Tiltak: fysisk aktivitet

Omtale av forskningen på fysisk aktivitet som tiltak

Dette kapittelet gir en kort omtale av effektene av fysisk aktivitet brukt som forebyggende og helsefremmende tiltak, men også i behandling av barn med ulike psykiske vansker. Vær oppmerksom på at forskning på effekter av fysisk aktivitet rettet mot barn og unge med en spesifikk tilstand er sortert under hvert enkelt tilstandskapittel. Hensikten med våre korte omtaler er å gjøre kjent forskning som utfyller de mer spesifikke tiltandskapitlene.

Tiltak Fysisk aktivitet

Hva er fysisk aktivitet?

Fysisk aktivitet kan beskrives som alle bevegelser vi gjør som vi bruker energi på. Å gå, løpe, hoppe og sykle er ulike former for fysisk aktivitet. Hvis vi er fysisk aktive på en mer planlagt og systematisk måte og gjør spesielle øvelser for å forbedre styrke og kondisjon, kaller vi det heller trening. Når vi skal beskrive hvor fysisk aktive vi er tar vi gjerne utgangspunkt i hvor ofte og hvor lenge vi har holdt på og hvor intens aktiviteten har vært. Barn og unge bør være fysisk aktive 60 minutter om dagen. Intensiteten bør være både moderat (man blir litt andpusten) og intens (man blir ordentlig andpusten). 

Man tenker seg at fysisk aktivitet kan virke gjennom flere mekanismer. Hjernens funksjon kan bedres, likesom selvfølelse, sosial tilknytning, mestring og selvregulering. Dette er tenkt å kunne bidra til å forbedre kognitiv fungering, øke velvære og å redusere psykiske plager som angst og depresjon.

I Norge legger barnehage, skole og skolefritidsordning rammer for fysisk aktivitet for barn og unge generelt. I tillegg kan lokale idrettslag bidra med tilbud om fysisk aktivitet i fritiden.

 

Forfattet av: Eva Denison, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.


Om dokumentasjonsgrunnlaget

Det er i dag en målsetning at fysisk aktivitet inngår i forebyggende arbeid og i behandling av barn og unge med psykisk lidelse (1;2). Dokumentasjonsgrunnlaget består av 20 systematiske oversikter (3-22). Effekter av fysisk aktivitet som forebyggende tiltak ble evaluert i 16 systematiske oversikter (3-8; 11;13-21). Effekter av fysisk aktivitet som behandling av barn med ulike psykiske lidelser ble evaluert i 4 oversikter (9;10;12;22). 

 

Forebyggende tiltak

Forebyggende fysisk aktivitet for barn under 4 år

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en retningslinje og systematisk oversikt utført av Sundhedsstyrelsen (3) (AMSTAR 9 av 11). Oversikten omfatter 2 randomiserte kontrollerte studier med de minste barna (< 4 år) som evaluerte effekter av fysisk aktivitet på psykososiale utfall. 

Sundhedsstyrelsen konkluderte med at effektene av fysisk aktivitet er usikre og at de ikke samsvarte i disse studiene. I den ene studien var det liten eller ingen forskjell på livskvalitet (foreldrerapportert), mens det i den andre studien var en bedring i favør av tiltaksgruppen. Sundhedsstyrelsen trekker fram foreldreinvolvering i den sistnevnte studien som en mulig forklaring på denne variasjonen (3), men dokumentasjonsgrunnlaget er mangelfullt, og tolkning av disse funnene må gjøres med varsomhet.

 

Effekter av fysisk aktivitet som universalforebyggende tiltak

Effekter av fysisk aktivitet som universelt forebyggende tiltak har blitt evaluert i 3 systematiske oversikter (4-6). Vi omtaler her oversikten av Spruit og kollegaer (6) (AMSTAR 2 av 11) som er den mest omfattende systematiske oversikten av nyere dato. Forfatterne inkluderte 57 eksperimentelle studier av ungdommer mellom 10 og 21 år, og fysisk aktivitet ble sammenliknet med ingen tiltak eller annen aktiv oppfølging.

Forfatterne konkluderte med en liten til moderat effekt på eksternaliserende og internaliserende vansker, selvoppfatning og skoleresultater. Større effekter på selvoppfatning ble funnet hos de som utøvde aerobisk fysisk aktivitet. Resultatene fra denne oversikten er i tråd med den eldre oversikten over oversikten av Biddle og kollegaer (4) (AMSTAR 2 av 11), samt den smalere og overlappende oversikten av Liu og kollegaer (5) (AMSTAR 6 av 11).

 

Effekter av forebyggende fysisk aktivitet i skolen 

En systematisk oversikt utført av Rafferty og kollegaer (8) (AMSTAR 5 av 11) oppsummerer effekter av fysisk aktivitet i skolen. Oversikten omfatter 11 studier av barn og unge i alderen 6 til 16 år og fant liten eller ingen effekt på velferd (8 av 11 studier). Forfatterne konkluderte med at resultatene er usikre, hovedsakelig fordi utfallsmålene i de enkelte studiene ble målt så forskjellig.

Ved oppdatering av kapittelet i 2021 fant vi en ny systematisk oversikt utført av Andermo og kollegaer (17) (AMSTAR 8 av 11) som undersøkte effektene av ekstra tiltak for fysisk aktivitet i skolen sammenliknet med vanlig fysisk aktivitet eller ingen aktivitet. Oversikten omfatter 31 studier med 16,089 barn og unge  i alderen 4 til 19 år fra en normalpopulasjon. Aktiviteten besto blant annet av intervalltrening, dans og yoga. Barna fikk ekstra aktivitet mellom 1 og 5 dager i uka, og varighet var fra 4 uker til 12 md. Forfatterne undersøkte effekt på internaliserende problemer, positiv mental helse, velvære, livskvalitet, depresjon, angst og emosjonelle problemer. Resultatene viste en signifikant fordelaktig effekt av fysisk aktivitet på resiliens (Hedges´ g = 0,75, 95 % KI = 0,33 til 1,17, p = 0,001), positiv mental helse (Hedges´ g = 0, 41, 95 % KI = 0,21 til 0,60, p = < 0,001), velvære (Hedges´ g = 0,88, 95 % KI = 0,36 til 1,40, p = < 0,001) og angst (Hedges´ g = 0,35, 95% KI = 0,07 til 0,62, p = 0,013). Moderatoranalysene av 10 eller flere studier viste at barnas alder modererte effekten for internaliserende vansker. Intervensjon hos yngre barn (under 12 år) viste ingen eller en negativ effekt, mens hos eldre barn fant man en positiv til ingen effekt. Forfatterne konkluderte med at skolerelatert fysisk aktivitet kan redusere angst, øke resiliens og forbedre velvære og mental helse hos barn og unge.

Ved oppdatering av kapittelet i 2021 ble det i tillegg funnet en systematisk oversikt til som undersøkte effekten av fysisk aktivitet i skolen sammenliknet med vanlig fysisk aktivitet eller ingen aktivitet. Her var formålet å undersøke effekten på affektiv/emosjonell kompetanse. Oversikten er utført av Cho og kollegaer (18) (AMSTAR 5 av 11), og inkluderte 12 studier med 2323 barn og unge i alderen 9 til 18 år fra en normalpopulasjon. Tiltaket besto av fysisk aktivitet av varierende intensitet i skolen som var designet for å øke affektiv kompetanse (basket, yoga, crossfit m.m., gjerne med en tilleggskomponent for økt affektiv kompetanse). Varighet av tiltakene var mellom 3 og 12 uker. Forfatterne konkluderte med at de så en positiv effekt på elever i tiltaksgruppene sammenliknet med kontrollgruppene (standardisert gjennomsnittlig forskjell = 0,30, 95 % KI = -0,05 til -0,66), og at tiltak for fysisk aktivitet har en fordelaktig effekt på affektiv kompetanse.

 

Effekter av forebyggende «aktive» videospill (exergames)

Joronen og kollegaer (7) (AMSTAR 4 av 11) har evaluert effekter av såkalte «aktive» videospill (exergames). Det vil si bruk av for eksempel dansematte eller "Wii", for barn og unge mellom 6 og 18 år. Disse tiltakene ble sammenliknet med andre aktive tiltak eller ingen tiltak. Oversikten omfatter 10 kvantitative, kvalitative og «mixed-methods» studier, og konkluderte med at effekter av slike tiltak viser lovende, men usikre, effekter på selvkonsept, motivasjon, glede og psykisk og sosial velferd. Dokumentasjonsgrunnlaget er imidlertid mangelfullt, og tolkning av disse funnene må gjøres med varsomhet.

 

Effekter av fysisk aktivitet på hjernestruktur og kognitive utfall hos barn og unge

Oversikten av Alvarez-Bueno og kollegaer (11) (AMSTAR 10 av 11) omtaler effekter av fysisk aktivitet for barn mellom 4 og 18 år på kognisjon og meta-kognisjon. Den inkluderte 36 artikler som sammenliknet fysisk aktivitet i skolen med fysisk aktivitet av lavere intensitet eller over kortere tid samt andre mer stillesittende aktiviteter blant friske barn. 

Den fysiske aktiviteten hadde mange ulike formater, herunder kampsport, yoga, aerobic, kardio- og styrketrening. Lengden på tiltakene var fra 4 uker til 2 skoleår, og intensiteten i den fysiske aktiviteten varierte, men totalt sett økte mengden fysisk aktivitet med mellom 15 til 120 minutter per dag.

Overordnet konkluderte forfatterne med en liten, men gunstig effekt på kognitive utfall (ikke-eksekutiv og eksekutiv kognitiv funksjon, arbeidsminne, metakognisjon og kognitiv fleksibilitet) hos barna som deltok i fysisk aktivitet. I oversikten gjorde forfatterne også en separat analyse av organisert fysisk aktivitet som en del av skoletiden og utenfor skoletiden. De konkluderte med at effekten ser ut til å være størst når tiltakene blir gitt i skoletiden.

Ved oppdatering av kapittelet i 2021 kom en oversikt av Leahy og kollegaer (19) (AMSTAR 7 av 11) til som undersøkte effektene av høyintensitets intervalltrening (HIIT) av både kort og lang varighet på kognisjon og mental helse. Sammenlikningsgruppen fikk ingen eller vanlig fysisk aktivitet. Oversikten omfatter 22 studier med 2092 barn og unge mellom 5 og 18 år (normalpopulasjon). Resultatene viste at tiltak av kort varighet medførte små til moderate effekter på eksekutivfunksjon (SMD = 0,50, 95 % KI 0,03 til 0,98, p = 0,038) og affekt (SMD = 0,33, 95 % KI 0,05 til 0,62, p = 0,020). For vedvarende trening, fant man en liten, signifikant effekt på eksekutivfunksjon (SMD = 0,31, 95 % KI 0,16 til 0,76, p = 0,001), velvære (SMD = 0,22, 95 % KI 0,02 til 0,41, p = 0,029, og negativ psykisk helse (SMD = -0,35, 95 % KI -0,66 til 0,03, p = 0,035). Forfatterne konkluderte med at deltakelse i høyintensitets intervalltrening kan forbedre kognitiv funksjon og mental helse hos barn og unge.

En systematisk oversikt utført av Meijer og kollegaer (20) (AMSTAR 6 av 11) ble også inkludert ved oppdatering i 2021. Den oppsummerer effekter av moderat til hard fysisk aktivitet på barn og unges hjernestruktur og nevrofysiologiske funksjon. Oversikten omfatter 26 studier (20 i analysen) av 1242 barn og unge i alderen 5 til 12 år som sammenliknet effektene av moderat til hard fysisk aktivitet i form av fotball, tredemølle, sykling eller aerobic sammenliknet med ingen tiltak eller cross-over kontroll. 15 av studiene omfattet barn fra en normalpopulasjon, 5 av studiene omfattet barn med ADHD, 5 omfattet overvektige barn, 1 omfattet døve barn og 1 hadde en blandet populasjon. Utfallsmålene omfatter endringer i hjernestruktur og nevrofysiologisk funksjon målt ved hjelp av fMRI, MRI eller EEG.

Forfatterne skiller mellom akutt og kronisk effekt av fysisk aktivitet, og også mellom normalpopulasjon / indikert populasjon. Forfatterne konkluderte med en signifikant fordelaktig effekt av langvarig («kronisk») fysisk aktivitet på nevrofysiologisk fungering (Cohens d = 0,39, 95 % KI 0,17 til 0,61, p = 0,001). I tillegg ble det funnet at kortvarig fysisk aktivitet også kan medføre positive endringer i nevrofysiologisk fungering (Cohens d = 0,32, 95 % KI 0,00 til 0,64, p = 0,044), selv om disse funnene var mindre robuste. Det ble ikke funnet bevis for positive effekter av fysisk aktivitet på hjernestruktur. Resultatene understreker viktigheten av fysisk aktivitet for hjerneutvikling hos barn.

En systematisk oversikt utført av Xue og kollegaer (AMSTAR 7 av 11) (13) oppsummerer effekter av vedvarende trening på barn og unges eksekutivfunksjon. Oversikten omfatter 19 studier av barn og unge i alderen 6 til 17 år som sammenliknet effektene av vedvarende trening med grupper som fikk lavintensitetstrening eller ingen trening. Utfallsmålene omfatter ulike aspekter av eksekutivfunksjon som selvregulering (inhibitory control), arbeidsminne eller kognitiv fleksibilitet.

I mer enn halvparten av studiene ble tiltaket gitt i skoletiden, i de resterende foregikk treningen på aktiviteter etter skoletid. Varigheten på tiltakene var fra 6 uker til 10 måneder, fra 1 time i uka til daglig trening.

Forfatterne konkluderte med at overordnet sett kan vedvarende trening ha en liten men positiv økning i eksekutivfunksjon (Standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,20, 95% KI 0,09 til 0,30) og selvregulering (0,26, 95% KI 0,08 til 0,45).

Forfatterne oppgir at høyere kroppsmasseindeks hang sammen med større forbedring i overordnet eksekutivfunksjon, mens alder og treningsvarighet ikke gjorde det. Effektstørrelsene var imidlertid små.

Ved oppdatering i 2021 kom en ny systematisk oversikt av Li og kollegaer (21) (AMSTAR 7 av 11) til som også undersøkte effektene av vedvarende fysisk aktivitet på eksekutivfunksjon, arbeidsminne og kognitiv fleksibilitet. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig aktivitet og varigheten av den fysiske aktiviteten var mellom 4 og 16 uker.  Oversikten inkluderte imidlertid kun yngre barn i alderen 3 til 7 år (N = 716), og var basert på 10 studier. Resultatene viste også for denne aldersgruppen at fysisk aktivitet kan ha en liten men positiv effekt på deltakernes eksekutivfunksjon (Standardisert gjennomsnittlig forskjell (SMD) = 0,35, 95 % KI 0,20 til 0,50, og også på selvregulering (SMD = 0,37, 95 % KI 0,12 til 0,62) og arbeidsminne (SMD = 0,24, 95 % KI 0,02 til 0,46) samt en moderat effekt på kognitiv fleksibilitet (SMD = 0,66, 95 % KI 0,28 til 1,05). Den sammenlagte effekten var ikke signifikant moderert av intervensjonslengde, lengde på økter eller frekvens. Det konkluderes med at bruk av fysisk aktivitet, og særlig med komponenter for kognitive utfordringer, kan være en lovende vei å gå for å fremme flere aspekter av eksekutiv fungering hos barn.

 

Effekter av styrketrening på «selvet» hos barn og unge

En systematisk oversikt utført av Collins og kollegaer (14) (AMSTAR 8 av 11) oppsummerer effekter av styrketrening for unge mellom 10 og 16 år. Oversikten omfatter 7 studier (10 datasett) som sammenliknet styrketrening med ingen trening, bedre ernæring alene, normal aktivitet eller treningsopplæring. Varigheten varierte fra 8 til 24 uker, med 2 til 4 sesjoner per uke. 7 utfallsmål relatert til «selvet» ble vurdert: mestringsevne (self-efficacy) forbundet med styrketrening, egenvurdert fysisk styrke, fysisk selvfølelse, global selvfølelse, egenvurdert kroppslig attraktivitet, egenvurdert fysisk form og sportskompetanse.

Forfatterne konkluderte med at det var signifikant bedre resultater i tiltaksgruppene for utfallene egenmestring, fysisk styrke, fysisk selvbilde og globalt selvbilde. (For de 3 målene på «selvet» (mestringsevne, fysisk selvbilde og globalt selvbilde), varierte effektene fra Hedges´ g = 0,32 til 0,54). Det var imidlertid varierende kvalitet på studiene, hvorav kun 2 av 7 studier var vurdert til å ha høy kvalitet.

 

Effekter av yoga på akademiske, psykososiale og kognitive utfall hos barn og unge

En systematisk oversikt utført av Ferreira-Vorkapic og kollegaer (15) (AMSTAR 8 av 11)  oppsummerer effekter av yoga i skolen. Oversikten omfatter 9 studier av barn og unge i alderen 5 til 18 år som sammenliknet effektene av yoga med ingen eller annet tiltak (sammenliknbart, aktivt tiltak). Utfallene som ble vurdert, var akademiske, kognitive og psykososiale utfall, inkludert symptomer på angst, depresjon og stress.

Felles for alle studiene var at yoga ble gitt som tiltak i forbindelse med skolen. Varigheten på tiltaket varierte fra 8 til 18 uker, 1 til 5 ganger i uka. Overordnet sett konkluderte forfatterne med at resultatene er usikre, hovedsakelig grunnet et lite antall studier med robust design.

Oversikten antyder imidlertid at det er liten eller ingen viktig forskjell mellom de som fikk tilbud om yoga sammenliknet med kontrollgruppen for alle utfall vurdert samlet (overall effect size: Z = 0,11, (p = 0,91)). For enkelte mål vises en differensiering. Målt på stemning (Profile of Mood States – POMS) konkluderte forfatterne med en moderat bedring overordnet sett (Z = 2,37, (p = 0,03)) og på selvtillit (Z = 2,46, (p = 0,01)). Det er også en bedring av hukommelse (Z = 5,55, (p = <0,001)), men liten eller ingen forskjell på anspenthet og engstelse (Z = 2,04, (p=0,04)).

 

Effekter av sports- og dansetiltak på subjektivt velvære hos barn og unge

Oversikten av Mansfield og kollegaer (16) (AMSTAR 9 av 11) evaluerte effekter av sports- og danseintervensjoner for ungdom mellom 15 og 24 år. Oversikten omfatter 11 studier som sammenliknet sports- og dansetiltak med sammenlikningsgrupper som enten fikk lavintensitetstrening eller ingen trening. Tiltakene omfattet en rekke ulike aktivitetsformer, som meditative praksiser, inkludert yoga og qigong, aerobic, dansetrening, styrke- og skøytetrening. Varigheten varierte fra 6 uker til 6 måneder.

Forfatterne konkluderte med at overordnet sett kan meditative praksiser og gruppebaserte sports- og dansetiltak ha potensial til å forbedre velvære hos barn og unge. Forfatterne peker imidlertid også på potensielle uønskede effekter som negative følelser knyttet til opplevd evne og kapasitet forbundet med denne typen tiltak. De understreker videre at det er lite forskning på dette feltet, og at konklusjonene er begrenset av lav kvalitet på studiene.

 

 

Behandlingstiltak 

Effekter av fysisk aktivitet for barn diagnostisert med autisme og ADHD

Oversikten av Balasubramaniam og kollegaer (9) (AMSTAR 3 av 11) evaluerte effekter av yoga for voksne og barn med en psykisk lidelse. Yoga ble benyttet som tillegg til vanlig oppfølging. Oversikten omfatter 16 randomiserte kontrollerte studier. Kun 2 av studiene var utført på barn. Disse studiene var små, inkluderte kun 35 barn og sammenliknet yoga med vanlig fysisk aktivitet eller samarbeidsøvelser. I begge studiene hadde barna blitt diagnostisert med ADHD. Gruppene som fikk yoga, hadde bedre skår på ADHD-relaterte utfallsmål. Dokumentasjonsgrunnlaget er imidlertid mangelfullt og må tolkes med forsiktighet. 

Tan og kollegaer (10) (AMSTAR 8 av 11) oppsummerer effekter av fysisk aktivitet for å forbedre kognitiv funksjon for barn og unge voksne (3 til 25 år) med autismespekterforstyrrelser eller ADHD. Oversikten omfatter 22 studier med 579 deltakere, og forfatterne konkluderte med at fysisk aktivitet har små til moderate effekter på relevante utfall (konsentrasjon i praktiske oppgaver, hukommelse og selvregulering («inhibitation»)).

 

Fysisk aktivitet for barn med overvekt og psykiske utfordringer 

Ved oppdatering av kapittelet i 2021 kom en ny oversikt av King og kollegaer (22) (AMSTAR 7 av 11) til. Den undersøkte effekten av fysisk aktivitet for barn og unge i alderen 7 til 18 år med overvekt, som også rapporterte depresjon, lav selvtillit eller negativt kroppsbilde. 29 studier med 19,211 deltakere inngikk i oversikten. Aktiviteten besto av aktiviteter av moderat til høy intensitet, f.eks. fotball, styrketrening og aerobic, og aktivitetene hadde fokus på at barna skulle ha det gøy. Varigheten av den fysiske aktiveten var mellom 8 uker og 18 måneder, 2 til 5 ganger i uka. Noen av tiltakene hadde en diettkomponent. Resultatene viste at fysisk aktivitet var assosiert med redusert skår på depresjon (SMD = -0,34, p < 0,001), økt selvtillit (SMD = 0,34, p < 0.001) og forbedret kroppsbilde (SMD = 0,47 p < 0,001). Alder, vektrelaterte endringer og inklusjon av ernæring eller atferdskomponenter endret ikke funnene signifikant, mens skolesetting og tiltak av lengre varighet produserte de største effektene på selvtillit. Forfatterne konkluderte med at strukturert fysisk aktivitet i behandlingen av barn og unge med overvekt kan bedre depresjon, selvtillit og kroppsbilde.

 

Fysisk aktivitet for kognisjon og livskvalitet blant barn med fysiske utfordringer 

En oversikt av Marker og kollegaer (12) (AMSTAR 7 av 11) vurderte effekten av fysisk aktivitet på livskvalitet (HRQOL) hos barn og unge mellom 3 og 18 år. Oversikten omfattet 14 studier som viser effekten av fysisk aktivitet blant både friske barn/unge og barn/unge med eksisterende vansker (overvekt, kreft, epilepsi, leddgikt, astma, cystisk fibrose og barn med nyretransplantasjon). Sammenlikningsgruppen fikk enten ingen eller annen aktivitet. Aktiviteten besto av gruppetrening (kardio-/styrketrening), dansing, pilates eller sykling, og noen studier gjaldt multikomponenttiltak for overvekt, som omfattet diett, trening og opplæring. Varighet varierte fra 10 uker til 2 skoleår, med 1 til 3 økter ukentlig. Intervensjonsstudiene viste at det var en liten, positiv effekt på livskvalitet basert på egenrapport (Hedges’ g = 0,52, p = 0,01, 95 % KI 0,12 til 0,92). Forfatterne konkluderte med at fysisk aktivitet var relatert til bedre livskvalitet hos unge, selv om effekten ikke representerte en minimal klinisk viktig forskjell (MCID) i de fleste studiene.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Tiltakshåndbokas redaksjon

 

Oppdateringslogg
Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdatering 04.06.2021 av: Ingrid Borren, forsker, RBUP Øst og Sør, Brynhildur Axelsdottir, seniorkonsulent, RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, forsker RBUP Øst og Sør. 7 nye kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon, hvorav 6 ble inkluderte da disse omtaler nye former for fysisk aktivitet eller utfyller tidligere omtaler med ikke-overlappende populasjon. Andermo og kollegaer (2020) og Cho (2020) utfyller Rafferty og kollegaers (8) i omtale av fysisk aktivitet i skolen, Li og kollegaer (21) utfyller Xue og kollegaer (13) med ny alderspopulasjon på fysisk aktivitet for eksekutiv fungering. Leahy og kollegaer (19) utfyller Alvarez-Bueno og kollegaer ( 11) i omtale av fysisk aktivitet for kognitiv funksjon og mental helse, Meijer og kollegaer (20) omtaler effekten av fysisk aktivitet på hjernestruktur og nevrofysiologisk funksjon, og King og kollegaer (22) omtaler fysisk aktivitet for psykisk helse hos overvektige barn og unge. 
Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdatering 25.02.2019 av Ingrid Borren, forsker RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør. 7 nye kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon, hvorav 5 ble inkludert: Collins og kollegaer (14), Ferreira-Vorkapic og kollegaer (15), Marker og kollegaer (12), Mansfield og kollegaer (16) og Xue og kollegaer (13), da disse omtaler andre, ikke tidligere omtalte, former for fysisk aktivitet.

Som alle artikler i håndboka, kan denne artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: Korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Ny og oppdatert versjon:

Borren I, Axelsdottir B, Dahlgren A . Omtale av oppsummert forskning på tiltak: fysisk aktivitet [internett]. Oslo: RBUP; 2021. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1009 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tiltak-fysisk-aktivitet/omtale-av-forskningen-paa-fysisk-aktivitet

Tidligere versjoner:

Borren I, Axelsdottir B, Dahlgren A. Omtale av oppsummert forskning på tiltak: fysisk aktivitet [internett]. Oslo: RBUP; 2019. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1009 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tiltak-fysisk-aktivitet/omtale-av-forskningen-paa-fysisk-aktivitet.

Borren I, Axelsdottir B. Omtale av oppsummert forskning på tiltak: fysisk aktivitet [internett]. Oslo: RBUP; 2018. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1009 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tiltak-fysisk-aktivitet/omtale-av-forskningen-paa-fysisk-aktivitet.


(1) Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet og psykisk helse – tipshefte (IS-1670) [internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2010 [hentet 05.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/fysisk-aktivitet-og-psykisk-helse-et-tipshefte-for-helsepersonell-om-tilrettelegging-og-planlegging-av-fysisk-aktivitet-for-mennesker-med-psykiske-lidelser-og-problemer

(2) Helsedirektoratet. Veiviser. Psykisk helse og livskvalitet – lokalt folkehelsearbeid [internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 05.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid

(3) Sundhedsstyrelsen. Sundhedsmæssige effekter af fysisk aktivitet og stillesiddende tid hos 0–4-årige børn. København: Sundhedsstyrelsen; 2016 [hentet 05.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/udgivelser/2016/sundhedsmaessige-effekter-af-fysisk-aktivitet-og-stillesiddende-tid-hos-0-4-aarige-boern

(4) Biddle SJH, Asare M. Physical activity and mental health in children and adolescents: a review of reviews. Br J Sports Med. 2011;45(11):886-95. doi: 10.1136/bjsports-2011-090185

(5) Liu M, Wu L, Ming Q. How Does Physical Activity Intervention Improve Self-Esteem and Self-Concept in Children and Adolescents? Evidence from a Meta-Analysis. Plos One. 2015;10(8):1-17. 

(6) Spruit A, Assink M, van Vugt E, van der Put C, Stams GJ. The effects of physical activity interventions on psychosocial outcomes in adolescents: A meta-analytic review. Clin Psychol Rev. 2016;45:56-71. doi: 10.1016/j.cpr.2016.03.006

(7) Joronen K, Aikasalo A, Suvitie A. Nonphysical effects of exergames on child and adolescent well-being: a comprehensive systematic review. Scand J Caring Sci. 2017;31(3):449-61. doi: 10.1111/scs.12393

(8) Rafferty R, Breslin G, Brennan D, Hassan D. A systematic review of school-based physical activity interventions on children's wellbeing. Int Rev Sport Exerc Psychol. 2016;9(1):215-30.

(9) Balasubramaniam M, Telles S, Doraiswamy M. Yoga on our minds: a systematic review of yoga for neuropsychiatric disorders. Front Psychiatry. 2013;3(117):1-28. doi: 10.3389/fpsyt.2012.00117

(10) Tan BW, Pooley JA, Speelman CP. A Meta-Analytic Review of the Efficacy of Physical Exercise Interventions on Cognition in Individuals with Autism Spectrum Disorder and ADHD. J Autism and Dev Disord. 2016;46(9):3126-43. doi: 10.1007/s10803-016-2854-x

(11) Álvarez-Bueno C, Pesce C, Cavero-Redondo I, Sánchez-López M, Martínez-Hortelano J, Martínez-Vizcaíno V. The Effect of Physical Activity Interventions on Children’s Cognition and Metacognition: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2017;56(9):729-38. doi: 10.1016/j.jaac.2017.06.012

(12) Marker AM, Steele, RC, Noser AE. Physical activity and health-related quality of life in children and adolescents: A systematic review and meta-analysis. Health Psychol. 2018;37(10):893-903. doi: 10.1037/hea0000653

(13) Xue Y, Yang Y, Huang T. Effects of chronic excercise interventions on executive function among children and adolescents: a systematic review with meta-analysis. Br J Sports Med, 2019; 53, 1397-1404.

(14) Collins H, Booth JN, Duncan A, Fawkner S, Niven A. The effect of resistance training interventions on «the self» in youth: A systematic review and meta-analysis. Sports Med Open. 2019;5(29).

(15) Ferreira-Vorkapic C, Feitoza JM, Marchioro M, Simones J, Kozasa E, Tells S. Are there benefits from teaching yoga at schools? A systematic review of randomized control trials of yoga-based interventions. Evid Bases Complement Alternat Med. 2015;2015(345835). doi: 10.1155/2015/345835

(16) Mansfield L, Kay T, Meads C, Grigsby-Duffy L, Lane J et al. Sport and dance interventions for healthy young people (15-24 years) to promote subjective well-being: a systematic review. BMJ Open. 2018;8(7):e020959.

(17) Andermo S, Hallgren M, Nguyen TTD, Jonsson S, Petersen S et al. School-related physical activity interventions and mental health among children: a systematic review and meta-analysis. Sports Med Open. 2020;6(1):25. Doi.org/10.1186/s40798-020-00254-x. 

(18) Cho O. Impact of physical education on changes in students’ emotional competence: A meta-analysis. Int J Sports Med. 2020;41(4): 958-993. Doi: 10.1055/a-1192-5812. 

(19) Leahy AA, Mavilidi MF, Smith JJ, Hillman CH, Eather N et al. Review of High-Intensity Interval Training for Cognitive and Mental Health in Youth. Med Sci Sports Exerc. 2020;52(10):2224-2234. Doi: 10.1249/MSS.0000000000002359. 

(20) Meijer A, Königs M, Vermeulen GT, Visscher C, Bosker RJ et al. The effects of physical activity on brain structure and neurophysiological functioning in children: A systematic review and meta-analysis. Dev Cogn Neurosci. 2020;45. Doi.org/10.1016/j.dcn.2020.100828. 

(21) Li L, Zhang J, Cao M, Hu W, Zhou T et al. The effects of chronic physical activity intervnetions on executive functions in children aged 3-7 years: A meta-analysis. J Sci Med Sport. 2020;23(10), 949-954. Doi.org/10.1016/j.jsams.2020.03.007.  

(22) King JE, Jebeile H, Garnett SP, Baur LA, Paxton SJ et al. Physical activity based pediatric obesity treatment, depression, self-esteem and body image: A systematic review with meta-analysis. Ment Health Phys Act. 2020;19. Doi.org/10.1016/j.mpha.2020.100342.