Her omtales oppsummert forskning om medikamentell behandling for ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser og samtidige lesevansker, som er utfyllende i forhold til hva som rapporteres i hovedkapittelet om ADHD. Forskning oppsummert i dette kapittelet er ikke gradert, men vi oppgir kvaliteten på hver enkelt systematisk oversikt med AMSTAR-skår.
Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Froehlich og kolleger (AMSTAR 6 av 11). I oversikten anslås det at 25–48 % av barna med ADHD også har lesevansker. Det er derfor viktig å finne virksom behandling. Oversikten omfatter 14 studier med 806 barn og unge mellom 0 og 18 år som var diagnostisert med både ADHD og lesevansker.
Den systematiske oversikten har sett på effekten av ADHD-medisinering på ADHD og samtidige lesevansker. Deltakerne måtte motta medikamenter for ADHD som var godkjent av US food and Drug administration-approved medication, som for eksempel sentralstimulerende medikamenter, eller atomoeksetin, guanfacin og klonidin. Oversikten ekskluderte studier som hadde mindre enn 10 deltakere, studier med deltakere som hadde samtidige genetiske sykdommer eller autismespekterlidelse, eller studier med deltakere under 18 år.
Alle de 14 inkluderte studiene evaluerte behandling med medikamentet metylfenidat, bortsett fra en studie som omhandlet flere medikamenter: metylfenidat, amfetamin og/eller deksamfetamin, atomoksetin og guanfacin.
Effekter av ADHD-medisinering
Overordnet sett konkluderer forfatterne med at medikamentene har forskjellig effekt på ulike læringsområder, som for eksempel matte og lesing. De mener at en forklaring på dette er at skoleoppgaver har forskjellige krav til oppmerksomhet og eksekutive funksjoner. Eksempelvis viser det funnet de har mest tiltro til, at medikamentell behandling gjør at deltakerne raskere fullfører skolearbeid. Forfatterne argumenterer for at arbeidstempo antagelig er viktigere for noen akademiske oppgaver enn for andre. Fart vil være viktigere når man gjør matteoppgaver sammenliknet med å demonstrere leseforståelse ved å skrive ned hva man har lest. Ifølge forfatterne trengs det mer forskning på hvordan medikamentell behandling forbedrer andre ferdigheter enn arbeidstempo og evne til å lære utenat.
Hva betyr funnene?
ADHD-medisinering har potensiale til å forbedre både barnas ADHD-kjernesymptomer, og evner som er nødvendige for å lykkes med lesning og matte. Langtidseffektene av medisinering for denne målgruppen er usikker.
Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Mari Elvsåshagen, bibliotekar RBUP Øst og sør, Lise Mette Eidet, tidligere rådgiver RBUP Øst og Sør, Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka og Sanja Panjkovic, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri RBUP Øst og Sør.