Tilstandsgruppe: depresjon

Omtale av forskningen på depresjon

Her finner du oppsummert forskning om effekter av ulike behandlingsformer for barn og unge diagnostisert med moderat til alvorlig depresjon samt for barn og unge diagnostisert med akutt og behandlingsresistent depresjon.


Oppsummeringen er basert på den svenske nasjonale retningslinjen utført av Socialstyrelsen (1). Denne er supplert med systematiske oversikter for enkelte behandlinger (3-9,13-18, 20-28, 30, 33, 36, 38). Den svenske nasjonale retningslinjen er nylig oppdatert (2). Vi gjør oppmerksom på at det nyeste dokumentasjonsgrunnlaget fra denne ikke er oppsummert enda i dette kapittelet.

Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter i all hovedsak sammenlikninger av ulike behandlingsformer med vanlig oppfølging i helsetjenesten eller ingen oppfølging (venteliste). Det er få direkte sammenlikninger av behandlingsformer utført på barn og unge med depresjon. Det finnes ikke en nasjonal retningslinje for behandling av barn og unge med depresjon i Norge, men andre retningslinjer og veiledere er lagt til der det er relevant. Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge, er å finne på Helsedirektoratets sider. For behandlere, pasienter og andre kan det dessuten også være nyttig å ha kjennskap til Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. 

Tiltakshåndboka oppdateres jevnlig, og nye systematiske oversikter med potensiell relevans hentes fra IN SUM-databasen. Disse vurderes for inklusjon ved neste oppdatering av kapittelet. Systematiske oversikter som av ulike grunner er ekskludert, er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her). 

 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere den unge og/eller foreldre/foresatte i behandlingen. Ved behov for behandling skal den unge og/eller foreldre/foresatte være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldrenes eller de foresattes ønsker og behov. Man skal drøfte behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, med barnet og/eller foresatte/foresatte og lytte til deres preferanser. Den unges tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.

Man skal benytte medikamentell behandling for psykiske lidelser hos barn og unge med varsomhet. Som hovedregel skal man prøve andre tiltak først. Før oppstart med legemidler bør man lage en plan for behandlingslengde og vurdering av effekter med legemiddelet. Mulige bivirkninger av den medikamentelle behandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.

Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her
 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om følgende behandlingsformer for moderat til alvorlig depresjon:

og for svært alvorlig eller behandlingsresistent depresjon:

 

Relatert til dette tilstandskapittelet inngår det også følgende støttekapitler:

 

 

Forebyggende tiltak

Forebyggingsprogrammer for barn av foreldre med depresjonsdiagnose sammenliknet med aktiv kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Loechner og kollegaer (3). Oversikten omfatter 7 studier med til sammen 935 barn som var 6–18 år gamle. Tiltaket besto av ulike forebyggingsprogrammer (FTI – Family talk intervention, CWD – Coping with depression, RHC – Rasing healthy children, PH – Project hope) rettet mot barn av foreldre med depresjonsdiagnose. Formålet var å forebygge depresjon hos barn i risikogruppen for å utvikle depresjon. Effekter ble målt på symptomer på depresjon og internaliserende symptomer. Effekter ble målt ved programslutt, 5–12 md. etter og 15–72 md. etter programslutt. Tiltakene ble sammenliknet med aktiv kontroll (foreldregrupper, undervisning og skriftlig informasjon), venteliste og vanlig oppfølging. Tiltakene hadde en varighet på 6–11 økter. Til sammen foregikk tiltakene i 9 måneder.

Effekter av forebyggingsprogrammer for barn av foreldre med depresjonsdiagnose sammenliknet med aktiv kontroll

Forebyggingsprogrammer for barn av foreldre med depresjonsdiagnose fører trolig til en liten reduksjon i depresjonssymptomer ved programslutt, men effekten ser ut til å avta over tid (5–72 md. etter programslutt). Forebyggingsprogrammer vil trolig føre til en reduksjon i antall barn med depresjonsdiagnose. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Psykologiske forebyggingsprogrammer for å forebygge depresjon hos barn og unge sammenliknet med annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra 5 systematiske oversikter (4-8). Oversikten av Hetrick og kollegaer (4) omfatter 70 studier med til sammen 13 829 barn som var 8–24 år gamle. Tiltakene besto av ulike forebyggingsprogrammer (kognitiv atferdsterapi, «third-wave» kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi) rettet mot både barn i risikogruppen for depresjon og mot barn og unge uten kjent risiko for depresjon. Effekter ble målt på diagnose og symptomer på depresjon ved programslutt, < 3 måneder etter, 4–12 måneder etter og over 12 måneder etter programslutt (< 36 md.). Tiltakene ble sammenliknet med annen behandling, ble gitt en gang i uka og hadde en varighet på 8–12 økter.

Ved oppdatering i 2020 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med oversikten av Arora og kollegaer (5). 19 av studiene som oversikten omfatter, var behandlingsstudier med 1258 barn og unge mellom 6 og18 år. Disse hadde emosjonelle eller atferdsmessige problemer inkludert depressive lidelser. Tiltakene var hovedsakelig gruppebaserte og ble gitt ukentlig i skoletiden. Deltakerne i kontrollgruppen fikk enten aktiv sammenlikning, som fysisk aktivitet, eller venteliste. Ingen informasjon om oppfølgingstid ble gitt.

Ved oppdatering i 2022 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med 3 systematiske oversikter (6-8). Oversikten av Cuijpers og kollegaer (6) omfatter 50 studier, hvorav 14 omtaler barn og unge (antall; 1774) med gjennomsnittlig alder fra 11,4 til 17,4 år. Tiltakene besto av ulike forebyggingsprogrammer (kognitiv atferdsterapi, interpersonlig terapi, problemløsningsteori og sammensatte tiltak), rettet både mot utsatte barn og unge og mot barn og unge uten kjent risiko for depresjon. Tiltakene ble enten gitt individuelt, gruppebasert eller begge deler. Sammenlikningsgruppen fikk ingen annen behandling. Tiltakenes varighet var 5–15 sesjoner. Oppfølgingstid var 2–3 år og 3–8 år. Effekter ble målt på symptomer på depresjon.

Oversikten av Ma og kollegaer (7) omfatter 38 studier med 24 135 barn og unge i alderen 8–20 år (snittalder 13,2). Tiltakene var skolebaserte og resiliensfremmende tiltak basert på kognitiv atferdsterapi (Penn Resiliency program, Resourceful Adolescent Program) rettet mot barn og unge i risikogruppen for å utvikle depresjon og mot barn og unge uten kjent risiko for depresjon. Sammenlikningsgruppen fikk ingen eller annen behandling. Tiltakenes varighet var 6–20 sesjoner à 30–120 minutter, og effekter ble målt på symptomer på depresjon ved endt behandling samt etter 6, 12, 18 og 24 måneder.

Oversikten av Tejada-Gallardo og kollegaer (8) omfatter 9 studier med 4898 barn og unge i alderen 10–18 år. Tiltaket var multikomponent-tiltak med fokus på positiv psykologi (MPPI) rettet mot mot barn og unge uten kjent risiko for depresjon. I 2 av studiene var tiltaket kombinert med aksept- og forpliktelsesterapi og et positivt ungdomsutviklingsprogram. Sammenlikningsgruppen fikk ingen behandling. Tiltakene varte i 6–30 uker med 6–18 sesjoner. Effekter var målt på symptomer på depresjon og angst i tillegg til subjektivt velvære og psykologisk velvære. Resultater ble målt ved endt behandling og ved 6, 8 og 12 måneders oppfølging.

 

Effekter av forebyggingsprogrammer for barn i risiko for å utvikle depresjon 

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen fra Hetrick og kollegaer (4) kan forebyggingsprogrammer muligens gi en liten reduksjon i barn som utvikler depresjonsdiagnose og depresjonssymptomer. Programmene kan også gi økt fungering ved programslutt og ved kort og lang oppfølging (< 12 md.). Effekter målt etter 12 måneder er mer usikre. Resultatene er sammenfallende for selvrapporterte og klinikervurderte depresjonssymptomer, men de klinikervurderte resultatene er mer usikre. For barn med risiko for å utvikle depresjon ser ikke forebyggingsprogrammer ut til å ha effekt på angstsymptomer. Her er det utført mange og til dels store studier. Se hele GRADE-tabellen her: del 1del 2.

Forskningen oppsummert i Hetrick og kollegaer (4) suppleres av en nyere systematisk oversikt utført av Ssegonja og kollegaer (9) som så spesifikt på randomiserte kontrollerte gruppebaserte forebyggingsprogrammer med kognitiv atferdsterapi for depresjon hos barn og ungdom (12–19 år) mot aktiv kontroll (gruppe og biblioterapi). Barna hadde depressive symptomer eller atferd som tydet på at de var i risikogruppen for å utvikle depresjon. Sammenliknet med kontrollgruppene var det en reduksjon i depressive lidelser ved post-test (RR = 0,43, 95 % KI, 0,21 til 0,87) og reduksjon i depressive symptomer (Cohens d – 0,21, 95 % KI, -0,31 til -0,12).

I tillegg suppleres forskningen oppsummert i Hetrick og kollegaer (4) av oversikten utført av Ma og kollegaer (7) som så spesifikt på forebyggingsprogrammer basert på skolebasert resiliensfremmende kognitiv atferdsterapi. På tvers av alle tiltak fant man en liten reduksjon i depressive symptomer ved endt behandling (Hedges g = 0,13, 95 % KI, 0,06 til 0,19). Effekten var på samme nivå ved 6 måneders oppfølging. Universalforebyggende programmer hadde en svært liten effekt for barn og unge uten kjent risiko for depresjon (Hedges g = 0,09, 95 % KI, -0,02 til 0,16) og en noe høyere, men fortsatt liten effekt for barn i risikogruppen (Hedges g = 0,21, 95 % KI, 0,06 til 0,35).

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen fra Cuijpers og kollegaer (6) kan psykologiske forebyggingsprogrammer trolig føre til en reduksjon i symptomer på depresjon. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av universalforebyggende programmer mot depresjon sammenliknet med ingen, vanlig eller forsterket oppfølging

Universalforebyggende programmer mot depresjon fører trolig til en liten reduksjon i antall barn som utvikler depresjonsdiagnose ved korttidsoppfølging, samt en liten reduksjon i depresjonssymptomer og sosial fungering (4). Ved lengre tids oppfølging er det liten eller ingen forskjell. For angst er det liten eller ingen forskjell for alle målepunkter. Se hele GRADE-tabellen her: del 1del 2.

En oversikt av Arora og kollegaer (5) supplerer både universalforebyggende programmer (Tier 1) og forebyggende programmer for barn i risikogruppen (Tier 2). Tier 1 hadde effektstørrelser som varierte fra små (0,13) til veldig store (2,37). Tier 2 hadde effektstørrelser som varierte fra små (0,10) til veldig store (2,24).

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen fra Tejada-Gallardo og kollegaer (8) kan sammensatte tiltak med fokus på positiv psykologi (MPPI) som universalforebyggende program, trolig føre til en liten reduksjon i symptomer på depresjon etter endt behandling og ved 6–12 måneders oppfølging. Dette gjelder også for symptomer på angst og for subjektivt velvære, mens resultatene for psykologisk velvære er usikre da kvaliteten på dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.


«Grønne tanker – glade barn» er et norsk, universalforebyggende tiltak med mål om å styrke psykososial utvikling for alle barn. Det er en materiellpakke som kan brukes i barnehagen for å stimulere barns tanke- og følelsesreaksjoner. Du kan lese en nærmere beskrivelse av det norske tiltaket «Grønne tanker – glade barn (2. utg.)» på ungsinn.no, utarbeidet av Helene Eng & Stein Erik Ulvund (10).

 

 

Tiltak for moderat til alvorlig depresjon

Psykoedukasjon, veiledning og annen opplæring

Pasienter i Norge har krav på å bli gitt informasjon om egen helsetilstand og å bli involvert i beslutninger om eget behandlingsforløp (11). God informasjon og undervisning bør derfor være en del av behandlingsforløpet for barn og unge med depresjon. Slik undervisning har gjerne som formål å gi kunnskap om egen helse (eksempelvis diagnose), samt bidra med gode verktøy for egenmestring og oppfølging av behandling. Pasientundervisning kan organiseres på ulike måter og hviler på forskjellige teoretiske plattformer. I Norge finnes det en rekke tiltak for barn og unge, som «DU» mestringskurs for ungdom med lette til moderate depresjonssymptomer (12) samt e-helsetiltak. Disse tiltakene har også gjerne en behandlingskomponent i form av psykologisk terapi.

 

Psykoedukasjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 4 studier med 923 deltakere. I studiene ble psykoedukasjon gitt til hele familien og ble sammenliknet med en kontrollgruppe som fikk enkel pasientinformasjon. Psykoedukasjon har også blitt evaluert i en nyere systematisk oversikt utført av Jones og kollegaer (13). Denne oversikten har ikke rapportert tall slik at det er mulig å gradere dokumentasjonen, men vi gjengir hovedkonklusjonene nedenfor da denne oversikten har identifisert ytterligere studier enn hva som er rapportert i den svenske retningslinjen (totalt 7 studier).

 

Effekter av psykoedukasjon sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen oppsummert av Socialstyrelsen (1) er effekter av psykoedukasjon for barn og unge med depresjon usikre. Effekter av psykoedukasjon ble målt på symptomer på depresjon og mani. Oppfølgingstiden var 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her. 

Funn fra Jones og kollegaer (13) støtter konklusjonene til den svenske retningslinjen, men forfatterne pekte på at psykoedukasjon ser ut til å være et lovende tiltak fordi den øker kunnskap, etterlevelse av behandling og psykososial funksjon. Mulige bieffekter av psykoedukasjon var at ungdommen kan oppleve informasjonen som overveldende, og at for mye informasjon kunne føre til engstelse, overdreven selvransakelse, ukritisk tillit til terapeuten og overdreven tro på egen evne til å ta vare på seg selv. 

 

Psykologisk terapi

Psykologisk behandling eller psykoterapi er en felles betegnelse for ulike psykologiske metoder for å behandle psykiske lidelser. Gjennom samtaler mellom terapeut og barnet/ungdommen (ev. familie) er målet å skape endring slik at den unge oppnår en bedre psykisk helse. Innholdet i behandlingen varierer, og man må tilpasse tiltakene til det enkelte barns symptomer, preferanse og kontekst.
 

Psykologisk terapi sammenliknet med vanlig, ingen eller annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cujipers og kollegaer (14). Oversikten omfatter 366 studier hvorav 37 omtaler forskning på barn og unge diagnostisert med depresjon. Antall deltakere i studiene oppgis ikke i oversikten. Tiltakene som var inkludert i oversikten, og som fikk en felles betegnelse psykologisk terapi, besto av flere ulike terapier som f.eks. kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi og interpersonlig psykoterapi. Terapiene ble gitt i ulike formater: individuell terapi, gruppeterapi og veiledet selvhjelp. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging, venteliste eller annen behandling. Tiltakets varighet var 8–16 sesjoner hos barna og 4–36 sesjoner hos ungdommene. Ingen lengre oppfølgingstid ble oppgitt. Effekter ble målt på symptomer på depresjon.

Effekter av psykologisk terapi sammenliknet med vanlig, ingen eller annen oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (14) fører psykologisk terapi sammenliknet med vanlig behandling muligens til en liten reduksjon i depresjonssymptomer hos barn og trolig til en liten reduksjon hos ungdom. Når tiltaket sammenliknes med ingen behandling, fører det trolig til medium reduksjon i depresjonssymptomer hos barn og muligens til medium til stor reduksjon hos ungdom. Sammenliknet med annen aktiv behandling fører det trolig til en liten reduksjon hos barn og muligens til en moderat reduksjon hos ungdom. Se alle GRADE-tabeller her med 3 ulike sammenlikningsgrupper: vanlig behandling, ingen behandling, annen aktiv behandling

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en målrettet og tidsavgrenset terapimetode som tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre både ved utvikling av problemer og for å skape endring. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende uheldige mønstre som opprettholder psykiske helseproblemer.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 6 studier med 1289 barn og unge som ble diagnostisert med depresjon og vurdert som å ha subterskelsymptomer på depresjon (hvorav noen også hadde andre diagnoser). Kognitiv atferdsterapi ble gitt både individuelt og i gruppe og ble sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller placebo.

 
Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte psykologiske behandlingen for depresjon. For barn og unge som får kognitiv atferdsterapi, er det trolig flere som opplever bedring og (moderat) reduksjon i symptomer på depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste.  Effektene så ut til å avta ved lengre tids oppfølging (< 6 måneder). Se hele GRADE-tabellen her.

Ved oppdatering i 2020 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med Oud og kollegaer (15). Oversikten omfatter 31 studier med 4335 barn og unge med subkliniske symptomer eller diagnosen depressiv lidelse. Av 31 studier var 13 behandlingsstudier mens de resterende omhandlet forebygging. Kognitiv atferdsterapi ble gitt både individuelt og i gruppe og ble sammenliknet med venteliste, ingen behandling eller placebo.

Oversikten utført av Oud og kollegaer (15) bekrefter tidligere konklusjon.
 

Kognitiv atferdsterapi i tillegg til vanlig oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging

Ved oppdatering i 2022 identifiserte vi en ny systematisk oversikt utført av Viswanathan og kollegaer (16). Oversikten omfatter 60 studier med barn og unge i alderen 12–18 år diagnostisert med depresjon (DD) og alvorlig depresjon (MDD), hvor tiltakene besto av både ikke-medikamentell og medikamentell behandling, alene eller kombinert. Sammenlikningen som omtales her, er basert på 2 studier med 88/212 deltakere som undersøkte effekter av kognitiv atferdsterapi kombinert med vanlig behandling sammenliknet med vanlig oppfølging for hhv. ungdom med MDD eller MDD og dystymi. Behandlingen ble gitt i 8 uker. Effekter var målt på depresjonssymptomer, tilfriskning, behandlingsrespons, fungering og selvmordstanker, hvor lengste oppfølgingstid for samtlige var 26 måneder.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi pluss vanlig oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (16) kan kognitiv atferdsterapi i tillegg til vanlig oppfølging muligens føre til en moderat reduksjon i klinikerrapporterte depresjonssymptomer og forbedring i fungering for barn og unge med alvorlig depresjon sammenliknet med vanlig oppfølging. Likedan fører tiltaket muligens til symptomlette (tilfriskning), litt kortere tilfriskningsperiode og en liten bedring i behandlingsrespons. Samtlige effekter ble sett ved kortere oppfølgingstid, inntil 8 uker. Effektene er usikre for de andre utfallene. Se hele GRADE-tabellen her del 1del 2.

 

Modifisert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Viswanathan og kollegaer (16), inkludert i oppdateringen 2022. Sammenlikningen som omtales her, er basert på 1 studie med 43 deltakere som undersøkte effekter av modifisert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging for hhv. ungdom med MDD, dystymi eller uspesifisert depresjon (DD), der alle hadde traumeerfaringer. Tiltakets varighet var 12 uker.  Effekter ble målt på depresjonssymptomer og tilfriskning.

 

Effekter av modifisert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (16) er effektene av modifisert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging usikre for depresjonssymptomer og tilfriskning hos ungdommer med depresjon som har opplevd interpersonlige traumer. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medikamentell behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Viswanathan og kollegaer (16), inkludert i oppdateringen 2022. Sammenlikningen som omtales her, er basert på 3 studier med 327 deltakere som undersøkte effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medikamentell behandling (fluoksetin) for ungdom med MDD. Tiltakets varighet var 12–16 uker. Effekter ble målt på depresjonssymptomer, behandlingsrespons, tilfriskning og funksjonsstatus i tillegg til suicidalitet, selvmordsforsøk, mortalitet og uønskede hendelser.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medikamentell behandling

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (16) vil effektene av medisiner sammenliknet med kognitiv atferdsterapi muligens føre til en moderat reduksjon i klinikerrapporterte depresjonssymptomer hos ungdom med MDD. For selvrapporterte symptomer er effektene derimot usikre. Effektene er også usikre for andre utfall: behandlingsrespons, tilfriskning, funksjonsstatus, suicidalitet, selvmordsforsøk og andre uønskede hendelser. For ett av utfallene, uønskede hendelser oppstått i psykiatrisk behandling, ser det ut som kognitiv atferdsterapi muligens fører til en liten reduksjon sammenliknet med medisiner. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi er også omtalt i det utfyllende kapittelet Indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge

Depresjonsmestring for ungdom (DU) er et tiltak for unge i alderen 14–20 år med lette eller moderate depresjonssymptomer, utviklet i Norge av Trygve Arne Børve. Du kan lese en nærmere beskrivelse av tiltaket DU - Depresjonsmestring for ungdom på ungsinn.no

 

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (Acceptance and commitment therapy) er en terapimodell som har som mål å gi barnet/ungdommen økt psykologisk fleksibilitet i møte med tanker, følelser og andre opplevelser. Dette skal man oppnå ved å jobbe med økt aksept, atferdsendring og øvelser basert på oppmerksomt nærvær
 

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) sammenliknet med vanlig oppfølging

Ved oppdatering i 2022 identifiserte vi en ny systematisk oversikt av Bai og kollegaer (17). Oversikten omfatter 18 studier med 1088 deltakere, og i denne sammenlikningen omtales 3 studier som inkluderte 127 barn og unge i alderen 7–18 år med ulik grad av depresjon, fra mild til alvorlig. Tiltakene besto av aksept- og forpliktelsesterapi der formålet var å øke psykologisk fleksibilitet. Behandlingen representerer den tredje bølgen av kognitiv atferdsterapi. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging. Tiltakets varighet var ukentlig i 8–10 uker. Kun 1 av studiene hadde oppfølgingstid på 3 måneder. Effekter ble målt på depresjonssymptomer.

 

Effekter av aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (17) kan vi ikke trekke sikre konklusjoner om effektene av aksept- og forpliktelsesterapi på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Interpersonlig terapi 

Interpersonlig terapi er en strukturert og tidsavgrenset dynamisk form for psykoterapi. Terapiformen fokuserer på pasientens relasjoner til andre.

 

Interpersonlig terapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra 2 systematiske oversikter (5;18). Ved oppdatering i 2022 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med Mychailyszyn og kollegaer (18) som erstatter tidligere systematisk oversikt utført av Pu og kollegaer (19). Oversikten omfatter 10 studier med 766 ungdommer i alderen 12 til 19 år diagnostisert med depresjon. Tiltaket besto av interpersonlig terapi for deprimert ungdom (IPT-A) gitt individuelt eller gruppebasert. Sammenlikningsgruppene fikk vanlig eller ingen oppfølging, mens i 2 av studiene fikk deltakerne kognitiv atferdsterapi. Tiltakets varighet var 6–16 uker med 12–16 sesjoner. Ingen lengre oppfølgingstid ble oppgitt. Effekter ble målt på depresjonssymptomer.   

Ved oppdatering i 2020 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med Arora og kollegaer (5). 19 av studiene som oversikten omfatter, var behandlingsstudier, med 1258 barn og unge mellom 6–18 år med emosjonelle eller atferdsmessige problemer inkludert depressive lidelser. Tiltakene var hovedsakelig gruppebaserte og ble gitt ukentlig i skoletiden. Deltakerne i kontrollgruppen fikk enten aktiv sammenlikning som fysisk aktivitet, eller venteliste. Ingen informasjon om oppfølgingstid ble gitt.

 
Effekter av interpersonlig terapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (18) vil ungdom som får interpersonlig terapi sammenliknet med ulike typer kontrollgrupper muligens få en stor reduksjon i depresjonssymptomer. Se hele GRADE-tabellen her.

Arora og kollegaer (5) bidrar med utfyllende informasjon spesielt om skolebaserte tiltak. Her er kognitiv atferdsterapi, interpersonlig terapi og atferdsaktivering omtalt, og forfatterne konkluderer med at slike tiltak kan være effektive med effektstørrelser fra liten til stor effekt. Dette gjelder også forebyggende tiltak der det er kjent depresjon.

 

Interpersonlig terapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra 2 systematiske oversikter (1;20). Oversikten utført av Socialstyrelsen (1) omfatter 1 studie med 112 ungdommer mellom 12 og 18 år diagnostisert med depresjon. Vi gjør oppmerksom på at denne studien også inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for interpersonlig terapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging. Den interpersonlige terapien ble gitt individuelt. Begge gruppene fikk 12 sesjoner. Sammenlikningsgruppen fikk individuell eller gruppebasert kognitiv atferdsterapi.

Ved oppdatering i januar 2020 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med Duffy og kollegaer (20). Oversikten omfatter 20 studier med 910 ungdommer mellom 12 og 20 år med depresjon, hvor flertallet var jenter. Interpersonlig terapi ble gitt individuelt og i grupper, i 8–12 ukentlige sesjoner. Deltakerne i kontrollgruppen fikk vanlig oppfølging eller venteliste. 6 av 20 studier hadde oppfølgingstid mellom 20 og 52 uker fra behandlingsstart.  

 
Effekter av interpersonlig terapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (1) er det ikke mulig å si om det er viktige kliniske forskjeller mellom interpersonlig terapi og kognitiv atferdsterapi. Dette fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun består av 1 studie med risiko for systematiske skjevheter. Tidspunkt for oppfølging i studien er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

Duffy og kollegaer (20) fant ikke flere eller nyere studier, og derfor forblir konklusjon uendret.

 

Familiebasert interpersonlig terapi sammenliknet med aktiv oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Viswanathan og kollegaer (16) inkludert i oppdateringen 2022. Sammenlikningen som omtales her er basert på 1 studie med 38 deltakere diagnostisert med dystymi, alvorlig depresjon (MDD) eller uspesifisert depresjon. I denne sammenlikningen er effektene av familiebasert interpersonlig terapi sammenliknet med aktiv behandling i form av barnefokusert terapi (Child-Centered Therapy). Tiltakets varighet var 14 uker. Effekter var målt på depresjonssymptomer og tilfriskning.  

 

Effekter av familiebasert interpersonlig terapi sammenliknet med aktiv oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (16) vil effektene av familiebasert interpersonlig terapi sammenliknet med aktiv oppfølging muligens føre til en stor reduksjon i depresjonssymptomer hos ungdommer med depresjon / alvorlig depresjon, både vurdert av kliniker, foreldre og ungdommen selv. Effektene på tilfriskning er usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av interpersonlig terapi er også omtalt i det utfyllende kapittelet om: Indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge.

 

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en terapeutisk retning som omfatter både teknikker fra kognitiv atferdsterapi og oppmerksomt nærvær. Selv om DBT opprinnelig ble utviklet for personer med personlighetsforstyrrelse, blir terapiformen også brukt for personer med andre psykiske vansker som depresjon og selvskadeatferd.

 

Dialektisk atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Cook og kollegaer (21). Oversikten omfatter 12 studier med barn og unge med depresjon, symptomer på depresjon og med risiko for selvskadende atferd. Deltakerne hadde en snittalder fra 9 til 16 år. Dialektisk atferdsterapi ble gitt ukentlig både individuelt og i familiegrupper, og ble sammenliknet med vanlig oppfølging (herunder psykodynamisk og annen terapi) eller ingen oppfølging. 

 

Effekter av dialektisk atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (21) er effektene av dialektisk atferdsterapi usikre for de fleste utfall, men barn og unge som får DBT opplever muligens en større reduksjon i symptomer på depresjon sammenliknet med de som får vanlig eller ingen oppfølging. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Atferdsaktivering

Atferdsaktivering (BA) er en terapeutisk retning med opprinnelse fra både atferdsorienterte tilnærminger og kognitiv restrukturering. Gjennom denne terapien bruker man samtaler for å øke deltakelse i aktiviteter som oppleves positivt, redusere aktiviteter som utløser depresjon, samt trene på å styrke problemløsningsferdigheter.

 

​Atferdsaktivering sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Tindall og kollegaer (22). Oversikten omfatter 3 studier med barn og unge mellom 9 og 18 år diagnostisert med depresjon (hvorav noen også var diagnostisert med angstlidelse). Det var stor variasjon i varigheten på atferdsaktiveringen, fra kun 1 til 24 sesjoner. Sammenlikningsgruppene var på venteliste, fikk vanlig oppfølging eller fikk en enklere form for samtaleterapi.

 

Effekter av atferdsaktivering sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (22) kan barn og unge med depresjon som får atferdsaktivering, muligens oppleve noe mindre symptomer på depresjon, men effekter på angstsymptomer er usikre. Effekter av atferdsaktivering ble ikke målt på andre utfallsmål. Deltakerne ble fulgt opp rett etter behandlingen. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi omfatter terapiformer som baserer seg på psykodynamisk og psykoanalytisk teori, og omfatter blant annet samtale- og leketerapi. Terapeuten tar tak i pasientens underbevisste tanker og minner som påvirker motivasjoner og handlinger.
 

​Psykodynamisk terapi sammenliknet med systemisk familieterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 1 studie med 72 barn og unge mellom 9 og 15 år diagnostisert med depresjon og dystymi. Deltakerne fikk 16 til 30 sesjoner individuell psykodynamisk terapi à 50 minutter. I tillegg fikk foreldrene også individuell oppfølging. Den systemiske familieterapien besto av 8 til 14 sesjoner à 90 minutter.

 

Effekter av psykodynamisk terapi sammenliknet med systemisk familieterapi

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (1) er det ikke mulig å si om det er viktige kliniske forskjeller mellom psykodynamisk terapi og systemisk familieterapi. Dette fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun består av 1 studie med risiko for systematiske skjevheter. Tidspunkt for oppfølging i studien var fra 6 til 9 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kortvarig psykoanalytisk terapi sammenliknet med annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Viswanathan og kollegaer (16) inkludert i oppdateringen 2022. Sammenlikningen som omtales her, er basert på 1 studie (2 publikasjoner) med 315 ungdommer med alvorlig depresjon (MDD). Behandlingen ble gitt i 28 sesjoner over gjennomsnittlig 30 uker. Sammenlikningsgruppen fikk annen aktiv behandling, og effekter ble målt på depresjonssymptomer, behandlingsrespons, tilfriskning, tilbakefall, selvmordsforsøk og frafall.    
 

Effekter av kortvarig psykoanalytisk terapi sammenliknet med annen behandling

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (16) er effektene av kortvarig psykoanalytisk terapi sammenliknet med annen behandling usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Familieterapi

Familieterapi er behandling rettet mot familien som helhet med formål å styrke kommunikasjon og samspillet i familien.

 

Familieterapi sammenliknet med pilleplacebo

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Viswanathan og kollegaer (16) inkludert i oppdateringen 2022. Sammenlikningen som omtales her er basert på 1 studie med 36 deltakere som undersøkte effekter for hhv. ungdom med MDD, dystymi eller uspesifisert depresjon. Behandlingen ble gitt over 12 uker, og sammenlikningsgruppen fikk pilleplacebo. Effekter var målt på depresjonssymptomer og tilfriskning.

 

Effekter av familieterapi sammenliknet med pilleplacebo

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (16) er effektene av familieterapi sammenliknet med pilleplacebo usikre på depresjonssymptomer og tilfriskning hos ungdommer med depresjon / alvorlig depresjon på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Familieterapi sammenliknet med annen aktiv behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Viswanathan og kollegaer (16) inkludert i oppdateringen 2022. Sammenlikningen som omtales her er basert på 3 studier og 9 publikasjoner med 241 deltakere som undersøkte effekter for hhv. ungdom med MDD eller dystymi. Familieterapi ble gitt over 8–16 uker. Sammenlikningsgruppen fikk annen aktiv behandling. Effektene ble målt på depresjonssymptomer, behandlingsrespons, tilfriskning, tilbakefall, funksjonsnedsettelse og selvmordstanker.

 

Effekter av familieterapi sammenliknet med annen behandling

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (16) vil familieterapi muligens ha en positiv effekt på behandlingsrespons sammenliknet med annen behandling. Effektene på depresjonssymptomer, tilfriskning, tilbakefall, funksjonsnedsettelse og selvmordstanker er usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Systemisk familieterapi

I systemisk familieterapi jobber man med hele familien for å fremme bedre psykisk helse hos pasienten. Dette er en sentral tankegang i behandling av barn og unge, fordi deres psykiske helse sjelden kan vurderes eller behandles uten å ta hensyn til den konteksten de lever i. I systemisk familieterapi jobber man blant annet med problemløsning, kommunikasjon, samspill og roller.

 

Systemisk familieterapi sammenliknet med individuell eller annen terapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med 179 ungdommer diagnostisert med depresjon, vurdert til å ha subterskelsymptomer på depresjon og dystymi, samt deres familier. Systemisk familieterapi ble gitt i 8 til 14 sesjoner à 90 minutter, og ble sammenliknet med vanlig oppfølging og annen terapi (herunder kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi samt foreldreveiledning).

 

Effekter av systemisk familieterapi sammenliknet med individuell eller annen terapi

Dokumentasjonen (1) som ligger til grunn for systemisk familieterapi sammenliknet med individuell eller annen terapi, er mangelfull, og effektene er derfor usikre. Effektene av systemisk familieterapi ble målt på remisjon, symptomer på depresjon og livskvalitet. Oppfølgingstiden i studiene var fra 0 til 6 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Tilknytningsbasert familieterapi

Tilknytningsbasert familieterapi (Attachment based family therapy) er basert på teorier om relasjoner og tilknytning. Formålet med terapiformen er å bedre tilknytning, tillit og kommunikasjon mellom foreldre og barn. Dette er en sentral tankegang i behandling av barn og unge, fordi deres psykiske helse sjelden kan vurderes eller behandles uten å ta hensyn til den konteksten de lever i.

 

Tilknytningsbasert familieterapi sammenliknet med ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med 98 ungdommer mellom 12 og 17 år diagnostisert med depresjon (hvorav noen også hadde angst og eksternaliserende vansker), og deres familier. Familieterapien ble gitt i 3 til 12 sesjoner, og kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging eller venteliste.

 

Effekter av tilknytningsbasert familieterapi sammenliknet med ingen oppfølging

Dokumentasjonen (1) som ligger til grunn for tilknytningsbasert familieterapi sammenliknet med ingen oppfølging er mangelfull, og effektene er derfor usikre. Effekter ble målt på remisjon og symptomer på depresjon. Selv om det ser ut til at tilknytningsbasert familieterapi gir noe bedre skår på symptomer på depresjon, mangler studiene statistisk styrke for å kunne gi noen sikre konklusjoner. Oppfølgingen i studiene var rett etter behandlingen. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Foreldre–barn interaksjonsterapi (PCIT)

Foreldre–barn interaksjonsterapi (Parent-Child Interaction Therapy) er en kombinasjon av leketerapi og atferdsterapi for små barn og deres omsorgsgivere. Foreldrene lærer og praktiserer nye foreldreferdigheter slik at de bedre kan møte emosjonelle, atferdsmessige og utviklingsmessige utfordringer hos barna.

 

Foreldre–barn interaksjonsterapi sammenliknet med annen aktiv behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Viswanathan og kollegaer (16), inkludert i oppdateringen 2022. Sammenlikningen som omtales her er basert på 1 studie med 43 deltakere som undersøkte effekter for barn (3–7 år) med MDD. I denne sammenlikningen har kontrollgruppen fått en annen aktiv behandling. Tiltakets varighet var 12 uker.   

 

Effekter av foreldre–barn interaksjonsterapi sammenliknet med annen behandling

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (16) er effektene av foreldre–barn interaksjonsterapi på depresjonssymptomer og funksjonsnedsettelser usikre sammenliknet med annen behandling for barn med alvorlig depresjon på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Oppmerksomt nærvær

Oppmerksomt nærvær, «mindfulness», handler om å trene oppmerksomheten sin ut fra bestemte metoder som øker kapasiteten til å være mer våken og oppmerksomt til stede her og nå. Tilnærminger inkluderer å trene på en bestemt type vennlig og aksepterende holdning til seg selv og det man opplever i øyeblikket.

 

Oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

2 systematiske oversikter bidrar med dokumentasjon på effekt av oppmerksomt nærvær (1;23). Oversikten av Chi og kollegaer (23) er den siste og mest omfattende evalueringen. Oversikten omfatter 18 studier med 2042 ungdommer og unge voksne, gjennomsnittsalder 17,2 år. I 3 av studiene var deltakerne diagnostisert med depresjon, mens i resten av studiene viste deltakerne i varierende grad depressive symptomer. Oppmerksomt nærvær ble gitt i 4–12 uker, i 2 av studiene ble dette gitt i tillegg til annen psykologisk behandling eller medisiner. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig behandling, aktiv kontroll (helseundervisning eller avslapningsaktivitet), eller ingen behandling. 7 av studiene hadde oppfølgingstid som varierte fra 16–32 uker. Oversikten av Chi og kollegaer (23) har evaluert effekter på symptomer på depresjon. Oversikten av Socialstyrelsen har sett på uønskede konsekvenser (1).

 

Effekter av oppmerksomt nærvær sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen fører oppmerksomt nærvær muligens til reduksjon i depresjonssymptomer. Effekter av oppmerksomt nærvær ble målt på symptomer på depresjon, og oppfølgingstid var 16–32 uker. Behandlingen ser ikke ut til å gi økt risiko for uønskede hendelser. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Terapeutiske spill

Terapeutiske spill («serious games») blir brukt som en metode for å endre atferd og tankemønstre samt fremme egenmestring og problemløsning.

Terapeutiske spill sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Fleming og kollegaer (24). Oversikten omfatter 9 studier med barn og unge mellom 9 og 25 år diagnostisert med depresjon eller anslått til å ha subterskelsymptomer på depresjon (hvorav noen også hadde andre psykiske vansker). De terapeutiske spillene var basert på prinsipper fra psykoedukasjon og kognitiv atferdsterapi og ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste. 

 

Effekter av terapeutiske spill sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (24) har barn og ungdom som tar i bruk terapeutiske spill muligens høyere remisjonsrate og rapporterer færre symptomer på depresjon og andre psykiske vansker. Oppfølgingstiden i studiene er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kunstterapi

Det finnes mange former for kunstterapi. Danseterapi («Dance movement therapy», DMT) er en form for psykoterapi hvor dansen er sett på som en kreativ prosess for å fremme emosjonell, kognitiv, fysisk og sosial integrering. Musikkterapi blir brukt for å skape velvære, men også for å endre emosjoner og stemningsleie. Musikk er tenkt å kunne påvirke motivasjon, selvbilde og mestring. Musikken tilpasses gjerne pasientens ønsker og benyttes som et verktøy for å prosessere følelser. Terapiformen kombineres ofte med samtaleterapi og andre kunstuttrykk.

 

Danseterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Meekums og kollegaer (25). Oversikten omfatter 1 studie med 40 jenter, gjennomsnittsalder 16 år, diagnostisert med depresjon. Danseterapien besto i 3 ukentlige 45-minutters sesjoner over 12 uker og ble sammenliknet med venteliste.

 

Effekter av danseterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (25) er effektene av danseterapi usikre. Effekter ble målt rett etter behandlingen på symptomer på depresjon og funksjon. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Musikkterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Aalbers og kollegaer (26). Oversikten omfatter 2 studier med 83 ungdommer med subterskelsymptomer på depresjon. Musikkterapien var gruppebasert, og deltakerne hadde innflytelse på valg av musikk. Terapien foregikk ukentlig og over 8 til 12 uker. Kognitiv atferdsterapi ble gitt kontrollgruppene over tilsvarende tidsrom.

 

Effekter av musikkterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (26) er effektene av musikkterapi usikre. Dette fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun består av 2 små studier med metodiske svakheter, og hvor deltakerne ikke hadde en depresjonsdiagnose. Forskjell i effekter på andre utfall enn symptomer på depresjon ble ikke målt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet blir vurdert som viktig for barns vekst og utvikling, og som en kilde til helse og trivsel. Fysisk aktivitet blir brukt både som forebyggende tiltak og i behandling for barn og unge med depresjon. Nasjonale anbefalinger er at barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, noe som også er vektlagt i veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (11).

 

Fysisk aktivitet sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Axelsdottir, Biedilæ og kollegaer (27) som ble inkludert ved oppdateringen i 2022. Oversikten omfatter 4 studier med 159 ungdommer mellom 12 og 18 år diagnostisert med depresjon. Treningen besto hovedsakelig av sirkeltrening, løping og trening i vann, og var gruppebasert. Treningen varte i 6–9 uker, og hver økt var på mellom 20 og 45 minutter, 2 til 4 ganger i uken. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig eller ingen behandling. Effekter ble målt på depresjonssymptomer etter endt behandling og ved 6 måneders oppfølging, samt livskvalitet og frafall.

Ved oppdateringen i 2022 ble ytterligere 1 systematisk oversikt utført av Oberste og kollegaer (28) funnet. Den omfatter 10 studier med 491 ungdommer mellom 13 og 17 år. Behandlingen besto av ulike treningsformer som varte i 6–12 uker. Sammenlikningsgruppen fikk både vanlig eller ingen behandling. Begge oversiktene erstatter tidligere oversikt av Bailey og kollegaer (29).

 

Effekter av fysisk aktivitet sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (27) fører fysisk aktivitet (trening) muligens til medium reduksjon i depresjonssymptomer sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging. Det var ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effektene på depresjonssymptomer ved 6 måneders oppfølging eller om effektene på livskvalitet på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

Den systematiske oversikten utført av Oberste og kollegaer (28) støtter konklusjonen til Axelsdottir, Biedilæ og kollegaer (27).
 

E-helsetiltak (basert på spiritualitet)

E-helsetiltak er i prinsippet alle typer informasjons-, samhandlings- og behandlingstiltak som leveres gjennom en digital plattform. Dette kan være nettbaserte tiltak, programmer eller apper for mobil eller nettbrett.
 

E-helsetiltak (basert på spiritualitet) sammenliknet med venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Viswanathan og kollegaer (16), inkludert i oppdateringen 2022. Sammenlikningen som omtales her er basert på 1 studie med 25 deltakere som undersøkte effekter for ungdom med alvorlig depresjon (MDD). Behandlingen ble gitt online ukentlig i 8 uker. Sammenlikningsgruppen stod på venteliste. Effekter ble målt på depresjonssymptomer.   
 

Effekter av e-helsetiltak (basert på spiritualitet) sammenliknet med venteliste

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (16) vil e-helsetiltak basert på spiritualitet muligens føre til en stor reduksjon i klinikervurderte depresjonssymptomer hos ungdommer med alvorlig depresjon, men resultatene er basert på 1 studie med få deltakere. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kosttilskudd

Omega-3 (O3FA) er essensielle flerumettede fettsyrer, sammensatt av icosapentaensyre (EPA) og docosahexaensyre (DHA). EPA er trolig viktigst for å motvirke/forebygge hjerte- og karsykdommer, mens DHA trolig er viktigst for hjerne- og synsfunksjoner. Disse fettsyrene produseres det ikke nok av i menneskekroppen, så inntak via kostholdet, for eksempel gjennom fiskeolje, sjømat, og linfrøolje, er viktig.
 

Tilskudd av omega- 3 sammenliknet med placebo

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Zhang og kollegaer (30). Oversikten omfatter 4 studier med 153 barn og unge mellom 6 og 18 år diagnostisert med moderat til alvorlig depresjon. Deltakerne fikk omega-3 tilskudd, daglig dose mellom 1–2,3 g/d. Behandlingen ble gitt i 10–16 uker. Ingen oppfølgingstid ble oppgitt.

Ved oppdatering i 2022 ble 1 ny systematisk oversikt funnet som vurderte tilskudd av omega-3 sammenliknet med placebo, utført av Viswanathan og kollegaer (16). Sammenlikningen er basert på 2 studier med 54 deltakere (barn og unge med alvorlig depresjon). 


Effekter av omega-3 sammenliknet med placebo

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (30) er effektene av omega-3 kosttilskudd usikre sammenliknet med placebo på depresjon hos barn og unge. Behandlingen ser ikke ut til å gi økt risiko for uønskede hendelser. Se hele GRADE-tabellen her.

Oversikten utført av Viswanathan og kollegaer (16) bekrefter konklusjonen til Zhang og kollegaer (29).


Tilskudd av omega-3 sammenliknet med annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Viswanathan og kollegaer (16), inkludert i oppdateringen 2022. Sammenlikningen er basert på 1 studie med 35 deltakere (barn og unge med hhv. alvorlig depresjon (MDD), dystymi eller uspesifisert depresjon). Tilskuddet ble gitt over 12 uker. Sammenlikningsgruppen fikk annen behandling som familieterapi, psykoedukasjon og kognitiv atferdsterapi. Effekter ble målt på klinikervurderte depresjonssymptomer og tilfriskning.
 

Effekter av omega-3 sammenliknet med annen behandling

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (16) er effektene av omega-3 kosttilskudd usikre på depresjon hos barn og unge sammenliknet med annen behandling på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling er sjelden førstevalg i behandlingen av depresjonslidelser, og det er alltid en alvorlig beslutning å foreskrive legemidler til barn og unge (11;31;32) Nytten av medikamentell behandling må avveies mot potensielt uønskede effekter av legemidlene.

I Norge anbefaler Helsedirektoratet at psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Der det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis med tett oppfølging og parallelt med psykoterapi (32). Nedenfor finner du omtale av forskning som har sammenliknet medikamentell behandling med andre behandlingsformer. Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo, samt annen relevant behandlingsforskning på legemidler for barn og unge diagnostisert med depresjon, finner du i det utfyllende kapittelet Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med depresjon.

 

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1) samt en utfyllende systematisk oversikt utført av Dalsbø og kollegaer (33). Oversiktene omfatter 3 studier med 481 barn og unge mellom 11 og 18 år vurdert som å ha subterskelsymptomer på depresjon. Den medikamentelle behandlingen omfattet fluoksetin og sertralin, og den psykologiske behandlingen besto av kognitiv atferdsterapi.

Ved oppdatering i 2022 ble 1 ny systematisk oversikt funnet som vurderte kombinasjonsbehandling (psykoterapi og medisiner) sammenliknet med psykologisk behandling, utført av Viswanathan og kollegaer (16). Sammenlikningen er basert på 6 studier (hvorav 1 observasjonsstudie) med 280 barn og unge med alvorlig depresjon (i en av studiene hadde deltakerne skolevegring). Behandlingen ble gitt i 8–16 uker. Sammenlikningsgruppen fikk enten kognitiv atferdsterapi eller interpersonlig terapi. Effekter ble målt på depresjonssymptomer, tilfriskning, behandlingsrespons, funksjonsstatus, suicidalitet, selvmordsforsøk eller andre uønskede hendelser. 

 

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling

Forskjeller i effekter mellom samtidig bruk av psykologisk behandling og antidepressiva og psykologisk behandling alene er usikre. Effekter ble målt på remisjon, symptomer på depresjon, funksjon, selvmordstanker og frafall. Oppfølgingstiden var fra rett etter behandlingen til 12 måneder. Se hele GRADE-tabellen her.

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (16) vil kombinasjonsterapi av psykoterapi og medisiner muligens føre til større reduksjon i klinikervurderte depresjonssymptomer, tilfriskning og funksjonsstatus hos ungdommer med alvorlig depresjon (og skolevegring i 1 av studiene) sammenliknet med kun psykologisk behandling. For andre utfall er effektene usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her del 1del 2.

 

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling

Ved oppdatering i 2022 ble 1 ny systematisk oversikt utført av Viswanathan og kollegaer (16) funnet som vurderte kombinasjonsbehandling (psykoterapi (kognitiv atferdsterapi) og medisiner) sammenliknet med medikamentell behandling. Sammenlikningen er basert på 6 studier med 450 deltakere (ungdom med depresjon (DD), dystymi eller alvorlig depresjon (MDD)). Behandlingen ble gitt i 8–28 uker. Sammenlikningsgruppen fikk medisiner. Effekter ble målt på depresjonssymptomer, tilfriskning, behandlingsrespons, tilbakefall, funksjonsstatus og uønskede hendelser som selvmordstanker, mortalitet og selvmordsforsøk.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (16) kan det muligens ha positiv effekt på selvrapporterte depresjonssymptomer å legge kognitiv atferdsterapi til medikamentell behandling med bupropion. Likedan kan det å legge fluoksetin til kognitiv atferdsterapi muligens bidra til tilfriskning fra depresjon, sammenliknet med medikamentell behandling alene. Effektene av kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene er ellers usikre for klinikervurderte depresjonssymptomer, behandlingsrespons, tilfriskning, tilbakefall og funksjonsstatus hos ungdom med depresjon (DD), dystymi eller alvorlig depresjon (MDD) på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her del 1del 2.
 

Medikamentell behandling sammenliknet med psykologisk behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med ungdom mellom 12 og 17 år diagnostisert med depresjon eller med subterskelsymptomer på depresjon. Deltakere med høy selvmordsrisiko var ekskludert. Den psykologiske behandlingen var kognitiv atferdsterapi som besto av 12 til 15 sesjoner, og medikamentene som ble utprøvd var sertralin og fluoksetin.

 

Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med psykologisk behandling

For barn og unge med depresjon er det muligens liten eller ingen forskjell i effekter når man sammenlikner kognitiv atferdsterapi med medikamentell behandling på remisjon, depresjonssymptomer og frafall fra behandling både ved kort- og langtidsoppfølging. Det er imidlertid gjennomsnittlig færre selvmordstanker blant de som får kognitiv atferdsterapi sammenliknet med de som kun får selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Deltakerne ble fulgt opp fra 0 til 9 måneder etter behandlingen. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av medikamentell behandling er også omtalt i det utfyllende kapittelet om: Indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge.

Du kan også lese mer om antidepressiva i Norsk legemiddelhåndbok: https://www.legemiddelhandboka.no/L5.3/Antidepressiva

 

 

Tiltak for svært alvorlig eller behandlingsresistent depresjon

Ved manglende respons på behandling kan det være behov for en gjennomgang av den unges behandlingsforløp og en tverrfaglig revurdering av dennes tilstand og symptomer. Det er også nødvendig å vurdere mulige tilleggsproblemer som stoffmisbruk og ytre påkjenninger (34). Det er selvsagt også mulig at den unge ikke har fulgt opp behandlingen som avtalt (35). 
 

Medikamentell behandling

Legemidler er sjelden førstevalg i behandlingen av depresjonslidelser, og det er alltid en alvorlig beslutning å foreskrive legemidler til barn og unge (11;31;32). Nytten av medikamentell behandling må avveies mot potensielle uønskede effekter av legemidlene.

I Norge anbefaler Helsedirektoratet at psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Der det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis med tett oppfølging og parallelt med psykoterapi (32). Nedenfor finner du omtale av forskning som har sammenliknet medikamentell behandling med andre behandlingsformer. Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo, samt annen relevant behandlingsforskning på legemidler for barn og unge diagnostisert med depresjon, finner du i det utfyllende kapittelet  Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med depresjon.

 

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra flere systematiske oversikter (1;36). Oversikten utført av Socialstyrelsen (1) omfatter en studie med ungdom mellom 12 og 18 år som ikke hadde vist bedring etter 8 uker med bruk av medikamentell behandling (SSRI) før de deltok i studien. Den psykologiske terapien besto av kognitiv atferdsterapi, og medikamentene som ble utprøvd var SSRI-preparater eller venlafaksin.

Ved oppdatering i januar 2020 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med Boylan og kollegaer (36). Oversikten er en oppdatering av Santaguida 2012 og ser på behandlingsresistens. Den omfatter 11 nye studier i tillegg til de 12 studiene som var inkludert i Santaguida 2012. Deltakerne var ungdommer mellom 12 og 18 år med alvorlig depresjon (MDD) og behandlingsresistens mot antidepressiva.
 

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykologisk behandling alene

Kombinasjonsbehandling gir muligens høyere behandlingsrespons sammenliknet med psykologisk behandling alene. Det er også noe mindre symptomer på depresjon samt bedre funksjon hos barn og unge behandlet med kombinasjonsterapi. Det er liten eller ingen forskjell i frafall og på selvmordsrisiko, men for sistnevnte utfall er det stor usikkerhet knyttet til effektestimatet. Se hele GRADE-tabellen her.

Boylan og kollegaer (36) fant ingen nye studier som har vurdert medikamentell behandling, derfor forblir konklusjonen uendret.

Effekter av medikamentell behandling for barn med svært alvorlig depresjon er også omtalt i det utfyllende kapittelet om: Indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge.

Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo, samt annen relevant behandlingsforskning på legemidler for barn og unge med depresjon finner du i det utfyllende kapittelet: Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med depresjon.
 
Du kan også lese mer om antidepressiva i Norsk legemiddelhåndbok: https://www.legemiddelhandboka.no/L5.3/Antidepressiva
 

Elektrokonvulsiv behandling (ECT)

Elektrokonvulsiv behandling (ECT) innebærer at man utløser kunstige epileptiske anfall ved å lede elektrisitet gjennom pasientens hjerne. Under behandlingen er pasienten lagt i narkose. Fra studier på voksne vet vi at ECT har effekt på remisjon og symptomer hos voksne, men kan også gi uønskede virkninger som kortvarig hukommelsestap (1). ECT blir brukt ved alvorlig depresjon, for eksempel med samtidig psykose, katatoni eller behandlingsresistens. Gitt det mangelfulle dokumentasjonsgrunnlaget, de potensielle skadelige effektene på kognitive funksjoner, samt regler om informert samtykke til behandling, brukes ikke ECT hos barn eller unge under 16 år i Norge (37).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den svenske retningslinjen og systematiske oversikten utført av Socialstyrelsen (1). Oversikten omfatter 6 studier med 128 ungdommer vurdert å ha behandlingsresistent depresjon hvorav noen også hadde psykotisk depresjon. 

Ved oppdatering i januar 2020 ble en ny systematisk på ECT inkludert (36). Forfatterne av oversikten fant ingen nye studier på ECT, og konklusjonen blir derfor uendret. 

 
Effekter av ECT

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er nytten og bivirkninger forbundet med ECT på ungdom usikre. Effekter av ECT er målt på remisjon og respons. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Transkraniell magnetisk stimulering (rTMS)

Transkraniell magnetisk stimulering benyttes gjerne mot alvorlig eller behandlingsresistent depresjon. I motsetning til ECT behandles ikke hele hjernen, men en kortvarig strømimpuls blir sendt mot den hoderegionen man vil stimulere. Metoden er smertefri og krever ikke at pasienten blir lagt i narkose. rTMS er derfor tenkt å kunne erstatte ECT som behandlingsform. I Norge anbefales ECT framfor rTMS for voksne med depresjon. Men gitt det mangelfulle dokumentasjonsgrunnlaget og de potensielle skadelige effektene av ECT brukes ikke ECT for barn eller unge under 16 år i Norge (37).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Donaldson og kollegaer (38). Oversikten omfatter 7 studier med 56 barn og unge mellom 7 og 18 år med alvorlig eller behandlingsresistent depresjon (hvorav noen også hadde andre psykiske lidelser som Tourettes). Behandlingen ble gitt i fra 1 til 30 sesjoner (10 Hz). I de fleste studiene ble rTMS gitt mot venstre dorsolaterale prefrontale cortex. 

Ved oppdatering i januar 2020 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med Boylan og kollegaer (30). Forfatterne av oversikten fant ingen nye studier på rTMS, og konklusjonen forblir derfor uendret. 

Effekter av rTMS

Effekter av rTMS for barn og unge er svært usikre. Effektene er målt på symptomer på depresjon, funksjon og bivirkninger. Se hele GRADE-tabellen her.

Boylan og kollegaer (36) fant ingen nye studier på rTMS, og konklusjonen er derfor uendret.

For mange med depresjon er det stor sannsynlighet for tilbakefall. Oppsummert forskning for å forebygge tilbakefall er omtalt i det utfyllende kapittelet om: Tiltak for forebygging av tilbakefall av depresjon hos barn og unge.

 

Dokumentasjonsgrunnlag for oppdatering i 2022 ble innhentet og kvalitetssikret av: Brynhildur Axelsdottir seniorrådgiver RBUP Øst og Sør og Ingrid Borren forsker og assisterende redaktør Tiltakshåndboka.
Dokumentasjonsgrunnlag for oppdatering i 2020 ble innhentet og kvalitetssikret av: Brynhildur Axelsdottir, Lise Mette Eidet og Astrid Dahlgren.
Dokumentasjonsgrunnlag i 2018 ble innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / og tidligere redaktør Tiltakshåndboka, Karianne Hammerstrøm Nilsen, redaktør Tiltakshåndboka 
RBUP Øst og Sør, Arild Bjørndal, tidligere direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør samt Lise Mette Eidet, tidligere rådgiver RBUP Øst og Sør.

 

Oppdateringslogg

Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer i juni 2021 av: Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver, Ingrid Borren, forsker og Astrid Dahlgren, tidligere redaktør, alle ved RBUP Øst og Sør. Oppdateringen ble ferdigstilt i mars 2022. BA innhentet, vurderte og omtalte det nye dokumentasjonsgrunnlaget, IB kvalitetssikret dette. IB vurderte og omtalte begge støttekapitler, og BA kvalitetssikret dette.
20 kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon og 14 ble inkludert. På forebyggende tiltak ble Cuijpers (2021) (psykologiske forebyggingstiltak), Ma (2020) (resiliensfremmende forebyggingstiltak) og Tejada-Gallardo (2020) (forebyggende multikomponenttiltak med fokus på positiv psykologi) inkludert. På tiltak for moderat til alvorlig depresjon ble Cuijpers (2020) (psykologisk behandling), Bai (2020) (ACT– aksept- og forpliktelsesterapi), Mychailyszyn (2018) (interpersonlig terapi), Axelsdottir/Biedilæ (2020) (fysisk aktivitet), Oberste (2020) (fysisk aktivitet) og Viswanathan (2020) (ulike psykologiske tiltak og medikamentell behandling) inkludert.  
5 oversikter omtales i støttekapitler: Reyad (2020) i mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med depresjon. Caldwell (2019), Li (2020), Liang (2020) og Zhou (2020) i indirekte sammenlikninger av behandlingsformer ved depresjon hos barn og unge. Ekskluderte oversikter finnes i egen tabell. Lise Mette Eidet og Mari Elvsåshagen AMSTAR-vurderte oversiktene.

Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer 19.11.2019 av: Brynhildur Axelsdottir, Lise Mette Eidet og Astrid Dahlgren. Tretten kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon. Zhang (2019) med nytt tiltak, kosttilskudd ble inkludert og omtales. Chi (2018) ble inkludert og supplerer kunnskapsoppsummeringen av Socialstyrelsen (2016). Locher (2017) ble inkludert og omtalt i støttekapittel for medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med depresjon. I tillegg ble Arora (2019), Boylan (2019), Duffy (2019) og Oud (2019) inkludert. Disse fire oversiktene endrer ikke tidligere konklusjoner. Øvrige oversikter som ble ekskludert finnes i tabell over ekskluderte oversikter. 
Tilstandskapittelet ble utvidet for også å omtale forebyggende tiltak 20.11.2019 av: Lise Mette Eidet, tidligere rådgiver RBUP Øst og Sør, Kristine Ludvigsen, Rådgiver RBUP Øst og Sør, og Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør. Åtte kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon. Loechner (2018), Hetrick (2016) og Ssegonja (2019) ble inkludert og omtales. Øvrige oversikter som ble ekskludert finner du i tabell over ekskluderte oversikter.

 

1.         Socialstyrelsen. Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom. Rekommendationer med tillhörande kunskapsunderlag. Bilaga. Remissversion. 2016. Tilgjengelig fra: https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/riktlinjer-och-utvarderingar/depression-och-angest/

2.         Socialstyrelsen. Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom: Stöd för styrning och ledning. 2021. Tilgjengelig fra: https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/riktlinjer-och-utvarderingar/depression-och-angest/

3.         Loechner J, Starman K, Galuschka K, Tamm J, Schulte-Korne G, Rubel J, et al. Preventing depression in the offspring of parents with depression: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Clin Psychol Rev. 2018. http://dx.doi.org/10.1016/j.cpr.2017.11.009

4.         Hetrick SE, Cox GR, Witt KG, Bir JJ, Merry SM. Cognitive behavioural therapy (CBT), third-wave CBT and interpersonal therapy (IPT) based interventions for preventing depression in children and adolescents. Cochrane Database Syst Rev. 2016;(8). https://doi.org/10.1002/14651858.cd003380.pub4

5.         Arora PG, Collins TA, Dart EH, Hernandez S, Fetterman H, Doll B. Multi-tiered Systems of Support for School-Based Mental Health: A Systematic Review of Depression Interventions. School Ment Health. 2019;11(2):240-64. 10.1007/s12310-019-09314-4

6.         Cuijpers P, Pineda BS, Quero S, Karyotaki E, Struijs SY, Figueroa CA, et al. Psychological interventions to prevent the onset of depressive disorders: A meta-analysis of randomized controlled trials. Clin Psychol Rev. 2021;83(101955). http://dx.doi.org/10.1016/j.cpr.2020.101955

7.         Ma D, Zhang Z, Zhang X, Li L. Comparative efficacy, acceptability, and safety of medicinal, cognitive-behavioral therapy, and placebo treatments for acute major depressive disorder in children and adolescents: a multiple-treatments meta-analysis. Curr Med Res Opin. 2014;30:971-95. 10.1185/03007995.2013.860020

8.         Tejada-Gallardo C, Blasco-Belled A, Torrelles-Nadal C, Alsinet C. Effects of School-based Multicomponent Positive Psychology Interventions on Well-being and Distress in Adolescents: A Systematic Review and Meta-analysis. J Youth Adolesc. 2020;18:18. https://dx.doi.org/10.1007/s10964-020-01289-9

9.         Ssegonja R, Nystrand C, Feldman I, Sarkadi A, Langenskiold S, Jonsson U. Indicated preventive interventions for depression in children and adolescents: A meta-analysis and meta-regression. Prev Med. 2019;118:7-15. https://dx.doi.org/10.1016/j.ypmed.2018.09.021

10.       Eng H, Ulvund SE. Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Grønne tanker – glade barn (2. utg.). Ungsinn: Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. 2016;1(1). Tilgjengelig fra: https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/kunnskapsoppsummering-og-klassifisering-av-tiltaket-gronne-tanker-glade-barn-2-utg/

11.       Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. 2008.Oslo: Helsedirektoratet; [hentet 16. mars 216]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

12.       Wergeland GJ, Skotheim S, Kvello Ø. Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: DU – Mestringskurs for ungdom (2. utg.). Ungsinn: Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. 2016;2(1). Tilgjengelig fra: https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/kunnskapsoppsummering-og-klassifisering-av-tiltaket-du-depresjonsmestring-for-ungdom-2-utg/

13.       Jones BR, Thapar A, Stone Z, Thapar A, Jones I, Smith D, et al. Psychoeducational interventions in adolescent depression: A systematic review. Patient Educ Couns. 2017;24:24. https://dx.doi.org/10.1016/j.pec.2017.10.015

14.       Cuijpers P, Karyotaki E, Eckshtain D, Ng MY, Corteselli KA, Noma H, et al. Psychotherapy for Depression Across Different Age Groups: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Psychiatry. 2020;18:18. https://dx.doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2020.0164

15.       Oud M, de Winter L, Vermeulen-Smit E, Bodden D, Nauta M, Stone L, et al. Effectiveness of CBT for children and adolescents with depression: A systematic review and meta-regression analysis. European Psychiatry: the Journal of the Association of European Psychiatrists. 2019;57:33-45. https://dx.doi.org/10.1016/j.eurpsy.2018.12.008

16.       Viswanathan M, Kennedy SM, McKeeman J, Christian R, Coker-Schwimmer M, Cook Middleton J, et al. Treatment of Depression in Children and Adolescents: A Systematic Review. Agency for Healthcare Research and Quality (US). 2020. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK555853/https://doi.org/10.23970/AHRQEPCCER224

17.       Bai Z, Luo S, Zhang L, Wu S, Chi I. Acceptance and Commitment Therapy (ACT) to reduce depression: A systematic review and meta-analysis. J Affect Disord. 2020;260:728-37. http://dx.doi.org/10.1016/j.jad.2019.09.040

18.          Mychailyszyn MP, Elson DM. Working through the blues: A meta-analysis on interpersonal psychotherapy for depressed adolescents (IPT-A). Child Youth Serv Rev. 2018;87:123-9. https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2018.02.011

19.       Pu J, Zhou X, Liu L, Zhang Y, Yang L, Yuan S, et al. Efficacy and acceptability of interpersonal psychotherapy for depression in adolescents: A meta-analysis of randomized controlled trials. Psychiatry Res. 2017;253:226-32. http://dx.doi.org/10.1016/j.psychres.2017.03.023

20.       Duffy F, Sharpe H, Schwannauer M. Review: The effectiveness of interpersonal psychotherapy for adolescents with depression - a systematic review and meta-analysis. Child Adolesc Ment Health. 2019:11. https://doi.org/10.1111/camh.12342

21.       Cook NE, Gorraiz M. Dialectical behavior therapy for nonsuicidal self-injury and depression among adolescents: Preliminary meta-analytic evidence. Child Adolesc Ment Health. 2016;21(2):81-9. https://doi.org/10.1111/camh.12112

22.       Tindall L, Mikocka-Walus A, McMillan D, Wright B, Hewitt C, Gascoyne S. Is behavioural activation effective in the treatment of depression in young people? A systematic review and meta-analysis. Psychol Psychother. 2017;90(4):770-96. https://dx.doi.org/10.1111/papt.12121

23.       Chi XL, Bo A, Liu TT, Zhang PC, Chi I. Effects of Mindfulness-Based Stress Reduction on Depression in Adolescents and Young Adults: A Systematic Review and Meta-Analysis. Front Psychol. 2018;9:11. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.01034

24.       Fleming TM, Cheek C, Merry SN, Thabrew H, Bridgman H, Stasiak K, et al. Serious games for the treatment or prevention of depression: A systematic review. Rev Psicopatolog y Psicolog Clin. 2014;19(3):227-42. http://dx.doi.org/10.5944/rppc.vol.19.num.3.2014.13904

25.       Meekums B, Karkou V, Nelson EA. Dance movement therapy for depression. Cochrane Database Syst Rev. 2015;(2). https://doi.org/10.1002/14651858.cd009895.pub2

26.       Aalbers S, Fusar-Poli L, Freeman RE, Spreen M, Ket JCF, Vink AC, et al. Music therapy for depression. Cochrane Database Syst Rev. 2017;(11):103. https://doi.org/10.1002/14651858.cd004517.pub3

27.       Axelsdottir B, Biedilae S, Sagatun A, Nordheim LV, Larun L. Review: Exercise for depression in children and adolescents - a systematic review and meta-analysis. Child and Adolescent Mental Health. 2020. http://dx.doi.org/10.1111/camh.12438

28.       Oberste M, Medele M, Javelle F, Lioba Wunram H, Walter D, Bloch W, et al. Physical Activity for the Treatment of Adolescent Depression: A Systematic Review and Meta-Analysis. Front Physiol. 2020;11:185. https://dx.doi.org/10.3389/fphys.2020.00185

29.       Bailey AP, Hetrick SE, Rosenbaum S, Purcell R, Parker AG. Treating depression with physical activity in adolescents and young adults: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. Psychol Med. 2017;48(7):1068-83. Eksklusjon: erstattes av Axelsdottir/Biedilæ 2020 og Oberste 2020. https://dx.doi.org/10.1017/S0033291717002653

30.       Zhang L, Liu H, Kuang L, Meng H, Zhou X. Omega-3 fatty acids for the treatment of depressive disorders in children and adolescents: a meta-analysis of randomized placebo-controlled trials. Child Adolesc Psychiatry Ment Health. 2019;13:36. https://dx.doi.org/10.1186/s13034-019-0296-x

31.       Helsedirektoratet. Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet. Barn og ungdom 2015.Oslo: Helsedirektoratet; [hentet 31. mars 2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=barn-og-ungdom-5813

32.       Helsedirektoratet. Bruk av antidepressiva hos barn og unge. 2017.Oslo: Helsedirektoratet; [hentet 31. mars 2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/nyheter/bruk-av-antidepressiva-hos-barn-og-unge

33.       Dalsbø KT, Siqveland J, Dahm KT, Reinar LM. Effekter av psykologisk terapi sammenlignet med antidepressive medikamenter alene eller i kombinasjon med psykologisk terapi for barn og unge med depresjon eller depresjonssymptomer: en systematisk oversikt. Folkehelseinstituttet. 2017. https://www.fhi.no/publ/2017/effekter-av-psykologisk-terapi-sammenlignet-med-antidepressive-medikamenter/

34.       Helsedirektoratet. Pakkeforløp for behandling i psykisk helsevern, barn og unge 2017.Oslo: Helsedirektoratet; [hentet 26. mars 2018]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge

35.       Timlin U, Hakko H, Heino R, Kyngas H. A systematic narrative review of the literature: adherence to pharmacological and nonpharmacological treatments among adolescents with mental disorders. J Clin Nurs. 2014;23:3321-34. 10.1111/jocn.12589

36.       Boylan K, MacQueen G, Kirkpatrick R, Lee J, Santaguida PL. A systematic review of interventions for treatment resistant major depressive disorder in adolescents. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2019;05:05. https://dx.doi.org/10.1007/s00787-019-01341-5

37.       Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling ‐ ECT (IS-2629) 2017.Oslo: Helsedirektoratet; [hentet 31. mars 2018]. Tilgjengelig fra: : https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-om-bruk-av-elektrokonvulsiv-behandling-ect

38.       Donaldson AE, Gordon MS, Melvin GA, Barton DA, Fitzgerald PB. Addressing the Needs of Adolescents with Treatment Resistant Depressive Disorders: A Systematic Review of rTMS. Brain Stimul. 2014;7:7-12. https://doi.org/10.1016/j.brs.2013.09.012