Barn og unge diagnostisert med samtidig depresjon og rusmisbruk

Her omtaler vi oppsummert forskning om behandling av samtidig depresjon og rusmisbruk, som er utfyllende i forhold til hva som rapporteres i hovedkapittelet om depresjon. Forskning oppsummert i dette kapittelet er ikke gradert, men vi oppgir kvaliteten på hver enkel systematiske oversikt med AMSTAR-skår. Forskningen omtaler disse behandlingsformene:

• effekter av antidepressiva sammenliknet med placebo med og uten psykologisk terapi

• effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

• effekter av familiefokusert terapi sammenliknet med vanlig oppfølging

• effekter av integrativ psykoterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

2 oversikter bidrar med relevant kunnskap. Vi gjør oppmerksom på at studiene inkludert i disse oversiktene delvis overlapper med hverandre (1;2).
 

Effekter av antidepressiva (SSRI) sammenliknet med placebo med og uten psykologisk terapi

En systematisk oversikt har evaluert effekter av antidepressiva sammenliknet med placebo for unge og unge voksne under 25 år med samtidig depresjon og rusmisbruk (1) (AMSTAR 8 av 11). Oversikten omfatter 5 randomiserte studier med 290 deltakere. 

En av de inkluderte studiene har sammenliknet kun antidepressiva (fluoksetin) med placebo. Denne studien med 34 deltakere fant liten eller ingen effekt på hverken depresjon eller rusmisbruk. De 4 andre studiene ser på effekter av kombinasjonsbehandling med antidepressiva og psykologisk behandling sammenliknet med placebo og psykologisk behandling. Deltakerne fikk kognitiv atferdsterapi eller kognitiv atferdsterapi og motivasjonsstyrkende terapi i tillegg til antidepressiva (fluoksetin eller sertralin) eller placebo. 

Forfatterne konkluderer med at antidepressiva har en liten effekt på depresjon hos barn og unge i denne målgruppen, men at slik behandling ikke ser ut til å påvirke utfall relatert til rusmisbruk. 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet vanlig oppfølging

En systematisk oversikt har evaluert effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med annen/vanlig oppfølging for unge med samtidig depresjon og rusmisbruk (2) (AMSTAR 3 av 11).

Oversikten omfatter 1 studie med 60 deltakere i alderen 15 til 25 år. Terapien gikk over 20 uker. Studien var basert på SHADEY-protokollen som også involverer selvhjelp og oppmerksomt nærvær-teknikker. Forfatterne konkluderer med en reduksjon i symptomer på depresjon over tid, men med liten eller ingen forskjell på rusmiddelbruk. Fordi det ikke ble tatt i bruk noen kontrollgruppe, er det usikkert om denne endringen skyldes en naturlig progresjon eller behandlingen ungdommene fikk.

Kognitiv atferdsterapi for ungdom med depresjon og samtidig rusproblematikk har også blitt evaluert i en kontrollert studie hvor sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging i helsetjenesten («community providers»). Ungdommene var mellom 13 og 17 år og deltok ukentlig i behandling over 6 måneder og noe sjeldnere i de neste 3 månedene. I tillegg til at ungdommene ble gitt individuell terapi, omfattet også programmet familieinvolvering gjennom hele forløpet. Behandlingen omfattet også oppmerksomt nærvær-teknikker. Forfatterne konkluderer med at det var færre selvmordsforsøk blant ungdommene som fikk kognitiv atferdsterapi i løpet av 18 måneders oppfølging. Det var liten eller ingen forskjell i effekt på depresjon, men reduksjon i bruk av rusmidler.  

Fordi dokumentasjonsgrunnlaget for kognitiv atferdsterapi kun består av 2 små studier, er det stor usikkerhet knyttet til disse resultatene.
 

Effekter av familiefokusert terapi sammenliknet med vanlig oppfølging

En systematisk oversikt har evaluert effekter av familiefokusert terapi sammenliknet med vanlig oppfølging for unge med samtidig depresjon og rusmisbruk (2) (AMSTAR 3 av 11). Oversikten omfatter 1 randomisert studie med 30 deltakere i alderen 13 til 17 år. Alle deltakerne hadde opplevd seksuelle overgrep som barn, hadde en depresjon og var rusmisbrukere. Tiltaket ble også gitt ungdommenes omsorgspersoner. I studien opplevde deltakerne at familiefokusert terapi førte til en større reduksjon i symptomer på depresjon og alkoholinntak ved 6 måneders oppfølging enn vanlig oppfølging. 

Selv om resultatene er lovende, er det imidlertid stor usikkerhet knyttet til disse resultatene fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun består av 1 liten studie. Det var også viktige forskjeller mellom deltakerne i de 2 gruppene, ved at de som fikk familiefokusert terapi i utgangspunktet var sykere i oppstarten av studien.

Effekter av integrativ psykoterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

En systematisk oversikt har evaluert effekter av integrativ psykoterapi sammenliknet med vanlig oppfølging for unge med samtidig depresjon og rusmisbruk (2) (AMSTAR 3 av 11). Oversikten omfatter 4 studier med 366 ungdommer mellom 13 og 25.

2 studier sammenliknet kognitiv atferdsterapi kombinert med motiverende intervju eller Motivational Enhancement Therapy (MET) med vanlig rusoppfølging. Forfatterne av den systematiske oversikten konkluderer med at overordnet sett ser integrativ psykoterapi ut til å ha moderat effekt, men med uforklart variasjon på tvers av utfallsmål, og med liten effekt på bruk av rusmidler.

1 studie sammenliknet effekter av det å kombinere kurs i depresjon («Coping with depression») og familieterapi, enten gitt samtidig eller etter tur. Forfatterne konkluderer med at rekkefølgen på behandlingsformene hadde lite eller ingenting å si på utfall relatert til depresjon, men at det på utfall på bruk av rusmidler var størst effekt blant ungdommene som fikk familieterapi først.

1 studie evaluerte et 2 ukers program for ungdommer på institusjon. Disse fikk kognitiv atferdsterapi, DBT og oppmerksomt nærvær i tillegg til et 12-trinns rusprogram. Studiedesignet er mangelfullt beskrevet, men oversiktsforfatterne konkluderer med en reduksjon i symptomer på depresjon samt økt endringsmotivasjon og anerkjennelse av rusproblemet.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Sølvi Biedilæ seniorrådgiver RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.