Oppsummert 
Om 
Utredning 
Behandling 
Ressurser Oversiktstabell: Hva virker for å fremme psykisk helse hos sped- og småbarn?
Her finner du korte beskrivelser av effekt av ulike forebyggende tiltak og behandlingsformer for familier med sped- og småbarn. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning. Beskrivelse av hvert tiltak samt GRADE-vurderinger er å finne i undermenyene til venstre.
Tiltak for gravide, og foreldre og barn etter fødsel
Kunnskapsgrunnlaget omfatter ikke:
Høy
I Helsestasjon og skolehelsetjenesten: nasjonal faglig retningslinje, er det sterk anbefaling om at alle får tilbud om Helsestasjonsprogrammet som inkluderer minst et hjemmebesøk og foreldreveiledning, blandt annet om samspill/tilknytning. I tillegg er det sterk anbefaling om at foreldre tilbys gruppekonsultasjoner, og at foreldre gis informasjon om spedbarnets psykomotriske utvikling og fysiske aktivitet. Det er en svak anbefaling om at helsestasjonene kan tilby primærforebyggende foreldreveiledningsprogrammer.
I Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselsgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden under punkt 5.7 Undervisning og informasjon. Se også punktene:
5.1 Sensitivitet og samspill
5.2 Kroppskontakt med barnet - tilknytning
5.3 Støtte til kvinner som ammer
5.4 Samtaler etter fødsel
Middels
I Helsestasjon og skolehelsetjenesten: nasjonal faglig retningslinje, er det sterk anbefaling om at alle får tilbud om Helsestasjonsprogrammet som inkluderer minst et hjemmebesøk og foreldreveiledning, blandt annet om samspill/tilknytning. I tillegg er det sterk anbefaling om at foreldre tilbys gruppekonsultasjoner, og at foreldre gis informasjon om spedbarnets psykomotriske utvikling og fysiske aktivitet. Det er en svak anbefaling om at helsestasjonene kan tilby primærforebyggende foreldreveiledningsprogrammer.
I Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselsgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden under punkt 5.7 Undervisning og informasjon. Se også punktene:
5.1 Sensitivitet og samspill
5.2 Kroppskontakt med barnet - tilknytning
5.3 Støtte til kvinner som ammer
5.4 Samtaler etter fødsel
Lav
Psykologisk terapi for foreldre og spedbarn er ikke spesifikt omtalt i nasjonale retningslinjer.
Lav
Samlesing som tiltak er ikke spesifikt omtalt i nasjonale retningslinjer relatert til barn og unges psykiske helse.
Lav
I nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonen anbefales det at fysioterapeut bør delta i det helsefremmende og forebyggende arbeid på helsestasjonen, for eksempel i gruppekonsultasjon ved 4 måneders alder, samt at lege og helsesøster skal samarbeide med fysioterapeut hos barn med avvikende bevegelsesutvikling (1). Osteopati, kiropraktisk behandling er ikke eksplisitt nevnt.
Spedbarnsmassasje blir omtalt i Faglige retningslinjer av for tidlige fødte barn, under punkt 9.7 Massasje og terapeutisk berøring. Massasje til premature tilbys i den hensikt å redusere stress og for å gi stimulering («tactile stimulation»). Massasje anbefales også for å fremme vekst og utvikling hos premature barn. Tiltaket består av lett massasje med hendene og ofte er det sykepleier med spesialutdanning i massasjeteknikk som gir tiltaket.
Det valgte utfallet for denne oversiktstabellen er foreldre-barn-samspill. Forskning som har evaluert denne behandlingsformen har ikke sett på dette som et mulig utfall av kostilskudd.
Etter fødsel peker Helsestasjons og skolehelsetjenesten: Nasjonal faglig retningslinje på viktigheten av å kartlegge og gi råd om barnas kosthold fra fødsel, og deretter gi individuelt tilpassede råd basert på Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.
Det valgte utfallet for denne oversiktstabellen er foreldre-barn-samspill. Forskning som har evaluert denne behandlingsformen har ikke sett på dette som et mulig utfall av kostilskudd.
Etter fødsel peker Helsestasjons og skolehelsetjenesten: Nasjonal faglig retningslinje på viktigheten av å kartlegge og gi råd om barnas kosthold fra fødsel, og deretter gi individuelt tilpassede råd basert på Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.
Det valgte utfallet for denne oversiktstabellen er foreldre-barn-samspill. Forskning som har evaluert denne behandlingsformen har ikke sett på dette som et mulig utfall av kostilskudd.
Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen sier at gravide bør oppfordres til et variert kosthold jmfr generelle kostholdsråd. Det påpekes at kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre inntak av næringsstoffer for optimal utvikling av fosteret. Alle kvinner bør ta folat, og sørge for nok D-vitamin, jod, jern, kalsium og fettsyrer. Om dette ikke dekkes av kostholdet, bør hun ta det som tilskudd. Gravide bør avstå fra alkohol, og det er klare råd om ulike matvarer hun bør unngå. Dette spesifiseres nærmere av Matilsynet som gir informasjon om sunn og trygg mat.
Det valgte utfallet for denne oversiktstabellen er foreldre-barn-samspill. Forskning som har evaluert denne behandlingsformen har ikke sett på dette som et mulig utfall av kostilskudd.
Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen sier at gravide bør oppfordres til et variert kosthold jmfr generelle kostholdsråd. Det påpekes at kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre inntak av næringsstoffer for optimal utvikling av fosteret. Alle kvinner bør ta folat, og sørge for nok D-vitamin, jod, jern, kalsium og fettsyrer. Om dette ikke dekkes av kostholdet, bør hun ta det som tilskudd. Gravide bør avstå fra alkohol, og det er klare råd om ulike matvarer hun bør unngå. Dette spesifiseres nærmere av Matilsynet som gir informasjon om sunn og trygg mat.
Det valgte utfallet for denne oversiktstabellen er foreldre-barn-samspill. Forskning som har evaluert denne behandlingsformen har ikke sett på dette som et mulig utfall av kostilskudd.
Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen sier at gravide bør oppfordres til et variert kosthold jmfr generelle kostholdsråd. Det påpekes at kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre inntak av næringsstoffer for optimal utvikling av fosteret. Alle kvinner bør ta folat, og sørge for nok D-vitamin, jod, jern, kalsium og fettsyrer. Om dette ikke dekkes av kostholdet, bør hun ta det som tilskudd. Gravide bør avstå fra alkohol, og det er klare råd om ulike matvarer hun bør unngå. Dette spesifiseres nærmere av Matilsynet som gir informasjon om sunn og trygg mat.
Tiltak for familier med tidlig fødte barn
Kunnskapsgrunnlaget omfatter ikke:
Middels
I Nasjonal faglig retningslinje for for tidlig fødte barn beskrives behovet for at foreldre må holdes informert om barnets tilstand som et viktig tiltak før utskrivelse. Foreldre må ta aktivt del i pleien, lære å forstå barnets individualitet og tolke barnets signaler og behov. I god tid før utskrivelsen til hjemmet bør foreldrene få anledning til refleksjon og grundig opplæring om hva de kan forvente seg av barnet den nærmeste tiden og senere. Nyfødtavdelingen må ha en tverrfaglig tilnærming for å sikre dette. Sykepleiere i nyfødtavdelinger bør ha kompetanse i samspillsveiledning.
I Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, omtales undervisning og informasjon til foreldre generelt (individuelt tilpasset og i barselsgrupper) under graviditet og i nyfødtperioden under punkt 5.7 Undervisning og informasjon. Se også punktene:
5.1 Sensitivitet og samspill
5.2 Kroppskontakt med barnet - tilknytning
5.3 Støtte til kvinner som ammer
5.4 Samtaler etter fødsel
5.9 Familier i en sårbar og utsatt livssituasjon.
I retningslinjen er det en sterk abefaling at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn skal tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og fremgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar (se forøvrig punkt 2.1).
Lav
I Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn omtales opplæring og rådgivning i hjemmet under punkt 9.9.
I Helsestasjon og skolehelsetjenesten: nasjonal faglig retningslinje, er det sterk anbefaling om at alle får tilbud om Helsestasjonsprogrammet som inkluderer minst et hjemmebesøk og foreldreveiledning, blandt annet om samspill/tilknytning og amming. I tillegg er det sterk anbefaling om at foreldre tilbys oppfølgende hjemmebesøk til familier ved behov.
I Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, omtales hjemmebesøk under punkt 5.5. Se også punkt 5.9 Familier i en sårbar og utsatt livssituasjon.
Middels
I Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn omtales Kengurumetoden men uten klare anbefalinger (se punkt 9.6 og 9.14).
Svært lav
Middels
Middels
Lav
Lav
Middels
Tiltak for depresjon hos mor
Kunnskapsgrunnlaget omfatter ikke:
Høy
Svært lav
Psykologisk terapi for foreldre og spedbarn er ikke spesifikt omtalt i nasjonale retningslinjer, men i Nytt liv og trygg barseltid: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen understekes behovet for kartlegging, god informasjon og tidlig innsats (se blant annet punkt 11.1). Retningslinjen peker også til Nasjonal faglig retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten som anbefaler at bør finnes rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel, men gir utover det ingen spesifikke anbefalinger for å forebygging annet enn tett og tverrfaglig oppfølging under svangerskapet og etter fødselen og rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel.
I Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen er det en sterk abefaling at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og fremgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar (se forøvrig punkt 2.1). For å forebygge depresjon er det dessuten en sterk anbefaling at det tilbys individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak.
Middels
Psykologisk terapi for foreldre og spedbarn er ikke spesifikt omtalt i nasjonale retningslinjer, men i Nytt liv og trygg barseltid: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen understekes behovet for kartlegging, god informasjon og tidlig innsats (se blant annet punkt 11.1). Retningslinjen peker også til Nasjonal faglig retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten som anbefaler at bør finnes rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel, men gir utover det ingen spesifikke anbefalinger for å forebygging annet enn tett og tverrfaglig oppfølging under svangerskapet og etter fødselen og rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel.
I Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen er det en sterk anbefaling at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og fremgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar (se forøvrig punkt 2.1). For å forebygge depresjon er det dessuten en sterk anbefaling at det tilbys individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak.
Lav
Høy
I Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen sier at kvinner skal ha hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Foreldre med kjente risikofaktorer kan få utvidet oppfølgning.
Det en sterk abefaling at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn skal tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og fremgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar (se forøvrig punkt 2.1). For å forebygge depresjon er det dessuten en sterk anbefaling at det tilbys individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak.
I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon er det en sterk anbefaling om at helsestasjonen bør vurdere hjemmebesøk som en del av et utvidet oppfølgingstilbud for familier som har ekstra behov (se kapittel 4).
Middels
Middels
Lav
Norske retningslinje beskriver ikke tidspunkt for oppfølging av fastlege spesifikt. Oppfølging etter utskrivelse er beskrevet i Nytt liv og trygg barseltid for familien: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.
Fastlege skal fortsatt ha ansvar for pasienter på sin liste og oppgaver som ligger utenfor den normale barseltiden (se også punkt 5.6).
For kvinner og familier i sårbare og utsatte situasjoner omtaler retningslinjen fastlegen en viktig koordinator. Fastlegen kjenner også til mulig risiko for barnet der en av eller begge foreldrene har fysiske, psykiske eller sosiale forhold som kan påvirke barnets utvikling i negativ retning (se også punkt 5.9).
Middels