Tilstandsgruppe: sped- og småbarn

I Helsestasjon og skolehelsetjenesten: nasjonal faglig retningslinje er det sterk anbefaling om at alle får tilbud om helsestasjonsprogrammet som inkluderer minst et hjemmebesøk og foreldreveiledning, blant annet om samspill/tilknytning. I tillegg er det sterk anbefaling om at foreldre tilbys gruppekonsultasjoner, og at foreldre gis informasjon om spedbarnets psykomotoriske utvikling og fysiske aktivitet. Det er en svak anbefaling om at helsestasjonene kan tilby primærforebyggende foreldreveiledningsprogrammer. 

I Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden under punkt 5.7 Undervisning og informasjon. Se også punktene:

5.1 Sensitivitet og samspill

5.2 Kroppskontakt med barnet – tilknytning

5.3 Støtte til kvinner som ammer

5.4 Samtaler etter fødsel

I Helsestasjon og skolehelsetjenesten: nasjonal faglig retningslinje er det sterk anbefaling om at alle får tilbud om Helsestasjonsprogrammet som inkluderer minst et hjemmebesøk og foreldreveiledning, blandt annet om samspill/tilknytning. I tillegg er det sterk anbefaling om at foreldre tilbys gruppekonsultasjoner, og at foreldre gis informasjon om spedbarnets psykomotriske utvikling og fysiske aktivitet. Det er en svak anbefaling om at helsestasjonene kan tilby primærforebyggende foreldreveiledningsprogrammer. 

I Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselsgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden under punkt 5.7 Undervisning og informasjon. Se også punktene:

5.1 Sensitivitet og samspill

5.2 Kroppskontakt med barnet - tilknytning

5.3 Støtte til kvinner som ammer

5.4 Samtaler etter fødsel

NBAS/NBO er ikke spesifikt omtalt i norske retningslinjer.

I Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselsgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden under punkt 5.7 Undervisning og informasjon. Se også punktene:

5.1 Sensitivitet og samspill

5.2 Kroppskontakt med barnet - tilknytning

5.3 Støtte til kvinner som ammer

5.4 Samtaler etter fødsel

Psykologisk terapi for foreldre og spedbarn er ikke spesifikt omtalt i nasjonale retningslinjer.

I Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden under punkt 5.7 Undervisning og informasjon. Se også punktene:

5.1 Sensitivitet og samspill

5.2 Kroppskontakt med barnet - tilknytning

5.3 Støtte til kvinner som ammer

5.4 Samtaler etter fødsel

Samlesing som tiltak er ikke spesifikt omtalt i nasjonale retningslinjer relatert til barn og unges psykiske helse.

I Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: nasjonal faglig retningslinje anbefales det at fysioterapeut bør delta i det helsefremmende og forebyggende arbeid på helsestasjonen, for eksempel i gruppekonsultasjon ved 4 måneders alder, samt at lege og helsesykepleier skal samarbeide med fysioterapeut hos barn med avvikende bevegelsesutvikling (1). Osteopati eller kiropraktisk behandling er ikke eksplisitt nevnt. 

Spedbarnsmassasje blir omtalt i Faglige retningslinjer av for tidlige fødte barn, under punkt 9.7 Massasje og terapeutisk berøring. Massasje til premature tilbys i den hensikt å redusere stress og for å gi stimulering («tactile stimulation»). Massasje anbefales også for å fremme vekst og utvikling hos premature barn. Tiltaket består av lett massasje med hendene, og ofte er det sykepleier med spesialutdanning i massasjeteknikk som gir tiltaket. 

Det valgte utfallet for denne oversiktstabellen er foreldre-barn-samspill. Forskning som har evaluert denne behandlingsformen har ikke sett på dette som et mulig utfall av kosttilskudd.

Etter fødsel peker Helsestasjons og skolehelsetjenesten: nasjonal faglig retningslinje på viktigheten av å kartlegge og gi råd om barnas kosthold fra fødsel, og deretter gi individuelt tilpassede råd basert på nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. 

Det valgte utfallet for denne oversiktstabellen er foreldre-barn-samspill. Forskning som har evaluert denne behandlingsformen har ikke sett på dette som et mulig utfall av kosttilskudd.

Etter fødsel peker Helsestasjons og skolehelsetjenesten: nasjonal faglig retningslinje på viktigheten av å kartlegge og gi råd om barnas kosthold fra fødsel, og deretter gi individuelt tilpassede råd basert på nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. 

Det valgte utfallet for denne oversiktstabellen er foreldre–barn-samspill. Forskning som har evaluert denne behandlingsformen har ikke sett på dette som et mulig utfall av kosttilskudd.

Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen sier at gravide bør oppfordres til et variert kosthold jf. generelle kostholdsråd. Det påpekes at kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre inntak av næringsstoffer for optimal utvikling av fosteret. Alle kvinner bør ta folat, og sørge for nok D-vitamin, jod, jern, kalsium og fettsyrer. Om dette ikke dekkes av kostholdet, bør hun ta det som tilskudd. Gravide bør avstå fra alkohol, og det er klare råd om ulike matvarer hun bør unngå. Dette spesifiseres nærmere av Mattilsynet som gir informasjon om sunn og trygg mat.

Det valgte utfallet for denne oversiktstabellen er foreldre–barn-samspill. Forskning som har evaluert denne behandlingsformen har ikke sett på dette som et mulig utfall av kosttilskudd.

Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen sier at gravide bør oppfordres til et variert kosthold jf. generelle kostholdsråd. Det påpekes at kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre inntak av næringsstoffer for optimal utvikling av fosteret. Alle kvinner bør ta folat, og sørge for nok D-vitamin, jod, jern, kalsium og fettsyrer. Om dette ikke dekkes av kostholdet, bør hun ta det som tilskudd. Gravide bør avstå fra alkohol, og det er klare råd om ulike matvarer hun bør unngå.  Dette spesifiseres nærmere av Mattilsynet som gir informasjon om sunn og trygg mat.

Det valgte utfallet for denne oversiktstabellen er foreldre–barn-samspill. Forskning som har evaluert denne behandlingsformen har ikke sett på dette som et mulig utfall av kostilskudd.

Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen sier at gravide bør oppfordres til et variert kosthold jf. generelle kostholdsråd. Det påpekes at kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre inntak av næringsstoffer for optimal utvikling av fosteret. Alle kvinner bør ta folat, og sørge for nok D-vitamin, jod, jern, kalsium og fettsyrer. Om dette ikke dekkes av kostholdet, bør hun ta det som tilskudd. Gravide bør avstå fra alkohol, og det er klare råd om ulike matvarer hun bør unngå. Dette spesifiseres nærmere av Mattilsynet som gir informasjon om sunn og trygg mat.

I Faglige retningslinjer for for tidlig fødte barn beskrives behovet for at foreldre må holdes informert om barnets tilstand som et viktig tiltak før utskrivelse. Foreldre må ta aktivt del i pleien, lære å forstå barnets individualitet og tolke barnets signaler og behov. I god tid før utskrivelsen til hjemmet bør foreldrene få anledning til refleksjon og grundig opplæring om hva de kan forvente seg av barnet den nærmeste tiden og senere. Nyfødtavdelingen må ha en tverrfaglig tilnærming for å sikre dette. Sykepleiere i nyfødtavdelinger bør ha kompetanse i samspillsveiledning.

I Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden under punkt 5.7 Undervisning og informasjon. Se også punktene:

5.1 Sensitivitet og samspill

5.2 Kroppskontakt med barnet – tilknytning

5.3 Støtte til kvinner som ammer

5.4 Samtaler etter fødsel

5.9 Familier i en sårbar og utsatt livssituasjon. 

I retningslinjen er det en sterk anbefaling at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn skal tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og framgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar (se forøvrig punkt 2.1). 

I Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn omtales opplæring og rådgivning i hjemmet under punkt 9.9.

I Helsestasjon og skolehelsetjenesten: nasjonal faglig retningslinje er det sterk anbefaling om at alle får tilbud om helsestasjonsprogrammet som inkluderer minst et hjemmebesøk og foreldreveiledning, blant annet om samspill/tilknytning og amming. I tillegg anbefales det sterkt at familier med ekstra behov tilbys oppfølgende hjemmebesøk.

I Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen omtales hjemmebesøk under punkt 5.5. Se også punkt 5.9 Familier i en sårbar og utsatt livssituasjon. 

I Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn omtales Kengurumetoden men uten klare anbefalinger (se punkt 9.6 og 9.14).

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen understreker behovet for kartlegging, god informasjon og tidlig innsats (se blant annet punkt 11.1). Retningslinjen peker også til Nasjonal faglig retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten som anbefaler at det  bør finnes rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel, men gir utover det ingen spesifikke anbefalinger for forebygging annet enn tett og tverrfaglig oppfølging under svangerskapet og etter fødselen og rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel. 

I Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen er det en sterk anbefaling at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og framgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar (se forøvrig punkt 2.1). For å forebygge depresjon anbefales det dessuten sterkt at det tilbys individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak.

I Norge tilbys generell fødselsforberedende kurs og veiledning. I Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselsgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden under punkt 5.7 Undervisning og informasjon. Se også punktene:

5.1 Sensitivitet og samspill

5.2 Kroppskontakt med barnet - tilknytning

5.3 Støtte til kvinner som ammer

5.4 Samtaler etter fødsel

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen understreker behovet for kartlegging, god informasjon og tidlig innsats (se blant annet punkt 11.1). Retningslinjen peker også til nasjonal faglig retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og  spesialisthelsetjenesten som anbefaler at det bør finnes rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel, men gir utover det ingen spesifikke anbefalinger for forebygging annet enn tett og tverrfaglig oppfølging under svangerskapet og etter fødselen og rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel. 

I Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen er det en sterk  anbefaling at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og framgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar (se forøvrig punkt 2.1). For å forebygge depresjon anbefales det dessuten sterkt at det tilbys individuelt tilpasset støtte framfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak.

Psykologisk terapi for foreldre og spedbarn er ikke spesifikt omtalt i nasjonale retningslinjer, men i Nytt liv og trygg barseltid: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen understrekes behovet for kartlegging, god informasjon og tidlig innsats (se blant annet punkt 11.1). Retningslinjen peker også til Nasjonal faglig retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og  spesialisthelsetjenesten som anbefaler at det bør finnes rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel, men gir utover det ingen spesifikke anbefalinger for forebygging annet enn tett og tverrfaglig oppfølging under svangerskapet og etter fødselen og rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel. 

I Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen er det en sterk  anbefaling at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og framgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar (se forøvrig punkt 2.1). For å forebygge depresjon er det dessuten en sterk anbefaling at det tilbys individuelt tilpasset støtte framfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak.

Psykologisk terapi for foreldre og spedbarn er ikke spesifikt omtalt i nasjonale retningslinjer, men i Nytt liv og trygg barseltid: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen understrekes behovet for kartlegging, god informasjon og tidlig innsats (se blant annet punkt 11.1). Retningslinjen peker også til Nasjonal faglig retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og  spesialisthelsetjenesten som anbefaler at det bør finnes rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel, men gir utover det ingen spesifikke anbefalinger for forebygging annet enn tett og tverrfaglig oppfølging under svangerskapet og etter fødselen og rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel. 

I Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen anbefaler sterkt at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og framgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar (se forøvrig punkt 2.1). For å forebygge depresjon anbefales det dessuten sterkt at det tilbys individuelt tilpasset støtte framfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak.