Angst

Medikamentell behandling

Når vi omtaler medikamentell behandling, viser vi til forskning som sammenligner effekten av legemidler med hverandre eller med andre typer behandling, ikke studier som kun sammenligner effekten av medikamentell behandling med placebo.

For barn og unge med angst kan det å kombinere sertralin, imipramin eller fluoksetin med kognitiv atferdsterapi gi bedre behandlingseffekt enn å gi kognitiv atferdsterapi alene.

Tiltak i skole og/eller barnehage

Angstforebyggende tiltak i skolen har trolig noe effekt på angstsymptomer hos barn og unge med risikofaktorer eller symptomer på angst. For barn og unge uten risikofaktorer eller symptomer på angst har slike tiltak trolig liten eller ingen effekt, og det er heller ingen forskjell i effekt mellom programmer basert på kognitiv atferdsterapi eller andre type programmer.

Digitale tiltak

Digital kognitiv atferdsterapi hjelper trolig godt mot barn og unges hoved-angstlidelse, og har trolig noe effekt på andre angstlidelser og symptomer – spesielt slik foreldre og klinikere vurderer det. Når barna selv rapporterer hvordan de har det, er det muligens liten eller ingen bedring.

Terapeutiske spill

Effekter av terapeutiske spill på angstsymptomer er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi (KAT) har muligens god effekt på angstsymptomer, allmenn fungering og behandlingsrespons. Sammenlignet med annen aktiv behandling gir KAT trolig noe bedre effekt på selvrapporterte, men ikke foreldrerapporterte angstsymptomer. Det er muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom intensiv og standard KAT, men høy foreldreinvolvering gir trolig bedre effekt av behandlingen. Hos barn i risikogruppe kan KAT muligens forebygge utvikling av angst. Forebyggingsprogrammer med KAT kan muligens redusere risiko for angstlidelser. KAT kombinert med sertralin har muligens noe bedre effekt enn sertralin alene.

Psykoedukasjon

Gruppebasert psykoedukasjon har muligens noe effekt på angstsymptomer hos barn og unge.

Samspillsintervensjoner

Effekter av samspillsintervensjoner på angstsymptomer hos barn (2-10 år) usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Foreldretrening

Foreldretrening gir muligens noe effekt på angstsymptomer hos barn og unge sammenliknet med venteliste. Sammenliknet med annen aktiv behandling er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt.

Attention Bias Modification (ABM)

Attention bias modification har trolig noe effekt på angstsymptomer og oppmerksomhetsbias hos barn og unge med angst.

Terapi gitt til foreldre

Det mangler kunnskap om effekten av psykologiske intervensjoner gitt til foreldre for å påvirke barnas psykiske helse og velvære.

Cognitive Bias Modification (CBM)

Det er trolig god effekt av cognitive bias modification på feiltolkning (interpretation bias), men det er liten eller ingen effekt på angstsymptomer hos barn og unge.

Oppmerksomt nærvær

Det er trolig liten eller ingen effekt av oppmerksomt nærvær i form av mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR) på angstsymptomer hos ungdommer med angstdiagnose.

Psykodynamisk terapi

Effekter av psykodynamisk terapi på angst hos barn med angstlidelser er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Musikk, dans, kunst- og uttrykksterapi

Effekter av musikkterapi for angstsymptomer er uklare på grunn av svært lav tillit til kunnskapsrunnlaget.

Kosttilskudd

Effekter av probiotika og prebiotika på angstsymptomer er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Behandling av angst hos barn med ME (myalgisk encefalomyelitt)

Her omtales oppsummert forskning om angst hos barn med ME. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

Kronisk trøtthetssyndrom (ME) er en kronisk tilstand av ukjent opphav som medfører funksjonsnedsettende utmattelse (fatigue), ubehag, søvnvansker, ledd-/muskelsmerter og konsentrasjonsvansker. Angst er mer vanlig blant barn med ME-diagnose enn i den generelle befolkningen. Dette kapittelet oppsummerer kunnskap om hvilke behandlingstiltak som fungerer for barn og unge med ME og angst.

Psykologiske, medikamentelle og andre tiltak mot angst hos barn med ME

Kunnskapsgrunnlaget består av 1 systematisk oversikt utarbeidet av Stoll og kollegaer (2017) (AMSTAR 7 av 11) . Formålet med oversikten var å undersøke hvilke behandlingsmetoder som er mest effektive for barn med ME og angst.

Oversikten inkluderte 8 studier med totalt 310 deltakere (11 år og eldre). Behandlingstiltakene omfattet kognitiv atferdsterapi, atferdstilnærming og medikamentell behandling (intravenøs gammaglobulin). Studiene målte effekter på utmattelse (fatigue), funksjonsevne og skoledeltakelse. Angst var sekundærutfall. Felleselementer ved behandlingene med kognitiv atferdsterapi og atferdstilnærming var at de rettet seg mot kognitive elementer som sykdomsrelaterte overbevisninger og negative forventinger om framtiden. Det var stor variasjon i behandlingslengde og -metode, og tiltakene ble gitt ansikt til ansikt, over telefon eller var internettbasert. Ingen av tiltakene hadde som hovedhensikt å redusere angst, men utfall på angst ble målt som en del av studiene.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at kognitiv atferdsterapi eller atferdsbaserte tilnærminger hadde effekt på angst. Studiene var imidlertid små, og manglet statistisk styrke for å kunne konkludere med sikkerhet. Fordi noen av studiene var observasjonsstudier konkluderer forfatterne med at det kan være vanskelig å si om angsten avtok over tid eller om det faktisk var en konsekvens av selve behandlingen.

Én systematisk oversikt av Clery og kollegaer ble lagt til kunnskapsgrunnlaget (2022) (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 2 primærstudier med 518 deltakere med en gjennomsnittsalder på 15 år. Formålet var å undersøke effekten av Lightning process (et treningsprogram som lærer deltakerne å endre måten nervesystemet kontrollerer kroppen på ved hjelp av forsiktig bevegelse, meditasjon og mentale øvelser), samt kognitiv atferdsterapi, atferdstiltak og medisiner. Sammenlikningsgruppen fikk behandling i spesialisthelsetjenesten i den ene studien, den andre var en observasjonsstudie (sistnevnte omtales ikke videre da det ikke foreligger tallfestede resultater).

Den ene intervensjonsstudien viste at Lightning process som tillegg til behandling i spesialisthelsetjenesten var mer effektivt for å redusere symptomer på angst enn behandling i spesialisthelsetjenesten alene. Forfatterne konkluderer imidlertid med at dokumentasjonsgrunnlaget er av dårlig kvalitet og utilstrekkelig med tanke på å konkludere rundt hvilke intervensjoner som er effektive i behandling av angst i pediatrisk ME.

Det er behov for mer forskning på denne målgruppen når det gjelder tiltak som har vist seg effektive på barn og unge med angst uten samtidig ME.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Ingrid Borren, forsker og assisterende redaktør Tiltakshåndboka, RBUP Øst og Sør, Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver og Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.

Referanser:

Clery, P., Royston, A., Driver, K., Bailey, J., Crawley, E., & Loades, M. (2022). What treatments work for anxiety and depression in children and adolescents with chronic fatigue syndrome? An updated systematic review. BMJ open, 12(1), e051358. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2021-051358

Stoll, S. V. E., Crawley, E., Richards, V., Lal, N., Brigden, A., & Loades, M. E. (2017). What treatments work for anxiety in children with chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis (CFS/ME)? Systematic review. BMJ open, 7(9), e015481. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2016-015481

Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med angstlidelse

Her omtales oppsummert forskning om medikamentell behandling for barn og unge diagnostisert med angst. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

I Norge er det kun sertralin (et SSRI-preparat) som har godkjent indikasjon for medikamentell behandling av angstlidelser hos barn og ungdom under 18 år. Godkjent indikasjon er tvangslidelse til barn over 8 år. Annen medikamentell behandling av angstlidelser hos barn og ungdom under 18 år er utenfor godkjent indikasjon.

Rekvirerende lege er ansvarlig for å ivareta krav til faglig forsvarlighet, informasjon til pasienten, oppfølging og overvåkning av pasienten, og dokumentasjon av behandlingseffekt og -sikkerhet. Rutinemessig utprøvende behandling med legemidler bør fortrinnsvis gjøres i form av kliniske studier (https://helsedirektoratet.no/legemidler/rekvireringsrett-av-sentralstimulerende-legemidler).

Den oppsummerte forskningen omtalt her omfatter:

• Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo
• Effekter av d-cykloserin sammenliknet med placebo (i tillegg til psykologisk behandling)
• Betydningen av bakgrunnsfaktorer som finansieringskilde i medikament-placebo-studier

Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo

En systematisk oversikt utarbeidet av Wang og kollegaer (2017) (AMSTAR 9 av 11) har evaluert effekter av medikamentell behandling (SSRI og SNRI) i behandling av angst. Oversikten inkluderte 19 studier med 2498 deltakere med en gjennomsnittsalder på 11,6 år. 6 av disse studiene omfattet barn med angst og andre samtidige vansker som ADHD, autisme, atferdsforstyrrelser og andre internaliserende vansker.

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) brukes hovedsakelig for depresjon, men også mot angstlidelser. SSRI har blitt utviklet som alternativ til trisykliske antidepressiva for å redusere bivirkningsproblematikk.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at SSRI som gruppe har en moderat til stor effekt sammenliknet med placebo på angstsymptomer (både når evaluert av kliniker og foreldre), funksjon, remisjon og klinisk respons (Wang et al., 2017). Les mer om selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) i legemiddelhåndboka her:

https://www.legemiddelhandboka.no/L5.3.1/Selektive_serotoninreopptakshemmere

Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) brukes først og fremst mot depresjon, men også for generalisert angstlidelse, sosial fobi og panikklidelse. SNRI virker ved å hemme reopptaket av serotonin og noradrenalin.

På bakgrunn av den tilgjengelige forskningen gir SNRI en moderat reduksjon i angstsymptomer sammenliknet med placebo, men effektene på funksjon er usikre (Wang et al., 2017). Les mer om selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) i Norsk legemiddelhåndbok her: https://www.legemiddelhandboka.no/L5.3.2/Selektive_serotonin-_og_noradrenalinreopptakshemmere_(SNRI)

Benzodiazepiner blir brukt for å dempe uro og engstelse, og for å redusere kramper og spenninger i kroppen. Benzodiazepiner misbrukes som rusmidler, ofte i kombinasjon med andre rusmidler som alkohol.

Kunnskapsgrunnlaget for bruk av benzodiazepiner hos barn er mangelfullt, og nytten av disse legemidlene er dermed usikker (Wang et al., 2017). Kun én liten studie ble identifisert med 15 deltakere, og effekter av benzodiazepiner ble målt på angst. Les mer om benzodiazepiner i Norsk legemiddelhåndbok her: https://www.legemiddelhandboka.no/L5.1.1/Benzodiazepiner

Trisykliske antidepressiva (TCA) er en gruppe antidepressive medikamenter som har vært i bruk siden 1960-tallet. TCA virker ved å hemme reopptak av monoaminer (som serotonin og noradrenalin).

Studiene som har evaluert effekter av trisykliske antidepressiva (TCA), er få og små (Wang et al., 2017). Effektene av TCA sammenliknet med placebo er derfor usikre (målt på angstsymptomer og remisjon). Les mer om TCA i Norsk legemiddelhåndbok her: https://www.legemiddelhandboka.no/L5.3.4/Trisykliske_antidepressiva

Oversikten av Wang og kollegaer (2017) oppsummerte også effekten av individuelle legemidler sammenliknet med placebo, herunder atomoksetin, klomipramin, fluoksetin, duloksetin, fluvoksamin, imipramin, paroksetin, sertralin, venlafaksin og klonazepin.

Effekter av disse legemidlene er i all hovedsak evaluert i kun 1 til 2 studier og med få deltakere. Alle disse ser ut til å gi en reduksjon i symptomer, og det er vanskelig å si noe sikkert om eventuelle forskjeller på tvers av preparatene.

Når det gjelder uønskede effekter, er det større sannsynlighet for opplevelse av fatigue hos barn og unge som bruker SNRI sammenliknet med placebo (RR 1,05, 95 % KI 0,71 til 3,10, n=290). Det er ellers stor usikkerhet og ingen statistisk signifikant forskjell mellom SNRI og placebo på andre utfall som frafall, magerelaterte bivirkninger, ulykker, atferdsendring, forkjølelse/infeksjon/allergi/hodepine.

For SSRI fant forfatterne det samme: ingen statistisk signifikant forskjell og brede konfidensintervall for frafall, magerelaterte bivirkninger, atferdsendring, forkjølelse/infeksjon/allergi, søvnproblemer, hodepine, ulykker, selvmordstanker og atferd – samt problemer med munntørrhet/vond smak i munnen.

Ved oppdatering av kunnskapsgrunnlaget i 2021 ble en ny systematisk oversikt som har sett på toleranse av SSRI hos barn og unge identifisert utført av Mills og kollegaer (2020) (AMSTAR 4 av 11). Oversikten inkluderte 18 studier på bruk av SSRI (fluoksetin, sertralin, fluvoksamin og paroksetin) hos barn og unge under 18 år. 10 av studiene omfattet deltakere med angst og 8 omfattet deltakere med tvangslidelser. Varigheten av behandlingen var fra 8 til 16 uker og det var i mange tilfeller uklart hvor lang oppfølgingstiden i studiene var. Det var lav eller uklar risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene.

Forfatterne konkluderte med at SSRI-behandling med større sannsynlighet medfører uønskede hendelser som aktivering (RR 2.39, KI 0,05 til 0,13), magesmerter (RR 1,53, KI 0,03 til 0,16), søvnløshet (RR 1,93, KI 0,04 til 0,15), døsighet (RR 1,94, KI 0,04 til 0,16) og hodepine (RR 1,24, KI 0.00 til 0,14) sammenliknet med placebo. Det var også økt risiko for frafall grunnet uønskede hendelser blant de som fikk SSRI sammenliknet med placebo (RR 3,59, KI 0,02 til 0,07). Forfatterne rapporterte økt sannsynlighet for aktivering ved bruk av SSRI sammenliknet med SNRI, og at unge som opplever ubehag ved aktivering av SSRI, kan ha god effekt av SNRI. Det var ingen vesentlig forskjell i selvmordsatferd mellom de som fikk SSRI og placebo blant barn og unge med angstlidelse.

Det er også vanskelig å si noe sikkert om sannsynlighet for uønskede virkninger hos barn og unge når det gjelder bruk av benzodiazepiner og TCA. Dette fordi studiene som har evaluert disse preparatene hos barn og unge er små (henholdsvis 15 og 56 deltakere), noe som gjør det vanskelig å oppdage uønskede hendelser. Fra forskning på voksne vet man at benzodiazepiner er avhengighetsskapende, derfor er de frarådet brukt for barn og unge i Norge. TCA er også kjent for å kunne gi plagsomme bivirkninger som må følges opp systematisk.

For individuelle preparater konkluderte forfatterne med at atomoksetin, fluoksetin og paroksetin er forbundet med høyere sannsynlighet for alle bivirkninger samlet sett. Paroksetin er også forbundet med høyere sannsynlighet for atferdsendring, forkjølelse/infeksjon/allergi og søvnproblemer.

Atomoksetin, fluvoksamin og venlafaksin er forbundet med høyere sannsynlighet for magesmerter. Venlafaksin er også forbundet med større sannsynlighet for fatigue.

Imipramin gir større sannsynlighet for problemer med munntørrhet / vond smak i munnen / andre bivirkninger forbundet med munnen.

For sertralin, som er det mest aktuelle preparatet i Norge, er det ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene. Studiene er imidlertid få og for små til å kunne fange opp særlig viktige bivirkninger. For de fleste utfallene er derfor effektestimatene svært usikre og har brede konfidensintervall.

Effekter av d-cykloserin sammenliknet med placebo

Et annet legemiddel som har vært av internasjonal interesse i behandling av angstlidelser, er preparatet d-cykloserin, et antibiotikum som vanligvis brukes til å behandle tuberkulose. Hypotesen er at d-cykloserin kan forsterke effekten av psykologisk behandling ved å påvirke assosiativ læring. Det eksisterer ikke markedstillatelse for bruk av d-cykloserin for angstlidelser i Norge. Selv om legemiddelet dermed er av liten relevans for norske forhold, omtaler vi allikevel kunnskapen om d-cykloserin her da det kan være av faglig interesse.

Kunnskapsgrunnlaget består av en systematisk oversikt av god kvalitet (AMSTAR 11 av 11) utført av Ori og kollegaer (2015). Oversikten omfatter studier hvor d-cykloserin ble brukt i tillegg til psykologisk behandling sammenliknet med psykologisk behandling / placebo.

Basert på 4 studier med barn og unge diagnostisert med ulike angstlidelser var effekten av d-cykloserin liten eller tilsvarende placebo målt ved behandlingsavslutning (RR 1,01, 95 % KI 0,78 til 1,31, n=121) og ved 3 til 12 måneders oppfølging (RR 0,86, 95 % KI 0,67 til 1,09, n=91).

Betydningen av bakgrunnsfaktorer som finansieringskilde i medikament-placebo-studier

En systematisk oversikt av Mossman og kollegaer (2021) (AMSTAR 3 av 11) ble lagt til kunnskapsgrunnlaget. Forfatterne undersøkte typen finansieringskilde og hvorvidt dette har effekt på forskjeller i resultatene i randomiserte medikament-placebo-studier (SSRI). Formålet var å undersøke om studier finansiert av industrien ga andre resultater enn offentlig finansierte studier.

Oversikten omfatter 8642 deltakere i 49 studier, hvorav 13 hadde angst som utfall. De resterende vurderte effekt på depresjon. 19 medikamenter ble undersøkt blant deltakerne, som var i alderen 5 til 17 år og hadde generalisert angstlidelse, sosial- eller separasjonsangst (det reelle antallet deltakere som kun hadde angst er ikke rapportert i studiene).

Forfatterne konkluderer med at responsen på medisinering ikke var forskjellig i industrifinansierte og offentlig finansierte studier (gjennomsnitt -0,061+/-0,072, kredibelt intervall (KrI) -0,200 til 0,083, p = 0,34). Den viktigste forskjellen var hvor godt pasientene responderte på placebo. Det var for få studier til å konkludere sikkert rundt forskjeller mellom placebo- og medisin-respons for offentlig finansierte studier på angst sammenliknet med industrifinansierte. Men for alle studiene samlet, viste resultatene at i industrifinansierte studier var forskjellen mellom placebo- og medisinrespons mindre enn i offentlig finansierte studier. Forfatterne konkluderer med at dette tyder på at industrifinansierte studier ofte har implementeringsproblemer. Derfor kan man anta at industrifinansierte studier med høy placeboresponsrate og små medisin-placebo forskjeller er «feilede studier», heller enn studier med negative resultater. De bør dermed ikke brukes i systematiske oversikter eller meta-analyser som omhandler effektiviteten til SSRI-preparater for barn og unge med angst og depresjon.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka, Karianne Hammerstrøm Nilsen, redaktør Tiltakshåndboka Arild Bjørndal, tidligere direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør, Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver og Ingrid Borren, forsker og assisterende redaktør Tiltakshåndboka, RBUP Øst og Sør.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.

Referanser:

Mills, J. A., & Strawn, J. R. (2020). Antidepressant Tolerability in Pediatric Anxiety and Obsessive-Compulsive Disorders: A Bayesian Hierarchical Modeling Meta-analysis. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 59(11), 1240–1251. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2019.10.013

Mossman, S. A., Mills, J. A., Walkup, J. T., & Strawn, J. R. (2021). The Impact of Failed Antidepressant Trials on Outcomes in Children and Adolescents with Anxiety and Depression: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, 31(4), 259–267. https://doi.org/10.1089/cap.2020.0195

Ori, R., Amos, T., Bergman, H., Soares-Weiser, K., Ipser, J. C., & Stein, D. J. (2015). Augmentation of cognitive and behavioural therapies (CBT) with d-cycloserine for anxiety and related disorders. The Cochrane Database of Systematic Reviews, 2015(5), CD007803. https://doi.org/10.1002/14651858.CD007803.pub2

Wang Z, Whiteside S, Sim L, et al. Anxiety in Children [Internet]. Rockville (MD): Agency for Healthcare Research and Quality (US); 2017 Aug. (Comparative Effectiveness Reviews, No. 192.) Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK476277/

Psykologisk terapi for angst og depresjon hos barn og unge med langvarige fysiske tilstander

Her omtales oppsummert forskning om psykologisk terapi for angst og depresjon hos barn og unge med langvarige fysiske tilstander. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

Barn og unge med andre helseutfordringer som somatiske sykdommer eller tilstander har større risiko for å utvikle psykologiske problemer, særlig angst og depresjon. Av og til er dette direkte knyttet til den somatiske sykdommen. Terapi beregnet for fysisk friske barn er ikke nødvendigvis passende for denne gruppen, og det er så langt begrenset kunnskap om effektiviteten av terapi for denne gruppen. Dette kapittelet oppsummerer kunnskap rundt psykologisk terapi for barn med somatiske tilstander.

Psykologisk terapi for angst og depresjon hos barn og unge med langvarige fysiske tilstander

Kunnskapsgrunnlaget består av 1 systematisk oversikt utarbeidet av Thabrew og kollegaer (2018) (AMSTAR 10 av 11). Formålet med oversikten var å undersøke effektivitet og akseptabilitet av psykologisk terapi sammenliknet med ingen eller annen behandling ved angst og depresjon hos barn med langvarige fysiske tilstander.

Oversikten omfatter 29 studier med til sammen 1349 deltakere. Terapiformene omfattet kognitiv atferdsterapi, mestringstrening, kunstterapi, VUKA (en kulturelt designet tegneseriehistorie og -pensum), pustetrening og astma-opplæringsprogram, biofeedback-treningsavslapning, oppmerksomt nærvær, avslapnings- og pusteøvelser i noen tilfeller med angstreduksjon, stressmestring, gruppebasert Acceptance and commitment therapy (ACT), systemisk familieterapi med epilepsimedisin, psykoedukasjon med støtte, psykososial trening og fysisk aktivitet, trening i sosiale ferdigheter og atferdsterapi.

For effektivitet av behandling av angst rett etter behandling fant forskerne utilstrekkelig dokumentasjon for at psykologisk terapi kan være mer effektivt enn ingen eller annen behandling (standardisert gjennomsnittlig forskjell -0,26, KI -0,59 til 0,07). Sensitivitetsanalyser viste at psykologisk behandling spesifikt utviklet for å redusere angst og depresjon kan være mer effektivt enn terapiformer utviklet for å bedre andre symptomer eller generell mestring. Psykologisk terapi kan også være effektivt med hensyn til å forbedre livskvalitet, sammenliknet med ingen eller annen behandling.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at de fleste terapiformene var utviklet for barn og unge uten langvarig fysisk tilstand/sykdom. Noen av disse, særlig behandlinger basert på kognitiv atferdsterapi og terapiformer spesifikt designet for å behandle angst og depresjon, er effektive ved at de reduserer milde symptomer på disse lidelsene på kort sikt. Det er begrenset dokumentasjon for at slike terapiformer er passende for unge mennesker og at de kan forbedre livskvalitet og langvarige symptomer på fysiske tilstander eller sykdommer Det var noe dokumentasjon for at type intervensjon og type fysisk lidelse kan ha en innvirkning på behandlingseffekten. Det er så langt en mangel på behandlingsformer som adresserer helserelatert angst i denne populasjonen.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka, RBUP Øst og Sør, og Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.

Referanser:

Thabrew, H., Stasiak, K., Hetrick, S. E., Donkin, L., Huss, J. H., Highlander, A., Wong, S., & Merry, S. N. (2018). Psychological therapies for anxiety and depression in children and adolescents with long-term physical conditions. The Cochrane database of systematic reviews, 12(12), CD012488. https://doi.org/10.1002/14651858.CD012488.pub2

Diagnoseovergripende og spesifikk psykologisk behandling ved angstlidelse hos barn og unge

Her omtales oppsummert forskning om psykologisk behandling av diagnoseovergripende og spesifikk psykologisk behandling av barn og unge med angstlidels. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

Diagnoseovergripende (transdiagnostiske) tilnærminger adresserer de underliggende prosessene som er antatt å opprettholde psykiske lidelser, samtidig som de retter seg mot spesifikke diagnoser og problemområder. Diagnoseovergripende tilnærminger er derfor tenkt som mer hensiktsmessige enn diagnosespesifikke behandlingsformer. Av rent pragmatiske hensyn kan slike behandlingsformer også være nyttige ved behandling av pasientgrupper med ulike tilstander hvor diagnosespesifikk tilpasning ikke er mulig eller praktisk å gjennomføre. Dette kapittelet oppsummerer kunnskap om diagnoseovergripende kognitiv atferdsterapi for angstlidelser.

Effekter av diagnoseovergripende kognitiv atferdsterapi

Kunnskapsgrunnlaget består av 4 systematiske oversikter (Sundhedsstyrelsen 2016, Ewing et al., 2015, Oldham-Cooper & Loades 2017, Kunas et al., 2021). Den danske nasjonale retningslinjen og systematiske oversikten om behandling av angst hos barn og unge utført av Sundhedsstyrelsen (2016) har vurdert effekter av diagnoseovergripende kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi spesifikt rettet mot sosial angst. Oversikten er av god kvalitet (AMSTAR 10 av 11) og har identifisert 1 studie som har evaluert denne problemstillingen. Denne studien undersøkte effekter av diagnoseovergripende sammenliknet med diagnosespesifikk kognitiv atferdsterapi for ungdom mellom 13 og 16 år.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at den diagnosespesifikke behandlingen hadde størst behandlingseffekt, men fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun omfatter 1 studie, er tilliten til dokumentasjonsgrunnlaget svært lav. Det er derfor behov for flere studier som sammenlikner diagnoseovergripende og spesifikk psykologisk kognitiv atferdsterapi for angstlidelser.

En annen oversikt utført av Ewing og kollegaer (2015) (AMSTAR 6 av 11) har sammenliknet diagnoseovergripende kognitiv atferdsterapi med ingen oppfølging eller venteliste. Oversikten omfatter 20 studier med 2099 barn og unge mellom 4 og 18 år. Forfatterne konkluderte med en 9,15 ganger større sannsynlighet for remisjon hos de som fikk transdiagnostisk kognitiv atferdsterapi, og at transdiagnostisk kognitiv atferdsterapi ser ut til å være en effektiv terapiform for barn med angstlidelser (Ewing et al., 2015).

En tredje oversikt utført av Oldham-Cooper og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11) så på diagnosespesifikk kognitiv atferdsterapi sammenlignet med diagnoseovergripende behandling (Coping Cat) for barn 7–17 år med henholdsvis generalisert angstlidelse, spesifikke fobier, sosial angst og separasjonsangst. Forfatterne konkluderte med at Coping Cat så ut til å være like effektiv som spesifikk kognitiv atferdsterapi for sosialangst og separasjonsangst. For spesifikke fobier så imidlertid spesifikk KAT rettet mot tilstanden ut til å fungere bedre enn Coping Cat. Dokumentasjonsgrunnlaget tillot ingen konklusjoner om hvilken behandling som fungerte best for generalisert angstlidelse.

Psykologiske prediktorer for utfall av kognitiv atferdsterapi for barn og unge med angst (og depresjon)

En systematisk oversikt av Kunas og kollegaer (2021) (AMSTAR 6 av 11) hadde som formål å undersøke hvilke psykologiske bakgrunnsfaktorer hos pasient og familie som kan bidra til å predikere utfallet av kognitiv atferdsterapi (KAT) hos barn og unge med angst og depresjon. Hypotesen var at høyere grad av symptombelastning før behandling, mer alvorlig tilstedeværelse av både angst og depresjon og mer alvorlig psykisk sykdom hos foreldre kan bidra til å forutsi mindre vellykkede resultater av behandling med KAT.

Oversikten omfatter 73 publikasjoner på både angst og depresjon, hvorav 17 (med totalt 1833 deltakere) inngår i meta-analysene på angst. Resultatene viser at høyere grad av symptombelastning før behandling og mer alvorlig psykisk sykdom hos foreldre ga dårligere behandlingsresultater av KAT. Det er uklart om samtidig tilstedeværelse av både angst og depresjon påvirker behandlingsresultatene. Det ble gjort en rekke tilleggsanalyser for å undersøke hvilke andre faktorer som kunne påvirke behandlingsresultatene, men for angst er det bare dårlige mestringsferdigheter som predikerer dårligere behandlingsutfall.

Forfatterne konkluderer med at de forholdene ved pasientene som var relevante for behandlingsutfallet av KAT kan være viktige for å forutse hvordan det vil gå med den enkelte pasient.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka, John Kjøbli, seksjonsleder RBUP Øst og Sør Ingrid Borren, forsker og assisterende redaktør for Tiltakshåndboka, Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver og Ida Sund Morken, tidligere rådgiver, RBUP Øst og Sør.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.

Referanser:

Ewing, D. L., Monsen, J. J., Thompson, E. J., Cartwright-Hatton, S., & Field, A. (2015). A Meta-Analysis of Transdiagnostic Cognitive Behavioural Therapy in the Treatment of Child and Young Person Anxiety Disorders. Behavioural and cognitive psychotherapy, 43(5), 562–577. https://doi.org/10.1017/S1352465813001094

Kunas, S. L., Lautenbacher, L. M., Lueken, P. U., & Hilbert, K. (2021). Psychological Predictors of Cognitive-Behavioral Therapy Outcomes for Anxiety and Depressive Disorders in Children and Adolescents: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of affective disorders, 278, 614–626. https://doi.org/10.1016/j.jad.2020.09.092

Oldham-Cooper, R., & Loades, M. (2017). Disorder-specific versus generic cognitive-behavioral treatment of anxiety disorders in children and young people: a systematic narrative review of evidence for the effectiveness of disorder-specific CBT compared with the disorder-generic treatment, Coping Cat. Journal of child and adolescent psychiatric nursing : official publication of the Association of Child and Adolescent Psychiatric Nurses, Inc, 30(1), 6–17. https://doi.org/10.1111/jcap.12165

Sundhedsstyrelsen (2016). National klinisk retningslinje for behandling af angst hos børn og unge. [hentet 04.05.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/udgivelser/2016/~/media/7637E5A2ED0746FBA1E45245F8C1E430.ashx

Moderatoranalyser av behandlingsformer ved angst hos barn og unge

Her omtaler vi oppsummert forskning om moderatoranalyser av behandlingsformer ved angst hos barn og unge. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

Systematiske oversikter utført av Luo og kollegaer (2021) (AMSTAR 7 av 11), Whiteside og kollegaer (2020) (AMSTAR 4 av 11) og Odgers og kollegaer (2020) (AMSTAR 7 av 11) bidrar med kunnskapsgrunnlaget. Oversikten utført av Luo og kollegaer inkluderte 17 studier med 1014 deltakere mellom 4 og 17 år. Oversikten utført av Whiteside og kollegaer inkluderte 75 studier med 5412 deltakere som hadde gjennomsnittsalder fra 5,8 til 15,8 år. Det er verdt å nevne at denne artikkelen er en supplerende publikasjon til Wang og kollegaer 2017, inkludert i hovedomtalen. Oversikten utført av Odgers og kollegaer inkluderte 20 studier med 1582 deltakere med gjennomsnittsalder fra 5,1 til 16,8 år.

Effekter av modererende faktorer ved bruk av kognitiv atferdsterapi

Luo og kollegaer (2021) undersøkte mulige mekanismer for endring i kognitiv atferdsterapi for angstlidelser hos barn og unge. 5 potensielle mediatorer ble identifisert: eksternaliserende vansker, negativ omtale av seg selv, mestring, frykt og depresjon.

Resultatene indikerer at kognitiv atferdsterapi har en positiv effekt på alle nevnte faktorer bortsett fra frykt. Medieringsanalyser viste at eksternaliserende vansker, negativ omtale av seg selv, mestring og depresjon medierte angst etter behandling. Frykt medierte ikke utfallet. Når det gjelder eksternaliseringsvansker, bør videre studier vurdere å inkludere flere utfall, som impulsivitet eller sinne, da et så bredt konstrukt ikke representerer passende endringsmekanismer.

Resultatene viste også at kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste eller ingen behandling førte til en signifikant, moderat reduksjon i angstsymptomer (d= 0.59, 95 % KI 0,35 til 0,84). I tillegg viste subgruppeanalyser at deltakere i gruppebasert kognitiv atferdsterapi (d = 0,61, 95 % KI 0,07 til 1,15) opplevde litt større behandlingseffekter enn de som fikk individuell terapi (d= 0,059, 95 % KI 0,33 til 0,85).

Whiteside og kollegaer (2020) undersøkte frekvensen av de vanligste behandlingskomponentene i kognitiv atferdsterapi og forholdet mellom dem for symptomforbedring. Komponentene hentet de fra protokoller av kognitiv atferdsterapi, hvorav følgende ble undersøkt: eksponeringsfrekvens, kognitive strategier, avslapning og «in-session»-eksponering. Sistnevnte henviser til eksponering i behandlingstimene heller enn eksponering barnet skal gjøre utenfor behandlingsrommet. Terapeutledede eksponeringsoppgaver for barn med angst kan være en mulighet til å skade alliansen, siden terapeuten oppmuntrer barnet til å konfrontere angstprovoserende situasjoner. Men de kan også styrke det terapeutiske forholdet, siden forbigående allianseskader repareres i timene.

Generelt besto behandlingen av 12 til 18 timers økter, enten i gruppe eller i individuelt format, med minimal foreldreinvolvering. Resultatene viste at eksponering i behandlingstime var forbundet med større behandlingseffekt sammenliknet med økter uten eksponering. Sammenliknet med kontrollgruppe som ikke fikk behandling, var effekten for «in-session»-eksponering slik; koeffisient -1,05, 95 % KI -∞ til 0,42 (selvrapport), og -1,00, 95 % KI - ∞ til 0,0 (uavhengig vurdering). Ifølge forfatterne er dette det hittil mest omfattende empiriske beviset på viktigheten av eksponering, og de påpeker at dette bør tas inn i standard behandlingsdesign. Resultatene var basert på klinikerrapport, selvrapport og foreldrerapport. Samtidig viste resultatene at det å utelate avslapning forbedret effekten av behandlingen.

Kognitiv atferdsterapi med eksponeringsbasert behandling for angst har dermed et potensial til å være mer effektivt enn kognitiv atferdsterapi uten eksponering.

Effekter av modererende faktorer ved bruk av oppmerksomt nærvær (mindfulness)

Odgers og kollegaer (2020) undersøkte effekten av modererende faktorer av oppmerksomt nærvær på angstsymptomer hos barn og ungdom. Faktorene var alder på barna, behandlingssted, type sammenlikningsgruppe og land eller verdensdel hvor forskningen ble foretatt.

De konkluderte med at alder, stedet hvor behandlingen foregikk eller type sammenlikningsgruppe ikke var betydningsfulle faktorer for forventet behandlingsrespons. Derimot var region i verden der studien ble utført en signifikant modererende faktor; studier utført i Iran viste betydelig større effekter i forhold til studier utført i Nord-Amerika, Europa og Australia (d = 1,25, 95 % KI 0,49 til 2,00). Effekten på angstreduksjon hos barn (ikke ungdom) så imidlertid ut til å være kortvarig, da resultater ved oppfølgingstidspunkt ikke var statistisk signifikante. Varighet av behandlingen, antall minutter brukt til trening av oppmerksomt nærvær eller studiekvalitet (risk of bias) var ikke signifikante faktorer.

Kunnskapsgrunnlaget ble innhentet og kvalitetssikret av: Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver og Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka, begge ved RBUP Øst og Sør.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.

Referanser:

Luo, A., & McAloon, J. (2021). Potential mechanisms of change in cognitive behavioral therapy for childhood anxiety: A meta-analysis. Depression and anxiety, 38(2), 220–232. https://doi.org/10.1002/da.23116

Odgers, K., Dargue, N., Creswell, C., Jones, M. P., & Hudson, J. L. (2020). The Limited Effect of Mindfulness-Based Interventions on Anxiety in Children and Adolescents: A Meta-Analysis. Clinical child and family psychology review, 23(3), 407–426. https://doi.org/10.1007/s10567-020-00319-z

Whiteside, S. P. H., Sim, L. A., Morrow, A. S., Farah, W. H., Hilliker, D. R., Murad, M. H., & Wang, Z. (2020). A Meta-analysis to Guide the Enhancement of CBT for Childhood Anxiety: Exposure Over Anxiety Management. Clinical child and family psychology review, 23(1), 102–121. https://doi.org/10.1007/s10567-019-00303-2

Nettverksmetaanalyser av behandling for barn og unge med angst

Her omtales oppsummert forskning om nettverksmetaanalyser av medikamentell behandling og annen behandling for barn og unge diagnostisert med angst. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

En vanlig utfordring i helseforskning er at aktive behandlinger kun blir sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller placebo. For å kunne gjøre informerte valg om behandling er det i mange sammenhenger behov for studier som sammenlikner aktive behandlingsformer med hverandre. I tilfeller der slike studier ikke finnes, utføres det da gjerne nettverksanalyser (indirekte sammenlikninger) hvor man sammenlikner aktive behandlingsgrupper på tvers av studier. Selv om slike analyser har sine svakheter, kan de allikevel gi utfyllende kunnskap om mulig forskjell i behandlingseffekt mellom ulike behandlingsformer.

Indirekte sammenlikninger av medikamentell behandling ved angst hos barn og unge

Kunnskapsgrunnlaget består av 1 systematisk oversikt utarbeidet av Dobson og kollegaer (2019) (AMSTAR 6 av 11). Formålet med oversikten var å oppsummere nytte og ulempe av medikamenter av ulik klasse for behandling av angst hos barn ved hjelp.

Den systematiske oversikten omfatter 20 studier med totalt 2623 deltakere. De ulike studiene inkluderte studier på SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere), SNRI (selektive norepinefrinreopptakshemmere), trisykliske antidepressiva, benzodiazepiner, 5-HTA1a-agonister og a2-agonister.

Primærdiagnose hos barna som deltok i studiene, var blandet angstlidelse, generalisert angstlidelse, sosialangst, skolevegring, separasjonsangst og elektiv mutisme, samt angst og samtidig ADHD.

Forfatterne konkluderte med at SSRI er den eneste klassen preparater som var overlegen i reduksjon av angst (standardisert gjennomsnittlig forskjell 5,2, KI; 2,8 til 8,8, og i sannsynligheten for behandlingsrespons sammenliknet med placebo (OR: 4,6, KI; 3,1, 7,5). Behandling med SNRI og a2-agonister hang sammen med mer jevnlig behandlingsrespons sammenlignet med placebo. Sannsynligheten for behandlingsrespons var større for SSRI enn SNRI (OR 1,9, CrI 1,1 til 3,5).

Når det gjelder alvorlige uønskede hendelser forbundet med medikamentene konkluderte forfatterne med at suicidalitet relatert til behandling varierte mellom medikamentklassene. Sertralin hadde færrest slike hendelser, mens paroxetin hadde flest. Det var også signifikante forskjeller mellom medikamentklassene for avsluttet behandling relatert til uønskede hendelser. SNRI-preparater hadde færre tilfeller av avsluttet behandling enn a2-agonister, benzodiazepiner, 5-HT1a-agonister og SSRI-preparater.

Selv om mange typer medikamenter reduserer angst hos barn og unge, varierer behandlingsrespons, tolerabilitet og behandlingstrengende suicidalitet mellom medikamenter og medikamentklasser. Å avgjøre om forskjeller i effektivitet og ulemper representerer ekte forskjeller krever studier med direkte sammenlikninger. Forfatterne konkluderte også med at det er behov for forskning på medikamenter som er effektive i behandling av angst hos voksne, men som ennå ikke er evaluert på unge.

Indirekte sammenlikninger av psykologisk terapi ved angst hos barn og unge

Kunnskapsgrunnlaget består av 1 systematisk oversikt utarbeidet av Zhou og kollegaer (2019) (AMSTAR 10 av 11). Formålet med oversikten var å sammenlikne og rangere de ulike formene for psykoterapi og de ulike måtene å gi psykologisk behandling på for angstlidelser i denne populasjonen.

Oversikten omfatter 101 studier med til sammen 6625 deltakere. 11 ulike former for psykologisk terapi ble funnet, inkludert ulike kombinasjoner av individuell og gruppebasert atferdsterapi, individuell atferdsterapi med foreldreinvolvering, gruppebasert og individuell kognitiv atferdsterapi med og uten foreldreinvolvering, internettassistert kognitiv atferdsterapi, kognitiv atferdsterapi for foreldre og biblioterapi basert på kognitiv atferdsterapi. Sammenlikningsgruppene besto av ventelistekontroller, psykologisk placebo, ingen og vanlig behandling.

Med hensyn til effektivitet, fant forskerne at de fleste formene for psykoterapi var signifikant mer effektive enn ingen behandling like etter behandling (standardisert gjennomsnittlig forskjell -1,43 til -0,61), og ved lengste oppfølgingstidspunkt (standardisert gjennomsnittlig forskjell -1,84 til -1,64). Bare gruppebasert kognitiv atferdsterapi var imidlertid mer effektiv enn de andre formene for psykoterapi og alle kontrollgruppene etter behandling. Med hensyn til akseptabilitet hadde biblioterapi basert på kognitiv atferdsterapi statistisk signifikant mindre frafall enn noen av de andre behandlingsformene og kontrollgruppene (OR fra 2,84 til 9,32). Kognitiv atferdsterapi gitt i ulike former var signifikant bedre med hensyn til å øke livskvalitet og funksjonell forbedring sammenliknet med psykologisk placebo og ventelistekontroll (standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,73 til 1,99).

Oversiktsforfatterne konkluderte med at gruppebasert kognitiv atferdsterapi ser ut til å være den mest effektive terapiformen av de som ble evaluert i denne oversikten ved angstlidelse hos barn og unge. Andre former for psykoterapi kan være gode alternativer, som atferdsterapi. Mer forskning trengs for å undersøke spesifikk angstlidelse, psykoterapi som er lidelsesspesifikk og moderatorer av behandlingseffekt.

Indirekte sammenlikninger av skolebaserte tiltak for forebygging av angst hos barn og unge

Kunnskapsgrunnlaget består av én systematisk oversikt utarbeidet av Caldwell og kollegaer (2019) (AMSTAR 8 av 11). Formålet med oversikten var å oppsummere effekten av forebyggende tiltak mot angst hos barn og unge.

Oversikten omfatter 137 studier med 56 620 deltakere i alderen 4 til 18 år. Psykologiske, psykososiale og pedagogiske tiltak var inkludert samt tiltak som omfattet fysisk aktivitet i skolen. Tiltakene var universelle (76 studier), selektive (10 studier) og indikerte (51 studier). I 103 av studiene var tiltakene basert på kognitiv atferdsterapi, 11 av studiene var basert på oppmerksomt nærvær, 4 på interpersonlig terapi, 6 på tredje-bølge behandling, 4 på atferdsintervensjon, 4 på metode for biofeedback (selvregulering av kroppsfunksjoner), 4 var treningsintervensjoner og 2 brukte kognitiv restrukturering. Sammenlikningsgruppene omfattet venteliste, ingen behandling, vanlig læreplan og oppmerksomhetskontroll.

Med hensyn til effektivitet, fant forfatterne at universelle tiltak hadde liten eller ingen effekt for de på barnetrinnet sammenliknet med vanlig lærerplan. For barn på ungdomstrinnet konkluderte forfatterne med at oppmerksomt nærvær (mindfulness) og avslapningsbaserte tiltak ga en moderat reduksjon i angstsymptomer sammenliknet med vanlig læreplan (standardisert gjennomsnittlig forskjell -0,65, 95 % KI -1,14 til -0,19).

Det samme gjaldt treningstiltak rettet mot barn med kjent risiko for å utvikle angst, hvor forfatterne fant liten eller ingen effekt for de på barnetrinnet, men en moderat effekt for barn på ungdomstrinnet sammenliknet med ingen behandling (standardisert gjennomsnittlig forskjell -0,47, 95 % KI -0,86 til 0,09).

Oversiktsforfatterne konkluderte imidlertid med at det overordnet sett er usikkert dokumentasjonsgrunnlag for at forebyggende skolebaserte tiltak er effektive, grunnet små effekter og uklar risiko for skjevheter i studiene. De understreker også behovet for at framtidige studier sammenlikner aktive behandlingsformer.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka, Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka og Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver, RBUP Øst og Sør.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.

Referanser:

Caldwell, D. M., Davies, S. R., Hetrick, S. E., Palmer, J. C., Caro, P., López-López, J. A., Gunnell, D., Kidger, J., Thomas, J., French, C., Stockings, E., Campbell, R., & Welton, N. J. (2019). School-based interventions to prevent anxiety and depression in children and young people: a systematic review and network meta-analysis. The lancet. Psychiatry, 6(12), 1011–1020. https://doi.org/10.1016/S2215-0366(19)30403-1

Dobson, E. T., Bloch, M. H., & Strawn, J. R. (2019). Efficacy and Tolerability of Pharmacotherapy for Pediatric Anxiety Disorders: A Network Meta-Analysis. The Journal of clinical psychiatry, 80(1), 17r12064. https://doi.org/10.4088/JCP.17r12064

Zhou, X., Zhang, Y., Furukawa, T. A., Cuijpers, P., Pu, J., Weisz, J. R., Yang, L., Hetrick, S. E., Del Giovane, C., Cohen, D., James, A. C., Yuan, S., Whittington, C., Jiang, X., Teng, T., Cipriani, A., & Xie, P. (2019). Different Types and Acceptability of Psychotherapies for Acute Anxiety Disorders in Children and Adolescents: A Network Meta-analysis. JAMA psychiatry, 76(1), 41–50. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2018.3070

5-15 Fem til femten

Foreldreutfylt kartlegging av vansker hos barn og ungdom 5-15 år på områdende motorikk, eksekutive funksjoner, persepsjon, hukommelse, språk, sosiale ferdigheter, læring og psykisk helse.

ABC Aberrant Behavior Checklist

Foreldreutfylt spørreskjema om atferdsproblemer hos barn, ungdom og voksne med utviklingshemning.

ADIS-C Anxiety Disorders Interview Schedule for DSM-IV: Barneversjonen

Semistrukturert intervju for diagnostisering angstlidelser hos barn og ungdom mellom 7-17 år. Finnes også som foreldreintervju (ADIS-P).

ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale

Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom.

ASWS Adolescent Sleep Wake Scale

Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år.

BAI Beck Anxiety Inventory

selvrapporteringsinstrument for angstsymptomer hos ungdom og unge voksne.

BPM Brief Problem Monitor

Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år

BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function- foreldreversjon

Test for vurdering av eksekutiv funksjon hos barn og ungdom 5-18 år.

BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function- lærerversjon

Test for vurdering av eksekutiv funksjon hos barn og ungdom 5-18 år.

BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition

Selvrapporteringsskala for vurdering av selvbilde samt psykisk og sosial problematikk hos barn og ungdom.

Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition

Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne.

Bender Visual Motor Gestalt Test II

Test for å indikere modningsnivå på visuellmotorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år.

CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Assessment

Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år.

CAVLT Children's auditory verbal learning test

Verbal innlæring og hukommelse av auditivt presentert informasjon for barn og ungdom mellom 6.6 og 17.11 år.

CBCL Child Behavior Checklist

CBCL skal besvares av omsorgspersonene til barn i alderen 1½-5, 6-18 år for å kartlegge kompetanse- og problemområder.

CCC-2 Children's Communiation Checklist, 2nd edition

Kartleggingsverktøy for vurdering av muntlig og pragmatisk språk hos barn og ungdom.

CGAS Children's Global Assessment Scale

CGAS er et verktøy for funksjonskartlegging i psykisk helsevern for barn og unge.

CHQ Child Health Questionnaire

Spørreskjemaer som er utformet for å vurdere livskvalitet relatert til helse hos spedbarn, småbarn og ungdom i alderen 5 til 18 år. Verktøyene i CHQ-serien er tilgjengelige som pasientrapporterte utfall (PROs) som fylles ut av barn, eller som observerte utfall (ObsROs) som fylles ut av foreldre.

CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire

Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år.

CVLT California verbal memory test

Verbal innlæring og hukommelse for ungdom og voksne 16-90 år.

Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™

Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år.

D-KEFS Delis-Kaplan Executive Function System

Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne.

DAWBA Development and Well-Being Assessment

DAWBA er et diagnostisk verktøy utviklet for å fange opp vanlige barne- og ungdomsdiagnoser.

ECBI Eyberg Child Behavior Inventory

Euro-ADAD European Adolescent Assessment Dialogue

European Adolescent Assessment Dialogue (EuroADAD) er et strukturert intervju for å kartlegge problemer og hjelpebehov hos ungdom med rusproblemer (12-24 år).

HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents

Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år.

ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents

Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og unge 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser.

K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version

K-SADS_PL er et semi-strukturert diagnostisk intervju for å evaluere nåværende og tidligere episoder av psykopatologi hos barn og ungdom.

KIDSCREEN

Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år.

KINDL® Kinder Lebensqualität Fragebogen

Kinder Lebensqualität Fragebogen (KINDL®) er et spørreskjema som måler livskvalitet hos barn og unge (3–17 år).

Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition

Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne 3-75+ år.

MASC Multidimensional Anxiety scale for children

Selv-/foreldreutfylt spørreskjema om angstsymptomer hos barn og ungdom 8-19 år.

MASC-P Multidimensional Anxiety Scale for Children foreldreversjon

NEPSY-II

Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom.

NRDLS The New Reynell Developmental Language Scales

Språktest for barn 3-7 år.

PAPA Preschool Age Psychiatric Assessment

Strukturert intervju med barn 2-5 år.

PAS-R Preschool Anxiety Scale-Revised

Foreldreutfylt spørreskjema om angstsymptomer hos barn i førskolealder.

PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition

Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne.

PSI Parenting Stress Index

kartleggingsverktøy for å måle foreldrestress i foreldre-barn-relasjonen, og er tilgjengelig både i fullversjon og kortversjon.

RCADS Revised Children´s Anxiety and Depression Scale

RCADS kartlegger kliniske symptomer på både angst og depresjon og er tilgjengelig i barne- og foreldreversjon

Ravens matriser

Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år.

SCARED Screen for Child Anxiety Related Emotional Disorders

SCL-90-R Symptom Checklist-90-Revidert

Symptom Checklist-90 Revised (SCL-90-R) er et bredspektret screeningverktøy for psykiske plager hos personer over 13 år.

SDMT Symbol Digits Modalities Test

Screening for cerebral dysfunksjon hos barn og voksne 8-78 år.

SDQ-P Strengths and Difficulties Questionnaire

Foreldreversjonen (SDQ-P) er et skjema som skal fylles ut av foreldre for å kartlegge psykiske helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn i alderen 4-17 år.

SDQ-S Strengths and Difficulties Questionnaire

Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år som skal kartlegge psykisk helse, vennerelasjoner og prososial atferd. Det finnes også versjon for foreldrerapportering (SDQ-P) og lærerrapportering (SDQ-T).

SDQ-T Strengths and Difficulties Questionnaire

Lærerversjonen (SDQ-T) er et skjema som skal fylles ut av lærere for å kartlegge psykiske helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn i alderen 4-17 år.

SESBI-R Sutter-Eyberg Student Inventory - Revised

TOMM Test of Memory Malingering

Test som undersøker visuell gjenkjenning, konstruert for å skille pasienter med reelle minneproblemer fra pasienter som simulerer, ungdom og voksne.

TRF Teacher's Report Form

TRF besvares av lærere for å kartlegge faglig fungering, tilpasning og problemområder hos barn og ungdom i skolealder.

WASI Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence

Test for vurdering av generelle kognitive evner hos barn og voksne 6-89 år.

WCST® Wisconsin Card Sorting Test

Nevropsykologisk test for vurdering av abstrakt analytisk evne til å trekke slutninger hos barn og voksne.

WISC-V Wechsler Intelligence Scale for Children -5th edition

Test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 6-16 år.

WNV Wechsler Nonverbal Scale of Ability

Ikke-verbal test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 4-21 år.

YSR Youth Self Report

Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år og måler kompetanse, adaptiv fungering og atferdsmessige vanskeområder.

d2 – revidert versjon (d2-R)

Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne.