Tilstandsgruppe: depresjon

Hvordan oppleves depresjon?

I tillegg til generell nedstemthet, kan barn og unge med depresjon få forstyrret søvnmønster, ha endringer i matlyst samt ha fysiske plager som hode- og magesmerter. Mange opplever også svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Depresjon hos barn og unge kan også føre til svakere skoleprestasjoner, tidlig uførhet og gi økt selvmordsfare.

 

Hvorfor får noen depresjon?

Depresjon har et sammensatt årsaksbilde. Trolig er det en kombinasjon av arv, altså temperament og personlighetsutvikling, og miljøfaktorer som kan gi depresjon. Det betyr at noen barn og unge er mer sårbare enn andre for å utvikle en depressiv lidelse, og at ekstra påkjenninger som levekår, stressende livshendelser, problemer i familien, mobbing eller rusproblemer kan utløse depresjon. Depresjon opptrer ofte sammen med annen psykisk lidelse, slik som angstlidelse. Mange barn diagnostisert med ADHD, atferdsforstyrrelser og spiseforstyrrelser har også depresjon.

 

Hvordan går det med barn og unge som får depresjon?

Mistanke om depresjon er den vanligste henvisningsårsaken til psykisk helsevern for ungdom over 12 år. Forekomsten er høyere hos jenter. Mange opplever å bli symptomfrie i løpet av ett til to år, selv uten behandling. Omlag 40 til 50% opplever bedring ved behandling. En depressiv episode øker risikoen for senere episoder, og mange opplever nye episoder gjennom livet. Depresjon opprettholdes av miljøfaktorer, men også av levevaner som dårlig søvn, stress og rusmiddelbruk.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern for barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foresattes ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Forebyggende tiltak

• Psykologiske forebyggingsprogrammer (kognitiv atferdsterapi, interpersonlig terapi, problemløsningsteori og sammensatte tiltak), rettet både mot utsatte barn og unge og de uten kjent risiko kan føre til en reduksjon i symptomer på depresjon.
• Forebyggingsprogrammer for barn i risiko for å utvikle depresjonsdiagnose ser også ut til å kunne gi en liten reduksjon i antallet som utvikler depresjonsdiagnose. Effektene ser ut til å avta over tid.
• Sammensatte universelle forebyggingsprogrammer med fokus på positiv psykologi kan trolig føre til en liten reduksjon i depresjonssymptomer, angstsymptomer og subjektivt velvære. 

Barn og unge med moderat til alvorlig depresjon

Forskning på tiltak for denne målgruppen omfatter ulike psykologiske terapiformer, fysisk aktivitet og medisiner.

• Effekter av pasientundervisning (psykoedukasjon) på depresjon er usikker, men kunnskap fra studier om andre psykiske lidelser samt nasjonale veiledere tilsier at dette bør være en del av behandlingen.
• Overordnet sett kan psykologisk behandling muligens føre til moderat reduksjon i depresjonssymptomer hos ungdom sammenliknet med ingen eller annen behandling.
• Kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi har hver for seg god effekt på tilfriskning og symptomreduksjon. Det er ikke mulig å si om det er viktige forskjeller mellom interpersonlig terapi og kognitiv atferdsterapi da det er lite forskning som har sammenliknet disse behandlingsformene.
• For barn og unge med depresjon er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt når man sammenlikner kognitiv atferdsterapi med medikamentell behandling på remisjon, depresjonssymptomer og frafall fra behandling både ved kort- og langtidsoppfølging. Det er imidlertid gjennomsnittlig færre selvmordstanker blant de som får kognitiv atferdsterapi sammenliknet med de som kun får SSRI. 
• Andre psykologiske behandlingsformer som DBT og atferdsaktivering viser også lovende effekter på symptomreduksjon.  
• Terapeutiske spill kan være et virksomt tiltak for barn og ungdom og gi større sannsynlighet for tilfriskning og mindre symptomer på depresjon og andre psykiske vansker.
• E-helsetiltak basert på spiritualitet kan muligens føre til stor reduksjon i depresjonssymptomer hos ungdom med alvorlig depresjon
• Fysisk aktivitet og oppmerksomt nærvær kan bidra til å redusere depresjonssymptomer.
• Kombinasjonsbehandling (psykoterapi og medisiner) kan muligens ha positiv effekt på depresjonssymptomer og tilfriskning.
• For følgende behandlingsformer er effektene usikre fordi foreliggende forskning er mangelfull: systemisk familieterapi og tilknytningsbasert familieterapi, danseterapi, musikkterapi, kosttilskudd (omega-3), Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), kortvarig psykoanalytisk terapi, familieterapi og foreldre–barn interaksjonsterapi (PCIT).
• I de fleste studiene er oppfølgingstiden kort, og vi vet lite om langtidseffektene av behandlingen. Unntaket er studiene som har sett på medikamentell behandling og kombinasjonsbehandling som har en noe lengre oppfølgingstid (6 til 9 måneder) 

Barn og unge med behandlingsresistent og akutt alvorlig depresjon

Forskningen omfatter studier på kombinasjonsbehandling, ECT og rTMS. 

• Kognitiv atferdsterapi gitt i tillegg til antidepressiva (kombinasjonsbehandling) kan gi bedre respons.
• Effekter av elektrokonvulsiv behandling og transkraniell stimulering for barn og unge er usikre.
• Studiene har ukjent oppfølgingstid og vi vet lite om langtidseffektene av behandlingen.