasjonsbehandling består av rådgivning og veiledning med utgangspunkt i barnets utfordringer med sanseinntrykk.  

Sanseintegrasjon

Sundhedsstyrelsen (35) søkte etter studier på sanseintegrasjon. Forfatterne fant ingen studier. Det er altså behov for primærstudier som undersøker sanseintegrasjon hos barn med ADHD.

 

Kognitiv trening

Arbeidsminne kan defineres som det å huske og tenke samtidig. Svakt arbeidsminne ses ofte ved ADHD, gjerne som et sentralt element i oppmerksomhetsvanskene. Det er ikke en diagnosespesifikk vanske, og er også rapportert ved for eksempel dysleksi.

I kognitiv trening får den unge øvelser som er tenkt å bedre arbeidsminne og konsentrasjon. I slik trening øker kravene til informasjon som må holdes i hodet etter hvert som barnet blir bedre på å utføre øvelsene. Treningen kan foregå digitalt eller fysisk og kombineres gjerne med støtte fra en coach.

Hvorvidt treningen har overføringsverdi for eksempel til skolefag som matematikk, er mer omstridt. I norsk nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse ble det vurdert at «ulike forhold gjør at det er for tidlig å konkludere at denne behandlingsmetoden bør anbefales» (1). 
 

Kognitiv trening sammenliknet med annen, vanlig eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chen og kollegaer (39). Oversikten omfatter 17 studier med til sammen 1075 barn og unge som i gjennomsnitt i de ulike studiene var 5–14 år gamle. Tiltakene besto av kognitiv trening (multippel kognitiv trening, trening av arbeidsminne eller oppmerksomhetstrening) rettet mot barn og unge med ADHD. Tiltakene ble gitt i klinikk, på skolen eller hjemme. Kontrollgruppene fikk vanlig behandling, aktiv kontroll eller ingen tiltak. Formålet var å bedre eksekutivfunksjon. Tiltakenes varighet varierte fra 8 til 40 økter fordelt over 4 til 20 uker. Tidspunkt for oppfølging er ikke rapportert.

Effekter av kognitiv trening sammenliknet med annen, vanlig eller ingen behandling

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget (39) har kognitiv trening muligens en liten positiv effekt på eksekutiv fungering. For de andre utfallene er effekten usikker på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Kognitiv trening for førskolebarn sammenliknet med aktiv eller passiv kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Pauli-Pott og kollegaer (40). Oversikten omfatter 35 studier med til sammen 3068 barn som var 3–6 år gamle. Tiltakene besto av kognitiv trening gitt til barn med symptomer på ADHD og ODD (opposisjonell atferdsforstyrrelse). Kontrollgruppene er ikke definert annet enn som aktiv/passiv kontroll. Formålet var å redusere symptomer og forbedre hukommelse og fleksibilitet. Effekter ble målt på ADHD kjernesymptomer, ODD-symptomer, inhibisjonskontroll, arbeidsminne, fleksibilitet og belønningsbasert impulskontroll. Tiltakenes varighet varierte fra 15 minutter til 6 timer ukentlig fordelt over 1 til 52 uker. Tidspunkt for oppfølging er ikke beskrevet, men var antakelig etter endt behandling.

Effekter av kognitiv trening for førskolebarn sammenliknet med aktiv eller passiv kontroll

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget ((40) har kognitiv trening for førskolebarn trolig en liten til middels effekt på arbeidsminne, fleksibilitet og inhibisjonskontroll. Varighet og intensitet på treningen påvirket ikke resultatene. For de andre utfallene er resultatene usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

PC-basert kognitiv trening sammenliknet med ingen trening

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av PC-basert kognitiv trening er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cortese og kollegaer (10). Oversikten omfatter 15 studier med barn og unge mellom 6 og 18 år med ADHD. Den kognitive treningen ble gitt i skolen, på klinikken, på annet tjenestested eller i hjemmet.

Effekter av PC-basert kognitiv trening sammenliknet med ingen trening

PC-basert kognitiv trening har trolig fordelaktige effekter på ADHD-symptomer totalt og på uoppmerksomhet. Disse resultatene bekreftes i subgruppeanalyse av blindete studier. I disse studiene var effektestimatene mer beskjedne. For hyperaktivitet var det liten eller ingen forskjell mellom kognitiv trening og placebo/annen oppfølging.. Subgruppe-analyse av kun blindete studier konkluderte i samsvar med dette. Det er også mulige fordelaktige effekter av kognitiv trening på fungering og visuelt/verbalt arbeidsminne. Kognitiv trening har muligens liten eller ingen effekt på inhibisjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne konkludere om effekter på oppmerksomhet, samt lese- og regneferdigheter. Tidspunkt for oppfølging i studiene varierte fra rett etter tiltaket og 12 måneder. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her. 

Kognitiv trening + fysisk aktivitet sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget for kognitiv trening og fysisk aktivitet er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 92 barn og unge mellom 5 og 9 år. I studien besto tiltaket av til sammen 60 økter levert i et etter-skoleprogramformat 4 dager per uke, 2 timer om dagen i 15 uker.

Tiltaket består av tre moduler: én mot trening av hjernen, én mot trening av kroppen og én mot trening  på sosiale ferdigheter. Hver  kognitive treningsøkt varte i 30 minutter og tre spill ble spilt innenfor tidsrammen. Kroppsmodulen var rettet mot den samme kognitive funksjonen som hjernemodulen. Hensikten var å øke sannsynligheten for å aktivere og engasjere oppmerksomhetsnettverk som støtter disse funksjonene. Barna deltok i denne treningen  i 45 minutter i hver økt. Den sosiale ferdighetsmodulen besto av et spill som var inkludert i hjerne- og kroppsmodulene. «Spillet om god oppførsel» (GBG) ble spilt 3 til 5 ganger i 15-30 minutter, og var inkludert i hjerne- og kroppsmodulene (lengden på spill økte gradvis etter hvert som forstyrrende atferd avtok).

Effekter av kognitiv trening + fysisk aktivitet sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Effekter av kognitiv trening og fysisk aktivitet er usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Kognitiv trening + sentralstimulerende medikamenter sammenliknet med sentralstimulerende medikamenter alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 48 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. Tiltaksgruppen fikk sentralstimulerende medikamenter og kognitiv trening. Ingen videre informasjon om innholdet i tiltaket er oppgitt. Varigheten er uklart beskrevet. Sammenlikningsgruppen fikk kun sentralstimulerende medikamenter. Ingen videre informasjon om denne behandlingen er oppgitt. Varigheten er uklart beskrevet.

Effekter av kognitiv trening + sentralstimulerende medikamenter sammenliknet med sentralstimulerende medikamenter alene

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekten på foreldrevurderte totale ADHD-symptomer usikker på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her

Kognitiv atferdsterapi 

Kognitiv atferdsterapi har vært brukt med hell for voksne med hyperkinetiske forstyrrelser og særlig i tilfeller der andre psykiske vansker eller rusproblemer opptrer samtidig (1). Metoden omtales som lovende i den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen terapi eller enklere oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av kognitiv atferdsterapi er hentet fra den systematiske oversikten utført av Battagliese og kollegaer (11). Oversikten omfatter også studier på andre tilstandsgrupper, her er omtalen kun basert på studiene der barn og unge har ADHD. Oversikten omfatter 7 studier med barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD.

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen terapi eller enklere oppfølging

Barn som får kognitiv atferdsterapi opplever trolig en moderat reduksjon i ADHD-symptomer og eksternaliserende problematferd. I sub-gruppeanalyse av studiene etter hvem som rapporterer funnene, rapporterer både foreldre og lærere om behandlingseffekt, men lærerne er mer konservative i sine vurderinger. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her. 
 

Foreldreveiledning og foreldretiltak

Familieinvolvering er tilrådd som en del av behandlingsløpet i psykisk helsevern (3). Norsk nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse anbefaler at foreldretreningsprogrammer blir tatt i bruk i behandling av barn og unge med hyperkinetiske forstyrrelser (1). Foreldretrening (Parent Management Training (PMT)) er en samlebetegnelse for programmer som i strukturert form tar sikte på å gi foreldreredskaper til håndtering av krevende atferd. PMT-O (Oregon) er mest kjent i Norge. Teoretisk sett bygger programmene på sosial læringsteori og kommunikasjonsteori. PMT-opplegg er ikke diagnosespesifikke, og man har diskutert om de egner seg for ADHD. Temaer på PMT-kurs er gjerne: positiv kontakt – tydelig kommunikasjon – prinsipper for sosial læring – belønningsopplegg - grensesetting / ”time out”.
 

Foreldretrening sammenliknet med ingen foreldretrening

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Sundhedsstyrelsen (35). Oversikten omfatter 18 randomiserte kontrollerte forsøk i 23 artikler med 1228 barn mellom 2 og 12 år diagnostisert med ADHD. Tiltakene evaluert i oversikten består av manualiserte eller strukturerte foreldretreningsprogrammer som varierte i utforming og lengde (noen gruppebaserte, noen individuelt baserte). De ulike tiltakene var «Positive parenting program for mothers of ADHD children» (Triple-P), «New forest Training Programme», «De Utrolige Årene» eller andre programmer rettet mot foreldretrening. Foreldrene er her både mottakere av tiltaket, men også de som rapporterer effekten.

Denne oversikten er supplert med en systematisk oversikt av Rimestad og kolleger (5). Oversikten har evaluert effekter av foreldretrening for foreldre til barn i alderen 2 til 6 år med symptomer på ADHD. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 16 studier med 1003 barn, og tiltakene som ble evaluert omfattet programmer som «De utrolige årene» og «The new forest training program» (5).

Effekter av foreldretrening sammenliknet med ingen foreldretrening

Foreldretrening gitt til foreldre av barn mellom 2 og 12 år med ADHD kan trolig medføre en moderat stor forbedring i opplevd foreldrekompetanse og foreldrerapporterte ADHD-kjernesymptomer ved 3 md. oppfølging. Videre kan foreldretrening muligens gi en vesentlig forbedring av barnets funksjonsnivå, ADHD-kjernesymptomer ved endt behandling (foreldre- og klinikerrapporterte), og moderat stor forbedring i foreldrerapporterte atferdsproblemer, samt noe forbedring av foreldrestress og foreldrerapporterte atferdsproblemer ved 3 md. oppfølging. Effektene på livskvalitet og alvorlige hendelser er usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her. 

For barn i førskolealder mellom 2 og 6 år kan foreldre som får trening selv oppleve at barna får færre ADHD-symptomer og mindre eksternaliserende problematferd. Når klinikere vurderte barna var det muligens liten eller ingen forskjell mellom de som fikk tiltaket og de som ikke fikk det. Foreldretrening har trolig en fordelaktig effekt på negativt foreldreskap, da dette er dokumentert av foreldrene selv og ved klinikervurdering. Resultatene er uavhengig av type program. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 3 og 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her. 
 

Opplæring i atferdsteknikker for foreldre/lærere sammenliknet med vanlig, annen eller ingen behandling

Opplæring i atferdsteknikker besto av hvordan man kan rette positive og negative konsekvenser mot barnets atferd for å forme den (som ros, korreks, eller inndragelse av eiendeler).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Hornstra og kollegaer (36). Oversikten omfatter 32 studier med til sammen 2594 barn og unge som var under 18 år gamle . Tiltakene besto av opplæring i atferdsteknikker rettet mot foreldre og/eller lærere til barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk enten vanlig, annen eller ingen behandling. Formålet var å undersøke sammenhengen mellom antall økter og behandlingseffekt. Effekter ble målt på ADHD-symptomer, uoppmerksomhet, hyperaktivitet/impulsivitet og atferdsproblemer. Tiltakenes varighet varierte fra 16 til 26 økter. Tidspunkt for oppfølging var ikke oppgitt.

Effekter av opplæring i atferdsteknikker for foreldre/lærere sammenliknet med vanlig, annen eller ingen behandling

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget har atferdstrening rettet mot foreldre/lærere muligens moderat til stor effekt på barnas ADHD-symptomer, atferdsproblemer og uoppmerksomhet. Effektene på hyperaktivitet og impulsivitet er usikre grunnet svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. En høyere dose negative konsekvenser var relatert til større effekt på atferdsproblemer. Samtidig var en større dose psykoedukasjon (opplæring om ADHD) relatert til en lavere effekt på atferdsproblemer og ADHD-symptomer, uten at dette kunne forklares. Se hele GRADE-tabellen her. 
 

Foreldre-/familietrening + atomoksetin sammenliknet med atomoksetin alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 2 studier med 184 barn og unge mellom 5 og 14 år diagnostisert med autismespekter, aspergers syndrom og symptomer på ADHD. I den ene studien møttes familier som ble tildelt foreldretrening og atomoksetin ukentlig for individuelle økter med en foreldretreningskliniker. Økter ble tilpasset fra «RUPP Parent Manual» og dekket temaer som forebygging av atferdsproblemer, forsterkning, timeout og planlagt ignorering. Hver økt varte i 60–90 minutter og inkluderte didaktiske materialer, videoer og rollespill. Atomoksetin-doser ble gitt to ganger daglig for å hindre bivirkninger. Startdosen var 0,3 mg per kg per dag (avrundet til nærmeste 5 mg) med ukentlige opptrappinger med 0,3 mg per kg per dag, med mindre det var begrensende bivirkninger eller ikke noe ytterligere rom for forbedring, til en måldose på 1,2 mg per kg per dag. Dosen kunne økes til maksimalt 1,8 mg per kg per dag basert på klinisk status og respons. Varighet var 24 uker.

I den andre studien var atferdsbehandlingen delt i tre: 1. foreldreprogram (8 økter, 2 timer hver, av samfunnsorientert foreldreopplæringsprogram; lære foreldre teknikker for å fremme barnets positive atferd og selvregulering), 2. sosial ferdighetsprogram (8 økter for barn, 2 timer, om samarbeid, deltakelse, validering, kommunikasjon og barn deltok i sosiale aktiviteter), og 3. skolebasert daglig rapportkort (utviklet av klinisk personale i samråd med barnets lærer etter et standardformat; spesifikke atferdsmål ble identifisert for hvert barn. Atomoksetin startet på 0,5 mg per kg daglig i 3 dager, 0,8 mg per kg daglig i de neste 4 dagene, på dag 8 økte dette til 1,2 mg per kg daglig. Varighet var 8 uker.

Effekter av foreldre-/familietrening + atomoksetin sammenliknet med atomoksetin alene

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan barn og unge i denne målgruppen muligens oppleve en noe større behandlingseffekt på uoppmerksomhet (målt ved 8 til 10 uker). Effekter på totale ADHD-symptomer, hyperaktivitet, CGI- skår og atferd er usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her
 

Foreldre-/familietrening + metylfenidat/ritalin sammenliknet med metylfenidat/ritalin alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 4 studier med 346 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. Stimulerende medisiner var metylfenidat/ritalin. Foreldre-/familietrening var svært ulik i de inkluderte studiene og ble gitt i klasseromsprogram, over telefonen, eller i grupper. Studiene hadde til felles at alle barn fikk behandling med medisiner. Tiltakenes varighet var fra 10 uker til 2 år.

Effekter av foreldre-/familietrening + metylfenidat/ritalin sammenliknet med metylfenidat/ritalin alene

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan foreldre-/familietrening og stimulerende medikamenter muligens gi noe bedring på totale ADHD-symptomer og uoppmerksomhet (målt mellom 2-12 måneder). Effekter på hyperaktivitet og atferd er usikre. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her
 

Foreldre-/familietrening + atomoksetin sammenliknet med placebo / vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 128 barn og unge mellom 5 og 14 år diagnostisert med autismespekter, aspergers syndrom og symptomer på ADHD.

Tiltak 1: Atomoksetin ble gitt to ganger daglig for å forhindre bivirkninger. Startdosen var 0,3 mg per kg per dag (avrundet til nærmeste 5 mg) med ukentlige opptrappinger på 0,3 mg per kg per dag. Opptrappingene ble fulgt med mindre pasienten hadde begrensende bivirkninger. Dosen ble så økt til en måldose på 1,2 mg per kg per dag. Dosen kunne økes til maksimalt 1,8 mg per kg per dag basert på klinisk status og respons hos pasienten.

Familier som ble tildelt foreldretrening møttes ukentlig for individuelle økter med en foreldretrenings-kliniker. Økter ble tilpasset fra «RUPP Parent Manual» og dekket temaer som forebygging av atferdsproblemer, forsterkning, «time out» og planlagt ignorering. Hver økt varte i 60–90 minutter og inkluderte didaktiske materialer, videoer og rollespill. Behandlingen varte i 24 uker.

Tiltak 2: Tiltaket besto av placebo eller vanlig oppfølging. Det ble ikke gitt noen ytterligere detaljer på tiltakets innhold. Behandlingen varte i 24 uker

Effekter av foreldre-/familietrening + atomoksetin sammenliknet med placebo / vanlig oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på totale symptomer, uoppmerksomhet og hyperaktivitet, samt CGI-skår usikre for denne målgruppen på grunn av svært lav tillit til. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her
 

Foreldre-/familietrening + medikamentell behandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 4 studier med 980 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. Den kombinerte medikamentelle behandlingen besto av metylfenidat, deksamfetamin, atomoksetin og deksmetylfenidat. Tiltaksgruppen og sammenlikningsgruppen fikk lik medisinering. Tiltakene varte fra 8 uker til 14 måneder.

Foreldre/familietreningen besto av hjemmebaserte atferdstiltak, veiledning, psykoedukasjon, atferdsbehandling og terapeutisk sommercamp. Tiltakene varte fra 8 uker til 14 måneder.

Effekter av foreldre-/familietrening + medikamentell behandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen gir medikamentell behandling og foreldre-/familietrening muligens en liten effekt på ADHD-symptomer vurdert av foreldre og lærere, og muligens en stor effekt på leseferdigheter vurdert av kliniker. Medisinering med metylfenidat alene gir muligens en moderat effekt på hyperaktivitet vurdert av foreldre. Oppfølgingstid 14 måneder.

Effekter på hyperaktivitet, uoppmerksomhet, matteferdigheter og leseferdigheter er usikre på grunn av svært lav tillit til. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her: del 1, del 2

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her

Les mer om deksamfetamin i legemiddelhåndboken her

Les mer om atomoksetin her i legemiddelhåndboken her
 

Skolebaserte tiltak

Skolebaserte tiltak omfatter en rekke forskjellige typer tiltak som har til hensikt å styrke organiseringsferdigheter, selv-regulering, relasjoner med andre og skoleprestasjoner.
 

Skolebaserte tiltak sammenliknet med ingen / mindre tilpasning eller vanlig oppfølging i skolen

Dokumentasjonsgrunnlaget for skolebaserte tiltak er hentet fra 2 systematiske oversikter som har sett på effekter av ulike typer av skolebaserte tiltak (23, 24).

Oversikten av Iznardo og kollegaer (23), som har en smalere problemstilling og kun har oppsummert effekter av «Daily report cards». Dette er en type tiltak som skal hjelpe barnet med å følge opp felles målsetninger om atferdsendring, og utarbeides i samråd med skolen, barnet og foreldrene. Oversikten omfatter 7 studier med 272 barn med en gjennomsnittsalder på 7,9 år diagnostisert med ADHD.

Effekter av skolebaserte tiltak sammenliknet med ingen tilpasning, mindre tilpasning eller vanlig oppfølging i skolen

Iznardo og kollegaer (23) konkluderer med at «Daily report cards» i skolen kan ha en liten til moderat effekt på forekomst og alvorlighet i ADHD-symptomer (Hedges’ g for lærerrapporterte symptomer: 0,36, 95 % KI 0,12 til 0,60).

Musikk og skoleprestasjoner

Tilbakemeldinger fra barn, unge og deres foresatte er at mange med hyperkinetiske forstyrrelser foretrekker ytre stimuli når de gjør konsentrasjonsarbeid som for eksempel lekser. Slik stimuli er tenkt å kunne fremme skoleprestasjoner, men er også antatt å kunne virke forstyrrende (15). Bruk av musikk for barn og unge er ikke omtalt i norsk nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Musikk til arbeidet sammenliknet med stillhet

Dokumentasjonsgrunnlaget for musikk er hentet fra den systematiske oversikten utført av Maloy og Peterson (16). Oversikten omfatter 5 studier med barn og unge mellom 6 og 17 år diagnostisert med ADHD eller ADD. Oversikten evaluerte bruk av musikk under oppgaveløsning sammenliknet med oppgaveløsning uten musikk. Musikkterapi ble ekskludert, da formålet med denne behandlingsformen har andre antatte mekanismer og hensikter. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent.

Effekter av musikk til arbeidet sammenliknet med stillhet

Fordelen og ulempene ved å lytte til musikk samtidig med skolearbeid er ukjent da vi har svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her. 

Digitale tiltak

Digitale tiltak er alle typer informasjons-, samhandlings- og behandlingstiltak som leveres gjennom en digital plattform. Dette kan være nettbaserte tiltak, programmer eller apper for mobil eller nettbrett.
 

Digitale tiltak for å fremme etterlevelse av medisinering sammenliknet med vanlig behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Vitija og kollegaer (47). Oversikten omfatter 4 studier med til sammen 502 barn, 3 til 17 år gamle. Tiltakene besto av digitale tiltak som apper eller SMS’er med påminnelse om å ta medisiner, eller digitale timer med helsepersonell rettet mot barn og unge med ADHD, depresjon og/eller angst. Kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging. Formålet var å fremme etterlevelse av medikamentell behandling. Effekter ble målt på etterlevelse av medisinering med legemidler som stimulanter, antidepressiva m.m. Tiltakenes varighet var ikke rapportert. Tidspunkt for oppfølging var kun etter endt behandling. 

Effekter av digitale tiltak for etterlevelse av medisinering sammenliknet med vanlig behandling

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (47) har digitale tiltak for å fremme etterlevelse av medisiner muligens en liten effekt på etterlevelse av medikamentell behandling, sammenliknet med vanlig behandling. For andre utfall er resultatene usikre grunnet svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Virtuell virkelighet (VR) sammenliknet med vanlig eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Romero-Ayuso og kollegaer (49). Oversikten omfatter 4 studier med til sammen 125 barn og unge med gjennomsnittsalder 12,9 år, hovedsakelig gutter diagnostisert med ADHD. Tiltakene besto av VR ved hjelp av hodemontert skjerm. I de fleste studiene forestilte det virtuelle miljøet et klasserom, og barna ble instruert til å holde oppmerksomheten på en aktivitet, å velge ut mål for oppmerksomheten og forhindre responser på forstyrrende stimuli. Kontrollgruppene fikk enten ingen behandling eller vanlig behandling i form av enten psykologisk terapi eller medikamentell behandling. Effekter ble målt på reaksjonstid og kognitive prestasjoner. Tiltakenes varighet varte fra 8 til 12 økter, 10–30 minutter fordelt over 2–8 uker, hvorav de fleste hadde 2 uker. Tidspunkt for oppfølging var etter endt behandling. 

Effekter av virtuell virkelighet (VR) sammenliknet med vanlig eller ingen behandling

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har virtuell virkelighet muligens en middels til stor effekt på utelatelsesfeil og oppfatningsevne, sammenliknet med vanlig eller ingen behandling. For andre utfall kan vi ikke konkludere grunnet svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Nevrofeedback

Mange studier viser at elektrisk hjerneaktivitet (EEG - elektroencefalografi) ofte er annerledes ved hyperkinetiske forstyrrelser enn hos personer med «normal» utvikling. Ved nevrofeedback anvendes et relativt enkelt utstyr for registrering av EEG-aktivitet. Gjennom lyd og bilde får man positiv tilbakemelding når EEG-mønsteret er slik det bør være ved fokusert oppmerksomhet. Tanken er altså at man skal lære å bringe seg selv i en slik tilstand. Noen bruker såkalte standard protokoller, mens andre baserer treningen på en analyse av den enkeltes EEG-mønster. Theta/betabasert nevrofeedback er en undertype av vanlig nevrofeedback som tar sikte på å redusere dominansen av (lavfrekvent) theta-aktivitet (kortikal underaktivering) og øke innslag av beta-aktivitet som er assosiert med fokusering. De fleste som benytter nevrofeedback i Norge i dag anvender Othmer-metoden, der virkemekanismen er mer uklar. Her gjøres tilpasninger i treningsprotokoll ut ifra hva som kjennes best for pasienten. Det er vanlig å anbefale minimum 30 behandlingstimer, altså en nokså ressurskrevende behandling. Bruk av nevrofeedback for barn og unge er omtalt i den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).
 

Nevrofeedback sammenliknet med annen eller ingen behandling 

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av nevrofeedback består av den systematiske oversikten utført av Cortese og kollegaer (12). Oversikten omfatter 13 studier med barn og unge mellom 6 og 17 år. Nevrofeedback ble sammenliknet med «narrefeedback», placebo, venteliste og forsterket oppfølging («attention control»). Antall sesjoner var fra 20 til 40. Oppfølgingstiden i studiene var fra 2 til 12 måneder.  

Effekter av nevrofeedback sammenliknet med annen eller ingen behandling 

Den systematiske oversikten til Cortese (12) rapporterer effekter av nevrofeedback for alle studier samlet sett, og for studier der de som gjorde vurderinger av deltakernes symptomer var blindet separat (subgruppe-analyse). Nevrofeedback har muligens fordelaktige effekter på ADHD-symptomer totalt, på uoppmerksomhet og på hyperaktivitet. I subgruppeanalyse av studier hvor man antar at vurderingene var gjort blindet, er det liten eller ingen forskjell mellom nevrofeedback og placebo / vanlig oppfølging på uoppmerksomhet (standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,06, 95 % KI -0,24 til 0,36). Det er imidlertid små og fordelaktige, men ikke statistisk signifikante, forskjeller på ADHD-symptomer totalt. Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det dermed muligens fordelaktige effekter av nevrofeedback, men det er vanskelig å konkludere om den kliniske nytten av disse effektene. 

Oversikten til van Doren (13) konkluderer i tråd med tidligere funn, om at nevrofeedback kan gi små, men fordelaktige effekter på symptomer når nevrofeedback ble sammenliknet med ikke-aktive sammenligningsgrupper. I Van Doren er nevrofeedback også sammenliknet med aktive behandlingsformer, herunder metylfenidat. Her er resultatene mer usikre og det er behov for mer forskning.
 

Nevrofeedback sammenliknet med vanlig, annen eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Louthrenoo og kollegaer (42). Oversikten omfatter 10 studier med til sammen 383 barn som var 6–18 år gamle. Tiltakene besto av nevrofeedback rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk vanlig, annen eller ingen behandling. Formålet var å undersøke hvorvidt nevrofeedback kunne bidra til forbedring av eksekutiv fungering, og effekter ble vurdert på ulike mål på eksekutiv fungering (som responshemming, arbeidsminne og vedvarende oppmerksomhet). Tiltakenes varighet varierte fra 18 til 40 økter fordelt over 3 til 25 uker. Tidspunkt for oppfølging var etter endt behandling.

Effekter av nevrofeedback sammenliknet med vanlig, annen eller ingen behandling

Basert på det tilgjengelig kunnskapsgrunnlaget (42) er effekter av nevrofeedback på de overordnede domenene arbeidsminne, oppmerksomhet og responskontroll usikre, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. I de inkluderte studiene var det tydeligere resultater for mer spesifikke underdomener av eksempelvis responskontroll, slik som go/no go-task og counting stroop test, hvor barn/unge i kontrollgruppene fikk bedre resultater enn dem som mottok nevrofeedback. Motsatt var det for stop signal task og attention test, der fikk deltakerne i nevrofeedback-gruppene bedre resultater enn kontrollgruppene. Sett under ett er kunnskapsgrunnlaget basert på små studier av varierende kvalitet, og med sprikende resultater. Det er derfor usikkert om nevrofeedback har effekt på eksekutivfunksjoner for barn og unge med ADHD. Se hele GRADE-tabellen her.

Theta-/betabasert nevrofeedback sammenliknet med ingen eller annen aktiv behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Lee og kollegaer (44). Oversikten omfatter 19 studier (12 i meta-analysen) med til sammen 686 barn som var 6–18 år gamle. Tiltakene besto av theta-/betabasert nevrofeedback rettet mot barn og unge med ADHD. Tiltaket tar sikte på å redusere kortikal underaktivering og øke innslaget av beta-aktivitet (assosiert med fokusering). En nærmere beskrivelse av hva theta-/betabasert nevrofeedback er finnes ovenfor under hovedoverskriften «nevrofeedback».  Kontrollgruppene fikk ingen eller annen aktiv behandling (som annen type nevrofeedback, fysisk aktivitet, oppmerksomhetstrening, metylfenidat, yoga eller atferdsterapi). Formålet var å redusere ADHD-symptomer. Effekter ble målt oppmerksomhet. Tiltakenes varighet varierte fra 3 til 38 økter fordelt over 3 til 40 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra 3 til 20 uker etter endt behandling.

Effekter av theta-/betabasert nevrofeedback sammenliknet med ingen eller annen aktiv behandling

Den tilgjengelige dokumentasjonen viser at theta-/betabasert nevrofeedback muligens har en liten effekt på oppmerksomhet totalt når man sammenlikner med ingen eller aktiv behandling.  Hvis man sammenlikner med kun ingen behandling, viser resultatene muligens en stor effekt på oppmerksomhet. Videre finner man muligens en stor effekt på oppmerksomhet ved 3 til 20 ukers oppfølging. For de andre utfallene er resultatene usikre grunnet svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Nevrofeedback + metylfenidat sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Lin og kollegaer (45). Oversikten omfatter 8 studier (5 i meta-analysen) med til sammen 305 barn som var 6–18, hvor gjennomsnittsalder var 9,3 år. Tiltakene besto av EEG-nevrofeedback gitt som tillegg til metylfenidat rettet mot barn og unge med ADHD-diagnose. Kontrollgruppene fikk medisiner (metylfenidat). Formålet var å redusere symptomer på ADHD. Effekter ble målt på hyperaktivitet, impulsivitet, uoppmerksomhet og globale ADHD-symptomer. Tiltakenes varighet varierte fra 16 til 40 økter over 8 til 20 uker. Tidspunkt for oppfølging var 6 md. etter endt behandling.

Effekter av nevrofeedback + metylfenidat sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget viser at nevrofeedback gitt i tillegg til metylfenidat muligens har en liten positiv effekt på globale ADHD-symptomer og på uoppmerksomhet (foreldrerapportert) når man sammenlikner med kun metylfenidat. For de andre utfallene er resultatene usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her. 
 

Søvntiltak

Med atferdsmessige søvntiltak menes ulike kognitive, atferdsmessige eller andre strategier for å bedre søvn, ofte i tillegg til å utvikle fordelaktige, sunne søvnvaner (søvnhygiene). Å lære å holde en passende søvnrutine for leggetid og vekking er sentralt. Dessuten bør man unngå å bli aktivert før leggetid. Dette kan innebære å hvile mindre på dagtid, redusere koffeininntak, og bruke mindre skjerm.

Atferdsmessige søvntiltak sammenliknet med vanlig eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Malkani og kollegaer (38). Oversikten omfatter 11 studier med til sammen 562 barn som var 5–14 år gamle (gjennomsnittsalder = 8,71 år). Tiltakene besto av atferdsmessige søvntiltak (som søvnprogrammer med fokus på søvnhygiene) rettet mot barn og unge diagnostisert med ADHD som også har søvnproblemer. Tiltakene ble enten gitt som standardisert behandling. Det vil si at alle fikk samme opplæring og behandlingsstrategier, eller individuelt tilpassede teknikker, basert på de spesifikke søvnproblemene deltakerne hadde. Noen av barna hadde også autisme, lærevansker eller andre samtidige tilstander. Kontrollgruppene fikk vanlig eller ingen behandling. Effekter ble målt på eventuell bedring av søvnutfall. Tiltakenes varighet varierte fra 1 til 10 økter fordelt over 2 til 12 uker. Tidspunkt for oppfølging var 0 til 52 uker etter endt behandling.

Effekter av atferdsmessige søvntiltak sammenliknet med vanlig eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget viser at atferdsmessige søvntiltak har en liten til middels stor forbedring på søvn totalt, sammenliknet med vanlig eller ingen behandling. Videre har tiltaket ved individuell tilpasning trolig en middels til stor effekt på søvn, og ved standardisert administrering (der alle fikk samme opplæring) trolig en liten effekt på søvn. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Melatonin som søvntiltak sammenliknet med vanlig behandling

Melatonin er kroppens søvnhormon som hjernen produserer som respons på mørke. Når man utsettes for lys (også fra skjermer) stanses produksjonen av melatonin. Tilskudd av melatonin før leggetid brukes for å gjøre det lettere å sovne.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (35). Oversikten omfatter 13 studier med barn som var 6–18 år gamle (antall deltakere er uklart). Tiltakene besto av melatonin gitt i tillegg til søvnhygiene (det vil si rådgivning og veiledning om tiltak man kan prøve for å bedre søvn) til barn og unge med ADHD og samtidige søvnproblemer. Kontrollgruppene fikk vanlig behandling som var rådgivning og veiledning i søvnhygiene. Effekter ble målt på innsovningstid, søvnforstyrrelser, ADHD-kjernesymptomer, livskvalitet og bivirkninger. Tiltakenes varighet er ikke rapportert, og tidspunkt for oppfølging var fra etter endt behandling opp til 13 uker.
 

Effekter av melatonin for søvn sammenliknet med vanlig behandling

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget er resultatene usikre for søvnutfall, ADHD-kjernesymptomer og livskvalitet på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Melatonin gir muligens ikke alvorlige bivirkninger, men kan muligens øke forekomst av mildere bivirkninger i noen grad. Se hele GRADE-tabellen her. 

Tiltak for å bedre søvn + medikamentell behandling sammenliknet med medikamentell behandling og vanlig oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 244 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. Tiltaksgruppen fikk to konsultasjoner om søvn med en kliniker. Familiene fikk tilbud om en oppfølgende telefonsamtale to uker senere. Opplæringen besto av to tre timers økter og inkluderte informasjon om normal søvn, søvnsykluser, trøtthetstegn og søvnhygiene (det vil si fast leggetid, leggetidsrutiner, holde soverommet skjermfritt, og å unngå koffeininntak etter kl. 15.00). Deltakerne fikk også medikamentell behandling (ikke oppgitt hvilke) i tillegg til vanlig oppfølging. Behandlingen varte i 4 uker. 88 % av deltakerne fikk ADHD medisiner samtidig med tiltaket. Kontrollgruppa fikk medikamentell behandling, uklart hvilke, og vanlig oppfølging. Behandlingen varte i 4 uker. 88 % av deltakerne fikk medikamentell behandling mot ADHD samtidig med tiltaket.

Effekter av tiltak for å bedre søvn + medikamentell behandling sammenliknet med medikamentell behandling og vanlig oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på lærer- og foreldrevurderte ADHD-symptomer totalt, hyperaktivitet, uoppmerksomhet og atferd/funksjon usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her. 

Se også omtale av effekter av melatonin sammenliknet med placebo for søvnforstyrrelser i utfyllende kapittel: Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med ADHD
 

Fysisk aktivitet

Nasjonale anbefalinger er at barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, noe som også er vektlagt i veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (15). Fysisk aktivitet for barn og unge er ikke omtalt i norsk nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).
 

Kortvarig fysisk aktivitet som en-gangstiltak sammenliknet med ingen aktivitet

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sibbick og kollegaer (51). Oversikten omfatter 14 studier med til sammen 446 barn som var 6–16 år gamle. Tiltakene besto av kortvarig fysisk aktivitet som en-gangstiltak før kognitiv testing (fra 1 til 30 min sykling, løping, trampolinehopping eller trening vha videospill)) rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk ingen aktivitet, men gjorde stillesittende aktivitet som lesing, så på film/dokumentar eller tøying). Formålet var å bedre kognisjon. Effekter ble målt på total effekt, oppmerksomhet, kognitiv fleksibilitet, hukommelse og impulskontroll. Tiltakenes varighet var på en økt. Tidspunkt for oppfølging var ikke rapportert eller rett etter intervensjonen.

Effekter av kortvarig fysisk aktivitet som en-gangstiltak sammenliknet med ingen aktivitet

Kortvarig fysisk aktivitet som en-gangstiltak fører til en liten bedring i kognitive funksjoner. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Yoga og tai-chi sammenliknet med ingen intervensjon, andre intervensjoner eller venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Zuo og kollegaer (55). Oversikten omfatter 7 studier med til sammen 249 barn som var 3–13 år gamle. Tiltakene besto av yoga og tai chi rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk ingen intervensjon, andre intervensjoner (som f.eks. lek for å bedre samarbeid) eller venteliste. Formålet var å bedre ADHD-symptomer. Effekter ble målt på ADHD-symptomer, hyperaktivitet, oppmerksomhet og sosiale problemer. Tiltakenes varighet varierte fra 1 til 3 økter (30 til 60 min. hver gang) ukentlig fordelt over 6 til 20 uker, hvorav de fleste hadde 2–3 øker ukentlig i 8 uker. Tidspunkt for oppfølging var ukjent.

Effekter av yoga og tai-chi sammenliknet med ingen intervensjon, andre intervensjoner eller venteliste

Yoga og tai-chi kan muligens gi en medium til stor effekt på ADHD-symptomer, sosiale problemer, hyperaktivitet/impulsivitet og oppmerksomhet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Fysisk aktivitet gitt regelmessig sammenliknet med ingen behandling eller inaktivitet

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Huang og kollegaer (56). Oversikten omfatter 22 studier med til sammen 1309 barn som var 6–18 år gamle. Tiltakene besto av vedvarende fysisk aktivitet gitt regelmessig rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk ingen behandling, medisiner, nevrofeedback eller inaktivitet. Formålet var å bedre ADHD-symptomer og eksekutive funksjoner. Effekter ble målt på ADHD kjernesymptomer og eksekutive funksjoner. Tiltakenes varighet varierte fra 1 til 7 økter ukentlig (15–180 min. per gang) fordelt over 6 til 72 uker, hvorav de fleste hadde 3 øker fordelt over 12 uker. Tidspunkt for oppfølging var etter endt behandling.

Effekter av fysisk aktivitet gitt regelmessig sammenliknet med ingen behandling eller inaktivitet

Fysisk aktivitet gitt regelmessig gir trolig en liten bedring i ADHD kjernesymptomer og trolig en stor bedring i eksekutive funksjoner. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også utfyllende kapittel om: Fysisk aktivitet for barn og unge diagnostisert med ADHD og samtidig autismespekterforstyrrelse

Se også: Tiltak: fysisk aktivitet

Massasjeterapi

Massasjeterapi er en samlebetegnelse på ulike metoder hvor terapeuten utøver press på barnets kropp, ved å bruke friksjon, gnidning og knaing. Noen terapier tar også i bruk manipulasjon eller akupressurteknikker.
 

Massasjeterapi sammenliknet med venteliste

En systematisk oversikt av Chen og kollegaer (19) inkluderte 1 studie med 30 barn og unge. Deltakerne fikk vestlig massasje. Behandlingen ble gitt 2 x 20 minutter per uke i 1 mnd. Massasjen ble gitt av en terapeut. Oversikten inkluderte studier med barn og unge med ADHD under 18 år. I den inkluderte studien er barnas gjennomsnittsalder 7–18 år. Oppfølgingstiden i studien er uklar.

Effekter av massasjeterapi sammenliknet med venteliste

Effekter av massasjeterapi sammenliknet med venteliste er usikker på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Effekter ble målt på engstelse, asosial atferd, hyperaktivitet og oppmerksomhet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Massasjeterapi + sensorisk integrasjonsterapi sammenliknet med sensorisk integrasjonsterapi alene

En systematisk oversikt av Chen og kollegaer (19) inkluderte 1 studie med 76 barn og unge. Deltakerne fikk tradisjonell kinesisk massasje som blant annet involverer akupressurteknikker.  Behandlingen ble gitt 2 x 30–40 minutter per dag i 6 mnd. Massasjen ble gitt i tillegg til sensorisk integrasjonstrening av en terapeut. Oversikten inkluderte studier med barn og unge med ADHD under 18 år, men det er uklart hva aldersspennet i denne studien var. Oppfølgingstiden i studien er uklar.

Effekter av massasjeterapi  + sensorisk integrasjon sammenliknet med sensorisk integrasjon alene

Effekter av massasjeterapi kombinert med sensorisk integrasjon sammenliknet med sensorisk integrasjon alene er usikker på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Effekter ble målt på forbedring. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Massasjeterapi sammenliknet med metylfenidat

En systematisk oversikt av Chen og kollegaer (19) inkluderte 4 studier med 535 barn og unge. Deltakerne fikk tradisjonell kinesisk massasje som blant annet involverer akupressurteknikker.  Behandlingen ble gitt 1 x 25–35 minutter per dag i 28 dager. Deltakere som fikk massasje ble sammenliknet med barn som fikk metylfenidat 0,5 mg (kg.d) ma x 30 mg/d (28–35 dager).  Massasjen ble gitt av en terapeut. Oversikten inkluderte studier med barn og unge med ADHD under 18 år. I disse studiene var barna mellom 3–14 år. Oppfølgingstiden i studiene er ikke oppgitt med unntak av for en studie hvor effekter ble målt ved 6 måneder.

Effekter av massasjeterapi sammenliknet med metylfenidat

Effekter av massasjeterapi sammenliknet med metylfenidat er usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Effekter ble målt på forbedring og oppmerksomhet/hyperaktivitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Meditasjon

Meditasjon er en mental praksis hvor oppmerksomheten bevisst rettes mot en ting, lyd, følelse, tanke eller kroppsfornemmelse. Målet med meditasjon kan være å oppnå fysisk og mental velvære, økt mental kapasitet, utvidet bevissthet, åndelig innsikt, eller enhet med en forestilt guddom. Bruk av meditasjon for barn og unge er ikke omtalt i den norske nasjonale retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Oppmerksomt nærvær er en filosofi og meditasjonsteknikk som ligger til grunn for en rekke ulike tiltak brukt for fremme psykisk og fysisk helse. Slike tiltak er tenkt å kunne påvirke evne til å regulere oppmerksomhet hos personer med hyperkinetisk forstyrrelse. Oppmerksomt nærvær for barn og unge er ikke omtalt i nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).
 

Meditasjon/avslapning sammenliknet med venteliste eller behandling som vanlig

Dokumentasjonsgrunnlaget for avslapning er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten er basert på 1 studie med 17 barn mellom 6 til 10 år. Tiltaket besto av Meditasjon-avslapningstrening (MT): barna utførte individuelle økter, 30 minutter to ganger i uken i 4 uker.

Effekter av meditasjon/avslapning sammenliknet med venteliste eller behandling som vanlig

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av avslapning på foreldre- og lærerbedømte ADHD-symptomer usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Kosthold

Det er mange antakelser om sammenhengen mellom kosthold og hyperkinetiske forstyrrelser. Noen av disse teoriene har blitt evaluert i studier. Disse handler om nytten av å tilsette stoffer for å bedre symptomer, som for eksempel tilførsel av Omega-3 fettsyrer. Dette er stoffer som er viktige for hjernens funksjon, og de må tilføres utenfra da kroppen ikke produserer dem selv. Noen studier viser lavere verdier av disse fettsyrene hos barn og unge med ADHD sammenliknet med kontroller (26). I andre studier har man undersøkt uønskede effekter av å tilsette næringsmidler som sukker og andre stoffer i kosten. Dette sett i sammenheng med at sukkerholdig kost eller intoleranse for matvarer med kjente allergener hos noen barn er antatt å kunne gi symptomer forenlig med hyperkinetiske forstyrrelser (6).

Sukker (sukrose) i kostholdet sammenliknet med aspartam

I den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse står det at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å anbefale dietter uten sukker (1). 

Dokumentasjonsgrunnlaget for sukker i kostholdet er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (6). Oversikten omfatter 4 studier av barn og unge mellom 6 og 18 år. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Ved oppdatering av Tiltakshåndboka i 2020 vurderte vi en systematisk oversikt fra Sundhedsstyrelsen i 2018 (4) som omtalte samme sammenlikning. Sundhedsstyrelsen fant ingen nye studier i 2018.

Effekter av sukker (sukrose) i kostholdet sammenliknet med aspartam

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter av sukker i kosten på uoppmerksomhet, aggresjon og impulsivitet svært usikrepå grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Kosthold tilsatt ekstra fargestoffer sammenliknet med vanlig kosthold

Den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse omtaler det som usikkert hvem som kan ha nytte av reduksjon av fargestoffer i kosten. Dette begrunnes med at det ikke er etablert metoder for å identifisere mulige respondere på slik behandling, og at dette eventuelt må prøves ut i praksis (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (6). Oversikten omfatter 8 studier med 294 deltakere. Studiene på dette området har sammenliknet vanlig kost (med normalt innhold av fargestoffer) med tilsvarende kosthold tilsatt ekstra fargestoffer. I om lag halvparten av studiene gikk deltakerne på medisiner. Det er viktig å understreke at deltakerne i disse studiene var barn som allerede hadde vist tegn på matvareintoleranse. Tidspunkt for oppfølging var mellom 1 og 8 uker.

Effekter av kosthold tilsatt ekstra fargestoffer sammenliknet med vanlig kosthold

Effekter av kost som ikke er tilsatt ekstra fargestoffer for barn med kjent matvareintoleranse er usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Eliminasjonsdiett sammenliknet med ingen tilpasset diett

I den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse står det at det er usikkert hvem som kan ha nytte av slike dietter da «det ikke er kunnskap om hvilke matvarer som hyppigst gir hyperaktivitet eller symptomer på ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse» (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for eliminasjonsdiett er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sonuga-Barke (27). Oversikten inkluderte 7 studier (8 sammenlikninger) med barn og unge mellom 3 og 12 år diagnostisert med ADHD. I studiene ble kosthold med kjente allergener sammenliknet med vanlig ikke tilpasset kost. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Effekter av eliminasjonsdiett sammenliknet med ingen tilpasset diett

Effekter av eliminasjonsdiett på ADHD-symptomer totalt er usikre på grunn av svært lav tillit til resultatene. Se hele GRADE-tabellen her.

Tilskudd mineraler (jern) sammenliknet med ikke tilpasset kost / vanlig praksis

I den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse står det at det ikke er grunnlag for å anbefale supplement med sink, jern eller magnesium (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for tilskudd av mineraler baseres på den systematiske oversikten utført av Cortese og kollegaer (28). Oversikten omfatter 2 studier med 37 barn og unge mellom 7 og 11 år diagnostisert med ADHD. I studiene ble jern gitt i doser av 5mg/kg/per dag og 80 mg/per dag. Tidspunkt for oppfølging var mellom 12 og 30 uker.

Effekter av tilskudd av mineraler (jern) sammenliknet med ikke tilpasset kost 

Effektene av mineraler (jern) er svært usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Effekter av jerntilskudd ble målt på ADHD-symptomer og psykiatriske symptomer. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Vitamin D + metylfenidat sammenliknet med placebo

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Gan (29). Oversikten omfatter 4 studier med til sammen 256 barn mellom 2 og 18 år diagnostisert med ADHD.

I de inkluderte studiene ble vitamin D gitt i tillegg til medikamentet metylfenidat i tiltaksgruppen. Vitamin D ble gitt i doser fra 1000 IU / dag til 50,000 IU / uke. Kontrollgruppen fikk kun placebobehandling. Effekter ble målt på ulike ADHD-symptomer. Varigheten på behandlingen var fra 6 til 12 uker.

Effekter av vitamin D + metylfenidat sammenliknet med placebo

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan vitamin D gitt i tillegg til metylfenidat trolig gi en liten til moderat reduksjon i ADHD-symptomer, og muligens en moderat effekt på uoppmerksomhet, hyperaktivitet og atferd (målt ved 8-10 uker). Langtidseffektene er usikre. Effekter på opposisjonell atferd og uønskede effekter er usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget.. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.
 

Urtebehandling alene sammenliknet med medikamentell behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Lee og kollegaer (59). Oversikten omfatter 42 studier med til sammen 3484 barn som var 5–15 år gamle, men den systematiske oversikten omhandlet flere sammenlikninger. Sammenlikningen vi omtaler her omfattet 2166 av deltakerne. Tiltakene besto av urtebehandling rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk medisiner (hovedsakelig metylfenidat) eller proteintilskudd (cerebro proteinhydrosylat). Formålet var å bedre ADHD-symptomer og undersøke bivirkninger. Effekter ble målt på ADHD-symptomer og bivirkninger. Tiltakene ble gitt en gang om dagen fordelt over 4 til 24 uker, hvorav de fleste hadde 12 uker. Tidspunkt for oppfølging var ukjent.

Effekter av urtebehandling alene sammenliknet med medikamentell behandling

Sammenliknet med medisiner viser urtebehandling muligens ingen forskjell i effekt på klinisk effektivitet. For andre utfall er effektene usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Urtebehandling + annen behandling sammenliknet med annen behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Lee og kollegaer (59). Oversikten omfatter 42 studier med til sammen 3484 barn som var 5–15 år gamle, men denne sammenlikningen omfattet 746 deltakere. Tiltakene besto av urtebehandling i kombinasjon med en av disse: metfylfenidat, psykoterapi, atferdsintervensjoner, cerebro proteinhydrolysat, biofeedback eller placebo. Tiltakene var rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk medisiner (metylfenidat), psykoterapi, biofeedback, atferdsterapi, cerebro proteinhydrolysat eller placebo. Formålet var å bedre ADHD-symptomer og undersøke bivirkninger. Effekter ble målt på ADHD-symptomer og bivirkninger. Tiltakene ble gitt en gang om dagen fordelt over 4 til 24 uker, hvorav de fleste hadde 12 uker. Tidspunkt for oppfølging var ukjent

Effekter av urtebehandling + annen behandling sammenliknet med annen behandling alene

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget kan urtebehandling kombinert med annen behandling muligens gi en liten til ingen effekt på klinisk effektivitetsrate og ingen forskjell i uønskede hendelser sammenliknet med annen behandling. For andre utfall er effektene usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Sinksupplement + medikamentell behandling sammenliknet med placebo

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Talebi og kollegaer (60). Oversikten omfatter 6 studier med til sammen 489 barn som var 7–10 år gamle. Tiltakene besto av sinksupplement rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk placebo. Formålet var å bedre symptomer på ADHD. Effekter ble målt på totale ADHD-symptomer, hyperaktivitet og uoppmerksomhet. Sinktilskudd ble gitt i 10 til 40 mg. fordelt over 6–12 uker, hvorav flest fikk tilskuddet i 6 uker. I de fleste studiene fikk pasientene medikamentell ADHD-behandling i tillegg. Tidspunkt for oppfølging var ukjent.

Effekter av sinksupplement + medikamentell behandling sammenliknet med placebo.

Effektene av sinksupplement på ADHD total skår, hyperaktivitet og uoppmerksomhet er usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Tilskudd av flerumettede fettsyrer sammenliknet med placebo

Den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse omtaler den kliniske nytten av omega-3 for symptomreduksjon som usikker (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (4). Oversikten omfatter 21 studier av barn og unge mellom 6 og 18 år. Tiltakene besto av tilskudd med flerumettede fettsyrer med enten omega 3, omega 6 eller kombinert tilskudd med begge typer fettsyrer. Placebobehandlingen ble ikke definert. Tidspunkt for oppfølging fra 8–16 uker.

Effekter av flerumettede fettsyrer sammenliknet med placebo

Tilskudd av flerumettede fettsyrer viser varierende effekt på ADHD-kjernesymptomer, mens foreldre rapporterer en liten, men positiv effekt, finner lærere ingen eller liten forskjell på ADHD-symptomer sammenliknet med placebo. For atferdsproblemer, er foreldre og lærere samstemte i at barn som får tilskudd av flerumettede fettsyrer muligens har liten eller ingen effekt av dette målt på atferd. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen ser det ikke ut til å være viktige forskjeller mellom tilskudd av flerumettede fettsyrer og placebo på plager i mage- og tarm og kvalme, men det er stor usikkerhet knyttet til disse resultatene.

Effekter på livskvalitet og den uønskede effekten diare er usikre fordi det er lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget.  Se hele GRADE-tabellen her.

Medikamentell behandling

Den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse understreker at man vanligvis bør vurdere effekten av foreldrerådgivning og pedagogiske tiltak før man iverksetter medikamentell behandling (1). Dette gjelder særlig for de yngste. Men medikamentell behandling kan også supplere psykososiale og pedagogiske tiltak.

I overføringen av impulser mellom hjerneceller spiller budbringerstoffer (nevrotransmittere) en sentral rolle. I fremre områder av hjernen som er sterkt involvert i oppmerksomhet og selvregulering, er stoffene dopamin og noradrenalin viktige. Ved hyperkinetiske forstyrrelser kan tilgangen på disse stoffene være redusert, og virksom medisinering ser ut til å bedre denne tilgangen.

I Norge er følgende preparater aktuelle (2):

• Metylfenidat
• Deksamfetamin
• Lisdeksamfetamin
• Atomoksetin
• Guanfacin

De vanligste legemidlene til bruk ved ADHD er såkalt sentralstimulerende, og ifølge den norske nasjonale retningslinjen bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget dersom det er indikasjon for utprøving av medikamentell behandling (1).

Metylfenidat er et sentralstimulerende preparat som i Norge er anbefalt for barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD (1). Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboka her.

Amfetaminvariantene deksamfetamin og lisdeksamfetamin kan brukes av barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD, dersom de av ulike årsaker ikke har nytte av metylfenidat (1). Les mer om amfetaminpreparatene lisdeksamfetamin og deksamfetamin i legemiddelhåndboka her.

Dersom metylfenidat og amfetaminpreparater ikke har tilfredsstillende virkning eller gir plagsomme bivirkninger, er det vanlig å prøve en medisin basert på atomoksetin eller guanfacin.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer og er i Norge ett av flere anbefalte preparater for barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD (1). I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboka her.

Guanfacin er en selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist og er et langtidsvirkende, ikke-sentralstimulerende middel. Guanfacin er aktuelt for barn og unge som av ulike grunner ikke har nytte av stimulanter. Guanfacin har i Norge godkjent indikasjon for ADHD hos barn og unge mellom 6 og 17 år. Les mer om guanfacin i legemiddelhåndboka her.

Bupropion er en noradrenalin- og dopaminopptakshemmer. I Norge benyttes bupropion kun for behandling av depressive episoder hos voksne, men internasjonalt brukes det for ADHD hos barn og unge. Les mer om bupropion i legemiddelhåndboka her.

For å vurdere effekter av medikamentell behandling bør man innhente data fra den unge, foresatte og skole. Medisinering iverksettes i spesialisthelsetjenesten av psykiater, pediater eller nevrolog. Medisinsk klarering for medisinering kan gjøres av fastlegen. ADHD-diagnose er en forutsetning for utprøving av sentralstimulerende legemidler.

Direkte sammenlikninger av medikamentene der de finnes blir oppsummert nedenfor. For de fleste av disse inngår det kun et fåtall av studier, og for mange består kunnskapsgrunnlaget av kun én studie. Det betyr at kvaliteten på dokumentasjonen for de fleste av disse utfallene vurderes som lav til svært lav.

Sentralstimulerende preparater

Her omtales forskning på effekter av sentralstimulerende preparater som metylfenidat, amfetamin og modafinil.

Langtidsvirkende sammenliknet med korttidsvirkende metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Punja og kollegaer (30). Oversikten omfatter 13 studier med 882 deltakere som sammenliknet kortidsvirkende med langtidsvirkende (depot) metylfenidat for barn og unge under 18 år.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. I Norge er metylfenidat et av flere anbefalte preparater for barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD (1).

Effekter av langtidsvirkende sammenliknet med korttidsvirkende metylfenidat

På bakgrunn av foreliggende forskning er det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om hvilke preparater som gir mest nytte; langtids- eller korttidsvirkende metylfenidat. For ulike utfall målt på hyperaktivitet og uoppmerksomhet ser det ut til å være liten eller ingen forskjell i effekt. Det er sannsynlig at ny forskning vil kunne påvirke disse konklusjonene.

Ved oppdatering av Tiltakshåndboka i 2019 ble den nye oppsummeringen av NICE (2) inkludert, denne bekrefter tidligere konklusjoner om at det ikke ser ut til å være viktige kliniske forskjeller mellom behandlingsformene.

Når det gjelder uønskede effekter rapporterer Punja og kollegaer (30) at det er noe flere bivirkninger hos dem som fikk langtidsvirkende metylfenidat, men det er usikkert om denne forskjellen har klinisk betydning. I den oppdaterte oversikten av NICE (2) understrekes det at effekter på alvorlige uønskede hendelser er ukjente, men at det på kort sikt (4 uker) ikke ser ut til å være viktige kliniske forskjeller på utfall som appetitt, søvnvansker og tics. Se hele GRADE-tabellen her: del 1, del 2
 

Metylfenidat sammenliknet med atomoksetin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (4). Oversikten omfatter 15 studier med 4102 barn og unge mellom 6 til 18 år med ADHD.

Metylfenidat ble gitt 1-3 ganger om dagen, mens atomoksetin kun ble gitt en gang om morgenen. Dosering ble ikke oppgitt. Varighet på studiene er heller ikke oppgitt.

Effekter av metylfenidat sammenliknet med atomoeksetin

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det en muligens en liten, men positiv effekt på ADHD-kjernesymptomer i favør av metylfenidat sammenliknet med atomoksetin. Effekter på livskvalitet som også ble målt i dokumentasjonsgrunnlaget er usikker, men det ser ut til å være liten eller ingen forskjell mellom gruppene (målt på CHIP-CE). Det er relativt få målte uønskede konsekvenser grunnet få og små studier, men det er liten eller ingen forskjell i effekt på vekttap, endringer i appetitt, forekomst av alvorlige bivirkninger og frafall grunnet bivirkninger. Alle utfall ble målt rett etter at deltakerne hadde vært igjennom behandlingsforløpet. Langtidseffekter er usikre. Basert på tilgjengelig dokumentasjon har barn og unge som får metylfenidat muligens større sannsynlighet for søvnvansker sammenliknet med de som får atomoksetin. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.
 

Metylfenidat sammenliknet med bupropion

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Maneeton og kollegaer (31). Oversikten omfatter 4 studier med 146 barn og unge mellom 7 og 18 år, gjennomsnittsalder på om lag 11 år, diagnostisert med ADHD eller annen hyperkinetisk forstyrrelse. Bupropion ble i studiene gitt i doser fra 50 til 200 mg per dag og metylfenidat ble gitt som 20 til 60 mg per dag. Oppfølgingstiden i studiene var kort og mellom seks til 16 uker.

Effekter av metylfenidat sammenliknet med bupropion

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom disse legemidlene på ADHD-symptomer og frafall fra behandlingen. For foreldrerapporterte ADHD-symptomer er det en mulig fordelaktig (men ikke statistisk signifikant) behandlingseffekt i favør av bupropion, men den kliniske nytten av bupropion over metylfenidat er usikker.

Oppfølgingstiden i studiene var kort og mellom seks til 16 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

En ny systematisk oversikt fra NICE (2) fant ingen nye studier.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 
 

Metylfenidat + klonidin sammenliknet med klonidin alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 63 barn og unge mellom 7 og 12 år diagnostisert med ADHD. Både klonidin og metylfenidat ble gitt i 16 uker. I denne perioden var det en 4-8 ukers dosetilpasningsperiode og en 8 ukers opprettholdelse av dosen. Dosetilpasningen fortsatte til den optimale dosen eller den maksimale dosen på 60 mg per dag var nådd.

Effekter av metylfenidat + klonidin sammenliknet med klonidin alene

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av metylfenidat gitt som tilleggsbehandling usikre (målt på totale ADHD-symptomer, atferd og frafall på grunn av bivirkninger) fordi det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 

Les mer om klonidin i legemiddelhåndboken her. 
 

Metylfenidat + psykososial behandling sammenliknet med metylfenidat + oppmerksomhetskontroll 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 103 barn og unge mellom 7 og 9 år diagnostisert med ADHD.

Tiltak 1: Metylfenidat ble gitt i 2 år og psykososial behandling ble gitt i 1 år. Psykososial behandling som inkluderte foreldreopplæring og rådgivning, faglig assistanse, psykoterapi og sosial ferdighetstrening, Behandlingen varte i 2 år.

Tiltak 2: Metylfenidat ble gitt i 2 år og behandling av oppmerksomhetskontroll ble gitt i 1 år. Behandlingen av oppmerksomhetskontroll besto av rådgivning unntatt de spesifikke aspektene ved det psykososiale tiltaket. Behandlingen varte i 2 år

Effekter av metylfenidat + psykososial behandling sammenliknet med metylfenidat og oppmerksomhetskontroll

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på hyperaktivitet usikre fordi det er lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her
 

Metylfenidat sammenliknet med fysisk aktivitet

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 112 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. I en fire-ukersperiode ble dosen av metylfenidat justert for å bestemme den optimale mengden av medikamentet. I en innkjøringsuke ble medikamentet gitt to ganger daglig (ved frokost og lunsjtid), i doser på (1) 5 mg, (2) 10 mg og (2) 15 mg (25 kg kroppsvekt) eller 20 mg metylfenidat (> 25 kg kroppsvekt). I løpet av de fire ukene fikk barna (1) 5 mg, (2) 10 mg, eller (2) 15 mg eller 20 mg metylfenidat eller (4) placebo i 1 uke, to ganger daglig. Tiltaket for fysisk aktivitet besto av 3 individuelle treningsøkter i uken, hvor hver økt varte i 45 minutter inkludert 20 minutter med effektiv trening, over en periode på 10–12 uker.

Effekter av metylfenidat sammenliknet med fysisk aktivitet

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen gir metylfenidat muligens en mer fordelaktig effekt på hyperaktivitet og uoppmerksomhet enn fysisk aktivitet. Ingen andre utfall ble målt. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 
 

Langtidsvirkende metylfenidat sammenliknet med nevrofeedback 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 3 studier med 372 barn og unge mellom 6–18 år diagnostisert med ADHD. Medikamentelt tiltak: Pasientene ble behandlet med metylfenidat i en dosering på 1 mg per kg per dag i form av langtidsvirkende metylfenidat-kapsler. Den totale dosen av metylfenidat var mellom 2-60 mg. Overholdelse og bivirkninger ble registrert. Behandlingen varte i 3 måneder. Nevrofeedback: Elektroder ble plassert i pasientens hodebunn for å måle hjerneaktiviteten. Hjerneaktiviteten ble deretter vist til pasienten på en skjerm, slik at pasienten kunne prøve å endre aktivitetsnivået. Alle deltakerne gjennomgikk denne nevrofeedback-behandlingen tre ganger i uken, med totalt 30 økter. Behandlingen varte i 3 måneder.

Effekter av langtidsvirkende metylfenidat sammenliknet med nevrofeedback

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene på ADHD-symptomer, hyperaktivitet, uoppmerksomhet og selvrapporterte akademiske prestasjoner usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her: del 1, del 2

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 
 

Sentralstimulerende medikamenter sammenliknet med foreldre-/familietrening  

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 2 studier med 654 barn og unge i alderen 5 til 12 år diagnostisert med ADHD.

I den ene studien besto tiltaket av medikamentell behandling og foreldre-/familietrening. Barna gjennomgikk en 2 ukers justeringsperiode og ble randomisert til å få 3 forskjellige doser med medikamenter en gang daglig, metylfenidat med forlenget frigivelse (Concerta 18, 27 og 36 mg, bortsett fra 10 barn som fikk sammenlignbare doser deksmetylfenidat). Familiene fikk foreldre-/familietrening som omhandlet arbeid med hjemmelekser og opplæring i generelle foreldreferdigheter. Behandlingen ble gitt i grupper og varte i 8 uker. Kontrollgruppa fikk kun foreldre-/familietrening. Behandlingen varte i 8 uker.

I den andre studien var tiltaket medikamentell behandling og foreldre-/familietrening. Hvilket medikament som ble gitt er ikke definert. Foreldre/familietreningen var rettet mot barnet, foreldrene og skolen/lærerne. Behandlingen varte i 14 måneder. I kontrollgruppa fikk deltakerne kun foreldre-/familietrening som også varte i 14 måneder.

Effekter av sentralstimulerende medikamenter sammenliknet med foreldre/familietrening

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen gir medikamenter gitt i tillegg til foreldre-/familietrening muligens en noe større behandlingseffekt for hyperaktivitet, uoppmerksomhet (målt etter 14 måneder). Effekter på leseferdigheter og matematikkferdigheter (etter 8 uker) er usikre fordi det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 
 

Sentralstimulerende medikamenter + foreldre-/familietrening sammenliknet med foreldre-/familietrening

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2).Oversikten omfatter 2 studier med 654 barn og unge mellom 5 og 12 år diagnostisert med ADHD.

I den ene studien besto det ene tiltak av medikamentell behandling samtidig med familie- og læreropplæring. Den medikamentelle behandlingen besto av metylfenidat. Retningslinjer i studien bestemte om og når en justering i dose/medikament  skulle gjøres. Behandlingen varte i 14 måneder. Placebo eller vanlig behandling er ikke beskrevet i studien.

I den andre studien var  tiltaket en kombinasjon av foreldre-/familietreningstiltak og medisineringstiltak. Familiene fikk foreldre-/familietrening som omhandlet arbeid med hjemmelekser og opplæring i generelle foreldreferdigheter. Barna som fikk medisiner gjennomgikk en 2 ukers titreringsperiode og ble randomisert til å få 3 forskjellige doser én gang daglig, metylfenidat med forlenget frigjøring (Concerta 18, 27 og 36 mg, bortsett fra 10 barn som fikk sammenliknbare doser deksmetylfenidat). Kontrollgruppa sto på venteliste. Behandlingen varte i 8 uker.

Effekter av sentralstimulerende medikamenter + foreldre-/familietrening sammenliknet med foreldre-/familietrening alene

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter av tilleggsbehandling av foreldre-/familietrening på barn og unge med ADHD usikker på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke målt. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også: Tiltak: familieterapi og foreldreveiledning

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 
 

Metylfenidat + nevrofeedback sammenliknet med nevrofeedback alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 2 studier med 260 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD.

I den ene studien fikk barna i tiltaksgruppen en kombinasjon av metylfenidat og nevrofeedback. Metylfenidat ble gitt to ganger per dag, i den anbefalte dosen på 1 mg per kg, med totale daglige doser fra 20 til 60 mg. Hver deltaker fikk 30 nevrofeedback-behandlinger i løpet av studien. Tre økter per uke ble gjennomført. Kontrollgruppen fikk 30 nevrofeedback-behandlinger i løpet av studien. Tre økter per uke ble gjennomført. Behandlingen varte i ca. 10 uker.

I den andre studien ble den ene gruppa av pasienter behandlet med metylfenidat og nevrofeedback. Metylfenidat ble gitt i en dosering på 1 mg per kg per dag i form av langtidsvirkende metylfenidat-kapsler. Den totale dosen av metylfenidat var mellom 2-60 mg. Overholdelse og bivirkninger ble registrert. Nevrofeedback ble gitt på følgende måte: Elektroder ble plassert i pasientens hodebunn for å måle hjerneaktiviteten. Hjerneaktiviteten ble deretter vist til pasienten på en skjerm, slik at pasienten kunne prøve å endre aktivitetsnivået. Alle deltakerne gjennomgikk denne nevrofeedback-behandlingen tre ganger i uken, med totalt 30 økter. Kontrollgruppa fikk kun nevrofeedback. Behandlingen varte i 3 måneder.

Effekter av metylfenidat + nevrofeedback sammenliknet med nevrofeedback

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på ADHD-symptomer, uoppmerksomhet, hyperaktivitet og selvrapporterte akademiske ferdigheter usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Måletidspunkt var fra rett etter behandling til seks måneder etter behandling. Se GRADE-tabellen her: del 1, del 2

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 
 

Langtidsvirkende metylfenidat + kognitiv atferdsterapi sammenliknet med placebo + kognitiv atferdsterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 303 barn og unge mellom 13 og 18 år diagnostisert med ADHD og ruslidelse. Deltakerne  i den ene gruppa startet på en 18 mg dose av langtidsvirkende metylfenidat og så ble dosen justert til en enkelt fast morgendose på 72 mg (eller høyest tolererte dose) i løpet av de to første ukene med behandling. Kontrollgruppa fikk placebo. Deltakere i begge gruppene fikk manualbasert individuell kognitiv atferdsterapi. Behandlingen varte i 16 uker.

Effekter av metylfenidat + kognitiv atferdsterapi sammenliknet med placebo + kognitiv atferdsterapi 

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekten av å gi metylfenidat + kognitiv atferdsterapi på totale ADHD-symptomer usikker fordi det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Ingen andre utfall ble evaluert. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Se GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 

Metylfenidat eller atomoksetin + kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medisiner alene
 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Ding og kollegaer (63). Oversikten omfatter fem studier med 257 barn og unge mellom 7 og 18 år med ADHD. Tre av fem studier var randomiserte kontrollerte studier. Tiltaket besto av medisiner (metylfenidat i 3 av studiene, atomoksetin i 1 av studiene og medikament ikke oppgitt i 1 av dem) og kognitiv atferdsterapi. Deltakerne fikk 8-28 sesjoner med kognitiv atferdsterapi som varte fra 50-90 minutter. Sammenlikningsgruppene fikk kun medikamentell behandling (ikke oppgitt hvilke). Tiltakenes varighet varierte fra 8 til 17 uker. Effekter ble målt på ADHD symptomer og eksekutive funksjoner.

Effekter av metylfenidat eller atomoksetin + kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medisiner alene

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (63) gir kombinasjonsbehandling av medisiner og kognitiv atferdsterapi muligens moderat reduksjon av ADHD symptomer mens for eksekutive funksjonerusikker på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se GRADE-tabellen her.
 

Lisdeksamfetamin sammenliknet med atomoksetin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 267 barn og unge mellom 6 og 17 år med ADHD. I gruppen som fikk lisdeksamfetamin ble medikamentet opprinnelig gitt i en enkelt kapsel på 30, 50 eller 70 mg, der pasientene startet på 30 mg per dag. I gruppen som fikk atomoksetin startet pasienter som veide under 70 kg på 0,5 mg per kg per dag (ikke over 1,4), og pasienter som veide mer enn dette fikk 40 mg / dag, og ble justert til 80 mg / dag og 100 mg / dag hvis nødvendig. 

Effekter av lisdeksamfetamin sammenliknet med atomoksetin

Basert på tilgjengelig dokumentasjon har barn og unge som får lisdeksamfetamin muligens noe bedre effekt på utfall målt på ADHD-symptomer, hyperaktivitet og uoppmerksomhet. Det er muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom preparatene målt på funksjon.  Det er heller muligens ingen viktig forskjell i akutte alvorlige bivirkninger og frafall, men det er stor usikkerhet knyttet til dette estimatet da få hendelser er rapportert. Forskjell i effekt på blodtrykk, vekttap og søvnløshet er usikker da det er svært lav tillit til dokumentasjonen. Oppfølgingstid er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om lisdeksamfetamin i legemiddelhåndboken her.
 

Lisdeksamfetamin sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (6). Oversikten omfatter 1 studie med 222 barn og unge diagnostisert med ADHD. I studien ble lisdeksamfetamin sammenliknet med langtidsvirkende metylfenidat og i begge gruppene fulgte deltakerne fleksible doseringsregimer. Lisdeksamfetamin ble gitt i 4 ukers trinnvis optimalisering av dose og 3 ukers vedlikeholdsperiode for dose, etterfulgt av 1 ukes nedtrapping. Daglig doser var 30, 50 eller 70 mg kapsler. Metylfenidat ble gitt i en daglig dose på 18, 36 eller 54 mg. Det var en 4 ukers doseoptimaliseringsperiode som foregikk trinnvis og 3 ukers vedlikehold av dose før 1 ukes nedtrapping.  Effekter ble målt på ADHD-kjernesymptomer, behandlingsrespons, bivirkninger og puls. Oppfølgingstiden var 7 uker.

Effekter av lisdeksamfetamin sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjellen i effekt mellom disse legemidlene usikker. Effekter ble målt på ADHD-kjernesymptomer, behandlingsrespons, bivirkninger og puls.  Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om lisdeksamfetamin i legemiddelhåndboken her:
 

Modafinil sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 60 barn og unge mellom 6 og 15 år diagnostisert med ADHD. Modafinil ble gitt i 200-300 mg per dag (én gang daglig) avhengig av vekt (200 mg per dag i <30 kg og 300 mg per dag for> 30 kg). Metylfenidat ble gitt i 20-30 mg per dag (én gang daglig) avhengig av vekt (20 mg per dag for < 30 kg og 30 mg / dag for> 30 kg). Behandlingsperioden var på 6 uker.

Effekter av modafinil sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det usikkert om det er forskjell i effekt mellom modafinil og metylfenidat på ADHD-symptomer og uønskede effekter, da det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om modifinil i legemiddelhåndboken her:
 

Noradrenalinreopptakshemmere

Her omtales forskning på noradrenalinreopptakshemmeren atomoksetin. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter atomoksetin sammenliknet med guanfacin (en selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist).  
Guanfacin er en selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist og er et langtidsvirkende, ikke-sentralstimulerende middel. Forskning per sammenlikning er omtalt nærmere nedenfor.

Atomoksetin sammenliknet med guanfacin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 227 barn og unge mellom 6 og 17 år diagnostisert med ADHD. 

I de første 4 ukene ble en doseoptimaliseringsperiode etterfulgt av en 6 ukers vedlikeholdsperiode og en 2 ukers nedtrappingsperiode for begge medikamenter. Varigheten var 10 uker for barn mellom 6 til 12 år og 13 uker for eldre barn, for at deltakerne skulle oppnå optimale doser på opptil 0,12 mg / kg per dag

Effekter av atomoksetin sammenliknet med guanfacin

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens en liten forskjell i effekt på totale ADHD-symptomer i favør av guanfacin (målt på ADHD-RS). For andre utfall, herunder uønskede effekter som frafall, søvnvansker og matlyst, er effektene usikre da det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her:
 

Atomoksetin sammenliknet med foreldre-/familietrening  

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 128 barn og unge mellom 5 og 14 år diagnostisert med autismespekterlidelse, aspergers syndrom og symptomer på ADHD. Atomoksetin ble gitt to ganger daglig for å forhindre bivirkninger. Startdosen var 0,3 mg per kg per dag (avrundet til nærmeste 5 mg) med ukentlige opptrappinger med 0,3 mg per kg per dag, med mindre det var begrensende bivirkninger, Dosen ble så økt til en måldose på 1,2 mg per kg per dag, og kunne økes til maksimalt 1,8 mg per kg per dag basert på klinisk status og respons. Behandlingen varte i 24 uker. Familier som fikk foreldretrening møttes ukentlig for individuelle økter med en kliniker. Økter dekket temaer som forebygging av atferdsproblemer, forsterkning, «time out» og planlagt ignorering. Hver økt varte i 60–90 minutter og inkluderte opplæringsmateriale, videoer og rollespill.

Effekter av atomoksetin sammenliknet med foreldre-/familietrening

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på lærer- og foreldrebedømte totale ADHD-symptomer, hyperaktivitet og uoppmerksomhet og CGI-skår usikre fordi det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her:
 

Atomoksetin + foreldre-/familietrening sammenliknet med foreldre-/familietrening

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 128 barn og unge mellom 5 og 14 år diagnostisert med autismespekterlidelse, aspergers syndrom og symptomer på ADHD. Familier som fikk foreldretrening og atomoksetin møttes ukentlig for individuelle økter med en foreldretreningskliniker. Økter ble tilpasset fra «RUPP Parent Manual» dekket temaer som forebygging av atferdsproblemer, forsterkning, timeout og planlagt ignorering. Hver økt varte i 60–90 minutter og inkluderte opplæringsmateriale, videoer og rollespill. Atomoksetin ble gitt to ganger daglig for å hindre bivirkninger. Startdosen var 0,3 mg per kg per dag (avrundet til nærmeste 5 mg) med ukentlige opptrappinger med 0,3 mg per kg per dag, med mindre det var begrensende bivirkninger eller ikke noe ytterligere rom for forbedring, til en måldose på 1,2 mg per kg per dag. Dosen kunne økes til maksimalt 1,8 mg per kg per dag basert på klinisk status og respons. Behandlingen varte i 24 uker. Familier i sammenlikningsgruppen fikk samme foreldretrening som tiltaksgruppen, men ingen medikamentell behandling.

Effekter av atomoksetin + foreldre-/familietrening sammenliknet med foreldre-/familietrening

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan barn som får atomoksetin og foreldre-/familietrening muligens forvente en noe større reduksjon i ADHD-symptomer totalt sammenliknet med de som kun får foreldre-/familietrening. Effekter på andre utfall som hyperaktivitet, uoppmerksomhet, og skår på Clinical global impression scale er usikre da det er svært lav tillit til dokumentasjonen. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her:
 

Atomoksetin + psykoedukasjon sammenliknet med psykoedukasjon 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 99 barn og unge mellom 6 og 15 år diagnostisert med ADHD. Pasientene fikk 2 kapsler med atomoksetin hver morgen. I uke 1 fikk pasienter som veide 70 kg eller mindre en dose på 0,5 mg per kg per dag, og pasienter som veide mer enn 70 kg fikk 40 mg per dag. Dette ble justert til henholdsvis 1,2 mg per kg etter 1 uke, eller 80 mg per dag. Behandlingen varte i 10 uker. Psykoedukasjon ble gitt i 10 uker. Den besto av 4 økters opplæring av foreldre i begge behandlingsgrupper, med sikte på å bedre omsorgspersoners forståelse av ADHD.

Effekter av atomoksetin + psykoedukasjon sammenliknet med psykoedukasjon  

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen har barn som får atomoksetin som tilleggsbehandling til psykoedukasjon muligens en noe større reduksjon i totale ADHD-symptomer, hyperaktivitet og uoppmerksomhet sammenliknet med psykoedukasjon gitt alene. Det er ogsåmuligens noe større sannsynlighet for bedre akademiske ferdigheter. Effekt på livskvalitet er usikker. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her:
 

Atomoksetin + kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 70 barn og unge mellom 5 og 18 år diagnostisert med ADHD. Atomoksetin ble gitt i 0,5 mg per kg til 0,75 mg per kg per dag og økte med 25 mg per uke til den totale dosen var mellom 1,1 mg per kg og 1,5 mg per kg. Deltakere som veide mer enn 70 kg startet med 50 mg per dag og økte til 75 mg per dag i den andre uken og 100 mg i den tredje uken. Personer ble instruert til å ta medisinen en gang daglig om morgenen. Kognitiv atferdsterapi besto av timelange, ukentlige individuelle økter og kunne inkludere opptil tre familiemøter. Kognitive, atferdsmessige og motiverende teknikker ble brukt for å hjelpe ungdom med å redusere bruk av narkotika og forbedre mestring. Gruppa som kun fikk kognitiv atferdsterapi fikk det samme tiltaket over 12 uker.

Effekter av atomoksetin + kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på totale foreldre- og selvrapporterte ADHD-symptomer, og CGI-skår usikre da det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her:
 

Sympatikushemmere

Her omtales forskning på sympatikushemmere som klonidin. Klonidin er et preparat opprinnelig brukt for å behandle høyt blodtrykk, men som senere også har blitt benyttet for å behandle ulike angstlidelser samt ADHD. Ved ADHD er klonidin aktuelt for barn og unge som av ulike grunner ikke har nytte av stimulanter. Klonidin har ikke ADHD som godkjent indikasjon i Norge, men brukes i særskilte tilfeller og særlig ved tics eller tvangssymptomer.

Overordnet sett omfatter tilgjengelig forskning studier som har sammenliknet klonidin med metylfenidat, desipramin (trisyklisk antidepressiva) og karbamazepin (antiepileptika).
 

Klonidin sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studier med 60 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. Både klonidin og metylfenidat ble gitt i 6 til 16 uker. I denne perioden var det en 4 til 8 ukers dose tilpasningsperiode og en 8 ukers opprettholdelse av dosen. Dosetilpasningen fortsatte til den optimale dosen eller den maksimale dosen på 60 mg per dag var nådd. Behandlingen varte i 6 til16 uker.

Effekter av klonidin sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjellen i effekt mellom klonidin og metylfenidat usikker da det er svært lav tillit til dokumentasjon. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om klonidin i legemiddelhåndboken her.
 

Klonidin sammenliknet med desipramin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 68 barn og unge mellom 7 og 13 år diagnostisert med ADHD og komorbid tics/tourettes. I studien ble klonidin sammenliknet med desipramin. Desipramin er et trisyklisk antidepressiva (TCA). Dette er en gruppe antidepressive medikamenter som antas å virke hemmende på reopptaket av nevrotransmitterne noradrenalin, dopamin og serotonin i nevroner i hjernen. I Norge blir de sjelden eller aldri brukt ved ADHD, kun når andre medikamenter ikke virker og det er et sterkt ønske om legemiddelbehandling. Barna som fikk klonidin startet med en kapsel per dag (kveld) og la en ekstra kapsel hver uke til en maksimal daglig dose på en kapsel fire ganger om dagen. Pasienten ble deretter opprettholdt på den høyeste daglige dosen i ytterligere 2 uker (total behandlingstid var 6 uker). Hver kapsel inneholdt en 0,05 mg av klonidin. Barna som fikk desipramin startet med en kapsel per dag (kveld) og la en ekstra kapsel hver uke til en maksimal daglig dose på en kapsel fire ganger om dagen. Pasienten ble deretter opprettholdt på den høyeste daglige dosen i ytterligere 2 uker (total behandlingstid var 6 uker). Hver kapsel inneholdt 25 mg av desipramin.

Effekter av klonidin sammenliknet med desipramin

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens en forskjell i effekt på foreldre- og lærerbedømt hyperaktivitet i favør av desipramin. Forskjell i effekt på uønskede effekter er usikker da det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om klonidin i legemiddelhåndboken her.
 

Klonidin sammenliknet med karbamazepin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 40 barn og unge mellom 4 og 12 år diagnostisert med ADHD. I studien ble klonidin sammenliknet med karbamazepin, et karboksamidderivat. Dette er en type antiepileptika brukt i behandling av epilepsi som også kan ha stemningsstabiliserende effekt. Klonidin ble gitt i dosen 8 mg/kg med varighet i 4 uker. Det var ingen informasjon om hvilken dose karbamazepin som ble gitt, eller behandlingens varighet.

Effekter av klonidin sammenliknet med karbamazepin

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjellen i effekt mellom klonidin og karbamazepin usikker da det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om klonidin i legemiddelhåndboken her:
 

Klonidin + metylfenidat sammenliknet med metylfenidat alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 61 barn og unge mellom 7 og 12 år diagnostisert med ADHD. Både klonidin og metylfenidat ble gitt i 16 uker. I denne perioden var det en 4-8 ukers dose-tilpasningsperiode og en 8 ukers opprettholdelse av dosen. Dosetilpasningen fortsatte til den optimale dosen eller den maksimale dosen på 60 mg per dag var nådd.

Effekter av klonidin + metylfenidat sammenliknet med metylfenidat alene

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter av å gi klonidin + metylfenidat usikre (målt på ADHD-symptomer, atferd og frafall) fordi det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her

Les mer om klonidin i legemiddelhåndboken her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.
 

Annengenerasjons antipsykotika

Legemidlene i denne gruppen virker stabiliserende på stemningssvingninger. Her omtales forskning på risperidon. I Norge brukes risperidon som et tillegg til annen ADHD-medisinering og ofte innrettet mot aggresjon og sterke sinneutbrudd når man ikke har klart å løse dette gjennom andre metoder. Når man behandler Tourettes syndrom med medikamenter er risperidon ofte førstevalget, og mange med Tourettes syndrom har ADHD. For denne gruppen er målsetningen med medisineringen ticsreduksjon.

Risperidon sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 38 barn mellom 3 og 6 år diagnostisert med ADHD. Risperidon ble gitt 2 mg daglig i to doser, mens metylfenidat ble gitt i 20 mg daglig i to doser. Behandlingen varte i seks uker.

Effekter av risperidon sammenliknet med metylfenidat

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene på totale ADHD- symptomer, uoppmerksomhet, hyperaktivitet, frafall fra behandlingen, søvn og matlyst usikre fordi det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om risperidon i legemiddelhåndboken her.
 

Risperidon + metylfenidat sammenliknet med metylfenidat alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 42 barn mellom 3 og 6 år diagnostisert med hyperaktivitet/impulsivitet eller kombinert subtype av ADHD. Risperidon ble startet opp med en enkeltdose på 1,25 mg per dag som ble økt med 0,25 - 0,5 mg hver uke til en maksimal dose på 2 mg per dag. Metylfenidat ble startet opp med en dose på 2,5 mg to ganger daglig og ble økt med 2,5-5 mg hver uke. Økningen var avhengig av pasientens respons på og toleranse for behandlingen. Metylfenidat kunne gis i maks 20 mg per dag. Behandlingen varte i 6 uker.

Effekter av metylfenidat + risperidon sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene på uoppmerksomhet, hyperaktivitet, totale ADHD-symptomer, atferd, CGI-skår og frafall usikre fordi det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.

Les mer om risperidon i legemiddelhåndboken her.

 

Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI)

Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er en gruppe antidepressive medikamenter som hemmer reopptaket fra og dermed inaktiveringen av serotonin og noradrenalin i synapsene. I Norge er de ikke vanlig å bruke ved diagnostisert ADHD. Her omtales forskning på venlafaksin og fluoksetin.

Venlafaksin sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 38 barn og unge mellom 6 og 13 år diagnostisert med ADHD. Pasientene fikk venlafaksin i 50–75 mg per dag avhengig av vekt. De fikk 50 mg per dag i hvis de veide under 30 kg og 75 mg per dag hvis de veide over 30 kg. Medikamentet ble gitt i 6 uker. Pasientene fikk metylfenidat i 20–30 mg per dag avhengig av vekt. De fikk 20 mg per dag hvis de veide under 30 kg og 30 mg per dag hvis de veide over 30 kg. Medikamentet ble gitt i seks uker.

Effekter av venlafaksin sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av venlafaksin sammenliknet med metylfenidat usikre fordi det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om venlafaksin i legemiddelhåndboken her.
 

Fluoksetin +  atomoksetin sammenliknet med atomoksetin og placebo 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 173 barn og unge mellom 7 til 17 år med ADHD. I gruppen som fikk atomoksetin ble dosen gitt 1,2 mg per kg per dag, og fluoksetin i dosen 20 mg per dag. I sammenlikningsgruppen ble atomoksetin gitt i dosen 1,2 mg per kg per dag.

Effekter av atomoksetin + fluoksetin sammenliknet med atomoksetin og placebo

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av fluoksetin + atomoksetin usikre fordi det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om fluoksetin i legemiddelhåndboken her.

 

Andre angstdempende og beroligende preparater

Her omtales forsking på andre angstdempende og beroligende preparater som buspiron. Buspiron er opprinnelig brukt som et angstdempende og beroligende legemiddel for personer med angst, alvorlig depresjon og schizofreni. Mange med ADHD er også samtidig plaget med angst og depresjon (2,32). Forskere har derfor vist interesse for å evaluere effekter av angstdempende og beroligende legemiddel som buspiron for barn og unge med ADHD (32).
 

Buspiron sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 2 studier med 74 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. I den ene studien startet dosen med metylfenidat på 0,5 mg per kg per dag, og deretter justert til den optimale dosen basert på regelmessige rapporter levert av lærere og foreldre. Maksimal dose var 60 mg per dag. Behandlingen varte i 6 uker. Dosen med buspiron er ikke nøyaktig beskrevet i denne studien, men maksimal dose var 45 mg per dag. I den andre studien ble metylfenidat og buspiron gitt i 20-30 mg doser avhengig av vekt (20 mg / dag for pasienter <30 kg, og 30 mg per dag for pasienter over 30 kg). Behandlingen varte i 6 uker.

Effekter av buspiron sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjell i effekter mellom buspiron sammenliknet med metylfenidat usikre fordi det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Buspiron + atomoksetin

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av buspiron gitt i tillegg til atomoksetin er hentet fra den systematiske oversikten av Matsui (32).

Effekter av buspiron + atomoksetin

Oversiktsforfatterne fant ingen studier som inkluderte angstdempende og beroligende legemiddel i tillegg til atomoksetin for barn og unge, kun studier som sammenliknet buspiron med metylfenidat eller studier uten sammenlikningsgruppe.

Les mer om buspiron i legemiddelhåndboken her.
 

Andre preparater brukt i behandling av ADHD

Amantadin er et preparat som har vært brukt i lang tid for ulike indikasjoner innen nevropsykiatri, også ADHD. Amantadin er ikke omtalt i norske nasjonale retningslinjer for ADHD (1).
 

Amantadin sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 40 barn og unge mellom 6 og 14 år diagnostisert med ADHD. Metylfenidat ble gitt i 20–30 mg per dag. 10 mg per dag i løpet av uke 1, 20 mg per dag i løpet av uke 2 og 30 mg per dag i løpet av uke 3 hvis > 30 kg. Behandlingen varte i 6 uker. Amantadin ble gitt i 100-150 mg per dag avhengig av vekt (100 mg per dag for < 30 kg og 150 mg per dag for > 30 kg). Behandlingen varte i 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av amantadin sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjell i effekter på foreldre- og lærerbedømt hyperaktivitet og uoppmerksomhet usikre fordi at det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om amantadin i legemiddelhåndboken her.

 

Seponering/medisinpauser

Barn og unge som behandles med legemidler for sine ADHD-symptomer kan ha ønske om å ta planlagte medisinpauser eller avslutte medikamentell behandling. Det er viktig å understreke at den norske nasjonale retningslinjen anbefaler slike pauser ved usikker effekt av legemiddelbehandling (1).

Seponering av medikamentell behandling sammenliknet med fortsatt bruk av medikamenter

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Tsujii og kollegaer (64). Oversikten omfatter fem studier med til sammen 1126 barn og unge i alderen 6-17 år. Tiltaket besto av seponering/avslutning av medikamentell behandling gjennom placebomedisinering. Kontrollgruppen fortsatte med medikamentell behandling med atomoksetin, deksmetylfenidat, guanfacin eller lisdeksamfetamin. Effekter ble målt på livskvalitet og tilbakefall av ADHD symptomer. Tidspunkt for oppfølging var mellom 2 til 36 uker.

Effekter av seponering av medikamentell behandling sammenliknet med fortsatt bruk av medikamenter 

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget kan seponering trolig gi litt lavere livskvalitet sammenliknet med å fortsette medikamentell behandling. Å fortsette med medikamentell behandling kan muligens hindre tilbakefall av ADHD symptomer. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Helgestopp fra behandling sammenliknet med 7-dagers behandlinger

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 40 barn og unge mellom 6 og 14 år diagnostisert med ADHD. Studien oppga ikke hvilken respons barna tidligere hadde gitt på metylfenidatbehandling. I den ene gruppen ble metylfenidat gitt på hverdager med placebo gitt i helgene. Den første dosen av metylfenidat var 0,3 mg per kg per dag i den første uken. Dosen ble økt til 0,50 mg per kg per dag i den andre uken og til 0,70 mg per kg per dag i den tredje og fjerde uken, med mindre bivirkninger forhindret doseøkningen. I den andre gruppen ble metylfenidat gitt 7 dager i uken. Den første dosen av metylfenidat var 0,3 mg per kg per dag den første uken. Dosen ble økt til 0,50 mg per kg per dag den andre uken og til 0,70 mg per kg per dag den tredje og fjerde uken, med mindre bivirkninger forhindret doseøkningen.

Effekter av helgestopp fra behandling sammenliknet med 7-dagers behandlinger

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene på foreldre- og lærervurderte totale ADHD-symptomer og uønskede effekter usikre fordi det er svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.

Transkraniell likestrømsbehandling (tDCS)

Transkraniell likestrømsbehandling (tDCS) er en form for mild stimulering av hjernen ved bruk av konstant, lav likestrøm levert via elektroder på hodet.

Transkraniell likestrømsbehandling sammenliknet med narrestimulering

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt inkludert ved oppdatering i 2023, utført av Brauer og kollegaer (65). Oversikten omfatter 13 studier hvorav 8 med 133 barn og unge hvor gjennomsnittsalder var 12,4 år. Tiltaket besto av transkraniell likestrømsbehandling (tDCS) rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk narrestimulering (sham stimulation). Antall sesjoner var 1 til 10 og varte i 15-30 minutter, der fleste barna fikk kun 1 stimulering. Effekter ble målt på reduksjon av ADHD symptomer. Tidspunkt for oppfølging var etter endt behandling. Resultater fra oppfølgingstid utover endt behandling ble ikke rapportert separat for barn og unge.  

Effekter av transkraniell likestrømsbehandling sammenliknet med narrestimulering (sham stimulation)

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget kan transkraniell likestrømsbehandling sammenliknet med narrestimulering muligens gi en liten reduksjon av ADHD symptomer, mens for andre utfall kan vi ikke konkludere på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også de utfyllende kapitlene:

• Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med ADHD
• Medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med samtidig ADHD og ticslidelse
• Medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med samtidig ADHD og gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autismespekter)

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Tiltakshåndbokas redaksjon
Omtale av behandlingsformer er forfattet av: Geir Øgrim, psykologspesialist PhD Sykehuset Østfold

(1) Helsedirektoratet. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse- Nasjonal faglig retningslinje for utredning,   behandling og oppfølging [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [hentet 15.05.2020]. Tilgjengelig fra  https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd

(2) National Institute for Health and Care Excellence (Great Britain) & National Guideline Centre (Storbritannia), Attention deficit hyperactivity disorder: Diagnosis and management. 2018 [hentet 15.05.2020] Tilgjengelig fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng87/evidence

(3) Helsedirektoratet. Behandling og oppfølging – psykiske lidelser, pakkeforløp barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [lest 05.12.2018]. Tilgengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge/seksjon?Tittel=behandling-og-oppfolging-115

(4) Sundhedsstyrelsen. Udredning og behandling af ADHD hos børn og unge: National klinisk retningslinje. 2018. København: Sundhedsstyrelsen [hentet 15.05.2020] Tilgjengelig fra https://www.sst.dk/da/udgivelser/2018/nkr-adhd-hos-boern-og-unge

(5) Rimestad ML, Lambek R, Zacher Christiansen H, Hougaard E. Short- and Long-Term Effects of Parent Training for Preschool Children With or at Risk of ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Atten Disord. 2016,14(14):1-12.  https://doi.org/10.1177/1087054716648775  

(6) Sundhedsstyrelsen. National klinisk retningslinje for utredning og behandling av ADHD hos børn og unge [Internett]. København: Sundhedsstyrelsen; 2014 [hentet 25.04.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/nyheder/2014/national-klinisk-retningslinje-adhd

(7) Storebø OJ, Elmose Andersen  M, Skoog  M, Joost Hansen  S, Simonsen  E, Pedersen  N, Tendal  B, Callesen  HE, Faltinsen  E, Gluud  C. Social skills training for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children aged 5 to 18 years. Cochrane Database Syst Rev 2019, Issue 6. Art. No.: CD008223.  https://doi.org/10.1002/14651858.CD008223.pub3

(8) Bikic A., Reichow B., McCauley, S. A., Ibrahim K., & Sukhodolsky D. G. Meta-analysis of organizational skills interventions for children and adolescents with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. Clin Psychol Rev. 2017,52, 108-123. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2016.12.004

(9) Cordier R., Vilaysack B., Doma K., Wilkes-Gillan, S., & Speyer, R. Peer Inclusion in Interventions for Children with ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. Biomed Res Int. 2018. https://doi.org/10.1155/2018/7693479

(10) Cortese S, Ferrin M, Brandeis D, Buitelaar J, Daley D, Dittmann RW. et al.; European ADHD Guidelines Group (EAGG). Cognitive training for attention-deficit/hyperactivity disorder: Meta-analysis of clinical and neuropsychological outcomes from randomized controlled trials. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2015;54:164-74. 10.1016/j.jaac.2014.12.010

(11) Battagliese G, Caccetta M, Luppino OI, Baglioni C, Cardi V. et al. Cognitive-behavioral therapy for externalizing disorders: A meta-analysis of treatment effectiveness. Behav Res Ther. 2015;75:60-71. https://doi.org/10.1016/j.brat.2015.10.008

(12) Cortese S, Ferrin M, Brandeis D, Holtmann M, Aggensteiner P, Daley D, et al.; European ADHD Guidelines Group (EAGG). Neurofeedback for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: Meta-Analysis of Clinical and Neuropsychological Outcomes From Randomized Controlled Trials. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2016;55(6):444-55. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2016.03.007

(13) Van Doren J., Arns M., Heinrich H. et al. Sustained effects of neurofeedback in ADHD: a systematic review and meta-analysis. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2019,28, 293–305 (2019). https://doi.org/10.1007/s00787-018-1121-4

(14) Ang L, Kim JT, Kim K, Lee HW, Choi J-Y, Kim E, Lee MS. Acupuncture for Treating Attention Deficit Hyperactivity Disorder in Children: A Systematic Review and Meta-Analysis. Medicina. 2023; 59(2):392. https://doi.org/10.3390/medicina59020392

(15) Helsedirektoratet. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [lest 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-i-psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene

(16) Maloy M., Peterson R. A meta-analysis of the effectiveness of music interventions for children and adolescents with attention-deficit/hyperactivity disorder. Psychomusicology. 2014;24(4):328-39. https://doi.org/10.1037/pmu0000083

(19)  Chen S. C., Yu B. Y., Suen L. K., Yu J., Ho F. Y., Yang J. J., & Yeung W. F. Massage therapy for the treatment of attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD) in children and adolescents: A systematic review and meta-analysis. Complement Ther Med.  2019,42, 389-399 https://doi.org/10.1016/j.ctim.2018.12.011

(23) Iznardo M, Rogers MA, Volpe RJ, Labelle PR, Robaey P. The Effectiveness of Daily Behavior Report Cards for Children With ADHD: A Meta-Analysis. J Atten Disord. 2017;00(0)1-14. https://doi/org/10.1177/1087054717734646

(24) 

(26) Chang JC, Su KP, Mondelli V, Pariante CM. Omega-3 Polyunsaturated Fatty Acids in Youths with Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD): A Systematic Review and Meta-Analysis of Clinical Trials and Biological Studies. Neuropsychopharmacology. 2018;43(2):534-45. https://doi.org/10.1038/npp.2017.160

(27) Sonuga-Barke EJ, Brandeis D, Cortese S, Daley D, Ferrin M, Holtmann M, et al. European ADHD Guidelines Group. Nonpharmacological interventions for ADHD: systematic review and meta-analyses of randomized controlled trials of dietary and psychological treatments. Am J Psychiatry. 2013;170:275-89. https://doi.org/10.1176/appi.ajp.2012.12070991

(28) Cortese S, Angriman M, Lecendreu, M, Konofal E. Iron and attention deficit/hyperactivity disorder: What is the empirical evidence so far? A systematic review of the literature. Expert Rev Neurother. 2012;12:1227-40. https://doi.org/10.1586/ern.12.116

(29) Gan J., Gale P., Ma D., Chen C., & XiongT. The Effect of Vitamin D Supplementation on Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. J Child Adolesc Psychopharmacol, 2019. 29, 9, 670-687. https://doi.org/10.1089/cap.2019.0059  

(30) Punja S, Zorzela L, Hartling L, et al. Long-acting versus short-acting methylphenidate for paediatric ADHD: a systematic review and meta-analysis of comparative efficacy. BMJ Open 2013;3:e002312. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2012-002312

(31) Maneeton N, Maneeton B, Intaprasert S, Woottiluk P. A systematic review of randomized controlled trials of bupropion versus metylphenidate in the treatment of attention-deficit/hyperactivity disorder. Neuropsychiatr Dis Treat. 2014;10:1439-49. https://doi.org/10.2147/NDT.S62714

(32) Matsui Y, Matsunaga S, Matsuda Y, Kishi T, Iwata N. Azapirones for attention deficit hyperactivity disorder: A systematic review. Pharmacopsychiatry. 2016;49(2):97-106. https://doi.org/10.1055/s-0042-102457

(33) Dahl V, Ramakrishnan A, Spears AP, Jorge A, Lu JN, Bigio NA, et al. Psychoeducation Interventions for Parents and Teachers of Children and Adolescents with ADHD: a Systematic Review of the Literature. J Dev Phys Disabil2020;32(2):257-92. https://doi.org/10.1007/s10882-019-09691-3

(34) Powell LA, Parker J, Weighall A, Harpin V. Psychoeducation Intervention Effectiveness to Improve Social Skills in Young People with ADHD: A Meta-Analysis. J Atten Disord. 2021:1087054721997553 https://doi.org/10.1177/1087054721997553

(35) Sundhedsstyrelsen. Utredning og behandling af ADHD hos børn og unge. National klinisk retningslinje. 2021. København: Sundhedsstyrelsen [hentet 27.09.2023] Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/udgivelser/2021/nkr-adhd-hos-boern-og-unge

(36) Hornstra R, Groenman AP, van der Oord S, Luman M, Dekkers TJ, van der Veen-Mulders L, et al. Review: Which components of behavioral parent and teacher training work for children with ADHD? - a metaregression analysis on child behavioral outcomes. Child Adolesc Ment Health. 2022;13:13. https://doi.org/10.1111/camh.12561

(37) Morris S, Sheen J, Ling M, Foley D, Sciberras E. Interventions for Adolescents With ADHD to Improve Peer Social Functioning: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Atten Disord. 2020 https://doi.org/10.1177/1087054720906514

(38) Malkani MK, Pestell CF, Sheridan AMC, Crichton AJ, Horsburgh GC, Bucks RS. Behavioral Sleep Interventions for Children With ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Atten Disord. 2022;26(14):1805-182. https://doi.org/10.1177/10870547221106239

(39) Chen SX, Yu JL, Zhang Q, Zhang J, Zhang Y, Wang JH. Which Factor Is More Relevant to the Effectiveness of the Cognitive Intervention? A Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials of Cognitive Training on Symptoms and Executive Function Behaviors of Children With Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Front Psychol. 2022;12:10. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2021.810298

(40) Pauli-Pott U, Mann C, Becker K. Do cognitive interventions for preschoolers improve executive functions and reduce ADHD and externalizing symptoms? A meta-analysis of randomized controlled trials. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2020 30(10):1503-1521 . https://doi.org/10.1007/s00787-020-01627-z

(42) Louthrenoo O, Boonchooduang N, Likhitweerawong N, Charoenkwan K, Srisurapanont M. The Effects of Neurofeedback on Executive Functioning in Children With ADHD: A Meta-Analysis. J Atten Disord. 2021 (43). https://doi.org/10.1177/10870547211045738

(44) Lee CSC, Chen TT, Gao Q, Hua C, Song R, Huang XP. The Effects of Theta/Beta-based Neurofeedback Training on Attention in Children with Attention Deficit Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-analysis. Child Psychiatry Hum Dev. 2022;26:26.  https://doi.org/10.1007/s10578-022-01361-4

(45) Lin FL, Sun CK, Cheng YS, Wang MY, Chung W, Tzang RF, et al. Additive effects of EEG neurofeedback on medications for ADHD: a systematic review and meta-analysis. Sci Rep. 2022;12(1). https://doi.org/10.1038/s41598-022-23015-0

(47) Vitija A, Amirthalingam A, Soltani A. The impact of digital interventions on medication adherence in paediatric populations with attention deficit hyperactivity disorder, depression, and/or anxiety: A rapid systematic review and meta-analysis. Res Social Adm Pharm. 2022;02:02. https://doi.org/10.1016/j.sapharm.2022.07.042

(49) Romero-Ayuso D, Toledano-Gonzalez A, Rodriguez-Martinez MDC, Arroyo-Castillo P, Trivino-Juarez JM, Gonzalez P, et al. Effectiveness of Virtual Reality-Based Interventions for Children and Adolescents with ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. Children (Basel). 2021;8(2):21. https://doi.org/10.3390/children8020070

(50) Chen YC, Wu LK, Lee MS, Kung YL. The Efficacy of Acupuncture Treatment for Attention Deficit Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis. Complementary Med. 2020:1-11. https://doi.org/10.1159/000513655

(51) Sibbick E, Boat R, Sarkar M, Groom M, Cooper SB. Acute effects of physical activity on cognitive function in children and adolescents with attention-deficit/hyperactivity disorder: A systematic review and meta-analysis. Ment Health Phys Act. 2022;23. doi.org/10.1016/j.mhpa.2022.100469

(55) Zuo E, Zhang YJ, Yu Q, Guo TY, Jiao C, Yu Y, et al. Mind-Body Exercises (Yoga/Tai Chi) for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Quantitative Evidence of Experimental Studies. Int J Ment Health Promot. 2020;22(4):221-31. doi.org/10.32604/IJMHP.2020.014552

(56) Huang H, Jin Z, He C, Guo S, Zhang Y, Quan M. Chronic Exercise for Core Symptoms and Executive Functions in ADHD: A Meta-analysis. Pediatrics. 2022;13:13. https://doi.org/10.1542/peds.2022-057745

(57) Lee YC, Chen CR, Lin KC. Effects of Mindfulness-Based Interventions in Children and Adolescents with ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Int J Environ Res Public Health. 2022;19(22):17. https://doi.org/10.3390/ijerph192215198

(58) Lee CSC, Ng KH, Chan PCK, Peng X. Effectiveness of mindfulness parent training on parenting stress and children's ADHD-related behaviors: A systematic review and meta-analysis. Hong Kong J Occup Ther. 2022. https://doi.org/1177/15691861211073826

(59) Lee JH, Jo HG, Min SY. East asian herbal medicine for the treatment of children with attention deficit hyperactivity disorder: A Systematic Review and Meta-analysis. Explore (NY). 2022;03:03. https://doi.org/10.1016/j.explore.2022.02.001

(60) Talebi S, Miraghajani M, Ghavami A, Mohammadi H. The effect of zinc supplementation in children with attention deficit hyperactivity disorder: A systematic review and dose-response meta-analysis of randomized clinical trials. Crit Rev Food Sci Nutr. 2021:1-10. https://doi.org/10.1080/10408398.2021.1940833

(62) Handel MN, Rohde JF, Rimestad ML, Bandak E, Birkefoss K, Tendal B, et al. Efficacy and safety of polyunsaturated fatty acids supplementation in the treatment of attention deficit hyperactivity disorder (Adhd) in children and adolescents: A systematic review and meta-analysis of clinical trials. Nutrients. 2021;13 (4).(1226). https://doi.org/0.3390/nu13041226

(63)  Ding Q, Li M, Zhu D. Is combined CBT therapy more effective than drug therapy alone for ADHD in children? A meta-analysis. Traditional Medicine and Modern Medicine. 2018;1(1):21-6. https://doi.org/10.1142/S2575900018400013

(64) Tsujii N, Okada T, Usami M, Kuwabara H, Fujita J, Negoro H, et al. Effect of Continuing and Discontinuing Medications on Quality of Life After Symptomatic Remission in Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Clin Psychiatry. 2020;81(3):24. https://doi.org/10.4088/JCP.19r13015

(65) Brauer H, Breitling-Ziegler C, Moliadze V, Galling B, Prehn-Kristensen A. Transcranial direct current stimulation in attention-deficit/hyperactivity disorder: A meta-analysis of clinical efficacy outcomes. Prog Brain Res. 2021;264:91-116. https://doi.org/10.1016/bs.pbr.2021.01.013