Tilstandsgruppe: angstlidelser

Hvordan oppleves angst?

Plagene ved angstlidelser kan oppleves overveldende og er vedvarende. Angst kan gi stor lidelse, og kan hindre barnets utvikling. Mange diagnostisert med angstlidelser utvikler såkalt «unngåelsesatferd», altså at barnet eller ungdommen unngår situasjoner som bidrar til opplevelse av angst.

Angst ledsages også ofte av rastløshet, søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og anspenthet. Under et angstanfall kan mange oppleve at de svetter, eller at de blir kvalme, kalde eller tørre i munnen. Det finnes forskjellige typer angst. Disse deles inn i kategorier etter hvordan angsten kommer til uttrykk. Vanlige former for angst hos barn og unge er generalisert angst, fobier, sosial angst og separasjonsangst. Det kan være vanskelig å skille de ulike typene av angst fra hverandre, og symptomene overlapper ofte.

Hvorfor får noen angst?

Årsaker til at noen utvikler angst er sammensatte. Det kan være spesielle livshendelser, slik som ubehagelige opplevelser og traumer. Miljøfaktorer som mobbing, problemer i familien og andre avvikende psykososiale forhold kan også bidra til utvikling av angst. Forskning peker dessuten på at genetiske faktorer og temperament kan spille en rolle i utvikling av angstlidelse.

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Hva sier forskningen om effekter av tiltak?

Forebyggingsprogrammer (også skolebaserte) for barn i risiko for å utvikle angst kan muligens føre til reduksjon av angstsymptomer og en liten reduksjon i antall personer som utvikler angstdiagnose både ved kortere og lengre tids oppfølging (< 12 md). Indirekte sammenlikninger (nettverksanalyser) konkluderer med at det er liten eller ingen effekt av universalforebyggende tiltak på angstsymptomer hos barn på barnetrinnet, men at det er lovende effekter av slike tiltak for de på ungdomstrinnet.

Forskning på tiltak for barn med angst omfatter ulike psykologiske terapiformer og medisiner.

• Psykologiske tiltak for emosjonsregulering og angst kan muligens ha en liten effekt på angstsymptomer, og muligens en noe større effekt på emosjonsregulering.
• Effekter av pasientundervisning (psykoedukasjon) på angst er usikker, men kunnskap fra studier om andre psykiske lidelser samt nasjonale veiledere tilsier at dette bør være en del av behandlingen.
• Kognitiv atferdsterapi har god behandlingseffekt for barn og unge med angstlidelser, også ved kortvarig behandling. Terapiformen ser også ut til å være nyttig for de yngste barna, og med sammenliknbare effekter på tvers av ulike aldersspenn.
  •  Effekten er tilsvarende for gruppeterapi og individualterapi. 
  •  Høy familieinvolvering kan gi økt behandlingseffekt.
  •  Det er uklart hvorvidt kognitiv atferdsterapi er bedre enn andre former for psykologisk oppfølging.
  •  Å supplere kognitiv atferdsterapi med oppmerksomhetsmodifisering gir liten til ingen forskjell fra ren kognitiv atferdsterapi.
  •  Effekten av å gi kognitiv atferdsterapi til foreldre av barn med angst er uklar.
  •  Teknologibasert kognitiv atferdsterapi har muligens en liten til moderat effekt på tilfriskning og angstsymptomer sammenliknet med standard CBT.
• Kognitiv restrukturering har trolig en moderat til stor effekt på fortolkningsfeil, og en liten effekt på angstsymptomer.
• Effekten av kognitiv kontrolltrening er usikker.
• Oppmerksomhetsmodifisering (ABM) kan ha en liten effekt på angstsymptomer og oppmerksomhetsbias.
• Psykologisk behandling (kognitiv atferdsterapi og sosial ferdighetstrening) gir muligens bedre behandlingseffekt enn medisiner (SSRI). 
• Foreldretiltak har liten til ingen forskjell på barnas angstsymptomer sammenliknet med tiltak for barna eller ingen behandling.
• Effekten av foreldre-barn-interaksjonsterapi (Parent-Child Interaction Threapy) er usikker.
• For barn med kjente angstproblematikk kan metoder basert på oppmerksomt nærvær (mindfulness) trolig ha en liten, men positiv effekt på angstsymptomer. Som forebyggende tiltak ser slike tiltak ut til å ha liten eller ingen merverdi sammenliknet med vanlig oppfølging i skole eller helsetjenesten.
• For noen kan kombinasjonsbehandling bestående av kognitiv atferdsterapi og medisiner (SSRI) være effektivt, men bruk av slik terapi må avveies mot eventuelle uønskede effekter av medisinene. 
• Nytten av andre psykologiske terapiformer, herunder psykodynamisk terapi for barn og unge med angstlidelser og angsttiltak for foreldre med angst (forebyggingstiltak), er usikker, da dette er lite forsket på. 
• Nytten av musikkterapi er også usikker.
• Terapeutiske spill (gaming) gir trolig ingen bedring i angstsymptomer sammenliknet med ingen behandling.
• Psykologisk behandling i form av kognitiv atferdsterapi og sosial ferdighetstrening gir muligens bedre behandlingseffekt enn medisiner (SSRI). 
• For noen kan kombinasjonsbehandling bestående av kognitiv atferdsterapi og medisiner (SSRI) være effektivt, men bruk av slik terapi må avveies mot eventuelle uønskede effekter av medisinene. Dokumentasjonsgrunnlaget gir ikke grunnlag for å si noe om eventuelle forskjeller i effekt mellom SSRI-preparatene i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi (altså hvilken kombinasjon som er best).
• Nytten av pre-/probiotikatilskudd for angstsymptomer er uklar.
• Det finnes også en rekke andre alternative behandlingsformer som akupunktur, plantemedisin (blomsterekstrakt, ginseng og johannesurt) og kosttilskudd som blir benyttet for å lindre symptomer på angst. Det er ikke funnet studier som har sett på effekt av disse behandlingsformene for barn og unge med angstlidelser. 
• For de fleste studiene som er utført, er det kort oppfølgingstid, langtidseffektene er dermed usikre. Unntaket er forskningen som har sammenliknet psykologisk terapi med medikamentell behandling hvor oppfølgingstiden er opp til 6 år.
• For barn med skolevegring kan psykososiale tiltak som baserer seg på atferdsterapi og kognitiv atferdsterapi øke skoleoppmøte. Når medisiner blir gitt i tillegg kan dette gi større effekt enn terapi alene. Langtidseffektene av slik behandling er usikre.
• For barn med selektiv mutisme kan psykologiske tiltak basert på en atferdstilnæring muligens gi stor forbedring av angstsymptomer.