Tilstandsgruppe: sped- og småbarn

Oppsummert om psykiske vansker hos sped- og småbarn

Hva som er psykisk uhelse hos et sped- og småbarn, kan være krevende å finne ut av og krevende å beskrive. På grunn av sin umodenhet kan ikke det lille barnet vise tydelig hva som er galt, og symptombildet er derfor ofte diffust. De minste barnas psykiske uhelse kan vise seg både gjennom sosioemosjonell fungering, generell fungering og ikke minst gjennom fysiske symptomer.

En familie med et lite spedbarn ligger på gulvet og titter på barnet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et barn som avviser kontakt, gråter mye og er vanskelig å trøste, viser at det ikke har det bra. Andre tegn kan være at barnet oppleves som klengete, og sover og spiser for mye eller for lite. Men det er viktig å være klar over at alt dette er uttrykksformer som også normalt utviklede barn tidvis oppviser. For å kunne forstå de minste barnas symptomer, må man derfor se disse i sammenheng med den hurtige utviklings- og endringsprosessen som skjer med barnet, og i relasjonen mellom barnet og omsorgsgivere.

 

Hva er årsaker til psykisk uhelse hos sped- og småbarn?

Det er sjelden én enkelt hendelse som fører til psykisk skjevutvikling hos det lille barnet, men en kombinasjon av hvem barnet er, hva det opplever og hvordan det blir møtt. Barnet kan ha med seg en sårbarhet fra svangerskap eller fødsel (genetisk eller miljømessig). Om denne sårbarheten utvikler seg til en vanske, vil avhenge av miljømessige forhold, særskilt hvordan barnet blir møtt av omsorgsgiver. 
 
Faktorer hos foreldrene under og etter graviditeten, foreldrenes ferdigheter og omsorgsevne, mangel på kunnskap hos foreldrene, foreldrenes psykiske helse, kognitive evner, lærevansker, 
rusbruk og andre sosiale og miljømessige utfordringer kan påvirke barnets utvikling.  I dette er det også viktig å ta høyde for i hvilken grad barnet eller omsorgsgivere er eller har vært utsatt for vold.
 
I enkelte tilfeller kan foreldre som i utgangspunktet ikke hadde vansker, utvikle problemer under svangerskap og fødsel som gjør at de strever med å ivareta det lille barnet godt nok. 
 

Hvordan går det med sped- og småbarn med psykisk uhelse?

Basert på en gjennomgang av studier fra flere land antar man at forekomsten av emosjonelle og atferdsmessige utfordringer hos barn i 2- til 3-årsalderen er mellom 7 og 24 %. Barnets utvikling er avhengig av hvilke øvrige beskyttelses- og risikofaktorer som er hos barnet, omsorgspersonene, og ikke minst i miljøet rundt. Det både å fange opp og å forebygge psykisk uhelse hos foreldre og barn før, under og etter fødsel er avgjørende, da de første månedene i livet er formende for senere utvikling. Mange tiltak for å fremme god psykisk helse hos barnet er derfor rettet mot foreldre–barn-relasjonen.
 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset barnets og/eller foresattes ønsker og behov. Man skal drøfte behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, med den unge og/eller foresatte, og lytte til deres preferanser.
 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Tiltak for gravide (med hensyn til psykisk helse og nevroutvikling hos barn)

Forskning på kvinner uten kjente risikofaktorer
  • Helsedirektoratet anbefaler daglig fysisk aktivitet, også for gravide. Selv om fysisk aktivitet kan ha en rekke andre helseeffekter og da særlig for mor, er det vanskelig å konkludere om sammenhengen mellom fysisk aktivitet i svangerskapet og nevroutvikling hos barn basert på de studiene som har blitt gjort på dette så langt. 
  • Effekter av tilskudd av en rekke ernærings- og kosttilskudd i svangerskapet er undersøkt i studier:
    • Det er usikkert om tilskudd av jern og multivitamin kan bedre kognitiv og motorisk utvikling hos barn. 
    • Tilskudd av jod viser en mulig moderat effekt på barnets evnenivå (målt i alderen 0 til 5 år). Samtidig er effektene på barnets kognisjon og motorikk usikre.
    • Tilskudd av essensielle fettsyrer har trolig liten eller ingen viktig effekt på barnets kognisjon (målt < 24 måneder) eller atferd (målt ved 12–18 måneders alder). Ved 7 års alder er det muligens en liten positiv effekt. Essensielle fettsyrer kan gi noe mage-tarm plager hos mor. Forskningen omtalt her har sett på effekt på mental utvikling hos barna. Det er viktig å understreke at ernæringstiltak kan ha andre livsviktige effekter på andre utfall når det gjelder barns helse og utvikling. 

 

Tiltak for foreldre og barn etter fødsel (med hensyn til psykisk helse, velferd og nevroutvikling hos barn)

Forskning på familier og barn uten kjente risikofaktorer
  • Foreldreopplæring har ulike formål og kan gis på forskjellige måter, som en del av det forebyggende tilbudet på helsestasjonen eller som et målrettet tiltak for familier med ulike risikofaktorer. For familier uten kjente risikofaktorer kan opplæring om barns utvikling og foreldre–barn-relasjonen ha gunstig effekt på barnets søvn og gi noe bedre foreldre–barn-samspill. 
  • Verktøyet Neonatal Behavioural Assessment Scale (NBAS) eller dets kortere versjon Neonatal Behavioural Observation (NBO) blir brukt for å observere spedbarn fra 0–3 måneder og derav muligens stimulere samspillet mellom foreldre og deres nyfødte baby. For familier uten kjente risikofaktorer er effekter av NBAS/NBO usikre.
  • Forskning har sammenliknet ulike former for etterkontroll av mor og barn etter fødsel. For kvinner uten kjente helseplager, har etterkontroll de første 5 dagene etter fødsel i form av hjemmebesøk blitt sammenliknet med vanlig etterkontroll (f.eks. hos lege). Liten eller ingen viktig forskjell ble funnet mellom oppfølgingsmetodene målt på bruk av akutte helsetjenester, depresjonssymptomer og amming. Kvinner som fikk hjemmebesøk var imidlertid mer fornøyde. 
  • Overordnet sett viser forskning at hjemmebesøk kan ha gunstig effekt på antall mødre som fullammer, og hyppighet av bruk av andre helsetjenester. Hjemmebesøk med særlig fokus på amming gir ikke større sannsynlighet for amming enn vanlig hjemmebesøk (uten spesifikt fokus på amming).
Forskning på familier med kjente risikofaktorer / begynnende vansker
  • Forskning viser at foreldreopplæring gitt under graviditeten og i løpet av barnets første leveår til familier med kjente risikofaktorer, kan gi økt responsivitet og kompetanse hos foreldre, samt føre til at barna gråter mindre og sover bedre. Gruppebaserte foreldreopplæringsprogram for familier med emosjonelle- og atferdsrelaterte vansker hos barnet, kan bidra til å redusere slike problemer. Dette er basert på forskning hvor denne typen tiltak ble gitt som utvidet tilbud i helsetjenesten i barnets 4 første leveår. For familier i risiko for å utvikle desorganisert tilknytningsmønstere på grunn av risikofaktorer som barnemishandling, psykisk uhelse hos foreldre, søvnvansker hos barna eller lav sosioøkonomisk status, kan ekstra oppfølging etter fødsel i form av opplæring med hensyn til de utfordringene de måtte ha redusere sannsynlighet for at barna utvikler et slikt mønster. Forskning på tenåringsmødre viser også at støtte- og samspillstiltak kan fremme kognitiv utvikling hos barna. Studier som har undersøkt hjemmebasert foreldreopplæring med fokus på samspill spesielt, finner at merverdien av å gi slike tiltak i hjemmet er usikker (lavinnteksfamilier). 
  • For enkelte familier kan det være aktuelt med psykologisk terapi. «Parent infant psychotherapy» (PIP) sammenliknet med vanlig oppfølging i helsetjenesten viser lovende resultater på depresjon hos foreldre og foreldre–barn-tilknytning (foreldre til barn <2 år). Forskning fram til nå finner imidlertid liten eller ingen effekt på samspill og foreldres involvering. Nytten av PIP sammenliknet med annen psykologisk behandling er ukjent.
  • Videobasert feedback blir brukt for å fremme sensitivitet hos foreldre og tilknytning mellom foreldre og barn. Forskning viser at denne typen veiledning har stor effekt på å forbedre foreldrenes sensitivitet. Effekter på andre utfall, som tilknytning og barnas psykiske helse, er derimot usikre.
  • Tiltak som tar sikte på å fremme at foreldre leser sammen med barna sine, ser ut til å ha gunstige effekter på foreldres opplevde stress og depresjon, foreldrenes kompetanse og foreldre–barn-relasjonen. Denne typen tiltak ser imidlertid ikke ut til å ha en viktig effekt på barnets atferdsvansker og barnets livskvalitet.
  • Det er lite forskning på osteopati og kiropraktisk behandling gitt til spedbarn med kolikk og/ eller vansker med diing, og effektene er usikre.
  • Spedbarnsmassasje i løpet av de 3 første levemånedene gitt til barn som vokser opp i familier med kjente risikofaktorer, kan bidra til at barnet gråter mindre og sover bedre. Det har også lovende effekter på psykomotorisk utvikling.
  • Forskning har blitt gjort på om barn som får et kosthold bestående hovedsakelig av animalsk føde (75 %), har bedre psykomotorisk og mental utvikling. Basert på studiene som nå foreligger, er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om denne typen kosthold fremmer bedre utvikling enn annet kosthold.  
 

Tiltak for familier med for tidlig fødte barn (med hensyn til psykisk helse, velferd og nevroutvikling hos barn)

  • Foreldreopplæring om barns utvikling og foreldrerollen som blir igangsatt rett etter fødsel og gitt fram til barna er 3 år, kan gi mindre engstelse og depresjon hos foreldrene, større mestringsfølelse i foreldrerollen og økt sensitivitet i møte med barnet. Slik opplæring kan også ha gunstig effekt på barnets atferd på lengre sikt (opp til 5 års oppfølging).  
  • Foreldreopplæring som har til hensikt å forebygge motorisk og kognitiv funksjonssvikt med somatisk og psykologisk oppfølging  igangsatt rett etter fødsel og gitt fram til barna er 2 år, kan fremme kognitiv og motorisk utvikling. 
  • Nyfødtterapi er spesialiserte og individualiserte tiltak som har til hensikt å fremme langsiktig utvikling med fokus på foreldre–barn-dyaden. Slik terapi kan bli gitt av fysioterapeut, ergoterapeut, logoped eller av foreldre selv under veiledning av en terapeut.. Dette arbeidet foregår ofte i tverrfaglige team på nyfødtintensivavdeling på sykehus. Metodene som er evaluert i det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget, viser at slik terapi kan ha positive effekter på atferd, motorikk og kognisjon. Uønskede effekter er usikre.
  • Kenguruomsorg er en type tiltak der spedbarn blir båret tett til mors bryst. Forskning viser at kenguruomsorg kan gi noe bedre selvregulering hos barnet, fremme samspill, gi mindre negative følelser hos mor og øke sannsynligheten for fullamming. Lavere smertenivå er også målt hos barna som får dette tiltaket, sammenliknet med vanlig oppfølging i helsetjenesten, men det er usikkert hvor klinisk relevant denne reduksjonen i smertenivå er. Flere av studiene som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget, kommer fra land med større spedbarnsdødelighet enn for eksempel Norge. Basert på den tilgjengelige forskningen er effektene trolig større i land med høyere spedbarnsdødelighet enn i land hvor folkehelsen og tjenestetilbudet er bedre. Forskningen som er gjort, finner liten eller ingen effekt på utfall som kognitiv, sosioemosjonell og motorisk utvikling.
  • Musikkterapi for familier med for tidlig fødte barn har blitt evaluert, men funnene er usikre.  
  • En rekke ernærings- og kosttilskudd er undersøkt i studier: 
    • Tilskudd av essensielle fettsyrer sammenliknet med lavere dose, annen type eller ingen tilskudd, har trolig liten eller ingen effekt på nevroutvikling hos for tidlig fødte. 
    • Jod-tilskudd gitt til for tidlig fødte barn har liten eller ingen viktig effekt på kognitiv og motorisk utvikling (målt ved 2 års alder). Videre ser jod-tilskudd ut til å ha liten eller ingen viktig effekt på motorisk utvikling. 
    • I studier hvor morsmelkerstatning har blitt sammenliknet med donormelk, ser det ikke ut til å være en viktig forskjell i effekt på for tidlig fødtes kognitive- og motoriske utvikling (målt ved 18 måneders alder).
    • Når det gjelder ekstra næringsrik morsmelkerstatning sammenliknet med vanlig morsmelkerstatning, viser tilgjengelig dokumentasjon liten eller ingen viktig forskjell i effekt på kognitiv utvikling, men ekstra næringsrik morsmelk kan gi bedre psykomotorisk utvikling for for tidlig fødte (testalder 18 måneder). Her omtales resultater av forskning på ernæring og kosttilskudd kun med hensyn til effekt på mental utvikling hos barna. Det er viktig å understreke at ernæringstiltak kan ha livsviktige effekter på andre utfall når det gjelder for tidlig fødte barns helse og utvikling. 
 

Tiltak mot fødselsdepresjon og annen depresjon hos mor (med hensyn til psykisk helse, velferd og nevroutvikling hos barn)

Forskning på forebyggende tiltak mot fødselsdepresjon
  • Fødselsforberedende kurs for foreldrepar eller førstegangsfødende mødre med hensikt å forebygge fødselsdepresjon gir ikke mindre sannsynlighet for at mor skal utvikle depresjon enn vanlig fødselsforberedelse. 
  • Psykologisk debrifing for kvinner som har opplevd en vanskelig fødsel, sammenliknet med vanlig oppfølging etter fødselen kan forebygge utvikling av moderat til alvorlig depresjon.
  • Kvinner i Norge får tilbud om etterkontroll hos fastlege etter fødsel. Forskning har sett på forskjell i effekt på oppfølging 1 uke etter hjemkomst fra sykehuset sammenliknet med 6 uker etter fødsel og fant liten eller ingen forskjell i effekt på antall kvinner med fødselsdepresjon (effekt på andre utfall er ukjent).
  • Oppfølging etter fødsel i form av hjemmebesøk av jordmor eller helsesykepleier (>2 ganger i måneden) kan redusere symptomer på depresjon hos mor. Spedbarnsdødelighet er også målt i forskningen, men her er effekten av hjemmebesøk usikker. 
  • Samhandling mellom tjenestetilbydere er viktig for pasientsikkerhet. Ulike modeller for å fremme slike samhandling har blitt evaluert («PRISM», «Twin Midwife Advisor/Care»). Basert på tilgjengelig forskning gir ikke disse modellene noen merverdi nå det gjelder utfallet fødselsdepresjon.
Forskning på behandling av kvinner med fødselsdepresjon 
  • Overordnet sett ser psykologisk terapi ut til å være effektivt i å forebygge og behandle fødselsdepresjon. Tidlig innsats gir muligens størst effekt. Det er usikkert hvilken psykologisk behandlingsform som er mest virksom. Forskningen på kognitiv atferdsterapi er mangelfull for denne målgruppen eller viser tilsvarende effekt som vanlig oppfølging i helsetjenesten på fødselsdepresjon. Interpersonlig terapi gir trolig noe reduksjon i depresjonssymptomer som forebyggende tiltak. Oppfølging fra lekpersoner som selv har slitt med fødselsdepresjon, kan gi symptomlette. Forskning som har sett på nettbaserte tiltak, konkluderer med at slike tiltak kan være gunstige for å forebygge og behandle stemningslidelser hos kvinner som akkurat har født. 
  • Familieterapeutiske tiltak kan være hensiktsmessig i forebygging av fødselsdepresjon hos mor. Studier som har inkludert familier med kvinner med ulik grad av fødselsdepresjon, viser at familieterapi trolig gir bedre familiefungering. Effekter på mors psykiske helse er også lovende, men her er resultatene mer usikre.
  • Psykologisk terapi gitt kvinner med sped- og småbarn sammen (foreldre-spedban psykoterapi "PIP") reduserer trolig fødselsdepresjon hos mor, men ser ut til å ha usikker eller liten effekt på andre utfall som tilknytning og samspill. Tilsvarende effekter finner man for familier med andre vansker (som beskrevet over).  
  • Psykososiale (foreldre-) tiltak har også blitt evaluert for kvinner med depressive symptomer. I disse studiene hadde kvinnene barn under 12 måneder, og tiltakene var i de fleste tilfeller kortvarige (9–12 uker). Resultatene som foreligger, viser at denne typen tiltak har liten eller ingen viktig effekt når det gjelder å bedre mor–barn-relasjonen.
Forskning på kvinner med andre psykiske lidelser
  • Forskning har sett på om behandling for ulike psykiske lidelser hos mor før fødsel har noen effekt på barnets psykiske helse og utvikling etter fødsel. Selv om slik behandling er viktig for mors bedring, vet vi ikke basert på forskningen som er gjort fram til nå hvordan slik behandling påvirker mor–barn-forholdet eller barns utvikling. Det betyr at det er behov for mer forskning som også omfatter barn, og at det kan være behov for tiltak som retter seg mot mor–barn-relasjonen og barnet spesifikt i tillegg til at mor får behandling for sine psykiske vansker.    
  • For enkelte kvinner kan det være nødvendig å ta i bruk antidepressiva ved psykisk lidelse. For kvinner med risiko for å utvikle psykisk uhelse i forbindelse med graviditet og barseltid har det vært et spørsmål om slik behandling kan være hensiktsmessig som et forebyggende tiltak mot fødselsdepresjon. Videre har man også lurt på om dette kan ha positive effekter også på barnet på kort og lang sikt. Dessverre er det ikke funnet studier som har sett på dette.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte: 
 
Ny og oppdatert versjon:
Morken I.S, Lidal I, Dahlgren A, Biedilæ S, Eidet LM, Brean GV. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for å forebygge og behandle psykiske vansker hos sped- og småbarn [Internett]. Oslo: RBUP; 2021. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1033 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-sped-og-smaabarn
Tidligere versjon:
Morken IS, Dahlgren A, Brean GV. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for å forebygge og behandle psykiske vansker hos sped- og småbarn [Internett]. Oslo: RBUP; 2019. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1017. Hentet xx.xx.xxxx fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-sped-og-smaabarn