Tiltak: metoder basert på oppmerksomt nærvær («mindfulness»)

Omtale forskning på metoder basert på oppmerksomt nærvær

Dette kapittelet gir en kortfattet omtale av forskning på oppmerksomt nærvær brukt som forebyggende og helsefremmende tiltak, men også i tillegg til behandling av barn med ulike psykiske vansker. Vær oppmerksom på at forskning på effekter av oppmerksomt nærvær rettet mot barn og unge med en spesifikk tilstand er sortert under hvert enkelt tilstandskapittel. Våre korte omtaler har til hensikt å gjøre kjent forskning som er utfyllende til hvert enkelt tilstandskapittel.

Tiltak Mindfullness arthur-aldyrkhanov-735124-unsplash

Hva er oppmerksomt nærvær?

Det å jobbe med oppmerksomt nærvær, «mindfulness», handler om å bruke bestemte metoder for å trene oppmerksomheten sin. Målet er å øke kapasiteten til å være mer våken og oppmerksomt tilstede i nuet med en bestemt type vennlig og aksepterende holdning til seg selv og det man opplever i øyeblikket.

Et særtrekk ved å jobbe med mindfulness i forhold til en del andre psykologiske metoder, er bruken av øvelser. Dette kan være både «formelle øvelser» der barnet/ungdommen øver seg i å observere oppmerksomheten sin på bestemte måter, eller «uformelle øvelser» der barnet/ungdommen legger merke til hvordan oppmerksomheten beveger seg i dagligdagse aktiviteter. 

Kunnskapen om oppmerksomt nærvær kan brukes på to ulike måter i relasjon til psykisk helse for barn og ungdom, som kan samles i begrepet «mindfulness-baserte metoder»/metoder basert på oppmerksomt nærvær. Dels finnes programmer som er direkte inspirert av mindfulness-metoder, der barn/ungdom/foreldre undervises i mindfulness og bruk av øvelser i en strukturert form. Ofte skjer dette i grupper. Dels brukes mindfulness-kunnskapen som integrert del av andre terapiformer, der behandleren avpasser oppmerksomhetsmetoder til den enkeltes behov. Et eksempel er aksept- og forpliktelsesterapi («ACT»), der mindfulness er en del av teknikkene som er integrert i terapimodellen.

Endringsmekanismene i denne måten å jobbe på knytter seg til kognitive prosesser som oppmerksomhetsregulering, og det å lære seg å observere følelser, tanker og atferd uten nødvendigvis å agere på dem. Følelsesmessig gir metodene i det oppmerksomme nærvær mulighet for å jobbe frem bedre selvivaretakelse og vennlighet, både mot seg selv og andre. Atferdsmessig knyttes endringsmekanismene til en mer bevisst og verdiforankret handling, i motsetning til reflektoriske, rutinemessige reaksjoner («autopiloter»).

Bruken av metoder basert på oppmerksomt nærvær er fortsatt i sin oppstart i Norge. Barn og unge kan få det tilbudt dels på enkelte skoler som klasseundervisning, i barnehager, eller som del av behandlingen ved BUP.

 

Forfattet av: Ingeborg Egebjerg, studieleder ved RBUP Øst og Sør.


Om dokumentasjonsgrunnlaget

Effekter av metoder basert på oppmerksomt nærvær for barn og unge er evaluert i 6 systematiske oversikter (1-6). Disse ser på effekter av oppmerksomt nærvær som forebyggende tiltak i skole og i behandling av barn med psykiske vansker (1-6).

 

Oppmerksomt nærvær som forebyggende tiltak i skolen

Effekter av oppmerksomt nærvær i skolen for å fremme psykisk helse, velferd, sosioemosjonell kompetanse og skoleprestasjoner, samt for å forebygge stress og psykiske vansker som angst, har blitt evaluert i 2 systematiske oversikter (1,2). Oversiktene er delvis overlappende, og de har målt forskjellige utfall. Den ene oversikten er utført av Maynard og kollegaer (1) (AMSTAR 10 av 11) og omfatter 35 studier med 2067 deltakere mellom 6 og 18 år. Varigheten på tiltakene var fra 4 til 28 uker, og antall sesjoner varierte fra 6 til 125. Den andre oversikten er utført av Carsley og kollegaer (AMSTAR 7 av 11) (2) og omfatter 24 studier med 3977 deltakere mellom 6 og 18 år. Varigheten på tiltakene var fra 15 minutter til 36 timer.

 

Effekter av oppmerksomt nærvær som forebyggende tiltak i skolen

Maynard og kollegaer (1) konkluderte med at oppmerksomt nærvær i skolen har små, men fordelaktige effekter på kognitive og sosioemosjonelle utfall. Det ble funnet liten eller ingen forskjell på atferdsvansker og skoleprestasjoner hos barna. Med unntak av de sistnevnte utfallene som det ikke ble funnet noen effekt på, var resultatene samstemte på tvers av studiene (altså lite variasjon) hvilket gir tillit til resultatene. Studiene hadde imidlertid risiko for systematiske skjevheter, og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. 

Carsley og kollegaer (2) konkluderte med at oppmerksomt nærvær i skolen har små, men fordelaktige effekter på psykisk helse og velferd. Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av denne systematiske oversikten har sett på utfall på psykisk helse samlet sett, herunder mål på depresjon, angst, stress og mestring. Forfatterne fant bedre effekt når deltakerne var eldre ungdommer (15-18 år), og når tiltakene var en kombinasjon av flere oppmerksomt nærvær aktiviteter. Overordnet har studiene noen svakheter i forhold til hvordan de er utført, men det er ikke tegn på publikasjonsskjevhet (dvs. at studier med negative funn ikke er tilbakeholdt).

 

Oppmerksomt nærvær sammenliknet med annen aktiv behandling eller ingen tiltak

Effekter av tiltak basert på oppmerksomt nærvær for barn og unge med og uten psykiske vansker på psykisk helse er evaluert i en oversikt utført av Dunning og kollegaer (AMSTAR 10 av 11) (3).

I oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget i 2021 ble en oversikt av Vekety og kollegaer (6) inkludert (AMSTAR 6 av 11). Det var liten overlapp mellom disse oversiktene og Vekety (6) rapporterte på flere utfall enn Dunning (3).

 

Effekter av tiltak basert på oppmerksomt nærvær sammenliknet med annen aktiv behandling eller ingen tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra oversikten utført av Dunning og kollegaer (AMSTAR 10 av 11) (3).

For tiltak basert på oppmerksomt nærvær sammenliknet med annen aktiv behandling eller ingen tiltak for barn og unge med lettere eller ingen psykiske vansker (altså brukt forebyggende), fant forfatterne 33 studier med 3666 deltakere (3). Tiltakene hadde en varighet på 3 til 24 uker, og 1,5 til 18 timer. Forfatterne konkluderte med små, men fordelaktige effekter på stress, symptomer på angst og depresjon, oppmerksomhet, negativ oppførsel, kognitiv fungering og oppmerksomt nærvær.

Det er imidlertid tegn til publikasjonsskjevhet, dvs. at studier med negative funn ikke er publisert, og i mange av studiene er det den/de som har utviklet tiltaket som selv evaluerer det.

I oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget i 2021 ble Vekety (6) inkludert. Oversikten omfatter 21 studier med 1792 deltakere i alderen 3 til12 år. Elleve av studiene besto av barn som var definert som «i risiko» (med ADHD, dyskalkuli og lav sosioøkonomisk status). De ti andre studiene besto av barn definert som ikke i risiko. Tiltakene var basert på oppmerksomt nærvær, meditasjon og yoga. Over halvparten av deltakerne i sammenlikningsgruppene fikk ingen behandling, mens de andre fikk annet aktivt tiltak som lesing, puslespill eller historieundervisning. Tiltakene varte fra 8-144 sesjoner og var enten ledet av en lærer eller en ekspert på tiltaket. Effekter ble målt på hyperaktiv-impulsiv atferd og uoppmerksomhet. Det ble utført moderatoranalyser på utvalg, alder, leder av tiltaket, informanter og lengden på tiltaket.

Forfatterne konkluderer med en liten positiv overordnet effekt (Hedges’ g 0,38, 95% KI 0,25 til 0,51) av oppmerksomt nærvær for denne gruppa. Basert på en subgruppeanalyse konkluderer forfatterne med at effekten var moderat for barna som var i risiko (Hedges’ g 0,47, 95% KI 0,29 til 0,64). Basert på subgruppeanalyser konkluderer forfatterne også med at effekten var signifikant positiv kun når lærere vurderte barns oppførsel, og ikke når foreldre og barn selv var informanter (Hedges’ g 0,53, 95% KI 0,15 til 0,90).

 

Aksept og forpliktelsesterapi («ACT») sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller annen behandling

ACT er en terapimodell som har som mål å gi økt psykologisk fleksibilitet i møte med tanker, følelser og andre opplevelser. Dette skal oppnås ved å jobbe med økt aksept, atferdsendring og øvelser basert på oppmerksomt nærvær. Effekter av ACT er undersøkt i 2 systematiske oversikter (4,5).

 

Effekter av aksept og forpliktelsesterapi («ACT») sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra oversikten utført av Swain og kollegaer (AMSTAR 8 av 11) (4). Oversikten omfatter 20 studier med 707 barn og unge diagnostisert med eller vurdert som å ha subterskel symptomer på ulike psykiske lidelser (anorexia nervosa, ticslidelser, tvangslidelser, angstsymptomer, PTSD/posttraumatiske stresslidelse, impulsivitet/seksualisert atferd, selvskading, stressymptomer, emosjonsreguleringsvansker, asperger syndrom eller ADHD/«attention deficit hyperactivity disorder»). Tiltaket var ACT og ble sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller annen aktiv behandling. Antall sesjoner varierte fra 5 til 90.

Forfatterne konkluderte med at ACT kan gi bedring i en rekke psykiske vansker, bedret livskvalitet og/eller psykologisk fleksibilitet. Metodologiske svakheter ved primærstudiene gir imidlertid begrenset tillit til konklusjonene. Svakheter var blandt annet små utvalg, flere ikke-randomiserte studier, og samlet sett få studier med kontrollgrupper. 

Effekter av ACT er også evaluert i oversikten utført av Kallapiran og kollegaer (AMSTAR 6 av 11) (5). Her ble det gjort en egen analyse av effekt av ACT sammenliknet med annen aktiv behandling. Sammenlikningsgruppene fikk vanlig oppfølging bestående av kognitiv atferdsterapi (individuell eller familiebasert) eller tverrfaglig behandling. Tiltakene hadde en varighet på 10 til 20 uker. Forfatterne konkluderte med liten eller ingen forskjell i effekt mellom disse behandlingsformene.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka, Sølvi Biedilæ, seniorkonsulent RBUP Øst og Sør , Ida Sund Morken, rådgiver RBUP Øst og Sør og Brynhildur Axelsdottir, seniorkonsulent RBUP Øst og Sør

 

Oppdateringslogg
Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer 15.02.2021 av: Brynhildur Axelsdottir og Sølvi Biedilæ, seniorkonsulenter ved RBUP Øst og Sør. Tre systematiske oversikter ble vurdert for inklusjon, hvorav én ble inkludert Vekety (2021). Øvrige oversikter som ble ekskludert finnes i egen tabell over ekskluderte oversikter. 
Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer 25.10.2019 av: Sølvi Biedilæ, seniorkonsulent RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør. To nye systematiske oversikter ble inkludert: Carsley 2018 (andre utfall) og  Dunning 2019 (nyere søk).

Som alle artikler i håndboka, kan denne artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Ny og oppdatert versjon:
Biedilæ S, Morken I, Axelsdottir B, Dahlgren, A. (2021).  Omtale av oppsummert forskning på tiltak: metoder basert på oppmerksomt nærvær («mindfulness»), oppdatering. I Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1013. Hentet xx.xx.xxxx fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tiltak-oppmerksomt-naervaer-mindfullness/omtale-forskning-paa-oppmerksomt-naervaer

Tidligere versjon:
Morken I, Biedilæ S, Dahlgren A. (2019). Omtale av oppsummert forskning på tiltak: metoder basert på oppmerksomt nærvær («mindfulness»). I Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1013. Hentet xx.xx.xxxx fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tiltak-oppmerksomt-naervaer-mindfullness/omtale-forskning-paa-oppmerksomt-naervaer.


(1) Maynard BR, Solis, MR, Miller, VL, Brendel, KE. Mindfulness-based interventions for improving cognition, academic achievement, behavior, and socioemotional functioning of primary and secondary school students. Campbell Systematic Reviews. 2017;5:1-144. 

(2) Carsley D, Khoury B, Heath NL. Effectiveness of mindfulness interventions for mental health in school: A comprehensive meta-analysis. Mindfulness. 2018;9:693-707.

(3) Dunning DL, Griffiths K, Kuyken W, Crane C, Foulkes L, Parker J, Dalgleish T. The effects of mindfulness-based interventions on cognition and mental health in children and adolescents: A meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Child Psychology and Psychiatry. 2019;60(3):244-58.

(4) Swain, J, Hancock, K, Dixon, A, Bowman, J. Acceptance and Commitment Therapy for children: A systematic review of intervention studies. Journal of Contextual Behavioural Science. 2015;4:73-85.

(5) Kallapiran, K, Koo, S, Kirubakaran, R, Hancock, K. Review: Effectiveness of mindfulness in improving mental health symptoms of children and adolescents: A meta-analysis. Child and Adolescent Mental Health. 2015;20(4):182-94.

(6) Vekety, B., Logemann, H. N. A., & Takacs, Z. K. The effect of mindfulness-based interventions on inattentive and hyperactive-impulsive behavior in childhood: A meta-analysis. International Journal of Behavioral Development. 2021;45(2). doi:10.1177/0165025420958192