Tilstandsgruppe: sped- og småbarn

Oppsummert om psykiske vansker hos sped- og småbarn

Hva som er psykisk uhelse hos et sped- og småbarn, kan være krevende å finne ut av og krevende å beskrive. På grunn av sin umodenhet kan ikke det lille barnet vise tydelig hva som er galt, og symptombildet er derfor ofte diffust. De minste barnas psykiske uhelse kan vise seg både gjennom sosioemosjonell fungering, generell fungering og ikke minst gjennom fysiske symptomer.

En familie med et lite spedbarn ligger på gulvet og titter på barnet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et barn som avviser kontakt, gråter mye og er vanskelig å trøste, viser at det ikke har det bra. Andre tegn kan være at barnet oppleves som klengete, og sover og spiser for mye eller for lite. Men det er viktig å være klar over at alt dette er uttrykksformer som også normalt utviklede barn tidvis oppviser. For å kunne forstå de minste barnas symptomer, må man derfor se disse i sammenheng med den hurtige utviklings- og endringsprosessen som skjer med barnet, og i relasjonen mellom barnet og omsorgsgivere.

 

Hva er årsaker til psykisk uhelse hos sped- og småbarn?

Det er sjelden én enkelt hendelse som fører til psykisk skjevutvikling hos det lille barnet, men en kombinasjon av hvem barnet er, hva det opplever og hvordan det blir møtt. Barnet kan ha med seg en sårbarhet fra svangerskap eller fødsel (genetisk eller miljømessig). Om denne sårbarheten utvikler seg til en vanske, vil avhenge av miljømessige forhold, særskilt hvordan barnet blir møtt av omsorgsgiver. 
 
Faktorer hos foreldrene under og etter graviditeten, foreldrenes ferdigheter og omsorgsevne, mangel på kunnskap hos foreldrene, foreldrenes psykiske helse, kognitive evner, lærevansker, 
rusbruk og andre sosiale og miljømessige utfordringer kan påvirke barnets utvikling.  I dette er det også viktig å ta høyde for i hvilken grad barnet eller omsorgsgivere er eller har vært utsatt for vold.
 
I enkelte tilfeller kan foreldre som i utgangspunktet ikke hadde vansker, utvikle problemer under svangerskap og fødsel som gjør at de strever med å ivareta det lille barnet godt nok. 
 

Hvordan går det med sped- og småbarn med psykisk uhelse?

Basert på en gjennomgang av studier fra flere land antar man at forekomsten av emosjonelle og atferdsmessige utfordringer hos barn i 2- til 3-årsalderen er mellom 7 og 24 %. Barnets utvikling er avhengig av hvilke øvrige beskyttelses- og risikofaktorer som er hos barnet, omsorgspersonene, og ikke minst i miljøet rundt. Det både å fange opp og å forebygge psykisk uhelse hos foreldre og barn før, under og etter fødsel er avgjørende, da de første månedene i livet er formende for senere utvikling. Mange tiltak for å fremme god psykisk helse hos barnet er derfor rettet mot foreldre–barn-relasjonen.
 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset barnets og/eller foresattes ønsker og behov. Man skal drøfte behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, med den unge og/eller foresatte, og lytte til deres preferanser.
 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Tiltak for gravide (med hensyn til psykisk helse og nevroutvikling hos barn)

Forskning på kvinner uten kjente risikofaktorer
  • Helsedirektoratet anbefaler daglig fysisk aktivitet, også for gravide. Selv om fysisk aktivitet kan ha en rekke andre helseeffekter og da særlig for mor, er det vanskelig å konkludere om sammenhengen mellom fysisk aktivitet i svangerskapet og nevroutvikling hos barn basert på de studiene som har blitt gjort på dette så langt. 
  • Effekter av tilskudd av en rekke ernærings- og kosttilskudd i svangerskapet er undersøkt i studier:
    • Det er usikkert om tilskudd av jern og multivitamin kan bedre kognitiv og motorisk utvikling hos barn. 
    • Tilskudd av jod viser en mulig moderat effekt på barnets evnenivå (målt i alderen 0 til 5 år). Samtidig er effektene på barnets kognisjon og motorikk usikre.
    • Tilskudd av essensielle fettsyrer har trolig liten eller ingen viktig effekt på barnets kognisjon (målt < 24 måneder) eller atferd (målt ved 12–18 måneders alder). Ved 7 års alder er det muligens en liten positiv effekt. Essensielle fettsyrer kan gi noe mage-tarm plager hos mor. Forskningen omtalt her har sett på effekt på mental utvikling hos barna. Det er viktig å understreke at ernæringstiltak kan ha andre livsviktige effekter på andre utfall når det gjelder barns helse og utvikling. 

 

Tiltak for foreldre og barn etter fødsel (med hensyn til psykisk helse, velferd og nevroutvikling hos barn)

Forskning på familier og barn uten kjente risikofaktorer
  • Foreldreopplæring har ulike formål og kan gis på forskjellige måter, som en del av det forebyggende tilbudet på helsestasjonen eller som et målrettet tiltak for familier med ulike risikofaktorer. For familier uten kjente risikofaktorer kan opplæring om barns utvikling og foreldre–barn-relasjonen ha gunstig effekt på barnets søvn og gi noe bedre foreldre–barn-samspill. 
  • Verktøyet Neonatal Behavioural Assessment Scale (NBAS) eller dets kortere versjon Neonatal Behavioural Observation (NBO) blir brukt for å observere spedbarn fra 0–3 måneder og derav muligens stimulere samspillet mellom foreldre og deres nyfødte baby. For familier uten kjente risikofaktorer er effekter av NBAS/NBO usikre.
  • Forskning har sammenliknet ulike former for etterkontroll av mor og barn etter fødsel. For kvinner uten kjente helseplager, har etterkontroll de første 5 dagene etter fødsel i form av hjemmebesøk blitt sammenliknet med vanlig etterkontroll (f.eks. hos lege). Liten eller ingen viktig forskjell ble funnet mellom oppfølgingsmetodene målt på bruk av akutte helsetjenester, depresjonssymptomer og amming. Kvinner som fikk hjemmebesøk var imidlertid mer fornøyde. 
  • Overordnet sett viser forskning at hjemmebesøk kan ha gunstig effekt på antall mødre som fullammer, og hyppighet av bruk av andre helsetjenester. Hjemmebesøk med særlig fokus på amming gir ikke større sannsynlighet for amming enn vanlig hjemmebesøk (uten spesifikt fokus på amming).
Forskning på familier med kjente risikofaktorer / begynnende vansker
  • Forskning viser at foreldreopplæring gitt under graviditeten og i løpet av barnets første leveår til familier med kjente risikofaktorer, kan gi økt responsivitet og kompetanse hos foreldre, samt føre til at barna gråter mindre og sover bedre. Gruppebaserte foreldreopplæringsprogram for familier med emosjonelle- og atferdsrelaterte vansker hos barnet, kan bidra til å redusere slike problemer. Dette er basert på forskning hvor denne typen tiltak ble gitt som utvidet tilbud i helsetjenesten i barnets 4 første leveår. For familier i risiko for å utvikle desorganisert tilknytningsmønstere på grunn av risikofaktorer som barnemishandling, psykisk uhelse hos foreldre, søvnvansker hos barna eller lav sosioøkonomisk status, kan ekstra oppfølging etter fødsel i form av opplæring med hensyn til de utfordringene de måtte ha redusere sannsynlighet for at barna utvikler et slikt mønster. Forskning på tenåringsmødre viser også at støtte- og samspillstiltak kan fremme kognitiv utvikling hos barna. Studier som har undersøkt hjemmebasert foreldreopplæring med fokus på samspill spesielt, finner at merverdien av å gi slike tiltak i hjemmet er usikker (lavinnteksfamilier). 
  • For enkelte familier kan det være aktuelt med psykologisk terapi. «Parent infant psychotherapy» (PIP) sammenliknet med vanlig oppfølging i helsetjenesten viser lovende resultater på depresjon hos foreldre og foreldre–barn-tilknytning (foreldre til barn <2 år). Forskning fram til nå finner imidlertid liten eller ingen effekt på samspill og foreldres involvering. Nytten av PIP sammenliknet med annen psykologisk behandling er ukjent.
  • Videobasert feedback blir brukt for å fremme sensitivitet hos foreldre og tilknytning mellom foreldre og barn. Forskning viser at denne typen veiledning har stor effekt på å forbedre foreldrenes sensitivitet. Effekter på andre utfall, som tilknytning og barnas psykiske helse, er derimot usikre.
  • Tiltak som tar sikte på å fremme at foreldre leser sammen med barna sine, ser ut til å ha gunstige effekter på foreldres opplevde stress og depresjon, foreldrenes kompetanse og foreldre–barn-relasjonen. Denne typen tiltak ser imidlertid ikke ut til å ha en viktig effekt på barnets atferdsvansker og barnets livskvalitet.
  • Det er lite forskning på osteopati og kiropraktisk behandling gitt til spedbarn med kolikk og/ eller vansker med diing, og effektene er usikre.
  • Spedbarnsmassasje i løpet av de 3 første levemånedene gitt til barn som vokser opp i familier med kjente risikofaktorer, kan bidra til at barnet gråter mindre og sover bedre. Det har også lovende effekter på psykomotorisk utvikling.
  • Forskning har blitt gjort på om barn som får et kosthold bestående hovedsakelig av animalsk føde (75 %), har bedre psykomotorisk og mental utvikling. Basert på studiene som nå foreligger, er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om denne typen kosthold fremmer bedre utvikling enn annet kosthold.  
 

Tiltak for familier med for tidlig fødte barn (med hensyn til psykisk helse, velferd og nevroutvikling hos barn)

  • Foreldreopplæring om barns utvikling og foreldrerollen som blir igangsatt rett etter fødsel og gitt fram til barna er 3 år, kan gi mindre engstelse og depresjon hos foreldrene, større mestringsfølelse i foreldrerollen og økt sensitivitet i møte med barnet. Slik opplæring kan også ha gunstig effekt på barnets atferd på lengre sikt (opp til 5 års oppfølging).  
  • Foreldreopplæring som har til hensikt å forebygge motorisk og kognitiv funksjonssvikt med somatisk og psykologisk oppfølging  igangsatt rett etter fødsel og gitt fram til barna er 2 år, kan fremme kognitiv og motorisk utvikling. 
  • Nyfødtterapi er spesialiserte og individualiserte tiltak som har til hensikt å fremme langsiktig utvikling med fokus på foreldre–barn-dyaden. Slik terapi kan bli gitt av fysioterapeut, ergoterapeut, logoped eller av foreldre selv under veiledning av en terapeut.. Dette arbeidet foregår ofte i tverrfaglige team på nyfødtintensivavdeling på sykehus. Metodene som er evaluert i det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget, viser at slik terapi kan ha positive effekter på atferd, motorikk og kognisjon. Uønskede effekter er usikre.
  • Kenguruomsorg er en type tiltak der spedbarn blir båret tett til mors bryst. Forskning viser at kenguruomsorg kan gi noe bedre selvregulering hos barnet, fremme samspill, gi mindre negative følelser hos mor og øke sannsynligheten for fullamming. Lavere smertenivå er også målt hos barna som får dette tiltaket, sammenliknet med vanlig oppfølging i helsetjenesten, men det er usikkert hvor klinisk relevant denne reduksjonen i smertenivå er. Flere av studiene som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget, kommer fra land med større spedbarnsdødelighet enn for eksempel Norge. Basert på den tilgjengelige forskningen er effektene trolig større i land med høyere spedbarnsdødelighet enn i land hvor folkehelsen og tjenestetilbudet er bedre. Forskningen som er gjort, finner liten eller ingen effekt på utfall som kognitiv, sosioemosjonell og motorisk utvikling.
  • Musikkterapi for familier med for tidlig fødte barn har blitt evaluert, men funnene er usikre.  
  • En rekke ernærings- og kosttilskudd er undersøkt i studier: 
    • Tilskudd av essensielle fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd, har trolig liten eller ingen effekt på nevroutvikling hos for tidlig fødte. 
    • Jod-tilskudd gitt til for tidlig fødte barn har liten eller ingen viktig effekt på kognitiv og motorisk utvikling (målt ved 2 års alder). Videre ser jod-tilskudd ut til å ha liten eller ingen viktig effekt på motorisk utvikling. 
    • I studier hvor morsmelkerstatning har blitt sammenliknet med donormelk, ser det ikke ut til å være en viktig forskjell i effekt på for tidlig fødtes kognitive- og motoriske utvikling (målt ved 18 måneders alder).
    • Når det gjelder ekstra næringsrik morsmelkerstatning sammenliknet med vanlig morsmelkerstatning, viser tilgjengelig dokumentasjon liten eller ingen viktig forskjell i effekt på kognitiv utvikling, men ekstra næringsrik morsmelk kan gi bedre psykomotorisk utvikling for for tidlig fødte (testalder 18 måneder). Her omtales resultater av forskning på ernæring og kosttilskudd kun med hensyn til effekt på mental utvikling hos barna. Det er viktig å understreke at ernæringstiltak kan ha livsviktige effekter på andre utfall når det gjelder for tidlig fødte barns helse og utvikling. 
 

Tiltak mot fødselsdepresjon og annen depresjon hos mor (med hensyn til psykisk helse, velferd og nevroutvikling hos barn)

Forskning på forebyggende tiltak mot fødselsdepresjon
  • Fødselsforberedende kurs for foreldrepar eller førstegangsfødende mødre med hensikt å forebygge fødselsdepresjon gir ikke mindre sannsynlighet for at mor skal utvikle depresjon enn vanlig fødselsforberedelse. 
  • Psykologisk debrifing for kvinner som har opplevd en vanskelig fødsel, sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødselen kan forebygge utvikling av moderat til alvorlig depresjon.
  • Kvinner i Norge får tilbud om etterkontroll hos fastlege etter fødsel. Forskning har sett på forskjell i effekt på oppfølging 1 uke etter hjemkomst fra sykehuset sammenliknet med 6 uker etter fødsel og fant liten eller ingen forskjell i effekt på antall kvinner med fødselsdepresjon (effekt på andre utfall er ukjent).
  • Oppfølging etter fødsel i form av hjemmebesøk av jordmor eller helsesykepleier (>2 ganger i måneden) kan redusere symptomer på depresjon hos mor. Spedbarnsdødelighet er også målt i forskningen, men her er effekten av hjemmebesøk usikker. 
  • Samhandling mellom tjenestetilbydere er viktig for pasientsikkerhet. Ulike modeller for å fremme slike samhandling har blitt evaluert («PRISM», «Twin Midwife Advisor/Care»). Basert på tilgjengelig forskning gir ikke disse modellene noen merverdi nå det gjelder utfallet fødselsdepresjon.
Forskning på behandling av kvinner med fødselsdepresjon 
  • Overordnet sett ser psykologisk terapi ut til å være effektivt i å forebygge og behandle fødselsdepresjon. Tidlig innsats gir muligens størst effekt. Det er usikkert hvilken psykologisk behandlingsform som er mest virksom. Forskningen på kognitiv atferdsterapi er mangelfull for denne målgruppen eller viser tilsvarende effekt som vanlig oppfølging i helsetjenesten på fødselsdepresjon. Interpersonlig terapi gir trolig noe reduksjon i depresjonssymptomer som forebyggende tiltak. Oppfølging fra lekpersoner som selv har slitt med fødselsdepresjon, kan gi symptomlette. Forskning som har sett på nettbaserte tiltak, konkluderer med at slike tiltak kan være gunstige for å forebygge og behandle stemningslidelser hos kvinner som akkurat har født. 
  • Familieterapeutiske tiltak kan være hensiktsmessig i forebygging av fødselsdepresjon hos mor. Studier som har inkludert familier med kvinner med ulik grad av fødselsdepresjon, viser at familieterapi trolig gir bedre familiefungering. Effekter på mors psykiske helse er også lovende, men her er resultatene mer usikre.
  • Psykologisk terapi gitt kvinner med sped- og småbarn sammen (foreldre-spedban psykoterapi "PIP") reduserer trolig fødselsdepresjon hos mor, men ser ut til å ha usikker eller liten effekt på andre utfall som tilknytning og samspill. Tilsvarende effekter finner man for familier med andre vansker (som beskrevet over).  
  • Psykososiale (foreldre-) tiltak har også blitt evaluert for kvinner med depressive symptomer. I disse studiene hadde kvinnene barn under 12 måneder, og tiltakene var i de fleste tilfeller kortvarige (9–12 uker). Resultatene som foreligger, viser at denne typen tiltak har liten eller ingen viktig effekt når det gjelder å bedre mor–barn-relasjonen.
Forskning på kvinner med andre psykiske lidelser
  • Forskning har sett på om behandling for ulike psykiske lidelser hos mor før fødsel har noen effekt på barnets psykiske helse og utvikling etter fødsel. Selv om slik behandling er viktig for mors bedring, vet vi ikke basert på forskningen som er gjort fram til nå hvordan slik behandling påvirker mor–barn-forholdet eller barns utvikling. Det betyr at det er behov for mer forskning som også omfatter barn, og at det kan være behov for tiltak som retter seg mot mor–barn-relasjonen og barnet spesifikt i tillegg til at mor får behandling for sine psykiske vansker.    
  • For enkelte kvinner kan det være nødvendig å ta i bruk antidepressiva ved psykisk lidelse. For kvinner med risiko for å utvikle psykisk uhelse i forbindelse med graviditet og barseltid har det vært et spørsmål om slik behandling kan være hensiktsmessig som et forebyggende tiltak mot fødselsdepresjon. Videre har man også lurt på om dette kan ha positive effekter også på barnet på kort og lang sikt. Dessverre er det ikke funnet studier som har sett på dette.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte: 
 
Ny og oppdatert versjon:
Morken I.S, Lidal I, Dahlgren A, Biedilæ S, Eidet LM, Brean GV. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for å forebygge og behandle psykiske vansker hos sped- og småbarn [Internett]. Oslo: RBUP; 2021. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1033 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-sped-og-smaabarn
Tidligere versjon:
Morken IS, Dahlgren A, Brean GV. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for å forebygge og behandle psykiske vansker hos sped- og småbarn [Internett]. Oslo: RBUP; 2019. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1017. Hentet xx.xx.xxxx fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-sped-og-smaabarn
 

Om psykiske vansker hos sped- og småbarn

Dette tilstandskapittelet omtaler psykiske vansker hos sped- og småbarn. Hva som er psykisk uhelse hos sped- og småbarn, kan være krevende å finne ut av og også krevende å beskrive. På grunn av sin umodenhet kan ikke det lille barnet vise differensierte symptomer. Heller ikke kan det vise eller fortelle hva som er galt, og symptombildet er derfor ofte diffust. De minste barnas psykiske uhelse kan vise seg både gjennom sosioemosjonell fungering, generell fungering og ikke minst gjennom fysiske symptomer.

Et barn som avviser kontakt, gråter mye og er vanskelig å få til å roe, viser at det ikke har det bra. Det lille barnet som er svært klengete, sover mye og spiser mye, kan også være et barn som ikke har det bra. Men alt dette er symptomer som også normalt utviklede barn tidvis oppviser. 
 

Tegn på psykiske vansker må sees i sammenheng med barnets utvikling

For å kunne forstå de minste barnas symptomer må man derfor se disse i sammenheng med den hurtige utviklings- og endringsprosessen som skjer med barnet og i relasjonen mellom barnet og omsorgsgivere (1). Det som er vanlig når barnet er 6 uker, kan være et symptom på et underliggende problem når barnet er 3 måneder. I løpet av et døgn går i tillegg det lille barnet gjennom ulike våkenhetstilstander, og det må man også ta høyde for i vurderingen. Er barnet svært sultent, trøtt eller urolig, vil man for eksempel ikke kunne forvente å få blikkontakt. Uavhengig av omsorgen de blir møtt med vil de fleste barn gå gjennom de ulike utviklingsfasene i omtrent samme tempo og som regel i samme rekkefølge (2). I noen perioder skjer det større endringer: de såkalte «biopsykososiale atferdsskift» (2). Det er særlig 3 slike endringsperioder i løpet av de 3 første leveårene: ved 2–3 måneders alder, ved 7–9 måneders alder og ved 18–20 måneders alder. I hver av disse periodene skjer det en omfattende nevrobiologisk, sosioemosjonell og kognitiv endring. 
 

Betydningen av relasjonen mellom barnet og omsorgsgivere

Til tross for at alle barn følger sine egne utviklingsspor og kan vise individuelle variasjoner i motoriske, sensoriske, språklige og interaktive mønstre, er kvaliteten på samspillet mellom barn og deres nærmeste omsorgspersoner av stor betydning for den tidlige psykososiale og kognitive utviklingen, og dermed også for barnets psykiske helse (3;4). Det lille barnet utvikler seg i samspillet med sine nære og er helt avhengig av deres responser for sin utvikling. Barnet vil med sine biologiske og genetiske egenskaper vekke respons og påvirke foreldrene. Foreldrenes måte å møte barnet på avhenger av deres egen historie og tidligere erfaringer, og også av hvordan foreldrene håndterer egne erfaringer. Med andre ord viser omsorgspersonene hvilken kapasitet de har til omsorg når de tar vare på barnet, noe som igjen vil påvirke barnet. Dette er grunnlaget i «transaksjonsmodellen», som tar utgangspunkt i at den gjensidige vekselvirkningen mellom barn og foreldre former barnets utvikling (5). Det kan også være viktig å se barnet og dets familien i en enda større sammenheng, der både familiekultur, omsorgsmiljøet og samfunnet generelt kan spille en rolle for barnets utvikling (14). 

Hva er årsaker til psykisk uhelse hos sped- og småbarn?

Det er sjelden en enkelt hendelse som fører til psykisk skjevutvikling hos det lille barnet, men en kombinasjon av hvem barnet er, hva det opplever og hvordan det blir møtt (5). Barnet kan ha med seg en sårbarhet fra svangerskap eller fødsel (genetisk eller miljømessig). Denne kan i møte med omsorgsgiver bli verre eller bedre (6). Faktorer hos foreldrene både under og etter graviditeten, foreldrenes ferdigheter eller mangel på slike, mangel på kunnskap, foreldrenes psykiske helse, rusbruk og andre sosiale og miljømessige utfordringer kan påvirke barnets utvikling. Videre kan foreldre som i utgangspunktet ikke har vansker, gjennom svangerskap og fødsel utvikle problemer som gjør at de strever med å ivareta det lille barnet godt nok. Foreldres psykiske helse kan spille en avgjørende rolle for barnets utvikling, og det er gjennom flere undersøkelser vist at mors depresjon før, under og etter fødsel er en risiko for barnet, og at det bør settes inn tiltak så tidlig som mulig (7). Kvinner som har angst, PTSD eller alvorlig psykisk lidelse, kan også streve i omsorgsrollen (8). 
 

Forekomst og prognose

Basert på en gjennomgang av studier fra flere land antar man at forekomsten av emosjonelle og atferdsmessige utfordringer hos barn i 2- til 3-årsalderen er mellom 7 og 24 %. Dette er basert på foreldrenes egne beskrivelser (9).

Barnets utvikling er avhengig av hvilke øvrige beskyttelses- og risikofaktorer som er hos barnet, hos foreldre og ikke minst i miljøet rundt (10). Det både å fange opp og forebygge psykisk uhelse hos mor og barn før, under og etter fødsel er avgjørende, da de første månedene i livet er formende for senere utvikling (11;12;13). 

Forfattet av: Gro Vatne Brean, klinisk psykolog og spesialrådgiver, seksjon for sped- og småbarn RBUP Øst og Sør.

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

 

1. Brean GV. Kapittel 35 Hjelp til å forstå vansker hos sped- og småbarn. I: Holme H, Solstad EO, Valla L, Hansen MB, red. Helsestasjonstjenesten. Barns psykiske helse og utvikling. Oslo: Gyldendal; 2016. s. 471-479.

2. Brean GV, Moe V, Brean A. Starten på livet, mulighetenes tid. I: Hjermann R, Haanes K, red. Barn. Oslo: Universitetsforlaget; 2009. s. 94-105.

3. Gopnik A, Meltzoff AN, Kuhl PK. The scientist in the crib: Minds, brains, and how children learn. New York, US: William Morrow & Co; 1999. 

4. Broberg A, Risholm Mothander P, Granqvist P, Ivarsson T. Anknytning i praktiken. Stockholm: Natur & Kultur; 2008.

5. Sameroff AJ. The Transactional Model of Development. How Children and Contexts Shape Each Other. American Psychological Association; 2009.

6. Pluess M,  Stevens SE, Belsky,J. Differential susceptibility: Developmental and evolutionary mechanisms of gene-environment interactions. I Legerstee M, Haley DW, Bornstein MH, red. The infant mind: Origins of the social brain. The Guilford Press; 2013. s. 77-96.

7. Eberhard-Gran M, Slinning K, Rognerud M. Screening for barseldepresjon – en kunnskapsoppsummering. Tidsskrift Nor Legeforen. 2014;134(3):297-301.

8. Brean GV. Kapittel 4 Psykisk helse i svangerskap og barseltif. I: Holme H, Solstad EO, Valla L, Hansen MB, red. Helsestasjonstjenesten. Barns psykiske helse og utvikling. Oslo: Gyldendal; 2016. s. 53-59.

9. Maestro S, Rossi G, Curzio O, Felloni B, Grassi C, Intorcia C, Petrozzi A, Salsedo H, Muratori F. Assessment of mental disorders in preschoolers: The multiaxial profiles of diagnostic classification 0-3. Infant Ment Health J. 2014;35(1): 33-41.

10. Stein A, Pearson RM, Goodman SH, Rapa E, Rahman A, Mc Callum M, Howard LM, Pariante CM. Effects of perinatal mental disorders on the fetus and the child. Lancet. 2014;384(9956):1800-19.

11. Schore AN. Affect regulation and the origin of the self: The neurobiology of emotional development. Hillsdale, NJ: Erlbaum; 1994. 

12. Perry BD, Pollard RA, Blakely TL, Baker WL,Vigilante D. Childhood trauma, the neurobiology of adaptation, and use-dependent development of the brain: How states become traits. Infant Ment Health J. 1995;16(4):271–29.

13. Siegel DJ. The Developing Mind Toward a Neurobiology of Interpersonal Experience. New York: Guilford Press; 1999.

14. Zero to Three. Diagnostic Classification of Mental Health & Dev Disor (DC:0-5) [ınternett]. Print & Dig Ed., Zero to Three; 2017. Tilgjengelig fra: https://www.zerotothree.org/our-work/dc-0-5

Utredning av psykiske vansker hos sped- og småbarn

Det å utrede de aller minste barna krever god kunnskap om sped- og småbarns utvikling, psykiske helse og generelle helse.

Utredning kan gjøres både tverretatlig og tverrfaglig. Retningslinjene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten angir at gjennom helsestasjonsprogrammet bør alle barn mellom 0 og 5 år få tilbud om regelmessige konsultasjoner på helsestasjonen (1). Tilbudet i helsestasjon 0–5 år bør ifølge dette innebære et standardisert program med 14 konsultasjoner, inkludert et hjemmebesøk til nyfødte. Målet med helsestasjonsprogrammet er:

  • at foreldre opplever mestring i foreldrerollen
  • å bidra til godt samspill mellom foreldre og barn
  • å fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos sped- og småbarn
  • å forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt
  • å avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik tidlig
  • å bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov

I tillegg til de 14 konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet anbefaler nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen hjemmebesøk av jordmor (2). Helsestasjonen skal tilby helseundersøkelse med lege når barnet er 6 uker, 6 måneder, 1 år og 2 år. Rutinemessige undersøkelser skal bidra til å forebygge og identifisere risikofaktorer for utvikling av fysiske og psykiske helseproblemer. Videre presiseres det at helsepersonell ved helsestasjon har ulik kompetanse, ulik erfaring og ulike oppgaver, men samarbeider om undersøkelse, bidrar til økt faglig kvalitet og tverrfaglige drøftinger, refleksjon rundt barnet og løpende evaluering.

Dersom helsestasjonen avdekker avvik eller utfordringer knyttet til barnets fysiske, psykiske, kognitive eller psykososiale utvikling, må helsepersonellet avklare videre tiltak sammen med barnets foreldre. Hva dette skal være, vil kunne avhenge av hva som finnes tilgjengelig i kommunen. Kommunepsykolog, PPT, fysioterapeut og barneverntjenesten kan være relevante hjelpeinstanser. Det kan også være nødvendig å henvise til spesialisthelsetjenesten. Avhengig av problematikken vil både pediatriske avdelinger, habiliteringstjenesten eller BUPs sped- og småbarnsteam være relevant. I prioriteringsveilederen Psykisk helsevern for barn og unge presiseres det at ved alvorlig bekymring for barn mellom 0–2 år har barnet rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, med en frist på 6 uker for start på utredning (3). Aktuell hjelp er: «Utredning, samspillskartlegging samt veiledning av foreldre, skole, barnehage og nettverk. I mange tilfelle direkte arbeid med samspill og foreldreferdigheter.» Det tas høyde for at individuelle forhold kan endre rettighetsstatus eller frist for start av helsehjelp for enkelte pasienter:

  • barnets biologiske forutsetninger
  • grad av barnets eventuelle utviklingsforstyrrelse
  • foresattes omsorgsevne
  • ressurser/belastninger i familie og nærmiljø

Når det gjelder alvorlig bekymring for barn mellom 3–6 år, har de også krav på nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, men for disse er fristen 8 uker (3). Utredningen er lik som for de yngre, det er de samme individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start av helsehjelp.

Videre følger en kort beskrivelse av utredning av psykisk helse hos sped- og småbarn. For utfyllende informasjon se norske retningslinjer og pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge (1-4).

 

Framgangsmåter for utredning av psykisk helse hos sped- og småbarn

Det å utrede sped- og småbarn er krevende da de på annen måte enn eldre barn er mer avhengig av sine omsorgspersoners fungering, både her og nå og over tid (5). Videre er de mer sårbare for egne indre prosesser og ikke minst for ytre påvirkning. 

Klinikeren som skal vurdere barnet, må ha god nok kunnskap om utviklingspsykologi og samspill og vite noe om hvordan voksnes patologi kan påvirke barnet. Det å kunne vurdere både barnets og ikke minst den voksnes tilknytning og ha evne til å mentalisere rundt dette er nødvendig. Dette innebærer også at barnets (om mulig) og familiens egen opplevelse og erfaring må innhentes. Å lage en god relasjon til foreldrene er derfor nødvendig for å kunne utrede spedbarn (6).

Utredningen bør inneholde en vurdering av barnets temperament, generelle fungering og ikke minst kognitive fungering (7). Videre bør utredningen ha som formål å beskrive hvilke beskyttelses- og sårbarhetsfaktorer som er rundt barnet og familien. Her må man blant annet ta høyde for den gjensidige vekselvirkningen mellom barn og foreldre (transaksjonsmodellen) (8). Et urolig spedbarn vil i et omsorgsmiljø med tålmodige og erfarne foreldre som hjelper barnet med egenregulering, antageligvis ha det bedre enn et barn med engstelige eller umodne foreldre. Et åpent, nysgjerrig barn med god kognitiv fungering vil bedre kunne tåle engstelige foreldre. Et åpent, nysgjerrig og utforskende barn med god kognitiv kapasitet vil også utvikle seg annerledes enn et barn med lavere kognitiv fungering og mye uro, selv om foreldrene tilbyr mye av det samme. For klinikeren er det avgjørende å vurdere hva som er «godt nok», hva som er begynnende skjevutvikling og hva som er psykisk uhelse.

Barn som har somatisk sykdom (som f.eks. en infeksjon, genetisk, metabolsk eller nevrologisk), kan vise dette gjennom mange av de samme symptomene som ved psykisk lidelse (9). Fysisk og psykisk helse er tett sammenvevd. Ved mistanke om skjevutvikling og andre vansker hos sped- og småbarn må utredningen også omfatte en grundig somatisk undersøkelse.

 

Om diagnostisering av sped- og småbarn

Utredning av psykisk helse hos sped- og småbarn forutsetter kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling, samt kunnskap om tilknytning, relasjon og overføringsmekanismer (3). Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. Diagnoser bør settes i samråd med psykologspesialist og/eller psykiater på grunnlag av en tverrfaglig drøfting (3). Som barn i BUP skal diagnostiseres med ICD-10 (3), kan også problemer hos sped- og småbarn beskrives ved hjelp av kodeverket Klassifisering og diagnostisering av psykisk helse og utviklingsforstyrrelser i sped- og småbarnsalder (DC:0–5) (9):
 
Akse I                   Primærdiagnose
Akse II                  Relasjonsforstyrrelse (fokus på barnets relasjon til omsorgspersoner)
Akse III                 Medisinske og utviklingsrelaterte forstyrrelser og tilstander
Akse IV                 Psykososiale stressfaktorer
Akse V                  Funksjonelt emosjonelt utviklingsnivå
 
Utredning kan innebære et bredt spekter av metoder. I tillegg til vanlige samtaler anbefaler Helsedirektoratet systematisk bruk av standardiserte instrumenter i utredningen. Bruken av slike instrumenter kan selvfølgelig ikke erstatte klinisk skjønn, men kan være nyttige hjelpemidler i den diagnostiske vurderingen. 
 
Generelt kan man si at det er viktig å ha verktøy som sier noe om barnets utviklingsmessige status, kognitive kapasitet, om relasjoner/samspillet, om tilknytning og ikke minst om foreldrenes evne til å reflektere eller mentalisere rundt dette. I menyene til venstre finner du verktøy som kan være relevante for utredning av vansker knyttet til sped- og småbarn. Instrumentene veileder for eksempel klinikeren til å innhente informasjon om et bredt spekter av symptomer og funksjoner. De kan også bidra til vurderinger av alvorlighetsgrad ved hjelp av forskningsbaserte grenseverdier og normer. Instrumentene kan også brukes under behandlingsforløpet for å evaluere effekten av behandlingen. Les mer om standardiserte instrumenter her.
 
 

Mer om DC:0–5

DC:0–5 er ment å utfylle DSM-V og ICD-10, og ble første gang introdusert i 1994 under navnet DC:0–3. Manualen ble revidert i 2005 og i 2016 og omfatter nå aldersgruppen 0–5 år. Manualen er utviklet for å organisere informasjon og bedre beskrive det lille barnet. DC:0–5 tar høyde for kompleksiteten ved småbarns raske utvikling, typiske utviklingsforstyrrelser, psykisk uhelse og, ikke minst, det relasjonelle aspektet. På samme måte som for ICD bør også DC:0–5 gjøres tverrfaglig.

I DC:0–5 kan man gjennom observasjoner og ulike utredningsverktøy skaffe seg et best mulig bilde av barnet. Det er viktig å ta høyde for at det lille barnets spesifikke symptomer må beskrives, men også sees i relasjon til omsorgsmiljøet. Dersom man adresserer spesifikke symptomer, kan man legge til rette for å forebygge ytterligere symptomutvikling og skjevutvikling.

DC:0–5 tar gjennom hver av aksene høyde for den kompleksiteten det er å forstå det lille barnets psykiske uhelse. Erfaringsmessig kan det være lurt å begynne med akse V der man undersøker barnets utviklingsmilepæler og kompetanse. I akse IV vurderer man psykososiale stressfaktorer. I akse III får man en oversikt over barnets fysiske helse. I akse II ser man på relasjonen mellom omsorgsgiver og barnet, og mellom omsorgsmiljøet generelt og barnet. Det tas her høyde for at barnet ikke bare utvikler seg i én relasjon, men i flere relasjoner. 

Graden av adaptiv fungering deles inn i 4 ulike nivåer, fra godt tilpassede til gode-nok relasjoner via utfordrende til bekymrende relasjoner, så via belastede til forstyrrede relasjoner, der forstyrrelsen i relasjonen er tydelig innenfor det kliniske området og intervensjon er indikert – til dysfunksjonelle og skadelige relasjoner, der intervensjon er helt nødvendig. 

På samme måte ser man graden av adaptiv fungering i omsorgsmiljøet. Den siste aksen, akse I, beskriver kliniske forstyrrelser. Det er viktig å påpeke at i en klinisk populasjon er det omtrent like mange barn som får en akse I-diagnose som en akse II-diagnose, og man kan også ha flere diagnoser samtidig. Akse I-diagnosene i DC:0–5 samsvarer til en viss grad med akse I-diagnosene i ICD-10 og er beskrevet i egne emnekapitler i Tiltakshåndboka.

I DC:0–5 er de kliniske forstyrrelsene delt inn i 8 hoveddeler, der hver del representerer en klynge av forstyrrelser: nevrobiologiske forstyrrelser, sanseprosesseringsforstyrrelser, angstforstyrrelser, stemningsforstyrrelser, forstyrrelser knyttet til søvn, mating og gråt, tvangsmessige forstyrrelser, traumer, stress og deprivasjonsforstyrrelser og relasjonsforstyrrelser. Til hver av forstyrrelsene er det knyttet ulike symptombilder, kriterier for å oppfylle diagnosen, krav til alder, komorbiditet, prevalens og så videre. Det presiseres at symptomene må påvirke barnet på en eller flere av følgende måter:

  • forårsake stress eller vansker hos barnet 
  • forstyrre barnets relasjoner
  • begrense barnets deltagelse i utviklingsforventede aktiviteter eller rutiner
  • begrense familiens deltagelse i hverdagsaktiviteter eller rutiner
  • begrense barnets mulighet for å lære, utvikle ny kunnskap eller på annen måte forstyrre barnets utvikling
Videre presiseres det at man må se symptomene opp mot barnets utviklingsnivå. For de minste barna er temaer som regulering av følelser, mat, søvn og gråt grunnleggende utviklingsoppgaver, men for mye strev med dette kan gi symptomer på vansker. Det kan derfor være krevende å avklare når noe er patologisk. DC:0–5 prøver å ta høyde for dette og setter en ramme rundt mengde og lengde på symptomene og ved hvilken alder psykopatologi kan sees.
 
DC:0–5 beskriver symptomer på separasjonsangst, sosial angst og generalisert angst, selektiv mutisme, «inhibition to novelty» og andre angstformer hos barn mellom 0 og 5 år. Det er viktig å vurdere dette, også hos de minste, da tidlig angst med riktig hjelp kan avhjelpes, men den kan også vedvare. Det samme gjelder mange av de andre kliniske forstyrrelsene som depresjon, tvangslidelser og ikke minst traumer. Det er også mer spesifikke lidelser knyttet til de minste: mat/søvn/gråt, sanseprosessering og ikke minst relasjonsforstyrrelse.
 
Det er vanskelig å avgjøre om psykiske vansker, nedsatt funksjonsnivå og forsinket utviklingsnivå for sped- og småbarn skyldes barnets biologiske forutsetninger eller utviklingsforstyrrelse fordi symptombildet ofte er så sammensatt. Som vist over er det svært komplekst og ikke lett å forutsi om barnets tilbaketrekning er dets egen problematikk eller et resultat av samspillet. Dersom barnet er tilbaketrukket og omsorgsmiljøet samtidig ikke er godt nok, er det svært vanskelig å avklare om tilbaketrekkingen skyldes noe hos barnet selv (f.eks. en begynnende autisme) – eller om barnet ikke har slike vansker, og tilbaketrekkingen skyldes omsorgsmiljøet. Det samme gjelder et barn med svært mye uro.

Dersom barnet kommer i et bedre omsorgsmiljø og symptomene endrer karakter, kan det peke i retning av at barnets utfordringer mer er et resultat av omsorgsmiljøet enn av egenproblematikk. Dette gjelder spesielt utfordringer som ADHD og autismespekterforstyrrelser. I DC:0–5 beskrives for eksempel «tidlig atypisk autismespekterforstyrrelse». Denne betegnelsen kan brukes for barn mellom 9 og 36 måneder som ikke tilfredsstiller alle kriteriene for autismespekterforstyrrelser. For veldig aktive barn mellom 24 og 36 måneder kan man benytte diagnosen «overaktivitetsforstyrrelse i småbarnstiden». Dette er typiske «forløper-diagnoser» til senere patologi. 

Det er også utviklet en «crosswalk» der man ser overgangen mellom ulike diagnoser til både DSM-5 og ICD-10. Denne kan det være viktig for klinikeren å ha med seg (10).

Forfattet av: Gro Vatne Brean, klinisk psykolog og spesialrådgiver, seksjon for sped- og småbarn RBUP Øst og Sør.

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

 

1. Helsedirektoratet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten.: nasjonal faglig retningslinje [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 28.03.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

2. Helsedirektoratet. Nytt liv og trygg barselstid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2014 [hentet 28.03.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen

3. Helsedirektoratet. Psykisk helsevern for barn og unge. Prioriteringsveileder [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2015 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

4. Helsedirektoratet. Psykiske lidelser – barn og unge. Pakkeforløp [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [hentet 13.09.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge

5. Broberg A, Risholm Mothander P, Granqvist P, Ivarsson T. Anknytning i praktiken. Stockholm: Natur & Kultur; 2008. 

6. Zeanah, Charles & Larrieu, Julie & Heller, Sherryl & Valliere, Jean. Infant–parent relationship assessment. 2012.

7. Finello KM. The Handbook of Training and Practice in Infant and Preschool Mental Health. John Wiley& Sons; 2005. 

8. Sameroff AJ. The Transactional Model of Development. How Children and Contexts Shape Each Other,.American Psychological Association; 2009.

9. Zero to Three. Diagnostic Classification of Mental Health & Dev Disor (DC:0-5) [ınternett]. Print & Dig Ed., Zero to Three; 2017. Tilgjengelig fra: https://www.zerotothree.org/our-work/dc-0-5

10. Zero to Three. Crosswalk from DC:0-5™ to DSM-5 and ICD-10 [ınternett] [hentet 01.08.2019]. Tilgjengelig fra https://www.zerotothree.org/resources/1540-crosswalk-from-dc-0-5-to-dsm-5-and-icd-10

Generelle symptomskalaer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CGAS Children's Global Assessment Scale
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom, anbefalt aldersgruppe 4-16/17 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
SDQ Strengths and Difficulties Questionnaire
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år (SDQ-S), foreldre- (SDQ-P)/lærerutfylt (SDQ-T) spørreskjema for barn og ungdom 4-17 år. Tilleggsversjon for barn 2-4 år
Akronym og fullt navn
ASEBA Achenbach System of Empirically Based Assessment
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (YSR), og foreldre- (CBCL)/lærerutfylt (TRF) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år. Egne versjoner av CBCL og TRF for barn 1,5-5 år). Se også vurdering av måleegenskapene til YSR
Tilgjengelighet

Generelle diagnostiske verktøy

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
DAWBA Development and Well-Being Assessment
Beskrivelse
Pakke med foreldreintervju om barn og ungdom 5-17 år, intervju med ungdom 11-17 år og lærerutfylt spørreskjema om barn og ungdom 5-17 år
Akronym og fullt navn
PAPA The Preschool Age Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert foreldreintervju om barn 2-5 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig
Tilgjengelighet

Søvnforstyrrelser

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
ASWS Adolescent Sleep Wake Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år.
Akronym og fullt navn
CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år.
Tilgjengelighet

Utvikling, sped- og småbarn

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ASQ Ages & Stages Questionnaires
Beskrivelse
Foreldreutfylte skjemaer for kartlegging utvikling hos barn 4 måneder-5 år
Akronym og fullt navn
ASQ:SE Ages and Stages Questionnaire Social-Emotional
Beskrivelse
Foreldreutfylte skjemaer for kartlegging av sosial og emosjonell kompetanse hos barn 4 måneder-5 år
Akronym og fullt navn
Bayley-III Bayley Scales of Infant and Toddler Development – 3rd Edition
Beskrivelse
Test for allsidig utviklingsvurdering av sped- og småbarn 1-42 måneder
Akronym og fullt navn
Movement ABC-2 Movement Assessment Battery for Children – 2nd edition
Beskrivelse

Test for vurdering av barns motoriske utviklingsnivå, 3-16 år (sjekklisten 5-12 år)

Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WPPSI-III Wechsler Preschool and Primary Scale of Intelligence – 3rd edition
Beskrivelse
Test for vurdering av kognitive evner hos små barn 2 år 6 måneder-7 år 3 måneder
Måleegenskaper
Tilgjengelighet

Kognitive evner og nevropsykologi

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition
Beskrivelse
Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Bender Visual Motor Gestalt Test II
Beskrivelse
Test for å indikere modningsnivå på visuell motorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Boston Naming Test
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function - foreldreversjon
Beskrivelse
Test for vurdering av eksekutiv funksjon hos barn og ungdom 5-18 år 
Akronym og fullt navn
CCC-2 Children’s Communication Checklist, 2nd Edition
Beskrivelse

Instrument for vurdering av muntlig og pragmatisk språk hos barn og ungdom.

Akronym og fullt navn
Conners CPT 3™ The Conners Continuous Performance Test 3rd Edition™
Beskrivelse
Metode for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekt av behandling hos barn fra 8 år og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™
Beskrivelse
Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
CVLT-II California Verbal Learning Test – 2nd edition
Beskrivelse
Test for kartlegging av verbal læringsevne og verbal hukommelse hos ungdom fra 16 år og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
d2 – revidert versjon (d2-R)
Beskrivelse
Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne (papirversjon).
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
D-KEFS Delis–Kaplan Executive Function System
Beskrivelse
Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne 8-89 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition
Beskrivelse
Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne i alderen 3 til 75+ år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
NEPSY-II
Beskrivelse
Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom 3-16 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition
Beskrivelse
Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne 2-90 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Ravens matriser
Beskrivelse
Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år
Akronym og fullt navn
RCFT Rey Complex Figure Test and Recognition Trial
Beskrivelse
Test for vurdering av visuospatial konstruksjonsevne og visuospatialt minne hos barn og voksne 6-89 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Reynells språktest
Beskrivelse
​Språktest
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
SDMT Symbol Digits Modalities Test
Beskrivelse
Screening for cerebral dysfunksjon hos barn og voksne 8-78 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
TOMM Test of Memory Malingering
Beskrivelse
Test som undersøker visuell gjenkjenning, konstruert for å skille pasienter med reelle minneproblemer fra pasienter som simulerer, ungdom og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WASI Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence
Beskrivelse
Test for vurdering av generelle kognitive evner hos barn og voksne 6-89 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WCST Wisconsin Card Sorting Test
Beskrivelse
Nevropsykologisk test for vurdering av abstrakt analytisk evne til å trekke slutninger hos barn og voksne.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WISC-IV Wechsler Intelligence Scale for Children – 4th edition
Beskrivelse
Test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 6-16 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WNV Wechsler Nonverbal Scale of Ability
Beskrivelse
Ikke-verbal test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 4-21 år.
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function - lærerversjon
Akronym og fullt navn
WISC-V Wechsler Intelligence Scale for Children – 5th edition
Beskrivelse
Test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 6-16 år 

Livskvalitet

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CHQ Child Health Questionnaire
Beskrivelse
Sett med generiske livskvalitetsinstrumenter utviklet for å måle fysisk og psykososialt velvære hos barn og ungdom 5-18 år.
Akronym og fullt navn
ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og unge 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser.
Akronym og fullt navn
KIDSCREEN
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år.
Akronym og fullt navn
KINDL - Kinder Lebensqualität Fragebogen
Beskrivelse
Sett generiske instrumenter for å måle livskvalitet hos barn og ungdom 4-7 år og 8-16 år.

Foreldrefunksjon

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PSI Parenting Stress Index
Beskrivelse
Spørreskjema for identifisering og vurdering av (potensielle) problemområder i forholdet mellom barn (1-12 år) og foreldre.
Tilgjengelighet

Samspillsverktøy og observasjonsmetoder

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
MIM - Marschak Interaction Method
Beskrivelse

Observasjonsmetode utviklet for å undersøke og vurdere samspillet mellom barn og omsorgsgiver.

Akronym og fullt navn
CROWELL-prosedyren
Beskrivelse
klinisk kartleggingsverktøy for å studere samspill mellom omsorgspersoner og sped- og småbarn under semistrukturerte og strukturerte betingelser

Oversiktstabell: Hva virker for å fremme psykisk helse hos sped- og småbarn?

Her finner du korte beskrivelser av effekter av ulike forebyggende tiltak og behandlingsformer for familier med sped- og småbarn. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning. Beskrivelse av hvert tiltak samt GRADE-vurderinger er å finne i undermenyene til venstre.

Tiltak for gravide, og foreldre og barn etter fødsel

Tiltak for familier med for tidlig fødte barn

Tiltak for depresjon og annen psykisk uhelse hos mor (med hensyn til barnets psykiske helse, velferd og utvikling)

Omtale av forskningen på sped- og småbarn

Her finner du oppsummert forskning om effekter av ulike behandlingsformer for familier med sped- og småbarn.

Alle anbefalinger om tiltak gjengitt i dette kapittelet er hentet fra Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: nasjonal faglig retningslinje (1), Nytt liv og trygg barselstid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2), Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn (3), Spedbarnsernæring: nasjonal faglig retningslinje (4), Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene fram til barnet når skolealder: nasjonal faglig retningslinje (40), i tillegg til fra Helsestasjonsprogrammet 0–5 (5).  Forøvrig henviser vi til pakkeforløp for behandling i psykisk helsevern for barn og unge  og pakkeforløp for gravide og rusmidler på helsedirektoratets sider.

Konklusjoner om effekter av forebyggende tiltak rettet mot gravide, mødre og spedbarn med eller uten kjent risiko, samt behandling ved påbegynte vansker eller økt risiko, er hentet fra 61 kunnskapsoppsummeringer av nyeste søkedato og av best kvalitet (6-66) (se egen tabell for inkluderte oversikter her og her). Oversiktene omfatter 538 primærstudier. De omhandler effekter av tiltak rettet mot gravide og foresatte og barn etter fødsel, med kjente eller ikke kjente risikofaktorer for psykiske vansker. Videre omhandler studiene effekter av tiltak rettet mot for tidlig fødte barn og tiltak rettet mot mødre uten eller med kjent risiko for depresjon eller behandling for depresjon.

Effekter av tiltak for ulike tilstandsbilder for de eldre barna er å finne i egne kapitler i Tiltakshåndboka, herunder angst, depresjon og ADHD.

Vi henviser også til eget tiltakskapittel for familieterapi og foreldreveiledning. Her oppsummeres forskning på denne typen tiltak for barn, ungdom og deres familier på tvers av utfordringsbilder. 
 
Det er viktig å være oppmerksom på at Tiltakshåndboka kun formidler oppsummert forskning. Dette betyr at det kan være primærstudier som har blitt publisert i ettertid av søkedatoene i de inkluderte systematiske oversiktene.

Tiltakshåndboka oppdateres jevnlig, og nye systematiske oversikter med potensiell relevans hentes fra IN SUM-databasen. Disse vurderes for inklusjon ved neste oppdatering av kapittelet. Systematiske oversikter som har blitt vurdert til å være overflødige, er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her).

 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere den unge og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal barnet/ungdommen og/eller foreldre være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder bruk av medikamenter skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til. Den unges tidligere erfaringer med bruk av medikamenter må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.

Medikamentell behandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før medikamentell behandling. Før oppstart med legemidler bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt av legemiddelet. Mulige bivirkninger av den medikamentelle behandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.
 
Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her
 
 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Tiltak for gravide, og foreldre og spedbarn etter fødsel

 

Tiltak for familier med for tidlig fødte barn (med hensyn til psykisk helse, velferd og nevroutvikling hos barn)

 

Forebygging og behandling av depresjon og annen psykisk uhelse hos mor (med hensyn til psykisk helse, velferd og nevroutvikling hos barn)

 

 

Tiltak for gravide og foreldre og barn etter fødsel

Tiltak for gravide og foreldre og barn omfatter både forebyggende tiltak og tiltak for familier med kjente vansker. Her omtales effekter av tiltak som er evaluert i behandlingsforskning: herunder foreldreopplæring, psykologisk terapi, samlesing, hjemmebesøk, osteopati, kiropraktisk behandling, spedbarnsmassasje, og kosttilskudd. 

 

Foreldreopplæring og veiledning

Foreldreopplæring og veiledning til gravide eller til nybakte foreldre skal gi grunnleggende opplæring og støtte til alle foreldre. Foreldreopplæring kan gis både før og etter fødselen. I Norge kan gravide få tilbud om fødselsforberedende kurs. Et eksempel på tiltak gitt umiddelbart etter fødsel er opplæring i å tolke spedbarnas signaler (NBO). Her får foreldrene opplæring av jordmor i det nyfødte barnets unike responsmønster og sosiale natur. 

I Norge gis generell støtte til nybakte foreldre gjennom helsestasjonens veiledningsprogram (1). I nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten er det sterk anbefaling om at alle får tilbud om helsestasjonsprogrammet som inkluderer minst et hjemmebesøk og foreldreveiledning, blant annet om samspill/tilknytning. I tillegg er det sterk anbefaling om at foreldre tilbys gruppekonsultasjoner, og at foreldre gis informasjon om spedbarnets psykomotoriske utvikling og fysiske aktivitet. 

I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden (2). 

Helsestasjonen kan også tilby universelle primærforebyggende programmer for å fremme utvikling og forebygge vansker. I Norge er  «Circle of Security» (COS P) et eksempel på et slikt tiltak. 

Foreldre med kjente risikofaktorer som tenåringsmødre, lav inntekt, psykiske vansker og rus kan få utvidet oppfølging. Retningslinjene for svangerskapsomsorgen framhever at denne type vansker skal fanges opp i løpet av svangerskapet, og adekvat hjelp skal tilbys (2). Opplæringsprogrammet «TIDLIG INN» er et eksempel på et tiltak i Norge som tilbyr gravide og småbarnsfamilier kompetent hjelp tidlig på områdene rus, psykisk helse og vold. «Foreldre for første gang» er et mer omfattende program som følger familien fra svangerskap til barnet er 2 år. Det utprøves i utvalgte kommuner i Norge. «De utrolige årene»  tilbys også noen steder i Norge. I helsestasjonens retningslinjer framgår det at hjemmebesøk kan være en del av et utvidet oppfølgingstilbud til familier som har ekstra behov. 
 
I retningslinjene som nevnt over påpekes det at sårbare familier bør få tett oppfølging, og det må vurderes om andre fag- og/eller hjelpeinstanser skal kontaktes. Det anbefales sterkt at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn skal tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og framgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar. Foreldre med lite nettverk anbefales å delta i gruppekonsultasjoner. Mor eller far kan oppfordres til å ta kontakt med fastlege eller psykolog. Videre presiseres det at helsestasjonen skal ha oversikt over avlastning og støttetiltak som finnes i kommunen, som familieverntjeneste, frivillige støttetilbud som «Home-Start Familiekontakten» og kommunens psykiske tjenestetilbud (herunder tilbud fra sped- og småbarnsteam).
 

Familier uten kjente risikofaktorer: foreldreopplæring gitt i løpet av barnets første 2 levemåneder sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Bryanton og kollegaer (6). Oversikten omfatter 7 studier med 1004 deltakere (enten foreldrepar eller en av foreldrene alene). Tiltakene besto av informasjon om typisk nyfødtatferd (for eksempel relatert til gråt og søvn) med passende respons. Opplæringen ble gitt skriftlig i et hefte eller i en bok, på video eller verbalt, som ren informasjon eller via tilbakemelding på foreldrenes samhandling med barnet. Tiltakene ble gjerne igangsatt innen de første 4 dagene etter fødsel, som en enkeltsesjon eller et fåtall sesjoner i løpet av barnets første 2 levemåneder. De fleste ble gjennomført på sykehuset før utskrivelse hjem, noen hadde deretter videre oppfølging med hjemmebesøk eller per telefon. I 3 av studiene var det oppgitt at tiltaket ble gitt av en sykepleier. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging (for eksempel en video om typisk atferd hos nyfødte).

2 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget dekkes også av oversikten utført av Mihelic og kollegaer (7).

 

Effekter av foreldreopplæring gitt i løpet av barnets første 2 levemåneder sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget kan foreldreopplæring om søvn, gråt og typisk atferd hos spedbarn muligens øke sjansen for at spedbarn sover mer enn 15 timer per døgn både ved 6 og 12 ukers oppfølging. Gjennomsnittlig antall minutter søvn per døgn og per natt ved 6 uker er trolig høyere hos spedbarn der foreldrene får opplæring. Det er trolig liten eller ingen forskjell når det gjelder gjennomsnittlig antall minutter søvn per natt ved 12 ukers oppfølging.

På følgende utfall var dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet som gjør at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner om effekter av foreldreopplæring: gjennomsnittlig antall minutter gråt per dag ved 12 uker, mors stress ved 6 og 12 uker, mors og fars kunnskap om spedbarnets atferd ved 4 uker, mors engstelse rundt barneoppdragelse, avstand fra eget morsideal, gjensidighet i samspill med spedbarnet ved oppfølging opptil 6 uker og hvor selvsikker mor er på å tolke barnets atferd ved 4 ukers oppfølging. Den lave kvaliteten kommer av uklar eller høy risiko for systematiske skjevheter, heterogenitet og mangel på presisjon (få deltakere). Når det gjelder spedbarnets gråt, er det flere relevante utfall fra samme primærstudie, men dokumentasjonsgrunnlaget for disse utfallene er også av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten omtaler også flere studier om tiltak om fysisk sikkerhet for spedbarn, for eksempel opplæring om brannskader og sovestilling. Oversikten rapporterer også tall på andre utfall som barnets fysiske utvikling (vekt, lengde, hodeomkrets) og somatiske utfall.

 

Familier uten kjente risikofaktorer: foreldreopplæring gitt i løpet av barnets første 3 leveår sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Shah og kollegaer (8). Oversikten omfatter 12 studier (> 6785 deltakere). 6 av tiltakene som ble evaluert inkluderte opplæring om barns utvikling og ble gitt som verbal eller skriftlig informasjon og/eller ved samspillsobservasjoner med tilbakemelding. De ble gitt i førstelinjetjenesten av barnelege, sykepleier eller sosialarbeider, de fleste i individuelt format, og 5 av tiltakene ble innarbeidet i vanlige helsekontroller. Tiltakene hadde varighet mellom 6 og 24 måneder og ble igangsatt fra like etter fødsel og opptil barnet var 3 år.

2 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget er også dekket i oversiktene utført av Mihelic og kollegaer (7) og Rayce og kollegaer (9).

 

Effekter av foreldreopplæring gitt i løpet av barnets første 3 leveår sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir foreldreopplæring noe bedring i foreldre–barn-samspill når barnet er mellom 6 og 33 måneder. Det er usikkerhet knyttet til størrelsen på effektestimatet fordi konfidensintervallet både inneholder effektestimat som tilsvarer at det er liten eller ingen forskjell som følge av tiltaket, og at tiltaket har en moderat effekt. Videre fører foreldreopplæring muligens til at flere foreldre leser eller ser i bøker sammen med barnet sitt, når barnet er mellom 8 uker og 5,5 år. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Familier uten kjente risikofaktorer: effekt av bruk av verktøyet NBAS/NBO for observasjon av spebarn 0–3 måneder sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Barlow og kollegaer (41). Oversikten undersøkte effekten av å benytte verktøyet Neonatal Behavioural Assessment Scale (NBAS) eller dets kortere versjon Neonatal Behavioural Observation (NBO) for å observere spedbarn mellom 0–3 måneder og derav muligens stimulere samspillet mellom foreldre og deres nyfødte baby. NBO brukes også i Norge.
 
Oversikten omfattet 16 studier, hvorav 10 inngikk i analysen  med til sammen 480 foreldre og spedbarn-dyader. Tiltaket ble gitt ved at helsepersonellet løftet fram spedbarnets unike responsmønster og sosiale natur gjennom å bruke NBAS' 28 instruksjoner/undersøkelser (eller NBOs 18 instruksjoner). Målet var å gi foreldrene økt mestringsfølelse og trygghet på at de kan lese og tolke signalene til sitt eget spedbarn. En påfølgende samtale med foreldrene om undersøkelsen av babyen inngikk i de fleste studiene. Tiltakene ble gitt innen få dager etter fødselen og ble i de fleste studiene gjentatt en eller to ganger i løpet av babyens første levemåned. 11 av studiene inkluderte førstegangsmødre, 2 studier inkluderte kun fedre, 2 studier inkluderte foreldrepar, mens den siste studien inkluderte foreldrene hver for seg. Hovedutfallene var samspill mellom foreldre og barn og foreldrenes kunnskap om barnets «språk».
 
NBAS/NBO ble i studiene sammenliknet med vanlig oppfølging. Studiene målte utfall på depresjon hos mor, sosial, kognitiv og motorisk utvikling hos barn, samspill, stress hos foreldre, foreldrenes kunnskap og foreldrenes oppfattelse av barnets temperament. 
 
Effekter av verktøyet NBAS/NBO sammenliknet med vanlig oppfølging 
Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effekter av NBAS/NBO usikre for de fleste utfall da dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Dette skyldes få og små studier med risiko for systematiske skjevheter. For foreldre–barn-samspill kan denne typen tiltak muligens ha en moderat effekt. Se hele GRADE-tabellen her. 
 

Familier uten kjente risikofaktorer og/eller med begynnende vansker: gruppebasert foreldretrening gitt i løpet av barnets første 4 leveår sammenliknet med venteliste eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Barlow og kollegaer (10). Oversikten omfatter 15 studier med 4253 foreldre. Selv om noen av studiene inkluderte foreldre med barn opptil 5 år, var den øvre gjennomsnittlige alderen på barna 3 år og 11 måneder. Omtrent halvparten av studiene inkluderte familier med emosjonelle og/eller atferdsvansker av varierende alvorlighetsgrad. Tiltakene var gruppebaserte foreldretreningsprogrammer, 6 av studiene evaluerte programmet «De utrolige årene», resterende studier evaluerte ulike programmer. En av studiene var en multisenterstudie med 15 sentre («Chicago Parent Program»). Tiltakene ble stort sett gitt ved lokale arenaer som kommunale helsesentre. Varigheten av tiltakene var fra 1 uke til 7 måneder (gjennomsnitt 9,7 uker). Tiltakene ble sammenliknet med ingen oppfølging (1 studie) eller venteliste (resterende studier).

1 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget overlapper med oversiktene utført av Mihelic og kollegaer (7).

 

Effekter av gruppebasert foreldretrening gitt i løpet av barnets første 4 leveår sammenliknet med ingen eller vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir gruppebasert foreldretrening muligens en reduksjon i emosjonelle problemer og atferdsproblemer, og trolig en reduksjon i eksternaliserende vansker. Ved lengre tids oppfølging (mellom 1 år og 21 måneder) er det liten eller ingen forskjell. Ved foreldreapporterte internaliserende vansker er det ved korttids oppfølging (3 til 6 måneder) stor usikkerhet, og ved lengre tids oppfølging (21 måneder) muligens liten eller ingen forskjell. For negativt foreldre–barn-samspill har gruppebasert foreldretrening muligens liten eller ingen effekt målt etter 3 til 18 måneder og etter 1 år. På utfallene foreldrerapporterte sosiale evner hos barnet og positivt foreldre–barn-samspill er effektene usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes høy risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere og at konfidensintervallet inneholder muligens både viktige fordelaktige effekter, men også ulemper). Se hele GRADE-tabellen her.

På de foreldrerapporterte utfallene inkluderer oversikten lærerrapporterte utfall. Resultatene er i stor grad i tråd med de foreldrerapporterte utfallene.

 

Familier med kjente risikofaktorer: foreldreopplæring gitt i løpet av graviditeten og barnets første leveår sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Mihelic og kollegaer (7). Oversikten omfatter 36 studier med til sammen 4880 familier med spedbarn opptil 12 måneders alder. 21 studier inkluderte familier med kjente risikofaktorer (foreldre med lav utdanning, inntekt eller psykososial status, depresjonssymptomer, spedbarn med kolikk eller med risiko for søvnvansker og/eller foreldre med lite sensitiv foreldrestil). Noen tiltak hadde som mål å bedre foreldres responsivitet ved bruk av betinget respons til spedbarnet, modellæring og videobasert tilbakemelding, og var basert på tilknytningsmodeller og/eller kognitiv atferdsterapi. Andre tiltak hadde som mål å bedre spedbarnets søvn og gråt. Disse var basert på en atferdsmodell og inkluderte spesifikke håndteringsplaner, teknikker og konkrete råd, i tillegg til å formidle informasjon om typiske fysiologiske endringer og søvnmønstre hos spedbarnet og spedbarns utvikling. Varigheten av tiltakene var i snitt mellom 2,25 til 10 sesjoner, enten gitt ukentlig eller spredt over opptil 26 uker. Noen av tiltakene ble igangsatt under graviditeten, mens de fleste tiltakene ble igangsatt like etter fødsel. De ble gjennomført på sykehus og/eller hjemme, individuelt, i gruppe eller ved veiledet selvhjelp, og det er ikke spesifisert hvem som utførte. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig eller annen oppfølging.

8 av de 36 studiene som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget, dekkes også av de systematiske oversiktene utført av Barlow og kollegaer (10), Bryanton og kollegaer (6), Cuijpers og kollegaer (11), Goodman og kollegaer (12), Mortensen og Mastergeorge (13), Rayce og kollegaer (9) og Wright og kollegaer (14).

 

Effekter av foreldreopplæring gitt i løpet av barnets første leveår sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har foreldreopplæring trolig en stor effekt på foreldres responsitivitet til spedbarnet. Foreldreopplæring gir trolig også noe forbedret søvn hos spedbarnet. Overordnet sett ser slik opplæring ut til å gi reduksjon i gråt hos spedbarnet og økt opplevd kompetanse hos foreldrene, men det er større usikkerhet knyttet til disse estimatene ettersom resultatene varierer. Tidspunkt for oppfølging var ved endt tiltak. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Tenåringsmødre: foreldreopplæring sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Baudry og kollegaer (15). Oversikten omfatter 22 studier med 3577 mor–barn-dyader (par) som har undersøkt 29 ulike strategier for foreldreopplæring. Antall dyader i primærstudiene varierte fra 21 til 743. Mødrenes alder var gjennomsnittlig mellom 15,50 og 19,74 år. Barnas alder var gjennomsnittlig mellom 8 måneder og 4 år. Tiltakene involverte støtte og opplæringstiltak rettet mot mor og/eller samspillsintervensjoner. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll.

To av primærstudiene i dokumentasjonsgrunnlaget er også inkludert i oversiktene utført av Mortensen og Mastergeorge (13) og Spittle og kollegaer (16).

 

Effekter av foreldreopplæring sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører foreldretiltak gitt til tenåringsmødre muligens til en moderat bedring i spedbarnets kognitive utvikling (målt med ulike mål på barns evnenivå, ukjent tidspunkt). Oversikten rapporterer ingen andre utfall. Det kan se ut som tiltakene med et rent fokus på samspill, eller kombinasjon av foreldreopplæring og samspill, har større effekt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Lavinntektsfamilier: hjemmebaserte samspillsintervensjoner gitt i løpet av barnets første 3 leveår sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Mortensen og Mastergeorge (13). Oversikten omfatter 15 studier med til sammen 6405 foreldre- og spedbarn-dyader. Deltakerne var mor–barn-dyader (1 av studiene rapporterte at 5 % av utvalget var fedre). 18 av 19 tiltak ble utført i hjemmet, det siste ble enten utført på et spesialistsenter eller både hjemme og på et spesialistsenter. Tiltakene var ulike foreldreopplæringsprogram fokusert på å fremme støttende forelde–barn-samspill via blant annet positiv forsterkning, modellæring eller tilbakemelding etter videoopptak og råd og teknikker til foreldre for å fange opp spedbarnets signaler. Tiltakene ble igangsatt enten før fødsel eller innen barnets første leveår, varighet var fra 1,5 opptil 36 måneder. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll.

Dokumentasjonsgrunnlaget overlapper delvis med oversiktene utført av Baudry og kollegaer (15), Mihelic og kollegaer (7), Rayce og kollegaer (8) og Wright og kollegaer (14).

 

Effekter av hjemmebaserte samspillsintervensjoner sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har samspillsintervensjoner trolig en liten effekt på foreldre–barn-samspill. Se hele GRADE-tabellen her.

Variasjonen i effektestimatene kan muligens forklares av at tiltakene av kortere varighet og høyere intensivitet sannsynligvis har større effekt over tid enn tiltakene gitt med lavere intensitet.

 

Familier med kjente risikofaktorer: foreldretiltak gitt i løpet av barnets første leveår sammenliknet med ingen eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Rayce og kollegaer (9). Oversikten omfatter 14 studier med over 2951 deltakere (antall deltakere var ikke rapportert på en av studiene), enten foreldre alene eller foreldre–spedbarn-dyader. Alle familiene som deltok hadde minst en risikofaktor, som fattigdom, lavere utdanning, usikre tilknytningsrelasjoner, risiko for utviklingsforsinkelser eller vanskelige eller irritable spedbarn. Tiltakene besto av ulike programmer, som Trygghetssirkelen («Circle of security»), «Legacy for children», «Marte Meo» og psykoanalytisk behandling. Tiltakene ble gitt i form av hjemmebesøk eller annen oppfølging utenfor hjemmet. De ble stort sett gitt i individuelt format, noen i gruppeformat. 4 av studiene hadde tiltak med oppstart under graviditeten, 11 studier begynte etter at barnet ble født. Varighet av tiltakene var relativt jevnt fordelt på tiltak med kortere varighet (under 6 måneder), mellom 7 og 12 måneder og over lengre tid (2 år). Alle studiene hadde mål ved endt tiltak. Noen av studiene hadde i tillegg oppfølging da barna var mellom 9 måneder og 4,5 år.

Dokumentasjonsgrunnlaget overlapper med oversiktene utført av Barlow og kollegaer (17), Mihelic og kollegaer (7), Mortensen og Mastergeorge (13), Shah og kollegaer (8) og Wright og kollegaer (14).

 

Effekter av foreldretiltak gitt i løpet av barnets første leveår sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir foreldretiltak muligens en moderat effekt bedring i foreldre–barn-samspill i familier med flere kjente risikofaktorer. Videre er det liten eller ingen effekt på barnets atferd ved endt tiltak og ved > 60 måneders oppfølging. Når det gjelder kognitiv utvikling, psykomotorisk utvikling og kommunikasjons-/språkutvikling framkommer en liten eller ingen effekt (brede konfidensintervall inkluderer både liten eller ingen forskjell, men også en potensielt viktig effekt). Dokumentasjonsgrunnlaget for andre utfall (som tilknytning, sosioemosjonell utvikling og barnets funksjonsnivå) er av svært lav kvalitet, og effekter på disse utfallene er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie med få deltakere). Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

 

Familier i risiko for å utvikle disorganiserte tilknytningsmønstre: foreldretiltak sammenliknet med vanlig oppfølging eller psykoedukasjon

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Wright og kollegaer (14). Oversikten omfatter 14 studier med 1816 barn fra familier med økt risiko for utvikling av disorganiserte tilknytningsmønstre av ulike årsaker (barnemishandling, foreldres psykiske problemer, tenåringsmødre, søvnvansker eller opplevd irritabilitet hos spedbarn, lav sosioøkonomisk status). Barnas alder ved oppstart av tiltaket var i de ulike studiene fra nyfødte opptil gjennomsnitt 3,35 år. Med unntak av 3 studier der både mor og far var representert, ble tiltaket kun gitt til mødre. Tiltakene var psykoterapi rettet mot foreldre–barn-dyaden, hjemmebesøk etter fødsel, søvnhåndtering basert på kognitiv atferdsterapi, internettbasert kognitiv atferdsterapi rettet mot mødre med fødselsrelatert tvangslidelse, rådgivning og video med tilbakemeldinger etter samspillssesjoner. De ble stort sett igangsatt like etter fødsel, varighet var mellom 2,5 måneder opptil 1,5 år, med sesjoner ukentlig / hver andre / hver tredje uke. Tiltakene ble gitt av sosialarbeidere, psykologer eller klinikere med master- eller doktorgrad, eller annet helsepersonell innen psykisk helse eller personell uten utdanning innen helsefag. Setting for tiltakene ble ikke oppgitt. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging, med unntak av 2 studier der tiltakene ble sammenliknet med psykoedukasjon om typiske tema foreldre er opptatt av: kognitiv og språklig utvikling.

Dokumentasjonsgrunnlaget overlapper med oversiktene utført av Goodman og kollegaer (12), Mihelic og kollegaer (7), Mortensen og Mastergeorge (13) og Rayce og kollegaer (9). Disse oversiktene måler andre utfall.

 

Effekter av foreldretiltak sammenliknet med vanlig oppfølging eller psykoedukasjon

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har foreldretiltak muligens en moderat effekt på andelen som utvikler et disorganisert tilknytningsmønster målt ved endt tiltak. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Videofeedback

Videobasert feedback blir brukt for å fremme sensitivitet hos foreldre og tilknytning mellom foreldre og barn. I norske retningslinjer omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt, men ikke videofeedback spesifikt.
 

Foreldre med barn med risiko for tilknytningsforstyrrelser: videofeedback for å fremme sensitivitet og tilknytning sammenliknet med vanlig oppfølging eller et enklere tiltak uten videofeedback

Den systematiske oversikten av O’Hara og kollegaer (60) har evaluert videbasert feedback for å fremme sensitivitet hos foreldre og tilknytning mellom foreldre og barn. Oversikten inkluderer 22 studier med 1889 foreldre–barn dyader. Tiltakene rettet seg mot barn under 5 år med ulike utfordringer som at de hadde hørselsnedsettelse eller at de var for tidlig fødte, eller at det var faktorer hos foreldrene som gjorde at barna var i risiko for tilknytningsforstyrrelse (som depresjon eller annen psykisk lidelse hos foreldre, omsorgssvikt eller migrasjon).
Tiltakene som ble evaluert inkluderte blant annet «Positive Parenting» (VIPP) eller en variasjon VIPP, slik som VIPP-R, VIPP-SD, VIPP-AUTI, VIPP-TM, VIPP-VISUAL, VIPP-FC/A, «Video Interaction Guidance» (VIG), «Video-feedback of Infant-Parent Interaction» eller andre ikke spesifikke videofeedback-program. Varigheten varierte fra kun 1 til mer enn 10 sesjoner. Sammenlikningsgruppene fikk vanlig oppfølging i helsetjenesten, ingen tiltak eller en enklere form for oppfølging uten feedback som telefonsamtaler.
 
Effekter av videofeedback for å fremme sensitivitet og tilknytning
Videfeedback er et effektivt tiltak for å forbedre sensitivitet hos foreldre med barn med risiko for tilknytningsforstyrrelser. Dokumentasjonen som foreligger, har også evaluert mulige uønskede effekter som at denne typen tiltak kan skape stress hos foreldrene. Det ble funnet liten eller ingen effekt av videfeedback for dette utfallet. Effekter på andre utfall, herunder om videofeedback påvirker foreldre–barn-relasjonen er usikre da dokumentasjonen, er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

 

Psykologisk terapi

Noen familier kan ha behov for psykologisk terapi. Psykologisk terapi for foreldre og spedbarn er ikke spesifikt omtalt i nasjonale retningslinjer. Foreldre med kjente risikofaktorer kan få tilbud om psykologisk oppfølging. Terapi for de aller minste handler ofte om samtaleoppfølging av foreldre, med fokus på samspill og affektregulering. «Parent Infant Psychotherapy» (PIP) er en psykodynamisk terapi med fokus på å øke foreldrenes sensitivitet, responsivitet og inntoning til barnet via å utforske deres utøvelse av foreldrerollen knyttet opp mot egne konflikter og erfaringer. I Norge tilbyr tjenestetilbydere (BUP) oppfølgning innenfor de samme prinsippene, men kaller det ikke PIP. Det er utviklet ulike programmer som «Minding The Baby», «Child Parent Psychotherapy» . 

 
«Circle of Security» (COS) tilbys som kurs, men også som mer intensiv individuell oppfølging. «Marte Meo» er et annet slikt tilbud. Det finnes også psykologisk terapi som i større grad retter seg mot spedbarnet selv, der man gjennom spedbarnet setter ord på ubehag barnet kan ha. Noen av disse tiltakene kan benyttes allerede fra svangerskapet. I retningslinjer for svangerskapsomsorgen bemerkes det kvinner med vansker bør henvises videre (2). Helsestasjonens retningslinjer sier at de skal gi tilpassede støttesamtaler, vurdere behov for tverrfaglig samarbeid, oppfordre foreldrene til å ta kontakt med fastlege og psykolog, og ha kunnskap om andre tilbud (1). Psykologisk oppfølging av foreldre med kjente risiko gis typisk i BUP, kommunal psykisk helsetjeneste, DPS eller familieambulatoriet. Er barnet knyttet til barnevernstjenesten kan noen av disse tilbudene gis i foreldre–barn-institusjoner.
 

Familier med kjente risikofaktorer: psykologisk terapi for foreldre og spedbarn opptil 2 år («Parent-infant psychotherapy» / PIP) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Barlow og kollegaer (17). Oversikten omfatter 6 studier med 736 mor–barn-dyader med typisk utviklede spedbarn fra familier med påvist tidligere mishandlingsproblematikk (innad i familien generelt og/eller rettet mot barnet), mødre med tidligere eller pågående depressiv lidelse, dyader med engstelig tilknytningsmønstre, dyader der mor uttrykte depresjonssymptomer av mild til moderat grad eller mødre som uttrykte bekymring om egne evner som mor. Behandlingen ble utført av helsepersonell med master eller PhD i psykoterapi med veiledning underveis, og ble gjennomført hjemme hos deltakerne, på en universitetsklinikk, i lekerom på ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller i et kvinnefengsel. Behandlingen var psykodynamisk terapi («Parent-infant psychotherapy» / PIP) og både mor og spedbarn var med i timene. Fokus var å øke mors sensitivitet, responsivitet og inntoning til barnet via å utforske mors utøvelse av mødrerollen knyttet opp mot hennes konflikter og egne erfaringer med å bli oppdratt. I en av studiene henvendte terapeuten seg primært til spedbarnet ved å fange opp spedbarnets ubehag, respondere og formidle det tilbake i en form spedbarnet kunne ta det imot. Varigheten av behandlingen varierte mellom 8 uker og 46–49 uker. Barnets alder ved oppfølging var fra 4,5 måneder (ved endt behandling) opptil 5 år (post-behandling). Sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging (beskrevet som: lokale tjenester som vanligvis gis til familier med mishandlingsproblematikk, helsestasjonskontroller eller vanlig helseoppfølging i fengselet).

1 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget er også dekket av en annen sammenlikning basert på Barlow og kollegaer (17), og 1 studie er dekket av oversikten utført av Rayce og kollegaer (9).

 

Effekter av psykologisk terapi for foreldre og spedbarn sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget gir psykoterapi for foreldre og spedbarn muligens en liten reduksjon i depresjon hos foreldre, men konfidensintervallet inneholder både en moderat potensielt klinisk viktig effekt og liten eller ingen effekt. Tiltaket har muligens liten eller ingen effekt på samspill mellom foreldre og barn, både når det gjelder barnets og foreldres involvering/engasjement. Videre fører tiltaket muligens til en økning i andel sikker tilknytning ved endt behandling og ved 12–18 måneders oppfølging, men det er usikkerhet knyttet til effektestimatet. Tiltaket gir en reduksjon i andel med unnvikende tilknytning ved endt behandling og ved 12 til 18 måneders oppfølging, og muligens til en reduksjon i andel med disorganisert tilknytning ved endt behandling og 12 til 18 måneders oppfølging. Når det gjelder ambivalent tilknytning, problematferd og kognitiv utvikling hos spedbarnet, er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet og effektene usikre. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (få deltakere / hendelser / svært bredt konfidensintervall med både en mulig viktig fordel og ulempe), uklar risiko for systematiske skjevheter og heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Familier med kjente risikofaktorer: psykologisk terapi for foreldre og spedbarn opptil 2 år («Parent-infant psychotherapy» / PIP) sammenliknet med annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Barlow og kollegaer (17). Oversikten omfatter 4 studier med 472 mor–barn-dyader med typisk utviklede spedbarn. Deltakerne inkluderte dyader fra familier med påvist tidligere mishandlingsproblematikk (innad i familien generelt eller rettet mot barnet), mødre med pågående depressiv lidelse eller skårer på spørreskjema tilsvarende mild til moderat eller dyader der foreldrene selv eller helsepersonell henviste til behandling på grunn av spedbarnets atferd (mye gråt, vansker med mat, søvn) eller mødrenes vansker (depresjon, vansker med tilknytning, føler de feiler som mor). Behandlingen ble utført av helsepersonell med master eller PhD i psykoterapi som fikk veiledning underveis, og ble utført hjemme hos deltakerne, på en universitets- eller forskningsklinikk, eller på lekerom ved en ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Behandlingen var basert på psykodynamisk terapi og både mor og spedbarn var med i timene («Parent-infant psychotherapy» / PIP). Fokus var å øke mors sensitivitet, responsivitet og inntoning til barnet via å utforske mors utøvelse av morsrollen knyttet opp mot konflikter og erfaringer med sin egen mor. Varigheten av behandlingen varierte mellom 8 uker og 46-49 uker. Sammenlikningsgruppen fikk annen oppfølging: psykoterapi med mor og spedbarn basert på atferdsterapi, samspillsveiledning («Interaction guidance»), hjemmebaserte forebyggingsprogram gitt over 12 uker, kognitiv atferdsterapi og ikke-dirigerende rådgivning. Barnets alder ved oppfølging var fra 4,5 måneder (ved endt behandling) opptil 5 år (etter avsluttet behandling).

1 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget er også dekket av en annen sammenlikning basert på Barlow og kollegaer (17).

 

Effekter av psykologisk terapi for foreldre og spedbarn sammenliknet med annen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effekter av psykoterapi for foreldre og spedbarn usikre, gitt at dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (få deltakere, kun 1 studie og at konfidensintervallet inneholder både mulig viktig forskjell og liten eller ingen effekt), heterogenitet og alvorlig risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Samlesing

Samlesing som tiltak er ikke spesifikt omtalt i nasjonale retningslinjer relatert til barn og unges psykiske helse. Samlesing som tiltak omtalt i forskningen her har flere hensikter, blant annet for å fremme barns leseferdigheter, men også som et verktøy for å skape god relasjon mellom foreldre og barn. 

 

Familier med kjente risikofaktorer: tiltak for å oppmuntre foreldre til å lese med barna sine gitt i løpet av barnets første 6 leveår sammenliknet med ingen tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Xie og kollegaer (18). Oversikten omfatter 17 studier med 3065 sped- og småbarn mellom 0 og 6 år og deres foreldre. Omtrent halvparten av tiltakene ble testet på sped- og småbarn (0–3 år), de resterende på førskolebarn (3–6 år). Majoriteten av tiltakene var rettet mot sårbare familier (for eksempel familier med lav inntekt, mødre med lavere utdanning, atferdsvansker, språkforsinkelse, bosted i lavinntekstbydel), og var siktet mot å få foreldre til å lese mer sammen med barna sine («Parent-child book reading» / PCBR). Noen tiltak involverte dialogisk lesning, og noen ble kombinert med andre psykososiale komponenter gjerne rettet mot oppdragelse eller barns atferd. Mengde opplæring varierte mellom 2 og 28 sesjoner. Varigheten av tiltakene varierte mellom 1 måned og 48 måneder. Sammenlikningsgruppen fikk ingen tiltak.

 

Effekter av tiltak for å oppmuntre foreldre til å lese med barna sine sammenliknet med ingen tiltak

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har tiltak for å oppmuntre foreldre til å lese med barna sine trolig noe bedring på sosioemosjonell tilpasning hos barnet, muligens en moderat reduksjon på foreldres opplevde stress/depresjon, trolig en liten bedring i foreldrekompetanse når det gjelder å følge opp barns kognitive utvikling, herunder leseferdigheter, og muligens en liten bedring i foreldre–barn-relasjonen. Videre har tiltaket liten eller ingen viktig effekt på barnets atferdsvansker og livskvalitet. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten rapporterer også effekter på barnets leseinteresse og foreldrenes holdninger til lesing sammen med barnet.

 

 

Hjemmebesøk

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen vurderer at det for kvinner og nyfødte er like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling (2). Det anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen. For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen.

Det anbefales hjemmebesøk av helsesykepleier til alle nyfødte. Første besøk bør gjennomføres 7.–10. dag etter fødselen. Utover dette foreslås det en konsultasjon / et hjemmebesøk mellom 14. og 21. døgn etter fødselen etter en individuell vurdering.

 

Kvinner som nylig har født, der mor og barn er uten kjente helseplager: hjemmebesøk i løpet av 5 dager etter fødsel sammenliknet med vanlig helsekontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Yonemoto og kollegaer (19). Oversikten omfatter 4 studier med 3917 mor–barn-dyader uten kjente helseplager som ble skrevet ut fra sykehus innen 2 eller 3 døgn etter fødselen. I 2 av studiene var for tidlig fødsel et eksklusjonskriterium, i 1 av studiene var det inklusjonskriterie at mor hadde intensjon om å amme. Tiltakene var et enkelt hjemmebesøk av en sykepleier innen 5 døgn etter utskrivelse til hjemmet. Der det var beskrevet, besto hjemmebesøket av en standardisert kartlegging av historikk, fysisk undersøkelse og råd, og eventuell viderehenvisning til riktig instans ved behov. Sammenlikningsgruppen fikk oppfølging på sykehuset, enten individuelt hos fødsels- eller barnelege, eller gruppebasert sammen med andre foreldre.

 

Effekter av hjemmebesøk i løpet av 5 dager etter fødsel sammenliknet med vanlig helsekontroll

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har hjemmebesøk i løpet av 5 dager etter fødsel muligens liten eller ingen effekt på de målte utfallene sammenliknet med vanlig helsekontroll: bruk av akutte helsetjenester grunnet mors eller barnets helse, symptomer på fødselsdepresjon og amming. Studiene viser imidlertid at kvinnene som fikk hjemmebesøk, var mer fornøyde. Når det gjelder angst hos mor, er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie). Tidspunkt for oppfølging var mellom 2 døgn og 8 uker etter fødsel. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner uten kjente helseplager som nylig har født: hjemmebesøk i løpet av 10 dager etter hjemkomst fra fødeavdeling sammenliknet med telefonsamtale på skjerm

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Yonemoto og kollegaer (19). Oversikten inkluderer 1 studie med 733 mødre som ble skrevet ut fra sykehuset innen 2 dager etter fødsel. Mødrene kom fra populasjonsbaserte utvalg. Tiltaket var 2 hjemmebesøk av en sykepleier så snart som mulig etter utskrivelse og innen 10 dager etter utskrivelse. Besøkene inkluderte en grundig undersøkelse av tilstand hos mor og barn etter fødsel. Henvisning til andre tjenester ble gjort dersom sykepleier eller mor fant behov for det. Tiltaket ble sammenliknet med en telefonsamtale på skjerm første arbeidsdag etter at hun er skrevet ut til hjemmet, med fokus på å få fram hennes eventuelle bekymring rundt mating av barnet, barnets generelle helse og mors emosjonelle tilstand. Det ble utført hjemmebesøk og/eller henvisning til riktig og nødvendig instans ved behov, samt gitt oppfordring til mor om å ta kontakt om hun trengte ytterligere støtte.

 

Effekter av hjemmebesøk i løpet av 10 dager etter fødsel sammenliknet med telefonsamtale på skjerm

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effekter av hjemmebesøk sammenliknet med telefonoppfølging i løpet av 10 dager etter fødsel usikre grunnet svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter og manglende presisjon (kun 1 studie). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner uten kjente helseplager som nylig har født: hjemmebesøk med strukturert opplæring om amming i løpet av 5 uker etter fødsel sammenliknet med vanlig hjemmebesøk

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Yonemoto og kollegaer (19). Oversikten omfatter 1 studie med 1597 mødre fra et populasjonsbasert utvalg. Tiltaket inkluderte strukturert opplæring om amming og adresserte spesifikke psykososiale faktorer hos mor som påvirker ammingen. Det første besøket var like etter at mor og barn kom hjem fra sykehus etter fødsel. Mødre som hadde lite erfaring med amming fra før, fikk 2 tilleggsbesøk innen 5 uker etter fødselen. I tillegg fikk mødrene et informativt hefte om amming. Kontrollgruppen fikk 1 eller flere ikke-standardiserte hjemmebesøk.

 

Effekter av hjemmebesøk med strukturert opplæring om amming i løpet av 5 uker etter fødsel sammenliknet med vanlig hjemmebesøk

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har hjemmebesøk med opplæring om amming muligens liten eller ingen effekt på fullamming sammenliknet med vanlig hjemmebesøk målt mellom 6 uker og 6 måneder etter fødsel. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner som nylig har født der mor og barn er uten kjente helseplager: hjemmebesøk i løpet av 2 måneder etter fødsel: flere sammenliknet med færre eller ingen hjemmebesøk

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Yonemoto og kollegaer (19), supplert av oversikten utført av Dennis og Dowswell (20). Oversiktene omfatter 6 studier med 2976 mødre der mor og barn er uten kjente helseplager. I 4 av 5 studier var det spesifisert at det var mødre som fødte på termin og barn med god helse. Tiltaket var hjemmebesøk med oppfølging og undersøkelse, støtte, råd og opplæring generelt og om amming. Hjemmebesøket ble enten utført av jordmor og sammenliknet med ingen eller færre hjemmebesøk av jordmor, eller utført av en helsearbeider eller lekperson i tillegg til vanlig oppfølging (besøk av jordmor) sammenliknet med vanlig oppfølging. Tiltaket var mellom 1 og 10 hjemmebesøk i løpet av 2 måneder etter fødselen og ble gitt som kommunal tjeneste.

Oversiktene inkluderer 1 studie som også er dekket av oversikten utført av Letourneau og Dennis (21).

 

Effekter av flere sammenliknet med færre eller ingen hjemmebesøk

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen forskjell i andel mødre med alvorlige helsemessige følger av fødsel mellom gruppene som fikk flere sammenliknet med færre eller ingen hjemmebesøk. Det samme gjelder mors tilfredshet med oppfølgingen. Det ser ikke ut til å være en fordelaktig effekt av flere hjemmebesøk når det gjelder symptomer på fødselsdepresjon, men heller en økning i symptomer på fødselsdepresjon blant mødrene som fikk flere hjemmebesøk (økning på 1,05, 95 % KI 0,28 til 1,82, målt med «Edinburgh postnatal depression scale» / EPDS, skala 0–30). Det er usikkert hvor klinisk viktig denne økningen er. På en studie der utfallet var økt risiko for fødselsdepresjon (12 > EPDS) er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Det samme gjelder på utfallet angstsymptomer hos mor, og effektene på disse utfallene er derfor usikre. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie).

Videre er det muligens noe økt sannsynlighet for fullamming ved kort og noe lengre tids oppfølging. Det er også muligens redusert risiko for besøk på sykehus og legevakt der hensikten er undersøkelse av barnets helsetilstand. 

Dokumentasjonsgrunnlaget for spedbarnsdødelighet og dødelighet hos mor er av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie og svært bredt konfidensintervall som inneholder mulig viktig forskjell og ulempe). Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Osteopati, kiropraktisk behandling og spedbarnsmassasje

I retningslinjer for helsestasjonen anbefales det at fysioterapeut bør delta i det helsefremmende og forebyggende arbeid på helsestasjonen, for eksempel i gruppekonsultasjon ved 4 måneders alder, samt at lege og helsesykepleier skal samarbeide med fysioterapeut hos barn med avvikende bevegelsesutvikling (1). Osteopati, kiropraktisk behandling og spedbarnsmassasje er ikke eksplisitt nevnt.

Opplæring i babymassasje kan gis til foreldre, med eller uten kjente risikofaktorer. I Norge tilbys kurs til foreldre i babymassasje privat, men mødre og fedre med kjent risiko, eller grupper, kan også få tilbud om det på helsestasjon. Noen foreldre søker behandling hos osteopater eller kiropraktikere hvis barnet gråter mye (kolikk) og er vanskelige å roe, har asymmetrier etc. Dette innebærer trykk, massasje eller kiropraktisk leddkorrigering.

 

Spedbarn med kolikk og/eller vansker med diing: osteopati eller kiropraktisk behandling sammenliknet med ingen tiltak, placebo-osteopati eller medikamentell behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Carnes og kollegaer (22). Oversikten omfatter 5 studier med 374 spedbarn, alder opptil 83 dager. I 4 av studiene var spedbarna diagnostisert med kolikk, i 1 av studiene var det vansker med diing/amming. I 2 av studiene var tiltaket osteopati, i 3 av studiene var tiltaket kiropraktisk behandling. Tiltakene ble utført i førstelinjen av fagfolk: osteopater, kiropraktorer, fysioterapeuter og andre relevante disipliner, og ble sammenliknet med ingen tiltak, placebo-osteopati eller medikamentell behandling for kolikk (dimetikon).

 

Effekter av osteopati eller kiropraktisk behandling til spedbarn med kolikk og/eller vansker med diing sammenliknet med ingen tiltak eller placebo-osteopati eller medikamentell behandling

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget ser det muligens ut som at behandlingen ikke fører til uønskede effekter (forverring i symptomer). Dokumentasjonen når det gjelder reduksjon i gråt, er av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (få deltakere), heterogenitet og uklar risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten omfatter også studier av effekter på utfall som spedbarnets søvn, foreldre–barn-relasjon, global forbedring i symptomer, forbedring i mating, mors tilfredshet og smerte i brystvorter. Det ble ikke rapportert tall for disse utfallene, og effektene er dermed usikre.

 

Familier med kjente risikofaktorer: spedbarnsmassasje gitt i løpet av barnets 3 første levemåneder sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bennett og kollegaer (23). Oversikten omfatter 15 studier med 1650 foreldre–spedbarn-dyader (ofte med mødrene). I 2 av studiene var mødrene diagnostisert med klinisk eller subklinisk depresjon, i 1 av studiene var de tenåringsmødre. Tiltaket var spedbarnsmassasje som oftest gitt av foreldre eller mødre som hadde fått opplæring av forskere eller leger, i 1 av studiene ble massasjen gitt av en forsker. Tiltaket ble gitt fra 3–4 dager etter fødsel opptil 3 måneder etter fødsel og hadde som hensikt å fremme fysisk og mental helse hos spedbarnet. Intensiteten varierte fra 10–15 minutter daglig (eventuelt 2–3 ganger per dag) over 6 uker til 3 måneder. I 2 av studiene var massasjen 1 time ukentlig over 5 eller 6 uker. I 1 av studiene gikk foreldrene på et kurs om spedbarnsmassasje ukentlig over 4 uker og ble oppmuntret til å bruke spedbarnsmassasje mellom tiltakene. Kontrollvilkåret var enten vanlig oppfølging uten nærmere beskrivelse eller annen oppfølging (som å bysses i forskerens armer eller ligge i en seng med multimodal stimulering).

1 av studiene dekkes også av oversikten utført av Letourneu og Dennis (21).

 

Effekter av spedbarnsmassasje gitt i løpet av barnets 3 første levemåneder sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører spedbarnsmassasje muligens til en reduksjon i gråt ved endt tiltak, potensielt også opp mot 6 måneder etter endt tiltak. Videre fører muligens tiltaket til nesten en time mer søvn per døgn ved endt tiltak. Ved lengre oppfølging ser effekten ut til å avta, men resultatene er svært usikre. Spedbarnsmassasje gir muligens en liten til moderat bedring i psykomotorisk utvikling ved endt tiltak. Effekter på mor–barn-samspill er usikre.

For resterende utfall (psykomotorisk utvikling ved 6 måneder, foreldrestress, mental utvikling ved endt tiltak og 2 år, andelen barn med sikker, unnvikende, ambivalent og disorganisert tilknytningskategori) er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Effektene er derfor usikre. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (kun 1 studie/få hendelser/deltakere, bredt konfidensintervall), alvorlig eller usikker risiko for systematiske skjevheter og heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

På utfallet temperament rapporterer oversikten også effektestimater for «soothability» (evne til å la seg roe ned), «persistence» (vedvarenhet) samt sykdom hos spedbarnet.

 

 

Gravide og barn: forebygging, ernæring og kosttilskudd

Forskningen omtalt her har sett på effekt på mental utvikling hos barna. Det er viktig å understreke at tiltakene vi har omtalt, kan ha andre viktige effekter enn de som er målt på psykisk helse hos barna. For eksempel anbefaler Helsedirektoratet daglig fysisk aktivitet, også for gravide. Retningslinjene for svangerskapsomsorgen sier at gravide bør oppfordres til et variert kosthold jf. generelle kostholdsråd (2). Det påpekes dog at noen kosttilskudd kan være nødvendige for å sikre inntak av næringsstoffer for optimal utvikling av fosteret. Alle kvinner bør ta folat og sørge for nok D-vitamin, jod, jern, kalsium og fettsyrer. Om dette ikke dekkes av kostholdet, bør hun ta det som tilskudd. Gravide bør avstå fra alkohol, og det er klare råd om ulike matvarer hun bør unngå.  Dette spesifiseres nærmere i https://www.matportalen.no/ driftet av Mattilsynet som gir informasjon om sunn og trygg mat.

Etter fødsel peker retningslinjer for helsestasjon på viktigheten av å kartlegge og gi råd om barnas kosthold fra fødsel, og deretter gi individuelt tilpassede råd basert på nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og Helsedirektoratets kostråd (4). De første 6 månedene anbefales morsmelk med tilskudd av D-vitamin dersom mor og barn er fornøyd med det.

Fysisk aktivitet i svangerskapet (med hensyn til nevroutvikling hos barn) sammenliknet med vanlig aktivitet (historisk kontroll) 

En systematisk oversikt av Nino Cruz og kollegaer (61) har evaluert i hvilken grad tiltak rettet mot gravide kvinner for å fremme fysisk aktivitet kan ha gunstige effekter på barnet i tidlige år. Den fysiske aktiviteten besto i løping, aerobics, trappegåing, sykling, langrenn, gåing og husarbeid. Intensiteten og hyppigheten varierte også, alt fra enhver rapportert hendelse til mer enn 3 treningsøkter av 30 minutter per uke. Oversikten omfattet 6 studier som inkluderte mødre og deres barn (11 809 dyader) opptil 8 år. Studiene målte ulike utfallsmål på nevroutvikling som generell kognitiv utvikling, intelligens, språkutvikling og psykomotoriske ferdigheter. Kvinner som deltok i fysisk aktivitet ble sammenliknet med en historisk kontroll eller vanlig ikke organisert aktivitet.
 
Effekter av fysisk aktivitet i svangerskapet (med hensyn til nevroutvikling hos barn) sammenliknet med vanlig aktivitet (historisk kontroll)  
Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det vanskelig å konkludere om sammenhengen mellom fysisk aktivitet i svangerskapet og nevroutvikling hos barn. Dette skyldes at effekter ble målt med forskjellige måleinstrumenter og at risiko for systematiske skjevheter ikke var oppgitt av forfatterne. Studiene som inngår i dokumentasjonen, består hovedsakelig av observasjonsstudier som for noen funn antyder en positiv sammenheng. Den eneste randomiserte kontrollerte studien viser at det er muligens liten eller ingen effekt på kognitiv utvikling (for øvrig utført i Norge). Se hele GRADE-tabellen her. 

 

Gravide kvinner uten kjente helseplager: tilskudd av sink sammenliknet med annet vitamintilskudd eller ingen tilskudd

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Taylor og kollegaer (24). Oversikten omfatter 3 studier med utfall målt på 699 spedbarn. Tiltaket var tilskudd av sink under graviditeten til kvinner uten kjente helseplager. Varigheten av tiltaket var fra første svangerskapsuke opptil fødsel. Tiltaket ble sammenliknet med annet vitamintilskudd eller ingen tilskudd. Barnas alder ved oppfølging var mellom 13 og 60 måneder.

 

Effekter av sinktilskudd sammenliknet med annet vitamintilskudd eller ingen tilskudd

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har sinktilskudd gitt under graviditeten muligens liten eller ingen viktig effekt på flytende eller krystallisert evnenivå hos barnet. Når det gjelder motoriske ferdigheter framkommer også liten eller ingen viktig effekt, men her er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Barnets alder på alle utfallene var > 60 måneder. Hele dokumentasjonsgrunnlaget er basert på lav- og middelinntektsland / lav sosioøkonomisk status (SES). Overførbarheten til norsk populasjon er usikker, men kan være relevant for gravide kvinner med samme bakgrunn. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner uten kjente helseplager: tilskudd av jern (med hensyn til nevroutvikling hos barn) sammenliknet med ingen tilskudd eller annet vitamintilskudd uten jern

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Jayasinghe og kollegaer (42). I oversikten inkluderte forfatterne studier som så på om jerntilskudd gitt til gravide kvinner har effekt på barnets nevrologiske utvikling etter fødselen. Oversikten omfatter 3 studier av relevans med 917 deltakere. Dosering i studiene varierte fra 20 mg til 300 mg daglig jerntilskudd, og tiltaket startet opp mellom 11. og 20. svangerskapsuke. 
 
Studiene målte effekt på nevrologisk utvikling (testalder mellom 9 måneder og 4 år). 

Effekter av jerntilskudd sammenliknet med vitamintilskudd uten jern eller ingen tilskudd
Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effekter av jerntilskudd gitt under graviditeten usikre når det gjelder senere nevrologisk utvikling hos barnet. Den lave kvaliteten skyldes blant annet at overførbarhetsverdien er usikker da 2 av studiene var gjennomført i et område kjent for høy forekomst av jernmangel i Kina, og fordi utfallene var målt på barn med ganske stor aldersforskjell. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner uten kjente helseplager: tilskudd av mikroernæring (med hensyn til nevroutvikling hos barn) sammenliknet med lavere dose vitamintilskudd eller ingen tilskudd

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Taylor og kollegaer (24). Oversikten omfatter 7 studier med utfall målt på 4881 spedbarn. Tiltaket var tilskudd av mikroernæring (som jerntilskudd) under graviditeten til kvinner uten kjente helseplager. Varigheten av tiltaket var fra første svangerskapsuke opptil fødsel. Tiltaket ble sammenliknet med annet vitamintilskudd eller ingen tilskudd.

 

Effekter av tilskudd av mikroernæring sammenliknet med lavere dose vitamintilskudd eller ingen tilskudd

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har tilskudd av mikroernæring gitt under graviditeten muligens liten eller ingen viktig effekt på motoriske ferdigheter (barnets alder opptil 108 måneder (9 år)), global kognisjon og krystallisert evnenivå hos barnet (på disse utfallene var barnets alder mellom 3 og 42 måneder). Funnene var tilsvarende når det gjelder flytende evnenivå, men her var dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og heterogenitet. Hele dokumentasjonsgrunnlaget er basert på lav- og middel-inntektsland / lav sosioøkonomisk status (SES). Overførbarheten til norsk populasjon er usikker, men kan være relevant for gravide kvinner med samme bakgrunn. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner uten kjente helseplager: tilskudd av essensielle fettsyrer (med hensyn til nevroutvikling hos barn) sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd, eller informasjon om ernæring

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Taylor og kollegaer (24) supplert av oversikten utført av Newberry og kollegaer (25). Oversiktene omfatter til sammen 42 studier med utfall målt på >19429 spedbarn. Tiltaket var tilskudd av essensielle fettsyrer til friske kvinner under graviditeten. I et fåtall av studiene ble tiltaket gitt ammende kvinner og for tidlig fødte spedbarn. Varigheten varierte fra oppstart i svangerskapsuke opptil 4 måneder etter fødsel. Tiltaket ble sammenliknet med lavere dose vitamintilskudd, annen type eller ingen vitamintilskudd. Barnets alder ved oppfølging varierte mellom 27 uker og 7 år.

2 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget er også omtalt i den systematiske oversikten utført av Goodman og kollegaer (12) og Song og kollegaer (26).

Ved oppdatering av Tiltakshåndboka i 2021 ble oversikten til Middleton og kollegaer (43) inkludert. Den omfatter 70 enkeltstudier (hvorav 61 ikke var inkludert i opprinnelig dokumentasjonsgrunnlag). I denne oversikten evalueres bruk av Omega-3 tilskudd under svangerskapet. Kvinnene som deltok i studiene omfattet de som var vurdert til å ha både lav og høy risiko for svangerskapskomplikasjoner. Tiltakene bestod i enten å gi tilskudd av konsentrert omega-3-fettsyrer, en omega-3-rik diett for eksempel bestående av mye fisk og fiskeoljer eller råd om å spise dette, eller en kombinasjon av tilskudd og diett. Utfall ble målt både på kvinnene (svangerskapslengde, forekomst av høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning, fødselskomplikasjoner, svangerskapsdiabetes, psykisk helse, alvorlig sykdom og død) og barna (dødelighet, fødselsvekt og -lengde, hodeomkrets og ulike komplikasjoner). Utfall målt på barna etter måneder eller år inkluderte blant annet kognisjon, IQ, vekst og nevrologisk utvikling og ble rapportert i 6 studier.
Effekter av tilskudd av essensielle fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd, eller informasjon om ernæring

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget har tilskudd av essensielle fettsyrer til gravide kvinner uten kjente helseplager trolig liten eller ingen effekt på barnets oppmerksomhet, atferd, motoriske ferdigheter eller flytende evnenivå. Barnets alder ved måling var opptil 60 måneder. Resultatet er tilsvarende for krystallisert evnenivå, men her er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, heterogenitet og manglende presisjon (konfidensintervallet inkluderer både liten eller ingen effekt og en potensielt klinisk viktig effekt, på tross av stort utvalg).

Effekter på nevrologisk utvikling, risiko for autismespekterforstyrrelse, ADHD, milde uønskede effekter for mor, alvorlige uønskede effekter for mor og perinatal depresjon er usikre da det ikke er rapportert tall for disse utfallene. Overordnet sett konkluderer forfatterne med ikke statistisk signifikante effekter på nevrologisk utvikling, ADHD, alvorlige uønskede effekter og perinatal depresjon. Videre rapporterer forfatterne om noe større sannsynlighet for milde uønskede effekter for mor blant de som fikk omega-3-tilskudd, da i form av mage-tarm-plager. For autismespekterforstyrrelse er ikke resultatene entydige.

Tilskudd av essensielle fettsyrer til gravide kvinner har trolig liten eller ingen effekt på barnets kognisjon målt < 24 måneder eller atferd målt ved 1218 måneders alder (målt på Bayleys scale). Ved 7-årsalder er det muligens en liten positiv effekt målt med «Strengths and Difficulties Questionnaire» (SDQ). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner uten kjente risikofaktorer: jodtilskudd (med hensyn til nevroutvikling hos barn) sammenliknet med placebo eller historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bougma og kollegaer (27). Oversikten omfatter 10 studier med 2090 barn opptil 5 år av mødre som fikk jodtilskudd, placebo-tilskudd eller ingen tiltak under graviditeten. 8 av 10 studier ble utført i lav- eller middelsinntekstland. Varigheten av tiltaket er ikke oppgitt. Den systematiske oversikten omtaler også resultater målt på barn med medfødt stoffskiftesykdom.

I oppdatering av Tiltakshåndboka i 2021 har vi i tillegg inkludert en systematisk oversikt av Harding og kollegaer (44). Oversikten omfatter 14 studier med mer enn 2700 kvinner. De primære utfallsmålene var kvinnenes forekomst av lavt stoffskifte, for tidlig fødsel og utilsiktede effekter. Utfall målt på barna var primært fødselsvekt og utfall relatert til skjoldbruskkjertelen/stoffskifte, mens for sekundære utfallsmål ble det inkludert 1 studie fra Australia som også målte mental og motorisk utvikling. 

 

Effekter av jodtilskudd sammenliknet med placebo eller historisk kontroll

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir jodtilskudd til gravide kvinner en bedring i evnenivå hos barna målt mellom 0 og 5 år sammenliknet med barn av kvinner som fikk placebo eller historisk kontroll. Effekter av å gi jodtilskudd til gravide kvinner på kognitiv og motorisk utvikling hos barn usikre (testalder 18 måneder). Dette skyldes at disse utfallene kun var målt i 1 liten studie som hadde middels til høy risiko for systematiske feil. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner uten kjente risikofaktorer: multivitamintilskudd (med hensyn til nevroutvikling hos barn) med jern og folsyre sammenliknet med kun jerntilskudd eller jern- og folsyretilskudd

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Keats og kollegaer (45). Oversikten omfatter 20 studier med 141 849 gravide hvorav 19 studier var gjennomført i lav- og middelinntektsland. Kvinnene fikk tiltak eller kontrolltiltak mens de var gravide. De fleste studiene målte utfall på mor og barn under svangerskapet og rundt fødselen slik som jernstatus hos mor, varighet av svangerskapet, antall dødfødsler, spontanaborter, tidlig spedbarnsdød, og fødselsvekt. Kun 1 studie undersøkte utviklingen til barnet etter 6 og 12 måneder etter fødselen.
 
Effekter av multivitamintilskudd med jern sammenliknet med kun jern og/eller folsyretilskudd alene
Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effekter på psykomotorisk utvikling (testalder 6 måneder) og mental utvikling (testalder 6 og 12 måneder) målt med Bayleys scale usikre. Den lave kvaliteten på dokumentasjonene skyldes blant annet mangel på overførbarhet  til norske forhold. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Spedbarn født på termin: tilskudd av omega-3-fettsyrer (med hensyn til nevroutvikling) sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Newberry og kollegaer (25). Oversikten omfatter 12 studier med 2767 spedbarn. 1 av studiene undersøkte for tidlig fødte barn. Tiltaket var tilskudd av omega-3-fettsyrer i nyfødtperioden enten via morsmelkerstatning eller gitt direkte til spedbarnet. Tiltaket ble sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen vitamintilskudd.

 

Effekter av tilskudd av omega-3-fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører tilskudd av omega-3-fettsyrer trolig til liten eller ingen forskjell på kognitiv utvikling sammenliknet med de som får lavere dose, annen type eller ingen vitamintilskudd. Oversikten omtaler også effekter på milde eller alvorlige uønskede effekter, men her er ingen tall rapportert. Oversiktsforfatterne konkluderte imidlertid med økt risiko for milde mage-tarm-plager, og liten eller ingen sannsynlighet for alvorlige uønskede effekter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Underernærte barn mellom 6 måneder og 3 år: økt næringsinntak (med hensyn til nevroutvikling) sammenliknet med vanlig næringsinntak eller historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kristjansson og kollegaer (28). Oversikten har som hovedformål å undersøke effekt av tiltak for å sikre god ernæring i populasjoner der underernæring er et problem. Oversikten har derfor hovedsakelig forskning fra lav- og middelinntekstland, selv om enkelte studier også er utført i høyinntekstland. Oversikten omtaler 3 studier med 306 deltakere fra lav- og middelinntekstland som rapporterer effekter på psykiske utfall. Tiltaket var kosttilskudd som økte kalori- og næringsinntaket (i 1 studie: ekstra morsmelkerstatning med 750 kalorier og 20 gram protein ekstra per dag, i 1 studie: ekstra småmåltider med 400 kalorier og 5 gram protein per dag med ingredienser som ris, rismel, hvetemel, brød, poteter, raffinert sukker, i 1 studie ekstra kosttilskudd i ulike doser). Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging (vanlig kosthold hjemme og amming, eller vanlig næringsinntak) eller historisk kontroll.

 

Effekter av økt næringsinntak sammenliknet med vanlig næringsinntak eller historisk kontroll

Effekter av økt næringsinntak i lav- og middelinntekstland på psykomotorisk og kognitiv utvikling er usikre, grunnet svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere) og manglende relevans (studiene er utført i lav- og middelinntekstland). Det ble ikke funnet studier fra høyinntekstland som undersøkte effekter på disse utfallene. Samtidig kan funnene fra lav- og middelinntekstland være relevante for barn i Norge med tilsvarende bakgrunn. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten rapporterer også effekter av økt næringsinntak på høyde og vekt, både i lav-, middel- og høyinntekstland. Forfatterne har kvalitetsvurdert forskningen og finner at overordnet sett kan denne type tiltak ha god effekt på somatiske utfall i disse populasjonen. Effektene i høyinntekstland er mindre sikre.

 

Barn mellom 6 måneder og opptil 5 år: næringsinntak med 75 % energi fra animalsk føde (med hensyn til nevroutvikling) sammenliknet med andre næringstiltak eller vanlig næringsinntak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Eaton og kollegaer (46). Oversikten har sett på effekter av ernæring basert på animalske produkter sammenliknet med et hvilket som helst annet ernæringstiltak eller ingen spesielle tiltak, på barnas vekst og utvikling. Forfatterne inkluderte i alt 6 studier med til sammen 3036 barn opp til 5-årsalder. Kun 1 av studiene var fra et høyinntektsland, mens de øvrige var fra middel- og lav-inntektsland. Kun 1 studie (med barn fra Kongo, Guatemala, Pakistan og Zambia) rapporterte på nevroutvikling. Tiltaket ble gitt i en ettårsperiode da barna var 6 til 18 måneder gamle. Kontrolltiltaket i denne studien var hovedsakelig kornbasert ernæring tilsatt ekstra sink og jern, og foreldre i både tiltaks- og kontrollgruppen fikk undervisning om ernæring. Studien målte mental og motorisk utvikling ved 18 måneders alder. 
 
Effekter av animalsk føde sammenliknet med hovedsakelig kornbasert ernæring
Det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet for utfallene psykomotorisk og mental utvikling av barna. Vi kan dermed ikke si noe om effektene av denne typen ernæring. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

 

Tiltak for familier med for tidlig fødte barn

I retningslinjene for oppfølging av for tidlig fødte barn, står det at barna skal ha mer omfattende og målrettet oppfølging i primær- og spesialisttjenesten, avhengig av grad av prematuritet og komplikasjoner (3). Foreldrene skal trygges i sin omsorgsutøvelse før utskrivelse, ved at deres bekymring og usikkerhet møtes med relevant kartlegging og at nødvendige tiltak settes inn. Under oppholdet på nyfødtavdelingen skal man vektlegge tiltak som reduserer stress hos barnet, samt trygge foreldrene best mulig. Foreldre må ta aktivt del i pleien, lære å forstå barnets individualitet og tolke barnets signaler og behov. I god tid før utskrivelsen til hjemmet bør foreldrene få anledning til refleksjon og grundig opplæring i hva de kan forvente seg av barnet den nærmeste tiden og senere. Nyfødtavdelingen må ha en tverrfaglig tilnærming for å sikre dette. Sykepleiere i nyfødtavdelinger bør ha kompetanse i samspillsveiledning. Før utskriving skal ansvar for videre oppfølging være avklart.
 
De barna som vurderes å ha høy risiko for utviklingsvansker (svangerskapsalder mindre enn 28 uker, vekt under 1000 g, barn som har hatt omfattende medisinske vansker i starten eller barn som har store reguleringsvansker) skal følges også av spesialisthelsetjenesten. Retningslinjene beskriver metoder, fokus og vurderingsområder både i primær- og spesialisthelsetjenesten (3).
 
Ulike program er utviklet for å følge opp barn og foreldre både i sykehus og hjemme. Alle sykehus med nyfødtavdeling har oppfølging av premature, men type oppfølging kan variere fra sted til sted. Vermont-modellen (MITP) og Newborn Behavioral Observation (NBO) er eksempler på program som fokuserer på å hjelpe foreldrene med å bli kjent med barnets signaler og møte disse på en god måte. Nedenfor omtales kjente effekter av tiltak som er evaluert i behandlingsforskning, herunder foreldreopplæring, oppfølging etter hjemkomst fra fødeavdeling, kenguruomsorg, musikkterapi og kosttilskudd. 
 
 

Foreldreopplæring

For tidlig fødte barn: foreldreopplæring sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra de systematiske oversiktene utført av Benzies og kollegaer (29), Evans og kollegaer (30) og Herd og kollegaer (31). Oversiktene omfatter 15 studier med 3201 familier med for tidlig fødte spedbarn. Spedbarnas svangerskapsalder var opptil 37 uker og fødselsvekt var opptil 2500 gram. Alle tiltakene hadde en komponent av foreldreopplæring som informasjon til foreldre om spedbarns utvikling, søvn-våken-tilstand og helse, veiledet observasjon av spedbarnet, generell opplæring om spedbarn og refleksjon eller selvevaluering av egen foreldrerolle. Andre tema var foreldres egen mentale helse og typiske følelsesmessige tilstander under graviditeten. Noen av tiltakene hadde mer eksplisitt fokus på å forbedre samspill ved å øke foreldrenes sensitivitet til spedbarnets tilstander og signaler, og noen tiltak involverte mer direkte støtte til foreldrene. Opplæringstiltakene kunne bli gitt i gruppeformat, demonstrasjoner, tilbakemeldinger og diskusjoner. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig oppfølging, igangsatt før utskrivelse fra sykehus eller ved utskrivelse og varte til barna var opptil 3 år.

6 av studiene i dokumentasjonsgrunnlaget overlapper med den systematiske oversikten utført av Spittle og kollegaer (16), en mer omfattende oversikt når det gjelder tiltak rettet mot familier med for tidlig fødte barn.

 

Effekter av foreldreopplæring sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget er det som følge av tiltaket trolig liten eller ingen forskjell på foreldres opplevde stress ved oppfølging mellom 2 måneder og 7 år. Foreldreopplæring gir muligens en moderat reduksjon i foreldres angstsymptomer og trolig en moderat reduksjon i foreldres depresjonssymptomer målt etter 2 år. Videre fører tiltaket muligens til en moderat økning i foreldres mestringstro ved 6 måneders oppfølging. Det er muligens en effekt på foreldres sensitivitet/responsitivet ved 2 års oppfølging, og trolig en liten positiv effekt på barnets atferd ved opptil 5 års oppfølging. Når det gjelder samspill, er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet, og effektene av tiltaket er derfor usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og studiedesign (observasjonsstudier). Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Tiltak på nyfødtintensivavdelingen for å stimulere mental og motorisk utvikling 

Oppfølging før utskrivelse på nyfødtintensivavdeling for å stimulere motorisk og mental utvikling sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Soleimani og kollegaer (32). Hensikten deres var å vurdere effekten av ulike tiltak i tidlig fase på barnas mentale og motoriske utvikling ved 6 til 12 måneders alder og ved 13 til 24 måneders alder. Forfatterne inkluderte 13 studier som målte relevante utfall for barn og unges psykiske helse. Tiltakene varierte fra komplekse programmer som «Familiesentrert utviklingstilpasset omsorgsmodell – NIDCAP», der trent helsepersonell eller foreldre bruker et verktøy i observasjon av nyfødtatferd (91 kategorier) hvert andre minutt i en time, til enkle tiltak som justering av lys og/eller lydnivå rundt barna, bruk av taktil stimulering eller spedbarnsmassasje. I de fleste studiene ble tiltaket gjennomført av sykepleier. 
 
Effekter av ulike tiltak på nyfødtintensivavdeling for å stimulere motorisk og mental utvikling sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging
Effekter av tiltak, uansett type, bedrer trolig psykomotorisk utvikling hos barnet fram til 12 måneders alder, mens det er mer usikkert om det har effekt på mental utvikling og utvikling generelt på lengre sikt. Kvaliteten på dokumentasjonen ble trukket ned på grunn av stor variasjon på tvers av studiene. Tidspunkt for studiene varierte betydelig, og oversiktsforfatterne gjorde subgruppeanalyser av studier foretatt før og etter år 2000. Det viste seg at effektene var mer presise i tidligere studier sammenliknet med de senere. Oversiktsforfatterne har spekulert i om dette kan skyldes at sårbare fo rtidlig fødte barn i mindre grad overlevde før 2000, mens de som overlevde den gang muligens var større og sterkere enn mange av dem født etter 2000 (som overlever selv om de er svært små og sårbare). Dessuten mente forfatterne at effektene er større før 2000 fordi også standard oppfølging er blitt betydelig bedre med årene. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Nyfødtterapi for å fremme motorisk, kognitiv og atferdsmessig utvikling sammenliknet med vanlig oppfølging

Den systematiske oversikten av Khurana og kollegaer (67) har evaluert ulike tiltak med hensyn til å fremme utvikling hos for tidlig fødte barn. Nyfødtterapi er spesialiserte og individualiserte tiltak som har til hensikt å fremme langsiktig utvikling med fokus på foreldrebarn-dyaden. Slik terapi kan bli gitt av fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, annen terapeut eller av foreldre selv under veiledning av en terapeut. Dette arbeidet foregår ofte i tverrfaglige team på nyfødtintensivavdeling på sykehus.

Tiltakene evaluert i oversikten fordeler seg i fire grupper:

  • Motorisk terapi gitt av terapeut (TDPCI) sammenliknet med vanlig oppfølging
  • Motorisk terapi gitt av foreldre (PDMI) sammenliknet med vanlig oppfølging
  • Utviklingsomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging
  • Oromotorisk intervensjon sammenliknet med vanlig oppfølging
 
Effekter av motorisk terapi gitt av terapeut (TDPCI) sammenliknet med vanlig oppfølging
 
TDPCI inkluderer å gi postural støtte og flytte barnet i forskjellige posisjoner for å gi sensoriske eller motoriske stimuli. Dette innebærer ofte tilrettelegging for bevegelse ved å inkorporere innspill fra taktile, vestibulære og somatosensoriske reseptorer i kroppen. Studiene inkludert i denne oversikten var basert på NDT/Bobath-konseptet. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 4 studier med 228 foreldrebarn-dyader. Effekter av tiltaket ble målt på barnets atferd og motorikk.
 
Basert på den tilgjengelige dokumentasjon kan motorisk terapi gitt av terapeut muligens gi bedre motorikk (målt ved utskrivelse). Langtidseffektene på motorikk samt effekter på atferd er usikre. Se hele GRADE-tabellen her.
 
Effekter av motorisk terapi gitt av foreldre (PDMI) sammenliknet med vanlig oppfølging
I PDMI blir en forelder eller omsorgsperson opplært i å gi stillingsstøtte og muligheter for bevegelse med støtte under samspill mellom foreldre og spedbarn. Målet er å øke kvaliteten på og kvantiteten av spedbarnets motorikk. Disse tiltakene individualiseres for hvert spedbarn med støtte fra en terapeut og leveres gjennom et samarbeid mellom foreldre og terapeuter. Tiltakene er teoretisk basert på handlingsoppfatning og dynamisk systemteori. Dokumentasjonen omfatter 2 studier med 164 dyader. Effekter av tiltaket ble målt på barnets kognitive utfall og motorikk.
 
Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget kan motorisk terapi gitt av foreldre gi noe bedre motorikk målt rett etter utskrivelse. Langtidseffektene på motorikk samt effekter på kognitive utfall er usikre. Se hele GRADE-tabellen her.
 
Effekter av utviklingsomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging
Utviklingsomsorg består av barne- og foreldrefokuserte tiltak som inkluderer regulering av miljøet og aktiviteter barnet blir utsatt for. I studiene omfattet i denne oversikten ble utviklingsomsorgen koordinert eller gitt av en terapeut. Utviklingsomsorg er basert på begreper om synaktiv teori og familiesentrert omsorg.
Oversikten inkluderte 5 studier med 640 deltakere. Effekter av tiltaket ble målt på atferd, kognitive utfall og motorikk.
 
Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget kan utviklingsomsorg muligens ha moderat positiv effekt på atferd (målt når barnet er fra 40 uker til 6 måneder). Effekter på motorikk er usikre. Se hele GRADE-tabellen her.
 
Effekter av oromotorisk intervensjon med vanlig oppfølging
Oromotorisk intervensjon brukes til å forbedre oral mating hos spedbarn født prematurt og består av ikke-ernærende suging, oral stimulering og annen støtte gitt av en terapeut.
I det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fant oversiktsforfatterne ingen studier som evaluerte utfall på psykisk helse.

 

 

 

Oppfølging etter hjemkomst fra fødeavdeling

I retningslinjene for oppfølging av for tidlig fødte barn anbefales det at foreldrene bør få trygghet i omsorgsutøvelsen før utskrivelse fra sykehus og i tiden etterpå (3). Foreldrenes trygghet må understøttes ved at deres bekymring og usikkerhet møtes med relevant kartlegging av barnet og familiens behov, og ved å iverksette nødvendige tiltak på første- og andrelinjenivå. Norske sykehus har ulike måter å følge opp dette på. Retningslinjene peker på viktigheten av at programmer som tar sikte på å øke foreldrenes sensitivitet for barnas signaler og behov, reduserer foreldrenes omsorgsrelaterte stress. Videre at det er grunn til å tro at redusert stressnivå i forbindelse med omsorgspraksis øker trygghet i foreldrerollen, gir bedre omsorgsutøvelse og dermed gunstigere forhold for barnets utvikling. 

I retningslinje for barselomsorgen omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden (2). Her er det en sterk anbefaling at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn skal tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og framgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar.

 

For tidlig fødte barn: oppfølging etter hjemkomst fra fødeavdeling sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Spittle og kollegaer (16). Oversikten omfatter 21 studier med 3373 for tidlig fødte spedbarn, svangerskapsalder opptil 37 uker. Tiltaket var oppfølgingsprogram etter utskrivelse etter fødsel på sykehus og hadde som siktemål å forebygge motorisk og kognitiv funksjonssvikt. Tiltakene fokuserte på foreldrebarn-forholdet, spedbarnets utvikling, eller begge, og inkluderte fysioterapi, psykoterapi, terapi med et fokus på nevroutvikling og generell utvikling, stimulering av spedbarnet og annen opplæring av foreldre. I de fleste tilfellene ble tiltaket gitt ved hjemmebesøk eller ved helsestasjon og utført av leger, fysioterapeuter, sykepleiere, personell fra utdanningsområdet, psykologer og andre terapeuter. Varigheten varierte fra 4 sesjoner over 1 måned til ukentlige sesjoner over 12 måneder, etterfulgt av sesjoner annenhver uke over 2 år. Sammenlikningsvilkåret var vanlig oppfølging som kunne bestå av planlagt eller behovsprøvd oppfølging som hjemmebesøk eller ved en poliklinikk. Der undersøkte blant annet ulikt helsepersonell som fastlege, fysioterapeut eller sykepleier spedbarnet (medisinsk, utviklingsmessig, sosialt, syn, hørsel). Det ble sendt viderehenvisning ved behov, eller gjennomført et oppfølgingsprogram med fysioterapeut (inkludert ferdighetstrening av foreldrene i spedbarnsmassasje). Tiltaket ble igangsatt innen spedbarnets første 12 levemåneder. Barnas alder ved oppfølging varierte fra 3 måneder til 9 år.

Dokumentasjonsgrunnlaget overlapper noe med de systematiske oversiktene utført av Benzies og kollegaer (29) og Herd og kollegaer (31) som fokuserer på andre utfall.

 

Effekter av oppfølging etter utskrivelse sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens en bedring i kognitiv utvikling når barnet er < 24 måneder og < 5 år som følge av oppfølging etter utskrivelse. I skolealder er det også bedret kognitiv utvikling, men effekten er ikke statistisk signifikant. Videre er det noe bedre motorisk utvikling målt når barnet er < 36 måneder Når det gjelder motorisk utvikling målt når barnet er < 4 år og < 5,5 år er det muligens liten eller ingen forskjell. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten rapporterer også effekt på antall barn med cerebral parese.

 

 

Kenguruomsorg

Kenguruomsorg innebærer at barnet legges hud til hud på mors bryst i stedet for i egen seng. I Norge betyr dette at foreldre og barn tilbringer flere timer i døgnet sammen på denne måten mens de er på nyfødtavdelingen. Hensikten er å fremme fysisk vekst, velvære, kroppsvarme, amming og tilknytning og å stimulere respirasjon. Kenguruomsorg er nevnt i de norske retningslinjene for oppfølging av for tidlig fødte barn men uten klare anbefalinger (3).

 

For tidlig fødte barn: kenguruomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra 2 systematiske oversikter utført av henholdsvis Akbari og kollegaer (33) og Boundy og kollegaer (34). Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 26 studier med til sammen 3628 mødre og deres spedbarn. De fleste av spedbarna var for tidlig fødte. Spedbarnas fødselsvekt ble rapportert som gjennomsnittlig mellom 1105,2 og 1948,1 gram i de ulike studiene eller opptil 2500 gram. I en av primærstudiene var vekten gjennomsnittlig 3647 gram. Tiltaket var kenguruomsorg og ble sammenliknet med vanlig oppfølging. Kenguruomsorgen varte stort sett 12 timer per dag (med veiledning), men det ble ikke rapportert over hvor mange dager. Der det ble rapportert, varierte barnets alder ved oppfølging mellom 1 og 51 uker.

 

Effekter av kenguruomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir kenguruomsorg trolig en liten bedring i selvregulering (spedbarnets alder < 25 uker). Det er trolig liten eller ingen forskjell på kognitive (spedbarnets alder < 51 uker), motoriske (spedbarnets alder < 52 uker) og sosioemosjonelle evner (spedbarnets alder < 51 uker) hos spedbarn som får kenguruomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging. Videre er det muligens liten eller ingen forskjell på temperament målt ved > 39 uker. Det er en reduksjon i spedbarnsdødelighet, men studiene er hovedsakelig utført i lav- og mellominntektsland, og overførbarheten til Norge er derfor usikker. Kenguruomsorg fører muligens til større sannsynlighet for fullamming, men det er stor variasjon i størrelsene i effektene på tvers av studiene. Det er muligens en smertereduksjon hos spedbarnet (effektskår -0,98 målt på Premature Infant Pain Profile skala 120), men det er usikkert hvor klinisk relevant denne reduksjonen er. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten utført av Akbari og kollegaer (33) undersøkte mulige forklaringer på variasjonen i effektestimatene når det gjelder kognitive og motoriske evner. I land med høy spedbarnsdødelighet er effektene av kenguruomsorg større sammenliknet med land med lavere spedbarnsdødelighet. Det ser også ut som at lengden av tiltaket (antall dager) har betydning.

Oversikten utført av Boundy og kollegaer (34) inkluderte også utfallsmålene infeksjon, sepsis, nekrotiserende enterokolitt, nedkjøling (hypotermi), søvnapne, lavt blodsukker, reinnleggelse, vitale tegn som puls, oksygenopptak og temperatur samt flere mål på vekst, smerte og kortisol.

En tredje oversikt utført av Athanasopoulou og Fox (35) omfatter 13 studier. Oversikten overlapper delvis med overnevnt dokumentasjonsgrunnlag, inkluderer familier med spedbarn som er for tidlig fødte og/eller med lav fødselsvekt og tilfører noen primærstudier. Oversiktsforfatterne konkluderte at kenguruomsorg kan forbedre negativt humør hos mor (for eksempel angst og depresjonssymptomer) og fremme mer positive foreldrebarn-samspill.

 

 

Musikkterapi

Det å tilby premature barn og deres foreldre ekstra tiltak for å stimulere barnas sanseapparat for å forebygge skjevutvikling er relativt vanlig i Norge. Musikkterapi er et slik tiltak, og benyttes ved flere nyfødtavdelinger. Musikkterapi er nevnt i de norske retningslinjene for oppfølging av for tidlig fødte barn, men uten klare anbefalinger (3).

 

For tidlig fødte barn: musikkterapi alene eller sammen med kenguruomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging på nyfødtavdeling, ingen musikkterapi eller kenguruomsorg alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bielenik og kollegaer (36). Oversikten omfatter 11 studier med 1746 for tidlig fødte spedbarn (fra svangerskapsuke 24 opptil 37) med lav fødselsvekt (snitt mellom 1175 og 1710 gram i de ulike studiene). 7 av studiene inkluderte 286 foreldre/omsorgspersoner. Tiltakene inkluderte vuggesanger, som oftest at foreldre sang selv. Noen få studier hadde opptak av musikk (en fremmeds eller mors stemme). Enten ble musikkterapi alene sammenliknet med vanlig oppfølging på nyfødtavdeling, eller så ble musikkterapi kombinert med kenguruomsorg og sammenliknet med kenguruomsorg alene.

 

Effekter av musikkterapi alene eller sammen med kenguruomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging på nyfødtavdeling eller kenguruomsorg alene

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effekter på spedbarnets tilstand underveis eller ved endt tiltak (målt på skala der lavere skår indikerer mindre tid i aktiv søvntilstand) usikre. Dette skyldes at analysene som er gjort, sammenlikner både musikkterapi med ingen tiltak og musikkterapi kombinert med kenguruomsorg med kenguruomsorg alene. Musikkterapi alene sammenliknet med ingen tiltak viser fordelaktige effekter. Når det gjelder musikkterapi som et tillegg til kenguruomsorg, gir kenguruomsorg alene muligens best effekt på barnets tilstand. Hvorvidt dette er en klinisk viktig forskjell, er usikkert. På en annen side gir musikkterapi som tilleggsbehandling muligens en reduksjon i mors angstnivå målt ved endt tiltak.

Videre gir musikkterapi sammenliknet med vanlig oppfølging muligens gjennomsnittlig 3 færre dagers innleggelse målt ved endt tiltak. Samtidig er det usikkerhet knyttet til denne effekten, ettersom reduksjonen av antall dagers innleggelse i beste fall kan være gjennomsnittlig 10,7 dager eller i motsatt fall en økning på 4,2 dager.

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter på barnets problematferd når det gjelder musikkterapi sammenliknet med vanlig oppfølging er av svært lav kvalitet, og således usikre. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter og heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten rapporterer også effekter på utfall som spedbarnets vektøkning, tid til kun oralt inntak av ernæring og alder ved utskrivning.

 

 

For tidlig fødte: ernæring og kosttilskudd

Her omtales resultater av forskning på ernæring og kosttilskudd kun med hensyn til effekter på mental utvikling hos barna. Det er viktig å understreke at ernæringstiltak kan ha livsviktige effekter på andre utfall når det gjelder for tidlig fødte barns helse og utvikling. Norske retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn presiserer at premature barn ofte vil bruke noe tid på å innhente vekst. Retningslinjene påpeker at barna har behov for morsmelk, men at de kan streve med å etablere amming på grunn av svak sugeevne (3). Det gis ikke andre kostråd enn at morsmelk bør prioriteres, da det er holdepunkter for at dette kan redusere faren for infeksjoner i nyfødt perioden og ha gunstig effekt på senere infeksjonstendens, motorisk og kognitiv utvikling og synsfunksjon. Det påpekes at det ikke er avklart om morsmelk alene kan dekke behov for essensielle næringsstoffer. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring har ikke omtalt dette spesifikt, men har generelle anbefalinger for tilførsel av energi og næringsstoffer (4).

 

For tidlig fødte barn: tilskudd av essensielle fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Song og kollegaer (26), supplert av oversikten utført av Newberry og kollegaer (24). Oversiktene omfatter 16 studier med 3477 for tidlig fødte spedbarn med lav fødselsvekt. Tiltaket var tilskudd av essensielle fettsyrer og ble administrert gjennom melkeerstatning, med unntak av en studie der administreringen skjedde både via melkeerstatning og amming. Tiltakene hadde varighet mellom 1 og 12 måneder, og ble sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd. 

I oppdatering av Tiltakshåndboka i 2021 har vi også inkludert oversikten av Moon og kollegaer (47), Den har ytterligere 11 studier som inkluderte 866 barn, hvorav 7 rapporterte på mental og/eller psykomotorisk utvikling hos sped- og småbarn. 

 

Effekter av tilskudd av essensielle fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det trolig liten eller ingen viktig forskjell mellom spedbarna som fikk essensielle fettsyrer sammenliknet med ingen tilskudd på følgende utfall: mental utvikling (testalder 13 til 24 måneder), samlet evnenivå og perseptuell resonnering (testalder 7 til 10 år). Det er muligens liten eller ingen viktig forskjell mellom spedbarna som fikk essensielle fettsyrer sammenliknet med ingen tilskudd på følgende utfall: mental og psykomotorisk utvikling (testalder 12 måneder), psykomotorisk utvikling (testalder 13 til 24 måneder) og verbal forståelse (testalder 7 til 10 år).

Videre fører tiltaket til trolig liten eller ingen forskjell i kognitiv utvikling. Oversiktsforfatterne rapporterte om liten eller ingen forskjell på alvorlige uønskede hendelser, men ingen tall er rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

 

For tidlig fødte barn med lav fødselsvekt: oralt administrert kosttilskudd i tillegg til vanlig næringsinntak sammenliknet med vanlig næringsinntak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (37). Oversikten omfatter 7 studier med 1052 for tidlig fødte barn (svangerskapsalder fra 28,1 opptil 32,2 uker) med lav fødselsvekt (fra 976 opptil 1427 gram). Tiltaket besto av økt næringsinntak (mikronæringsstoffer, protein eller andre makronæringsstoffer) og ble gitt oralt (enternalt). I 4 studier var tiltaket multivitamintilskudd gitt i morsmelk eller donert morsmelk, og i 3 studier ble proteintilskudd gitt via morsmelk eller morsmelkerstatning. I flere av studiene ble kosttilskuddet gitt i tillegg til for eksempel morsmelk uten kosttilskudd. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig næringsinntak (altså morsmelk, donert morsmelk eller morsmelkerstatning uten kosttilskudd). Tiltaket ble igangsatt fra like etter fødsel innen 7 dager etter fødsel, og hadde varighet fra 28 opptil 56 dager.

Ved oppdatering av Tiltakshåndboka i 2021 inkluderte vi oversiktene til Young og kollegaer (48), Brown og kollegaer (49) og Walsh og kollegaer (50), som alle undersøkte nesten det samme forskningsspørsmålet. Young og kollegaer (48) inkluderte kun studier der barna fikk tiltaket etter at de ble utskrevet fra sykehuset. Oversikten omfatter 16 studier med 1251 barn. Utfallsmålene var vekst, nevrologisk utvikling ved 12 måneders alder eller eldre og kognitiv utvikling ved 5 års alder eller eldre. 3 studier målte kognitiv fungering med Bayley Scales of Infant Development. Walsh og kollegaer inkluderte kun studier der barna fikk tiltaket mens de var på sykehuset. Barna fikk ekstra næringsrik morsmelkerstatning mens kontrollene fikk standard ernæring. Av 7 studier var det kun 1 som rapporterte på nevroutvikling og målte mental og motorisk utvikling ved 18 måneders alder. Denne studien er allerede inkludert i det opprinnelige dokumentasjonsgrunnlaget (37). Oversikten til Brown og kollegaer (49) omfattet studier med for tidlig fødte barn som fikk brystmelk. Den inkluderte 18 studier med 1456 barn født før 37. svangerskapsuke eller med fødselsvekt under 2500 gram. De fleste studiene målte utfall på barnets vekt, lengde og hodeomkrets. Kun 1 studie rapporterte på nevroutvikling, og er den samme som ble fanget opp av oversiktene over (37;50)
 
Effekter av oralt administrert kosttilskudd i tillegg til vanlig næringsinntak sammenliknet med vanlig næringsinntak

Overordnet sett er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet, og det er vanskelig å si noe sikkert om nytten av oralt administrert kosttilskudd gitt til for tidlig fødte barn med lav fødselsvekt. For de fleste effektestimatene er det brede konfidensintervall som inkluderer potensielt liten eller ingen forskjell, men også mulig nytte. Dette til tross for at det er mange deltakere i studiene. Et av utfallene er gradert til moderat kvalitet: Oralt administrert kosttilskudd i tillegg til vanlig næringsinntak sammenliknet med vanlig næringsinntak gir trolig liten eller ingen forskjell på kognitiv utvikling (Bayleys sub-skala, økning på 2,09). Andre utfall målt er psykomotorisk utvikling og overlevelse uten nevroutviklingsforstyrrelse. Den lave kvaliteten på disse utfallene skyldes i tillegg til nevnte mangel på presisjon, uklar risiko for systematiske skjevheter og heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

For tidlig fødte barn med lav fødselsvekt: ekstra næringsrik morsmelkerstatning sammenliknet med vanlig morsmelkerstatning

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Walsh og kollegaer (51). Forskningsspørsmålet var om tilskudd av ekstra næringsrik morsmelkerstatning ville ha effekter på vekst og utvikling hos for tidlig fødte barn versus å gi vanlig morsmelkerstatning. Oversikten omfattet i alt 7 studier med til sammen 590 barn, de fleste med fødselsvekt under 1850 gram. 2 av studiene med til sammen 377 barn målte mental og motorisk utvikling ved 18 måneders alder, mens de andre studiene ikke målte relevante utfall med tanke på psykisk helse eller nevroutvikling. Tiltaket bestod av et tilskudd av 80 kcal energi per 100 ml og 2,0 g protein pr 100 ml, og målet var et inntak på 180 ml morsmelkerstatning per kilo per dag. Tiltaket ble gitt under sykehusoppholdet på nyfødtintensiv- og barselavdelingen.
 
Effekter av tilskudd av ekstra energi og proteiner i morsmelkerstatningen sammenliknet med vanlig morsmelkerstatning
Resultatene viser at det muligens er slik at ekstra næringsrik morsmelkerstatning gir bedre motorisk utvikling fram mot 18 måneders alder hos for tidlig fødte barn med lavere fødselsvekt enn 1850 gram. Dokumentasjonen indikerer imidlertid at tiltaket muligens ikke gir forskjell i den kognitive utviklingen til barnet. Vi har lav tillit til effektestimatene fordi studiene hadde usikker risiko for systematiske skjevheter og fordi det var upresise effektestimater. Se GRADE vurderingene her.

 

For tidlig fødte barn med lav fødselsvekt: oralt administrert multivitamintilskudd sammenliknet med vanlig næringsinntak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (37). Oversikten omfatter 2 studier med 607 spedbarn. Tiltaket var oralt (enteralt) administrert multivitamintilskudd i morsmelkerstatning eller donert brystmelk i nyfødtperioden gitt alene (altså ikke i tillegg til vanlig næringsinntak i morsmelk, donert morsmelk eller morsmelkerstatning uten multivitamintilskudd). Tiltaket ble sammenliknet med vanlig næringsinntak (morsmelk, morsmelkerstatning eller donert morsmelk uten multivitamintilskudd). Tiltaket hadde varighet fra 28 til 30 uker. Barnets alder ved testing var 18 måneder.

 

Effekter av oralt administrert multivitamintilskudd sammenliknet med vanlig næringsinntak

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget gir oralt administrert multivitamintilskudd gitt alene muligens liten eller ingen forskjell på kognitiv utvikling (Bayleys subskala MDI, 3,30 forskjell). Når det gjelder psykomotorisk utvikling, er effektene usikre grunnet svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (få deltakere og svært brede konfidensintervall), uklar risiko for systematiske skjevheter og heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

For tidlig fødte barn med lav fødselsvekt: intravenøst administrert protein/mikro-/makroernæringsstoffer som tillegg til vanlig intravenøs ernæring sammenliknet med lavere dose og senere administrert tilskudd, ingen tilskudd eller historisk sammenlikning

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (37). Oversikten omfatter 6 studier med 1493 for tidlig fødte barn (svangerskapsalder fra 26,1 opptil 29,2 uker) og spedbarn med lav fødselsvekt (fra 798 opptil 1014 gram). 5 studier undersøkte effekter av proteintilskudd til den vanlige intravenøse ernæringen. I 3 av disse ble vanlig næringsinntak med høyere dose proteintilskudd igangsatt på et tidlig tidspunkt (gjerne innen 3 dager etter fødsel) sammenliknet med lavere dose proteintilskudd igangsatt på et senere tidspunkt. I 2 av disse ble glukose med vitamintilskudd sammenliknet med glukose uten tilskudd. 1 den 6. studien ble vanlig næringsinntak med tilskudd av en blanding av mikro- og makroernæringsstoffer sammenliknet med historisk kontroll. Kosttilskuddet ble gitt intravenøst (parenteralt) i den første uken av nyfødtperioden, og tiltaket ble igangsatt fra like etter inntil innen 7 dager etter fødsel, med 3 til 10 dagers varighet.

 

Effekter av intravenøst administrert protein/mikro-/makroernæringsstoffer som tillegg til vanlig intravenøs ernæring sammenliknet med lavere dose og senere administrert tilskudd, ingen tilskudd eller historisk sammenlikning

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen bedring i kognitiv utvikling (Bayleys subskala målt mellom 12 og 18 måneders alder) som følge av høyere dose eller tidligere intravenøst administrert kosttilskudd sammenliknet med spedbarn som får lavere dose eller senere administrert kosttilskudd. Videre er det muligens en bedring på kognitiv utvikling ved 24 måneders alder. Det er muligens liten eller ingen effekt på psykomotorisk utvikling målt ved 12 til 24 måneders alder. Det er muligens en forskjell i antall spedbarn som overlever uten utviklingsforstyrrelse. Se hele GRADE-tabellen her.

 

For tidlig fødte barn: jodtilskudd sammenliknet med ikke jodtilskudd

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Walsh og kollegaer (51). Forskningsspørsmålet var om tilskudd av jod til for tidlig fødte barn vil redusere risikoen for å dø eller være positiv for utviklingen av hjernen. Oversikten omfattet i alt 2 studier med 1394 barn født før 37. svangerskapsuke. Den største studien var en RCT fra Storbritannia og inkluderte utfallsmål på mental og motorisk utvikling ved 2 års alder på 1259 barn. Jod-tilskuddet i den aktuelle studien ble tilført oralt eller intravenøst og sammenlignet med spedbarn som fikk tilført natriumklorid isteden. 
 
Effekter av jod-tilskudd sammenliknet med natriumkloridtilskudd, begge med vanlig ernæring
Jodtilskudd til premature barn har liten eller ingen viktig effekt på kognitiv og motorisk utvikling ved 2 års alder. VI har anslått høy tillit til effektestimatene. Se hele GRADE-tabellen her.

 

For tidlig fødte eller barn med lav fødselsvekt: morsmelkerstatning sammenliknet med donormelk 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Quigley og kollegaer (52). Forskningsspørsmålet var: Når brystmelk ikke er tilgjengelig, vil morsmelkerstatning være bedre enn donormelk for fordøyelse, vekst og risikoen for mage-tarm-problemer hos for tidlig fødte barn eller hos barn med lav fødselsvekt? Oversikten omfattet i alt 12 effektstudier med 1871 barn født før 37. svangerskapsuke eller med fødselsvekt under 2500 gram. 3 studier rapporterte på kognitiv og psykomotorisk utvikling, 2 av disse ved 18 måneders alder, mens 1 studie rapporterte når barna var 18 til 22 måneder. 
 
Effekter av morsmelkerstatning sammenliknet med donormelk 
Det er muligens liten eller ingen viktig effekt på kognitiv og motorisk utvikling som følge av morsmelkerstatning til premature barn ved 18 måneders alder. Dokumentasjonsgrunnlaget er av lav kvalitet fordi det var usikker risiko for systematiske skjevheter og upresist effektestimat. Studiene var dessuten sponset av et firma. Se GRADE tabellen her. Den ene studien som målte utfallene ved 18 til 22 måneders alder viste heller ingen forskjell.

 

For tidlig fødte barn med veldig lav fødselsvekt: probiotisk eller prebiotisk kosttilskudd sammenliknet med vanlig ernæring eller placebo

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Upadhay og kollegaer (38). Oversikten omfatter 5 studier på probiotisk tilskudd med > 1036 for tidlig fødte spedbarn med veldig lav fødselsvekt. Oversikten rapporterer også effekter av prebiotisk tilskudd, som omfatter 2 studier med > 77 deltakere. De for tidlig fødte spedbarna hadde svangerskapsalder < 37 uker og veldig lav fødselsvekt (< 1500 gram). Presist samlet antall deltakere er ikke oppgitt, se GRADE-tabellene for antall i de spesifikke sammenlikningene. Kosttilskuddet ble tilført via morsmelk eller morsmelkerstatning og ble sammenliknet med melk uten tilskudd eller placebo. Barnas testalder var mellom 5 og 12 år.

 

Effekter av probiotisk eller prebiotisk tilskudd sammenliknet med vanlig ernæring eller placebo

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det trolig liten eller ingen forskjell på kognitiv utvikling, kognitiv funksjonssvikt, motorisk utvikling, motorisk funksjonssvikt eller på risiko for nevroutviklingsforstyrrelse som følge av probiotisk kosttilskudd. Selv om det er noe flere tilfeller av barn med cerebral parese i gruppen som fikk probiotisk tilskudd, er effekten på risiko for cerebral parese usikker. Dette skyldes at konfidensintervallet inneholder både betydelig økt risiko, men også mulig reduksjon i sannsynlighet for cerebral parese. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av prebiotisk tilskudd er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 1 liten studie per utfall.

 

Andre ernærings- og kosttilskuddstiltak

En rekke systematiske oversikter har evaluert andre ernærings- og kosttilskuddstiltak, men studiene som inngår i disse oversiktene har ikke sett på effekter på nevroutvikling eller andre utfall på psykisk helse (53-59). Det er derfor mangelfull kunnskap om følgende behandlingssammenlikninger: 
  • For tidlig fødte (< 37 uker): hydrolysert protein sammenliknet med morsmelkerstatning
  • For tidlig fødte (< 37 uker): tilskudd av karbohydrat i morsmelk for å fremme vekst
  • Nyfødte med svært lav kroppsvekt (< 1500 gram): effekter av donormelk: tidlig og sen morsmelk 
  • For tidlig fødte (< 37 uker): fortynnet morsmelkerstatning sammenliknet med ufortynnet til barn som kun får morsmelkerstatning 
  • For tidlig fødte < 37 uke eller lav fødselsvekt (< 2500 gram): morsmelkerstatning sammenliknet med morsmelk
  • Tidlig tilskudd av multi‐component human milk fortifier (HMF)  sammenliknet med sent tilskudd 
  • For tidlig fødte (< 37 uker): tilskudd av morsmelk sammenliknet med tilskudd basert på kumelk 

 

 

Tiltak for depresjon og annen psykisk lidelse hos mor før, under og etter svangerskap

Fødselsdepresjon, postpartumdepresjon eller barseldepresjon er betegnelser på depresjon under eller etter et svangerskap. I retningslinjene for svangerskapsomsorgen, barselomsorgen og for helsestasjonen vises det ikke spesifikt til hvordan slik depresjon skal behandles, men det understrekes at kvinner med vansker skal fanges opp og få adekvat hjelp (2). Retningslinjene sier videre at gravide bør få spørsmål om de nå eller tidligere har opplevd nedstemthet, depresjon eller andre psykiske helseproblemer (2). 

Det presiseres at helsepersonell i svangerskapsomsorgen bør:

  • Legge til rette for at gravide kan snakke om hvordan de har det
  • Ha rutiner for å identifisere depresjon og angst. Validerte verktøy for vurdering av depresjon kan benyttes som en del av kartleggingen, og som ledd i et lokalt forankret program
  • Henvise gravide med eventuell partner / eventuelle barn til psykisk helsetjeneste i kommunen eller spesialisthelsetjenesten
  • Være kjent med organisering, samarbeids- og henvisningsrutiner til psykisk helsetjeneste herunder psykologer i kommuner og andre instanser
Retningslinjene sier ikke noe om hvilke tiltak som skal tas i bruk forebyggende eller som behandling, eller hvor hjelpen skal gis. Kvinner med fødselsdepresjon i Norge følges vanligvis opp av jordmor, fastlege og helsesykepleier. Noen får også hjelp fra psykisk helsevern i kommunen, spesialisthelsetjenesten eller av privatpraktiserende psykologer. Det er også vanlig å vurdere i hvilken grad babyen og far har behov for oppfølging.
 
Retningslinjen for barselomsorgen anbefaler sterkt at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen (2). Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og framgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar. For å forebygge depresjon er det dessuten en sterk anbefaling at det tilbys individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak.
 
Både i Norge og internasjonalt benyttes psykologisk behandling som samtaleterapi for kvinner med fødselsdepresjon. Samtaleterapi kan være nok alene, men medikamentell behandling blir også brukt i tillegg ved behandling av depresjon. Retningslinjene beskriver også psykososiale tiltak som et viktig tiltak for å gi avlastning og støtte (2). 

Psykologiske og psykososiale tiltak overordnet sett

Gravide kvinner og kvinner som nylig har født, med eller uten kjent risiko: psykososiale tiltak for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og Dowswell (20). Oversikten omfatter 13 studier inkludert 45 112 deltakere, inkludert nye mødre, og gravide kvinner der tiltaket ble igangsatt like etter fødsel. I noen av studiene var kvinnene vurdert å ha økt risiko for fødselsdepresjon. Tiltakene varierte mellom hjemmebesøk av sykepleier eller jordmor, fødselsforberedende kurs med oppfølging etter fødsel, barselgrupper, telefonoppfølging fra andre kvinner som selv har gjennomgått og fått det bedre fra fødselsdepresjon, oppfølging fra generalistlege innen første uka etter fødselen, fokus på samhandling mellom lokale helsetjenester og økt bruk av dem. Tiltakene ble igangsatt under graviditeten eller like etter graviditeten, og kunne vare opptil 2 år etter fødsel.

 

Effekter av psykososiale tiltak for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget ser det overordnet sett ut som at psykososiale tiltak gir mindre risiko for depresjon hos mor ved kortere og lengre tids oppfølging (mellom 6 uker og 52 uker etter fødsel). Studiene inkluderte ikke utfall på barna. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner og kvinner som nylig har født, med eller uten kjent risiko: psykologiske tiltak sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og Dowswell (20). Oversikten omfatter 9 studier med 3862 gravide kvinner og nye mødre som har født innen 6 uker ved oppstart av studiene. I 1 av studiene hadde kvinnene opplevd spesielt traumatiske eller opprørende fødsler. I flere av studiene ble kvinnene vurdert som å ha økt risiko for fødselsdepresjon. Tiltak var debrifing før utskrivelse fra sykehus gitt av jordmor, ekstra fødselsforberedende kurs basert på interpersonlig psykoterapi eller mer av vanlige opplæringstiltak eller gruppebasert kognitiv terapi. Tiltakene kunne bli gitt opptil 52 uker etter fødsel (boostere).

 

Effekter av psykologiske tiltak for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget ser det overordnet sett ut som at psykologiske tiltak gir mindre risiko for depresjon hos mor ved kortere og lengre tids oppfølging, selv om det er litt variasjon i utfall på tvers av studier og målepunkter (tidspunkt for oppfølging var mellom 3 og 52 uker etter fødsel). Forskningen omtalt her har sett på effekter på mental utvikling hos barna. Det er viktig å understreke at tiltakene omtalt her, kan ha andre viktige effekter enn de som er målt på psykisk helse hos barna. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner diagnostisert med depressiv lidelse eller forhøyet nivå av symptomer på fødselsdepresjon: tiltak for å forebygge eller behandle depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Goodman og kollegaer (12). Oversikten omfatter 25 studier med 27 342 gravide kvinner. Det er mellom 26 og 19 030 deltakere per studie. Tiltaket var enten siktet mot å behandle (60 % av tiltakene) eller å forebygge (40 % av tiltakene) depresjon hos gravide kvinner, basert på ulike tilnærminger (kognitiv atferdsterapi, foreldreopplæring, parfokusert terapi, psykoedukasjon, psykosomatisk tilnærming, støtte/rådgivning, yoga/massasje og kosttilskudd). Tiltakene ble igangsatt under graviditeten, varighet var ikke oppgitt. Sammenlikningsvilkåret var sannsynligvis vanlig oppfølging, uten at dette er nærmere spesifisert.

2 av studiene er også dekket av de systematiske oversiktene utført av Mihelic og kollegaer (7), Taylor og kollegaer (24) og Wright og kollegaer (14).

 

Effekter av tiltak for å forebygge eller behandle depresjon hos gravide kvinner sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget ser tiltak rettet mot gravide kvinner for å forebygge eller behandle depresjon ut til å redusere depresjonssymptomer hos kvinnene etter fødsel (måletidspunkt ukjent) og gir bedre generell fungering hos barn på tvers av ulike funksjonsmål (barnets alder ved oppfølging i gjennomsnitt 6,65 måneder). Dette når sammenliknet med gravide kvinner som fikk vanlig oppfølging. Videre har forfatterne gjort en subgruppeanalyse der forebyggende og behandlende tiltak er undersøkt hver for seg. Når det gjelder depresjonssymptomer hos mor ser forebyggende tiltak ut til å ha størst effekt, selv om også effekten av behandlingstiltak er moderat. For barna er effekten av behandling noe større enn effekten av forebyggende tiltak, men begge er av liten effektstørrelse. Videre gir tiltak for å forebygge eller behandle depresjon hos gravide kvinner muligens en reduksjon i atferdsmessige/emosjonelle problemer hos spedbarnet og sosioemosjonell kompetanse. De gir trolig også en effekt på dysregulering hos spedbarnet. Det er muligens liten eller ingen forskjell på kognitiv utvikling eller perinatal dødelighet hos barn av mødre som fikk tiltaket under graviditeten sammenliknet med mødre som fikk vanlig oppfølging, og trolig liten ingen forskjell på kvaliteten på forholdet mellom mor og barn. Spedbarnets alder ved måling for disse utfallene er fra nyfødt opptil 91,2 måneder (7,5 år). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Gravide kvinner eller mødre med eldre barn, diagnostisert med depressiv lidelse eller forhøyet nivå av symptomer på fødselsdepresjon: psykologisk behandling for depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cuijpers og kollegaer (11). Oversikten omfatter 11 sammenlikninger som ble undersøkt i 9 studier med 553 mødre til sped- eller småbarn. 1 av studiene i metastudien inkluderte mødre til barn mellom 6 og 18 åre andre involverte mødre til barn i alderen nyfødt til 4 år. Tiltakene besto av støtteterapi, interpersonlig terapi, kognitiv atferdsterapi eller psykodynamisk terapi og ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste. Antall terapisesjoner varierte mellom 8 og 16.

Dokumentasjonsgrunnlaget overlapper med oversiktene utført av Letourneau og Dennis (21) og Mihelic og kollegaer (7).

 

Effekter av psykologisk behandling for depresjon hos mødre med eldre barn sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget gir trolig psykologisk behandling for depresjon hos mor en moderat til stor forbedring i depresjon. Videre fører muligens behandlingen til forbedring i mental helse hos barnet og samspill mellom mor og barn. Dette ser vi også når det gjelder foreldre- eller ekteskapsstress, men det er større usikkerhet knyttet til dette effektestimatet. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner med psykiske lidelser: behandling av psykisk lidelse hos mor før fødsel sammenliknet med vanlig/enklere oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brouwer og kollegaer (62). Oversikten omfatter 16 studier med til sammen 2778 gravide kvinner og deres barn. Tiltakene besto av ulike varianter av kognitiv atferdsterapi (KAT), psykoedukasjon, avslapningsteknikker og parterapi. Den største andelen av tiltakene fokuserte på angst og depresjon. Formålet var å se hvorvidt tiltak mot vanlige psykiske plager i svangerskapet kunne forebygge negative psykologiske utfall for barnet. Sammenlikningsgruppene fikk vanlig behandling eller sto på venteliste for behandling. Effekter ble målt på atferdsrelaterte utfall, biologiske utfall, kognitive utfall og sosiale/utviklingsmessige/miljørelaterte utfall. Varighet varierte fra 2 økter med psykoedukasjon over telefon til 16 KAT-baserte hjemmebesøk.
 
Effekter av behandling mot psykisk lidelse hos mor før fødsel 
Selv om denne typen tiltak kan være viktig for kvinners psykiske helse, er effekter av slik behandling på barna usikre. Dette skyldes at det er stor variasjon i hva de ulike studiene finner, men også at resultatene for hver enkelt studie er upresise. I studiene ble utfall hos barna målt fra rett etter fødsel og opptil 7 år. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner med risiko for psykiske helseplager: antidepressiva brukt forebyggende mot fødselsdepresjon hos mor (med hensyn til barnets psykiske helse og utvikling etter fødsel) sammenliknet med vanlig/ingen behandling 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Molyneaux og kollegaer (64). Oversiktsforfatterne søkte etter studier som undersøkte effekter av medikamentelle tiltak for vanlige psykiske helseplager i svangerskapet for vanlige psykiske helseplager sammenliknet med vanlig behandling, og som hadde målt utfall på barnet. Ingen slike studier ble funnet.
 

Foreldreopplæring og veiledning

I retningslinjer for barselomsorgen anbefales det individuelt tilpasset støtte framfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak for å forebygge depresjon (2). 

I Norge tilbys blant annet fødselsforberedende kurs både kommunalt og privat, på sykehus eller på helsestasjon. Det kan være alt fra ett til mange møtepunkt, og det kan være gitt individuelt eller i gruppe. Innholdet i slike kurs kan blant annet inneholde mental og praktisk forberedelse, smerte og smertelindring og fødselens faser.

 

Gravide kvinner med eller uten kjent risiko for psykiske plager eller par som skal ha barn for første gang: kurs for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og Dowswell (20). Oversikten omfatter 7 studier med 3284 deltakere. Det var gravide kvinner, vurdert med eller uten økt risiko for fødselsdepresjon, eller par som skulle ha barn for første gang. Tiltakene var ulike gruppebaserte kurs med andre i samme situasjon som ble holdt av ulikt helsepersonell (helsearbeidere med terapeutisk videreutdanning, jordmødre, psykologer). Kursene omhandlet blant annet hvordan forsterke sosial støtte, håndtering av depresjon, og hvordan fungere som foreldrepar, inkludert konflikthåndtering og det å  støtte hverandre. Resterende tiltak ble ikke beskrevet. Antall sesjoner varierte mellom 2 og 10, de fleste før fødsel, mens noen studier hadde 1 oppfølgingssesjon senest 8 uker etter fødselen. I flere studier ble det oppgitt at tiltakene ble gitt i tillegg til fødselsforberedende oppfølging, som også kontrollgruppen fikk.

 

Effekter av kurs for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det liten eller ingen forskjell på depresjonssymptomer hos gravide kvinner eller par som får kurs for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging. Ingen andre utfall er målt. Siste tidspunkt for oppfølging var mellom 12 og 52 uker etter fødselen. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner som nylig har født, med økt risiko for fødselsdepresjon: samspillsintervensjoner («Mother-Child Interaction Guidance») i behandling av fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Letourneau og Dennis (21). Oversikten omfatter 1 studie med 117 deltakere. Vi gjør oppmerksom på at den også rapporterer utfall fra 3 andre studier i 4 publikasjoner, uten å rapportere tall for disse utfallene. De er derfor ikke tatt med som del av dokumentasjonsgrunnlaget. Deltakerne i den inkluderte studien var kvinner som nylig har født og vurdert som å ha økt risiko for fødselsdepresjon (screenet med EPDS, ukjent cut-off). Tiltaket var 3 hjemmebesøk med tilbakemelding på samspill fra en sykepleier eller vitenskapelig assistent.

 

Effekter av samspillsintervensjoner («Mother-Child Interaction Guidance») i behandling av fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Effekter på mors responsitivitet i samspill med barnet som følge av samspillsintervensjon, er usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Den lave kvaliteten kommer av høy risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie med få deltakere). Se hele GRADE-tabellen her. Oversikten rapporterer effekter på utfallene mors sensitivitet, samspill mellom mor og barn og foreldres opplevde kompetanse, men uten å rapportere tall. Effekter er derfor usikre.

 

Spedbarnsmødre med symptomer på depresjon: psykososiale foreldretiltak sammenliknet med vanlig/ingen behandling 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Rayce og kollegaer (66). Oversikten omfatter 7 studier (i 8 publikasjoner) med til sammen 758 deltakere. Tiltakene besto av foreldretiltak for spedbarnsmødre med depresjonssymptomer. Formålet var å undersøke effektene av foreldretiltak for foreldrebarn-relasjonen og for barns utvikling. Barna var 012 md. Sammenlikningsgruppene fikk vanlig behandling eller ingen/annet tiltak. Effekter ble målt på foreldre-barn-relasjon og barnas utvikling. Varighet varierte fra 3 til 12 besøk over en periode på 2,5 til 7,5 md. Oppfølgingstidspunkt var når barna var rundt 18 md., og opptil de var 4 år.
 
Effekter av foreldretiltak for spedbarnsmødre med symptomer på depresjon 
Basert på studiene som foreligger har foreldretiltak av typen som er evaluert her, muligens liten eller ingen viktig effekt på morbarnrelasjonen (målt rett etter at tiltaket ble gitt). Ingen andre utfall ble målt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Mor- og barn psykoterapi («Parent-infant psychotherapy» / PIP) 

Kvinner med og uten kjent fødselsdepresjon: psykologisk terapi gitt mor og spedbarn (men hensyn til utfall hos barn) sammenliknet med vanlig/ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Huang og kollegaer (65). Oversikten omfatter 13 studier med til sammen 1141 morbarn-par. Tiltakene besto av psykoterapi for mødre med spedbarn der mor og barn sees i sammenheng og formålet er å bedre relasjonen mellom mor og barn og forbedre barnets utvikling og tilknytning. Sammenlikningsgruppene fikk vanlig/ingen behandling eller var placebogruppe. Effekter ble målt på tilknytning og relasjon mellom mor og barn. Varighet varierte fra 8 til 45 økter som ble gitt 13 ganger ukentlig. Tiltaket ble gitt enten individuelt eller i gruppe. Oppfølgingstidspunkt var etter endt tiltak.
 
Effekter av psykologisk terapi gitt mor og spedbarn sammenliknet med vanlig/ingen behandling
Psykologisk terapi gitt mor og spedbarn sammen reduserer trolig fødselsdepresjon hos mor, men ser ut til å ha usikker eller liten effekt på andre utfall som tilknytning og samspill. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Familieterapi

Kvinner med og uten symptomer på depresjon: familieterapi mot fødselsdepresjon hos mor sammenliknet med vanlig/ ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cluxton-Keller og Bruce (63). Oversikten omfatter 7 studier med totalt 801 mødre og deres partnere. De fleste studiene omfattet parterapitiltak basert på kognitiv atferdsterapi (KAT). Tiltakene fokuserte på forbedret kommunikasjon, konfliktreduksjon, økt problemløsning, psykoedukasjon om perinatal depresjon og strategier for økt perspektivtaking. Formålet var å undersøke om familieterapitiltak kunne forebygge perinatal depresjon. Sammenlikningsgruppene fikk vanlig eller ingen behandling. Effekter ble målt på depresjonssymptomer hos mor og familiefungering. Varighet var fra 1 til 10 ukentlige økter, og oppfølgingstid var fra 1 til 5 måneder etter at tiltaket ble gitt.
 
Effekter av familieterapeutiske tiltak mot fødselsdepresjon hos mor sammenliknet med vanlig/ingen behandling
Familieterapeutiske tiltak har trolig en liten til moderat effekt på familiefungering. Effekter på mors psykiske helse er også lovende, men her er resultatene mer usikre. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en psykologisk behandling som gjennom det å lære ulike teknikker kan gjøre det lettere å mestre negative tankemønstre. Norske retningslinjer omtaler ikke denne behandlingsformen spesifikt for kvinner med fødselsdepresjon. Terapien tilbys både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten for fødselsdepresjon, men også for andre psykiske vansker hos foreldre og barn. 

Gravide kvinner med økt risiko for fødselsdepresjon: kognitiv atferdsterapi for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Dennis og Dowswell (20). Oversikten omfatter 1 studie med 217 deltakere. Det var gravide kvinner (≤ 24 svangerskapsuke) som hadde vært screenet og blitt vurdert med høy risiko for depresjon (CES-D ≥ 16 og selvrapportert personlig eller familiehistorie med depresjon), men ikke diagnostisert med pågående alvorlig depressiv lidelse. Tiltaket besto av kognitiv atferdsterapi i form av 8 ukentlige sesjoner under graviditeten og 3 oppfriskningssesjoner 6, 16 og 52 uker etter fødsel.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det liten eller ingen effekt av kognitiv atferdsterapi for å forebygge fødselsdepresjon når det gjelder depresjonssymptomer hos gravide kvinner målt 52 uker etter fødsel. Ingen andre utfall ble målt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner som nylig har født, diagnostisert med depressiv lidelse eller forhøyet nivå av symptomer på fødselsdepresjon: kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Letourneau og Dennis (21). Oversikten omfatter 2 studier med 388 mødre med depressive plager (enten diagnostisert med alvorlig depressiv lidelse basert på DMS/SCID, eller med forhøyet depresjonsnivå vurdert med EPDS skårer ≥ 12 ved 6 ukers oppfølging etter fødsel). Tiltaket var kognitiv atferdsterapi og ble sammenliknet med vanlig oppfølging.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi i behandling av depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det en liten økning i mors opplevde stress som følge av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging, men konfidensintervallet inneholder både en mulig forskjell mellom disse gruppene og en mulig liten eller ingen forskjell. Se hele GRADE-tabellen her. Tidspunkt for oppfølging varierte fra ved endt behandling opptil 18 måneder etter fødsel.

 

Mødre med småbarn: kognitiv atferdsterapi for depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cuijpers og kollegaer (11). Oversikten omfatter 2 studier med 135 kvinner. I 1 av studiene var kvinnene diagnostisert med fødselsdepresjon. I den andre studien var kvinnene diagnostisert med depresjon, men barna var mellom 2,5 og 4 år. Tiltaket var kognitiv atferdsterapi, antall seksjoner var 10 og 16. Kontrollgruppen fikk vanlig oppfølging.

 

Effekter av kognitiv terapi for depresjon hos mødre med småbarn sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører kognitiv terapi for depresjon hos mor muligens til en bedring i barns mentale helse. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Interpersonlig psykoterapi

Interpersonlig terapi fokuserer på hvordan hjelpe pasienter til å mestre mellommenneskelige vansker bedre. Å arbeide med tap og rolleoverganger er sentralt for bedre å se og sette ord på egne følelser og behov. Norske retningslinjer omtaler ikke denne behandlingsformen spesifikt for kvinner med fødselsdepresjon. Slik samtaleterapi kan tilbys både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten, også for andre psykiske vansker.

 

Gravide kvinner: interpersonlig psykoterapi for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og Dowswell (20). Oversikten omfatter 5 studier med 467 gravide kvinner. I 4 av studiene var det kvinner vurdert med økt risiko for fødselsdepresjon. Tiltaket ble stort sett gitt som tillegg til vanlige fødselsforberedende kurs, og var gruppesesjoner basert på interpersonlig terapi. De ble gitt som 25 sesjoner under graviditeten, og eventuelt med individuell oppfølging etter fødselen. I 1 av studiene ble tiltaket gitt på klinikk mens kvinnene var innlagt, de resterende 3 omfattet kvinner utskrevet fra sykehuset. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig fødselsforberedende oppfølging uten at dette var nærmere beskrevet. 

 

Gravide kvinner: effekter av interpersonlig psykoterapi for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det trolig en liten reduksjon i depresjonssymptomer hos gravide kvinner som følge av interpersonlig psykoterapi for å forebygge fødselsdepresjon. Ingen andre utfall ble målt. Siste tidspunkt for oppfølging var mellom 6 og 52 uker etter fødsel. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Mødre med spedbarn og eldre barn: interpersonlig psykoterapi for depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk sammenlikning

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cuijpers og kollegaer (11). Oversikten omfatter 2 studier med 88 mødre. I 1 av studiene var kvinnene diagnostisert med fødselsdepresjon. I den andre studien var kvinnene diagnostisert med depresjon og mottok selv hjelp for psykiske vansker. Her var barna mellom 6 og 18 år,. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll.

 

Effekter av interpersonlig terapi for depresjon hos mor sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk sammenlikning

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører interpersonlig psykoterapi for depresjon hos mor muligens til en bedring i barns mentale helse. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Psykologisk debrifing

Retningslinjene for barselomsorgen sier at kvinner skal få anledning til å snakke med jordmor eller lege om sin opplevelse av fødselen (postpartumsamtale) (2). Det anbefales ikke formell samtale etter fødselen som har som formål å forebygge psykiske plager. For å forebygge depresjon anbefales individuelt tilpasset støtte framfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak. 

 

Kvinner som nylig har opplevd en vanskelig fødsel: psykologisk debriefing for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødsel

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og Dowswell (20). Oversikten omfatter 5 studier med 3536 nye mødre. I 3 av studiene var det oppgitt at de hadde opplevd fødselskomplikasjoner (som elektivt keisersnitt, indusert fødsel eller innleggelse av spedbarn på nyfødtavdeling etter fødsel). De fleste tiltakene var 1 sesjon med psykologisk debrifing like etter fødsel og før utskrivelse til hjemmet, noen fikk også en oppfølgingssesjon etter 6-8 uker etter fødsel. Sesjonene ble stort sett utført av trente jordmødre med eller uten trening på debriefing. Tiltakene omhandlet mulighet for å diskutere eventuelle negative hendelser knyttet til fødselen eller etter fødselen. Kontrollgruppen fikk vanlig oppfølging etter fødsel, med eller uten et kortere besøk av jordmor, og skriftlig informasjon om hvordan søke hjelp ved eventuelle vansker. Siste tidspunkt var mellom 12 og 52 uker etter fødsel.

 

Effekter av psykologisk debrifing for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødsel

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører psykologisk debrifing etter fødsel til noe færre personer med depresjonssymptomer over klinisk terskel målt med standardisert måleinstrument. Samtidig inneholder konfidensintervallet både en mulig forskjell og liten eller ingen forskjell mellom de som fikk debrifing sammenliknet med vanlig oppfølging. Ingen andre utfall ble målt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Hjemmebesøk

De fleste gravide i Norge følges opp av fastlege eller jordmor. Retningslinjene for barselomsorgen sier at kvinnene skal ha hjemmebesøk av jordmor etter fødsel (2). Foreldre med kjente risikofaktorer for psykiske vansker kan få utvidet oppfølging. Retningslinjene for svangerskapsomsorgen framhever at denne type vansker skal fanges opp i løpet av svangerskapet, og adekvat hjelp skal tilbys (2). I helsestasjonens retningslinjer framgår det at hjemmebesøk kan være en del av et utvidet oppfølgingstilbud til familier som har ekstra behov (1). Kvinner som er deprimerte, kan også følges opp av fastlege. Mange helsestasjoner har utviklet tilbud om støttesamtaler til kvinner med fødselsdepresjon. I Norge er metodene "Tidlig Inn"  og "Edinburgh-metoden" tiltak for tidlig innsats som er er implementert i mange kommuner. 

Kvinner uten kjente helseplager som nylig har født: hjemmebesøk av helsepersonell i løpet av 3 måneder etter fødsel for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og Dowswell (20) supplert av oversikten utført av Yonemoto og kollegaer (19). Oversikten omfatter 2 studier med 2235 kvinner uten kjente helseplager som nylig har født. Den ene studien undersøkte hjemmebesøk av helsesykepleier med støtte fra tverrfaglig team etter fødsel: ukentlig opptil 6 uker, annenhver uke opptil 12 uker og månedlig opptil 1 år etter fødsel. Den andre studien undersøkte fleksibelt, individualisert og utvidet hjemmebesøk av jordmor opptil 1 måned etter fødsel, inkludert screening av symptomnivå, henvisning til generalistlege ved behov og et ekstra hjemmebesøk mellom 10. og 12. uke. Spedbarnsdødelighet var også et eventuelt utfall som ble registrert. Kontrollvilkåret i studiene var vanlig oppfølging, inkludert 1 hjemmebesøk fra helsesykepleier og informasjon om mulige tjenester i førstelinjetjenesten, og ekstra besøk ved behov eller problemer.

 

Effekter av hjemmebesøk av helsepersonell i løpet av 3 måneder etter fødsel for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det en reduksjon i depresjonssymptomer hos mødre som har fått hjemmebesøk av helsepersonell (forsterket oppfølging) sammenliknet med mødre som får vanlig oppfølging. Tidspunkt for oppfølging var 52 uker etter fødsel. Dokumentasjonsgrunnlaget for spedbarnsdødelighet er av svært lav kvalitet. Den lave kvaliteten skyldes usikker risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie og få hendelser). Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Oppfølging fra lekpersoner

I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen omtales nytten av å ta i bruk kvinner med egenerfaring i fødselsomsorgen, blant annet som ammehjelpere (2).

 

Gravide kvinner med kjent risiko og kvinner med og uten kjent risiko som nylig har født: oppfølging fra lekpersoner for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og Dowswell (20) og Letourneau og kollegaer (21). Oversikten omfatter 6 studier med 20 748 deltakere. De inkluderte gravide kvinner vurdert som å ha økt risiko for fødselsdepresjon, og kvinner etter fødsel (innen 6 uker) med og uten kjent risiko for å utvikle fødselsdepresjon. Tiltaket var telefonoppfølging fra en mor med historikk av fødselsdepresjon som hadde fått det bedre, psykoedukative gruppemøter før og etter fødsel, gruppeterapisesjoner basert på kognitiv atferdsterapi, hjemmebesøk av jordmødre pluss fra personell uten helsefaglig bakgrunn, og barselgrupper. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging i kommunen.

Studiene er også dekket i andre sammenlikninger der dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra oversikten utført av Dennis og Dowswell (20) som rapporterer på andre utfall.

 

Effekter av oppfølging fra lekpersoner for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det trolig liten eller ingen forskjell på andel med depresjonssymptomer ved 6 ukers oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging, men trolig lavere sannsynlighet for depresjonssymptomer ved 12 til 16 ukers oppfølging. Langtidseffektene er usikre (målt ved 52 ukers oppfølging). Terskel for hva som ble definert som depresjonssymptomer, er ikke oppgitt i de fleste studiene, med unntak av 2 (EPDS > 12). Det er muligens mindre risiko for depresjonsdiagnose ved 12 ukers oppfølging. Når det gjelder utfallene mental utvikling hos barnet (Bayley MDI) og samspill under amming/mating, fører oppfølging fra lekpersoner muligens til liten eller ingen forskjell sammenliknet med vanlig oppfølging. Resultatene er usikre fordi konfidensintervallet inneholder både liten eller ingen forskjell og mulig bedring. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kvinner med kjent risiko for fødselsdepresjon som nylig har født: telefonoppfølging i nyfødtperioden for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødsel

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og Dowswell (20) og Letourneu og kollegaer (21). Oversiktene omfatter 2 studier med 743 kvinner etter fødsel med økt risiko for utvikling av fødselsdepresjon (i en studie screenet med EPDS uten å oppgi terskel, i den andre studien EPDS > 9). Tiltaket var telefonoppfølging fra en mor med historikk av fødselsdepresjon som hadde fått det bedre. Hun hadde fått en 4-timers treningssesjon. Telefonkontakten ble utført 4 ganger og varte i rundt et kvarter. Kontrollgruppen fikk vanlig oppfølging etter fødsel inkludert mulighet til selv å ta kontakt med sykepleiere og andre helsearbeidere i det offentlige helsevesenet.

 

Effekter av telefonoppfølging i nyfødtperioden for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødsel

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget er det en fordelaktig effekt av telefonoppfølging i nyfødtperioden for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging målt 24 uker etter fødsel. Utfallet som ble målt, var andel kvinner med depresjonssymptomer over terskel på et standardisert instrument. Videre er det muligens liten eller ingen forskjell på stress knyttet til barneoppdragelse som følge av telefonoppfølging i nyfødtperioden. Resultatene er usikre fordi konfidensintervallet inneholder både liten eller ingen forskjell og mulig reduksjon i stress. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

E-helsetiltak

Fødselsdepresjon, postpartumdepresjon eller barseldepresjon er betegnelser på depresjon under eller etter et svangerskap. Mellom 10 og 15 % av fødende kvinner  får en depresjon.
 
I norske retningslinjer vises det ikke spesifikt til hvordan kvinner med fødselsdepresjon skal behandles, men at kvinner med vansker skal fanges opp og få adekvat hjelp. Retningslinjene understreker tidlig innsats, men spesifiserer ikke hvor hjelpen skal gis. Kvinner med fødselsdepresjon i Norge følges vanligvis opp av jordmor, fastlege eller helsesykepleier. Noen får også psykisk helsehjelp hos fastlege, i spesialisthelsetjenesten eller av privatpraktiserende psykologer. Ulike nettbaserte foreldreintervensjoner er også utviklet. I Norge er "Mamma Mia" et slikt tilbud for kvinner for å fremme trivsel og helse i tiden før og etter fødsel. 
 

Kvinner som nylig har født: e-helsetiltak for å forebygge og behandle perinatale stemningslidelser sammenliknet med ingen tiltak eller historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Lee og kollegaer (39). Oversikten omfatter 4 studier med 1274 deltakere. I 3 av studiene var deltakerne mødre med nyfødte spebarn, i 1 av studiene var deltakerne kvinner som nylig spontanaborterte. Tiltakene var basert på kognitiv atferdsterapi og besto blant annet av sesjoner på internett, telefonsamtaler, oppfølging fra en «coach» eller en terapeut, chatterom, atferdsaktivering, skriveøvelser og andre hjemmelekser med instruksjon og tilbakemelding. Tiltaket varte mellom 5 og 15 uker og ble sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller historisk kontroll.

 

Effekter av e-helsetiltak for å forebygge og behandle perinatale stemningslidelser sammenliknet med ingen tiltak eller historisk kontroll

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører e-helsetiltak trolig til en reduksjon i depresjonssymptomer, men størrelsen på denne reduksjonen er usikker. Videre fører muligens tiltaket til at færre oppfyller diagnostiske kriterier for depresjon. Når det gjelder studien med kvinner som nylig spontanaborterte, målte denne også symptomer på angst og komplisert sorg. Her er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet, og effektene er derfor usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (kun 1 studie med få deltakere), studiedesign (et av utfallene er målt som observasjonsstudie) og at mål på usikkerhet ikke er oppgitt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Oppfølging fra fastlege

Oppfølging etter utskrivelse etter fødsel er beskrevet i Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2). Norske retningslinje beskriver ikke tidspunkt for oppfølging av fastlege spesifikt. For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de 3 første døgnene etter hjemreisen. For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen. Det anbefales hjemmebesøk av helsesykepleier til alle nyfødte. Første besøk bør gjennomføres 7.–10. dag etter fødselen. Utover dette foreslås det en konsultasjon / et hjemmebesøk mellom 14. og 21. døgn etter fødselen etter en individuell vurdering. 
 
Fastlege skal fortsatt ha ansvar for kvinner som nylig har født på sin liste og oppgaver som ligger utenfor den normale barseltiden. For kvinner og familier i sårbare og utsatte situasjoner omtaler retningslinjen fastlegen som en viktig koordinator. Fastlegen kjenner også til mulig risiko for barnet der en av eller begge foreldrene har fysiske, psykiske eller sosiale forhold som kan påvirke barnets utvikling i negativ retning (2). 
 

Kvinner uten kjente helseplager som nylig har født: oppfølging fra fastlege 1 uke etter hjemkomst fra sykehusfødsel for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med oppfølging 6 uker etter fødsel

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og Dowswell (20). Oversikten omfatter 1 studie med 683 mødre uten kjente helseplager som fødte enten i et landlig område eller i et byområde. Studien ekskluderte tenåringsmødre eller kvinner som hadde uplanlagt keisersnitt. Tiltaket var et brev med avtaledato for å møte lege med generalistkompetanse 1 uke etter utskrivelse fra sykehus etter fødsel sammenliknet med å møte legen da barnet var 6 uker gammelt.

Studien er også dekket i andre sammenlikninger der dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra oversikten utført av Dennis og Dowswell (20) som rapporterer på andre utfall.

 

Effekter av oppfølging fra fastlege 1 uke etter utskrivelse sammenliknet med oppfølging 6 uker etter fødsel

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens tilsvarende effekt av det å få oppfølging av fastlege 1 uke etter utskrivelse sammenliknet med oppfølging ved seks uker på andel kvinner med depresjon. Utfallet ble målt 24 uker etter fødsel. Ingen andre utfall ble målt Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Tiltak for å øke samhandling mellom ulike helsetjenester

De ulike instansenes plikter og krav til samhandling er beskrevet i nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2). Allmennlegetjenesten har koordinerende ansvar for kvinnens behov for medisinske tjenester. 

 

Gravide kvinner: tiltak for å øke samhandling mellom ulike helsetjenester for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og Dowswell (20). Oversikten omfatter 3 studier med 20 417 deltakere. Det var gravide kvinner, og den minste studien (n = 224) besto av kvinner med ukompliserte tvillinggraviditeter. Det var ulike tiltak før og etter fødsel, både i kommunehelsetjenesten og på sykehuset, der ulike helsetjenester som fødselslege, fastlege, jordmor og en fast kontaktperson i kommunen over 2 år, var involvert. Tiltakene kunne være kurs før og etter fødsel, informasjon om hvor man kan søke hjelp ved behov og opplæringsprogram for generalistleger og sykepleiere som jobber med mors helse. Fokus var på økt kontinuitet mellom helsetjenestene, at oppfølgingen skulle henge sammen, og at familiene skulle ha informasjon om helsetjenester og oppmuntres til å bruke dem. Tiltaket i 1 studie var et program ("PRISM"), i de andre studiene var det team av jordmor ("Twin Midwife Advisor" og "Twin Midwifery Care"). Tiltakene ble sammenliknet med vanlig oppfølging.

 

Effekter av økt kontinuitet mellom ulike helsetjenester siktet mot forebygging av fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det trolig liten eller ingen forskjell på andel kvinner som skårer over terskel på depresjonssymptomer mellom modellene som har vært utprøvd for økt kontinuitet, sammenliknet med vanlig oppfølging. Siste tidspunkt for oppfølging var mellom 8 og 52 uker etter fødselen. Ingen andre utfall er målt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av Tiltakshåndbokas redaksjon.

Behandlingsformene og norske retningslinjer er omtalt av Gro Vatne Brean, spesialrådgiver i seksjon for sped- og småbarn, RBUP Øst og Sør.

 

Oppdateringslogg

 Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka, Lise-Mette Eidet, tidligere rådgiver RBUP Øst og Sør og Ingrid Borren, assisterende redaktør tiltakshåndboka, vurderte dokumentasjonsgrunnlaget for fødselsdepresjon i september 2021. 8 oversikter ble vurdert, 3 ble ekskludert da de ikke hadde sett på effekter på barn. 5 oversikter ble omtalt og inkludert (Brouwer og kollegaer (2018), Cluxton-Keller og Bruce (2018), Molyneaux og kollegaer (2018), Huang og kollegaer (2020), Rayce og kollegaer (2020).  Disse omtalte behandlingsformer som ikke tidligere var beskrevet i kapittelet.


Ingeborg B. Lidal, overlege TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus, Sølvi Biedilæ, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka RBUP Øst og Sør oppdaterte kapittelet i august 2021. 25 nye oversikter ble vurdert for inklusjon, 23 av disse ble lagt til hovedomtalen. 18 av disse omhandler forskning på ernæring og kosttilskudd for gravide eller for for tidlig fødte barn. 7 av disse oversiktene var tomme (Ng og kollegaer (2019), Amissah og kollegaer (2021), Dempsey og Milletin (2021), Basuki og kollegaer (2013), Brown og kollegaer (2019), Thanigainathan og Abiramalatha (2021), Premkumar og kollegaer (2019)). 5 omtaler andre tiltak, herunder fysisk aktivitet i svangerskapet (Nino Cruz og kollegaer (2018)), video feedback for foreldre (O'Hara og kollegaer (2019)), neonatal terapi (Khurana og kollegaer (20209), NBAS/NBO (Barlow og kollegaer (2018)), samt tiltak igangsatt på nyfødtintensivavdelingen for å stimulere motorisk og mental utvikling (Soleiman og kollegaer (2020)). 2 oversikter ble ekskludert (Balldin 2018 og Fitton 2019). 1 oversikt i det opprinnelige dokumentasjonsgrunnlaget om NIDCAP utgikk (Ohlsson (2013)) og ble erstattet av ny kunnskap (Soleiman og kollegaer (2020)).


  1. Helsedirektoratet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Nasjonal faglig retningslinje [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 28.03.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten
  2. Helsedirektoratet. Nytt liv og trygg barselstid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2014 [hentet 28.03.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen
  3. Helsedirektoratet. Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2007 [hentet 28.03.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/for-tidlig-fodte-barn/
  4. Helsedirektoratet. Spedbarnsernæring: Nasjonal faglig retningslinje [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2016 [hentet 28.03.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering
  5. Helsedirektoratet. Helsestasjonsprogrammet 05 [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 28.03.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar
  6. Bryanton J, Beck JT, Montelpare W. Postnatal parental education for optimizing infant general health and parent-infant relationships. Cochrane Database Syst Rev. 2013;11:1-90.
  7. Mihelic M, Morawska A, Filus A. Effects of early parenting interventions on parent and infants: a meta-analytic review. J Child Fam Stud. 2017;26(6):1507-1526
  8. Shah R, Kennedy S, Clark MD, Bauer S, Schwartz A. Primary care-based interventions to promote positive parenting behaviours: a meta-analysis. Pediatrics. 2016;137(5):1-14.
  9. Rayce SB, Rasmussen IS, Klest SK, Patras J, Pontoppidan M. Effects of parenting interventions for atrisk parents with infants: a systematic review and meta-analysis. BMJ Open. 2017;7(12):1-20.
  10. Barlow J, Bergman H, Kornør H, Wei Y, Bennett C. Group-based parent training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in young children. Cochrane Database Syst Rev. 2016(8);1-168.
  11. Cuijpers P, Weitz E, Karyotaki E, Garber J, Andersson G. The effects of psychological treatment of maternal depression on children and parental functioning: a meta-analysis. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2015;24(2):237-454. 
  12. Goodman SH, Cullum KA, Dimidjian S, River LM, Kim CY. Opening windows of opportunities: evidence for interventions to prevent or treat depression in pregnant women being associated with changes in offspring`s developmental trajectories of psychopathology risk. Dev Psychopathol. 2018;30(3):1179-1196. doi: 
  13. Mortensen J, Mastergeorge AM. A meta-analytic review of relationship-based interventions for low-income families with infants and toddlers: facilitating supportive parent-child interactions. Infant Ment Health J. 2014;35(4):336-353.
  14. Wright B, Hackney L, Hughes E, Barry M, Glaser D, Prior V, et al. Decreasing rates of disorganised attachment in infants and young children, who are at risk of developing, or who already have disorganised attachment. A systematic review and meta-analysis of early parenting interventions. PLoS ONE. 2017;12(7):1-20.
  15. Baudry C, Tarbulsky GM Atkinson, L Pearson, J St-Pierre, A. Intervention with adolescent mother-child dyads and cognitive development in early childhood. Prev Sci. 2017;18(1):116-130.
  16. Spittle A, Orton J, Anderson PJ, Boyd R, Doyle LW. Early developmental intervention programmes provided post hospital discharge to prevent motor and cognitive impairment in preterm infants. Cochrane Database Syst Rev. 2015;11:1-107.
  17. Barlow J, Bennett C, Midgley N, Larkin SK, Wei Y. Parent-infant psychotherapy for improving parental and infant mental health. Cochrane Database Syst Rev. 2015;1:1-167.
  18. Xie Q, Chan CHY, Ji Q, Chan, CLW. Psychosocial Effects of Parent-Child Book Reading Interventions: A Meta-analysis. Pediatrics. 2018;141(4):1-12.
  19. Yonemoto N, Dowswell T, Nagai S, Mori R. Schedules for home visits in the early postpartum period. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2013;7;1-92.
  20. Dennis CL, Dowswell T. Psychosocial and psychological interventions for preventing postpartum depression. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2013;2:1-206.
  21. Letourneau NL, Dennis C, Cosic N, Linder J. The effects of perinatal depression treatment for mothers on parenting and child development: a systematic review. Depress Anxiety. 2017;34(10):928-966.
  22. Carnes D, Plunkett A, Ellwood J, Miles, C. Manual therapy for unsettled, distressed and excessively crying infants: a systematic review and meta-analyses. BMJ Open 2018;8(1):1-14.
  23. Bennett C, Underdown A, Barlow J. Massage for promoting mental and physical health in typically developing infants under the age of six months. Cochrane Database Syst Rev. 2013;4:1-158.
  24. Taylor RM, Fealy SM, Bisquera A, Smith R, Collins CE, Evans et al. Effects of nutritional interventions during pregnancy on infant and child cognitive outcomes: a systematic review and meta-analysis. Nutrients. 2017;9(11):1265.
  25. Newberry SJ, Chung M Booth, M Maglione, MA Tang, AM O`Hanlon, CE, et al. Omega-3 fatty acids and maternal and child health: an update systematic review. Rockville: Agency for Healthcare Research and Quality; 2016. Rapport nr. 224.
  26. Song Y, Liu Y, Pan Y, Yuan X, Chang P, Tian Y, et al.The effect of long chain polyunsaturated fatty acid supplementation on intelligence in low birth weight infant during lactation: A meta-analysis. PLoS ONE. 2018;13(4):1-21.
  27. Bougma K, Aboud FE, Harding KB, Marquis GS. Iodine and mental development of children 5 years old and under: a systematic review and meta-analysis. Nutrients. 2013;5(4):1384-1416.
  28. Kristjansson E, Francis DK, Liberato S, Benkhalti Jandu M, Welch V, Batal M, et al. Food supplementation for improving the physical and psychosocial health of socio-economically disadvantaged children aged three months to five years. Cochrane Database Syst Rev. 2015;3:1-172
  29. Benzies KM, Magill-Evans JE, Hayden KA, Ballantyne M. Key components of early intervention programs for preterm infants and their parents: a systematic review and meta-analysis. BMC Pregnancy and Childbirth. 2013;13:1-15.
  30. Evans T, Whittingham K, Sanders M, Colditz P, Boyd RN. Are parenting interventions effective in improving the relationship between mothers and their preterm infants? Infant Behav Dev. 2014;37(2):131-154.
  31. Herd M, Whittingham K, Sanders M, Colditz P, Boyd RN. Efficacy of preventative parenting interventions for parents of preterm infants on later child behaviour: a systematic review and meta-analysis. Infant Ment Health J. 2014:35(6);630-641.
  32. Soleimani F., Azari N., Ghiasvand H., Shahrokhi A., Rahmani N., Fatollahierad S. Do NICU developmental care improve cognitive and motor outcomes for preterm infants? A systematic review and meta-analysis. BMC Pediatr. 2020; 20(1),16. doi:10.1186/s12887-020-1953-1
  33. Akbari E, Binnoon-Erez N, Rodrigues M, Ricci A, Schneider J, Madigan S, et al. Kangaroo mother care and infant biopsychosocial outcomes in the first year: a meta-analysis. Early Hum Dev. 2018;122:22-31.
  34. Boundy EO, Dastjerdi R, Speigelman D, Fawzi WW, Missmer SA, Lieberman E, et al. Kangoroo mother care and neonatal outcomes: a meta-analysis. Pediatrics. 2016;137(1):1-16.
  35. Athanasopoulou E, Fox JRE. Effects of kangaroo mother care on maternal mood and interaction patterns between parents and their preterm low birth weight infants: a systematic review. Infant Ment Health J. 2014;35(3):245-262.
  36. Bielenik L, Ghetti C, Gold C. Music therapy for preterm infants and their parents: a meta-analysis. Pediatrics. 2016;138(3):1-17.
  37. Chan, SHT, Johnson, MJ, Leaf, AA, Vollmer, B. Nutrition and neurodevelopmental outcomes in preterm infants: a systematic review. Acta Paediatr. 2016;105(6):587-599.
  38. Upadhyay RP, Taneja S, Chowdhury R, Strand TA, Bhandari N. Effect of prebiotic and probiotic supplementation on neurodevelopment in preterm very low birth weight infants: findings from a meta-analysis. Pediatr Res. 2020;87(5):811-822
  39. Lee EW, Denison FC, Hor K, Reynolds RM. Web-based interventions for prevention and treatment of perinatal mood disorders: a systematic review. BMC Pregnancy Childbirth. 2016;16(38):1-8.
  40. Helsedirektoratet. : Nasjonal faglig retningslinje [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2011 [hentet 07.04.2020]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/gravide-i-lar
  41. Barlow  J, Herath NI, Bartram Torrance C, Bennett C, Wei Y. The Neonatal Behavioral Assessment Scale (NBAS) and Newborn Behavioral Observations (NBO) system for supporting caregivers and improving outcomes in caregivers and their infants. Cochrane Database Syst Rev 2018;3(3). doi: 10.1002/14651858.CD011754.pub2
  42. Jayasinghe C., Polson R., van Woerden H. C., & Wilson P. The effect of universal maternal antenatal iron supplementation on neurodevelopment in offspring: a systematic review and meta-analysis. BMC Pediatr, 2018;18(1):150. doi:https://dx.doi.org/10.1186/s12887-018-1118-7
  43. Middleton P, Gomersall JC, Gould JF, Shepherd E, Olsen SF, Makrides  M. Omega‐3 fatty acid addition during pregnancy. Cochrane Database Syst Rev. 2018;11(11). doi:10.1002/14651858.CD003402.pub3. 
  44. Harding KB, Peña‐Rosas JP, Webster AC, Yap CMY, Payne BA, Ota E, De‐Regil LM. Iodine supplementation for women during the preconception, pregnancy and postpartum period. Cochrane Database Syst Rev 2017;3(3): CD011761. doi:10.1002/14651858.CD011761.pub2
  45. Keats EC, Haider BA, Tam E, Bhutta ZA. Multiple-micronutrient supplementation for women during pregnancy. Cochrane Database Syst Rev 2019;3(3):CD004905. doi: 10.1002/14651858.CD004905.pub6
  46. Eaton JC, Rothpletz‐Puglia P, Dreker MR, Iannotti L, Lutter C, Kaganda J, Rayco‐Solon P. Effectiveness of provision of animal‐source foods for supporting optimal growth and development in children 6 to 59 months of age. Cochrane Database Syst Rev. 2019;3(3):CD012818. doi:10.1002/14651858.CD012818.pub2 
  47. Moon K, Rao SC, Schulzke SM, Patole SK, Simmer K. Longchain polyunsaturated fatty acid supplementation in preterm infants. Cochrane Database Syst Rev 2016;12(12):CD000375. doi:10.1002/14651858.CD000375.pub5
  48. Young L, Embleton ND, McGuire W. Nutrient‐enriched formula versus standard formula for preterm infants following hospital discharge. Cochrane Database Syst Rev 2016;12(21):CD004696. doi:10.1002/14651858.CD004696.pub5
  49. Brown JEV, Lin L, Embleton ND, Harding JE, McGuire W. Multi‐nutrient fortification of human milk for preterm infants. Cochrane Database Syst Rev. 2020;6:CD000343. doi:10.1002/14651858.CD000343.pub4
  50. Walsh V, Brown JVE, Askie LM, Embleton ND, McGuire W. Nutrient‐enriched formula versus standard formula for preterm infants. Cochrane Database Syst Rev. 2019;7(7):CD004204. doi:10.1002/14651858.CD004204.pub3
  51. Walsh V, Brown JVE, McGuire W. Iodine supplementation for the prevention of mortality and adverse neurodevelopmental outcomes in preterm infants. Cochrane Database Syst Rev 2019;2(2):CD005253. doi:10.1002/14651858.CD005253.pub3
  52. Quigley M, Embleton ND, McGuire W. Formula versus donor breast milk for feeding preterm or low birth weight infants. Cochrane Database Syst Rev 2019;7:CD002971. doi:10.1002/14651858.CD002971.pub5
  53. Ng DH, Klassen JRL, Embleton ND, McGuire W. Protein hydrolysate versus standard formula for preterm infants. Cochrane Database Syst Rev 2019;7(7):CD012412. doi:10.1002/14651858.CD012412.pub3
  54. Amissah EA, Brown J, Harding JE. Carbohydrate supplementation of human milk to promote growth in preterm infants. Cochrane Database Syst Rev 2018;8:CD000280. doi:10.1002/14651858.CD000280.pub2
  55. Dempsey E, Miletin J. Banked preterm versus banked term human milk to promote growth and development in very low birth weight infants. Cochrane Database Syst Rev 2019:6(6):CD007644. doi:10.1002/14651858.CD007644.pub3
  56. Basuki F, Hadiati DR, Turner T, McDonald S, Hakimi M. Dilute versus full strength formula in exclusively formula‐fed preterm or low birth weight infants. Cochrane Database Syst Rev 2013;11:CD007263. doi:10.1002/14651858.CD007263.pub2
  57. Brown JVE, Walsh V, McGuire W. Formula versus maternal breast milk for feeding preterm or low birth weight infants. Cochrane Database Syst Rev. 2019;8(8):CD002972. doi:10.1002/14651858.CD002972.pub3
  58. Thanigainathan S, Abiramalatha T. Early fortification of human milk versus late fortification to promote growth in preterm infants. Cochrane Database Syst Rev 2020;7(7):CD013392. doi:10.1002/14651858.CD013392.pub2
  59. Premkumar MH, Pammi M, Suresh G. Human milk-derived fortifier versus bovine milk-derived fortifier for prevention of mortality and morbidity in preterm neonates. Cochrane Database Syst Rev. 2019;11:CD013145. doi:10.1002/14651858.CD013145.pub2
  60. O'Hara L, Smith ER, Barlow J, Livingstone N, Herath NINS, Wei Y, Spreckelsen TF, Macdonald G. Video feedback for parental sensitivity and attachment security in children under five years. Cochrane Database Syst Rev 2019;11(11):CD012348. doi:10.1002/14651858.CD012348.pub2
  61. Niño Cruz GI, Ramirez Varela A, da Silva ICM, Hallal PC, Santos IS. Physical activity during pregnancy and offspring neurodevelopment: A systematic review. Paediatr Perinat Epidemiol. 2018;32(4):369-379. doi:10.1111/ppe.12472. Epub 2018 May 4. PMID: 29727034. 
  62. Brouwer ME, Williams AD, van Grinsven SE, Cuijpers P, Lambregtse-van den Berg MP, Burger H,  Bockting CLH. Offspring outcomes after prenatal interventions for common mental disorders: a meta-analysis. BMC Med. 2018;16(1):208. doi:https://dx.doi.org/10.1186/s12916-018-1192-6
  63. Cluxton-Keller, F, Bruce M L. Clinical effectiveness of family therapeutic interventions in the prevention and treatment of perinatal depression: A systematic review and meta-analysis. PLoS ONE,  2018;13 (6)(e0198730).  doi:http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0198730 
  64. Molyneaux E, Telesia LA, Henshaw C, Boath E, Bradley E, Howard LM. Antidepressants for preventing postnatal depression. Cochrane Database Syst Rev. 2018;4(4):CD004363. doi:10.1002/14651858.CD004363.pub3
  65. Huang R, Yang D, Lei B, Yan C, Tian Y, Huang X, Lei J. The short- and long-term effectiveness of mother-infant psychotherapy on postpartum depression: A systematic review and meta-analysis. J Affect Disord. 2020;260:670-679. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.jad.2019.09.056 
  66. Rayce SB, Rasmussen IS, Væver MS, Pontoppidan M. Effects of parenting interventions for mothers with depressive symptoms and an infant: systematic review and meta-analysis. BJPsych Open. 2020;6(1):e9. doi:https://dx.doi.org/10.1192/bjo.2019.89
  67. Khurana S, Kane Ae, Brown SE, Tarver T, Dusing SC. Effect of neonatal therapy on the motor, cognitive, and behavioral development of infants born preterm: a systematic review. Dev Med Child Neurol. 2020:62(6);684-692. doi:10.1111/dmcn.14485
 
 
 

GRADE-tabeller sped- og småbarn

Familier uten kjente risikofaktorer: foreldreopplæring gitt i løpet av barnets første 2 levemåneder sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Familier uten kjente risikofaktorer: foreldreopplæring gitt i løpet av barnets første 3 leveår sammenliknet med vanlig oppfølging

Familier uten kjente risikofaktorer: effekt av bruk av verktøyet NBAS/NBO for observasjon av spedbarn 0-3 måneder sammenliknet med vanlig oppfølging

Familier uten kjente risikofaktorer og/eller med begynnende vansker: gruppebasert foreldretrening gitt i løpet av barnets første 4 leveår sammenliknet med venteliste eller ingen oppfølging

Familier med kjente risikofaktorer: foreldreopplæring gitt i løpet av graviditeten og barnets første leveår sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Tenåringsmødre: foreldreopplæring sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll

Lavinntektsfamilier: hjemmebaserte samspillsintervensjoner gitt i løpet av barnets første 3 leveår sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll

Familier med kjente risikofaktorer: psykoterapi for foreldre og spedbarn opptil 2 år (Parent-infant psychotherapy/PIP) sammenliknet med vanlig oppfølging

Familier med kjente risikofaktorer: psykoterapi for foreldre og spedbarn opptil 2 år (Parent-infant psychotherapy/PIP) sammenliknet med annen oppfølging

Familier med kjente risikofaktorer: foreldretiltak gitt i løpet av barnets første leveår sammenliknet med ingen eller vanlig oppfølging del 1

Familier med kjente risikofaktorer: foreldretiltak gitt i løpet av barnets første leveår sammenliknet med ingen eller vanlig oppfølging del 2

Familier i risiko for å utvikle disorganiserte tilknytningmønstre: foreldretiltak sammenliknet med vanlig oppfølging eller psykoedukasjon

Familier med kjente risikofaktorer: tiltak for å oppmuntre foreldre til å lese med barna sine gitt i løpet av barnets første 6 leveår sammenliknet med ingen tiltak

Kvinner som nylig har født der mor og barn er uten kjente helseplager: hjemmebesøk i løpet av 5 dager etter fødsel sammenliknet med vanlig helsekontroll

Kvinner uten kjente helseplager som nylig har født: hjemmebesøk i løpet av 10 dager etter hjemkomst fra fødeavdeling sammenliknet med telefonsamtale på skjerm

Kvinner uten kjente helseplager som nylig har født: hjemmebesøk med strukturert opplæring om amming i løpet av 5 uker etter fødsel sammenliknet med vanlig hjemmebesøk

Kvinner som nylig har født der mor og barn er uten kjente helseplager: hjemmebesøk i løpet av 2 måneder etter fødsel: flere sammenliknet med færre eller ingen hjemmebesøk

Spedbarn med kolikk og/eller vansker med diing: osteopati eller kiropraktisk behandling sammenliknet med ingen tiltak, placebo-osteopati eller medikamentell behandling

Familier med kjente risikofaktorer: spedbarnsmassasje gitt i løpet av barnets 3 første levemåneder sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging del 1

Familier med kjente risikofaktorer: spedbarnsmassasje gitt i løpet av barnets 3 første levemåneder sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging del 2

Fysisk aktivitet i svangerskapet (med hensyn til nevroutvikling hos barn) sammenliknet med vanlig aktivitet

Gravide kvinner uten kjente helseplager: tilskudd av sink sammenliknet med annet vitamintilskudd eller ingen tilskudd

Gravide kvinner uten kjente helseplager: tilskudd av jern sammenliknet med ingen tilskudd eller annet vitamintilskudd uten jern

Gravide kvinner uten kjente helseplager: tilskudd av mikroernæring sammenliknet med lavere dose vitamintilskudd eller ingen tilskudd

Gravide kvinner uten kjente helseplager: tilskudd av essensielle fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd, eller informasjon om ernæring

Gravide kvinner uten kjente risikofaktorer: jodtilskudd sammenliknet med placebo eller historisk kontroll

Gravide kvinner uten kjente risikofaktorer: multivitamintilskudd med jern og folsyre sammenliknet med kun jerntilskudd eller jern- og folsyretilskudd

Spedbarn født på termin: tilskudd av omega-3-fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd

Underernærte barn mellom 6 måneder og 3 år: økt næringsinntak sammenliknet med vanlig næringsinntak eller historisk kontroll

Barn mellom 6 måneder og opp til 5 år: næringsinntak med 75 % energi fra animalsk føde sammenliknet med andre næringstiltak eller vanlig næringsinntak

Foreldre med barn i risiko for tilknytningsforstyrrelser: videofeedback for å fremme sensitivitet og tilknytning sammenliknet med vanlig oppfølging eller et enklere tiltak uten videofeedback

For tidlig fødte barn: Tiltak på nyfødtintensivavdeling for å stimulere motorisk og mental utvikling sammenliknet med vanlig oppfølging

For tidig fødte barn: motorisk terapi gitt av terapeut (TDPCI) sammenliknet med vanlig oppfølging

For tidlig fødte barn: motorisk terapi gitt av terapeut (TDPCI) sammenliknet med vanlig oppfølging

For tidlig fødte barn: utviklingsomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging

For tidlig fødte barn: foreldreopplæring sammenliknet med vanlig oppfølging

For tidlig fødte barn: oppfølging etter hjemkomst fra fødeavdeling sammenliknet med vanlig oppfølging

For tidlig fødte barn: kenguruomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging

For tidlig fødte barn: musikkterapi alene eller sammen med kenguruomsorg sammenliknet med vanlig oppfølging på nyfødtavdeling, ingen musikkterapi eller kenguruomsorg alene

For tidlig fødte barn: tilskudd av essensielle fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd

For tidlig fødte barn med lav fødselsvekt: oralt administrert kosttilskudd i tillegg til vanlig næringsinntak sammenliknet med vanlig næringsinntak

For tidlig fødte barn: Jodtilskudd sammenliknet med ikke jodtilskudd

For tidlig fødte barn med lav fødselsvekt: oralt administrert multivitamintilskudd sammenliknet med vanlig næringsinntak

For tidlig fødte barn med lav fødselsvekt: ekstra næringsrik morsmelkerstatning sammenliknet med vanlig morsmelkerstatning

For tidlig fødte barn med lav fødselsvekt: intravenøst administrert kosttilskudd sammenliknet med vanlig næringsinntak

For tidlig fødte barn med veldig lav fødselsvekt: probiotisk kosttilskudd sammenliknet med vanlig ernæring eller placebo

For tidlig fødte eller barn med lav fødselsvekt: Morsmelkerstatning versus donormelk

Gravide kvinner og kvinner som nylig har født, med eller uten kjent risiko: psykososiale tiltak for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Gravide kvinner og kvinner som nylig har født, med eller uten kjent risiko: psykologiske tiltak sammenliknet med vanlig oppfølging

Gravide kvinner diagnostisert med depressiv lidelse eller forhøyet nivå av symptomer på fødselsdepresjon: tiltak for å forebygge eller behandle depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Kvinner med og uten symptomer på depresjon: familieterapi mot fødselsdepresjon hos mor (med hensyn til psykisk helse og utvikling hos barn) sammenliknet med vanlig/ ingen behandling

Gravide kvinner eller mødre med eldre barn, kvinner diagnostisert med depressiv lidelse eller forhøyet nivå av symptomer på fødselsdepresjon: psykologisk behandling for depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste

Kvinner med og uten kjent fødselsdepresjon: psykologisk terapi gitt mor- og spedbarn (men hensyn til utfall hos barn) sammenliknet med vanlig/ ingen behandling

Kvinner med psykiske lidelser: behandling av psykisk lidelse hos mor før fødsel (med hensyn til barnets psykiske helse og utvikling etter fødsel) sammenliknet med vanlig/enklere oppfølging

Gravide kvinner med eller uten kjent risiko eller par som skal ha barn for første gang: kurs for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Kvinner med symptomer på depresjon: psykososiale (foreldre) tiltak sammenliknet med vanlig/ ingen behandling

Kvinner som nylig har født med økt risiko for fødselsdepresjon: samspillsintervensjoner («Mother-Child Interaction Guidance») i behandling av fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Gravide kvinner med økt risiko: kognitiv atferdsterapi for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Kvinner som nylig har født, diagnostisert med depressiv lidelse eller forhøyet nivå av symptomer på fødselsdepresjon: kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Mødre med sped- og småbarn: kognitiv atferdsterapi for depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Gravide kvinner: interpersonlig psykoterapi for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig fødselsforberedende oppfølging

Mødre med spedbarn og eldre barn: interpersonlig psykoterapi for depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk kontroll

Kvinner som nylig har opplevd en vanskelig fødsel: psykologisk debriefing for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødsel

Kvinner uten kjente helseplager som nylig har født: hjemmebesøk av helsepersonell i løpet av 3 måneder etter fødsel for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Gravide kvinner med kjent risiko og kvinner med og uten kjent risiko som nylig har født: oppfølging fra lekpersoner for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Kvinner med kjent risiko som nylig har født: telefonoppfølging i nyfødtperioden for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødsel

Kvinner som nylig har født: e-helsetiltak for å forebygge og behandle perinatale stemningslidelser sammenliknet med ingen tiltak eller historisk kontroll

Kvinner uten helseplager som nylig har født: oppfølging hos fastlege 1 uke etter hjemkomst fra sykehusfødsel for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med oppfølging 6 uker etter fødsel

Gravide kvinner: tiltak for å øke samhandling mellom ulike helsetjenester for å forebygge fødselsdepresjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget sped- og småbarn

Inkluderte oversikter for sped- og småbarn (hovedkapittel)- del 1

Inkluderte oversikter for sped- og småbarn (hovedkapittel)- del 2

Ekskluderte oversikter

Inkluderte oversikter utfyllende kapitler sped- og småbarn

Ressurser for familier med sped- og småbarn

Det finnes retningslinjer, veiledere og en rekke andre ressurser som kan være til nytte for familier med sped- og småbarn. Disse er listet opp nedenfor.

 

Prioritering:

Prioriteringsveileder – Psykisk helsevern for barn og unge

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

Retningslinje Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge/

 

Pårørendestøtte:

Min plan app:

https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/min-plan-norsk-app-for-kriseplan

Pårørendes rettigheter

https://helsenorge.no/parorende/parorendes-rettigheter

Pårørendeveileder – veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder

Regjeringens strategi for foreldrestøtte 20182021

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/trygge-foreldre--trygge-barn.-regjeringens-strategi-for-foreldrestotte-2018-2021/id2606135/

 

Rus:                                                                                 

Nasjonal faglig retningslinje  Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

 

Samhandling og pasientforløp:

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

Veileder – henvisninger til spesialisthelsetjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

Veileder – Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering

Veileder Barn og unge med habiliteringsbehov: Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand

https://www.helsedirektoratet.no/tema/rehabilitering-habilitering-og-individuell-plan

 

Medvirkning og kommunikasjon:

Brukermedvirkning

https://www.helsedirektoratet.no/tema/brukermedvirkning

Nettkurs i kunnskapsbasert praksis

http://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis

Samvalg – ta egne valg i samråd med helsepersonell

https://helsenorge.no/samvalg

Sunn Skepsis – trygg helseinformasjon på nett for pasienter

https://sunnskepsis.no

Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-kommunikasjon-via-tolk-for-ledere-og-personell-i-helse-og-omsorgstjenestene

 

Selvhjelp:

Selvhjelp Norge

https://selvhjelp.no/

Oversikt over lærings- og mestringstilbud i Norge

https://helsenorge.no/helsehjelp/laring-og-mestring

Littsint. Sinnemestring for foreldre

https://www.littsint.no

Mamma Mia  et selvhjelpsprogram laget for å fremme trivsel og helse i tiden før og etter fødselen

http://sanitetskvinnene.no/mamma-mia

 

Forebyggende og kommunalt arbeid:

Psykisk helse og livskvalitet  lokalt folkehelsearbeid

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid

 

Tvang:

Tvang i psykisk helsevern

https://www.helsedirektoratet.no/tema/tvang-i-psykisk-helsevern

Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-tvangstiltak-overfor-personer-med-rusmiddelproblemer

 

Legemiddelbruk:

Råd om medisinbruk til gravide og ammende

http://www.tryggmammamedisin.no

Norsk legemiddelhåndbok

http://legemiddelhandboka.no/

Sundhedsstyrelsen Danmark. Medikamentell behandling av psykisk lidelse hos barn og unge

https://www.sst.dk/da/udgivelser/2013/vejledning-om-medikamentel-behandling-af-boern-og-unge-med-psykiske-lidelser

Medikamenter i barne- og ungdomspsykiatri

https://www.legeforeningen.no/contentassets/b43c8dc417ff4957a82366e4c285bcc0/medikamenter-i-barne-og-ungdomspsykiatri-2018.pdf

 

Pasientforeninger og andre støtteressurser:

Landsforeningen 1001 dager

https://www.landsforeningen1001dager.no/

Mental Helse

http://www.mentalhelse.no

proLAR - Nasjonalt forbund for folk i LAR

https://prolarnett.no/

Pårørendesenteret

http://www.parorendesenteret.no

RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet

https://rio.no/

Rådet for psykisk helse

https://www.psykiskhelse.no/