Behandling Omtale av forskningen på metoder basert på oppmerksomt nærvær
Dette kapittelet gir en kortfattet omtale av oppsummert forskning på oppmerksomt nærvær brukt som forebyggende og helsefremmende tiltak, eller når barn har ulike psykiske vansker. Vær oppmerksom på at forskning på effekter av oppmerksomt nærvær rettet mot barn og unge med en spesifikk tilstand er sortert under hvert enkelt tilstandskapittel. Hensikten med våre korte omtalerer å gjøre kjent forskning som utfyller de mer spesifikke tilstandskapitlene.
Hva er oppmerksomt nærvær?
Det å jobbe med oppmerksomt nærvær, «mindfulness», handler om å bruke bestemte metoder for å trene egen oppmerksomhet. Målet er å øke kapasiteten til å være mer våken og oppmerksomt tilstede i nuet med en bestemt type vennlig og aksepterende holdning til seg selv og det man opplever i øyeblikket.
Et særtrekk ved å jobbe med mindfulness i forhold til en del andre psykologiske metoder, er bruken av øvelser. Dette kan være både «formelle øvelser» der barnet/ungdommen øver seg i å observere oppmerksomheten sin på bestemte måter eller «uformelle øvelser» der barnet/ungdommen legger merke til hvordan oppmerksomheten beveger seg i dagligdagse aktiviteter.
Kunnskapen om oppmerksomt nærvær kan brukes på to ulike måter i relasjon til psykisk helse for barn og ungdom og kan samles i begrepet mindfulness-baserte metoder/metoder basert på oppmerksomt nærvær. Dels finnes programmer som er direkte inspirert av mindfulness-baserte metoder, der barn/ungdom/foreldre undervises i mindfulness og bruk av øvelser i en strukturert form. Ofte skjer dette i grupper. Dels brukes mindfulness-kunnskapen som integrert del av andre terapiformer, der behandleren avpasser metoder basert på oppmerksomt nærvær til den enkeltes behov. Et eksempel er aksept- og forpliktelsesterapi («ACT»), der mindfulness er en del av teknikkene som er integrert i terapimodellen.
Endringsmekanismene i denne måten å jobbe på knytter seg til kognitive prosesser som oppmerksomhetsregulering, og det å lære seg å observere følelser, tanker og atferd uten nødvendigvis å agere på dem. Følelsesmessig gir metoder basert på oppmerksomt nærvær mulighet for å jobbe fram bedre selvivaretakelse og vennlighet, både mot seg selv og andre. Atferdsmessig knyttes endringsmekanismene til en mer bevisst og verdiforankret handling, i motsetning til reflektoriske, rutinemessige reaksjoner («autopiloter»).
Bruken av metoder basert på oppmerksomt nærvær er fortsatt i sin oppstart i Norge. Barn og unge kan få det tilbudt på enkelte skoler som klasseundervisning, i barnehager, eller som del av behandlingen ved BUP.
Forfattet av: Ingeborg Egebjerg, studieleder ved RBUP Øst og Sør.
Om dokumentasjonsgrunnlaget
Effekter av metoder basert på oppmerksomt nærvær for barn og unge er evaluert i 6 systematiske oversikter (1-6). Disse ser på effekter av oppmerksomt nærvær som forebyggende tiltak i skole og i behandling av barn med psykiske vansker (1-6).
Tiltakshåndboka oppdateres jevnlig, og nye systematiske oversikter med potensiell relevans hentes fra IN SUM-databasen. Disse vurderes for inklusjon ved neste oppdatering av kapittelet.
Oppmerksomt nærvær som forebyggende tiltak i skolen
Effekter av oppmerksomt nærvær i skolen for å fremme psykisk helse, velferd, sosioemosjonell kompetanse og skoleprestasjoner, samt for å forebygge stress og psykiske vansker som angst, har blitt evaluert i 2 systematiske oversikter (1;2). Oversiktene er delvis overlappende, og de har målt forskjellige utfall. Den ene oversikten er utført av Maynard og kollegaer (1) (AMSTAR 10 av 11) og omfatter 35 studier med 2067 deltakere mellom 6 og 18 år. Varigheten på tiltakene var fra 4 til 28 uker, og antall sesjoner varierte fra 6 til 125. Den andre oversikten er utført av Carsley og kollegaer (2) (AMSTAR 7 av 11) og omfatter 24 studier med 3977 deltakere mellom 6 og 18 år. Varigheten på tiltakene var fra 15 minutter til 36 timer.
Effekter av oppmerksomt nærvær som forebyggende tiltak i skolen
Maynard og kollegaer (1) konkluderte med at oppmerksomt nærvær i skolen har små, men fordelaktige effekter på kognitive og sosioemosjonelle utfall. Det ble funnet liten eller ingen forskjell på atferdsvansker og skoleprestasjoner hos barna. Med unntak av de sistnevnte utfallene som det ikke ble funnet noen effekt på, var resultatene samstemte på tvers av studiene (altså lite variasjon) hvilket gir tillit til resultatene. Studiene hadde imidlertid risiko for systematiske skjevheter, og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.
Carsley og kollegaer (2) konkluderte med at oppmerksomt nærvær i skolen har små, men fordelaktige effekter på psykisk helse og velferd. Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av denne systematiske oversikten har sett på utfall på psykisk helse samlet sett, herunder mål på depresjon, angst, stress og mestring. Forfatterne fant bedre effekt når deltakerne var eldre ungdommer (15-18 år), og når tiltakene var en kombinasjon av flere aktiviteter basert på oppmerksomt nærvær. Overordnet har studiene noen svakheter når det gjelder hvordan de er utført, men det er ikke tegn på publikasjonsskjevhet (dvs. at studier med negative funn ikke er tilbakeholdt).
Oppmerksomt nærvær sammenliknet med annen aktiv behandling eller ingen tiltak
Effekter av tiltak basert på oppmerksomt nærvær for å fremme psykisk helse for barn og unge med og uten psykiske vansker er evaluert i en oversikt utført av Dunning og kollegaer (3) (AMSTAR 10 av 11).
I oppdateringen av dokumentasjonsgrunnlaget i 2021 ble en oversikt av Vekety og kollegaer (6) inkludert (AMSTAR 6 av 11). Det var liten overlapp mellom disse oversiktene, og Vekety og kollegaer (6) rapporterte på flere utfall enn Dunning og kollegaer (3).
Effekter av tiltak basert på oppmerksomt nærvær sammenliknet med annen aktiv behandling eller ingen tiltak
Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra oversikten utført av Dunning og kollegaer (3) (AMSTAR 10 av 11).
For tiltak basert på oppmerksomt nærvær sammenliknet med annen aktiv behandling eller ingen tiltak for barn og unge med lettere eller ingen psykiske vansker (altså brukt forebyggende), fant forfatterne 33 studier med 3666 deltakere (3). Tiltakene hadde en varighet på 3 til 24 uker og 1,5 til 18 timer. Forfatterne konkluderte med små, men fordelaktige effekter på stress, symptomer på angst og depresjon, oppmerksomhet, negativ oppførsel, kognitiv fungering og oppmerksomt nærvær.
Det er imidlertid tegn til publikasjonsskjevhet, dvs. at studier med negative funn ikke er publisert, og i mange av studiene er det den/de som har utviklet tiltaket som selv evaluerer det.
I oppdateringen av dokumentasjonsgrunnlaget i 2021 ble Vekety og kollegaer (6) inkludert. Oversikten omfatter 21 studier med 1792 deltakere i alderen 3 til12 år. 11 av studiene besto av barn som var definert som «i risiko» (med ADHD, dyskalkuli og lav sosioøkonomisk status). De 10 andre studiene besto av barn definert som ikke i risiko. Tiltakene var basert på oppmerksomt nærvær, meditasjon og yoga. Over halvparten av deltakerne i sammenlikningsgruppene fikk ingen behandling, mens de andre fikk annet aktivt tiltak som lesing, puslespill eller historieundervisning. Tiltakene varte fra 8-144 sesjoner og var enten ledet av en lærer eller en ekspert på tiltaket. Effekter ble målt på hyperaktiv-impulsiv atferd og uoppmerksomhet. Det ble utført moderatoranalyser på utvalg, alder, leder av tiltaket, informanter og lengden på tiltaket.
Forfatterne konkludererte med en liten positiv overordnet effekt (Hedges’ g = 0,38, 95 % KI 0,25 til 0,51) av oppmerksomt nærvær for denne gruppa. Basert på en subgruppeanalyse konkluderte forfatterne med at effekten var moderat for barna som var i risiko (Hedges’ g = 0,47, 95 % KI 0,29 til 0,64). Basert på subgruppeanalyser konkluderer forfatterne også med at effekten var signifikant positiv kun når lærere vurderte barns oppførsel, og ikke når foreldre og barn selv var informanter (Hedges’ g = 0,53, 95% KI 0,15 til 0,90).
Aksept- og forpliktelsesterapi («ACT») sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller annen behandling
ACT er en terapimodell som har som mål å gi økt psykologisk fleksibilitet i møte med tanker, følelser og andre opplevelser. Dette skal oppnås ved å jobbe med økt aksept, atferdsendring og øvelser basert på oppmerksomt nærvær. Effekter av ACT er undersøkt i 2 systematiske oversikter (4;5).
Effekter av aksept og forpliktelsesterapi («ACT») sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller annen behandling
Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra oversikten utført av Swain og kollegaer (4) (AMSTAR 8 av 11). Oversikten omfatter 20 studier med 707 barn og unge diagnostisert med eller vurdert som å ha subterskel symptomer på ulike psykiske lidelser (anorexia nervosa, ticslidelser, tvangslidelser, angstsymptomer, PTSD/posttraumatiske stresslidelse, impulsivitet/seksualisert atferd, selvskading, stressymptomer, emosjonsreguleringsvansker, Aspergers syndrom eller ADHD / «attention deficit hyperactivity disorder»). Tiltaket var ACT og ble sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller annen aktiv behandling. Antall sesjoner varierte fra 5 til 90.
Forfatterne konkluderte med at ACT kan gi bedring i en rekke psykiske vansker, bedret livskvalitet og/eller psykologisk fleksibilitet. Metodologiske svakheter ved primærstudiene gir imidlertid begrenset tillit til konklusjonene. Svakheter var blant annet små utvalg, flere ikke-randomiserte studier, og samlet sett få studier med kontrollgrupper.
Effekter av ACT er også evaluert i oversikten utført av Kallapiran og kollegaer (5) (AMSTAR 6 av 11). Her ble det gjort en egen analyse av effekt av ACT sammenliknet med annen aktiv behandling. Sammenlikningsgruppene fikk vanlig oppfølging bestående av kognitiv atferdsterapi (individuell eller familiebasert) eller tverrfaglig behandling. Tiltakene hadde en varighet på 10 til 20 uker. Forfatterne konkluderte med liten eller ingen forskjell i effekter mellom disse behandlingsformene.
Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Tiltakshåndbokas redaksjon
Som alle artikler i håndboka, kan denne artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: Korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:
Ny og oppdatert versjon:
Biedilæ S, Morken I, Axelsdottir B, Dahlgren A. Omtale av oppsummert forskning på tiltak: metoder basert på oppmerksomt nærvær («mindfulness»), oppdatering [internett]. Oslo: RBUP; 2021.Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1013. [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tiltak-oppmerksomt-naervaer-mindfullness/omtale-forskning-paa-oppmerksomt-naervaer
Tidligere versjon:
Morken I, Biedilæ S, Dahlgren A. Omtale av oppsummert forskning på tiltak: metoder basert på oppmerksomt nærvær («mindfulness») [internett]. Oslo. RBUP; 2019. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1013. [hentet xx.xx.xxxx] Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tiltak-oppmerksomt-naervaer-mindfullness/omtale-forskning-paa-oppmerksomt-naervaer.
(1) Maynard BR, Solis MR, Miller VL, Brendel KE. Mindfulness-based interventions for improving cognition, academic achievement, behavior, and socioemotional functioning of primary and secondary school students. Campbell Sys Rev. 2017;13(1):1-144. https://doi.org/10.4073/CSR.2017.5
(2) Carsley D, Khoury B, Heath NL. Effectiveness of mindfulness interventions for mental health in school: A comprehensive meta-analysis. Mindfulness. 2018;9:693-707.
(3) Dunning DL, Griffiths K, Kuyken W, Crane C, Foulkes L, Parker J, Dalgleish T. The effects of mindfulness-based interventions on cognition and mental health in children and adolescents: A meta-analysis of randomized controlled trials. J Child Psychol Psychiatry. 2019;60(3):244-58.
(4) Swain, J, Hancock, K, Dixon, A, Bowman, J. Acceptance and Commitment Therapy for children: A systematic review of intervention studies. J of Contextual Behav Sci. 2015;4(2):73-85.
(5) Kallapiran, K, Koo, S, Kirubakaran, R, Hancock, K. Review: Effectiveness of mindfulness in improving mental health symptoms of children and adolescents: A meta-analysis. Child Adolesc Ment Health. 2015;20(4):182-94.
(6) Vekety B, Logemann HNA, & Takacs ZK. The effect of mindfulness-based interventions on inattentive and hyperactive-impulsive behavior in childhood: A meta-analysis. Int J of Behav Dev. 2021;45(2):133-145. doi:10.1177/0165025420958192