Tilstandsgruppe: ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser

Oppsummert om ADHD

ADHD kjennetegnes av uoppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Disse symptomene kan arte seg forskjellig i ulike aldre. For å kunne karakteriseres som en forstyrrelse, må symptomene være klart avvikende i forhold til hva som er vanlig for barnets eller ungdommens alder og utviklingsnivå. Symptomene må dessuten ha vart over tid, vært til stede i flere sammenhenger og ha hatt negativ innvirkning på sosiale, skolemessige eller yrkesmessige aktiviteter. Andre helsemessige eller psykiske vansker som bedre kan forklare slike symptomer må også ha blitt utelukket.

Jente på sparkesykkel i regnetHvordan oppleves ADHD?

Barn med ADHD er som andre barn, men kan oppleve ulike utfordringer i livet forbundet med tilstanden sin. Mange kan også ha andre vansker i tillegg til ADHD, slik som atferdsforstyrrelse, angst, depresjon, tics, motoriske vansker og søvnforstyrrelser. Noen opplever også utfordringer i skolen, både i form av lærevansker, men også i relasjoner til andre.

 

Hvorfor får noen ADHD?

En rekke studier tyder på at arvelige faktorer er en viktig årsak til ADHD. Gjennomsnittlig arvelighet er beregnet til 76 % basert på tvillingstudier. Miljøfaktorer spiller også inn og er antatt å forklare mellom 12 % og 40 % av variansen. Lav fødselsvekt, mors røyking og alkoholbruk i svangerskapet, fattigdom, eksponering for bly, jernmangel og psykososiale belastninger er miljøfaktorer som er assosiert med utvikling av ADHD.

 

Hvordan går det med barn og unge som har ADHD?

Barn og unge som diagnostiseres med ADHD kan oppleve at symptomene avtar med alderen, men mange vil måtte leve med tilstanden også i voksen alder. Personer med ADHD har økt risiko for å utvikle andre psykiske vansker, å få psykososiale utfordringer og å utvikle usunne levevaner. Gitt rett oppfølging og tilrettelegging lever imidlertid barn og unge med ADHD gode liv.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pasientforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, skal drøftes med den unge og/eller foresatte, og deres preferanser skal lyttes til.
 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

En rekke tiltak er evaluert for barn og unge diagnostisert med ADHD. Her omtales forskning som foreligger på effekter av psykologisk, medikamentell og annen behandling.
 

Psykoedukasjon / opplæring

En rekke opplærings- og undervisningstiltak ser ut til å ha positiv effekt på ADHD symptomer, atferdsproblemer og sosiale ferdigheter. Ved samtidig medikamentell behandling økes effekten når psykoedukasjon legges til behandlingen. Trening i organisatoriske ferdigheter ser ut til å ha liten til moderat effekt på oppmerksomhet og skoleprestasjoner. Dette i studier som omfatter både yngre og eldre barn.

 

Sosial ferdighetstrening

Sosial ferdighetstrening har en liten positiv effekt på sosiale ferdigheter og barnas emosjonelle kompetanse. Tiltaket kan også føre til bedring i atferd og symptomer på ADHD. Langtidseffektene er usikre.

 

Likemannstiltak

Nedsatt sosial fungering blir sett på som en særlig utfordring for barn med ADHD. Jevnaldrendebaserte tiltak (likemannstiltak) kan gi bedre sosiale ferdigheter (målt fra 2 uker til 14 måneder).

 

Kognitiv trening

I kognitiv trening får den unge øvelser som er tenkt å bedre arbeidsminne og konsentrasjon. Arbeidsminne kan defineres som det å huske og tenke samtidig, og er en mer aktiv og mentalt krevende prosess enn korttidsminne. Svakt arbeidsminne ses ofte ved ADHD, gjerne som et sentralt element i oppmerksomhetsvanskene. Tilgjengelig forskning peker på at slik trening kan gi noe reduksjon i ADHD-symptomer og gi bedre evne til oppmerksomhet, forbedret eksekutiv funksjon, arbeidsminne, fleksibilitet og inhibisjonskontroll.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en psykologisk behandlingsform som har vært brukt med hell for voksne med hyperkinetiske forstyrrelser og særlig i tilfeller med andre samtidige psykiske vansker eller rusproblemer. Basert på tilgjengelig forskning ser kognitiv atferdsterapi ut til å være en effektiv behandlingsform også for barn. 

 

Foreldreveiledning og foreldretiltak

Foreldreveiledning kan føre til en forbedring i foreldrekompetanse, ADHD kjernesymptomer, leseferdigheter, barnets funksjonsnivå og foreldrestress. Når foreldreveiledning gis i tillegg til medikamentell behandling ses en bedring i ADHD symptomer.

 

Skolebaserte tiltak

Skolebaserte tiltak omfatter en rekke forskjellige typer intervensjoner som har til hensikt å styrke organiseringsferdigheter, selvregulering, relasjoner med andre og skoleprestasjoner. Basert på den tilgjengelige forskningen kan tiltak i skolen og skolefritidsordning bidra til symptomlette. 


Digitale tiltak

Digitale tiltak er nettbaserte tiltak, det vil si f.eks. digital terapi, programmer eller apper for mobil eller nettbrett.

Digitale tiltak kan ha en positiv effekt på sosial fungering og oppmerksomhet hos yngre barn, og en liten positiv effekt på kognitiv funksjon og ADHD-symptomer for både barn og unge. Digitale tiltak kan også ha en liten effekt på etterlevelse av medikamentell behandling (SMS-påminnelser om å ta medisiner). Virtuell virkelighet (VR), der barna fikk øve på konsentrasjonsevne i et virtuelt klasserom, kan ha en positiv effekt på utelatelsesfeil og oppfatningsevne.

 

Nevrofeedback

Elektrisk hjerneaktivitet (EEG - elektroencefalografi) kan være annerledes ved hyperkinetiske forstyrrelser enn hos personer med «normal» utvikling. Ved nevrofeedback anvendes et relativt enkelt utstyr for registrering av EEG-aktivitet. Gjennom lyd og bilde får man positiv tilbakemelding når EEG-mønsteret er slik det bør være ved fokusert oppmerksomhet. Tanken er altså at man skal lære å bringe seg selv i en slik tilstand. Basert på den tilgjengelige forskningen kan behandling med nevrofeedback gi fordelaktige effekter på ADHD-symptomer, og kan bedre eksekutiv fungering generelt. I forskning som har sammenliknet nevrofeedback med kognitiv trening i grupper av barn som også har fått stimulerende medisiner, ble det funnet størst behandlingseffekt av kombinasjonen nevrofeedback og stimulerende medisiner. Theta-betabasert nevrofeedback kan muligens ha god effekt på oppmerksomhet og EEG-nevrofeedback kan ha en liten positiv effekt på ADHD-symptomer.

 

Søvntiltak

Atferdsmessige søvntiltak (som å redusere skjermbruk og koffeininntak før søvn samt regelmessig døgnrytme) kan ha en positiv effekt på søvn, særlig når tiltaket er individuelt tilpasset. Effektene av melatonin på søvn er usikre, med muligens noen milde bivirkninger.

 

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet uansett form, hyppighet eller sammenlikningsgruppe kan føre til varierende grad av bedring av ADHD-symptomer, eksekutiv fungering (problemløsning / planlegging og gjennomføring av oppgaver), arbeidsminne, sosiale problemer og generell fungering i hverdagen.
 

 

Oppmerksomt nærvær

Oppmerksomt nærvær (mindfulness) kan muligens gi barn og ungdom en liten bedring i internaliserende vansker. For andre utfall er effekten usikker.

 

Meditasjonsbaserte tiltak

Meditasjon er en mental praksis hvor oppmerksomheten bevisst rettes mot en ting, lyd, følelse, tanke eller kroppsfornemmelse. Målet med meditasjon kan være å oppnå fysisk og mentalt velvære, økt mental kapasitet, utvidet bevissthet eller åndelig innsikt. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen har meditasjonsbaserte tiltak muligens en moderat effekt på ADHD- symptomer.
 

Akupunktur

Akupunktur har utgangspunkt i kinesisk filosofi og er ment å kunne påvirke en ubalanse i kroppen ved at nåler stikkes i kroppens triggerpunkter.

Dokumentasjonsgrunnlaget viser at akupunktur muligens kan ha en liten positiv effekt på total behandlingseffekt. For andre ADHD-utfallsmål er effekten usikker.

 

Kosthold

Det er mange antakelser om sammenhengen mellom kosthold og hyperkinetiske forstyrrelser. Basert på forskningen som har vært utført på kosthold, er det kun tilskudd av fettsyrer (fosfatidylserin) som muligens kan gi en liten bedring av ADHD-symptomer. For andre tiltak som inntak av sukker i kosten, tilsetningsstoffer, eliminasjonsdiett, jerntilskudd og omega 3 og omega 6 er effekten usikker.

 

Andre ikke-medikamentelle tiltak

Nytte og ulempe av behandlingsformer som sanseintegrasjon, musikk under oppgaveløsning, foreldrebasert oppmerksomt nærvær, urtebehandling, sinksupplement, og massasjeterapi er usikre.

 

Medikamentell behandling (legemidler)

Det er mye forskning på effekter av legemidler sammenliknet med placebo, og i tråd med norske anbefalinger viser forskningen at sentralstimulerende legemidler er det foretrukne alternativet når legemiddelbehandling er aktuelt. Selv om disse legemidlene er forbundet med en rekke uønskede effekter, er forekomsten av alvorlige bivirkninger sjelden. Det meste av forskningen er gjort på barn over 5 år, og for de minste barna er det derfor manglende kunnskap. 

Mange barn og unge med ADHD har søvnvansker, og placebokontrollerte studier viser at melatonin kan gi raskere innsovning og noe lengre søvnvarighet. Kun milde bivirkninger er observert knyttet til melatoninbruk. 

 

Andre behandlingsformer sammenliknet med legemidler

Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 3 ikke-medikamentelle behandlingsformer: massasjeterapi, nevrofeedback og fysisk aktivitet, alle sammenliknet med metylfenidat. For de to første behandlingsformene er forskjell i effekt med metylfenidat usikker da dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen ser det imidlertid ut til at metylfenidat gir en mer fordelaktig effekt på hyperaktivitet og uoppmerksomhet enn fysisk aktivitet (oppfølgingstid usikker)

 

Andre tiltak gitt i tillegg til legemidler sammenliknet med bruk av legemidler alene

Andre tiltak gitt i tillegg til legemidler sammenliknet med bruk av legemidler alene er evaluert i 11 sammenlikninger. For flere av disse er resultatene usikre. I studier hvor psykoedukasjon, foreldre-/familietrening, vitamin D og kognitiv atferdsterapi er gitt som tilleggsbehandling synes det en større behandlingseffekt på ADHD symptomer enn ved bruk av legemidler alene (målt ved 8 uker til 12 måneder). 

 

Legemidler gitt i tillegg til annen behandling sammenliknet med annen behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 8 sammenlikninger hvor enten metylfenidat eller atomoksetin er gitt som tilleggsbehandling til annen ikke-medikamentell behandling. For flere av disse sammenlikningene er effektene usikre da dokumentasjonen er av svært lav kvalitet.

Forskning viser imidlertid at metylfenidat gitt i tillegg til foreldre/ familietrening kan gi noe større behandlingseffekt på ADHD symptomer sammenliknet med psykologisk behandling alene (målt ved 8 uker til 14 måneder).  

Likeledes finner man at atomoksetin som tilleggsbehandling til foreldre-/familietrening eller psykoedukasjon kan gi større behandlingseffekt sammenliknet med ikke-medikamentell behandling alene.

Metylfenidat eller atomoksetin + kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medisin alene kan muligens gi moderat bedring av ADHD-symptomer.

 

Sentralstimulerende legemidler sammenliknet med andre legemidler

De vanligste legemidlene til bruk ved ADHD er såkalt sentralstimulerende, og ifølge den norske retningslinjen bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget dersom det er indikasjon for utprøving av medikamentell behandling. Sentralstimulerende preparater omfatter blant annet metylfenidat, lisdeksamfetamin, deksamfetamin, recemisk amfetamin og modafinil.

Overordnet sett viser forskningen på metylfenidat at det ikke ser ut til å være viktige forskjeller i effekt mellom korttidsvirkende og langtidsvirkende metylfenidat (måletidspunkt ikke rapportert). Direkte sammenlikninger er gjort mellom metylfenidat og preparatene atomoksetin (en noradrenalinopptakshemmer), bupropion (en noradrenalin- og dopaminreopptakshemmer) og klonidin (en sympatikushemmer). 

Sammenliknet med atomoksetin finner man en liten, men positiv effekt i favør av metylfenidat. Det er dessuten liten eller ingen forskjell i bivirkninger, med unntak av søvnvansker som synes større forbundet med metylfenidat (målt rett etter behandling).

Ved sammenlikning av metylfenidat med bupropion, ser det ut til at det er liten eller ingen forskjell i effekt mellom disse legemidlene på ADHD-symptomer og frafall fra behandlingen (målt ved 6 til 16 uker). 

Effekter av metylfenidat gitt som tilleggsbehandling til klonidin sammenliknet med klonidin alene er usikker. 

Lisdeksamfetamin har blitt sammenliknet med atomoksetin og metylfenidat. Sammenliknet med atomoksetin ses en større behandlingseffekt på ADHD-symptomer av lisdeksamfetamin. Basert på tilgjengelig dokumentasjon er det liten eller ingen forskjell i alvorlige bivirkninger og frafall (måletidspunkt 7 uker). 

Forskjell i effekter mellom lisdeksamfetamin og metylfenidat, samt modafinil og metylfenidat er usikre. 

 

Noradrenalinreopptakshemmere sammenliknet med andre legemidler

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer og er i Norge ett av flere anbefalte preparater for barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD. I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin er atomoksetin ikke-sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et medikament i reseptgruppe A. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter atomoksetin sammenliknet med guanfacin (en selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist).  Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det en noe større behandlingseffekt av guanfacin målt på totale ADHD-symptomer. For andre utfall, herunder uønskede effekter er effektene usikre (måletidspunkt ved 10–13 uker).

 

Sympatikushemmere sammenliknet med andre legemidler

Klonidin er en sympatikushemmer opprinnelig brukt for å behandle høyt blodtrykk, men som senere også har blitt benyttet for å behandle ulike angstlidelser samt ADHD. Ved ADHD er klonidin aktuelt for barn og unge som av ulike grunner ikke har nytte av sentralstimulerende medikamenter. Klonidin har ikke ADHD som godkjent indikasjon i Norge, men brukes i særskilte tilfeller og særlig ved tics.

Tilgjengelig forskning omfatter studier som har sammenliknet klonidin med metylfenidat, desipramin (trisyklisk antidepressiva) og karbamazepin (antiepileptika). Effekter av klonidin sammenliknet med metylfenidat og karbamazepin er usikre, da dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Når sammenliknet med desipramin, ser man en mulig fordelaktig effekt på foreldre- og lærerbedømt hyperaktivitet i favør av desipramin (måletidspunkt ved behandlingens slutt: 6 uker). Effekter på uønskede effekter er usikre. 

Klonidin har også vært prøvd ut som tilleggsbehandling til metylfenidat, men også her er effektene usikre.

 

Annengenerasjons antipsykotika sammenliknet med andre legemidler

Legemidlene i denne gruppen virker blant annet stabiliserende på stemningssvingninger. Her omtales forskning på risperidon. I Norge brukes risperidon som et tillegg til andre medikamenter for ADHD og ofte med indikasjon aggresjon og sterke sinneutbrudd når andre tiltak ikke har hatt tilfredsstillende effekt.

Tilgjengelig forskning omfatter risperidon sammenliknet med metylfenidat, og risperidon gitt som tilleggsbehandling til metylfenidat. For begge disse sammenlikningene er effektene usikre 

 

Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere sammenliknet med andre legemidler

Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er en gruppe antidepressive medikamenter som hemmer reopptaket fra- og dermed inaktiveringen av- serotonin og noradrenalin i synapsene. I Norge er de ikke vanlig å bruke ved diagnostisert ADHD. Forskningsgrunnlaget omfatter venlafaksin og fluoksetin. 

I studiene som foreligger har venlafaksin blitt sammenliknet med metylfenidat, og fluoksetin har blitt prøvd ut som tilleggsbehandling til atomoksetin sammenliknet med atomoksetin alene. For begge disse sammenlikningene er effektene usikre.
 

Direkte sammenlikninger av andre legemidler

Effekter av andre preparater brukt i ADHD-behandling, herunder buspiron og amantadin (begge sammenliknet med metylfenidat) er usikre.

 

Planlagte medisinpauser

Barn og unge som behandles med legemidler for sine ADHD-symptomer kan ha ønske om å ta planlagte medikamentpauser. Overordnet sett, og studiene vurdert samlet, konkluderer studiene i samsvar med at medisinpauser for barn med antatt god respons på behandling kan ha en klinisk viktig effekt på økning i ADHD-symptomer og tilbakefall samt liten nedgang i livskvalitet. Samtidig ser man en reduksjon av uønskede effekter av medisinbruk (bivirkninger) hos de som ikke lenger står på medisiner. Studiene omfatter medisinstopp av metylfenidat, lisdeksamfetamin, atomoksetin. Effekter av nortriptylin er usikker (trisykliske antidepressiva).

 

Transkraniell likestrømsbehandling (tDCS)

Transkraniell likestrømsbehandling (mild stimulering av hjernen med likestrøm via elektroder på hodet) kan muligens gi en liten reduksjon av ADHD-symptomer.


 

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Ny og oppdatert versjon:

Elvsåshagen M, Borren I, Axelsdottir B, Eidet LM, Nilsen KH, Øgrim KG. (2023). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser hos barn og unge. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1044 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-adhd-og-andre-hyperkinetiske-forstyrrelser

Protokoll ble registrert i PROSPERO: CRD42020159885

Tidligere versjoner:

Elvsåshagen M, Dahlgren A, Eidet LM, Nilsen KH, Sund Morken I, Øgrim G. (2020). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser hos barn og unge. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1023 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-adhd-og-andre-hyperkinetiske-forstyrrelser

Dahlgren A, Hammerstrøm KT, Øgrim G, Bjørndal, A. (2018). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser hos barn og unge. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1002. Hentet xx.xx.xxxx fra https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-adhd-og-andre-hyperkinetiske-forstyrrelse

Om ADHD

ADHD er en forkortelse for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. ADHD karakteriseres av uoppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet (1, 2).

Symptomer på ADHD vil kunne variere etter alder. I diagnosemanualen DSM-5 listes det opp ni symptomer på uoppmerksomhet/konsentrasjonsvansker, og ni symptomer på hyperaktivitet/impulsivitet (1). Symptomene skal være klart avvikende i forhold til alder og utviklingsnivå, ha vart i minst seks måneder, vise seg i to eller flere settinger, og ha negativ innvirkning på sosiale, skolemessige eller yrkesmessige aktiviteter. Symptomene skal ikke kunne fanges bedre opp av en annen diagnose. For barn og ungdom til og med 16 år kreves enten seks (av ni) symptomer på oppmerksomhetssvikt, seks (av ni) symptomer på hyperaktivitet/impulsivitet, eller begge deler (1). For personer som er 17 år eller eldre er antall symptomer fem (1). I kriteriene er det også krav om at flere av symptomene skal ha vært tilstede, men tilstanden ikke nødvendigvis diagnostisert, før fylte tolv år.

Diagnosesystemet ICD-10 bruker betegnelsen F90.0 (hyperkinetisk forstyrrelse) for ADHD (3). F90.0 har de samme 18 diagnosekriteriene som DSM-5 (3). For å sette en F90.0-diagnose må det foreligge minst seks av ni symptomer på konsentrasjonsvansker, i tillegg minst tre av fem symptomer på hyperaktivitet og minst én av fire på impulsivitet. Symptomene må medføre signifikant nedsatt funksjonsnivå i flere situasjoner, for eksempel hjemme og på skolen, med start før fylte sju år.

Mange med ADHD har også andre vansker som atferdsforstyrrelse, angst, depresjon, tics, motoriske vansker og søvnforstyrrelser. Personer med ADHD kan også ha utfordringer i skolen både i form av lærevansker og i relasjoner til andre. Personer med ADHD er også i økt risiko for å utvikle rusmisbruk (2).

 

Hovedtyper av ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser

DSM-5 deler ADHD inn i tre underkategorier :

 
  • ADHD Kombinert type (314.01) der både symptomkriterier på oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet/impulsivitet er til stede
  • ADHD Overveiende oppmerksomhetssvikttype (314.00) (uoffisiell betegnelse er ADD) der kriterier på oppmerksomhetssvikt er til stede, mens kriterier på hyperaktivitet/impulsivitet ikke er oppfylt.
  • ADHD Overveiende hyperaktiv impulsiv type (314.01) der kriterier på hyperaktivitet/impulsivitet er oppfylt, men ikke kriterier på oppmerksomhetssvikt. Der symptomer på ADHD har vært til stede tidligere, men ikke i løpet av siste seks måneder, og der det fortsatt er nedsatt funksjon relatert til ADHD-symptomer, brukes betegnelsen «i partiell remisjon».

Alvorlighetsgraden av ADHD klassifiseres som «mild» der diagnosekriteriene er oppfylt og det er lette forstyrrelser av funksjon, «alvorlig» der barnet har mange symptomer ut over diagnostisk minimum og markert negativ innvirkning på funksjon. «Moderat» symptombyrde og funksjonspåvirkning ligger mellom mild og alvorlig (1).

 

Om endringer fra DSM-IV til DSM-5

I DSM-IV (1994) var ADHD plassert blant atferdsforstyrrelsene. Nå er tilstanden i kategorien nevroutviklingsforstyrrelser. Man har beholdt de 18 kriteriene fra DSM-IV, men har lagt til noen eksempler som bedre fanger opp symptomuttrykk hos ungdom og voksne, samt senket kravet til antall symptomer fra seks til fem (se foran) for personer over 17 år. Der det tidligere var krav om symptomstart og nedsatt fungering før sju år heter det nå at symptomer er observert før tolv år. Inndelingen av ADHD i undergrupper («subtypes») er endret til «presentations» som signaliserer at det er nokså vanlig at personer «vandrer» mellom underkategorier. Hvis det tidligere var stilt en diagnose i autismespekteret (for eksempel Aspergers syndrom), skulle det ikke samtidig settes en ADHD-diagnose. Basert på forskning og klinisk erfaring kan nå begge diagnoser settes.
 
Endringene for ADHD fra DSM-IV til DSM-5 regnes som forholdsvis beskjedne, og forskningsresultater basert på DSM-IV vil stort sett være gyldige også når DSM-5-kriteriene anvendes. Samlet sett ser man for seg at antallet diagnostiserte vil øke. Hvorvidt det er positivt fordi flere som trenger hjelp vil komme til å få det, eller negativt fordi man setter ADHD- diagnose på normal atferd eller på tilstandsbilder som egentlig er et uttrykk for andre diagnoser, vil fortsatt bli diskutert (4).
 
I faglitteratur og i samfunnet ellers brukes ADHD-begrepet og ikke hyperkinetisk forstyrrelse (F90.0) som er betegnelsen i ICD-10. Hvor man skal plassere ADHD-I («ADD») innenfor ICD-10, er uklart. I praksis anvender gjerne fagfolk ADHD-kriteriene når de koder denne diagnosen i ICD-10. F90.0 brukes om ADHD-C. Det er vanlig at den samme koden brukes for ADHD-I med tilleggskommentar at det dreier seg om ADHD-I. Noen bruker F90.8 (andre spesifiserte hyperkinetiske forstyrrelser) eller restkategorien F98.8. Koden F90.1 innebærer at det foreligger en samtidig atferdsforstyrrelse.

 

Årsaker til ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser

En rekke studier har vist at genetiske faktorer er en viktig årsak til ADHD. Gjennomsnittlig arvelighet er beregnet til 76% basert på tvillingstudier (5,6). Miljøfaktorer spiller også inn og er antatt å forklare mellom 12% og 40% av variansen (6). Lav fødselsvekt, mors røyking og alkoholbruk i svangerskapet, fattigdom, eksponering for bly, jernmangel og psykososiale belastninger er miljøfaktorer som er assosiert med ADHD (5). Flere av disse er også risikofaktorer når det gjelder andre utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser. I mange studier har man ikke kontrollert for mulig bakenforliggende genetikk, som for eksempel at det er økt sannsynlighet for at en mor med ADHD røyker i svangerskapet (7).

 

Forekomst og prognose ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser

Beregninger av forekomst i befolkningen avhenger av hvilke kriterier man legger til grunn (ICD-10 eller DSM-5). Hvordan man skårer og vektlegger kravet om nedsatt fungering i hverdagen, spiller også inn. Tradisjonelt har langt flere gutter enn jenter blitt diagnostisert. Med økt fokus på ADHD-I har dette jevnet seg noe ut (3:1, 2:1). Det anslås at hyperkinetisk forstyrrelse har en forekomst på 1-3 % blant barn og unge, mens tallet for ADHD er rundt 5 % i barnealder og 2,5 % i voksen alder. Data fra Norsk pasientregister for barn født mellom 1999 og 2010 viste at diagnosen ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse ble satt hos 2 % med en variasjon mellom ulike fylker fra 1,1 til 3,4 % (8). Folkehelseinstituttets rapport «ADHD i Norge» fra 2016 melder at 4,3% av gutter i alderen 6-17 år og 1,7 % av jenter er registrert med ADHD-diagnose minst én gang, og at én av tre er registrert med minst en annen psykiatrisk diagnose i tillegg (9).

 

Utfordringer knyttet til ADHD-diagnosen

ADHD er, som andre psykiske diagnoser, basert på rapporterte og observerte symptomer, utviklingshistorie, og utelukkelse av andre forklaringer på symptomene. Oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet er ikke spesifikke symptomer for ADHD. For et barn med oppmerksomhetsvansker kan årsakene for eksempel være lærevansker, søvnproblemer, språkvansker, depresjon, psykiske belastninger med mer. Slike vansker utelukker imidlertid ikke at det også kan foreligge ADHD.

 

Forfattet av: Geir Øgrim, psykologspesialist PhD Sykehuset Østfold

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Håndboka og John Kjøbli, seksjonsleder RBUP Øst og Sør


 

(1) American Psychiatric Association. Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-5. 5th ed. Washington, D.C.: American Psychiatric Association; 2013.

(2) Helsedirektoratet. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 30.04.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd

(3) World Health Organization, Sosial- og helsedirektoratet. ICD-10: den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer: systematisk del, alfabetisk indeks, opplæring. 10. revisjon, norsk utg., 5. [rev.] oppl ed. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2006.

(4) Epstein JN, Loren RE. Changes in the Definition of ADHD in DSM-5: Subtle but Important. Neuropsychiatry. 2013;3(5):455-58.

(5) Spencer TJ, Biederman J, Mick E. Attention-deficit/hyperactivity disorder: diagnosis, lifespan, comorbidities, and neurobiology. J Pediatr Psychol. 2007;32(6):631-42.

(6) Thapar A, O'Donovan M, Owen MJ. The genetics of attention deficit hyperactivity disorder. Hum Mol Genet. 2005;14(2):275-82.

(7) BMJ Best Practice. Attention deficit hyperactivity disorder in children [Internett]. BMJ Publishing group; 2017 [hentet 30.04.2018]. Tilgjengelig fra: http://bestpractice.bmj.com/topics/en-us/142

(8) Suren P, Bakken IJ, Lie KK, Schjolberg S, Aase H, Reichborn-Kjennerud T, et al. Differences across counties in the registered prevalence of autism, ADHD, epilepsy and cerebral palsy in Norway. Tidsskr Nor Laegeforen. 2013;133(18):1929-34.

(9) Ørstavik R, Gustavson K, Rohrer-Baumgartner N, Biele G, Furu K, Karlstad Ø, et al. ADHD i Norge. Rapport Folkehelseinstituttet 2016.

 

Generelt om utredning av ADHD

ADHD-diagnosen settes når et tilstrekkelig antall symptomer på oppmerksomhetsvansker og/eller impulsivitet/hyperaktivitet har vært til stede over tid, har oppstått i barndommen, fører til betydelige problemer i hverdagen og ikke bedre forklares ut i fra andre diagnoser (1). Utredning av ADHD hos barn og unge bør være omfattende og inneholde medisinsk og psykososial utviklingshistorie innhentet fra foresatte og barnet selv (2).

Man bør kartlegge forekomst av ADHD, andre utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser i nær familie da det er høy grad av arvelighet ved ADHD (1, 3). Det er av betydning å få opplysninger fra skolen. Man bør også gjøre en bred vurdering av andre tilstander som ofte opptrer sammen med ADHD eller som kan være alternative forklaringer (differensialdiagnoser) (1). En kartlegging av barnets psykososiale miljø er nødvendig. Eksempelvis vil en opphopning av elever med vansker i samme klasse kunne føre til mistanke om ADHD hos barn som under andre forhold ikke ville ha framstått med betydelig uro og/eller konsentrasjonsvansker. Et barn som kronisk bekymrer seg for forhold i hjemmet eller for å bli mobbet på skoleveien, vil kunne være ukonsentrert i klasserommet.

Utredning av ADHD kan ha et bredere siktemål enn det å komme fram til om diagnosen er korrekt eller ikke. Medisinsk undersøkelse kan for eksempel avdekke mistanke om syns- eller hørselsvansker, søvnforstyrrelser, epilepsi, vitamin- eller jernmangel med mer (4). Når diagnosekriteriene for ADHD og en eller flere andre tilstander er oppfylt, vil det i de fleste tilfellene dreie seg om samtidige lidelser og ikke differensialdiagnoser (10). Kartleggingsskjemaer, kliniske intervjuer, pedagogiske og (nevro)psykologiske tester vil bidra til en oversikt over barnets sterke og svake sider som igjen bør ligge til grunn for en samlet behandlingsplan. Kunnskap om barnets miljø, i hjem, skole og fritid, er også viktig for planlegging av tiltak (1, 4).

 

Utredning av ADHD: Hvem gjør hva når?

ADHD utfordrer samfunnets tjenesteinndeling fordi det dreier seg om en tilstand der det vanligvis både er behov for helsetjenester og innsats fra utdanningssektoren. Det er videre et generelt prinsipp at spesialisthelsetjenesten skal bistå førstelinjen når kompetansen der er utilstrekkelig. Sett opp mot utredning av ADHD betyr det at spesialisthelsetjenesten skal bygge på grunnarbeid utført av kommunale helse- og utdanningstjenester. Spesialisthelsetjenestens ansvar er beskrevet i Prioriteringsveileder-psykisk helsevern for barn og unge (9). 

Pakkeforløp - psykiske lidelser - barn og unge skisserer kriterier til forløp, dokumentasjon, samhandling og medvirkning (5,6). Den norske retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse- supplerer denne (1). Hovedpunkter i utredning er derfor gjengitt i korte trekk her, for utfyllende informasjon henviser vi til Helsedirektoratets sider:

 

Metoder i utredning

Det er vanligvis fastlegen som henviser barn og unge til BUP for utredning. Det forutsettes at han/hun har gjennomført en generell somatisk kartlegging og beskrevet grunnlaget for henvisning (7). Fastlegen bør vurdere om somatiske sykdommer eller tilstander som søvnlidelse, nedsatt syn, hørsel, infeksjoner, hodeskade, stoffskiftesykdom eller mangeltilstander kan gi grunnlag for symptomene (4). Med tanke på mulig framtidig behandling med sentralstimulerende legemidler skal det foreligge en vurdering av hjertefunksjon (4). Det er ønskelig at en rapport fra PP-tjenesten vedlegges. BUP supplerer tilsendt materiale etter behov før det konkluderes diagnostisk og legges en behandlingsplan.

Utviklingshistorie inkludert medisinsk anamnese er en sentral del av utredningen (5, 7). Det brukes gjerne ulike spørreskjemaer for kartlegging av symptomer. Disse fylles ut av foresatte, lærer og barnet/ungdommen selv, avhengig av alder og modenhet. Normerte skjemaer er til god hjelp for klinikeren for å avgjøre hvor stor symptombelastningen er, men mange skjemaer er basert på amerikanske normer, noe som nødvendiggjør stor grad av forsiktighet i tolkning.

Kliniske intervjuer er en systematisk gjennomgang av symptomer for aktuell diagnose der klinikeren får fram konkrete eksempler og danner seg et bilde av hvor ødeleggende symptomene er for pasient og/eller omgivelser (5, 7). Hvorvidt den beskrevne atferden kan kalles et symptom, eller ligger innenfor normalt variasjonsområde, er til syvende og sist en skjønnsmessig avgjørelse. Noen gjennomfører kliniske intervjuer med utgangspunkt i utfylte spørreskjemaer, for slik å få fram eksempler og grad av funksjonsnedsettelse.

Diagnosen ADHD forutsetter ikke at det er gjennomført psykologiske eller nevropsykologiske tester (8). En kartlegging av evner vil kunne bidra til å avklare om vanskene helt eller delvis skyldes nedsatt kognitiv kapasitet. Språkvansker kan være forklaring på ADHD-symptomer, og tester for arbeidsminne og impulskontroll kan svekke eller styrke diagnostiske hypoteser. Det er vanlig å gjennomføre en av flere tilgjengelige databaserte oppmerksomhetstester (for eksempel Continuous Performance Tests – CPT). Slike tester vil i seg selv ikke være diagnostiske, men vil kunne bidra i totalvurderingen. Hvorvidt det bør utføres en utvidet nevropsykologisk undersøkelse, må vurderes i den enkelte sak. Der det foreligger mistanke om vansker knyttet til generelt evnenivå, språk, læring, motorikk / øye-hånd koordinering, planlegging/organisering, tempo eller hukommelse, bør det vurderes. Informasjon fra spørreskjemaer og kliniske intervjuer kan peke i ulike retninger. Nevropsykologiske tester, i tillegg til CPT, kan bidra til diagnostiske avklaringer.

 

Samtidige lidelser og differensialdiagnostikk

Det er svært vanlig at personer med en ADHD-diagnose også oppfyller kriteriene for en eller flere andre diagnoser (1). Om den ene tilstanden fører til den andre, eller om det er en felles bakenforliggende årsak, er det ikke mulig å si noe generelt om. De vanligste tilstandene som bør vurderes som alternativer eller tillegg til ADHD er: atferdsforstyrrelser, generelle eller spesifikke lærevansker som dysleksi, Tourettes syndrom, angstlidelse, tilknytningsforstyrrelse, posttraumatisk stresslidelse, depresjon og autismespekterforstyrrelser som Aspergers syndrom (1). For ungdom kan det noen ganger være riktig å vurdere bipolaritet, psykoselidelse og rusvansker (1). 

 

Om diagnostisering

Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. I følge Helsedirektoratet (7) bør diagnoser settes i samråd med psykologspesialist og/eller psykiater, på grunnlag av en tverrfaglig drøfting. I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke det multiaksiale kodeverket basert på ICD-10 (7):

Akse I:                 Klinisk psykiatrisk syndrom

Akse II:                Spesifikke utviklingsforstyrrelser

Akse III:               Psykisk utviklingshemming

Akse IV:               Somatiske tilstander

Akse V:                Avvikende psykososiale forhold

Akse VI:               Global vurdering av funksjonsnivå

 

Standardiserte instrumenter

Utredning kan innebære et bredt spekter av metoder. I tillegg til vanlige samtaler anbefaler Helsedirektoratet systematisk bruk av standardiserte instrumenter i utredningen (8). Bruken av slike instrumenter kan selvfølgelig ikke erstatte klinisk skjønn, men kan være nyttige hjelpemidler i den diagnostiske vurderingen. Instrumentene veileder for eksempel klinikeren til å innhente informasjon om et bredt spekter av symptomer og funksjoner. De kan også bidra til vurderinger av alvorlighetsgrad ved hjelp av forskningsbaserte grenseverdier og normer. Instrumentene kan også brukes under behandlingsforløpet for å evaluere effekten av behandlingen. Les mer om utredning her.

I menyene til venstre finner du verktøy som kan være relevante for barn og unge med ADHD.

 

Forfattet av: Geir Øgrim, psykologspesialist PhD Sykehuset Østfold. 
Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka og John Kjøbli, seksjonsleder RBUP Øst og Sør.

(1) Helsedirektoratet. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse- Nasjonal faglig retningslinje [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2021 [hentet 03.01.2022]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd

(2) World Health Organization, Sosial- og helsedirektoratet. ICD-10: den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer: systematisk del, alfabetisk indeks, opplæring. 10. revisjon, norsk utg., 5. [rev.] oppl ed. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2006.

(3) Spencer TJ, Biederman J, Mick E. Attention-deficit/hyperactivity disorder: diagnosis, lifespan, comorbidities, and neurobiology. J Pediatr Psychol. 2007;32(6):631-42.

(4) BMJ Best Practice. Attention deficit hyperactivity disorder in children. BMJ Publishing Group Ltd; 2017 [hentet 30.04.2018]. Tilgjengelig fra: http://bestpractice.bmj.com/topics/en-us/142

(5) Helsedirektoratet. Utredning av psykiske lidelser, barn og unge- pakkeforløp. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [hentet 13.09.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge/seksjon?Tittel=kartlegging-og-utredning-11598

(6) Helsedirektoratet. Behandling i psykisk helsevern, barn og unge- pakkeforløp. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [hentet 13.09.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge

(7)  Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

(8) American Psychiatric Association. Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-5. 5th ed. Washington, D.C.: American Psychiatric Association; 2013.

(9) Helsedirektoratet. Prioriteringsveileder- psykisk helsevern for barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2015 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

(10) Gillberg C. ESSENCE samlar diagnoserna till en helhet.Lakartidningen. 2014 Sep 23;111(39). pii: CU47.

Spesifikke symptomskalaer ADHD

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ADHD-RS-IV ADHD Rating Scale-IV
Beskrivelse
Spørreskjema om ADHD-symptomer hos barn og ungdom. En foreldre- (ADHD-RS-IV Hjemme) og en lærerversjon (ADHD-RS-IV Skole)
Akronym og fullt navn
ASRS Adult ADHD Self Report Scale, 1.1
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om ADHD-symptomer hos ungdom og voksne
Akronym og fullt navn
Brown ADD Scales (3-7) Brown Attention-Deficit Disorder Scales for Children and Adolsescents (3-7 år)
Beskrivelse
Foreldreintervju og lærerutfylt spørreskjema om ADHD-symptomer og eksekutive funksjoner hos barn 3-7 år
Akronym og fullt navn
Brown ADD Scales (8-12 år) Brown Attention-Deficit Disorder Scales for Children and Adolsescents (8-12 år)
Beskrivelse
Foreldreintervju og lærerutfylt spørreskjema om ADHD-symptomer og eksekutive funksjoner hos barn 8-12 år
Akronym og fullt navn
Qb Test
Beskrivelse
Test for vurdering av ADHD-symptomer hos barn fra 6 år, ungdom og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
SNAP Swanson Nolan and Pelham-IV Questionnaire
Beskrivelse
Foreldre- og/eller lærerutfylt spørreskjema om ADHD-symptomer hos barn i skolealder 
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
VOT-T Vedvarende oppmerksomhetstest - tall
Beskrivelse
Vedvarende oppmerksomhetstest for barn og ungdom 9-15 år
Måleegenskaper

Spesifikke symptomskalaer atferdsproblemer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ABC Aberrant Behavior Checklist
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om atferdsproblemer hos barn, ungdom og voksne med utviklingshemning
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ECBI Eyberg Child Behavior Inventory
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om atferdsproblemer hos barn og ungdom 2-16 år
Akronym og fullt navn
SESBI-R Sutter-Eyberg Student Inventory - Revised
Beskrivelse
Lærerutfylt spørreskjema om atferdsproblemer hos barn og ungdom 2-16 år
Måleegenskaper

Generelle symptomskalaer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ASEBA Achenbach System of Empirically Based Assessment
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (YSR), og foreldre- (CBCL)/lærerutfylt (TRF) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år. Egne versjoner av CBCL og TRF for barn (1,5-5 år)
Se også vurdering av måleegenskapene til YSR
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BPM Brief Problem Monitor
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition
Beskrivelse

Selvutfylt spørreskjema

Akronym og fullt navn
CGAS Children's Global Assessment Scale
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
SDQ Strengths and Difficulties Questionnaire
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år (SDQ-S), foreldre- (SDQ-P)/lærerutfylt (SDQ-T) spørreskjema for barn og ungdom 4-17 år. Tilleggsversjon for barn 2-4 år.
Akronym og fullt navn
SCL-90-R Symptom Checklist-90-Revidert
Beskrivelse
​Et bredspektret symptommål i begynnelsen av en kartlegging av psykiske lidelser eller som mål på effekten av behandling.

Generelle diagnostiske verktøy

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CVLT California verbal memory test
Akronym og fullt navn
CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig
Akronym og fullt navn
CAVLT Children's auditory verbal learning test
Beskrivelse
Verbal innlæring og hukommelse av auditivt presentert informasjon for barn og ungdom mellom 6.6 og 17.11 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
DAWBA Development and Well-Being Assessment
Beskrivelse
Pakke med foreldreintervju om barn og ungdom 5-17 år, intervju med ungdom 11-17 år og lærerutfylt spørreskjema om barn og ungdom 5-17 år
Akronym og fullt navn
D-KEFS Delis-Kaplan Executive Function System
Beskrivelse
Nevropsykologisk testbatteri for barn, unge og voksne 8-89 år på verbale og nonverbale eksekutive funksjoner
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
5-15 Fem til femten
Beskrivelse
Foreldreutfylt kartlegging av vansker hos barn og ungdom 5-15 år på områdende motorikk, eksekutive funksjoner, persepsjon, hukommelse, språk, sosiale ferdigheter, læring og psykisk helse
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version
Beskrivelse
Semistrukturert intervju med barn og ungdom, og deres foreldre
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PAPA The Preschool Age Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert foreldreintervju om barn 2-5 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Wechsler-testene (WISC-5)
Beskrivelse
Nevropsykologisk testbatteri for barn, unge og voksne mellom 6:6 og 90:11 år på generelt evnenivå, inndelt i verbal forståelse, perseptuell resonnering, arbeidsminne og prosesseringshastighet

Søvnforstyrrelser

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
ASWS Adolescent Sleep Wake Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år
Akronym og fullt navn
CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år
Tilgjengelighet

Foreldrefunksjon

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PSI Parenting Stress Index
Beskrivelse
Spørreskjema for identifisering og vurdering av (potensielle) problemområder i forholdet mellom barn (1-12 år) og foreldre.
Tilgjengelighet

Livskvalitet

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CHQ Child Health Questionnaire
Beskrivelse
Sett med generiske livskvalitetsinstrumenter utviklet for å måle fysisk og psykososialt velvære hos barn og ungdom 5-18 år
Akronym og fullt navn
ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser
Akronym og fullt navn
KIDSCREEN
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år
Akronym og fullt navn
KINDL - Kinder Lebensqualität Fragebogen
Beskrivelse
Sett generiske instrumenter for å måle livskvalitet hos barn og ungdom 4-7 år og 8-16 år

Rusmiddelproblemer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Euro-ADAD European Adolescent Assessment Dialogue
Beskrivelse
Strukturert intervju om vansker og hjelpebehov hos ungdom 12-24 år med rusproblemer.

Kognitive evner og nevropsykologi

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition
Beskrivelse
Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Bender Visual Motor Gestalt Test II
Beskrivelse
Test for å indikere modningsnivå på visuellmotorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Boston Naming Test
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function- foreldreversjon
Beskrivelse

Test for vurdering av eksekutiv funksjon hos barn og ungdom 5-18 år 

 

Akronym og fullt navn
CCC-2 Children's Communiation Checklist, 2nd edition
Beskrivelse
Instrument for vurdering av muntlig og pragmatisk språk hos barn og ungdom.
Akronym og fullt navn
Conners CPT 3™ The Conners Continuous Performance Test 3rd Edition™
Beskrivelse
Metode for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekt av behandling hos barn fra 8 år og voksne
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™
Beskrivelse

Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år

Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CVLT-II California Verbal Learning Test – 2nd edition
Beskrivelse
Test for kartlegging av verbal læringsevne og verbal hukommelse hos ungdom fra 16 år og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
d2 – revidert versjon (d2-R)
Beskrivelse
Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne (papirversjon)
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
D-KEFS Delis–Kaplan Executive Function System
Beskrivelse
Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne 8-89 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition
Beskrivelse
Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne 3-75+ år
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
NEPSY-II
Beskrivelse
Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom 3-16 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition
Beskrivelse
Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne 2-90 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Ravens matriser
Beskrivelse
Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år
Akronym og fullt navn
RCFT Rey Complex Figure Test and Recognition Trial
Beskrivelse
Test for vurdering av visuospatial konstruksjonsevne og visuospatialt minne hos barn og voksne 6-89 år
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Reynells språktest
Beskrivelse
​Språktest
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
SDMT Symbol Digits Modalities Test
Beskrivelse
Screening for cerebral dysfunksjon hos barn og voksne 8-78 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
TOMM Test of Memory Malingering
Beskrivelse
Test som undersøker visuell gjenkjenning, konstruert for å skille pasienter med reelle minneproblemer fra pasienter som simulerer, ungdom og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WASI Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence
Beskrivelse
Test for vurdering av generelle kognitive evner hos barn og voksne 6-89 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WCST Wisconsin Card Sorting Test
Beskrivelse
Nevropsykologisk test for vurdering av abstrakt analytisk evne til å trekke slutninger hos barn og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WISC-IV Wechsler Intelligence Scale for Children – 4th edition
Beskrivelse
Test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 6-16 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WNV Wechsler Nonverbal Scale of Ability
Beskrivelse
Ikke-verbal test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 4-21 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WISC-V Wechsler Intelligence Scale for Children -5th edition
Beskrivelse
Test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 6-16 år 
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function - lærerversjon

Oversiktstabell: Hva virker ved ADHD?

Her finner du korte beskrivelser av effekt av ulike behandlingsformer for barn og unge diagnostisert med ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning. Beskrivelse av hver behandlingsform samt GRADE-vurderinger er å finne i undermenyene til venstre.

Tiltak for ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser del 1

Tiltak for ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelse del 2

Omtale av forskningen på ADHD

Her finner du oppsummert forskning om effekter av ulike behandlingsformer for barn og unge med ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse.

Vi gjør oppmerksom på at kapittelet er under fagfellevurdering og endelig revidert versjon oppdateres i starten av 2024.
 

Alle anbefalinger omtalt her er hentet fra den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1). Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge, supplerer retningslinjen. Pakkeforløpet er å finne på helsedirektoratets sider.

Forskning om effekt av behandlingsformer er hentet fra 57 systematiske oversikter (2,4–13, 16,  19–20, 22–40, 42-65) (se egen tabell for inkluderte oversikter her).

Tiltakshåndboka oppdateres jevnlig, og nye systematiske oversikter med potensiell relevans hentes fra IN SUM-databasen. Disse vurderes for inklusjon ved neste oppdatering av kapittelet.  

Ved ADHD som ved andre diagnoser er det ikke noe klart skille mellom utredning og behandling. Mange pasienter og foresatte opplever at det å få en diagnostisk avklaring er en svært viktig del av behandlingen. Klinikere skal tilby behandling som er i tråd med god klinisk praksis og som baserer seg på behandlingsformer med dokumentert effekt. Tilgjengelig forskning har ofte et symptomfokus og inkluderer ikke alltid utfall som er viktig for pasienter og deres pårørende, slik som livskvalitet, kunnskap og livsmestring. Det er derfor behov for forskning som tar med seg alle disse aspektene i evaluering av aktuelle behandlingsformer for hyperkinetiske forstyrrelser.

Ved hyperkinetiske forstyrrelser, som ved behandling av andre tilstander, må det være pasientens totalsituasjon som er i fokus, ikke primært diagnosen. Behandlingsplanene for to pasienter med samme diagnose kan derfor være svært ulike fordi pasientene fungerer ulikt, kognitivt, emosjonelt og sosialt. Deres unike situasjon i hjem, skole og fritid er et nødvendig bakteppe for tiltaksplaner.

Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødige er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her).

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om:

​Relatert til dette tilstandskapittelet inngår det også følgende støttekapitler (åpnes i eget vindu):

Psykoedukasjon / opplæring

Psykoedukasjon er et tilbud om systematisk, strukturert og didaktisk informasjon om psykiske lidelser og deres behandling. Gjennom psykoedukasjon lærer pasienten og pårørende om lidelsen, og hvordan mestre denne bedre. Norsk nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse anbefaler at første trinn i behandling og oppfølging er at personen med ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse får informasjon og opplæring om diagnosen (1)
 

Psykoedukasjon sammenliknet med ingen, annen eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dahl og kollegaer (33). Oversikten omfatter 13 studier med til sammen 2442 barn og unge som var 5–20 år gamle. Tiltakene besto av psykoedukasjon rettet mot barn og unge med en ADHD-diagnose, og mot deres foreldre, lærere eller til alle disse. Kontrollgruppene fikk vanlig behandling, individuell rådgivning, foreldrestøttegruppe eller ingen behandling. Formålet var å redusere symptomer på ADHD, å forbedre fungering og å fremme forståelse av tilstanden. Effekter ble målt på ADHD-symptomer, atferdsproblemer, fungering, symptomforbedring, kjennskap til ADHD, foreldrestress, livskvalitet og etterlevelse av medikamentell behandling. Tiltakenes varighet varierte fra 1 til 12 økter fordelt over 1 til 12 uker (45 til 180 min.), hvorav de fleste varte under 6 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra etter endt behandling opp til 2 år etter.

Effekter av psykoedukasjon sammenliknet med ingen, annen eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget viser at psykoedukasjon trolig har en moderat til stor effekt på ADHD-symptomer og en liten effekt på alvorlighetsgrad av sykdom og etterlevelse av legemiddelbruk. Videre er det muligens en moderat effekt på atferdsproblemer og global forbedring av symptomer. For de andre utfallene er konklusjonene usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Psykoedukasjon sammenliknet med vanlig behandling, atferdstrening eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Powell og kollegaer (34). Oversikten omfatter 10 studier (rapportert i 13 publikasjoner) med til sammen 943 barn og unge (færre i analysene) som var under 18 år gamle. Tiltakene besto av psykoedukasjon rettet mot barn og unge med ADHD, og i noen studier også mot foreldre eller lærere og kombinasjoner av alle i grupper. Kontrollgruppene fikk tradisjonell atferdstrening, vanlig eller ingen behandling. Formålet var å bedre sosiale ferdigheter og effekter ble målt på dette. Tiltakenes varighet varierte fra 6 til 20 økter fordelt over 1,5 til 20 uker, hvorav de fleste hadde rundt 10. Tidspunkt for oppfølging var 1 md. til 1 år etter endt behandling, i storparten av tilfellene under 6 md.

Effekter av psykoedukasjon sammenliknet med vanlig behandling, atferdstrening eller ingen behandling

Det er trolig en liten positiv effekt av psykoedukasjon på sosiale ferdigheter rapportert av foreldre, og muligens en liten effekt på sosiale ferdigheter rapportert av lærer. Se hele GRADE-tabellen her.


Psykoedukasjon gitt i tillegg til kombinasjonsbehandling av medikamenter sammenliknet med kombinasjonsbehandling av medikamenter og ikke-spesifikk støtteterapi 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 81 barn og unge mellom 3 og 19 år diagnostisert med ADHD.

Tiltak 1: Blandet medisinering + coaching / mentoring / psykoedukasjon / rådgivning. Psykoedukasjonsprogrammet ble utviklet i henhold til de grunnleggende prinsippene og kravene til et utdanningsprogram; den ble tilpasset og implementert fra et tidligere evidensbasert program utviklet for pasienter med bipolar lidelse. Psykoedukasjonsgruppen var sammensatt av fem påfølgende grupper med 8–10 familier som fikk 90 minutters økter ukentlig i 12 uker; familiene ble utdannet om lidelsen i løpet av de første ni øktene og ble til slutt veldig kort introdusert for en rekke atferdsstrategier for å håndtere ADHD-symptomer og redusere trassig oppførsel. Samtidig medisinering: 36 av barna ble behandlet med medisiner i starten av studien. Type medikament er ikke oppgitt.

Tiltak 2: Foreldre-støttegruppen besto av ytterligere fem påfølgende grupper på 8–10 familier som fikk 90 minutters økter ukentlig i 12 uker; disse familiene ble samlet og oppmuntret til å kommentere tankene sine og dele sine opplevelser i et ikke-retningsgivende, ikke-truende miljø. I dette tilfellet fikk terapeuten ikke lov til å gi formell psykoterapi eller spesifikk psykoedukasjon, og familiene fikk ikke noe spesifikt pedagogisk materiale. Terapeuten fikk ikke gi noen tilbakemeldinger eller tilleggsinformasjon, men skulle veilede gruppene og la alle få uttrykke seg og uttrykke sine personlige synspunkter. 

Samtidig medisinering: 36 av barna ble behandlet med medisiner i starten av studien. Type medikament er ikke oppgitt.

Effekter av psykoedukasjon gitt i tillegg til kombinasjonsbehandling av medikamenter sammenliknet med kombinasjonsbehandling av medikamenter og ikke-spesifikk støtteterapi

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan barn som får psykoedukasjon i tillegg til kombinert medikamentell behandling muligens oppleve noe større behandlingseffekt på uoppmerksomhet og atferd sammenliknet med medikamentell behandling alene (målt ved 12 til 64 uker). Effekter på totale ADHD-symptomer, funksjon, opposisjon og selvregulering er usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Tiltak for organisatoriske ferdigheter sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Organisatoriske ferdigheter hjelper barn med å strukturere og planlegge hverdagen sin, og er viktige for blant annet skolearbeidet.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Bikic og kollegaer (8). Oversikten omfatter 14 studier med 1054 barn og unge mellom 5 og 17 år diagnostisert med ADHD. Den systematiske oversikten har sett på effekt av alle typer tiltak som har til hensikt å hjelpe barn og unge diagnostisert med ADHD å forbedre sine organisatoriske ferdigheter. Tiltakene omfatter derfor en rekke forskjellige former for opplæring og støtte, og med ulik teoretisk forankring. Vi gjør oppmerksom på at det er noe overlapp med oppsummert forskning omtalt under effekter av skolefritidsordning og coach. Felles for tiltakene var at de ble levert ansikt til ansikt, og fokuserte på å støtte den unge med å planlegge dagens aktiviteter slik som skolearbeid, å holde orden på skoleutstyr samt å planlegge oppgaver. Oversikten inkluderer ikke studier som ser på effekt av kognitiv atferdsterapi og tiltak hovedsakelig rettet mot foreldre. I noen tilfeller var foreldre imidlertid en del av tiltaket som ble undersøkt.

Den systematiske oversikten fra NICE (2) har sett på foreldretrening og tiltak for organisatoriske ferdigheter i kombinasjon. NICE omtaler to studier, hvorav en allerede er inkludert i Bikic 2016. Vi nevner derfor kun resultatene fra NICE kort, og vurderer dem ikke med GRADE.

Effekter av tiltak for organisatoriske ferdigheter sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Barn og unge som får tiltak for å fremme organisatoriske ferdigheter opplever trolig en liten forbedring av akademiske prestasjoner og skolekarakterer. Videre gir denne typen tiltak trolig en liten til moderat forbedring i oppmerksomhet hos barnet, lærerbedømte akademiske prestasjoner, og skolekarakterer. Effekter av tiltaket på foreldre- og lærerbedømte organisatoriske ferdigheter er usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Oppfølgingstiden er < 6 måneder. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Sosial ferdighetstrening

Sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen sosial ferdighetstrening eller venteliste/kontroll

Mange barn og unge med ADHD har vansker i samhandling med jevnaldrende og/eller voksne. Ferdigheter som det å ta kontakt med andre, å håndtere erting og å mestre sinne er eksempler på ferdigheter man forsøker å lære barna/ungdommene gjennom samtaler, rollespill, selvinstruksjoner og konkrete øvelser. I norsk nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse ble det vurdert «som uavklart hvem som har nytte av programmer for sosial ferdighetstrening» basert på den tilgjengelige forskningen som forelå ved publisering av retningslinjen (1). 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Storebø (7). Oversikten omfatter 25 studier med til sammen 2690 barn og unge mellom 5 til 17 år.
Den systematiske oversikten vurderte alle former for trening i sosiale ferdigheter der øvelsene fokuserte på atferd for å bedre sosiale ferdigheter og emosjonell kompetanse. Sammenlikningsgruppene sto enten på venteliste eller fikk ingen tiltak.

Effekter av sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen ferdighetstrening eller venteliste/kontroll

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen gir sosial ferdighetstrening overordnet sett muligens en liten, men positiv effekt på sosiale ferdigheter. Opplevd endring av sosial ferdighetstrening ble vurdert av foreldre, lærere og barna selv, og resultatene er relativt samstemte når målt rett etter at barna hadde gjennomført tiltaket. Langtidseffektene er mer usikre. Det ser også ut til å være en mulig liten positiv effekt på barnas emosjonelle kompetanse. Her ble vurderingene gitt av foreldre og barna selv. Foreldre og barna selv rapporterer en liten bedring, og foreldrenes positive vurdering opprettholdes også ved lengre tids oppfølging. Overordnet sett gir også denne typen tiltak muligens en liten bedring i atferd, og en moderat effekt på generelle ADHD-symptomer. Her rapporterer foreldre at de ser en større endring enn det lærerne gjør. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her: del 1del 2del 3

Se også: Tiltak: likemannstiltak


Sosial ferdighetstrening sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Morris og kollegaer (37). Oversikten omfatter 8 studier hvorav fire RCT-er som omtales her, med til sammen 380 barn som var 10–17 år gamle. Tiltakene besto av sosial ferdighetstrening med «Challenging Horizon Program» rettet mot barn og unge med ADHD. Opptil 50 % av de som fikk tiltaket brukte også medisiner. Kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging i sitt nærmiljø i tillegg til medisiner. Formålet var å bedre sosiale ferdigheter og effekter ble målt på det. Tiltakenes varighet varierte fra 5 måneder med 4 timer i uken til 3 skoleår, hvorav de fleste hadde 1 skoleår fra september til mai med 2 til 4 timer i uken.  Tidspunkt for oppfølging var etter endt behandling.

Effekter av sosial ferdighetstrening sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (37) kan vi ikke konkludere noe om effekter av sosial ferdighetstrening sammenliknet med vanlig oppfølging på sosiale ferdigheter hos barn og unge med ADHD (10-17 år), på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Likemannstiltak

Nedsatt sosial fungering blir sett på en særlig utfordring for barn med ADHD. Jevnaldrendebaserte tiltak er antatt å ha flere fordeler for disse barna. Det at andre barn er med kan motivere barn med ADHD til å delta i behandling. Inkludering av jevnaldrende er dessuten ofte kombinert med psykoedukasjonelle tiltak som foreldreopplæring og/eller skolebaserte tiltak (9). Likemannstiltak som jevnaldrendebaserte tiltak er ikke nevnt i norske nasjonale retningslinjer (1).

Jevnaldrendebaserte tiltak sammenliknet med medisiner, vanlig oppfølging, venteliste eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Cordier og kollegaer (9). Oversikten omfatter 13 studier med til sammen 2567 barn i alderen 6–16 år, hvorav 2284 var diagnostisert med ADHD. Barna hadde komorbide lidelser som for eksempel angst, tics, depresjon, atferdsforstyrrelser, og utviklingsforstyrrelser. Tiltakene i de 13 studiene besto av jevnaldrendebaserte tiltak samt lærer- og foreldreinvolvering. De fokuserte på sosiale ferdigheter som selvkontroll, kommunikasjon, følelser, holde seg unna slåsskamper, sinnemestring, samarbeid, respons på erting, oppmerksomhet, kroppsspråk, osv. Sammenligningsgruppene fikk medisiner, sto på venteliste, fikk vanlig oppfølging i helsetjenesten eller fikk ingen tiltak. Tiltakene hadde en varighet fra 2 uker til 14 måneder.

Effekter av jevnaldrendebaserte tiltak sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller ingen behandling

Barn og unge som får jevnaldrendebaserte tiltak kan muligens forvente en moderat effekt på sosiale ferdigheter. Effekter på andre utfall er ikke vurdert i tilgjengelig dokumentasjon. Oppfølgingstiden var < 3 år. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også: Tiltak: likemannstiltak

 

Sanseintegrasjon

Sanseintegrasjon viser til vår evne til å ta inn, sortere og gjøre nytte av den informasjonen som hjernen vår mottar fra sanser som syn, hørsel, smak, lukt, berøring og bevegelse. Med andre ord omhandler sanseintegrasjon samspillet mellom sensoriske og motoriske prosesser. Vansker med dette tilsvarer ikke diagnoser, men er et vanlig symptom hos mange med ADHD. Sanseintegrasjonsbehandling består av rådgivning og veiledning med utgangspunkt i barnets utfordringer med sanseinntrykk.  

Sanseintegrasjon sammenliknet med ingen behandling

Sundhedsstyrelsen (35) sammenliknet sanseintegrasjon med ingen behandling. Forfatterne fant ingen studier. Det er altså behov for primærstudier som undersøker sanseintegrasjon hos barn med ADHD.

 

Kognitiv trening

I kognitiv trening får den unge øvelser som er tenkt å bedre arbeidsminne og konsentrasjon. Kravet til mengden av informasjon som må holdes ”online” for å løse oppgavene øker etter hvert som barnet blir bedre på å utføre øvelsene. Treningen kan foregå digitalt eller analogt og kombineres gjerne med coachstøtte.

Arbeidsminne kan defineres som det å huske og tenke samtidig, og er en mer aktiv og mentalt krevende prosess enn korttidsminne. Svakt arbeidsminne ses ofte ved ADHD, gjerne som et sentralt element i oppmerksomhetsvanskene. Det er ikke en diagnosespesifikk vanske, og er også rapportert ved for eksempel dysleksi. Hvorvidt treningen har overføringsverdi for eksempel til skolefag som matematikk, er mer omstridt. I norsk nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse ble det vurdert at «ulike forhold gjør at det er for tidlig å konkludere at denne behandlingsmetoden bør anbefales» (1). 
 

Kognitiv trening sammenliknet med annen, vanlig eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chen og kollegaer (39). Oversikten omfatter 17 studier med til sammen 1075 barn og unge som i gjennomsnitt i de ulike studiene var 5–14 år gamle. Tiltakene besto av kognitiv trening (multippel kognitiv trening, trening av arbeidsminne eller oppmerksomhetstrening) rettet mot barn og unge med ADHD. Tiltakene ble gitt i klinikk, på skolen eller hjemme. Kontrollgruppene fikk vanlig behandling, aktiv kontroll eller ingen tiltak. Formålet var å bedre eksekutivfunksjon. Tiltakenes varighet varierte fra 8 til 40 økter fordelt over 4 til 20 uker. Tidspunkt for oppfølging er ikke rapportert.

Effekter av kognitiv trening sammenliknet med annen, vanlig eller ingen behandling

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget har kognitiv trening muligens en liten positiv effekt på eksekutiv fungering. For de andre utfallene er effekten usikker på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Kognitiv trening for førskolebarn sammenliknet med aktiv eller passiv kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Pauli-Pott og kollegaer (40). Oversikten omfatter 35 studier med til sammen 3068 barn som var 3–6 år gamle. Tiltakene besto av kognitiv trening gitt til barn med symptomer på ADHD og ODD (opposisjonell atferdsforstyrrelse). Kontrollgruppene er ikke definert annet enn som aktiv/passiv kontroll. Formålet var å redusere symptomer og forbedre hukommelse og fleksibilitet. Effekter ble målt på ADHD kjernesymptomer, ODD-symptomer, inhibisjonskontroll, arbeidsminne, fleksibilitet og belønningsbasert impulskontroll. Tiltakenes varighet varierte fra 15 minutter til 6 timer ukentlig fordelt over 1 til 52 uker. Tidspunkt for oppfølging er ikke beskrevet, men var antakelig etter endt behandling.

Effekter av kognitiv trening for førskolebarn sammenliknet med aktiv eller passiv kontroll

Basert på dokumentasjonen har kognitiv trening for førskolebarn trolig en liten til middels effekt på arbeidsminne, fleksibilitet og inhibisjonskontroll. Varighet og intensitet på treningen påvirket ikke resultatene. For de andre utfallene er resultatene usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

PC-basert kognitiv trening sammenliknet med ingen trening

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av PC-basert kognitiv trening er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cortese og kollegaer (10). Oversikten omfatter 15 studier med barn og unge mellom 6 og 18 år med ADHD. Den kognitive treningen ble gitt i skolen, på klinikken, på annet tjenestested eller i hjemmet.

Effekter av PC-basert kognitiv trening sammenliknet med ingen trening

Den systematiske oversikten rapporterer effekter av kognitiv trening for alle studier totalt per målte utfall, samt resultater av sub-gruppeanalyser basert på kun studier der de som gjorde vurderinger av deltakernes symptomer var blindet.

PC-basert kognitiv trening har trolig fordelaktige effekter på ADHD-symptomer totalt og på uoppmerksomhet. Disse resultatene bekreftes i subgruppeanalyse av studier hvor man antar at vurderingene var gjort blindet, men effektestimatene var mer beskjedne. Det er liten eller ingen forskjell mellom kognitiv trening og placebo eller annen oppfølging på hyperaktivitet. Subgruppe-analyse av kun blindete studier konkluderte i samsvar med dette. Det er også mulige fordelaktige effekter av kognitiv trening på funksjon, og visuelt samt verbalt arbeidsminne. Kognitiv trening har muligens liten eller ingen effekt på inhibisjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne konkludere om effekter på oppmerksomhet, samt lese- og regneferdigheter. Tidspunkt for oppfølging i studiene varierte fra rett etter tiltaket og 12 måneder. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her. 

Ved oppdatering av Tiltakshåndboka i 2020 ble en ny systematisk oversikt identifisert. Oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (4) konkluderer i tråd med Cortese (10) når det gjelder en mulig effekt på ADHD- symptomer totalt, og legger til at effekter på andre utfall er små og usikre.
 

Kognitiv trening og fysisk aktivitet sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget for kognitiv trening og fysisk aktivitet er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 92 barn og unge mellom 5 og 9 år. I studien besto tiltaket av til sammen 60 økter levert i et etter-skoleprogramformat 4 dager per uke, 2 timer om dagen i 15 uker.

Tiltaket var satt sammen av 3 komponenter: en hjernekomponent, et kroppskomponent og en komponent som fokuserte på sosiale ferdigheter. Hver datastyrte kognitive treningsøkt varte i 30 minutter og de tre spillene ble spilt innenfor tidsrammen. Kroppskomponenten var rettet mot den samme kognitive funksjonen som hjernekomponentene. Hensikten var å øke sannsynligheten for å aktivere og engasjere oppmerksomhetsnettverk som støtter disse funksjonene. Barna deltok i denne komponenten i 45 minutter i hver økt. Den sosiale ferdighetskomponenten besto av et spill som var inkludert i hjerne- og kroppskomponenten. Spillet om god oppførsel (GBG) ble spilt 3 til 5 ganger i 15-30 minutter, og var inkludert i hjerne- og kroppskomponentene (lengden på spill økte gradvis etter hvert som forstyrrende atferd avtok).

Effekter av kognitiv trening og fysisk aktivitet sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Effekter av kognitiv trening og fysisk aktivitet er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Oppmerksomhets-, hukommelses- og kognitiv trening sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget for oppmerksomhet / hukommelse / kognitiv trening er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 7 studier med 505 barn og unge mellom 6 og 15 år. Tiltakene besto av ulike varianter med nevrokognitiv trening, oppmerksomhetstrening, hukommelsestrening i form av spill og pc-baserte øvelser.

Effekter av oppmerksomhets-, hukommelses- og kognitiv trening sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Barn og unge som får slik trening kan muligens forvente noe økt evne til oppmerksomhet målt 12 til 20 uker etter tiltaket ble gitt. Basert på tilgjengelig dokumentasjon er imidlertid effekter av denne typen trening på andre utfall som ADHD-symptomer, hyperaktivitet/impulsivitet og funksjon usikre. Langtidseffekter er usikre. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her: del 1del 2del 3
 

Oppmerksomhets-, hukommelses- og kognitiv trening gitt i tillegg til atferdstrening for foreldre sammenliknet med oppmerksomhets-, hukommelses- og kognitiv trening gitt alene

Dokumentasjonsgrunnlaget for oppmerksomhet / hukommelse / kognitiv trening og atferdstrening for foreldre er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 45 barn og unge mellom 11-15 år. Tiltaket besto av Cogmed working memory training og atferdstrening for foreldre. Alle deltakerne gjennomførte øvelsene sine på en datamaskin med internettforbindelse.

Programmet ga positive tilbakemeldinger muntlig etter de mest vellykkede forsøkene. Deltakerne fullførte til sammen 120 forsøk per dag (15 forsøk i hver 8 daglige trening) før de fikk fortsette til neste treningsdag. Alle deltakerne ble bedt om å fullføre 25 treningsdager. Atferdstrening for foreldre kombinerte aspekter ved flere lovende programmer. Innholdet hadde som mål å øke positive interaksjoner mellom mor og ungdom, ungdoms etterlevelse og mors kontroll. Samtidig var det en reduksjon i mor-ungdomskonflikter og opposisjonell og trassig oppførsel fra ungdommer. Denne delen av tiltaket varte i fem uker.

Effekter av oppmerksomhets-, hukommelses- og kognitiv trening gitt i tillegg til atferdstrening for foreldre sammenliknet med oppmerksomhets-, hukommelses- og kognitiv trening gitt alene

Effekter av atferdstrening for foreldre gitt i tillegg oppmerksomhets-, hukommelses- og kognitiv trening er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Oppmerksomhets-, hukommelses- og kognitiv trening gitt i tillegg til stimulerende medisiner sammenliknet med stimulerende medisiner

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 48 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. Tiltaksgruppen fikk stimulerende medisiner og oppmerksomhets-hukommelses- og kognitiv trening. Ingen videre informasjon om innholdet i tiltaket er oppgitt. Varigheten er uklart beskrevet. Sammenlikningsgruppen fikk kun stimulerende medisiner. Ingen videre informasjon om denne behandlingen er oppgitt. Varigheten er uklart beskrevet.

Effekter av oppmerksomhets-, hukommelses- og kognitiv trening gitt i tillegg til stimulerende medisiner sammenliknet med stimulerende medisiner

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekten på foreldrevurderte totale ADHD-symptomer usikker fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her

 

Kognitiv atferdsterapi 

Kognitiv atferdsterapi har vært brukt med hell for voksne med hyperkinetiske forstyrrelser og særlig i tilfeller der andre psykiske vansker eller rusproblemer opptrer samtidig (1). Metoden omtales som lovende i den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen terapi eller enklere oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av kognitiv atferdsterapi er hentet fra den systematiske oversikten utført av Battagliese og kollegaer (11). Oversikten omfatter også studier på andre tilstandsgrupper, her er omtalen kun basert på studiene der barn og unge har ADHD. Oversikten omfatter 7 studier med barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med ADHD.

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen terapi eller enklere oppfølging

Barn som får kognitiv atferdsterapi opplever trolig en moderat reduksjon i ADHD-symptomer og eksternaliserende problematferd. I sub-gruppeanalyse av studiene etter hvem som rapporterer funnene, rapporterer både foreldre og lærere om behandlingseffekt, men lærerne er mer konservative i sine vurderinger. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her. 
 

Kognitiv atferdsterapi / dialektisk atferdsterapi sammenliknet med ikke-spesifikk støtteterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget for psykoedukasjon er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 26 barn og unge mellom 7 og 13 år. I denne studien ble kognitiv atferdsterapi gitt til både barnet og familien. Barna som fikk kognitiv atferdsterapi ble gitt direkte instruksjon i kognitive atferdsstrategier. Strategiene ble forsterket ved hjelp av et symbolsk belønningssystem. I familieøktene for kognitiv atferdsterapi-gruppen fikk foreldrene opplæring om ADHD og instruksjon i kognitiv atferdsterapi. De fikk også opplæring i hvordan de skulle oppfordre barnet sitt til å bruke kognitiv atferdsterapi. Dialektisk atferdsterapi er det ikke gitt informasjon om. Behandlingen varte i 17 uker.

Barn i sammenligningsgruppen fikk ikke-spesifikk støtteterapi gitt av en atferdsterapeut og besto av 12 60-minutters individuelle økter med barnet og atferdsterapeuten på klinikken, to ganger i uken, og 8 2-timers økter en gang hver 2. uke med familien i sine hjem. Behandlingen varte i 17 uker.

Effekter av kognitiv atferdsterapi / dialektisk atferdsterapi sammenliknet med ikke-spesifikk støtteterapi

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av kognitiv atferdsterapi / dialektisk atferdsterapi på lærer- og foreldrebedømt uoppmerksomhet og hyperaktivitet usikre, fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Kognitiv atferdsterapi gitt i tillegg til kombinasjonsbehandling av medikamenter sammenliknet med kombinasjonsbehandling av medikamenter

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 2 studier med 165 barn og unge mellom 14 og 21 år diagnostisert med ADHD.

I den ene studien besto tiltak 1 av kombinert medisinering og kognitiv atferdsterapi. Medisinering ble gitt som stabil dose (definert som ingen endring i dose i minst 2 måneder) av en FDA-godkjent medisinering. Kognitiv atferdsterapi ble gitt som syv behandlingsmoduler over 12 økter, hvorav 10 var én-til-én terapi med terapeut og ungdom, og to hvorav også foreldrene ble inkludert. Modulene inkluderte fire økter med psykoedukasjon og organisering/planlegging, der orientering av ungdom om kognitiv atferdsterapi-modellen, psykoedukasjon om ADHD, og ​​organisering og planlegging av ferdigheter var temaer. Uoppmerksomhet var tema for to økter, mens to økter handlet om adaptiv tenkning. I en økt var temaet utsettelse. Foreldre fikk to økter. Disse besto av psykoedukasjon om ADHD for foreldrene, med mål om at foreldrene kunne bidra til å utvide behandlingen utenom øktene. Foreldre fikk også to valgfrie økter, og en økt som dreide seg om forebygging av tilbakefall. Behandlingen varte i 4 måneder

TIltak 2 besto av kombinert medisinering: Medisineringen ble gitt som en stabil dose (definert som ingen endring i dose i minst 2 måneder) av en FDA-godkjent medisinering.

I den andre studien besto tiltak 1 av kognitiv atferdsterapi og bruk av motiverende intervjuteknikker. Behandlingen besto av 12 økter. Deltakerne sto samtidig på en stabil dose med medisiner. Hvilke medisiner de fikk er ikke definert i studien.

Tiltak 2: Deltakerne sto på en stabil dose med medisiner. Hvilke medisiner de fikk er ikke definert i studien.

Effekter av kognitiv atferdsterapi gitt i tillegg til kombinasjonsbehandling av medikamenter sammenliknet med kombinasjonsbehandling av medikamenter

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen gir kognitiv atferdsterapi og kombinasjonsbehandling av medikamenter muligens en større effekt på ADHD-symptomer (oppfølgingstid 4 måneder). Effekter på hyperaktivitet og uoppmerksomhet er usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

 


Foreldreveiledning og foreldretiltak

Familieinvolvering er tilrådd som en del av behandlingsløpet i psykisk helsevern (3). Norsk nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse anbefaler at foreldretreningsprogrammer blir tatt i bruk i behandling av barn og unge med hyperkinetiske forstyrrelser (1). Foreldretrening (Parent Management Training (PMT)) er en samlebetegnelse for programmer som i strukturert form tar sikte på å gi foreldreredskaper til håndtering av krevende atferd. PMT-O (Oregon) er mest kjent i Norge. Teoretisk sett bygger programmene på sosial læringsteori og kommunikasjonsteori. PMT-opplegg er ikke diagnosespesifikke, og man har diskutert om de egner seg for ADHD. Temaer på PMT-kurs er gjerne: positiv kontakt – tydelig kommunikasjon – prinsipper for sosial læring – belønningsopplegg - grensesetting / ”time out”.
 

Foreldretrening sammenliknet med ingen foreldretrening

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Sundhedsstyrelsen (35). Oversikten omfatter 18 randomiserte kontrollerte forsøk i 23 artikler med 1228 barn mellom 2 og 12 år diagnostisert med ADHD. Tiltakene evaluert i oversikten består av manualiserte eller strukturerte foreldretreningsprogrammer som varierte i utforming og lengde (noen gruppebaserte, noen individuelt baserte). De ulike tiltakene var «Positive parenting program for mothers of ADHD children» (Triple-P), «New forest Training Programme», «De Utrolige Årene» eller andre programmer rettet mot foreldretrening. Foreldrene er her både mottakere av tiltaket, men også de som rapporterer effekten.

Denne oversikten er supplert med en systematisk oversikt av Rimestad og kolleger (5). Oversikten har evaluert effekter av foreldretrening for foreldre til barn i alderen 2 til 6 år med symptomer på ADHD. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 16 studier med 1003 barn, og tiltakene som ble evaluert omfattet programmer som «De utrolige årene» og «The new forest training program» (5).

Effekter av foreldretrening sammenliknet med ingen foreldretrening

Foreldretrening gitt til foreldre av barn mellom 2 og 12 år med ADHD kan trolig medføre en moderat stor forbedring i opplevd foreldrekompetanse og foreldrerapporterte ADHD-kjernesymptomer ved 3 md. oppfølging. Videre kan foreldretrening muligens gi en vesentlig forbedring av barnets funksjonsnivå, ADHD-kjernesymptomer ved endt behandling (foreldre- og klinikerrapporterte), og moderat stor forbedring i foreldrerapporterte atferdsproblemer, samt noe forbedring av foreldrestress og foreldrerapporterte atferdsproblemer ved 3 md. oppfølging. Effektene på livskvalitet og alvorlige hendelser er usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her. 

For barn i førskolealder mellom 2 og 6 år kan foreldre som får trening selv oppleve at barna får færre ADHD-symptomer og mindre eksternaliserende problematferd. Men det er stor usikkerhet knyttet til disse resultatene da objektiv vurdering av de samme utfallene viser liten eller ingen forskjell. Foreldretrening har trolig en fordelaktig effekt på negativt foreldreskap, da dette er dokumentert av foreldrene selv og ved objektiv vurdering. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 3 og 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her
 

Atferdstrening for foreldre/lærere sammenliknet med vanlig, annen eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Hornstra og kollegaer (36). Oversikten omfatter 32 studier med til sammen 2594 barn og unge som var under 18 år gamle. Tiltakene besto av atferdstrening rettet mot foreldre og/eller lærere til barn og unge med ADHD. Dette besto i opplæring i hvordan man kan rette positive og negative konsekvenser mot barnets atferd for å forme den (som ros, korreks, eller inndragelse av eiendeler), samt opplæring om ADHD. Kontrollgruppene fikk enten vanlig, annen eller ingen behandling. Formålet var å undersøke hvilke deler, eller komponeneter, i atferdstiltak som hadde effekt. Effekter ble målt på ADHD-symptomer, uoppmerksomhet, hyperaktivitet/impulsivitet og atferdsproblemer. Tiltakenes varighet varierte fra 16 til 26 økter. Tidspunkt for oppfølging var ikke oppgitt.

Effekter av atferdstrening for foreldre/lærere sammenliknet med vanlig, annen eller ingen behandling

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget har atferdstrening rettet mot foreldre/lærere muligens moderat stor effekt på barnas ADHD-symptomer, atferdsproblemer og uoppmerksomhet. Effektene på hyperaktivitet og impulsivitet er usikre grunnet svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. De tiltakene som inneholdt mer bruk av negative konsekvenser var relatert til større effekt på atferdsproblemer. Samtidig var et større fokus på psykoedukasjon (opplæring om ADHD) relatert til en lavere effekt på atferdsproblemer og ADHD-symptomer, uten at dette kunne forklares. Se hele GRADE-tabellen her
 

Foreldre-/familietrening gitt i tillegg til atomoksetin sammenliknet med atomoksetinbehandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 2 studier med 184 barn og unge mellom 5 og 14 år diagnostisert med autismespekter, aspergers syndrom og symptomer på ADHD. I den ene studien møttes familier som ble tildelt foreldretrening og atomoksetin ukentlig for individuelle økter med en foreldretreningskliniker. Økter ble tilpasset fra «RUPP Parent Manual» og dekket temaer som forebygging av atferdsproblemer, forsterkning, timeout og planlagt ignorering. Hver økt varte i 60–90 minutter og inkluderte didaktiske materialer, videoer og rollespill. Atomoksetin-doser ble gitt to ganger daglig for å hindre bivirkninger. Startdosen var 0,3 mg per kg per dag (avrundet til nærmeste 5 mg) med ukentlige opptrappinger med 0,3 mg per kg per dag, med mindre det var begrensende bivirkninger eller ikke noe ytterligere rom for forbedring, til en måldose på 1,2 mg per kg per dag. Dosen kunne økes til maksimalt 1,8 mg per kg per dag basert på klinisk status og respons. Varighet var 24 uker.

I den andre studien var atferdsbehandlingen delt i tre: 1. foreldreprogram (8 økter, 2 timer hver, av samfunnsorientert foreldreopplæringsprogram; lære foreldre teknikker for å fremme barnets positive atferd og selvregulering), 2. sosial ferdighetsprogram (8 økter for barn, 2 timer, om samarbeid, deltakelse, validering, kommunikasjon og barn deltok i sosiale aktiviteter), og 3. skolebasert daglig rapportkort (utviklet av klinisk personale i samråd med barnets lærer etter et standardformat; spesifikke atferdsmål ble identifisert for hvert barn. Atomoksetin startet på 0,5 mg per kg daglig i 3 dager, 0,8 mg per kg daglig i de neste 4 dagene, på dag 8 økte dette til 1,2 mg per kg daglig. Varighet var 8 uker.

Effekter av foreldre-/familietrening og atomoksetin sammenliknet med atomoksetin alene

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan barn og unge i denne målgruppen muligens oppleve en noe større behandlingseffekt på uoppmerksomhet (målt ved 8 til 10 uker). Effekter på totale ADHD-symptomer, hyperaktivitet, CGI- skår og atferd er usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her
 

Foreldre-/familietrening gitt som tillegg til stimulerende medikamenter sammenliknet med stimulerende medikamenter

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 4 studier med 346 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. Stimulerende medisiner var metylfenidat/ritalin. Foreldre-/familietrening ble gitt i klasseromsprogram, over telefonen, i gruppeterapi eller psykososial behandling. Tiltakenes varighet var fra 10 uker til 2 år.

Effekter av foreldre-/familietrening og stimulerende medikamenter sammenliknet med stimulerende medisiner

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan foreldre-/familietrening gitt i tillegg til stimulerende medikamenter gi noe bedring på totale ADHD-symptomer og uoppmerksomhet (målt mellom 2-12 måneder). Effekter på hyperaktivitet og atferd er usikre. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her


Foreldre-/familietrening gitt i tillegg til metylfenidat sammenliknet med metylfenidat og ikke-spesifikk støtteterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2).Oversikten omfatter 1 studie med 103 barn og unge mellom 7 og 9 år diagnostisert med ADHD.

Tiltak 1: Metylfenidat ble gitt i 2 år og multimodal psykososial behandling ble gitt i 1 år. Multimodal psykososial behandling inkluderte foreldreopplæring og rådgivning, faglig assistanse, psykoterapi og sosial ferdighetstrening, Behandlingen varte i 2 år.

Tiltak 2: Metylfenidat ble gitt i 2 år og behandling av oppmerksomhetskontroll ble gitt i 1 år. Behandlingen av oppmerksomhetskontroll besto av rådgivning unntatt de spesifikke aspektene ved det psykososiale tiltaket. Behandlingen varte i 2 år

Effekter av foreldre-/familietrening og metylfenidat sammenliknet med metylfenidat og ikke-spesifikk støtteterapi

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på hyperaktivitet usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her


Kombinasjonsbehandling av foreldre-/familietrening og atomoksetin sammenliknet med placebo / vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 128 barn og unge mellom 5 og 14 år diagnostisert med autismespekter, aspergers syndrom og symptomer på ADHD.

Tiltak 1: Atomoksetin ble gitt to ganger daglig for å forhindre bivirkninger.
Startdosen var 0,3 mg per kg per dag (avrundet til nærmeste 5 mg) med ukentlige opptrappinger på 0,3 mg per kg per dag. Opptrappingene ble fulgt med mindre pasienten hadde begrensende bivirkninger. Dosen ble så økt til en måldose på 1,2 mg per kg per dag. Dosen kunne økes til maksimalt 1,8 mg per kg per dag basert på klinisk status og respons hos pasienten.

Familier som ble tildelt foreldretrening møttes ukentlig for individuelle økter med en foreldretrenings-kliniker. Økter ble tilpasset fra «RUPP Parent Manual» og dekket temaer som forebygging av atferdsproblemer, forsterkning, «time out» og planlagt ignorering. Hver økt varte i 60–90 minutter og inkluderte didaktiske materialer, videoer og rollespill. Behandlingen varte i 24 uker.

Tiltak 2: Tiltaket besto av placebo eller vanlig oppfølging. Det ble ikke gitt noen ytterligere detaljer på tiltakets innhold. Behandlingen varte i 24 uker

Effekter av kombinasjonsbehandling av foreldre-/familietrening og atomoksetin sammenliknet med placebo / vanlig oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på totale symptomer, uoppmerksomhet og hyperaktivitet, samt CGI-skår usikre for denne målgruppen fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her


Foreldre-/familietrening gitt i tillegg til kombinert medikamentell behandling sammenliknet med kombinert medikamentell behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 4 studier med 980 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. Den kombinerte medikamentelle behandlingen besto av metylfenidat, deksamfetamin, atomoksetin og deksmetylfenidat. Tiltaksgruppen og sammenlikningsgruppen fikk lik medisinering. Tiltakene varte fra 8 uker til 14 måneder.

Foreldre/familietreningen besto av hjemmebaserte atferdstiltak, veiledning, psykoedukasjon, atferdsbehandling og terapeutisk sommercamp. Tiltakene varte fra 8 uker til 14 måneder.

Effekter av kombinert medikamentell behandling og foreldre-/familietrening sammenliknet med kombinert medikamentell behandling

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen gir kombinert medikamentell behandling og foreldre-/familietrening muligens en liten effekt på lærer- og foreldrebedømte ADHD-symptomer, og muligens en stor effekt på observatørbedømte leseferdigheter (oppfølgingstid 14 måneder). Foreldre-/familietrening alene gir muligens en moderat effekt på foreldrebedømt hyperaktivitet (oppfølgingstid 14 måneder).

Effekter på lærer- og observatørbedømt hyperaktivitet, lærerbedømt uoppmerksomhet, observatørbedømte matteferdigheter og observatørbedømte leseferdigheter (oppfølgingstid 8 uker) er usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her: del 1, del 2

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her

Les mer om deksamfetamin i legemiddelhåndboken her

Les mer om atomoksetin her i legemiddelhåndboken her
 


Psykososiale tiltak samtidig med medikamentell behandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (6), Oversikten bygger på NICE (2008) der barna var mellom 5 og 12 år. I studiene inkludert i oversikten fikk deltakerne psykososiale tiltak samtidig med medikamentell behandling og sammenligningsgruppen fikk medikamentell behandling alene. 

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt av kombinasjonstiltak bestående av psykososiale tiltak og medikamentell behandling sammenliknet med medikamentell behandling alene på ADHD-symptomer, sosiale ferdigheter og emosjonelle symptomer. Kombinasjonsbehandling kan gi en reduksjon i foreldrebedømte atferdsforstyrrelser, men det er muligens liten eller ingen forskjell på lærerbedømte atferdsforstyrrelser. Tolkningene av funnene fra denne kunnskapsoppsummeringen vanskeliggjøres ved at de psykososiale tiltakene er mangelfullt beskrevet. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Kombinert foreldre-/familietrening og medikamentell behandling sammenliknet med placebo / vanlig oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 2 studier med 654 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD.

I den ene studien ble tiltak 1 gitt slik: medisiner gitt samtidig med familie- og lærerutdanning. Hvilke medikamenter som ble gitt er ikke definert. Manuelle retningslinjer bestemte om og når en justering i den ene behandlingen skulle gjøres. Personer som fikk kombinert behandling fikk lavere totale daglige doser medikamenter enn personer som kun fikk medikamentell behandling. Behandlingen varte i 14 måneder. Placebo eller vanlig oppfølging er ikke beskrevet i studien. I den andre studien ble tiltak 1 gitt som placebo / vanlig oppfølging. Her ble venteliste brukt som kontrollgruppe. Behandlingen varte i 8 uker.

Tiltak 2 var en kombinasjon av foreldre-/familietreningstiltak og medisineringstiltak. Barna som fikk medisiner gjennomgikk en 2 ukers titreringsperiode og ble randomisert til å få 3 forskjellige doser en gang daglig, metylfenidat med forlenget frigjøring (Concerta 18, 27 og 36 mg, bortsett fra 10 barn som fikk sammenlignbare doser deksmetylfenidat). Foreldretiltaket besto av et leksefokusert atferdstiltak. Atferdsbehandlingsprogrammet er basert på Power's arbeid med å utvikle FSS og Homework suksessprogrammet samt generelt foreldreopplæringsinnhold fra et lokalt foreldreutdanningsprogram. Behandlingen varte i 8 uker.

Effekter av kombinert foreldre-/familietrening og medikamentell behandling, sammenliknet med placebo / vanlig oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan kombinert medikamentell behandling og foreldre-/familietrening muligens gi en moderat effekt på uoppmerksomhet.

Effekter på totale ADHD-symptomer og hyperaktivitet er usikre. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her

 

Skolebaserte tiltak

Skolebaserte tiltak omfatter en rekke forskjellige typer tiltak som har til hensikt å styrke organiseringsferdigheter, selv-regulering, relasjoner med andre og skoleprestasjoner.
 

Skolebaserte tiltak sammenliknet med ingen / mindre tilpasning eller vanlig oppfølging i skolen

Dokumentasjonsgrunnlaget for skolebaserte tiltak er hentet fra 3 systematiske oversikter som har sett på effekter av ulike typer av skolebaserte tiltak (Richardson, Iznardo og Barranco-Ruiz).

Richardson og kollegaer (22) har evaluert alle former for skolebaserte tiltak gitt til barn mellom 4 og 18 år diagnostisert med ADHD eller utviste symptomer på ADHD. Oversikten omfatter 54 studier på tiltak som hovedsakelig fant sted i klasserommet, men som i noen tilfeller også  omfattet aktiviteter i hjemmet. Innholdet i tiltakene var opplæring og trening i selvregulering, skoleferdigheter, kognitive ferdigheter, sosiale ferdigheter, faglig støtte, atferdsendring, ulike former for motiverende faktorer, tilpasning til miljøet, biofeedback og fysisk aktivitet.

Denne oversikten er supplert med oversikten av Iznardo og kollegaer (23), som har en smalere problemstilling og kun har oppsummert effekter av «Daily report cards». Dette er en type tiltak som skal hjelpe barnet med å følge opp felles målsetninger om atferdsendring, og utarbeides i samråd med skolen, barnet og foreldrene. Oversikten omfatter 7 studier med 272 barn med en gjennomsnittsalder på 7,9 år diagnostisert med ADHD.

Barranco-Ruiz og kollegaer (24) har evaluert «mind-body-terapi» som yoga og oppmerksomt nærvær. Denne oversikten omfatter 12 studier med til sammen 311 barn og unge mellom 5 og 18 år med ADHD. I mesteparten av studiene ble tiltaket gitt i skolen, og derfor omtaler vi funnene fra oversikten her.

Effekter av skolebaserte tiltak sammenliknet med ingen tilpasning, mindre tilpasning eller vanlig oppfølging i skolen

På bakgrunn av den systematiske oversikten utført av Richardson og kollegaer (22), kan skolebaserte tiltak muligens gi en liten, men ikke statistisk signifikant forskjell på lærer- og foreldrerapporterte ADHD-symptomer vurdert samlet.

Skolebaserte tiltak har trolig en middels til stor fordelaktig effekt på lærerrapportert og barnets egen opplevelse av uoppmerksomhet. Foreldre kan også oppleve en reduksjon i barnets uoppmerksomhet, men det er større usikkerhet knyttet til dette resultatet.

Skolebaserte tiltak gir muligens en liten reduksjon i hyperaktivitet/impulsivitet, vurdert av foreldre, lærere og barna selv. Slike tiltak fører også trolig til en reduksjon i eksternaliserende atferd observert av lærere. Foreldre rapporterer også en bedring for dette utfallet, men det er større usikkerhet knyttet til dette resultatet.

For internaliserende vansker, er effektene av skolebaserte tiltak imidlertid usikker fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av lav kvalitet for dette utfallet.

Skolebaserte tiltak gir muligens liten eller ingen forbedring i sosiale ferdigheter, men fører trolig til en liten, men positiv effekt på læreres og foreldres opplevelse av barnas tilpasning i skolen. Det er usikkert om skolebaserte tiltak påvirker barnas egen opplevelse av tilpasning i skolen. Videre kan skolebaserte tiltak trolig føre til noe bedre skoleprestasjoner. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 2 uker og 2 år. Se hele GRADE-tabellen her.

Iznardo og kollegaer (23) konkluderer med at «Daily report cards» i skolen kan ha en liten til moderat effekt på forekomst og alvorlighet i ADHD-symptomer (Hedges’ g for lærerrapporterte symptomer: 0,36, 95 % KI 0,12 til 0,60) (15).

Barranco-Ruiz og kollegaer (24) konkluderer med at tiltak som yoga og oppmerksomt nærvær gir en positiv effekt på ADHD-symptomer og relaterte utfall, men det er usikkert hvor klinisk viktig denne effekten er. Uønskede effekter er ikke rapportert.   

Se også: Tiltak: likemannstiltak

 

Veiledning (coaching) sammenliknet med ingen veiledning

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (25). Oversikten omfatter 3 studier som inkluderte 441 barn og unge. Tiltaket var støtte av en mentor eller coach. Den potensielle nytten av dette tiltaket ble sammenliknet med barn som fikk vanlig oppfølging i lokalsamfunnet. 

Effekter av veiledning (coaching) sammenliknet med ingen veiledning

Effekter av coaching eller mentor for barn og unge med ADHD er usikre. Dette skyldes variasjon i effekt på tvers av studiene, at risikoen for systematiske skjevheter i studiene er usikker. Effektene ble målt på ADHD-symptomer, funksjon og skoleprestasjoner / organisatoriske ferdigheter. Oppfølgingstiden var mellom seks måneder og tre år. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Skolefritidsordning sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget består av den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (25). Oversikten omfatter 3 studier med 398 barn og unge diagnostisert med ADHD som fikk spesiell oppfølging gjennom skolefritidsordning. Barna og ungdommene i sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging i lokalsamfunnet eller av en mentor. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 10 uker og 1 år. Uønskede effekter er ikke rapportert.

Effekter av skolefritidsordning sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Effekter av skolefritidsordning på ADHD-symptomer og funksjonsnivå er usikre, men skolefritidsordning kan muligens føre til bedre skoleprestasjoner og organisatoriske ferdigheter når sammenliknet med vanlig oppfølging.  Skolefritidsordning ble også sammenliknet med støtte fra mentor i den største studien i den systematiske oversikten. Basert på denne dokumentasjonen kan skolefritidsordning muligens gi større forbedring av skoleprestasjoner og organisatoriske ferdigheter enn mentorstøtte. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Musikk og skoleprestasjoner

Tilbakemeldinger fra barn, unge og deres foresatte er at mange med hyperkinetiske forstyrrelser foretrekker ytre stimuli når de gjør konsentrasjonsarbeid som for eksempel lekser. Slik stimuli er tenkt å kunne fremme skoleprestasjoner, men er også antatt å kunne virke forstyrrende (15). Bruk av musikk for barn og unge er ikke omtalt i norsk nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Musikk til arbeidet sammenliknet med stillhet

Dokumentasjonsgrunnlaget for musikk er hentet fra den systematiske oversikten utført av Maloy og Peterson (16). Oversikten omfatter 5 studier med barn og unge mellom 6 og 17 år diagnostisert med ADHD eller ADD. Oversikten evaluerte bruk av musikk under oppgaveløsning sammenliknet med oppgaveløsning uten musikk. Musikkterapi ble ekskludert, da formålet med denne behandlingsformen har andre antatte mekanismer og hensikter. 

Effekter av musikk til arbeidet sammenliknet med stillhet

Fordelen og ulempene ved å lytte til musikk samtidig med skolearbeid er ukjent da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Tidspunkt for oppfølging i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

Digitale tiltak

Digitale tiltak er alle typer informasjons-, samhandlings- og behandlingstiltak som leveres gjennom en digital plattform. Dette kan være nettbaserte tiltak, programmer eller apper for mobil eller nettbrett.
Ved oppdatering i 2023 inkluderte vi 4 nye systematiske oversikter som vurderte effekt av digitale tiltak (46-49).
 

Digitale tiltak sammenliknet med venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Shou og kollegaer (46) inkludert i oppdatering 2023. Oversikten omfatter 6 studier hvorav 3 med til sammen 114 barn i analysene. Barna var 3–12 år gamle. Tiltakene besto av atferds-, opplærings- eller foreldretrening gitt via digitale plattformer rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene stod på venteliste. Effekter ble målt på ADHD symptomer og sosial funksjon. Tiltakenes varighet varierte fra 6 til 16 uker. Tidspunkt for oppfølging var ikke rapportert.

Effekter av digitale tiltak sammenliknet med venteliste

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har ulike digitale tiltak muligens en stor positiv effekt på oppmerksomhet og sosial fungering hos barn med ADHD (3–12 år). Se hele GRADE-tabellen her.
 

Digitale tiltak for å fremme etterlevelse av medisinering sammenliknet med vanlig behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Vitija og kollegaer (47). Oversikten omfatter 4 studier med til sammen 502 barn, 3 til 17 år gamle. Tiltakene besto av digitale tiltak som apper eller SMS’er med påminnelse om å ta medisiner, eller digitale timer med helsepersonell rettet mot barn og unge med ADHD, depresjon og/eller angst. Kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging. Formålet var å fremme etterlevelse av medikamentell behandling. Effekter ble målt på etterlevelse av medisinering med legemidler som stimulanter, antidepressiva m.m. Tiltakenes varighet var ikke rapportert. Tidspunkt for oppfølging var kun etter endt behandling. 

Effekter av digitale tiltak for etterlevelse av medisinering sammenliknet med vanlig behandling

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har digitale tiltak for å fremme etterlevelse av medisiner muligens en liten effekt på etterlevelse av medikamentell behandling, sammenliknet med vanlig behandling. For andre utfall er resultatene usikre grunnet svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Digitale tiltak sammenliknet med kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bemanalizadeh og kollegaer (48). Oversikten omfatter 12 studier med til sammen 708 barn som var 5–17 år gamle. Tiltakene besto av ulike digitale tiltak rettet mot barn og unge med ADHD. Tiltakene besto av digitale treningsprogrammer med telefonsamtaler, videokonferanseprogrammer, VR-klasserom (virtual reality) eller digitale spill. Det var ikke oppgitt hva kontrollgruppene fikk. Studiene hadde ulike design, og vi omtaler kun RCT-studiene. Effekter ble målt på uoppmerksomhet, hyperaktivitet og atferdsvansker. Tiltakenes varighet varierte fra 5 til 32 økter, 30-60 minutter fordelt over 4 til 22 uker. Tidspunkt for oppfølging var 15–25 uker etter endt behandling.

Effekter av digitale tiltak sammenliknet med kontroll

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har digitale tiltak (telemedisin) trolig en liten effekt på uoppmerksomhet/kognitiv funksjon og hyperaktivitet/impulsivitet og muligens stor effekt på atferdsvansker hos barn og unge med ADHD (5–17 år). Se hele GRADE-tabellen her.

Virtuell virkelighet (VR) sammenliknet med vanlig eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Romero-Ayuso og kollegaer (49). Oversikten omfatter 4 studier med til sammen 125 barn og unge med gjennomsnittsalder 12,9 år, hovedsakelig gutter diagnostisert med ADHD. Tiltakene besto av VR ved hjelp av hodemontert skjerm. I de fleste studiene forestilte det virtuelle miljøet et klasserom, og barna ble instruert til å holde oppmerksomheten på en aktivitet, å velge ut mål for oppmerksomheten og forhindre responser på forstyrrende stimuli. Kontrollgruppene fikk enten ingen behandling eller vanlig behandling i form av enten psykologisk terapi eller medikamentell behandling. Effekter ble målt på reaksjonstid og kognitive prestasjoner. Tiltakenes varighet varte fra 8 til 12 økter, 10–30 minutter fordelt over 2–8 uker, hvorav de fleste hadde 2 uker. Tidspunkt for oppfølging var etter endt behandling. 

Effekter av virtuell virkelighet (VR) sammenliknet med vanlig eller ingen behandling

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har virtuell virkelighet muligens en middels til stor effekt på utelatelsesfeil og oppfatningsevne, sammenliknet med vanlig eller ingen behandling. For andre utfall kan vi ikke konkludere grunnet svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Nevrofeedback

Det finnes mange studier på at elektrisk hjerneaktivitet (EEG - elektroencefalografi) ofte er annerledes ved hyperkinetiske forstyrrelser enn hos personer med «normal» utvikling. Det er også studier som viser at man gjennom feedback kan lære å modifisere sitt eget EEG-mønster. Ved nevrofeedback anvendes et relativt enkelt utstyr for registrering av EEG-aktivitet. Gjennom lyd og bilde får man positiv tilbakemelding når EEG-mønsteret er slik det bør være ved fokusert oppmerksomhet. Tanken er altså at man skal lære å bringe seg selv i en slik tilstand. Noen bruker såkalte standard protokoller, mens andre baserer treningen på en analyse av den enkeltes EEG-mønster. Theta/betabasert nevrofeedback er en undertype av vanlig nevrofeedback som tar sikte på å redusere dominansen av (lavfrekvent) theta-aktivitet (kortikal underaktivering) og øke innslag av beta-aktivitet som er assosiert med fokusering. De fleste som benytter nevrofeedback i Norge i dag anvender Othmer-metoden, der virkemekanismen er mer uklar. Her gjøres tilpasninger i treningsprotokoll ut ifra hva som kjennes best for pasienten. Det er vanlig å anbefale minimum 30 behandlingstimer, altså en nokså ressurskrevende behandling. Bruk av nevrofeedback for barn og unge er omtalt i den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).
 

Nevrofeedback sammenliknet med annen eller ingen behandling 

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av nevrofeedback består av den systematiske oversikten utført av Cortese og kollegaer (12). Oversikten omfatter 13 studier med barn og unge mellom 6 og 17 år. Nevrofeedback ble sammenliknet med «narrefeedback», placebo, venteliste og forsterket oppfølging («attention control»). Antall sesjoner var fra 20 til 40. Oppfølgingstiden i studiene var fra 2 til 12 måneder. Ved oppdatering av Tiltakshåndboka i 2020 ble en ny systematisk oversikt av Van Doren og kollegaer identifisert (13). 

Ved oppdatering i 2023 ble en ny oversikt funnet som inneholdt flere andre studier enn Corteses oversikt (12, over). Dette dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Rahmani og kollegaer (43). Oversikten omfatter 17 studier (13 i hovedanalyse) med til sammen 787 barn som var 6–17 år gamle. Tiltakene besto av nevrofeedback rettet mot barn og unge med ADHD-diagnose. Kontrollgruppene sto på venteliste, fikk medisiner (metylfenidat) eller oppmerksomhetstrening (AST). Formålet var å redusere symptomer på ADHD. Effekter ble målt på hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet. Tiltakenes varighet per økt er ikke oppgitt, men behandlingen er fordelt over 2 uker til 2,5 år, hvorav 10-12 uker var det vanligste. Tidspunkt for oppfølging var i de fleste tilfeller ikke oppgitt (6 md. i 2 studier).

Effekter av nevrofeedback sammenliknet med annen eller ingen behandling 

Den systematiske oversikten til Cortese (12) rapporterer effekter av nevrofeedback for alle studier samlet sett, og for studier der de som gjorde vurderinger av deltakernes symptomer var blindet separat (subgruppe-analyse). Nevrofeedback har muligens fordelaktige effekter på ADHD-symptomer totalt, på uoppmerksomhet og på hyperaktivitet. I subgruppeanalyse av studier hvor man antar at vurderingene var gjort blindet, er det liten eller ingen forskjell mellom nevrofeedback og placebo / vanlig oppfølging på uoppmerksomhet (standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,06, 95 % KI -0,24 til 0,36).

Det er imidlertid små og fordelaktige, men ikke statistisk signifikante, forskjeller på ADHD-symptomer totalt. 

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det dermed muligens fordelaktige effekter av nevrofeedback, men det er vanskelig å konkludere om den kliniske nytten av disse effektene. 

I oversikten rapporteres det også om effekter av nevrofeedback på nevropsykologiske testresultater for oppmerksomhet og inhibisjon, også her er det fordelaktige, men ikke statistisk signifikante effekter. Tidspunkt for oppfølging i studiene var mellom 2 og 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.  

Oversikten til van Doren (13) konkluderer i tråd med tidligere funn, om at nevrofeedback kan gi små, men fordelaktige effekter på symptomer når nevrofeedback ble sammenliknet med ikke-aktive sammenligningsgrupper. I Van Doren er nevrofeedback også sammenliknet med aktive behandlingsformer, herunder metylfenidat. Her er resultatene mer usikre og det er behov for mer forskning.

Dokumentasjonsgrunnlaget fra Rahmanis oversikt viser derimot at sammenliknet med ingen eller annen behandling har nevrofeedback ingen eller liten effekt på hyperaktivitet/impulsivitet (foreldrerapportert) eller oppmerksomhet. Vi har imidlertid lav tillit til resultatet på grunn av upresise effekter, heterogenitet mellom studiene og systematiske skjevheter. Effekten for lærerrapportert hyperaktivitet/impulsivitet er usikker på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her
 

Nevrofeedback sammenliknet med vanlig, annen eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Louthrenoo og kollegaer (42). Oversikten omfatter 10 studier med til sammen 383 barn som var 6–18 år gamle. Tiltakene besto av nevrofeedback rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk vanlig, annen eller ingen behandling. Formålet var å undersøke hvorvidt nevrofeedback kunne bidra til forbedring av eksekutiv fungering, og effekter ble vurdert på ulike mål på eksekutiv fungering (som responshemming, arbeidsminne og vedvarende oppmerksomhet). Tiltakenes varighet varierte fra 18 til 40 økter fordelt over 3 til 25 uker. Tidspunkt for oppfølging var etter endt behandling.

Effekter av nevrofeedback sammenliknet med vanlig, annen eller ingen behandling

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan nevrofeedback bidra til å bedre eksekutiv fungering: Dokumentasjonen viser at tiltaket trolig kan ha en stor effekt på responskontroll (stopp-signaltest), og trolig en liten effekt på oppmerksomhetsnettverkstest. Videre har nevrofeedback muligens en middels effekt på responskontrolltest (go-no-go-task), muligens en liten effekt på opprettholdt oppmerksomhet (attention network test), og responskontrolltest (stroop task). Det er ingen effekt på arbeidsminne og opprettholdt oppmerksomhet, men for disse utfallene er kunnskapsgrunnlaget svakere (D2 oppmerksomhet). For de andre utfallene er effektene usikre. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Theta-/betabasert nevrofeedback sammenliknet med ingen eller annen aktiv behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Lee og kollegaer (44). Oversikten omfatter 19 studier (12 i meta-analysen) med til sammen 686 barn som var 6–18 år gamle. Tiltakene besto av theta-/betabasert nevrofeedback rettet mot barn og unge med ADHD. Tiltaket tar sikte på å redusere kortikal underaktivering og øke innslaget av beta-aktivitet (assosiert med fokusering). En nærmere beskrivelse av hva theta-/betabasert nevrofeedback er finnes ovenfor under hovedoverskriften «nevrofeedback».  Kontrollgruppene fikk ingen eller annen aktiv behandling (som annen type nevrofeedback, fysisk aktivitet, oppmerksomhetstrening, metylfenidat, yoga eller atferdsterapi). Formålet var å redusere ADHD-symptomer. Effekter ble målt oppmerksomhet. Tiltakenes varighet varierte fra 3 til 38 økter fordelt over 3 til 40 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra 3 til 20 uker etter endt behandling.

Effekter av theta-/betabasert nevrofeedback sammenliknet med ingen eller annen aktiv behandling

Den tilgjengelige dokumentasjonen viser at theta-/betabasert nevrofeedback muligens har en liten effekt på oppmerksomhet totalt når man sammenlikner med ingen eller aktiv behandling.  Hvis man sammenlikner med kun ingen behandling, viser resultatene muligens en stor effekt på oppmerksomhet. Videre finner man muligens en stor effekt på oppmerksomhet ved 3 til 20 ukers oppfølging. For de andre utfallene er resultatene usikre grunnet svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Nevrofeedback gitt i tillegg til langtidsvirkende metylfenidat sammenliknet med langtidsvirkende metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 61 barn og unge mellom 6 og 17 år diagnostisert med ADHD.

Tiltak 1 besto av en kombinasjon av metylfenidat og nevrofeedback. Personer ble behandlet med metylfenidat i en dosering på 1 mg per kg per dag i form av langtidsvirkende metylfenidat-kapsler. Den totale dosen av metylfenidat var mellom 2–60 mg. Overholdelse og bivirkninger ble registrert. I nevrofeedback-delen ble unipolare elektroder plassert i pasientens hodebunn for å behandle signaler som hjernebølger eller datafrekvenser slik at hjerneaktiviteten ble målt. Hjerneaktiviteter ble deretter vist til deltakerne gjennom et videospill eller en film, slik at de kunne prøve å endre aktivitetsnivået. Barnet fikk spille videospillet for å produsere de ønskede hjernebølgene, og dette hjelper til med å forme hjernebølgene til en mer regulert ytelse. Nevrofeedback ble utført ved hjelp av Infinity programvare og utstyr. Alle deltakerne gjennomgikk nevrofeedback-behandling tre ganger i uken, med totalt 30 økter. Behandlingen varte i 3 måneder.

Tiltak 2: Personene ble behandlet med metylfenidat i en dosering på 1 mg per kg per dag i form av langtidsvirkende metylfenidat. Den totale dosen av metylfenidat var på mellom 2-60 mg. Overholdelse og bivirkninger ble registrert. Behandlingen varte i 3 måneder.

Effekter av nevrofeedback gitt i tillegg til langtidsvirkende metylfenidat sammenliknet med langtidsvirkende metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av å gi nevrofeedback i tillegg til metylfenidat på hyperaktivitet og uoppmerksomhet, og akademiske prestasjoner usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her: del 1del 2

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.

 

EEG nevrofeedback gitt i tillegg til metylfenidat sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Lin og kollegaer (45). Oversikten omfatter 8 studier (5 i meta-analysen) med til sammen 305 barn som var 6–18, hvor gjennomsnittsalder var 9,3 år. Tiltakene besto av EEG-nevrofeedback gitt som tillegg til metylfenidat rettet mot barn og unge med ADHD-diagnose. Kontrollgruppene fikk medisiner (metylfenidat). Formålet var å redusere symptomer på ADHD. Effekter ble målt på hyperaktivitet, impulsivitet, uoppmerksomhet og globale ADHD-symptomer. Tiltakenes varighet varierte fra 16 til 40 økter over 8 til 20 uker. Tidspunkt for oppfølging var 6 md. etter endt behandling.

Effekter av eeg nevrofeedback gitt i tillegg til metylfenidat sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget viser at EEG nevrofeedback gitt i tillegg til metylfenidat muligens har en liten positiv effekt på globale ADHD-symptomer og på uoppmerksomhet (foreldrerapportert) når man sammenlikner med kun metylfenidat. For de andre utfallene er resultatene usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her. 
 

Nevrofeedback gitt i tillegg til kombinasjonsbehandling av medikamenter sammenliknet med kombinasjonsbehandling av medikamenter

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 36 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. I tiltak 1 er den kombinerte medisineringen ikke definert. Nevrofeedback ble gitt i form av betatrening ved bruk av visuell tilbakemelding belønning, og ble utført av klinisk psykolog. 20 økter ble levert to ganger i uken, over 10 uker. Behandlingen varte i 10 uker. Tiltak 2 besto av kombinert medisinering. Den kombinerte medisineringen er ikke definert. Behandlingen varte i 10 uker.

Effekter av nevrofeedback gitt i tillegg til kombinasjonsbehandling av medikamenter sammenliknet med kombinasjonsbehandling av medikamenter

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på ADHD-symptomer og atferd/funksjon usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Nevrofeedback gitt i tillegg til stimulerende medisiner sammenliknet med oppmerksomhets-, hukommelse-, kognitiv trening og stimulerende medisiner

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 64 barn og unge mellom 7 og 16 år diagnostisert med ADHD.

Tiltak 1 besto av stimulerende medisiner og nevrofeedback. Stimulerende medisiner ble gitt som metylfenidat med en startdose på 5–10 mg en gang om dagen. Dosen kunne økes med 5 mg per uke til den optimale dosen ble oppnådd. Maksimal dose tatt per dag skulle ikke være mer enn 60 mg. Behandlingen varte i 8–20 uker. Nevrofeedback ble gitt som EEG-tilbakemelding. All trening ble utført på et autogenic A620 EEG feedback-terapeutisk apparat. 4-8 Hz 0-bølgen ble undertrykt mens 12-15 Hz SMR ble styrket. Instruksjoner og spill-sekvenser ble foretatt samtidig. Pasientene fikk opplæringen 2 til 5 ganger i uken, og treningene varte i 25 til 35 minutter. Medisineringen foregikk samtidig med nevrofeedbacktiltaket. Før mottak av EEG-behandling hadde pasienter blitt behandlet med metylfenidat. De optimale terapeutiske effektene ble oppnådd ved å titrere dosen med metylfenidat. Ved treningens slutt ble den minimale effektive dosen brukt til vedlikeholdsbehandling.

Tiltak 2 besto av oppmerksomhetstrening uten tilbakemelding og stimulerende medisiner. All trening ble utført på Autogenic A620 EEG feedback terapeutisk apparat. Terskelen ble satt til ikke-tilbakemeldingsstatus. Instruksjoner og spillsekvenser ble forent. Pasientene fikk opplæringen 2 til 5 ganger i uken, og treningene varte i 25 til 35 minutter. Metylfenidat ble gitt i en startdose på 5-10 mg en gang om dagen. Dosen kunne økes med 5 mg per uke til den optimale dosen ble oppnådd. Maksimal dose tatt per dag skulle ikke være mer enn 60 mg. Behandlingen varte i 8 - 20 uker. Samtidig medisinering: Før oppmerksomhetstrening uten tilbakemelding, hadde pasienter blitt behandlet med metylfenidat. De optimale terapeutiske effektene ble oppnådd ved å titrere dosen med metylfenidat. Ved treningens slutt ble den minimale effektive dosen brukt til vedlikeholdsbehandling.

Effekter av nevrofeedback gitt i tillegg til stimulerende medisiner sammenliknet med oppmerksomhets-, hukommelses-, kognitiv trening og stimulerende medisiner

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan kombinasjonsbehandling av nevrofeedback og stimulerende medikamenter gi en noe større behandlingseffekt på totale ADHD symptomer, oppmerksomhet og hyperaktivitet enn oppmerksomhets-, hukommelses-, kognitiv trening og stimulerende medisiner (oppfølgingstid 8 uker til 6 måneder), og muligens en stor effekt på lærer- og foreldrevurderte ADHD-symptomer totalt og lærervurdert hyperaktivitet. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til disse estimatene. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 


Søvntiltak

Med atferdsmessige søvntiltak menes ulike kognitive, atferdsmessige eller andre strategier for å bedre søvn, ofte i tillegg til å utvikle fordelaktige, sunne søvnvaner. Å lære å holde en passende søvnrutine for leggetid og vekking er sentralt samt praksiser som forhindrer at man blir oppvakt før leggetid. Dette kan omfatte mindre hvile på dagtid, redusert koffeininntak, og mindre skjermbruk før leggetid.

Atferdsmessige søvntiltak sammenliknet med vanlig eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Malkani og kollegaer (38). Oversikten omfatter 11 studier med til sammen 562 barn som var 5–14 år gamle (gjennomsnittsalder = 8,71 år). Tiltakene besto av atferdsmessige søvntiltak (som søvnprogrammer med fokus på søvnhygiene) rettet mot barn og unge diagnostisert med ADHD som også har søvnproblemer. Tiltakene ble enten gitt som standardisert behandling (det vil si at alle fikk samme opplæring og behandlingsstrategier, eller individuelt tilpassede teknikker (basert på de spesifikke søvnproblemene deltakerne hadde). Noen av barna kunne også ha autisme, lærevansker eller andre samtidige tilstander. Kontrollgruppene fikk vanlig eller ingen behandling. Formålet var å forbedre søvn. Effekter ble målt på eventuell bedring av søvnutfall. Tiltakenes varighet varierte fra 1 til 10 økter fordelt over 2 til 12 uker. Tidspunkt for oppfølging var 0 til 52 uker etter endt behandling.

Effekter av atferdsmessige søvntiltak sammenliknet med vanlig eller ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget viser at atferdsmessige søvntiltak har en liten til middels stor forbedring på søvn totalt, sammenliknet med vanlig eller ingen behandling. Videre har tiltaket ved individuell tilpasning trolig en middels til stor effekt på søvn, og ved standardisert administrering (der alle fikk samme opplæring) trolig en liten effekt på søvn. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Melatonin som søvntiltak sammenliknet med vanlig behandling

Melatonin er kroppens søvnhormon som hjernen produserer som respons på mørke. Det hjelper til med en god døgnrytme og med søvn. Når man utsettes for lys (også fra skjermer) stanser produksjonen av melatonin. Tilskudd av melatonin før leggetid kan gjøre det lettere å sovne for de som har vansker med dette.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (35). Oversikten omfatter 13 studier med barn som var 6–18 år gamle (antall er uklart). Tiltakene besto av melatonin gitt i tillegg til søvnhygiene (det vil si rådgivning og veiledning om tiltak man kan prøve for å bedre søvn) til barn og unge med ADHD og samtidige søvnproblemer. Kontrollgruppene fikk vanlig behandling (rådgivning og veiledning i søvnhygiene). Formålet var å forbedre søvn. Effekter ble målt på innsovningstid, søvnforstyrrelser, ADHD-kjernesymptomer, livskvalitet og bivirkninger. Tiltakenes varighet er ikke rapportert, og tidspunkt for oppfølging var fra etter endt behandling opp til 13 uker.

Effekter av melatonin for søvn sammenliknet med vanlig behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget viser at for søvnutfall, ADHD-kjernesymptomer og livskvalitet er resultatene usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Når det gjelder bivirkninger gir melatonin muligens ikke mer alvorlige bivirkninger, men øker muligens forekomst av mildere bivirkninger i noen grad. Se hele GRADE-tabellen her. 


Tiltak for å bedre søvn gitt i tillegg til kombinert medikamentell behandling sammenliknet med kombinert medikamentell behandling 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 244 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD.

Tiltak 1: 2 konsultasjoner om søvn med en utdannet kliniker på barnelegenes kontor, sykehusklinikken, eller hjemme. Familiene fikk tilbud om en oppfølgende telefonsamtale to uker senere. Klinikernes trening besto av to tre timers økter og inkluderte informasjon om normal søvn, søvnsykluser, søvnstikk, søvnhygiene (det vil si satt sengetid, sengetidsrutiner, holde soverommet mediefritt, og å unngå koffeinforbruk etter kl. 15.00). Deltakerne fikk også kombinert medisinering (ikke oppgitt hvilke) i tillegg til vanlig oppfølging. Behandlingen varte i 4 uker.  88 % av deltakerne fikk ADHD medisiner samtidig med tiltaket.

Tiltak 2 besto av kombinert medisinering og vanlig omsorg. Hvilke medisiner som benyttes i den kombinerte medisineringen er ikke oppgitt. Behandlingen varte i 4 uker. 88 % av deltakerne fikk ADHD-medisiner samtidig med tiltaket.

Effekter av tiltak for å bedre søvn gitt i tillegg til kombinert medikamentell behandling sammenliknet med kombinert medikamentell behandling

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på lærer- og foreldrevurderte ADHD-symptomer totalt, hyperaktivitet, uoppmerksomhet og atferd/funksjon usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her. 

Se også omtale av effekter av melatonin sammenliknet med placebo for søvnforstyrrelser i utfyllende kapittel: Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med ADHD
 

Fysisk aktivitet

Nasjonale anbefalinger er at barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, noe som også er vektlagt i veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (15). Fysisk aktivitet for barn og unge er ikke omtalt i norsk nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).
 

Fysisk aktivitet gitt en gang sammenliknet med ingen aktivitet

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sibbick og kollegaer (51). Oversikten omfatter 14 studier med til sammen 446 barn som var 6–16 år gamle. Tiltakene besto av fysisk aktivitet gitt en gang (fra 1 til 30 min sykling, løping, trampolinehopping eller trening vha videospill)) rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk ingen aktivitet, men gjorde stillesittende aktivitet som lesing, så på film/dokumentar eller tøying). Formålet var å bedre kognisjon. Effekter ble målt på total effekt, oppmerksomhet, kognitiv fleksibilitet, hukommelse og impulskontroll. Tiltakenes varighet var på en økt. Tidspunkt for oppfølging var ikke rapportert eller rett etter intervensjonen.

Effekter av fysisk aktivitet gitt en gang sammenliknet med ingen aktivitet

Fysisk aktivitet gitt en gang fører til en liten bedring i kognitive funksjoner. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.


Fysisk aktivitet sammenliknet med ingen aktivitet, venteliste eller medikamentell terapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Zhang og kollegaer (52). Oversikten omfatter 11 studier hvorav 7 omhandler barn med ADHD, med til sammen 346 barn som var 7–14 år gamle. Tiltakene besto av fysisk aktivitet rettet mot barn og unge med ADHD og/eller autismespekterlidelse. Kontrollgruppene fikk ingen intervensjon, venteliste eller medikamentell terapi. Formålet var å bedre eksekutive funksjoner og motoriske ferdigheter. Effekter ble målt på hukommelse, impulskontroll, kognitiv fleksibilitet, grovmotorikk, og finmotorikk. Tiltakenes varighet varierte fra 1 til 5 økter i uka fordelt fra 6 uker til 1,5 år, hvorav de fleste varte i 8 uker. Tidspunkt for oppfølging var ukjent.

Effekter av fysisk aktivitet sammenliknet med ingen aktivitet, venteliste eller medikamentell terapi

Fysisk aktivitet fører muligens til en liten bedring av arbeidsminne og muligens en stor bedring av kognitiv fleksibilitet. For andre utfall er effektene usikre, da kvaliteten på dokumentasjonsgrunnlaget er svært lav. Uønskede effekter var ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.


Fysisk aktivitet sammenliknet med annet tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Liang og kollegaer (53). Oversikten omfatter 21 studier med til sammen 664 barn/unge som var 6–18 år gamle. Tiltakene besto av fysisk aktivitet (løping, svømming, sykling, bordtennis mm). rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk se video, utføre kunstprosjekter, eller lese. Formålet var å bedre eksekutive funksjoner. Effekter ble målt på arbeidsminne, impulskontroll og kognitiv fleksibilitet. Tiltakenes varighet varierte fra en økt til 24 økter med en varighet på 5 til 30 min. fordelt over 3 md. Tidspunkt for oppfølging var ukjent.

Effekter av fysisk aktivitet sammenliknet med annet tiltak

Fysisk aktivitet fører til stor bedring av impulskontroll og trolig til medium til stor forbedring av eksekutive funksjoner, kognitiv fleksibilitet og arbeidsminne. Se hele GRADE-tabellen her.


Regelmessig fysisk aktivitet sammenliknet med medikamentell behandling eller vanlig behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Seiffer og kollegaer (54). Oversikten omfatter 11 studier med til sammen 448 barn som var 6–18 år gamle. Tiltakene besto av fysisk aktivitet rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk nevrofeedback, medikamentell behandling, vanlig behandling eller passiv kontroll. Formålet var å bedre ADHD-symptomer. Effekter ble målt på ADHD-symptomer, funksjon og frafall. Tiltakenes varighet varierte fra 2 til 3 økter med en varighet på 5 til 60 min. fordelt over 6 til 12 uker, hvorav de fleste hadde 2 økter i 6 uker. Tidspunkt for oppfølging var ukjent.

Effekter av regelmessig fysisk aktivitet sammenliknet med medikamentell terapi, psykoterapi eller vanlig behandling

Regelmessig fysisk aktivitet kan muligens gi en liten effekt på ADHD kjernesymptomer og funksjon. Effekten på frafall er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Yoga og tai-chi sammenliknet med ingen intervensjon, andre intervensjoner eller venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Zuo og kollegaer (55). Oversikten omfatter 7 studier med til sammen 249 barn som var 3–13 år gamle. Tiltakene besto av yoga og tai chi rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk ingen intervensjon, andre intervensjoner (som f.eks. lek for å bedre samarbeid) eller venteliste. Formålet var å bedre ADHD-symptomer. Effekter ble målt på ADHD-symptomer, hyperaktivitet, oppmerksomhet og sosiale problemer. Tiltakenes varighet varierte fra 1 til 3 økter (30 til 60 min. hver gang) ukentlig fordelt over 6 til 20 uker, hvorav de fleste hadde 2–3 øker ukentlig i 8 uker. Tidspunkt for oppfølging var ukjent.

Effekter av yoga og tai-chi sammenliknet med ingen intervensjon, andre intervensjoner eller venteliste

Yoga og tai-chi kan muligens gi en medium til stor effekt på ADHD-symptomer, sosiale problemer, hyperaktivitet/impulsivitet og oppmerksomhet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.


Fysisk aktivitet gitt regelmessig sammenliknet med ingen behandling eller inaktivitet

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Huang og kollegaer (56). Oversikten omfatter 22 studier med til sammen 1309 barn som var 6–18 år gamle. Tiltakene besto av vedvarende fysisk aktivitet gitt regelmessig rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk ingen behandling, medisiner, nevrofeedback eller inaktivitet. Formålet var å bedre ADHD-symptomer og eksekutive funksjoner. Effekter ble målt på ADHD kjernesymptomer og eksekutive funksjoner. Tiltakenes varighet varierte fra 1 til 7 økter ukentlig (15–180 min. per gang) fordelt over 6 til 72 uker, hvorav de fleste hadde 3 øker fordelt over 12 uker. Tidspunkt for oppfølging var etter endt behandling.

Effekter av fysisk aktivitet gitt regelmessig sammenliknet med ingen behandling eller inaktivitet

Fysisk aktivitet gitt regelmessig gir trolig en liten bedring i ADHD kjernesymptomer og trolig en stor bedring i eksekutive funksjoner. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også utfyllende kapittel om: Fysisk aktivitet for barn og unge diagnostisert med ADHD og samtidig autismespekterforstyrrelse

Se også: Tiltak: fysisk aktivitet

 

Oppmerksomt nærvær

Oppmerksomt nærvær, «mindfulness», handler om å trene oppmerksomheten sin ut fra bestemte metoder som øker kapasiteten til å være mer våken og oppmerksomt til stede her og nå. Tilnærminger inkluderer å trene på en bestemt type vennlig og aksepterende holdning til seg selv og det man opplever i øyeblikket.
 

Oppmerksomt nærvær sammenliknet med venteliste, vanlig eller annen aktiv oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Lee og kollegaer (57), inkludert i 2023. Oversikten omfatter 12 studier med til sammen 602 barn og ungdom som var 5–18 år gamle. Tiltakene besto av oppmerksomt nærvær i form av yoga, mindfulness-basert psykologisk behandling og meditasjonstrening rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk enten ingen, vanlig eller annen aktiv oppfølging. Formålet var å bedre ADHD symptomer. Effekter ble målt på symptomer av ADHD, internaliserende og eksternaliserende vansker, oppmerksomt nærvær og foreldrestress. Tiltakenes varighet varierte fra 1 til 8 uker med sesjoner fra 20-90 minutter, hvorav de fleste hadde 12 behandlingstimer. Tidspunkt for oppfølging var 4 uker til 6 md. etter endt behandling.

Effekter av oppmerksomt nærvær sammenliknet med venteliste, vanlig eller annen aktiv oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (x) har oppmerksomt nærvær muligens en liten effekt på internaliserende vansker. For de andre utfallene er resultatene usikre grunnet svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Foreldrebasert oppmerksomt nærvær sammenliknet med ingen eller annen aktiv oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Lee og kollegaer (58). Oversikten omfatter 10 studier (fem randomiserte kontrollerte forsøk) med til sammen 319 barn som var 5–15 år gamle med ADHD og 372 foreldre. Tiltakene besto av foreldrebasert oppmerksomt nærvær rettet mot foreldre, hvorav noen av tiltakene også omfattet barna. Kontrollgruppene fikk annen aktiv eller ingen oppfølging. Effekter ble målt på foreldrestress, atferdsvansker og symptomer på ADHD. Tiltakenes varighet varierte fra 6 til 12 økter i 60–120 minutter. Tidspunkt for oppfølging var 6–8 uker etter endt behandling.

Effekter av foreldrebasert oppmerksomt nærvær sammenliknet med ingen eller annen aktiv oppfølging

Effekter av foreldrebasert oppmerksomt nærvær er usikre grunnet svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også: Tiltak: oppmerksomt nærvær («mindfulness»)

 

Massasjeterapi

Massasjeterapi er en samlebetegnelse på ulike metoder hvor terapeuten utøver press på barnets kropp, ved å ta i bruk friksjon, gniing og knaing. Noen terapier tar også bruk manipulasjon eller akupressurteknikker.

Forskningsgrunnlaget for bruk av massasjeterapi omfatter flere ulike sammenlikninger som er presentert nedenfor. Overordnet sett er tilliten til dokumentasjonen svært lav. I studiene som har vært utført ser massasje ut til å ha lovende effekter på enkelte utfallsmål, men studiene har store metodiske svakheter og det er behov for mer forskning.

Massasjeterapi sammenliknet med venteliste

En systematisk oversikt av Chen og kollegaer (19) inkluderte 1 studie med 30 barn og unge. Deltakerne fikk vestlig massasje. Behandlingen ble gitt 2 x 20 minutter per uke i 1 mnd. Massasjen ble gitt av en terapeut. Oversikten inkluderte studier med barn og unge med ADHD under 18 år. I den inkluderte studien er barnas gjennomsnittsalder 7–18 år. Oppfølgingstiden i studien er uklar.

Effekter av massasjeterapi sammenliknet med venteliste

Effekter av massasjeterapi sammenliknet venteliste er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Effekter ble målt på engstelse, asosial atferd, hyperaktivitet og oppmerksomhet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Massasjeterapi kombinert med sensorisk integrasjonsterapi sammenliknet med sensorisk integrasjonsterapi alene

En systematisk oversikt av Chen og kollegaer (19) inkluderte 1 studie med 76 barn og unge. Deltakerne fikk tradisjonell kinesisk massasje som blant annet involverer akupressurteknikker.  Behandlingen ble gitt 2 x 30–40 minutter per dag i 6 mnd. Massasjen ble gitt i tillegg til sensorisk integrasjonstrening av en terapeut. Oversikten inkluderte studier med barn og unge med ADHD under 18 år, men det er uklart hva aldersspennet i denne studien var. Oppfølgingstiden i studien er uklar.

Effekter av massasjeterapi kombinert med sensorisk integrasjon sammenliknet med sensorisk integrasjon alene

Effekter av massasjeterapi kombinert med sensorisk integrasjon sammenliknet med sensorisk integrasjon alene er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Effekter ble målt på antall deltakere med forbedring. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Massasjeterapi sammenliknet med metylfenidat

En systematisk oversikt av Chen og kollegaer (19) inkluderte 4 studier med 535 barn og unge. Deltakerne fikk tradisjonell kinesisk massasje som blant annet involverer akupressurteknikker.  Behandlingen ble gitt 1 x 25–35 minutter per dag i 28 dager. Deltakere som fikk massasje ble sammenliknet med barn som fikk metylfenidat 0,5 mg (kg.d) ma x 30 mg/d (28–35 dager).  Massasjen ble gitt av en terapeut. Oversikten inkluderte studier med barn og unge med ADHD under 18 år. I disse studiene var barna mellom 3–14 år. Oppfølgingstiden i studiene er ikke oppgitt med unntak av for en studie hvor effekter ble målt ved 6 måneder.

Effekter av massasjeterapi sammenliknet med metylfenidat

Effekter av massasjeterapi sammenliknet med metylfenidat er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Effekter ble målt på antall deltakere med forbedring og oppmerksomhet/hyperaktivitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Meditasjon

Meditasjon er en mental praksis hvor oppmerksomheten bevisst rettes mot en ting, lyd, følelse, tanke eller kroppsfornemmelse. Målet med meditasjon kan være å oppnå fysisk og mental velvære, økt mental kapasitet, utvidet bevissthet, åndelig innsikt, eller enhet med en forestilt guddom. Bruk av meditasjon for barn og unge er ikke omtalt i den norske nasjonale retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Oppmerksomt nærvær er en filosofi og meditasjonsteknikk som ligger til grunn for en rekke ulike tiltak brukt for fremme psykisk og fysisk helse. Slike tiltak er tenkt å kunne påvirke evne til å regulere oppmerksomhet hos personer med hyperkinetisk forstyrrelse. Oppmerksomt nærvær for barn og unge er ikke omtalt i nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).
 

Alle typer meditasjonsbaserte tiltak sammenliknet med ingen eller annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Zhang (20). Oversikten omfatter 7 studier med til sammen 270 barn i alderen 5 til 17 år, diagnostisert med ADHD og/eller over terskel på et spørreskjema som måler ADHD-symptomer. Tiltakene omfattet alle typer meditasjonsbaserte tiltak (yoga, oppmerksomt nærvær, familiebasert oppmerksomt nærvær, oppmerksomt nærvær og «non-violent resistance parent training») sammenliknet med ingen oppfølging/venteliste eller annen oppfølging som trening, lek (pusling, lego og spill), samarbeidsaktiviteter eller vanlig oppfølging. Tiltakene hadde en varighet fra 0 til 20 uker.

Effekter av meditasjonsbaserte tiltak sammenliknet med ingen behandling, venteliste, psykoedukasjon, trening, eller vanlig behandling.

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen har meditasjonsbaserte tiltak muligens en liten til moderat effekt på ADHD symptomer kombinert.

Effekter på andre utfall er usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Oppfølgingstiden og uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Avslapning sammenliknet med venteliste eller behandling som vanlig

Dokumentasjonsgrunnlaget for avslapning er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten er basert på 1 studie med 17 barn mellom 6 til 10 år. Tiltaket besto av Meditasjon-avslapningstrening (MT): barna utførte individuelle økter, 30 minutter to ganger i uken i 4 uker.

Effekter av avslapning sammenliknet med venteliste eller behandling som vanlig

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av avslapning på foreldre- og lærerbedømte ADHD-symptomer usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Akupunktur

Det er en interesse for alternative behandlingsformer for mange psykiske vansker, også i behandling av hyperkinetiske forstyrrelser. Akupunktur har utgangspunkt i kinesisk medisinsk filosofi og er ment å kunne påvirke en ubalanse i kroppen som er tenkt å kunne gi symptomer forenlig med hyperkinetisk forstyrrelse (8). Bruk av akupunktur for barn og unge er ikke omtalt i nasjonal retningslinje for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse (1).

Akupunktur sammenliknet med medikamentell behandling (metylfenidat) eller annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Ang og kollegaer (14). Oversikten omfatter 14 studier (hvorav 6 i meta-analysen) med 1185 barn i alderen 5 til 18 år, hvorav de fleste i snitt var ca. 9 år. Storparten av studiene var utført i Kina, og 70 % av studiene omfattet gutter. Tiltaket besto av akupunkturbehandling eller elektroakupunktur. Kontrollgruppen fikk medisiner (metylfenidat (i 11 studier) eller venlafaksin (i 1 studie)), narreakupunktur eller venteliste. Formålet var å bedre symptomer på hyperaktivitet og uoppmerksomhet. Tiltaket ble gitt 2 til 7 ganger ukentlig i 4 til 24 uker, hvorav 4 til 6 uker var mest vanlig. Oppfølgingstidspunkt var trolig etter endt behandling.

Effekter av akupunktur sammenliknet med medikamentell behandling (metylfenidat) eller annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget viser at akupunktur muligens kan ha en positiv effekt på forbedring av total behandlingseffekt sammenliknet med kun medisiner. Det er ikke mulig å konkludere sikkert om effekten på symptomer på hyperaktivitet/impulsivitet eller hyperaktivitet alene på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Ingen bivirkninger ble funnet. De inkluderte studiene hadde imidlertid en del systematiske skjevheter. Se hele Grade-tabellen her.

 

Kosthold

Det er mange antakelser om sammenhengen mellom kosthold og hyperkinetiske forstyrrelser. Noen av disse teoriene har blitt evaluert i studier. Disse handler om nytten av å tilsette stoffer for å bedre symptomer, som for eksempel tilførsel av Omega-3 fettsyrer. Dette er stoffer som er viktige for hjernens funksjon, og de må tilføres utenfra da kroppen ikke produserer dem selv. Noen studier viser lavere verdier av disse fettsyrene hos barn og unge med ADHD sammenliknet med kontroller (26). I andre studier har man undersøkt uønskede effekter av å tilsette næringsmidler som sukker og andre stoffer i kosten. Dette sett i sammenheng med at sukkerholdig kost eller intoleranse for matvarer med kjente allergener hos noen barn er antatt å kunne gi symptomer forenlig med hyperkinetiske forstyrrelser (6).

Sukker (sukrose) i kostholdet sammenliknet med aspartam

I den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse står det at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å anbefale dietter uten sukker (1). 

Dokumentasjonsgrunnlaget for sukker i kostholdet er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (6). Oversikten omfatter 4 studier av barn og unge mellom 6 og 18 år. Ved oppdatering av Tiltakshåndboka i 2020 vurderte vi en systematisk oversikt fra Sundhedsstyrelsen i 2018 (4) som omtalte samme sammenlikning. Sundhedsstyrelsen fant ingen nye studier i 2018.

Effekter av sukker (sukrose) i kostholdet sammenliknet med aspartam

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter av sukker i kosten på uoppmerksomhet, aggresjon og impulsivitet svært usikre. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, og studiene som er utført har også inkludert barn uten symptomer på ADHD. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Kosthold tilsatt ekstra fargestoffer sammenliknet med vanlig kosthold

Den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse omtaler det som usikkert hvem som kan ha nytte av reduksjon av fargestoffer i kosten. Dette begrunnes med at det ikke er etablert metoder for å identifisere mulige respondere på slik behandling, og at dette eventuelt må prøves ut i praksis (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (6). Oversikten omfatter 8 studier med 294 deltakere. I om lag halvparten av studiene gikk deltakerne på medisiner. Det er viktig å understreke at deltakerne i disse studiene var barn som allerede hadde vist tegn på hyperaktivitet grunnet inntak av fargestoffer. Tidspunkt for oppfølging var mellom 1 og 8 uker.

Effekter av kosthold tilsatt ekstra fargestoffer sammenliknet med vanlig kosthold

Studiene på dette området har sammenliknet vanlig kost (med normalt innhold av fargestoffer) med tilsvarende kosthold tilsatt ekstra fargestoffer. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan kost som ikke er tilsatt ekstra fargestoffer muligens gi lavere ADHD-symptomer enn kost tilsatt ekstra fargestoffer for barn med kjent matvareintoleranse.  I om lag halvparten av studiene i oversikten ble barna gitt medikamentell behandling. I en subgruppe-analyse av studiene bestående av barn som ikke fikk medikamentell behandling, var det ingen statistisk signifikant effekt av dietter uten fargestoffer. Det er derfor vanskelig å konkludere om effekter av ekstra tilsetningsstoffer i kosten og eventuelle konsekvenser av denne.  Se hele GRADE-tabellen her.



Eliminasjonsdiett sammenliknet med ingen tilpasset diett

I den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse står det at det er usikkert hvem som kan ha nytte av slike dietter da «det ikke er kunnskap om hvilke matvarer som hyppigst gir hyperaktivitet eller symptomer på ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse» (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for eliminasjonsdiett er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sonuga-Barke (27). Oversikten inkluderte 7 studier (8 sammenlikninger) med barn og unge mellom 3 og 12 år diagnostisert med ADHD. I studiene ble kosthold med kjente allergener sammenliknet med vanlig ikke tilpasset kost.

Effekter av eliminasjonsdiett sammenliknet med ingen tilpasset diett

Den systematiske oversikten rapporterer effekter av eliminasjonsdiett på ADHD-symptomer totalt, samt resultater av subgruppeanalyser basert på kun studier der de som gjorde vurderinger av deltakernes symptomer var blindet. For begge disse utfallene var dokumentasjonsgrunnlaget svært mangelfullt, og det er ikke mulig å trekke sikre konklusjoner. Dette skyldes at studiene hadde få deltakere, uforklart variasjon på tvers av studier og at relevansen av studiene er usikker da populasjonen er mangelfullt beskrevet. Det er for eksempel uklart om deltakerne hadde kjent matintoleranse. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Tilskudd mineraler (jern) sammenliknet med ikke tilpasset kost / vanlig praksis

I den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse står det at det ikke er grunnlag for å anbefale supplement med sink, jern eller magnesium (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget for tilskudd av mineraler baseres på den systematiske oversikten utført av Cortese og kollegaer (28). Oversikten omfatter 2 studier med 37 barn og unge mellom 7 og 11 år diagnostisert med ADHD. I studiene ble jern gitt i doser av 5mg/kg/per dag og 80 mg/per dag. 

Effekter av tilskudd av mineraler (jern) sammenliknet med ikke tilpasset kost 

Dokumentasjonsgrunnlaget er mangelfullt, og det er derfor ikke mulig å trekke noen sikre konklusjoner om effekter av jerntilskudd. Dette skyldes at kun to små studier med 37 deltakere har vært utført. Effekter av jerntilskudd ble målt på ADHD-symptomer og psykiatriske symptomer. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Tidspunkt for oppfølging var mellom 12 og 30 uker. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Vitamin D i kombinasjonsbehandling med metylfenidat sammenliknet med placebo

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Gan (29). Oversikten omfatter 4 studier med til sammen 256 barn mellom 2 og 18 år diagnostisert med ADHD.

I de inkluderte studiene ble vitamin D gitt i tillegg til medikamentet metylfenidat i tiltaksgruppen. Vitamin D ble gitt i doser fra 1000 IU / dag til 50,000 IU / uke. Kontrollgruppen fikk kun placebobehandling. Effekter ble målt på ulike ADHD-symptomer. Varigheten på behandlingen var fra 6 til 12 uker.

Effekter av vitamin D i kombinasjonsbehandling med metylfenidat sammenliknet med placebo

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan vitamin D gitt i tillegg til metylfenidat trolig gi en liten til moderat reduksjon i ADHD-symptomer, og muligens en moderat effekt på uoppmerksomhet, hyperaktivitet og atferd (målt ved 8-10 uker). Langtidseffektene er usikre. Effekter på opposisjonell atferd og uønskede effekter er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.
 

Urtebehandling alene sammenliknet med medikamentell behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Lee og kollegaer (59). Oversikten omfatter 42 studier med til sammen 3484 barn som var 5–15 år gamle, men den systematiske oversikten omhandlet flere sammenlikninger. Sammenlikningen vi omtaler her omfattet 2166 av deltakerne. Tiltakene besto av urtebehandling rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk medisiner (hovedsakelig metylfenidat) eller proteintilskudd (cerebro proteinhydrosylat). Formålet var å bedre ADHD-symptomer og undersøke bivirkninger. Effekter ble målt på ADHD-symptomer og bivirkninger. Tiltakene ble gitt en gang om dagen fordelt over 4 til 24 uker, hvorav de fleste hadde 12 uker. Tidspunkt for oppfølging var ukjent.

Effekter av urtebehandling alene sammenliknet med medikamentell behandling

Sammenliknet med medisiner viser urtebehandling muligens totalt ingen forskjell i effekt på klinisk effektivitet. For andre utfall er effektene usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.


Urtebehandling og annen behandling sammenliknet med annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Lee og kollegaer (59). Oversikten omfatter 42 studier med til sammen 3484 barn som var 5–15 år gamle, men denne sammenlikningen omfattet 746 deltakere. Tiltakene besto av urtebehandling i kombinasjon med en av disse: metfylfenidat, psykoterapi, atferdsintervensjoner, cerebro proteinhydrolysat, biofeedback eller placebo. Tiltakene var rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk medisiner (metylfenidat), psykoterapi, biofeedback, atferdsterapi, cerebro proteinhydrolysat eller placebo. Formålet var å bedre ADHD-symptomer og undersøke bivirkninger. Effekter ble målt på ADHD-symptomer og bivirkninger. Tiltakene ble gitt en gang om dagen fordelt over 4 til 24 uker, hvorav de fleste hadde 12 uker. Tidspunkt for oppfølging var ukjent

Effekter av urtebehandling og annen behandling sammenliknet med annen behandling

Kombinert med annen behandling kan urtebehandling muligens gi en litt bedre klinisk effektivitetsrate og litt færre uønskede hendelser enn annen behandling. For andre utfall er effektene usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Sinksupplement og medikamentell behandling sammenliknet med placebo

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Talebi og kollegaer (60). Oversikten omfatter 6 studier med til sammen 489 barn som var 7–10 år gamle. Tiltakene besto av sinksupplement rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk placebo. Formålet var å bedre symptomer på ADHD. Effekter ble målt på totale ADHD-symptomer, hyperaktivitet og uoppmerksomhet. Sinktilskudd ble gitt i 10 til 40 mg. fordelt over 6–12 uker, hvorav flest fikk tilskuddet i 6 uker. I de fleste studiene fikk pasientene medikamentell ADHD-behandling i tillegg. Tidspunkt for oppfølging var ukjent.

Effekter av sinksupplement og medikamentell behandling sammenliknet med placebo.

Effektene av sinksupplement på ADHD total skår, hyperaktivitet og uoppmerksomhet er usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Fosfatidylserin (tilskudd av fettsyrer) sammenliknet med placebo

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bruton og kollegaer (61). Oversikten omfatter 4 studier med til sammen 216 barn som var 4–14 år gamle. Tiltakene besto av fosfatidylserin (tilskudd av fettsyrer) rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk placebo, fiskeolje eller ingen behandling. Formålet var å bedre ADHD-symptomer. Effekter ble målt på totale ADHD-symptomer, hyperaktivitet/impulsivitet og uoppmerksomhet. Tiltaket ble gitt i 200 til 300 mg daglig fordelt over 8–15 uker, hvorav de fleste hadde 8 uker. Tidspunkt for oppfølging var ukjent.
 

Effekter av fosfatidylserin (tilskudd av fettsyrer) sammenliknet med placebo

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget kan fosfatidylserinsupplement muligens gi en liten forbedring av hyperaktivitet/impulsivitet, uoppmerksomhet og ADHD-symptomer totalt sammenliknet med placebo. For andre utfall er effekten usikker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Tilskudd av flerumettede fettsyrer sammenliknet med placebo

Den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse omtaler den kliniske nytten av omega-3 for symptomreduksjon som usikker (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (4). Oversikten omfatter 21 studier av barn og unge mellom 6 og 18 år. Tiltakene besto av tilskudd med flerumettede fettsyrer med enten omega 3, omega 6 eller kombinert tilskudd med begge typer fettsyrer. Placebobehandlingen ble ikke definert. Tidspunkt for oppfølging fra 8–16 uker.

Effekter av flerumettede fettsyrer sammenliknet med placebo

Tilskudd av flerumettede fettsyrer viser varierende effekt på ADHD-kjernesymptomer, mens foreldre rapporterer en liten, men positiv effekt, finner lærere ingen eller liten forskjell på ADHD-symptomer sammenliknet med placebo. For atferdsproblemer, er foreldre og lærere samstemte i at barn som får tilskudd av flerumettede fettsyrer muligens har liten eller ingen effekt av dette målt på atferd. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen ser det ikke ut til å være viktige forskjeller mellom tilskudd av flerumettede fettsyrer og placebo på plager i mage- og tarm og kvalme, men det er stor usikkerhet knyttet til disse resultatene.

Effekter på livskvalitet og den uønskede effekten diare er usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.  Se hele GRADE-tabellen her.
 

Omega 3, omega 6 eller begge i kombinasjon sammenliknet med placebo

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Händel og kollegaer (62). Oversikten omfatter 31 studier med til sammen 1755 barn som var 6–18 år gamle. Tiltakene besto av omega 3, omega 6 eller begge i kombinasjon rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk placebo Formålet var å bedre ADHD-kjernesymptomer, atferdsvansker, livskvalitet og kartlegge bivirkninger. Effekter ble målt på ADHD-kjernesymptomer, atferdsvansker, livskvalitet og bivirkninger. Omega 3/6-tilskudd ble gitt fra 100 mg til 3600 mg fordelt over 7 uker til 12 måneder, hvorav de fleste fikk tilskudd i 2–3 måneder. Tidspunkt for oppfølging var 3 måneder etter endt behandling, kun målt på utfallet livskvalitet.

Effekter av omega 3, omega 6 eller begge i kombinasjon sammenliknet med placebo

Tilskudd av omega 3, 6 eller begge i kombinasjon har muligens ingen effekt på ADHD-kjernesymptomer eller atferdsvansker. Tilskuddene hadde heller ingen bivirkninger (magesmerter og kvalme). For andre utfall er resultatene usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Medikamentell behandling

Den norske nasjonale retningslinjen for ADHD / hyperkinetisk forstyrrelse understreker at man vanligvis bør vurdere effekten av foreldrerådgivning og pedagogiske tiltak før man iverksetter medikamentell behandling (1). Dette gjelder særlig for de yngste. Men medikamentell behandling kan også supplere psykososiale og pedagogiske tiltak.

I overføringen av impulser mellom hjerneceller spiller budbringerstoffer (nevrotransmittere) en sentral rolle. I fremre områder av hjernen som er sterkt involvert i oppmerksomhet og selvregulering, er stoffene dopamin og noradrenalin viktige. Ved hyperkinetiske forstyrrelser kan tilgangen på disse stoffene være redusert, og virksom medisinering ser ut til å bedre denne tilgangen.

I Norge er følgende preparater aktuelle (2):

  • Metylfenidat
  • Deksamfetamin
  • Lisdeksamfetamin
  • Atomoksetin
  • Guanfacin

De vanligste legemidlene til bruk ved ADHD er såkalt sentralstimulerende, og ifølge den norske nasjonale retningslinjen bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget dersom det er indikasjon for utprøving av medikamentell behandling (1).

Metylfenidat er et sentralstimulerende preparat som i Norge er anbefalt for barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD (1). Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboka her.

Amfetaminvariantene deksamfetamin og lisdeksamfetamin kan brukes av barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD, dersom de av ulike årsaker ikke har nytte av metylfenidat (1). Les mer om amfetaminpreparatene lisdeksamfetamin og deksamfetamin i legemiddelhåndboka her.

Dersom metylfenidat og amfetaminpreparater ikke har tilfredsstillende virkning eller gir plagsomme bivirkninger, er det vanlig å prøve en medisin basert på atomoksetin eller guanfacin.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer og er i Norge ett av flere anbefalte preparater for barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD (1). I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboka her.

Guanfacin er en selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist og er et langtidsvirkende, ikke-sentralstimulerende middel. Guanfacin er aktuelt for barn og unge som av ulike grunner ikke har nytte av stimulanter. Guanfacin har i Norge godkjent indikasjon for ADHD hos barn og unge mellom 6 og 17 år. Les mer om guanfacin i legemiddelhåndboka her.

For å vurdere effekter av medikamentell behandling bør man innhente data fra den unge, foresatte og skole. Medisinering iverksettes i spesialisthelsetjenesten av psykiater, pediater eller nevrolog. Medisinsk klarering for medisinering kan gjøres av fastlegen. ADHD-diagnose er en forutsetning for utprøving av sentralstimulerende legemidler.

Direkte sammenlikninger av medikamentene der de finnes blir oppsummert nedenfor. For de fleste av disse inngår det kun et fåtall av studier, og for mange består kunnskapsgrunnlaget av kun én studie. Det betyr at kvaliteten på dokumentasjonen for de fleste av disse utfallene vurderes som lav til svært lav.

Sentralstimulerende preparater

Her omtales forskning på effekter av sentralstimulerende preparater som metylfenidat, amfetamin og modafinil.

Overordnet sett viser forskningen på metylfenidat at det ikke er mulig å konkludere om forskjell i effekt (herunder bivirkningsbildet) på kortidsvirkende og langtidsvirkende metylfenidat (målt ved 3 til 4 uker). Direkte sammenlikninger er gjort mellom metylfenidat og preparatene atomoksetin (en noradrenalinopptakshemmer), bupropion (en noradrenalin- og dopaminreopptakshemmer) og klonidin (en sympatikushemmer).

Sammenliknet med atomoksetin finner man en liten, men positiv effekt i favør av metylfenidat. Det er dessuten liten eller ingen forskjell i bivirkninger, med unntak av søvnvansker som synes større forbundet med metylfenidat (målt rett etter behandling).

Ved sammenlikning av metylfenidat med bupropion, ser det ut til at det er liten eller ingen forskjell i effekt mellom disse legemidlene på ADHD-symptomer og frafall fra behandlingen (målt ved 6 til 16 uker).

Effekter av metylfenidat gitt som tilleggsbehandling til klonidin sammenliknet med klonidin er usikker.

Forskning viser også at metylfenidat gitt i tillegg til foreldre-/familietrening kan gi noe større behandlingseffekt på ADHD-symptomer sammenliknet med psykologisk behandling alene (målt ved 8 uker til 14 måneder).

Lisdeksamfetamin har blitt sammenliknet med atomoksetin og metylfenidat. Sammenliknet med atomoksetin synes det å være en større behandlingseffekt på ADHD-symptomer av lisdeksamfetamin. Basert på tilgjengelig dokumentasjon er det liten eller ingen forskjell i alvorlige bivirkninger og frafall (målt ved 7 uker).

Forskjell i effekter mellom lisdeksamfetamin og metylfenidat, og modafinil og metylfenidat er usikre.

Forskning per sammenlikning er omtalt nærmere nedenfor.
 

Langtidsvirkende sammenliknet med korttidsvirkende metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Punja og kollegaer (30). Oversikten omfatter 13 studier med 882 deltakere som sammenliknet kortidsvirkende med langtidsvirkende (depot) metylfenidat for barn og unge under 18 år.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. I Norge er metylfenidat et av flere anbefalte preparater for barn og unge under 18 år diagnostisert med ADHD (1).

Effekter av langtidsvirkende sammenliknet med korttidsvirkende metylfenidat

På bakgrunn av foreliggende forskning er det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om hvilke preparater som gir mest nytte; langtids- eller korttidsvirkende metylfenidat. For ulike utfall målt på hyperaktivitet og uoppmerksomhet ser det ut til å være liten eller ingen forskjell i effekt. Det er sannsynlig at ny forskning vil kunne påvirke disse konklusjonene.

Ved oppdatering av Tiltakshåndboka i 2019 ble den nye oppsummeringen av NICE (2) inkludert, denne bekrefter tidligere konklusjoner om at det ikke ser ut til å være viktige kliniske forskjeller mellom behandlingsformene.

Når det gjelder uønskede effekter rapporterer Punja og kollegaer (30) at det er noe flere bivirkninger hos dem som fikk langtidsvirkende metylfenidat, men det er usikkert om denne forskjellen har klinisk betydning. I den oppdaterte oversikten av NICE (2) understrekes det at effekter på alvorlige uønskede hendelser er ukjente, men at det på kort sikt (4 uker) ikke ser ut til å være viktige kliniske forskjeller på utfall som appetitt, søvnvansker og tics. Se hele GRADE-tabellen her: del 1, del 2
 

Metylfenidat sammenliknet med atomoksetin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (4). Oversikten omfatter 15 studier med 4102 barn og unge mellom 6 til 18 år med ADHD.

Metylfenidat ble gitt 1-3 ganger om dagen, mens atomoksetin kun ble gitt en gang om morgenen. Dosering ble ikke oppgitt. Varighet på studiene er heller ikke oppgitt.

Effekter av metylfenidat sammenliknet med atomoeksetin

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det en muligens en liten, men positiv effekt på ADHD-kjernesymptomer i favør av metylfenidat sammenliknet med atomoksetin. Effekter på livskvalitet som også ble målt i dokumentasjonsgrunnlaget er usikker, men det ser ut til å være liten eller ingen forskjell mellom gruppene (målt på CHIP-CE). Det er relativt få målte uønskede konsekvenser grunnet få og små studier, men det er liten eller ingen forskjell i effekt på vekttap, endringer i appetitt, forekomst av alvorlige bivirkninger og frafall grunnet bivirkninger. Alle utfall ble målt rett etter at deltakerne hadde vært igjennom behandlingsforløpet. Langtidseffekter er usikre. Basert på tilgjengelig dokumentasjon har barn og unge som får metylfenidat muligens større sannsynlighet for søvnvansker sammenliknet med de som får atomoeksetin. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.
 

Metylfenidat sammenliknet med bupropion

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Maneeton og kollegaer (31). Oversikten omfatter 4 studier med 146 barn og unge mellom 7 og 18 år, gjennomsnittsalder på om lag 11 år, diagnostisert med ADHD eller annen hyperkinetisk forstyrrelse. Bupropion er en noradrenalin- og dopaminopptakshemmer. Medikamentet er brukt for ADHD hos barn og unge internasjonalt, men i Norge er det indikasjon for behandling med bupropion kun for depressive episoder hos voksne. Bupropion ble i studiene gitt i doser fra 50 til 200 mg per dag og metylfenidat ble gitt som 20 til 60 mg per dag. Oppfølgingstiden i studiene var kort og mellom seks til 16 uker.

Effekter av metylfenidat sammenliknet med bupropion

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom disse legemidlene på ADHD-symptomer og frafall fra behandlingen. For foreldrerapporterte ADHD-symptomer er det en mulig fordelaktig (men ikke statistisk signifikant) behandlingseffekt i favør av bupropion, men den kliniske nytten av bupropion over metylfenidat er usikker.  Se hele GRADE-tabellen her.

Ved oppdatering av Tiltakshåndboka i 2020, identifiserte vi en ny systematisk oversikt fra NICE (2) som hadde søkt etter nye studier på denne sammenlikningen. Ingen nye studier ble funnet og konklusjonene er derfor uendret.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 
 

Metylfenidat gitt som tilleggsbehandling til klonidin sammenliknet med klonidin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 63 barn og unge mellom 7 og 12 år diagnostisert med ADHD. Både klonidin og metylfenidat ble gitt i 16 uker. I denne perioden var det en 4-8 ukers dosetilpasningsperiode og en 8 ukers opprettholdelse av dosen. Dosetilpasningen fortsatte til den optimale dosen eller den maksimale dosen på 60 mg per dag var nådd.

Effekter av metylfenidat gitt som tilleggsbehandling til klonidin sammenliknet med klonidin

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av metylfenidat gitt som tilleggsbehandling usikre (målt på totale ADHD-symptomer, atferd og frafall på grunn av bivirkninger) fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 

Les mer om klonidin i legemiddelhåndboken her. 
 

Metylfenidat sammenliknet med fysisk aktivitet

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 112 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. I en fire-ukersperiode ble dosen av metylfenidat justert for å bestemme den optimale mengden av medikamentet. I en innkjøringsuke ble medikamentet gitt to ganger daglig (ved frokost og lunsjtid), i doser på (1) 5 mg, (2) 10 mg og (2) 15 mg (25 kg kroppsvekt) eller 20 mg metylfenidat (> 25 kg kroppsvekt). I løpet av de fire ukene fikk barna (1) 5 mg, (2) 10 mg, eller (2) 15 mg eller 20 mg metylfenidat eller (4) placebo i 1 uke, to ganger daglig. Tiltaket for fysisk aktivitet besto av 3 individuelle treningsøkter i uken, hvor hver økt varte i 45 minutter inkludert 20 minutter med effektiv trening, over en periode på 10–12 uker.

Effekter av metylfenidat sammenliknet med fysisk aktivitet

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen gir metylfenidat en mer fordelaktig effekt på hyperaktivitet og uoppmerksomhet enn fysisk aktivitet. Ingen andre utfall ble målt. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 
 

Langtidsvirkende metylfenidat sammenliknet med nevrofeedback 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 3 studier med 372 barn og unge mellom 6–18 år diagnostisert med ADHD. Medikamentelt tiltak: Pasientene ble behandlet med metylfenidat i en dosering på 1 mg per kg per dag i form av langtidsvirkende metylfenidat-kapsler. Den totale dosen av metylfenidat var mellom 2-60 mg. Overholdelse og bivirkninger ble registrert. Behandlingen varte i 3 måneder. Nevrofeedback: Elektroder ble plassert i pasientens hodebunn for å måle hjerneaktiviteten. Hjerneaktiviteter ble deretter vist til pasienten gjennom et videospill eller en film, slik at pasienten kunne prøve å endre aktivitetsnivået. Alle deltakerne gjennomgikk denne nevrofeedback-behandlingen tre ganger i uken, med totalt 30 økter. Behandlingen varte i 3 måneder.

Effekter av langtidsvirkende metylfenidat sammenliknet med nevrofeedback

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene på ADHD-symptomer, hyperaktivitet, uoppmerksomhet og selvrapporterte akademiske prestasjoner usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her: del 1, del 2

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 
 
Medikamentell behandling sammenliknet med foreldre-/familietrening  

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 2 studier med 654 barn og unge i alderen 5 til 12 år diagnostisert med ADHD.

I den ene studien besto tiltak 1 av medikamentell behandling og foreldre-/familietrening. Barna gjennomgikk en 2 ukers justeringsperiode og ble randomisert til å få 3 forskjellige doser med medikamenter en gang daglig, metylfenidat med forlenget frigivelse (Concerta 18, 27 og 36 mg, bortsett fra 10 barn som fikk sammenlignbare doser deksmetylfenidat). Familiene som fikk foreldre-/familietrening fikk leksefokuserte økter og generelle ferdigheter for foreldreopplæring. Familier satt i små undergrupper av syv foreldre, og så på videotapede vignetter av foreldrefeil, diskuterte foreldrefeil og alternative strategier. Behandlingen varte i 8 uker.

Tiltak 2 besto av foreldre-/familietrening der familiene fikk leksefokuserte økter og generelle ferdigheter for foreldreopplæring. Familier satt i små undergrupper av syv foreldre, og så på videotapede vignetter av foreldrefeil, diskuterte foreldrefeil og alternative strategier. Behandlingen varte i 8 uker.

I den andre studien var tiltak 1 medikamentell behandling og foreldre-/familietrening. Hvilket medikament som ble gitt er ikke definert. Atferdsbehandlingen var rettet mot barnet, foreldrene og skolen/lærerne. Atferdsbehandling inkluderte foreldreopplæring, barnefokusert behandling og et skolebasert tiltak som ble organisert og integrert med skoleåret. Behandlingen varte i 14 måneder.

I tiltak 2 var atferdsbehandlingen rettet mot barnet, foreldrene og skolen/lærerne. Atferdsbehandling inkluderte foreldreopplæring, barnefokusert behandling og et skolebasert tiltak som ble organisert og integrert med skoleåret. Behandlingen varte i 14 måneder.

Medikamentell behandling sammenliknet med foreldre/familietrening

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen gir medikamenter gitt i tillegg til foreldre-/familietrening muligens en noe større behandlingseffekt for hyperaktivitet, uoppmerksomhet (målt etter 14 måneder). Effekter på leseferdigheter og matematikkferdigheter (etter 8 uker) er usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 
 

Stimulerende medikamenter / noradrenalinreopptakshemmere gitt i tillegg til foreldre-/familietrening sammenliknet med foreldre-/familietrening

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2).Oversikten omfatter 2 studier med 654 barn og unge mellom 5 og 12 år diagnostisert med ADHD.

I den ene studien besto det ene tiltak av medikamentell behandling samtidig med familie- og lærerutdanning. Hvilke medikamenter som ble gitt er ikke definert. Manuelle retningslinjer bestemte om og når en justering i den ene behandlingen skulle gjøres. Ved behandlingsslutt fikk kombinerte personer lavere totale daglige doser medikamenter enn medisineringspersoner. Behandlingen varte i 14 måneder. Placebo eller vanlig behandling er ikke beskrevet i studien.

I den andre studien ble tiltak 1 gitt som placebo/vanlig behandling. Her ble venteliste brukt som kontrollgruppe. Behandlingen varte i 8 uker.  Tiltak 2 var en kombinasjon av foreldre-/familietreningstiltak og medisineringstiltak. Barna som fikk medisiner gjennomgikk en 2 ukers titreringsperiode og ble randomisert til å få 3 forskjellige doser en gang daglig, Metylfenidat med forlenget frigjøring (Concerta 18, 27 og 36 mg, bortsett fra 10 barn som fikk sammenlignbare doser deksmetylfenidat). Foreldretiltaket besto av et leksefokusert atferdstiltak. Atferdsbehandlingsprogrammet er basert på Power's arbeid med å utvikle FSS og Homework suksessprogrammet samt generelt foreldreopplæringsinnhold fra et lokalt foreldreutdanningsprogram. Behandlingen varte i 8 uker.

Effekter av stimulerende medikamenter / noradrenalinreopptakshemmere gitt i tillegg til foreldre-/familietrening sammenliknet med foreldre-/familietrening

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter av tilleggsbehandling av foreldre-/familietrening på ADHD-symptomer, uoppmerksomhet, hyperaktivitet, atferd, selvregulering og skoleprestasjoner (målt fra 3–14 måneder) usikker. Uønskede effekter er ikke målt. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også: Tiltak: familieterapi og foreldreveiledning

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 
 

Metylfenidat gitt som tilleggsbehandling til nevrofeedback sammenliknet med nevrofeedback

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 2 studier med 260 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD.

I den ene studien fikk barna i tiltaksgruppen en kombinasjon av metylfenidat og nevrofeedback. Metylfenidat ble gitt to ganger per dag, i den anbefalte dosen på 1 mg per kg, med totale daglige doser fra 20 til 60 mg. Behandlingen varte i ca. 10 uker. Hver deltaker fikk 30 nevrofeedback-behandlinger i løpet av studien. Tre økter per uke ble gjennomført. Behandlingen varte i ca. 10 uker. Kontrollgruppen fikk 30 nevrofeedback-behandlinger i løpet av studien. Tre økter per uke ble gjennomført. Behandlingen varte i ca. 10 uker.

I den andre studien fikk barna i tiltaksgruppen en kombinasjon av metylfenidat og nevrofeedback. Personer ble behandlet med metylfenidat i en dosering på 1 mg per kg per dag i form av langtidsvirkende metylfenidat-kapsler. Den totale dosen av metylfenidat var mellom 2–60 mg. Behandlingen varte i 3 måneder. Nevrofeedback ble gitt ved at elektroder ble plassert i pasientens hodebunn for å behandle signaler som hjernebølger eller datafrekvenser, mens hjerneaktiviteten ble målt. Hjerneaktiviteter ble deretter vist til pasientene gjennom et videospill eller en film, slik at de kunne prøve å endre aktivitetsnivået. Behandlingen varte i 3 måneder. Barna i kontrollgruppen fikk kun nevrofeedback. Nevrofeedback ble gitt ved at elektroder ble plassert i pasientens hodebunn for å behandle signaler som hjernebølger eller datafrekvenser, mens hjerneaktiviteten ble målt. Hjerneaktiviteter ble deretter vist til pasientene gjennom et videospill eller en film, slik at de kunne prøve å endre aktivitetsnivået. Behandlingen varte i 3 måneder.

Effekter av metylfenidat og nevrofeedback sammenliknet med nevrofeedback

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på ADHD-symptomer, uoppmerksomhet, hyperaktivitet og selvrapporterte akademiske ferdigheter usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Måletidspunkt var fra rett etter behandling til seks måneder etter behandling. Se GRADE-tabellen her: del 1, del 2

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 
 

Langtidsvirkende metylfenidat gitt som tilleggsbehandling til kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi alene 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 303 barn og unge mellom 13 og 18 år diagnostisert med ADHD. Deltakerne startet på en 18 mg dose av langtidsvirkende metylfenidat / matchende placebo og justerte så dosen til en enkelt fast morgendose på 72 mg (eller høyest tolererte dose) i løpet av de to første ukene med behandling. Behandlingen varte i 16 uker. Deltakere i begge sammenlikningsgruppene fikk manuell standardisert, individuell kognitiv atferdsterapi ved bruk av motivasjonsfremmende tilnærminger. Behandlingen varte i 16 uker.

Effekter av metylfenidat og kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi alene

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekten av å gi metylfenidat som tilleggsbehandling til kognitiv atferdsterapi på totale ADHD-symptomer usikker. Ingen andre utfall ble evaluert. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Måletidspunkt > 3 måneder. Se GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 

 

Metylfenidat eller atomoksetin og kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medisiner alene
 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Ding og kollegaer (63) inkludert i 2023 oppdateringen.

Oversikten omfatter fem studier med 257 barn og unge mellom 7 og 18 år med ADHD. Tre av fem studier var randomiserte kontrollerte studier. Tiltakene var kombinasjonsbehandling som besto av medisiner (metylfenidat i 3 av studiene, amoksetin i 1 av studiene og medikament ikke oppgitt i 1 av dem) pluss kognitiv atferdsterapi. Sammenlikningsgruppene fikk kun medikamentell behandling (ikke oppgitt hvilke). Tiltakenes varighet varierte fra 8 til 17 uker. Deltakerne fikk 8-28 sesjoner av kognitiv atferdsterapi som varte fra 50-90 minutter. Effekter ble målt på ADHD symptomer og eksekutive funksjoner.

Effekter av metylfenidat eller atomoksetin + kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medisiner alene

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (63) gir kombinasjonsbehandling av medisiner og kognitiv atferdsterapi muligens moderat reduksjon av ADHD symptomer mens for eksekutive funksjoner kan vi ikke konkludere på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se GRADE-tabellen her.

 

Ikke-spesifikk støtteterapi gitt i tillegg til metylfenidat (stimulerende medisiner) sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 103 barn mellom 7 og 9 år diagnostisert med ADHD. I den ene gruppen ble metylfenidat gitt i 2 år og multimodal psykososial behandling gitt i 1 år. Den psykososiale behandlingen inkluderte foreldreopplæring og rådgivning, faglig hjelp, psykoterapi og sosial ferdighetstrening. Behandlingen varte i 2 år I den andre gruppen ble metylfenidat gitt i 2 år og behandling av oppmerksomhetskontroll gitt i 1 år. Behandlingen av oppmerksomhetskontroll besto av rådgivning som var unntatt de spesifikke aspektene ved det psykososiale tiltaket. Behandlingen varte i 2 år. I kontrollgruppen fikk barna metylfenidat i to år.

Effekter av ikke-spesifikk støtteterapi og metylfenidat sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene på hyperaktivitet usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her. 

Lisdeksamfetamin sammenliknet med atomoksetin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 267 barn og unge mellom 6 og 17 år med ADHD. I gruppen som fikk lisdeksamfetamin ble medikamentet opprinnelig gitt i en enkelt kapsel på 30, 50 eller 70 mg, der pasientene startet på 30 mg per dag. 4 ukers doseoptimalisering (ukentlig økning på 20 mg / dag om nødvendig) og 5 ukers dosevedlikehold. Optimaliseringsfasen innebar justering til 'akseptabel' respons ble oppnådd. Dette ble definert som en reduksjon på minst 30 % fra ADHD-RS-IV-poengsum og en CGI-I-skår på 1 eller 2 med akseptable bivirkninger. I gruppen som fikk atomoksetin startet pasienter som veide under 70 kg på 0,5 mg per kg per dag (ikke over 1,4), og pasienter som veide mer enn dette fikk 40 mg / dag, og ble justert til 80 mg / dag og 100 mg / dag hvis nødvendig. 4 ukers doseoptimalisering og 5 ukers dosevedlikehold. Optimaliseringsfasen innebar justering til 'akseptabel' respons ble oppnådd. Dette ble definert som en reduksjon på minst 30 % fra baseline ADHD-RS-IV-poengsum og en CGI-I-skår på 1 eller 2 med akseptable bivirkninger.

Effekter av lisdeksamfetamin sammenliknet med atomoksetin

Basert på tilgjengelig dokumentasjon har barn og unge som får lisdeksamfetamin noe bedre effekt på utfall målt på ADHD-symptomer, hyperaktivitet og uoppmerksomhet. Det er muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom preparatene målt på funksjon.  Det er heller ingen viktig forskjell i akutte alvorlige bivirkninger og frafall, men det er stor usikkerhet knyttet til dette estimatet da få hendelser er rapportert. Forskjell i effekt på blodtrykk, vekttap og søvnløshet er usikker da dokumentasjonen er av svært lav kvalitet for disse utfallene. Oppfølgingstid er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om lisdeksamfetamin i legemiddelhåndboken her.
 

Lisdeksamfetamin sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (6). Oversikten omfatter 1 studie med 222 barn og unge diagnostisert med ADHD. Lisdeksamfetamin ble gitt i 4 ukers trinnvis optimalisering av dose og 3 ukers vedlikeholdsperiode for dose, etterfulgt av 1 ukes nedtrapping. Daglig doser var 30, 50 eller 70 mg kapsler. Metylfenidat ble gitt i en daglig dose på 18, 36 eller 54 mg. Det var en 4 ukers doseoptimaliseringsperiode som foregikk trinnvis og 3 ukers vedlikehold av dose før 1 ukes nedtrapping.

Effekter av lisdeksamfetamin sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjellen i effekt mellom disse legemidlene usikker. I studien som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget ble lisdeksamfetamin sammenliknet med langtidsvirkende metylfenidat og i begge gruppene fulgte deltakerne fleksible doseringsregimer. Oppfølgingstiden var 7 uker. Effekter ble målt på ADHD-kjernesymptomer, behandlingsrespons, bivirkninger og puls. Se hele GRADE-tabellen her.

Ved oppdatering av Tiltakshåndboka i 2020 identifiserte vi en ny systematisk oversikt fra NICE (2) som hadde søkt etter studier for samme sammenlikning. Ingen nye studier ble funnet, konklusjonen er derfor uendret.

Les mer om lisdeksamfetamin i legemiddelhåndboken her:
 

Modafinil sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 60 barn og unge mellom 6 og 15 år diagnostisert med ADHD. Modafinil ble gitt i 200-300 mg per dag (en gang daglig) avhengig av vekt (200 mg per dag i <30 kg og 300 mg per dag for> 30 kg). Behandlingsperioden var på 6 uker. Metylfenidat ble gitt i 20-30 mg per dag (en gang daglig) avhengig av vekt (20 mg per dag for < 30 kg og 30 mg / dag for> 30 kg). Behandlingsperioden var på 6 uker.

Effekter av modafinil sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjell i effekt mellom modafinil og metylfenidat på ADHD-symptomer og uønskede effekter som vekttap usikker, da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Måletidspunkt var rett etter behandlingens slutt, ved seks uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om modifinil i legemiddelhåndboken her:
 

Noradrenalinreopptakshemmere

Her omtales forskning på noradrenalinreopptakshemmeren atomoksetin. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter atomoksetin sammenliknet med guanfacin (en selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist).  Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det en noe større behandlingseffekt av guanfacin målt på totale ADHD-symptomer. For andre utfall, herunder uønskede effekter er effektene usikre (målt ved 10-13 uker).

Atomoksetin har også blitt forsket på når gitt som tilleggsbehandling til foreldre-/familietrening, psykoedukasjon sammenliknet med psykologisk behandling alene. Her finner man at slik kombinasjonsbehandling kan gi større behandlingseffekt (målt ved 10 uker).

Forskning per sammenlikning er omtalt nærmere nedenfor.
 

Atomoksetin sammenliknet med guanfacin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 226 barn og unge mellom 6 og 17 år diagnostisert med ADHD. I studien sammenliknes atomoksetin og guanfacin. Legemidlene ble gitt på samme måte. Guanfacin er en selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist og er et langtidsvirkende, ikke-sentralstimulerende middel.

I de første 4 ukene ble en doseoptimaliseringsperiode etterfulgt av en 6 ukers vedlikeholdsperiode og en 2 ukers nedtrappingsperiode. Varigheten var 10 uker for barn mellom 6 til 12 år og 13 uker for eldre barn, for at deltakerne skulle oppnå optimale doser på opptil 0,12 mg / kg per dag

Effekter av atomoksetin sammenliknet med guanfacin

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det en liten forskjell i effekt på totale ADHD-symptomer i favør av guanfacin (målt på ADHD-RS). For andre utfall, herunder uønskede effekter som frafall, søvnvansker og matlyst, er effektene usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Måletidspunktet var ved 10–13 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her:
 

Atomoksetin sammenliknet med foreldre-/familietrening  

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 128 barn og unge mellom 5 og 14 år diagnostisert med autismespekterlidelse, aspergers syndrom og symptomer på ADHD. Atomoksetin ble gitt to ganger daglig for å forhindre bivirkninger. Startdosen var 0,3 mg per kg per dag (avrundet til nærmeste 5 mg) med ukentlige opptrappinger med 0,3 mg per kg per dag, med mindre det var begrensende bivirkninger, Dosen ble så økt til en måldose på 1,2 mg per kg per dag, og kunne økes til maksimalt 1,8 mg per kg per dag basert på klinisk status og respons. Behandlingen varte i 24 uker. Familier som ble tildelt foreldretrening møttes ukentlig for individuelle økter med en foreldretrenings-kliniker. Økter dekket temaer som forebygging av atferdsproblemer, forsterkning, «time out» og planlagt ignorering. Hver økt varte i 60–90 minutter og inkluderte didaktisk materiale, videoer og rollespill.

Effekter av atomoksetin sammenliknet med foreldre-/familietrening

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på lærer- og foreldrebedømte totale ADHD-symptomer, hyperaktivitet og uoppmerksomhet og CGI-skår usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Måletidspunktet var ved 10 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her:
 

Atomoksetin gitt som tilleggsbehandling til foreldre-/familietrening sammenliknet med foreldre-/familietrening

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 128 barn og unge mellom 5 og 14 år diagnostisert med autismespekterlidelse, aspergers syndrom og symptomer på ADHD. Familier som fikk foreldretrening og atomoksetin møttes ukentlig for individuelle økter med en foreldretreningskliniker. Økter ble tilpasset fra «RUPP Parent Manual» dekket temaer som forebygging av atferdsproblemer, forsterkning, timeout og planlagt ignorering. Hver økt varte i 60–90 minutter og inkluderte didaktisk materiale, videoer og rollespill. Atomoksetin ble gitt to ganger daglig for å hindre bivirkninger. Startdosen var 0,3 mg per kg per dag (avrundet til nærmeste 5 mg) med ukentlige opptrappinger med 0,3 mg per kg per dag, med mindre det var begrensende bivirkninger eller ikke noe ytterligere rom for forbedring, til en måldose på 1,2 mg per kg per dag. Dosen kunne økes til maksimalt 1,8 mg per kg per dag basert på klinisk status og respons. Behandlingen varte i 24 uker. Familier i sammenlikningsgruppen fikk samme foreldretrening som tiltaksgruppen, men ingen medikamentell behandling.

Effekter av atomoksetin og foreldre-/familietrening sammenliknet med foreldre-/familietrening

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen kan barn som får atomoksetin som tilleggsbehandling til foreldre-/familietrening muligens forvente en noe større reduksjon i ADHD-symptomer totalt sammenliknet med de som kun får foreldre-/familietrening. Effekter på andre utfall som hyperaktivitet, uoppmerksomhet, og skår på Clinical global impression scale er usikre da dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Måletidspunkt var ved 10 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her:
 

Atomoksetin gitt som tilleggsbehandling til psykoedukasjon sammenliknet med psykoedukasjon 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 99 barn og unge mellom 6 og 15 år diagnostisert med ADHD. Pasientene fikk 2 kapsler av atomoksetin hver morgen. I uke 1 fikk pasienter som veide 70 kg eller mindre en dose på 0,5 mg per kg per dag, og pasienter som veide mer enn 70 kg fikk 40 mg per dag. Dette ble justert til henholdsvis 1,2 mg per kg etter 1 uke, eller 80 mg per dag. Behandlingen varte i 10 uker. Psykoedukasjon ble tilsvarende gitt i 10 uker. Den besto av 4 økters opplæring av foreldre i begge behandlingsgrupper, med sikte på å bedre omsorgspersoners forståelse av ADHD.

Effekter av atomoksetin og psykoedukasjon sammenliknet med psykoedukasjon  

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen har barn som får atomoksetin som tilleggsbehandling til psykoedukasjon muligens en noe større reduksjon i totale ADHD-symptomer, hyperaktivitet og uoppmerksomhet sammenliknet med psykoedukasjon gitt alene. Det er også noe større sannsynlighet for bedre akademiske ferdigheter. Effekt på livskvalitet er usikker. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Måletidspunkt rett etter behandlingen, ved 10 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her:
 

Atomoksetin gitt som tilleggsbehandling til kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 70 barn og unge mellom 5 og 18 år diagnostisert med ADHD. Atomoksetin ble gitt i 0,5 mg per kg til 0,75 mg per kg per dag og økte med 25 mg per uke til den totale dosen var mellom 1,1 mg per kg og 1,5 mg per kg. Deltakere som veide mer enn 70 kg startet med 50 mg per dag og økte til 75 mg per dag i den andre uken og 100 mg i den tredje uken. Personer ble instruert til å ta medisinen en gang daglig om morgenen. Kognitiv atferdsterapidelen besto av timelange, ukentlige individuelle økter og kunne inkludere opptil tre familiemøter. Kognitive, atferdsmessige og motiverende teknikker ble brukt for å hjelpe ungdom med å redusere bruk av narkotika og forbedre mestring. Tiltaket varte i 12 uker. Gruppa som kun fikk kognitiv atferdsterapi fikk det samme tiltaket over 12 uker.

Effekter av atomoksetin og kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på totale foreldre- og selvrapporterte ADHD-symptomer, og CGI-skår usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter ble ikke rapportert. Måletidspunkt var rett etter behandlingen, ved 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her:
 

Sympatikushemmere

Her omtales forskning på sympatikushemmere som klonidin. Klonidin er et preparat opprinnelig brukt for å behandle høyt blodtrykk, men som senere også har blitt benyttet for å behandle ulike angstlidelser samt ADHD. Ved ADHD er klonidin aktuelt for barn og unge som av ulike grunner ikke har nytte av stimulanter. Klonidin har ikke ADHD som godkjent indikasjon i Norge, men brukes i særskilte tilfeller og særlig ved tics eller tvangssymptomer.

Overordnet sett omfatter tilgjengelig forskning studier som har sammenliknet klonidin med metylfenidat, desipramin (trisyklisk antidepressiva) og karbamazepin (antiepileptika). Effekter av klonidin sammenliknet med metylfenidat og karbamazepin er usikre, da dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Når sammenliknet med desipramin, ser man en mulig fordelaktig effekt på foreldre- og lærerbedømt hyperaktivitet i favør av desipramin (målt ved 4 uker). Effekter på uønskede effekter er usikre.

Klonidin har også vært prøvd ut som tilleggsbehandling til metylfenidat, men også her er effektene usikre.

Forskning per sammenlikning er omtalt nærmere nedenfor.
 

Klonidin sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 2 studier med 131 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. Både klonidin og metylfenidat ble gitt i 6-16 uker. I denne perioden var det en 4 til 8 ukers dose tilpasningsperiode og en 8 ukers opprettholdelse av dosen. Dosetilpasningen fortsatte til den optimale dosen eller den maksimale dosen på 60 mg per dag var nådd. Behandlingen varte i 6-16 uker.

Effekter av klonidin sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjellen i effekt mellom klonidin og metylfenidat usikker da dokumentasjon er av svært lav kvalitet. Måletidspunktet var rett etter behandling, ved 16 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om klonidin i legemiddelhåndboken her.
 

Klonidin sammenliknet med desipramin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 34 barn og unge mellom 7 og 13 år diagnostisert med ADHD og komorbid tics/tourettes. I studien ble klonidin sammenliknet med desipramin. Desipramin er et trisyklisk antidepressiva (TCA). Dette er en gruppe antidepressive medikamenter som antas å virke hemmende på reopptaket av nevrotransmitterne noradrenalin, dopamin og serotonin i nevroner i hjernen. I Norge blir de sjelden eller aldri brukt ved ADHD, kun når andre medikamenter ikke virker og det er et sterkt ønske om legemiddelbehandling. Barna som fikk klonidin startet med en kapsel per dag (kveld) og la en ekstra kapsel hver uke til en maksimal daglig dose på en kapsel fire ganger om dagen. Pasienten ble deretter opprettholdt på den høyeste daglige dosen i ytterligere 2 uker (total behandlingstid var 6 uker). Hver kapsel inneholdt en 0,05 mg av klonidin. Barna som fikk desipramin startet med en kapsel per dag (kveld) og la en ekstra kapsel hver uke til en maksimal daglig dose på en kapsel fire ganger om dagen. Pasienten ble deretter opprettholdt på den høyeste daglige dosen i ytterligere 2 uker (total behandlingstid var 6 uker). Hver kapsel inneholdt 25 mg av desipramin.

Effekter av klonidin sammenliknet med desipramin

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det en forskjell i effekt på foreldre- og lærerbedømt hyperaktivitet i favør av desipramin. Forskjell i effekt på uønskede effekter er usikker. Måletidspunktet var ved behandlingens slutt, ved seks uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om klonidin i legemiddelhåndboken her.
 

Klonidin sammenliknet med karbamazepin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 40 barn og unge mellom 4 og 12 år diagnostisert med ADHD. I studien ble klonidin sammenliknet med karbamazepin, et karboksamidderivat. Dette er en type antiepileptika brukt i behandling av epilepsi som også kan ha stemningsstabiliserende effekt. Klonidin ble gitt i dosen 8 mg/kg med varighet i 4 uker. Det var ingen informasjon om hvilken dose karbamazepin som ble gitt, eller behandlingens varighet.

Effekter av klonidin sammenliknet med karbamazepin

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjellen i effekt mellom klonidin og karbamazepin usikker da dokumentasjon er av svært lav kvalitet. Måletidspunktet var ved behandlingens slutt, etter fire uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om klonidin i legemiddelhåndboken her:
 

Klonidin gitt som tilleggsbehandling til metylfenidat sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 61 barn og unge mellom 7 og 12 år diagnostisert med ADHD. Både klonidin og metylfenidat ble gitt i 16 uker. I denne perioden var det en 4-8 ukers dose-tilpasningsperiode og en 8 ukers opprettholdelse av dosen. Dosetilpasningen fortsatte til den optimale dosen eller den maksimale dosen på 60 mg per dag var nådd.

Effekter av klonidin gitt som tilleggsbehandling til metylfenidat sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter av å gi klonidin som tilleggsbehandling usikre (målt på ADHD-symptomer, atferd og frafall) fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Måletidspunktet var rett etter behandlingens slutt, ved 16 uker. Se hele GRADE-tabellen her

Les mer om klonidin i legemiddelhåndboken her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.
 

Annengenerasjons antipsykotika

Legemidlene i denne gruppen virker stabiliserende på stemningssvingninger. Her omtales forskning på risperidon. I Norge brukes risperidon som et tillegg til annen ADHD-medisinering og ofte innrettet mot aggresjon og sterke sinneutbrudd når man ikke har klart å løse dette gjennom andre metoder. Når man behandler Tourettes syndrom med medikamenter er risperidon ofte førstevalget, og mange med Tourettes syndrom har ADHD. For denne gruppen er målsetningen med medisineringen ticsreduksjon.

Tilgjengelig forskning omfatter risperidon sammenliknet med metylfenidat, og risperidon gitt som tilleggsbehandling til metylfenidat. For begge disse sammenlikningene er effektene usikre.

Forskning per sammenlikning er omtalt nærmere nedenfor.
 

Risperidon sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 38 barn mellom 3 og 6 år diagnostisert med ADHD. Risperidon ble gitt 2 mg daglig i to doser, mens metylfenidat ble gitt i 20 mg daglig i to doser. Behandlingen varte i seks uker.

Effekter av risperidon sammenliknet med metylfenidat

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene på totale ADHD- symptomer, uoppmerksomhet, hyperaktivitet, frafall fra behandlingen, søvn og matlyst usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Måletidspunktet var rett etter behandling, ved seks uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om risperidon i legemiddelhåndboken her.
 

Risperidon gitt som tilleggsbehandling til metylfenidat sammenliknet med metylfenidat alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 42 barn mellom 3 og 6 år diagnostisert med hyperaktivitet/impulsivitet eller kombinert subtype av ADHD. Risperidon ble startet opp med en enkeltdose på 1,25 mg per dag som ble økt med 0,25 - 0,5 mg hver uke til en maksimal dose på 2 mg per dag. Metylfenidat ble startet opp med en dose på 2,5 mg to ganger daglig og ble økt med 2,5-5 mg hver uke. Økningen var avhengig av pasientens respons på og toleranse for behandlingen. Metylfenidat kunne gis i maks 20 mg per dag. Behandlingen varte i 6 uker.

Effekter av metylfenidat og risperidon sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene på uoppmerksomhet, hyperaktivitet, totale ADHD-symptomer, atferd, CGI-skår og frafall usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Måletidspunktet var rett etter behandlingens slutt, ved seks uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.

Les mer om risperidon i legemiddelhåndboken her.

 

Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI)

Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er en gruppe antidepressive medikamenter som hemmer reopptaket fra og dermed inaktiveringen av serotonin og noradrenalin i synapsene. I Norge er de ikke vanlig å bruke ved diagnostisert ADHD. Her omtales forskning på venlafaksin og fluoksetin.

Overordnet sett er effektene av disse legemidlene usikre i direkte sammenlikninger med andre medikamenter. I studiene som foreligger har venlafaksin blitt sammenliknet med metylfenidat, og fluoksetin har blitt prøvd ut som tilleggsbehandling til atomoksetin sammenliknet med atomoksetin alene. For begge disse sammenlikningene er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner.

Forskning per sammenlikning er omtalt nærmere nedenfor.
 

Venlafaksin sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 38 barn og unge mellom 6 og 13 år diagnostisert med ADHD. Pasientene fikk venlafaksin i 50–75 mg per dag avhengig av vekt. De fikk 50 mg per dag i hvis de veide under 30 kg og 75 mg per dag hvis de veide over 30 kg. Medikamentet ble gitt i 6 uker. Pasientene fikk metylfenidat i 20–30 mg per dag avhengig av vekt. De fikk 20 mg per dag hvis de veide under 30 kg og 30 mg per dag hvis de veide over 30 kg. Medikamentet ble gitt i seks uker.

Effekter av venlafaksin sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det vanskelig å konkludere om en forskjell i effekt mellom venlafaksin sammenliknet med metylfenidat. Dette skyldes brede konfidensintervall og dermed upresise effektestimater. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om venlafaksin i legemiddelhåndboken her.
 

Fluoksetin gitt som tilleggsbehandling til atomoksetin sammenliknet med atomoksetin og placebo 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 173 barn og unge mellom 7 til 17 år med ADHD. I gruppen som fikk atomoksetin ble dosen gitt 1,2 mg per kg per dag, og fluoksetin i dosen 20 mg per dag. I sammenligningsgruppen ble atomoksetin gitt i dosen 1,2 mg per kg per dag.

Effekter av atomoksetin og fluoksetin sammenliknet med atomoksetin og placebo

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av fluoksetin som tilleggsbehandling til atomoksetin usikre (målt på totale ADHD-symptomer, uoppmerksomhet, hyperaktivitet og frafall) fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om fluoksetin i legemiddelhåndboken her.

 

Andre angstdempende og beroligende preparater

Her omtales forsking på andre angstdempende og beroligende preparater som buspiron. Buspiron er opprinnelig brukt som et angstdempende og beroligende legemiddel for personer med angst, alvorlig depresjon og schizofreni. Mange med ADHD er også samtidig plaget med angst og depresjon (2,32). Forskere har derfor vist interesse for å evaluere effekter av angstdempende og beroligende legemiddel som buspiron for barn og unge med ADHD (32).
 

Buspiron sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 2 studier med 74 barn og unge mellom 6 og 12 år diagnostisert med ADHD. I den ene studien startet dosen med metylfenidat på 0,5 mg per kg per dag, og deretter justert til den optimale dosen basert på regelmessige rapporter levert av lærere og foreldre. Maksimal dose var 60 mg per dag. Behandlingen varte i 6 uker. Dosen med buspiron er ikke nøyaktig beskrevet i denne studien, men maksimal dose var 45 mg per dag. I den andre studien ble metylfenidat og buspiron gitt i 20-30 mg doser avhengig av vekt (20 mg / dag for pasienter <30 kg, og 30 mg per dag for pasienter over 30 kg). Behandlingen varte i 6 uker.

Effekter av buspiron sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjell i effekter mellom buspiron sammenliknet med metylfenidat usikre (målt på ADHD-symptomer, behandlingsrespons, alvorlige bivirkninger og frafall). Se hele GRADE-tabellen her.
 

Buspiron gitt i tillegg til atomoksetin

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av buspiron gitt i tillegg til atomoksetin er hentet fra den systematiske oversikten av Matsui (32).

Effekter av buspiron gitt i tillegg til atomoksetin

Oversiktsforfatterne fant ingen studier som inkluderte angstdempende og beroligende legemiddel i tillegg til atomoksetin for barn og unge, kun studier som sammenliknet buspiron med metylfenidat eller studier uten sammenlikningsgruppe.

Les mer om buspiron i legemiddelhåndboken her.
 

Andre preparater brukt i behandling av ADHD

Amantadin er et preparat som har vært brukt i lang tid for ulike indikasjoner innen nevropsykiatri, også ADHD. Amantadin er ikke omtalt i norske nasjonale retningslinjer for ADHD (1).
 

Amantadin sammenliknet med metylfenidat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 40 barn og unge mellom 6 og 14 år diagnostisert med ADHD. Metylfenidat ble gitt i 20–30 mg per dag. 10 mg per dag i løpet av uke 1, 20 mg per dag i løpet av uke 2 og 30 mg per dag i løpet av uke 3 hvis > 30 kg. Behandlingen varte i 6 uker. Amantadin ble gitt i 100-150 mg per dag avhengig av vekt (100 mg per dag for < 30 kg og 150 mg per dag for > 30 kg). Behandlingen varte i 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av amantadin sammenliknet med metylfenidat

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er forskjell i effekter på foreldre- og lærerbedømt hyperaktivitet og uoppmerksomhet usikre. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om amantadin i legemiddelhåndboken her.

 

Medisinpause sammenliknet med ingen pause

Barn og unge som behandles med legemidler for sine ADHD-symptomer kan ha ønske om å ta planlagte medisinpauser. Forskning på effekt av slike planlagte pauser er beskrevet nedenfor. Det er viktig å understreke at den norske nasjonale retningslinjen anbefaler slike pauser ved usikker effekt av legemiddelbehandling (1).

Tilgjengelig forskning på medisinstopp omtales nedenfor per preparat. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter få og små studier som for seg etterlater vitenskapelig usikkerhet knyttet til konklusjonene for hver sammenlikning. Overordnet sett, og studiene vurdert samlet, konkluderer studiene i samsvar med at medisinpauser for barn med antatt god respons på behandling kan ha en klinisk viktig effekt på økning i ADHD-symptomer og tilbakefall, samtidig som man ser en reduksjon i uønskede effekter av medisinbruk hos de som ikke lenger står på medisiner.
 

Barn og unge med antatt god respons på behandling: fortsatt bruk av metylfenidat sammenliknet med medisinpause (placebo)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (6). Dokumentasjonsgrunnlaget for metylfenidat omfatter 1 studie med oppfølging over 2 uker. Tiltaksgruppen fikk metylfenidat som vanlig og sammenlikningsgruppen fikk pause gjennom placebomedisinering.

Effekter av fortsatt bruk av metylfenidat sammenliknet med medisinpause (placebo)

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget kan barn som får medisinpause ha større sannsynlighet for å oppleve tilbakefall og få en generell forverring av symptomer sammenliknet med barn som fortsatt får metylfenidat. Effekter på bivirkninger er usikre, men det er mulig at barn som fortsatt får metylfenidat kan ha noe høyere puls. Tidspunkt for oppfølging i studien var 2 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Ved oppdatering av Tiltakshåndboka i 2020 identifiserte vi en ny systematisk oversikt fra NICE (2) som hadde søkt etter studier på samme problemstilling. NICE inkluderte en studie som konkluderer i tråd med Sundhedsstyrelsen (6).

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.
 

Barn og unge med usikker respons på behandling: fortsatt bruk av metylfenidat sammenliknet med medisinpause (placebo)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Dokumentasjonsgrunnlaget for metylfenidat omfatter 1 studie med 187 barn og unge mellom 6 og 12 år. Tiltaksgruppen fikk metylfenidat som vanlig og sammenligningsgruppen fikk pause gjennom placebomedisinering. Behandlingen varte i 4 uker.

Effekter av fortsatt bruk av metylfenidat sammenliknet med medisinpause (placebo)

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på foreldre- og lærerbedømt uoppmerksomhet og hyperaktivitet, foreldre- og lærerbedømt opposisjon og trassighet og CGI-skår usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Uønskede effekter er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.
 

Barn og unge med antatt god respons på behandling: fortsatt bruk av atomoksetin sammenliknet med medisinpause (placebo)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra Sundhedsstyrelsen (6). Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 2 studier med 416 barn mellom 6–18 år. De fikk oppfølging på gjennomsnittlig 9 måneder. Tiltaksgruppen fikk atomoksetin som vanlig og sammenligningsgruppen fikk pause gjennom placebomedisinering.

Effekter av fortsatt bruk av atomoksetin sammenliknet med medisinpause (placebo)

Barna som fikk medisinpause hadde økning i ADHD-symptomer og tilbakefall (målt ved 3 og 9 måneder), færre bivirkninger og opplevde tilbakefall raskere enn de som fikk fortsatt medikamentell behandling. Se hele GRADE-tabellen her.

Dokumentasjonsgrunnlaget i den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (6) omfatter også 2 studier med lengre tids oppfølging av medisinpauser. Ved 9 til 15 måneder etter igangsetting av tiltaket, bekrefter disse studiene tidligere funn, at barn som har medisinpause muligens kan forvente forverring i ADHD symptomer sammenliknet med de som fortsatt får medisiner. Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppene på livskvalitet (0,2 enheter høyere, 95 % KI -0,6 til 4,6), vekst (5 persentiler lavere, 95 % KI -3,4 til 13,4) og hodepine (0,9 RR, 95 % KI 0,3 til 2,3).

Les mer om atomoksetin i legemiddelhåndboken her:
 

Barn og unge med god respons på behandling: fortsatt bruk av lisdeksamfetamin sammenliknet med medisinpause (placebo)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 157 barn og unge mellom 6 og 17 år diagnostisert med ADHD. Placebo ble administrert i identiske kapsler. Kapsel administreres oralt en gang daglig. Behandlingen varte i 6 uker. Lisdeksamfetamin ble administrert i identiske kapsler til placebo en gang daglig. Behandlingen varte i 6 uker.

Effekter av fortsatt bruk av lisdeksamfetamin sammenliknet med medisinpause (placebo)

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter på ADHD-symptomer og atferd usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Oppfølgingstid var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om lisdeksamfetamin i legemiddelhåndboken her.
 

Barn og unge med god respons på behandling: fortsatt bruk av nortriptylin sammenliknet med medisinpause (placebo)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 25 barn og unge mellom 6 og 17 år diagnostisert med ADHD. Tiltak 1: Placebo for å erstatte tidligere 6-ukers åpen etikettbehandling med nortriptylin. Nortriptylin er et trisyklisk antidepressiva. I løpet av den åpne etikettfasen ble NT titrert opp til 1 mg per kg per dag ved slutten av uke 1 og 2 mg per kg per dag etter uke 2, og opprettholdt ved 2 mg per kg per dag med mindre det oppsto bivirkninger eller hvis deltakeren rapporterte forbedrede ADHD-symptomer ved en lavere dose. Medisinering ble tatt før skolen og etter middagen. Behandlingen varte i 3 uker. Tiltak 2: Fortsettelse av blindet nortriptylinbehandling etter 6 ukers åpen behandling med nortriptylin. I løpet av den åpne etikettfasen ble NT titrert opp til 1 mg per kg per dag ved slutten av uke 1 og 2 mg per kg per dag etter uke 2, og opprettholdt ved 2 mg per kg per dag med mindre det oppsto bivirkninger hvis deltakeren rapporterte forbedrede ADHD-symptomer ved en lavere dose. Medisinering ble tatt før skolen og etter middagen. Behandlingen varte i 3 uker.

Effekter av fortsatt bruk av nortriptylin sammenliknet med medisinpause (placebo)

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekten på CGI-skår usikker fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om Nortriptylin i legemiddelhåndboken her.
 

Fortsatt bruk av medisiner sammenliknet med medisinpause (placebo)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Tsujii og kollegaer (64) inkludert i 2023-oppdateringen. Oversikten omfatter fem studier med til sammen 1126 barn og unge i alderen 6-17 år. Tiltakene besto av medikamentell behandling med atomoksetin, deksmetylfenidat, guanfacin eller lisdeksamfetamin rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppen fikk placebo. Effekter ble målt på livskvalitet og tilbakefall av ADHD symptomer. Tidspunkt for oppfølging var mellom 2 til 36 uker.

Effekter av fortsatt bruk av medisiner sammenliknet med medisinpause (placebo)

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (64) kan medisinpause trolig gi litt lavere livskvalitet sammenliknet med å fortsette bruk av atomoksetin eller guanfacin hos barn og unge med ADHD. Effekter av å ikke ha medisinpause fra atomoksetin eller guanfacin kan muligens redusere faren for tilbakefall av ADHD symptomer. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Helgestopp fra behandling sammenliknet med 7-dagers behandlinger

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 1 studie med 40 barn og unge mellom 6 og 14 år diagnostisert med ADHD. Studien oppga ikke hvilken respons barna tidligere hadde gitt på metylfenidatbehandling. Tiltak 1: Metylfenidat på hverdager med placebo gitt blindt i helgene. Den første dosen av metylfenidat var 0,3 mg per kg per dag i den første uken. Dosen ble hevet til 0,50 mg per kg per dag i den andre uken og til 0,70 mg per kg per dag i den tredje og fjerde uken, med mindre fremveksten av uheldige effekter forhindret økningen. Tiltak 2: Metylfenidat gitt 7 dager i uken. Den første dosen av metylfenidat var 0,3 mg per kg per dag den første uken. Dosen ble hevet til 0,50 mg per kg per dag den andre uken og til 0,70 mg per kg per dag den tredje og fjerde uken, med mindre fremveksten av bivirkninger forhindret økningen.

Effekter av helgestopp fra behandling sammenliknet med 7-dagers behandlinger

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene på foreldre- og lærervurderte totale ADHD-symptomer og uønskede effekter usikre fordi dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

Les mer om metylfenidat i legemiddelhåndboken her.

 

Transkraniell likestrømsbehandling (tDCS)

Transkraniell likestrømsbehandling (tDCS) er en form for mild stimulering av hjernen ved bruk av konstant, lav likestrøm levert via elektroder på hodet.

Transkraniell likestrømsbehandling sammenliknet med narrestimulering

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt inkludert ved oppdatering i 2023, utført av Brauer og kollegaer (65). Oversikten omfatter 13 studier hvorav 8 med 133 barn og unge hvor gjennomsnittsalder var 12,4 år. Tiltaket besto av transkraniell likestrømsbehandling (tDCS) rettet mot barn og unge med ADHD. Kontrollgruppene fikk narrestimulering (sham stimulation). Antall sesjoner var 1 til 10 sesjoner som varte i 15-30 minutter, der fleste fikk kun 1 stimulering. Effekter ble målt på reduksjon av generelle ADHD symptomer, uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Tidspunkt for oppfølging var etter endt behandling. Resultater fra oppfølgingstid utover endt behandling ble ikke rapportert separat for barn og unge.  

Effekter av transkraniell likestrømsbehandling sammenliknet med narrestimulering (sham stimulation)

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget kan transkraniell likestrømsbehandling sammenliknet med narrestimulering muligens gi en liten reduksjon av ADHD symptomer, mens for andre utfall kan vi ikke konkludere på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Se også de utfyllende kapitlene:

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Tiltakshåndbokas redaksjon
Omtale av behandlingsformer er forfattet av: Geir Øgrim, psykologspesialist PhD Sykehuset Østfold

 

Oppdateringslogg

79 nye oversikter om behandling av ADHD ble vurdert for inklusjon september 2023 av Mari Elvsåshagen, seniorkonsulent, Brynhildur Axelsdottir seniorrådgiver, og Ingrid Borren, forsker, RBUP. 40 av disse ble inkludert (hvorav Sundhedsstyrelsen inngikk i både flere omtaler av forskningen og utfyllende kapitler).

32 oversikter er lagt til omtale av forskningen på ADHD: Dahl 2020 og Powell 2021 har evaluert effekter av psykoedukasjon, Sundhedsstyrelsen 2021 evaluerte effekt av foreldretrening, Hornstra 2022 evaluerte atferdstrening for foreldre/lærere og Morris 2021 evaluerte effekter av sosial ferdighetstrening. Malkani 2022 og Sundhedsstyrelsen 2021 har evaluert søvntiltak, den sistnevnete søkte etter studier på sanseintegrasjon, men fant ingen. Chen 2022 og Pauli-Pott 2020 evaluerte kognitiv trening. Følgende oversikter evaluerte nevrofeedback: Rahmani 2022, Louthrenoo 2021, Lee 2022 og Lin 2022. Digitale tiltak ble evaluert av Shou 2022 (digital foreldretrening/CBT mm.), Vitija 2022 (e-helsetiltak), Bemanalizadeh 2021 (telemedisin) og Romero-Ayuso 2021 (virtual reality). Ang 2023 vurderte akupunktur, og følgende oversikter gikk inn under temaet fysisk aktivitet: Sibbick 2022, Zhang 2020, Liang 2021, Seiffer 2021, Zuo 2020 og Huang 2022. Oppmerksomt nærvær ble evaluert av Yi-Chen Lee 2022 og C. Lee 2022, og følgende oversikter omtalte effekter av ulike kosttilskudd: Lee 2022 (urtemedisin), Talebi 2021 (sinksupplement), Bruton 2021 (fosfatidylserin), og Händel 2021 (omega 3/6). Ding 2018 og Tsujii 2020 evaluerte effekter av medikamentell behandling, mens Brauer 2021 omtalte transkraniell stimulering.

Ytterligere 8 oversikter er også omtalt i utfyllende kapitler: Özgen 2021 omtaler behandling av barn og unge diagnostisert med ADHD og samtidig rusmisbruk. Følgende støttekapitler omhandler medikamentell behandling: Khoodoruth 2022 (atomoksetin for ADHD og angst), Sundhedsstyrelsen 2021 (alle typer sentralstimulerende for ADHD ved komorbiditet og aktivt rusmisbruk), Farhat 2021 (stimulerende medikamentell behandling vs. placebo), Singh 2022 (viloxazine vs. placebo), Tsujii 2021 (medikamenter mot ADHD ved komorbiditet), Vertessen 2021 (metylfenidat, dosering) og Pan 2021 (medisiner vs. placebo relatert til hodepine).

29 nye oversikter om behandling av ADHD ble vurdert for inklusjon juli 2020 av Mari Elvsåshagen, bibliotekar, Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka, og Lise Mette Eidet, tidligere rådgiver, RBUP Øst og Sør. 19 av disse ble inkludert (hvorav NICE 2018 inngikk i både omtale av forskningen og utfyllende kapitler). 9 oversikter er lagt til omtale av forskningen på ADHD. NICE 2018 har evaluert effekter av familietrening, psykoedukasjon, tiltak for organisatoriske ferdigheter, og kombinasjonsbehandling. Storebø 2019 undersøkte sosial ferdighetstrening, mens Cordier 2018 evaluerte effekter av jevnaldrendebaserte tiltak. Van Doren 2018 evaluerte effekter av nevrofeedback. Chen 2019 evaluerte effekter av massasjeterapi, mens Zhang 2018 evaluerte effekter av meditasjon. Barranco-Ruiz ga utfyllende informasjon om skolebaserte tiltak. Sundhedsstyrelsen 2018 og Gan 2019 evaluerte effekter av kosthold. Sunhedsstyrelsen 2018 og NICE 2018 evaluerte effekter av medikamentell behandling. 10 oversikter er også omtalt i utfyllende kapitler. NICE 2018, Cortese 2018, Català-López 2017, Anand 2017, Kortekaas-Rijersdam 2018, Storebø 2018 og Ching 2019 har evaluert indirekte sammenlikninger av medikamentell behandling av ADHD hos barn. Lundahl 2015 evaluerte effekter av eksperimentell søvnrestriksjons virkning på hyperaktivitet, oppmerksomhet og impulsivitet, mens Froehlich 2018 undersøkte medikamentell behandling for ADHD og lesevansker. Osland 2018 evaluerte effekter av medikamentell behandling for barn med ADHD og tics.

 


 

 

(1) Helsedirektoratet. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse- Nasjonal faglig retningslinje for utredning,   behandling og oppfølging [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [hentet 15.05.2020]. Tilgjengelig fra  https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd

(2) National Institute for Health and Care Excellence (Great Britain) & National Guideline Centre (Storbritannia), Attention deficit hyperactivity disorder: Diagnosis and management. 2018 [hentet 15.05.2020] Tilgjengelig fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng87/evidence

(3) Helsedirektoratet. Behandling og oppfølging – psykiske lidelser, pakkeforløp barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [lest 05.12.2018]. Tilgengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge/seksjon?Tittel=behandling-og-oppfolging-115

(4) Sundhedsstyrelsen. Udredning og behandling af ADHD hos børn og unge: National klinisk retningslinje. 2018. København: Sundhedsstyrelsen [hentet 15.05.2020] Tilgjengelig fra https://www.sst.dk/da/udgivelser/2018/nkr-adhd-hos-boern-og-unge

(5) Rimestad ML, Lambek R, Zacher Christiansen H, Hougaard E. Short- and Long-Term Effects of Parent Training for Preschool Children With or at Risk of ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Atten Disord. 2016,14(14):1-12.  https://doi.org/10.1177/1087054716648775  

(6) Sundhedsstyrelsen. National klinisk retningslinje for utredning og behandling av ADHD hos børn og unge [Internett]. København: Sundhedsstyrelsen; 2014 [hentet 25.04.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/nyheder/2014/national-klinisk-retningslinje-adhd

(7) Storebø OJ, Elmose Andersen  M, Skoog  M, Joost Hansen  S, Simonsen  E, Pedersen  N, Tendal  B, Callesen  HE, Faltinsen  E, Gluud  C. Social skills training for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children aged 5 to 18 years. Cochrane Database Syst Rev 2019, Issue 6. Art. No.: CD008223.  https://doi.org/10.1002/14651858.CD008223.pub3

(8) Bikic A., Reichow B., McCauley, S. A., Ibrahim K., & Sukhodolsky D. G. Meta-analysis of organizational skills interventions for children and adolescents with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. Clin Psychol Rev. 2017,52, 108-123. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2016.12.004

(9) Cordier R., Vilaysack B., Doma K., Wilkes-Gillan, S., & Speyer, R. Peer Inclusion in Interventions for Children with ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. Biomed Res Int. 2018. https://doi.org/10.1155/2018/7693479

(10) Cortese S, Ferrin M, Brandeis D, Buitelaar J, Daley D, Dittmann RW. et al.; European ADHD Guidelines Group (EAGG). Cognitive training for attention-deficit/hyperactivity disorder: Meta-analysis of clinical and neuropsychological outcomes from randomized controlled trials. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2015;54:164-74. 10.1016/j.jaac.2014.12.010

(11) Battagliese G, Caccetta M, Luppino OI, Baglioni C, Cardi V. et al. Cognitive-behavioral therapy for externalizing disorders: A meta-analysis of treatment effectiveness. Behav Res Ther. 2015;75:60-71. https://doi.org/10.1016/j.brat.2015.10.008

(12) Cortese S, Ferrin M, Brandeis D, Holtmann M, Aggensteiner P, Daley D, et al.; European ADHD Guidelines Group (EAGG). Neurofeedback for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: Meta-Analysis of Clinical and Neuropsychological Outcomes From Randomized Controlled Trials. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2016;55(6):444-55. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2016.03.007

(13) Van Doren J., Arns M., Heinrich H. et al. Sustained effects of neurofeedback in ADHD: a systematic review and meta-analysis. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2019,28, 293–305 (2019). https://doi.org/10.1007/s00787-018-1121-4

(14) Ang L, Kim JT, Kim K, Lee HW, Choi J-Y, Kim E, Lee MS. Acupuncture for Treating Attention Deficit Hyperactivity Disorder in Children: A Systematic Review and Meta-Analysis. Medicina. 2023; 59(2):392. https://doi.org/10.3390/medicina59020392

(15) Helsedirektoratet. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [lest 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-i-psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene

(16) Maloy M., Peterson R. A meta-analysis of the effectiveness of music interventions for children and adolescents with attention-deficit/hyperactivity disorder. Psychomusicology. 2014;24(4):328-39. https://doi.org/10.1037/pmu0000083

(19)  Chen S. C., Yu B. Y., Suen L. K., Yu J., Ho F. Y., Yang J. J., & Yeung W. F. Massage therapy for the treatment of attention deficit/hyperactivity disorder (ADHD) in children and adolescents: A systematic review and meta-analysis. Complement Ther Med.  2019,42, 389-399 https://doi.org/10.1016/j.ctim.2018.12.011

(20) Zhang J, Díaz-Román A, Cortese S. Meditation-based therapies for attention-deficit/hyperactivity disorder in children, adolescents and adults: a systematic review and meta-analysis. 2018. Evid Based Ment Health 21:87-94. https://doi.org/10.1136/ebmental-2018-300015

(22) Richardson M, Moore DA, Gwernan-Jones R, Thompson-Coon J, Ukoumunne O, Rogers M, et al. Non-pharmacological interventions for attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) delivered in school  settings: systematic reviews of quantitative and qualitative research. Health Technol Assess2015;19(45):1-470. https://doi.org/10.3310/hta19450

(23) Iznardo M, Rogers MA, Volpe RJ, Labelle PR, Robaey P. The Effectiveness of Daily Behavior Report Cards for Children With ADHD: A Meta-Analysis. J Atten Disord. 2017;00(0)1-14. https://doi/org/10.1177/1087054717734646

(24) Barranco-Ruiz Y., Esturo Etxabe B., Ramírez-Vélez R., Villa-González E. Interventions Based on Mind–Body Therapies for the Improvement of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Symptoms in Youth: A Systematic Review. Medicina. 2019, 55, 325 https://doi.org/10.3390/medicina55070325

(25) Chan E, Fogler JM, Hammerness PG. Treatment of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Adolescents: A Systematic Review. JAMA. 2016;315(18):1997-2008. https://doi.org/10.1001/jama.2016.5453

(26) Chang JC, Su KP, Mondelli V, Pariante CM. Omega-3 Polyunsaturated Fatty Acids in Youths with Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD): A Systematic Review and Meta-Analysis of Clinical Trials and Biological Studies. Neuropsychopharmacology. 2018;43(2):534-45. https://doi.org/10.1038/npp.2017.160

(27) Sonuga-Barke EJ, Brandeis D, Cortese S, Daley D, Ferrin M, Holtmann M, et al. European ADHD Guidelines Group. Nonpharmacological interventions for ADHD: systematic review and meta-analyses of randomized controlled trials of dietary and psychological treatments. Am J Psychiatry. 2013;170:275-89. https://doi.org/10.1176/appi.ajp.2012.12070991

(28) Cortese S, Angriman M, Lecendreu, M, Konofal E. Iron and attention deficit/hyperactivity disorder: What is the empirical evidence so far? A systematic review of the literature. Expert Rev Neurother. 2012;12:1227-40. https://doi.org/10.1586/ern.12.116

(29) Gan J., Gale P., Ma D., Chen C., & XiongT. The Effect of Vitamin D Supplementation on Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. J Child Adolesc Psychopharmacol, 2019. 29, 9, 670-687. https://doi.org/10.1089/cap.2019.0059  

(30) Punja S, Zorzela L, Hartling L, et al. Long-acting versus short-acting methylphenidate for paediatric ADHD: a systematic review and meta-analysis of comparative efficacy. BMJ Open 2013;3:e002312. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2012-002312

(31) Maneeton N, Maneeton B, Intaprasert S, Woottiluk P. A systematic review of randomized controlled trials of bupropion versus metylphenidate in the treatment of attention-deficit/hyperactivity disorder. Neuropsychiatr Dis Treat. 2014;10:1439-49. https://doi.org/10.2147/NDT.S62714

(32) Matsui Y, Matsunaga S, Matsuda Y, Kishi T, Iwata N. Azapirones for attention deficit hyperactivity disorder: A systematic review. Pharmacopsychiatry. 2016;49(2):97-106. https://doi.org/10.1055/s-0042-102457

(33) Dahl V, Ramakrishnan A, Spears AP, Jorge A, Lu JN, Bigio NA, et al. Psychoeducation Interventions for Parents and Teachers of Children and Adolescents with ADHD: a Systematic Review of the Literature. J Dev Phys Disabil2020;32(2):257-92. https://doi.org/10.1007/s10882-019-09691-3

(34) Powell LA, Parker J, Weighall A, Harpin V. Psychoeducation Intervention Effectiveness to Improve Social Skills in Young People with ADHD: A Meta-Analysis. J Atten Disord. 2021:1087054721997553 https://doi.org/10.1177/1087054721997553

(35) Sundhedsstyrelsen. Utredning og behandling af ADHD hos børn og unge. National klinisk retningslinje. 2021. København: Sundhedsstyrelsen [hentet 27.09.2023] Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/udgivelser/2021/nkr-adhd-hos-boern-og-unge

(36) Hornstra R, Groenman AP, van der Oord S, Luman M, Dekkers TJ, van der Veen-Mulders L, et al. Review: Which components of behavioral parent and teacher training work for children with ADHD? - a metaregression analysis on child behavioral outcomes. Child Adolesc Ment Health. 2022;13:13. https://doi.org/10.1111/camh.12561

(37) Morris S, Sheen J, Ling M, Foley D, Sciberras E. Interventions for Adolescents With ADHD to Improve Peer Social Functioning: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Atten Disord. 2020 https://doi.org/10.1177/1087054720906514

(38) Malkani MK, Pestell CF, Sheridan AMC, Crichton AJ, Horsburgh GC, Bucks RS. Behavioral Sleep Interventions for Children With ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Atten Disord. 2022;26(14):1805-182. https://doi.org/10.1177/10870547221106239

(39) Chen SX, Yu JL, Zhang Q, Zhang J, Zhang Y, Wang JH. Which Factor Is More Relevant to the Effectiveness of the Cognitive Intervention? A Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials of Cognitive Training on Symptoms and Executive Function Behaviors of Children With Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Front Psychol. 2022;12:10. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2021.810298

(40) Pauli-Pott U, Mann C, Becker K. Do cognitive interventions for preschoolers improve executive functions and reduce ADHD and externalizing symptoms? A meta-analysis of randomized controlled trials. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2020 30(10):1503-1521 . https://doi.org/10.1007/s00787-020-01627-z

(42) Louthrenoo O, Boonchooduang N, Likhitweerawong N, Charoenkwan K, Srisurapanont M. The Effects of Neurofeedback on Executive Functioning in Children With ADHD: A Meta-Analysis. J Atten Disord. 2021 (43). https://doi.org/10.1177/10870547211045738

(43) Rahmani E, Mahvelati A, Alizadeh A, Mokhayeri Y, Rahmani M, Zarabi H, et al. Is neurofeedback effective in children with ADHD? A systematic review and meta-analysis. Neurocase. 2022; 28(1):84-95. https://doi.org/10.1080/13554794.2022.2027456

(44) Lee CSC, Chen TT, Gao Q, Hua C, Song R, Huang XP. The Effects of Theta/Beta-based Neurofeedback Training on Attention in Children with Attention Deficit Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-analysis. Child Psychiatry Hum Dev. 2022;26:26.  https://doi.org/10.1007/s10578-022-01361-4

(45) Lin FL, Sun CK, Cheng YS, Wang MY, Chung W, Tzang RF, et al. Additive effects of EEG neurofeedback on medications for ADHD: a systematic review and meta-analysis. Sci Rep. 2022;12(1). https://doi.org/10.1038/s41598-022-23015-0

(46) Shou S, Xiu S, Li Y, Zhang N, Yu J, Ding J, et al. Efficacy of Online Intervention for ADHD: A Meta-Analysis and Systematic Review. Front Psychol. 2022;13. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2022.854810

(47) Vitija A, Amirthalingam A, Soltani A. The impact of digital interventions on medication adherence in paediatric populations with attention deficit hyperactivity disorder, depression, and/or anxiety: A rapid systematic review and meta-analysis. Res Social Adm Pharm. 2022;02:02. https://doi.org/10.1016/j.sapharm.2022.07.042

(48) Bemanalizadeh M, Yazdi M, Yaghini O, Kelishadi R. A meta-analysis on the effect of telemedicine on the management of attention deficit and hyperactivity disorder in children and adolescentsJ Telemed Telecare. 2021. https://doi.org/10.1177/1357633X211045186

(49) Romero-Ayuso D, Toledano-Gonzalez A, Rodriguez-Martinez MDC, Arroyo-Castillo P, Trivino-Juarez JM, Gonzalez P, et al. Effectiveness of Virtual Reality-Based Interventions for Children and Adolescents with ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis. Children (Basel). 2021;8(2):21. https://doi.org/10.3390/children8020070

(50) Chen YC, Wu LK, Lee MS, Kung YL. The Efficacy of Acupuncture Treatment for Attention Deficit Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis. Complementary Med. 2020:1-11. https://doi.org/10.1159/000513655

(51) Sibbick E, Boat R, Sarkar M, Groom M, Cooper SB. Acute effects of physical activity on cognitive function in children and adolescents with attention-deficit/hyperactivity disorder: A systematic review and meta-analysis. Ment Health Phys Act. 2022;23. doi.org/10.1016/j.mhpa.2022.100469

(52) Zhang M, Liu Z, Ma H, Smith DM. Chronic Physical Activity for Attention Deficit Hyperactivity Disorder and/or Autism Spectrum Disorder in Children: A Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Front Behav Neurosci. 2020;14. https://doi.org/10.3389/fnbeh.2020.564886

(53)  Liang X, Li R, Wong SHS, Sum RKW, Sit CHP. The impact of exercise interventions concerning executive functions of children and adolescents with attention-deficit/hyperactive disorder: a systematic review and meta-analysis. Int J Behav Nutr Phys Act. 2021;18(1):68.  https://doi.org/10.1186/s12966-021-01135-6

(54) Seiffer B, Hautzinger M, Ulrich R, Wolf S. The Efficacy of Physical Activity for Children with Attention Deficit Hyperactivity Disorder: A Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. J Atten Disord. 2021:10870547211017982. https://doi.org/10.1177/10870547211017982

(55) Zuo E, Zhang YJ, Yu Q, Guo TY, Jiao C, Yu Y, et al. Mind-Body Exercises (Yoga/Tai Chi) for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Quantitative Evidence of Experimental Studies. Int J Ment Health Promot. 2020;22(4):221-31. doi.org/10.32604/IJMHP.2020.014552

(56) Huang H, Jin Z, He C, Guo S, Zhang Y, Quan M. Chronic Exercise for Core Symptoms and Executive Functions in ADHD: A Meta-analysis. Pediatrics. 2022;13:13. https://doi.org/10.1542/peds.2022-057745

(57) Lee YC, Chen CR, Lin KC. Effects of Mindfulness-Based Interventions in Children and Adolescents with ADHD: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Int J Environ Res Public Health. 2022;19(22):17. https://doi.org/10.3390/ijerph192215198

(58) Lee CSC, Ng KH, Chan PCK, Peng X. Effectiveness of mindfulness parent training on parenting stress and children's ADHD-related behaviors: A systematic review and meta-analysis. Hong Kong J Occup Ther. 2022. https://doi.org/1177/15691861211073826

(59) Lee JH, Jo HG, Min SY. East asian herbal medicine for the treatment of children with attention deficit hyperactivity disorder: A Systematic Review and Meta-analysis. Explore (NY). 2022;03:03. https://doi.org/10.1016/j.explore.2022.02.001

(60) Talebi S, Miraghajani M, Ghavami A, Mohammadi H. The effect of zinc supplementation in children with attention deficit hyperactivity disorder: A systematic review and dose-response meta-analysis of randomized clinical trials. Crit Rev Food Sci Nutr. 2021:1-10. https://doi.org/10.1080/10408398.2021.1940833

(61) Bruton A, Nauman J, Hanes D, Gard M, Senders A. Phosphatidylserine for the Treatment of Pediatric Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Altern Complement Med. 2021;04:04. https://doi.org/10.1089/acm.2020.0432

(62) Handel MN, Rohde JF, Rimestad ML, Bandak E, Birkefoss K, Tendal B, et al. Efficacy and safety of polyunsaturated fatty acids supplementation in the treatment of attention deficit hyperactivity disorder (Adhd) in children and adolescents: A systematic review and meta-analysis of clinical trials. Nutrients. 2021;13 (4).(1226). https://doi.org/0.3390/nu13041226

(63)  Ding Q, Li M, Zhu D. Is combined CBT therapy more effective than drug therapy alone for ADHD in children? A meta-analysis. Traditional Medicine and Modern Medicine. 2018;1(1):21-6. https://doi.org/10.1142/S2575900018400013

(64) Tsujii N, Okada T, Usami M, Kuwabara H, Fujita J, Negoro H, et al. Effect of Continuing and Discontinuing Medications on Quality of Life After Symptomatic Remission in Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Clin Psychiatry. 2020;81(3):24. https://doi.org/10.4088/JCP.19r13015

(65) Brauer H, Breitling-Ziegler C, Moliadze V, Galling B, Prehn-Kristensen A. Transcranial direct current stimulation in attention-deficit/hyperactivity disorder: A meta-analysis of clinical efficacy outcomes. Prog Brain Res. 2021;264:91-116. https://doi.org/10.1016/bs.pbr.2021.01.013

 

GRADE-tabeller ADHD

Psykoedukasjon sammenliknet med ingen, annen eller vanlig oppfølging

Psykoedukasjon sammenliknet med vanlig behandling, atferdstrening eller ingen behandling

Psykoedukasjon gitt i tillegg til kombinasjonsbehandling av medikamenter sammenliknet med kombinasjonsbehandling av medikamenter og ikke-spesifikk støtteterapi

Foreldretrening sammenliknet med ingen foreldretrening

Foreldretrening sammenliknet med ingen foreldretrening (førskolebarn)

Atferdstrening for foreldre/lærere sammenliknet med vanlig, annen eller ingen behandling

Foreldre/familietrening gitt i tillegg til atomoksetin sammenliknet med atomoksetin-behandling alene

Foreldre/familietrening gitt i tillegg til stimulerende medikamenter sammenliknet med stimulerende medikamenter

Foreldre/familietrening gitt i tillegg til metylfenidat sammenliknet med metylfenidat og ikke-spesifikk støtteterapi

Psykososiale tiltak samtidig med medikamentell behandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Kombinasjonsbehandling av foreldre / familietrening og atomoksetin sammenliknet med placebo / vanlig oppfølging

Kombinasjonsbehandling: Foreldre/familietrening i tillegg til medikamentell behandling sammenliknet med medikamentell behandling alene del 1

Kombinasjonsbehandling: Foreldre/familietrening i tillegg til medikamentell behandling sammenliknet med medikamentell behandling alene del 2

Kombinert foreldre/familietrening og medikamentell behandling sammenliknet med placebo / vanlig oppfølging

Sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen ferdighetstrening eller venteliste/kontroll (del 1)

Sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen ferdighetstrening eller venteliste/kontroll (del 2)

Sosial ferdighetstrening sammenliknet med ingen ferdighetstrening eller venteliste/kontroll (del 3)

Sosial ferdighetstrening sammenliknet med vanlig oppfølging

Tiltak for organisatoriske ferdigheter sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging (barn 5-17 år)

Atferdsmessige søvntiltak sammenliknet med vanlig eller ingen behandling

Melatonin som søvntiltak sammenliknet med vanlig behandling

Tiltak for å bedre søvn gitt i tillegg til kombinert medikamentell behandling sammenliknet med kombinert medikamentell behandling

Jevnaldrendebaserte tiltak sammenliknet med medisiner, vanlig oppfølging, venteliste eller ingen behandling

Ikke-spesifikk støtteterapi gitt i tillegg til metylfenidat (stimulerende medisiner) sammenliknet med metylfenidat alene

Kognitiv trening sammenliknet med annen, vanlig eller ingen behandling

Kognitiv trening for førskolebarn sammenliknet med aktiv eller passiv kontroll

PC-basert kognitiv trening sammenliknet med placebo eller annen oppfølging

Kognitiv trening og fysisk aktivitet sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Oppmerksomhet/hukommelse/kognitiv trening sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging del 1

Oppmerksomhet/hukommelse/kognitiv trening sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging del 2