1. Oppsummert forskning
  2. Tilstandsgruppe: traumerelaterte lidelser
  3. Oversiktstabell: Hva virker ved traumerelaterte lidelser
  4. Omtale av forskningen på traumerelaterte lidelser

Tilstandsgruppe: traumerelaterte lidelser

Omtale av forskningen på traumerelaterte lidelser

Den oppsummerte forskningen i dette kapittelet beskriver effekt av tiltak for barn og unge under 18 år med traumerelaterte lidelser, i noen tilfeller også med PTSD-diagnose. Barn kan få traumerelaterte lidelser som følge av en rekke ulike hendelser, og kapittelet er derfor delt inn i ulike populasjoner slik at mange av tiltakene vil gå igjen under hver av disse. Her omtales forskning som har sett på effekter både av forebyggende og behandlende tiltak mot traume og PTSD.

Skriv ut hele kapittelet
Skriv ut siden

Omtale av forskningen på traume og PTSD

 

Det er ikke utarbeidet egne nasjonale retningslinjer for behandling av PTSD i Norge, men lidelsen er kort beskrevet i Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling, utgitt av Statens helsetilsyn i 2000 (1). Retningslinjen er utarbeidet for voksne, og gir anbefalinger om vurdering av utredning, symptombilde og behandling av posttraumatisk stress, samt oppfølging av personer som har vært utsatt for psykiske traumer. Det vises også til Helsedirektoratets veileder Mestring, samhørighet og håp, veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (2). Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge, er å finne på Helsedirektoratets sider. Det foreligger også en ny nasjonal, faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Dette er en del av Opptrappingsplanen for rusfeltet, og målet er styrket oppdager- og handlingskompetanse hos ledere og ansatte i kommunen slik at utsatte barn får tidlig og tilpasset hjelp og oppfølging.

Konklusjoner om effekt av kartlegging, risikovurdering, behandlingsformer og forebyggende tiltak i dette kapittelet er hentet fra 16 kunnskapsoppsummeringer av nyeste søkedato og av best kvalitet (3-9;11-19), (se egen tabell for inkluderte oversikter her). Oppsummeringene omfatter totalt 253 primærstudier. Forskningen omfatter studier utført på barn og unge under 18 år. I noen tilfeller har studiene også inkludert unge voksne under 25 år.

Forskningen på behandling av barn på PTSD- og traumefeltet er omfangsrik og omfatter studier på svært ulike populasjoner av traumatiserte barn. Kapittelet er derfor delt inn på populasjon etter type traume, og mange av de samme tiltakene vil gå igjen i flere av kategoriene (se liste over tiltak under). Noen av studiene er utført i kontekster som er svært ulik den norske. Samtidig kan funnene være relevante for barn med bakgrunn fra samme kontekst som kommer til Norge, og funnene er derfor omtalte. 

Videre er det viktig å være oppmerksom på at Tiltakshåndboka kun formidler oppsummert forskning. Dette betyr at det kan være primærstudier som har blitt publisert i ettertid. 

Tiltakshåndboka oppdateres jevnlig, og nye systematiske oversikter med potensiell relevans hentes fra IN SUM-databasen. Disse vurderes for inklusjon ved neste oppdatering av kapittelet. Systematiske oversikter som har blitt vurdert til å være overflødige, er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter). 

 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern for barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere barnet/ungdommen og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal barnet/ungdommen og/eller foreldre være informerte om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til. Den unges tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.
 
Medikamentell behandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før medikamentell behandling. Før oppstart med legemidler, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med legemiddelet. Mulige bivirkninger av den medikamentelle behandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.
 
Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her. 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Tiltak for barn som har vært utsatt for traume uten PTSD

Tiltak for barn som har vært utsatt for traume med PTSD

Tiltak for barn som har vært utsatt for omsorgssvikt og misbruk

Tiltak for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep

Tiltak for barn som har vært utsatt for fysiske overgrep

Tiltak for barn som har opplevd kjønnslemlestelse

Tiltak for barn som har opplevd naturlige og menneskeskapte katastrofer og krig

Tiltak for barn som har opplevd flukt og asyl

Tiltak for barn med alvorlig psykisk lidelse og samtidig PTSD

Tiltak for barn som har mistet en forelder

Tilhørende dette kapittelet er det også fem utfyllende kapitler:

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for traume uten PTSD


Korte psykoedukasjonelle tiltak

Psykoedukasjonelle tiltak innebærer at barna og foresatte får informasjon om typiske traumereaksjoner og hva som kan hjelpe for å unngå langvarige plager.   

Korte psykoedukasjonelle tiltak sammenliknet med vanlig behandling (behandling gitt > 1 md. etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 115 barn som var 6–17 år gamle. Tiltakene besto av selvhjelp uten støtte rettet mot familier/barn som hadde opplevd skader/ulykker. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (selvrapport), depresjon, livskvalitet og frafall. Tiltakenes varighet var 2 sesjoner. Tidspunkt for oppfølging var fra 6 uker til 5 måneder etter tiltaket.

Effekter av korte psykoedukasjonelle tiltak med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt > 1 md. etter traumet)

Effektene av korte psykoedukasjonelle intervensjoner er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Foreldretrening

Foreldre til barn utsatt for traume deltar i nettbasert program med psykoedukasjon om typiske traumereaksjoner og hva foreldre kan gjøre for å støtte barna og legge til rette for å unngå langvarige plager. 

Foreldretrening (nettbasert) med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet vanlig oppfølging (behandling gitt < 1 måned etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 1 randomisert kontrollert studie med til sammen 100 barn som var 6–17 år gamle. Tiltaket besto av foreldretrening rettet mot foreldre til barn som hadde opplevd skader/ulykker. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (selvrapport) og frafall. Tiltakets varighet var 20 minutters anvist bruk av nettbasert program (med oppmuntring om å fortsette å bruke nettsiden). Tidspunkt for oppfølging var fra 6 uker etter tiltaket.  

Effekter av foreldretrening med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt < 1 måned etter traumet)

Effekter av foreldretrening på PTSD-symptomer og frafall er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Multisystemisk familieterapi

Behandlingen har som mål å styrke kvaliteten på barnets miljø gjennom foreldreveiledning og ulike psykososiale tiltak. Behandlingen skreddersys til den enkelte familie. Behandlingskomponenter kan f.eks. være arbeid med kommunikasjon, konflikthåndtering, samarbeid med skole og å øke aktiv deltakelse i fritidsaktiviteter. Arbeidet er intensivt, og i visse perioder vil det være flere hjemmebesøk i uken, samt møter med skole og støttepersoner.

Multisystemisk familieterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt 1–3 måneder etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 90 barn som i snitt var 13,9 år gamle. Tiltaket besto av multisystemisk familieterapi rettet mot familier/barn som hadde opplevd omsorgssvikt eller fysisk mishandling. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD og frafall. Tiltakets varighet var i gjennomsnitt 88 timer / 33 uker. Tidspunkt for oppfølging var f.o.m 12 måneder etter tiltaket.  

Effekter av multisystemisk familieterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt 1–3 måneder etter traumet)

Effekter av multisystemisk familieterapi på PTSD-symptomer og frafall er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en målrettet og tidsavgrenset terapimetode som tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre både ved utvikling av problemer og for å skape endring. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende uheldige mønstre som opprettholder psykiske helseproblemer.

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er en korttids kognitiv atferdsterapeutisk og faseinndelt metode for traumatiserte barn og unge og deres omsorgsgivere. Målet er å hjelpe barna og omsorgsgivere til å håndtere vanskelige følelser og tanker knyttet til det som har skjedd. Deretter bearbeides traumeminner og lite hjelpsomme tanker som er assosierte med hendelsen. Det er også fokus på å fremme sikkerhet, gode foreldreferdigheter og bedre kommunikasjon i familien.

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 11 studier med til sammen 2816 barn som var 7–17 år gamle. Tiltaket besto av traumefokusert kognitiv atferdsterapi gitt som gruppe- eller individualterapi rettet mot barn med pågående traumeeksponering i form av krig eller politisk vold. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD, depresjon, angst, dissosiative symptomer, nedsatt funksjon samt emosjonelle og atferdsmessige problemer. Tiltakets varighet var på 5 x 90 sesjoner. Tidspunkt for oppfølging var fra 1 til 24 md. etter tiltaket.  

Effekter av traumefokusert kognitiv atferdsterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med ingen eller vanlig oppfølging

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi kan muligens føre til at færre barn får PTSD-diagnose på kort sikt, og en reduksjon i PTSD-symptomer. Effekter over lengre tid er usikre. Kognitiv atferdsterapi kan muligens føre til en moderat forbedring i funksjonsnedsettelse opp til et år etter terapien. For angst, depresjon og eksternaliserende atferd ser det ut til å være liten eller ingen effekt av kognitiv atferdsterapi for denne målgruppen. For internaliserende atferd og frafall fra behandlingsforløpet er effektene usikre fordi dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med annen behandling (psykoedukasjon)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 50 barn som var 14–17 år gamle. Tiltaket besto av traumefokusert kognitiv atferdsterapi rettet mot barn som hadde opplevd krigshandlinger som sivile. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på PTSD-symptomer (klinikervurdert) og frafall. Tiltakets varighet var 9 x 1,5-timers sesjoner. Tidspunkt for oppfølging var fra 3 uker til 6 md. etter tiltaket.  

Effekter av traumefokusert kognitiv atferdsterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med psykoedukasjon

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget ser det muligens ut til å være liten eller ingen viktig forskjell på traumefokusert kognitiv atferdsterapi og psykoedukasjon på PTSD-symptomer. Ingen andre utfall er målt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med vanlig eller ingen behandling (behandling gitt > 3 måneder etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 3 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 179 barn som var 8–23 år gamle. Tiltaket besto av traumefokusert kognitiv atferdsterapi rettet mot barn som hadde opplevd tap/separasjon, fysisk misbruk eller mobbing, eller hadde bevitnet vold/drap. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på PTSD-symptomer (klinikervurdert) og frafall. Tiltakets varighet varierte mellom 5 og 15 1-times sesjoner. Tidspunkt for oppfølging var fra 8–17 uker etter tiltaket.  

 

Effekter av traumefokusert kognitiv atferdsterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med ingen behandling (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter av TF-CBT for forsinket behandling usikre. For utfallene depresjonssymptomer, emosjonelle vansker, internaliserende vansker og frafall er dokumentasjonen av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med annen behandling (psykoedukasjon, støtte og forsterket oppmerksomhet) (behandling gitt > 3 måneder etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 3 studier med til sammen 274 barn som var 2–13 år gamle. Tiltaket besto av traumefokusert kognitiv atferdsterapi rettet mot barn som hadde opplevd seksuelt misbruk eller bevitnet interpersonlig vold. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på PTSD-symptomer (klinikervurdert, selvrapportert og foreldrerapportert), depresjon, emosjonelle og atferdsmessige problemer (internaliserende/eksternaliserende vansker), global fungering og frafall. Tiltakets varighet varierte mellom totalt 8 og 12 timer. Tidspunkt for oppfølging var fra 8 uker til 6 måneder etter tiltaket.  

 

Effekter av traumefokusert kognitiv atferdsterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med psykoedukasjon, støttende tiltak og forsterket oppmerksomhet for forsinket behandling > 3 md. etter traumet

Effekten av TF-CBT for forsinket behandling er usikker da den tilgjengelige dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med EMDR (behandling gitt > 3 måneder etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 52 barn som var 8–23 år (gjennomsnitt 10,1 år) gamle. Tiltaket besto av traumefokusert kognitiv atferdsterapi rettet mot barn som hadde opplevd å skade seg, eksplosjoner, separasjon eller tap av forelder, ødeleggelse eller tap av hjem. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD, depresjon, angst, emosjonelle/atferdsmessige problemer og frafall. Tiltakets varighet var totalt 8 timer. Tidspunkt for oppfølging var fra 4 uker til 3 måneder etter tiltaket.  

 

Effekter av traumefokusert kognitiv atferdsterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med EMDR for forsinket behandling gitt > 3 måneder etter traumet

Effekten av TF-CBT for forsinket behandling er usikker da den tilgjengelige dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Standard kognitiv atferdsterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med annen behandling (psykoedukasjon og støtte) (behandling gitt < 1 måned etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 112 barn som var 7–17 år gamle. Tiltaket besto av traumefokusert kognitiv atferdsterapi rettet mot barn som hadde opplevd bilulykke, seksuelt misbruk, bevitnet vold, opplevd fysiske angrep, skader, og angrep fra dyr. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD, angst og dissosiative vansker. Tiltakets varighet var totalt 4–6 timer. Tidspunkt for oppfølging var fra 4 uker til 3 måneder etter tiltaket.  

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med psykoedukasjon og støtte for forsinket behandling (behandling gitt <1 måned etter traumet)

Effekten av KAT for behandling gitt innen 1 måned er usikker da den tilgjengelige dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

EMDR

EMDR er en faseinndelt behandlingsform med eksponering av traumeminner. I denne metoden skal pasienten forestille seg hendelsen på et indre plan. En sentral del av terapien er bruk av ulike former for bilateral stimulering som øyebevegelser eller stimulering av hørsels- eller berøringssansen. Teorien er at denne stimuleringen og dobbelt oppmerksomhetsfokus (både på traumet og stimuleringen) øker integreringen av traumeminnene.

EMDR og vanlig oppfølging med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt > 3 måneder etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 1 randomisert kontrollert studie med til sammen 65 barn som var 13–17 år gamle. Tiltaket besto av EMDR rettet mot barn som hadde opplevd eller bevitnet skader/ulykker, sykdom eller død i familien, ran, brann, naturkatastrofe, fysisk eller seksuelt misbruk. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (klinikervurdert), opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD), emosjonelle og atferdsmessige problemer (internaliserende/eksternaliserende vansker) samt frafall. Tiltakets varighet var 12 ukentlige 90-minutterssesjoner. Tidspunkt for oppfølging var fra 12 uker til 3 måneder etter tiltaket.  

 

Effekter av EMDR og vanlig oppfølging med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt > 3 måneder etter traumet)

Effekter av EMDR og vanlig oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging er for alle utfall usikre. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Det ser imidlertid ut til å være flere som faller fra behandling blant de som får EMDR sammenliknet med sammenlikningsgruppen, men også her er det stor usikkerhet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Psykologisk terapi

Psykologisk terapi er en samlebetegnelse på ulike behandlingsformer benyttet mot barn utsatt for traumer. Innholdet i behandlingen varierer og tiltakene tilpasses det enkelte barns symptomer, preferanse og kontekst.

Sekundærforebygging: psykologisk terapi for barn som har opplevd traume, men som ikke har PTSD-diagnose sammenliknet med annen eller ingen terapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Gillies og kollegaer (4). Oversikten omfatter 51 studier med til sammen 6201 barn som var 2-18 år gamle (i noen tilfeller opp til 24 år). 36 av disse inngikk i dokumentasjonsgrunnlaget som effekter er målt på. Tiltaket besto av ulike psykologiske tiltak rettet mot barn som hadde opplevd seksuelt misbruk, krig, voldshendelser i hjemmet eller i det offentlige, fysisk traume, naturkatastrofer, sykdom, omsorgssvikt, eller en kombinasjon av disse. Formålet var å redusere symptomer på PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD, depresjon, angst, funksjonell skade samt internaliserende og eksternaliserende vansker. Tiltakets varighet var 4–50 timer. Tidspunkt for oppfølging var fra 1 til 24 md. etter tiltaket.  

 

Effekter av psykologisk terapi for barn som har opplevd traume men som ikke har PTSD-diagnose sammenliknet med annen eller ingen terapi

Psykologisk terapi gir muligens liten eller ingen viktig forskjell på PTSD-symptomer sammenliknet med annen eller ingen terapi. For angst, depresjon, internaliserende og eksternaliserende atferd ser det ut til å være liten eller ingen effekt av psykologisk terapi for denne målgruppen. Det er også liten eller ingen forskjell i frafall mellom de som får psykologisk terapi og de som får ingen eller vanlig oppfølging. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Interpersonlig psykoterapi

Interpersonlig terapi er en behandlingsmetode som har til hensikt å hjelpe pasienter til å mestre mellommenneskelige utfordringer. Målsettingen er å bedre kommunikasjonen og samspillet med andre mennesker.

 

Det ble søkt etter studier på interpersonlig psykoterapi for behandling av PTSD hos barn i NICE (1), men ingen studier oppfylte inklusjonskriteriene. Effektene av interpersonlig psykoterapi som forebyggende behandling av PTSD er dermed usikre.

 

Selvhjelp

Selvhjelp omhandler tiltak som rettes mot familier for å forebygge symptomer kort tid etter hendelsen med hensikt å forebygge PTSD. 

Selvhjelp med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet vanlig eller ingen oppfølging (behandling gitt < 1 måned etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 3 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 261 barn som var 7–16 år gamle. Tiltaket besto av selvhjelp uten støtte rettet mot familier/barn som hadde opplevd skader/ulykker eller akutte medisinske tilstander. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (selvrapport), angst, depresjon, dissosiative symptomer, emosjonelle og atferdsmessige problemer, livskvalitet og frafall. Tiltakets varighet var 2–22 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra 2 uker til 6 måneder etter tiltaket. 

 

Effekter av selvhjelp med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt < 1 måned etter traumet)

Effektene av selvhjelp er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Nevrofeedback

Ved nevrofeedback anvendes et relativt enkelt utstyr for registrering av EEG-aktivitet. Gjennom lyd og bilde får man positiv tilbakemelding når EEG-mønsteret er slik det bør være ved fokusert oppmerksomhet. Målet er at man skal lære å bringe seg selv i en slik tilstand. 

 

Det ble søkt etter studier på nevrofeedback for behandling av PTSD hos barn i NICE (3), men ingen studier oppfylte inklusjonskriteriene. Effekten av nevrofeedback som forebyggende behandling av PTSD hos denne gruppen barn og unge er dermed usikker.

 

Leketerapi

Leketerapi er en behandlingsform der barnet får uttrykke seg gjennom lek og samspill med terapeuten.Terapiformen bygger på en grunnleggende antakelse om at barn kan bruke lek til å bearbeide erfaringer og å finne løsninger. Terapeutens oppgave er å tilby barnet de grunnleggende kvaliteter ved relasjonen som kan virke utviklingsfremmende. 

 

Det ble søkt etter studier på leketerapi for behandling av PTSD hos barn i NICE (3), men ingen studier oppfylte inklusjonskriteriene. Effekten av leketerapi som forebyggende behandling av PTSD hos denne gruppen barn og unge er dermed usikker.

 

Massasje

Massasje er bruk av fysisk berøring for å redusere kroppslige spenninger og plager. 

 

Massasje og selvhjelp med støtte (inkludert humortiltak) med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet vanlig oppfølging (behandling gitt < 1 måned etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 119 barn som gjennomsnittlig var 13 år gamle. Tiltaket besto av massasje og selvhjelp med støtte (inkludert humortiltak) for barn som gjennomgikk operasjon (pediatrisk stamcelletransplantasjon). Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (selvrapport), depresjon og frafall. Tiltakets varighet var 4 uker. Tidspunkt for oppfølging var 5 måneder etter tiltaket.  

 

Effekter av massasje og selvhjelp med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt < 1 måned etter traumet)

Effekter av massasje og selvhjelp for PTSD- og depresjonssymptomer er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Det er muligens noe lavere frafall blant de som fikk massasje og selvhjelp sammenliknet med kontrollgruppen, men dette estimatet er usikkert da konfidensintervallet inneholder mulig fordel og liten eller ingen viktig forskjell. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Yoga

Yoga er en meditasjons- og treningsform utviklet i den østlige del av verden bestående av ulike fysiske og mentale øvelser.  

 

Det ble søkt etter studier på yoga for behandling av PTSD hos barn i NICE (3), men ingen studier oppfylte inklusjonskriteriene. Effekten av yoga som forebyggende behandling av PTSD hos denne gruppen barn og unge er dermed usikker.

 

Akupunktur

Akupunktur har utgangspunkt i kinesisk medisinsk filosofi og er ment å kunne påvirke en ubalanse i kroppen.

 

Det ble søkt etter studier på akupunktur for behandling av PTSD hos barn i NICE (3), men ingen studier oppfylte inklusjonskriteriene. Effekten av akupunktur som forebyggende behandling av PTSD for denne gruppen barn og unge er dermed usikker.

 

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for traume med PTSD


Foreldretrening: traume med PTSD

Foreldretrening omfatter ulike intervensjoner som har som formål å styrke foreldrefunksjoner, slik som kapasiteten til å støtte og veilede barnet. 

Foreldretrening for foreldre av barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 100 barn som var 7–13 år gamle som hadde opplevd seksuelt misbruk. Tiltaket besto av foreldretrening. Kontrollgruppa fikk vanlig oppfølging. Effekter ble målt på PTSD (klinikervurdert), emosjonelle og atferdsmessige problemer (eksternaliserende vansker), og depresjonssymptomer. Tiltakets varighet var 12 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra 3 md. til 2 år etter tiltaket, avhengig av utfall.  

 

Effekter av foreldretrening for foreldre av barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Effekten av foreldretrening sammenliknet med vanlig oppfølging er usikker for samtlige utfall da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Det er dermed vanskelig å konkludere om hvilken av behandlingsformene som fungerer best. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Foreldretrening med traumefokusert kognitiv atferdsterapi

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er en faseinndelt metode for traumatiserte barn og unge og deres omsorgsgivere. Målet er å hjelpe barna og omsorgsgiverne til å håndtere vanskelige følelser og tanker knyttet til det som har skjedd. Deretter bearbeides traumeminner og lite hjelpsomme tanker som er assosiert med hendelsen. Det er også fokus på å fremme sikkerhet, gode foreldreferdigheter og å bedre kommunikasjon i familien.

 

Foreldretrening og TF-CBT for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med kun TF-CBT for barnet (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 36 barn som var 5–17 år gamle som hadde opplevd seksuelt misbruk. Tiltaket besto av foreldretrening og traumefokusert CBT. Kontrollgruppa fikk TF-CBT for barnet. Effekter ble målt på PTSD (klinikervurdert), angst- og depresjonssymptomer, emosjonelle og atferdsmessige problemer (internaliserende og eksternaliserende vansker), global fungering og frafall. Tiltakets varighet var 20 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra 3–5 md. etter tiltaket, avhengig av utfall.  

 

Effekter av foreldretrening og TF-CBT for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med TF-CBT for barnet (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Effekten av foreldretrening og TF-CBT sammenliknet med TF-CBT er usikker for samtlige utfall da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Det er dermed vanskelig å konkludere om hvilken av behandlingsformene som fungerer best. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Familieterapi

Familieterapi er behandling rettet mot familien som helhet med formål å styrke kommunikasjon og samspillet i familien.

 

Familieterapi for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med ingen oppfølging (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 150 barn som var 10–19 år gamle, og som hadde opplevd å få livstruende medisinske diagnoser. Tiltaket besto av familieterapi. Kontrollgruppa fikk ingen oppfølging. Effekter ble målt på PTSD-symptomatologi, angstsymptomer, og frafall. Tiltakets varighet var 4 sesjoner i løpet av en dag. Tidspunkt for oppfølging var samme dag som tiltaket ble gitt.  

 

Effekter av familieterapi for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med ingen oppfølging (fbehandling gitt > 3 md. etter traumet)

Effekter av familieterapi på PTSD- og angstsymptomer er usikre siden tiltaket kun er målt i en liten studie. Det er imidlertid betydelig flere som faller fra i behandlingsgruppen (382 per 1000 sammenliknet med 68 per 1000). Se hele GRADE-tabellen her.

Psykologisk terapi: traume med PTSD

Psykologisk terapi er en samlebetegnelse på ulike behandlingsformer benyttet mot barn utsatt for traumer. Innholdet i behandlingen varierer og tiltakene tilpasses det enkelte barns symptomer, preferanse og kontekst. 

 

Psykologiske tiltak sammenliknet med ingen eller annen behandling  

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bastien og kollegaer (18). Oversikten omfatter 27 studier med totalt 2187 barn mellom 3 og 25 år. Kun 16 av studiene inngikk i metaanalysen, basert på 1122 deltakere. Deltakerne hadde opplevd ulike traumatiserende hendelser: naturkatastrofer, krig, tap av forelder, fysisk eller seksuelt misbruk og eksponering for vold i hjemmet. Tiltakene besto av TF-CBT, et program basert på kognitive atferdsprinsipper (Teaching Recovery Techniques), standard kognitiv atferdsterapi, forlenget eksponering (prolonged exposure), EMDR  og narrativ eksponeringsterapi (NET). Formålet var å redusere PTSD-symptomer, og effekter ble målt på symptomer på posttraumatisk stress. Kontrollgruppene fikk annet aktivt tiltak eller ingen behandling. Varighet varierte fra en enkelttime til 16 økter spredt over flere uker. Oppfølgingstid var fra 0 til 12 måneder etter at tiltaket ble gitt.  

 

Effekter av psykologiske tiltak sammenliknet med ingen eller annen behandling  

For barn med PTSD-diagnose kan psykologiske tiltak overordnet sett muligens gi en moderat reduksjon i PTSD-symptomer. Se hele GRADE-tabellen her. 

 


Kognitiv atferdsterapi: traume med PTSD

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en målrettet og tidsavgrenset terapimetode som tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre både ved utvikling av problemer og for å skape endring. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende uheldige mønstre som opprettholder psykiske helseproblemer.

Traumefokusert kognitiv atferdsterai (TF-CBT) er en korttids kognitiv atferdsterapi og faseinndelt metode utviklet spesielt for traumatiserte barn og unge og deres omsorgsgivere. Målet er å hjelpe barna og omsorgsgivere til å håndtere vanskelige følelser og tanker knyttet til det som har skjedd. Deretter bearbeides traumeminner og lite hjelpsomme tanker som er assosiert med hendelsen. Det er også fokus på å fremme sikkerhet, gode foreldreferdigheter og bedre kommunikasjon i familien.

 

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging eller ingen oppfølging, behandling gitt > 3 md. etter traumet

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 19 studier med til sammen 1470 barn som var 5–19 år gamle, og som var utsatt for omsorgssvikt, misbruk, naturkatastrofer, krig, vold eller sykdom. Tiltaket besto av traumefokusert kognitiv atferdsterapi rettet mot barn med en PTSD-diagnose ut fra ICD-/DSM-kriterier. Formålet var forbedring av PTSD-symptomer. Kontrollgruppene fikk ingen behandling (venteliste) eller vanlig oppfølging. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (selvrapportert eller klinikervurdert), depresjon, angst, emosjonelle og atferdsmessige problemer, livskvalitet, nedsatt funksjon, og global fungering. Tiltakets varighet var på 5 x 90 sesjoner. Tidspunkt for oppfølging var fra 1 uke til 24 md. etter tiltaket, avhengig av utfall.

 

Effekter av traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

TF-CBT kan muligens gi en stor reduksjon i selvrapporterte PTSD-symptomer ved korttidsoppfølging. Denne reduksjonen synes å vedvare også opp til 18 måneders oppfølging, men her er resultatene mer usikre. Klinikervurderte PTSD-symptomer er i tråd med dette. Det er trolig en reduksjon i antall barn med PTSD-diagnose hos de som får TF-CBT, men ved lengre tids oppfølging er effekten usikker. TF-CBT kan muligens føre til reduksjon i angst- og depresjonssymptomer, opp til 18 måneders oppfølging, samt reduksjon i eksternaliserende og internaliserende vansker ved kortere tids oppfølging. Tiltaket gir muligens også bedre funksjon. Effekten på livskvalitet er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Det er trolig noen flere som faller fra i behandlingsgruppa (98 sammenliknet med 75 per 1000), men det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på effektestimatet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med støttende veiledning (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 8 studier med til sammen 718 barn som var 7–25 år gamle, og som var utsatt for naturkatastrofer, seksuelt misbruk, krig, vold eller terrorangrep. Tiltaket besto av TF-CBT rettet mot barn med en PTSD-diagnose ut fra ICD / DSM-kriterier. Kontrollgruppa fikk støttende veiledning. Formålet var forbedring av PTSD-symptomer. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (selvrapportert eller klinikervurdert), symptomlette, dissosiative symptomer, angst, depresjon, emosjonelle og atferdsmessige problemer (internaliserende og eksternaliserende vansker), atferdsproblemer, nedsatt funksjon, global fungering og frafall. Tiltakets varighet var 6-15 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra 6 uker til 12 md. etter tiltaket, avhengig av utfall.  

 

Effekter av traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med støttende veiledning (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Man ser en moderat til høy reduksjon i selvrapporterte PTSD-symptomer fra 6 uker til 17 måneder etter tiltaket, og i klinikervurderte PTSD-symptomer opp til 12 måneder etter tiltaket sammenliknet med støttende veiledning. Det er trolig en reduksjon i antall barn med PTSD-diagnose hos de som får TF-CBT sammenliknet med de som får støttende veiledning. Effekten på dissosiative symptomer er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. TF-CBT kan muligens føre til en reduksjon i angst- og depresjonssymptomer, men langtidseffektene er usikre. Det ser ut til å være liten eller ingen viktig forskjell på de to behandlingstypene når det kommer til atferdsrelaterte mål. Samlet sett ser TF-CBT ut til å gi bedret funksjon, men dokumentasjonsgrunnlaget er usikkert. Det er færre som faller fra i gruppa som får TF-CBT sammenliknet med støttende veiledning (224 sammenliknet med 287 per 1000). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med EMDR (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 151 barn som var 8–18 år gamle, og som var utsatt for flere traumatiske hendelser, inkludert vold og seksuelle overgrep. Tiltaket besto av TF-CBT. Kontrollgruppa fikk EMDR. Formålet var forbedring av PTSD-symptomer. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (selvrapportert eller klinikervurdert), emosjonelle og atferdsmessige problemer, livskvalitet og frafall. Tiltakets varighet var 45 minutter 6 ganger ukentlig eller 1 time 8 ganger ukentlig i de to studiene. Tidspunkt for oppfølging var fra 6 uker til 12 md. etter tiltaket, avhengig av utfall.  

 

Effekter av traumefokusert kognitiv atferdsterapi for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med EMDR (behandling gitt >3 mnd. etter traumet)

Effekten av TF-CBT sammenliknet med EMDR er usikker for samtlige utfall da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Det er dermed vanskelig å konkludere om hvilken av behandlingsformene som fungerer best. Med hensyn til frafall er det noen færre som faller fra i gruppa som får TF-CBT (94 sammenliknet med 118 per 1000), men det er stor usikkerhet forbundet med dette effektestimatet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med kombinert somatisk og psykologisk terapi (behandling gitt >3  md. etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 1 randomisert kontrollert studie med til sammen 60 barn som var 16-19 år gamle. Tiltaket besto av traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) for barn med uspesifiserte traumatiske erfaringer. Kontrollgruppa fikk emotional freedom technique, EFT (somatisk og psykologisk terapi). Formålet var forbedring av PTSD-symptomer. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (selvrapportert), angst-/depresjonssymptomer, og frafall. Tiltakets varighet var 60–90 minutter 4 ganger annenhver uke. Tidspunkt for oppfølging var fra 2 uker til 12 md. etter tiltaket, avhengig av utfall.  

 

Effekter av traumefokusert kognitiv atferdsterapi for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med somatisk og psykologisk terapi (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Effekten av TF-CBT sammenliknet med somatisk og psykologisk terapi er usikker for samtlige utfall da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Det er dermed vanskelig å konkludere om hvilken av behandlingsformene som fungerer best. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Standard kognitiv atferdsterapi og vanlig oppfølging for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 33 barn som gjennomsnittlig var 16,1 år gamle, og som hadde opplevd seksuelt misbruk, ulykker/katastrofer, fysisk misbruk og kriminalitet. Tiltaket besto av standard kognitiv atferdsterapi. Kontrollgruppa fikk vanlig oppfølging. Effekter ble målt på symptomer på depresjon, rusbruk og frafall. Tiltakets varighet var 13 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra 3–4 mnd etter tiltaket, avhengig av utfall.  

 

Effekter av standard kognitiv atferdsterapi og vanlig oppfølging for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Effekten av standard KAT med vanlig behandling sammenliknet med vanlig behandling er usikker for samtlige utfall da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Det er dermed vanskelig å konkludere om hvilken av behandlingsformene som fungerer best. Se hele GRADE-tabellen her.

 

EMDR

EMDR er en faseinndelt behandlingsform med eksponering av traumeminner der barnet/ungdommen skal forestille seg hendelsen på et indre plan. En sentral del av terapien er bruk av ulike former for bilateral stimulering som øyebevegelser eller stimulering av hørsels- eller berøringssansen. Teorien er at denne stimuleringen og dobbelt oppmerksomhetsfokus (både på traumet og stimuleringen) øker integreringen av minnene (se www.EMDRnorge.no).

 

EMDR for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er basert på oversikten av NICE (5). Oversikten omfatter 8 studier med totalt 325 barn og unge mellom 6 og 18 år. Tiltaket besto av EMDR med utvalgte populasjonsspesifikke variasjoner, rettet mot barn som hadde opplevd ulike typer traume. Formålet var å redusere symptomer på PTSD, emosjonelle problemer og atferdsproblemer, samt å forbedre livskvalitet, og effekter ble målt på disse utfallene. Kontrollgruppene fikk ingen eller annen behandling (psykoterapi, psykoedukasjon, atferdsmodifikasjon eller KAT). Tiltakets varighet var 3–8 uker.

 

Effekter av EMDR for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Det er få og små studier som har sammenliknet EMDR med vanlig eller ingen oppfølging, dette gir oss ikke grunnlag til å trekke sikre konklusjoner om nytte og ulempe av behandlingen.Se hele GRADE-tabellen her.

 

Psykodynamisk terapi

CPP (Child–Parent Psychotherapy) er en intervensjonsmodell for barn fra 0–5 år som har vært utsatt for traumatiske hendelser, eller som har psykiske problemer, tilknytnings- eller atferdsproblemer. De terapeutiske sesjonene inkluderer barnet og den primære omsorgsgiver. Et sentralt mål er å støtte og utvikle forholdet mellom omsorgspersonen og barnet som en måte å bygge opp igjen eller beskytte barnets mentale helse. For barn som har vært utsatt for traume, hjelpes omsorgspersonen og barnet gjennom behandlingens gang til å skape et felles narrativ om den traumatiske hendelsen og til å identifisere og adressere traumetriggere som setter i gang dysregulerte følelser og atferd.

 

Psykodynamisk korttidsterapi for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med annen psykologisk behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er basert på oversikten av NICE (5). Oversikten omfatter 3 studier med 184 barn og unge mellom 3 og 18 år. Tiltaket besto av psykodynamisk korttidsterapi rettet mot barn som hadde opplevd et traume. Formålet var å redusere symptomer på PTSD, emosjonelle problemer og atferdsproblemer, samt å fremme funksjonsevne, og effekter ble målt på disse utfallene. Begge studier hadde aktive kontrollgrupper med annen type behandling (forlenget eksponering eller gruppeterapi (psykoterapi og psykoedukasjon, eventuelt foreldretrening)). Tiltakets varighet var 15 til 50 sesjoner.

 

Effekter av psykodynamisk korttidsterapi for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med annen psykologisk behandling

Effekten av psykodynamisk korttidsterapi sammenliknet med annen psykologisk behandling er usikker for samtlige utfall da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Det er dermed vanskelig å konkludere om hvilken av behandlingsformene som fungerer best. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Støttende rådgivning 

Støttesamtaler er samtaler med utsatte barn og unge om deres plager og utfordringer, og råd om hvordan de best mulig kan mestre disse i hverdagen.

 

Støttende rådgivning (supportive counselling) for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 125 barn og unge som var 12–25 år gamle som hadde opplevd naturkatastrofer eller hadde vært barnesoldater. Tiltaket besto av støttende rådgivning (supportive counselling). Kontrollgruppa fikk ingen oppfølging. Effekter ble målt på PTSD (selvrapportert/klinikervurdert), forbedring i symptomer, depresjonssymptomer, nedsatt funksjon, og frafall. Tiltakets varighet var henholdsvis 3 og 6 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra 6 uker til 12 md. etter tiltaket, avhengig av utfall.  

 

Effekter av støttende rådgivning (supportive counselling) for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med ingen oppfølging

Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppen som fikk støttende rådgiving sammenliknet med ingen oppfølging. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen ser det ut til å være noe større frafall blant de som ikke får oppfølging. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Psykologisk-fokusert debriefing

Psykologisk-fokusert debriefing er en systematisk og strukturert måte å gjennomgå, vanligvis i gruppe, fakta, tanker, inntrykk og reaksjoner etter en traumatisk hendelse. Metoden har som formål å dra nytte av gruppedeltakernes erfaringer på en konstruktiv måte. Det er også en målsetting å forebygge psykososiale senskader og redusere stressreaksjoner gjennom informasjon og oversikt, og gjennom anledning til å uttrykke tanker og reaksjoner. Normalisering av deltakernes reaksjoner og å identifisere de som trenger mer hjelp er også viktige målsettinger.

 

Psykologisk-fokusert debriefing for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Det ble søkt etter studier på psykologisk-fokusert debriefing for behandling av PTSD hos barn i NICE (5), men ingen studier oppfylte inklusjonskriteriene. Effekten av psykologisk-fokusert debriefing som behandling av PTSD er dermed usikker.

 

Atferdsterapi

Atferdsterapi omhandler tiltak med formål å endre og modifisere atferd ut fra prinsippene om atferdsendring.

 

Atferdsterapi for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Det ble søkt etter studier på atferdsterapi for behandling av PTSD hos barn i NICE (5), men ingen studier oppfylte inklusjonskriteriene. Effekten av atferdsterapi som behandling av PTSD er dermed usikker.

 

Psykologisk og somatisk oppfølging (EFT)

Emotional Freedom Technique (EFT) er en terapiform som benytter ulike teorier fra alternativ medisin slik som akupunktur, nevrolingvistisk programmering og tankefeltterapi.

 

Kombinert psykologisk og somatisk oppfølging (EFT) for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med ingen oppfølging (forsinket oppfølging > 3md.)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 60 unge i alderen 16-19 år som hadde opplevd uspesifiserte traumatiske hendelser. Tiltaket besto av kombinert somatisk og kognitiv terapi (Emotional Freedom Technique (EFT)). Kontrollgruppa fikk ingen oppfølging. Effekter ble målt på PTSD (selvrapportert), angst- og depresjonssymptomer, og frafall. Tiltakets varighet var 2 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra 2 uker til 12 md. etter tiltaket, avhengig av utfall.  

 

Effekter av kombinert psykologisk og somatisk oppfølging for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med ingen oppfølging (forsinket oppfølging > 3md.)

Effekten av psykologisk og somatisk oppfølging (EFT) sammenliknet med ingen oppfølging er usikker for samtlige utfall da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Selvhjelp

Selvhjelpsprogrammer blir gjennomført av utsatte selv uten profesjonell oppfølging. Metoden går ut på at helsepersonell informerer om det aktuelle problemet og hvordan det kan motvirkes. Man får tilgang til selvhjelpsmateriell som bøker eller nettressurser. Selvhjelp bygger vanligvis på prinsipper fra kognitiv terapi.

 

Selvhjelp for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Det ble søkt etter studier på selvhjelp for behandling av PTSD hos barn i NICE (5), men ingen studier oppfylte inklusjonskriteriene. Effekten av selvhjelp som behandling av PTSD for denne gruppa barn og unge er dermed usikker.

 

Hypnoterapi

Hypnoterapi er bruk av hypnose som en terapiform for å behandle traumer / bearbeide traumatiske opplevelser

 

Hypnoterapi for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Det ble søkt etter studier på hypnoterapi for behandling av PTSD hos barn i NICE (5), men ingen studier oppfylte inklusjonskriteriene. Effekten av hypnoterapi som behandling av PTSD er dermed usikker.

 

Leketerapi

Leketerapi er en behandlingsform der barnet får uttrykke seg gjennom lek og samspill med terapeuten. Denne utviklingsstøttende terapiformen har en grunnleggende antakelse om at fri lek gir mulighet for bearbeiding og utforskning av ulike løsninger. Terapeutens oppgave er å tilby barnet grunnleggende kvaliteter ved relasjonen som kan virke utviklingsfremmende. 

 

Leketerapi for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 131 barn som var 5–9 år gamle som hadde opplevd å miste en eller begge foreldre på traumatisk måte, og/eller hadde opplevd vold mellom foreldre. Tiltaket besto av leketerapi. Kontrollgruppa fikk vanlig oppfølging. Effekter ble målt på PTSD-symptomer (selvrapport), angst- og depresjonssymptomer og frafall. Tiltakets varighet var 2 sesjoner i løpet av 3 uker. Tidspunkt for oppfølging var 3 uker.  

 

Effekter av leketerapi og vanlig oppfølging for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Effekter av leketerapi er usikre for PTSD- angst- og depresjonssymptomer samt frafall, siden tiltaket kun er målt i en liten studie. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Leketerapi for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med TF-CBT (behandling gitt > 3md. etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 31 barn som var 6-13 år gamle som hadde opplevd krig som sivile og levd som flyktninger. Tiltaket besto av leketerapi. Kontrollgruppa fikk vanlig TF-CBT. Effekter ble målt på PTSD-symptomer (selvrapport) og frafall. Tiltakets varighet var 24 sesjoner à 30 minutter to ganger i uka, samt 6 x 15-minutters sesjoner for foreldre. Tidspunkt for oppfølging var 12 uker.  

 

Effekter av leketerapi for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med TF-CBT (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Effektene av leketerapi sammenliknet med TF-CBT er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Medikamentell behandling

Legemidler er sjelden førstevalg i behandlingen av psykiske lidelser hos barn, og det er alltid en alvorlig beslutning å foreskrive legemidler til barn og unge. Nytten av medikamentell behandling må avveies mot potensielle uønskede effekter av legemidlene. Kulturen med hensyn til medikamentell behandling varierer mellom land. I Norge anbefaler Helsedirektoratet at psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Der det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis med tett oppfølging og parallelt med psykoterapi i følge norske retningslinjer.

Det er kun sertralin som har godkjent indikasjon for medikamentell behandling av angstlidelser hos barn og ungdom under 18 år. Godkjent indikasjon er tvangslidelse til barn over 8 år. Annen medikamentell behandling av angstlidelser hos barn og ungdom under 18 år er utenfor godkjent indikasjon. Rekvirerende lege er ansvarlig for å ivareta krav til faglig forsvarlighet, informasjon til barnet/ungdommen, oppfølging og overvåkning av barnet/ungdommen, og dokumentasjon av behandlingseffekt og -sikkerhet.

Forskning har vist at det er en økt risiko for negative psykiske og fysiske bivirkninger hos unge som bruker antidepressiva sammenliknet med placebo. Det er derfor viktig å ha en systematisk framgangsmåte for å identifisere eventuelle bivirkninger som selvmordstanker, da disse ser ut til å opptre noe hyppigere hos ungdom som bruker SSRI-preparater ifølge danske retningslinjer.

Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med annen medikamentell behandling eller med psykologisk behandling er omtalt her. For oppsummert forskning på medikamentell behandling sammenliknet med placebo (narremedisin) se utfyllende kapittel: Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med angstlidelse.

 

Medikamentell behandling for unge med PTSD: D-cykloserin (et antibiotikum) i tillegg til eksponeringsterapi sammenliknet med placebo og eksponeringsterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 1 randomisert kontrollert studie med til sammen 57 barn som gjennomsnittlig var 12,5 år gamle. Tiltaket besto av D-cykloserin (50 mg før sesjoner 5 til 11) og eksponeringsterapi for barn som hadde opplevd flere typer traume, inkludert ulykker, vold i hjemmet, seksuelt misbruk, angrep og vært vitne til drap. Kontrollgruppa fikk placebo og eksponeringsterapi. Formålet var å behandle PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD, depresjon, angst og frafall. Tiltakets varighet var 12 uker, og tidspunkt for oppfølging var 12 uker til 3 måneder etter tiltaket.  

 

Effekter av D-cykloserin og eksponeringsterapi sammenliknet med placebo og eksponeringsterapi

Nytten av D-cykloserin som tilleggsbehandling til eksponeringsterapi er usikker da tiltaket er utført i en liten studie med risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for omsorgssvikt eller misbruk

Psykoedukasjon

Psykoedukasjon innebærer at barna og foresatte får informasjon om typiske traumereaksjoner og hva som kan hjelpe for å unngå langvarige plager.  

 

Psykoedukasjon sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 17 studier med 1902 barn mellom 4–19 år som hadde opplevd både fysisk, emosjonelt eller seksuelt misbruk, eller omsorgssvikt. 2 av disse med 257 deltakere inngår i dokumentasjonsgrunnlaget i GRADE-tabellen (under).

Tiltaket besto av psykoedukative tiltak for atferd, sosial fungering, symptomer på angst, depresjon og livskvalitet, samt for effektivitet og symptomer på angst og depresjon hos omsorgsperson. Sammenlikningsgruppa fikk ingen behandling, kontrollprogram, vanlig behandling, kort individuell psykoterapi, standard barnevernstiltak eller var ventelistekontroller. Effekter ble målt på symptomer på angst og depresjon, atferd, sosial fungering, kognitiv/akademisk fungering og livskvalitet. Tiltaket var av varierende varighet: fra 1–2 timer hver, til sesjoner som varte 9–20 uker (de fleste var mellom 10 og 12 uker). Oppfølgingstidspunkt er ukjent.

 

Effekter av psykoedukasjon sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Det er muligens en liten reduksjon i internaliserende atferd, men det er usikkerhet knyttet til størrelsen på effekten da konfidensintervallet strekker seg fra moderat til liten eller ingen effekt. For symptomer på eksternaliserende vansker er dokumentasjonsgrunnlaget for denne gruppa barn og unge av svært lav kvalitet og effekten usikker. Se hele GRADE-tabellen her.

For de andre utfallene er det ikke rapportert tall, men forfatterne konkluderer med en reduksjon i symptomer på PTSD (jfr. Macdonald, 2016). Resultatene for atferd er blandede, og effektene dermed usikre.


Foreldretiltak

Dette omfatter ulike foreldretiltak med fokus på å styrke foreldres sensitivitet og kapasitet til å ivareta barnas behov.

Foreldretiltak sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 72 barn mellom 3 og 8 år.

Tiltaket i Valentinos studie besto av Reminiscing and Emotion training (RET): gjenkalling av minner og emosjonstrening med fokus på å oppmuntre foreldre til å engasjere seg i grundig og emosjonelt støttende gjenkalling av positive og negative tidligere hverdagshendelser som en måte å styrke foreldres sensitivitet på, og adressere multiple utviklingsmessige senskader av omsorgssvikt. Tiltaket i Hughes studie besto av Webster-Strattons IY foreldreprogram: et standardisert video-basert modellerende tiltak basert på sosial læringsteori. Sammenlikningsgruppene fikk ingen behandling (venteliste). Effekter ble målt på foreldreatferd, grundig og emosjonsrik memorering ved hjelp av samtaler tatt opp på bånd og video, samt foreldre og barns mottakelige språk. Tiltakets varighet varierte fra en times trening i hjemmet over 4 uker til ukentlige gruppetimer over 16 uker. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av foreldretiltak sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Fordelene/ulempene ved foreldretiltak for barn utsatt for omsorgssvikt er ukjente da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.


Traumefokusert foreldretiltak

Tiltaket omfatter ulike foreldre- og familietiltak overfor barn utsatt for ulike relasjonstraumer. Hovedfokus er på å styrke foreldreferdigheter.

Traumefokusert foreldretiltak sammenliknet med ingen eller annet tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Lindstrom Johnson og kollegaer (7). Oversikten omfatter 21 studier med til sammen 1361 barn mellom 3 og 17 år utsatt for ulike typer traume, inkludert familievold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.

Tiltaket besto blant annet av foreldre-/familietiltak med hovedfokus på oppdragelse og foreldreferdigheter. Formålet var å undersøke traumefokuserte foreldretiltaks innflytelse på utfall hos både foreldre og barn. Sammenlikningsgruppene fikk ingen eller vanlig behandling. Effekter ble målt på positiv foreldrepraksis, negativ foreldrepraksis, foreldres stress samt barnas internaliserende og eksternaliserende vansker. Tiltakets varighet varierte fra 3 uker til over 20 uker, og foreldrene mottok mellom 4 og 23 sesjoner. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av traumefokuserte foreldretiltak sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Fordelene og ulempene ved traumefokusert foreldretiltak for barn utsatt for omsorgssvikt eller misbruk er ukjente da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Foreldre-barn interaksjonsterapi: PCIT 

Parent-Child Interaction Therapy er en kombinasjon av leketerapi og atferdsterapi for små barn og deres omsorgsgivere. Foreldrene lærer og praktiserer nye foreldreferdigheter slik at de bedre kan møte emosjonelle, atferdsmessige og utviklingsmessige utfordringer hos barna.

 

PCIT (Parent–Child Interaction Therapy) sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 3 studier med til sammen 411 barn mellom 4 og 12 år.

Tiltaket besto av tiltak for å bedre foreldre–barn-interaksjon i noen tilfeller med tilleggstjenester rettet mot familievold, stoffmisbruk eller foreldres depresjon. Tidsvariabel PCIT trente foreldre under den barnefokuserte interaksjonsfasen (CDirl) til de oppnådde mestringskriterier, og deretter beveget de seg videre til interaksjonsfasen rettet mot foreldre (PDI). En studie sammenliknet tidsvariabel PCIT med standard PCIT. Sammenlikningsgruppene fikk standard samfunnsbasert (community-based) foreldregruppe og venteliste med enkel oppfølging (korte ukentlige samtaler om familien). Effekter ble målt på foreldres stress, foreldres atferd (potensial for mishandling) og barnets atferd. Tiltakets varighet varierte fra ukentlige besøk i 8 uker opp til 12 måneder. Tidspunkt for oppfølging var 12 måneder.

 

Effekter av PCIT sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

For de som får foreldre–barn interaksjonsterapi er det muligens liten eller ingen forskjell på eksternaliserende vansker. Dokumentasjonsgrunnlaget er av lav kvalitet og effektene dermed usikre. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Tilknytningsbaserte tiltak

Tilknytningspsykologi fokuserer på de nære relasjoner og deres betydning for emosjonell regulering. Trygg tilknytning gir viktig beskyttelse mot skader etter traumer. 

 

Tilknytningsbaserte tiltak sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 10 studier med til sammen 1083 barn og ungdommer mellom 1 og 16 år.

Tiltaket besto av tiltak for å redusere symptomer på traume og atferdsproblemer, og gjennomgang av vanskelige minner for å dempe emosjonell uro. Formålet var å fremme sensitiv, god omsorg hos foreldre i risikosonen for omsorgssvikt, styrke trygg tilknytning, øke sensitiv interaksjon mellom foreldre og barn, hjelpe barn med selvregulering og øke foreldres sensitivitet til barnas kommunikasjon. Sammenlikningsgruppene fikk ingen eller annen behandling. Effekter ble målt på tilknytning, barnets stress (kortisolnivå), indre representasjon av selvet og selvet i relasjon til andre, mors sensitivitet og foreldres misbruk. Tiltakets varighet varierte fra ukentlige besøk i 8 uker opp til 12 måneder. Tidspunkt for oppfølging var 12 måneder.

 

Effekter av tilknytningsbaserte tiltak sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Det er muligens flere som får trygg tilknytning blant de som får tilknytningsbaserte tiltak sammenliknet med vanlig oppfølging. Det er også trolig færre som blir vurdert til å ha disorganisert tilknytning. For unnvikende tilknytningsstil er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet og effektene er usikre. Se hele GRADE-tabellen her.

For andre utfall var det ikke rapportert tall, men det ble observert en nedgang i kortisolnivå blant de som fikk tilknytningsbaserte tiltak. Forfatterne konkluderer også med en statistisk signifikant langtidsforbedring av tilbaketrekning, sosiale problemer, tankeproblemer, oppmerksomhetsproblemer og aggressiv atferd, men ingen varig effekt for barns søvnproblemer eller angst/depresjon (ref. Macdonald s. 155).


Familieterapi; systemisk, multisystemisk, gruppebasert og transteoretisk

Dette omfatter ulike intervensjoner rettet mot utsatte og sårbare familier med målsetting å styrke kommunikasjon og samspill i familien.

 

Systemisk, multisystemisk, gruppebasert og transteoretisk familieterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 9 studier på ulike typer familieterapi med 492 barn mellom 2 og 16 år som hadde opplevd ulike typer misbruk eller omsorgssvikt, eller var i fosterhjem.

Tiltaket besto av henholdsvis manualbasert familieterapi-behandling, familiefokusert, transteoretisk familieterapi med atferdstrening og hjemmearbeid, fosterhjemstiltak med tre komponenter: søskenpar, fosterforeldre og søsken/fosterforeldre sammen, samt gruppebasert familieterapi for bedre familiefungering.

Formålet var å forbedre interaksjon, fungering, problemløsning, tilpasning og positiv kommunikasjon innad i familien, bedre barns fungering, atferdsproblemer og reduksjon av risikoatferd og omsorgssvikt og misbruk. Videre å adressere de sammenfallende problemene med foreldres rusmisbruk og omsorgssvikt hos familier knyttet til barnevernet.

Sammenlikningsgruppene fikk vanlig behandling (i noen tilfeller med foreldretrening), tradisjonell familieterapi og omfattende poliklinisk behandling.

Effekter ble målt på angst, depresjon, atferdsproblemer, aggresjon, samt sosial, kognitiv og akademisk fungering hos barnet. Andre utfall var familiefungering, forhold til venner og konfliktløsningsevner hos fosterforeldre samt omsorgssvikt som ble målt ved gjentakende misbruk eller høyrisikoforeldreatferd/potensial for misbruk av barn.

Tiltakets varighet varierte fra 12 sesjoner til mer enn 80 sesjoner over 34 uker. I snitt mottok de fleste familiene 20 familie-til-familie-sesjoner som varte rundt 2,5 timer hver, men med stor variasjon mellom familiene. Tidspunkt for oppfølging var 6 måneder (multisystemisk).

 

Effekter av systemisk, multisystemisk, transteoretisk og gruppebasert familieterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oversikten rapporterte ikke tall, og det er ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Vår samlede tillit til resultatene er derfor usikre.

Overordnet sett konkluderer forfatterne med at familieterapi har noen fordelaktige effekter. For systemisk og multisystemtisk familieterapi rapporteres en reduksjon i internaliserende vansker samt forbedring i familiefungering. Resultatene for de to typene terapi på eksternaliserende vansker varierer. Effekter av familieterapi gitt til flere familier i gruppe er usikre.

 

Koordinert oppfølging

Slike behandlinger omfatter ulike koordinerte familie- og manualbaserte tiltak rettet mot utsatte familier med fokus på å redusere risikofaktorer og å styrke beskyttende faktorer.

 

Koordinert oppfølging sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 1 studie med 72 barn mellom 0 og 17 år.

Tiltaket besto av et familie- og manualbasert tiltak i hjemmet. Formålet var å redusere risikofaktorer for å fremme barns trygghet, styrke barnets og omsorgspersonens fungering, bidra til reduserte kostnader og forbedre effektivitet i servicesystemet. Sammenlikningsgruppa fikk vanlig behandling. Effekter ble målt på symptomer på angst og depresjon, atferd, livskvalitet, rusmisbruk og psykisk uhelse hos omsorgsperson. Tiltakets varighet er ikke rapportert. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av koordinert oppfølging sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oversikten rapporterte ikke tall, og det er ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Vår samlede tillit til resultatene er usikker på grunn av manglende effektestimater. Forfatterne konkluderer med at resultatene er lovende, men usikre.


Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en målrettet og tidsavgrenset terapimetode som tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre både ved utvikling av problemer og for å skape endring. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende uheldige mønstre som opprettholder psykiske helseproblemer.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 9 studier med til sammen 1103 barn og ungdommer mellom 3 og 18 år.

Tiltaket besto av tiltak for PTSD og tilhørende symptomer hos barn og unge utsatt for omsorgssvikt, tiltak for å styrke foreldreferdigheter hos fosterforeldre og adoptivforeldre for barn med en historie med omsorgssvikt, og risikoreduserende tiltak for å redusere HIV og seksuelt overførbare infeksjoner blant barn utsatt for omsorgssvikt og misbruk. Sammenlikningsgruppene fikk vanlig individuell oppfølging (forsterket klinisk rådgivning, ventelistekontroll eller standard vanlig behandling).

Effekter ble målt på reduksjon av PTSD-symptomer, depresjon, angst, atferd, risikoatferd, selvkontroll, selvtillit og foreldre–barn-forhold. Tiltaket var av varierende varighet: fra en enkelttime opp til ukentlige sesjoner over 3 måneder. Tidspunkt for oppfølging var 12 måneder.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oversikten rapporterte ikke tall, og det er dermed ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Vår samlede tillit til resultatene er derfor usikker. Forfatterne konkluderer med noe reduksjon i symptomer på PTSD og depresjon. For andre utfall er resultatene usikre.

 

EMDR 

EMDR er en faseinndelt behandlingsform med eksponering av traumeminner der barnet skal forestille seg hendelsen på et indre plan. En sentral del av terapien er bruk av ulike former for bilateral stimulering som øyebevegelser eller stimulering av hørsels- eller berøringssansen. Teorien er at denne stimuleringen og dobbelt oppmerksomhetsfokus (både på traumet og stimuleringen) øker integreringen av minnene.

 

EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 150 barn og ungdommer mellom 13 og 25 år (henholdsvis 13–17 og 16–25 år).

Tiltaket besto av tiltak for å redusere symptomer på traume og atferdsproblemer, og gjennomgang av vanskelige minner for å dempe emosjonell uro, basert på teoriene MASTR og EMDR. Sammenlikningsgruppa fikk ingen behandling (venteliste), rutinebehandling eller aktiv lytting (active listening).

Effekter ble målt på reduksjon av traumesymptomer, atferdsproblemer og symptomer på angst og depresjon. Tiltaket var av varierende varighet; I en studie besto behandlingen av 2 behandlingstimer à 1 time, og i en annen 12 ukentlige sesjoner på 1,5 time hver. Her fortsatte man også med andre former for individuell terapi, familie- eller gruppeterapi.

 

Effekter av EMDR sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oversikten rapporterte ikke tall, og det er ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Vår samlede tillit til resultatene er derfor usikker. Forfatterne konkluderer med at resultatene er usikre.

 

Psykoterapi/counselling

Psykoterapeutisk behandling er rettet mot behandling av skader som følge av seksuelle overgrep. Tiltaket sikter på å hjelpe en person til å endre atferd og komme over problemene sine gjennom samtaler med en terapeut, å bedre barnets velvære og psykiske helse, og å forbedre plagsom atferd, overbevisninger, tanker og sosiale ferdigheter.

 

Psykoterapi/counselling sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 8 studier med 448 barn mellom 6 og 18 år, hvor 5 studier omfatter barn som var utsatt for seksuelt misbruk.

Tiltaket besto av psykoterapi med en ferdighetskomponent, en psykoterapeutisk komponent og en edukativ komponent, narrative og relasjonsbaserte psykisk helse–tiltak, noen med fordypet tenkning bygget på oppmerksomt nærvær. Formålet var å forbedre selvbilde, jobbe med emosjonell trygghet og kontroll, redusere psykiatriske lidelser og traumeresponser, redusere seksualisert atferd og stress, redusere senskader og skyldfølelse og lære å beskytte seg selv. Sammenlikningsgruppene fikk ingen eller annen behandling. Noen studier sammenliknet individuell terapi med gruppeterapi. Effekter ble målt på symptomer på angst og depresjon, atferd og kognitive ferdigheter samt foreldreutfall (Adult Self-Esteem Profile). Tiltakets varighet varierte fra 12 timer til ukentlig behandling i opp mot 1 år. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av psykoterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oversikten rapporterte ikke tall, og det er ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Vår samlede tillit til resultatene er imidlertid usikker på grunn av manglende effektestimater. Forfatterne konkluderer med at resultatene er usikre.

 

Språkterapi

Tale- og språkterapi gir behandling og støtte til barn som har vanskeligheter med kommunikasjon. Terapeutene behander tale-, språk- og kommunikasjonsproblemer for å lære barn å kommunisere tydeligere, ofte i samarbeid med skole og andre profesjoner som lege og psykolog. Tiltak som dette brukes på traumefeltet da det er bevis for at barn utsatt for omsorgssvikt kan ha kommunikasjonsproblemer. 

 

Språkterapi sammenliknet med ingen eller annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Byrne (8). Forfatterne fant ingen studier på språkterapi for denne gruppa barn og unge, og effektene av dette tiltaket er dermed usikre.

 

Likemannstiltak

Likemannstiltak handler om å sette sammen personer som har liknende erfaringer, i grupper. Målet er å dele erfaringer og oppleve støtte fra noen som har liknende erfaringer. 

 

Likemannstiltak sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 82 barn mellom 3 og 5 år.

Tiltaket besto av likemannstiltak basert på psykodynamisk og reinforcement teori, og sosiale initieringsprosedyrer. Sammenlikningsgruppene ble også satt sammen i par med elever på samme ferdighetsnivå i lek. Elever og lærere ble her instruert til å respondere positivt på sosial initiering, men ikke initiere sosial interaksjon. Effekter ble målt på atferd og sosial fungering. Tiltaket varte i begge studier i 15 minutters sesjoner opp til 3 ganger ukentlig over 3 måneder. Oppfølgingstidspunkt er ukjent.

 

Effekter av likemannstiltak sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oversikten rapporterte ikke tall, og det er ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Forfatterne framhever imidlertid at oversikten baserte seg på to studier av moderat god kvalitet som antyder en rekke fordeler av likemannstiltak for denne gruppa barn og unge (Macdonald, 2016). Vår samlede tillit til resultatene er imidlertid usikker på grunn av manglende effektestimater, små studier og korte oppfølgingsperioder. Forfatterne konkluderer med at resultatene er usikre.

 

Tiltak i fosterhjem

Tiltak i fosterhjem innebærer ulike støttetiltak rettet mot fosterhjem med formål å styrke tilknytning og foreldreferdigheter samt fremme utvikling hos fosterbarna.

 

Tiltak i fosterhjem sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 5 studier med til sammen 500 barn mellom 3 og 11 år.

Tiltaket besto blant annet av et manualbasert tiltak for å forebygge atferdsproblemer, manualbasert ferdighetstrening i gruppe, hjemmebaserte tjenester og en-til-en-rådgivning. Formålet var å fasilitere tilknytning med omsorgspersoner/fosterforeldre, redusere usikker, unnvikende og problematisk atferd og redusere internaliserende og eksternaliserende vansker. Sammenlikningsgruppene fikk ingen eller vanlig behandling. Effekter ble målt på symptomer på angst og depresjon, atferd, sosial fungering, kognitive/akademiske ferdigheter samt barnets bruk av psykisk helsehjelp og stabilitet i fosterhjemsplassering. Tiltakets varighet varierte fra 3 uker til 9 måneder. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av tiltak i fosterhjem sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oversikten rapporterte ikke tall, og det er ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Oversiktsforfatterne konkluderer imidlertid med at man ikke fant signifikante effekter for PTSD, men at man så forbedring i internaliserende og eksternaliserende vansker, samt mer trygg tilknytning. Samtidig så man forbedring i stabilitet i boforhold hos barn i tiltaksgruppa (Macdonald og kollegaer (6)). Vår samlede tillit til resultatene er imidlertid usikre på grunn av manglende effektestimater, og størrelsen på disse effektene er dermed ukjent.

 

Forsterket oppfølging i barnehage eller annet dagtilbud

Forsterket oppfølging omfatter ulike tiltak i barnehage eller annet dagtilbud for barn utsatt for omsorgssvikt med mål om å styrke barnas fungering. 

 

Forsterket oppfølging i barnehage eller annet dagtilbud sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 3 studier med 165 barn mellom 0 og 6 år.

Tiltaket besto blant annet av terapeutisk tidlig behandling for barn utsatt for omsorgssvikt, i form av dagbehandlingsprogrammer. Formålet var å styrke forhold mellom elev og lærer, øke selvfølelse, lære barn å håndtere følelser og styrke deres psykiske helse og evnen til å interagere med jevnaldrende og voksne. Sammenlikningsgruppene fikk ingen eller vanlig behandling. Effekter ble målt på symptomer på angst og depresjon, atferd, sosial fungering og kognitive/akademiske ferdigheter samt regelbrudd og rusavhengighet. Tiltakets varighet i de kontrollerte observasjonsstudiene var daglig terapeutisk oppfølging over 9 måneder, mens varighet for RCT-studien er ikke rapportert. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av forsterket oppfølging i barnehage eller annet dagtilbud sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Forfatterne konkluderer med at for barns utvikling så man en signifikant forbedring av psykomotorisk og kognitiv utvikling for barn i tiltaksgruppa, og det samme for barns selvkonsept. Effekter på barnas problematferd er usikre (Macdonald og kolleager (6)). Oversikten rapporterte imidlertid ikke tall, og det er ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Vår samlede tillit til resultatene er usikker på grunn av manglende effektestimater.

 

Kunstterapi

I kunstterapi kan følelser, tanker og opplevelser uttrykkes på kreative måter som kan gi ny innsikt. I forskningen det vises til her, har man sett på bruk av maling, tegning og visuelle uttrykk, drama og poesi i arbeid med traumatiserte.  

 

Kunstterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 2 studier med 58 barn mellom 8 og 18 år.

Tiltaket besto av et strukturert, gruppebasert kunstterapiprogram, i en av studiene med to ulike eksperimentgrupper: visuell kunstgruppe og poesigruppe. Formålet var å redusere depresjon, angst, seksuelle traumer og lav selvfølelse. Sammenlikningsgruppene fikk ingen behandling. Effekter ble målt på symptomer på angst, depresjon og posttraumatisk stress. Tiltakets varighet var 8 uker med ukentlige terapitimer. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av kunstterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oversikten rapporterte ikke tall, og det er ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Vår samlede tillit til resultatene er usikker på grunn av manglende effektestimater. Forfatterne konkluderer med resultatene er usikre.

 

Leke-/aktivitetsterapi

Fysisk aktivitet blir vurdert som viktig for barns vekst og utvikling, og som en kilde til helse og trivsel. Bruk av lek, sport og ulike lystbetonte aktiviteter brukes i traumebevisste tilnærminger. Målet er å gi barna nye og positive erfaringer. 

 

Leketerapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 3 studier med 160 barn mellom 3 og 21 år.

Tiltaket besto av et sportsbasert tiltak som brukte traumeinformerte behandlingsprinsipper, et opplevelsesbasert program ute i naturen og veiledet imaginær leketrening. Alle tiltak var gruppebaserte. Formålet var å hjelpe barn utsatt for omsorgssvikt blant annet ved å øke selvkonseptet deres ved hjelp av nye, opplevelsesrike leker, å styrke imaginær lek, konsentrasjonsnivå, sosial interaksjon og positiv affekt samt å redusere aggresjon. Sammenlikningsgruppene fikk ingen behandling eller annen leketerapibehandling. Effekter ble målt på symptomer på angst og depresjon, atferd og kognitive utfall. Tiltakets varighet var på 30 til 60 minutter. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Effekter av leketerapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oversikten rapporterte ikke tall, og det er ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Vår samlede tillit til resultatene er usikker på grunn av manglende effektestimater. Forfatterne konkluderer med resultatene er usikre på grunn av lav studiekvalitet og små utvalg.

 

Dyreassistert terapi

Dyr kan brukes både i fysisk, mental og sosial trening. Dyrene kan også være brobyggere for å få kontakt med andre, og de kan tilby en verdifull relasjon for barn med manglende tillit til andre mennesker. 

 

Dyreassistert terapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 2 studier med 171 barn mellom 8 og 16 år utsatt for seksuelt eller fysisk misbruk.

Tiltaket besto av dyreassistert gruppeterapi for barn utsatt for ulike typer misbruk. Formålet var å adressere traumesymptomer inkludert angst, depresjon, sinne, PTSD, dissosiasjon og seksuelt relaterte vansker. Sammenlikningsgruppene fikk ingen behandling. Effekter ble målt på symptomer på angst og depresjon samt sosial fungering. Tiltakets varighet var 12 ukentlige sesjoner. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av dyreassistert terapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oversikten rapporterte ikke tall, og det er ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Forfatterne konkluderer med at dyreassistert terapi ga en signifikant nedgang i internaliserende og eksternaliserende vansker, dissosiasjon og PTSD-symptomer. Vår samlede tillit til resultatene er imidlertid usikker på grunn av manglende effektestimater og generelt dårlig studiekvalitet.

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep


Multisystemisk familieterapi 

I multisystemisk familieterapi jobber man med hele familien og konteksten de lever i. I systemisk familieterapi jobber man blant annet med problemløsning, kommunikasjon, samspill og roller.

 

Multisystemisk familieterapi sammenliknet vanlig oppfølging (behandling gitt > 3 måneder etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 1 randomisert kontrollert studie med til sammen 30 barn som var 13–17 år gamle. Tiltaket besto av multisystemisk familieterapi rettet mot familier/barn som hadde opplevd seksuelt misbruk. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (selvrapport), depresjon, emosjonelle og atferdsmessige vansker (internaliserende/eksternaliserende), rusmisbruk, familiekonflikt og frafall. Tiltakets varighet var 34 ukentlige 60–90–minutters sesjoner (34–51 timer). Tidspunkt for oppfølging var fra 3 til 8 måneder etter tiltaket. 

 

Effekter av multisystemisk familieterapi med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging (behandling gitt > 3 måneder etter traumet)

Effektene av multisystemisk familieterapi er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.


Kognitiv atferdsterapi

Tiltaket omfatter kognitiv atferdsterapi utviklet for PTSD og tilhørende symptomer. Målet er å hjelpe barna og omsorgsgivere til å håndtere vanskelige følelser, tanker og atferd. Det er fokus på å fremme sikkerhet, gode foreldreferdigheter og å bedre kommunikasjon i familien.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 12 studier med totalt 1117 barn mellom 2 og 17 år.

Tiltaket besto av ulike former for traumefokuserte kognitiv atferdsterapi rettet mot barn som hadde opplevd seksuelt misbruk, i noen tilfeller inkludert EMDR (eye movement desensitization reprocessing). Noen av tiltakene var gruppebaserte, og en del inkluderte mødre. Formålet var å redusere emosjonelle og atferdsmessige problemer, fremme kommunikasjon om følelser rundt overgrep og redusere alvorlighetsgrad av traume og generelle senskader etter seksuelt misbruk. Sammenlikningsgruppene fikk ingen eller annen behandling. Effekter ble målt på symptomer på angst og depresjon, atferd, sosial fungering og kognitive/akademiske utfall. Tiltakets varighet var for gruppebasert terapi 10–11 sesjoner, mens individuell terapi ble gitt mellom 8 og 20 ganger. Tidspunkt for oppfølging var fra rett etter tiltaket opp til 12 måneder eller mer.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Kognitiv atferdsterapi gir trolig en moderat reduksjon av PTSD-symptomer opp til 1 år etter tiltaket. Kognitiv atferdsterapi gir også trolig en reduksjon i symptomer på depresjon og angst opp til 1 år etter behandling. For seksualisert atferd er effektene usikre. På eksternaliserende atferd ser det ut til å være liten eller ingen forskjell. For foreldrenes evne til å håndtere barnets atferd er det muligens en korttidseffekt rett etter tiltaket, men det er liten eller ingen forskjell ved lengre tids oppfølging. Effekter på foreldres støtte til barnet er usikre fordi dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi og foreldretrening sammenliknet med ingen oppfølging (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 36 barn i alderen 5–17 år som hadde opplevd seksuelt misbruk. Tiltaket besto av traumefokusert kognitiv atferdsterapi. Kontrollgruppa fikk ingen behandling. Formålet var forbedring av PTSD-symptomer. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (klinikervurdert), angst-/depresjonssymptomer, emosjonelle og atferdsmessige problemer (internaliserende og eksternaliserende vansker), global fungering og frafall. Tiltakets varighet var 50 minutter 20 ganger på en uke. Tidspunkt for oppfølging var fra 3–5 md. etter tiltaket, avhengig av utfall.  

 

Effekter av traumefokusert kognitiv atferdsterapi med traumeeksponering og foreldretrening for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med ingen oppfølging (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Effekten av TF-CBT og foreldretrening sammenliknet med ingen oppfølging er usikker for samtlige utfall da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med KAT kun for foreldre (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 1 randomisert kontrollert studie med til sammen 100 barn i alderen 7-13 år som hadde opplevd seksuelt misbruk. Tiltaket besto av traumefokusert kognitiv atferdsterapi. Kontrollgruppa fikk kognitiv atferdsterapi kun for foreldre. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (klinikervurdert), emosjonelle og atferdsmessige problemer (internaliserende og eksternaliserende vansker), depresjonssymptomer, og frafall. Tiltakets varighet var 12 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra 3 md. til 2 år etter tiltaket, avhengig av utfall.  

 

Effekter av traumefokusert kognitiv atferdsterapi med traumeeksponering for barn utsatt for traume med PTSD sammenliknet med KAT kun for foreldre (behandling gitt > 3 mnd. etter traumet)

Effekten av TF-CBT sammenlignet med TF-CBT kun for foreldre er usikker for samtlige utfall da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi omfatter terapiformer som baserer seg på psykodynamisk og psykoanalytisk teori, og omfatter blant annet samtale- og leketerapi. Terapeuten tar tak i barnets underbevisste tanker og minner som påvirker motivasjoner og handlinger.

 

Psykodynamisk/psykoanalytisk terapi sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Parker og Turner (9). Forfatterne fant ingen studier på psykodynamisk terapi for barn og unge utsatt for seksuelt misbruk, og effektene av dette tiltaket er dermed usikre.

 

Gruppebasert behandling for barn 

Gruppebasert behandling omfatter ulike gruppetiltak med bruk av ulike aktiviteter, deling av erfaringer og ferdighetstrening.

 

Gruppebasert behandling (Group work with children) sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 5 studier med 189 barn mellom 4 og 17 år.

Tiltaket besto av gruppeterapi og familienettverksbehandling. Behandlingen inkluderte kunstaktiviteter og sirkeløvelser (circle time), misbruksforebyggende ferdigheter, familiegjenforeningsterapi (family reuinification therapy) og psykoterapeutiske tilnærminger. Formålet var å redusere effektene av seksuelt misbruk, å adressere temaer som kroppsbilde, selvfølelse, sosiale ferdigheter og forebygging av misbruk samt å redusere internaliserende, eksternaliserende og seksuelle atferdsproblemer. Sammenlikningsgruppene fikk familienettverksbehandlingsprogram (family network treatment programme), ingen behandling eller venteliste. Effekter ble målt på symptomer på angst og depresjon, atferd og kognitive ferdigheter samt foreldreutfall (Adult Self-Esteem Profile). Tiltakets varighet var mellom 9 uker og 12 måneder. Tidspunkt for oppfølging var fra rett etter tiltaket opp til et år etter. Et eksempel på et gruppebasert mestringstilbud med foreldrekomponent gitt i Norge, er Styrket mestring i livet (SMIL) (10), men her gitt til barn med foreldre som har psykiske og/eller rusrelaterte helseutfordringer.

 

Effekter av gruppebasert behandling for barn sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oversikten rapporterte ikke tall og baserte seg hovedsakelig på kontrollerte observasjonsstudier, og det er ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Forfatterne konkluderer med at resultatene er usikre. Vår samlede tillit til resultatene er også usikker på grunn av studiedesign og manglende effektestimater.

 

Medikamenter: selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)

Legemidler er sjelden førstevalg i behandlingen av barn, og det er alltid en alvorlig beslutning å foreskrive legemidler til barn og unge, i følge NICE. Nytten av medikamentell behandling må avveies mot potensielle uønskede effekter av legemidlene. Kulturen med hensyn til medikamentell behandling varierer mellom land. I Norge anbefaler Helsedirektoratet at psykoterapi bør være førstevalg ved depressive symptomer hos barn og unge. Der det er aktuelt med antidepressiva, skal dette gis med tett oppfølging og parallelt med psykoterapi.

Det er kun sertralin som har godkjent indikasjon for medikamentell behandling av angstlidelser hos barn og ungdom under 18 år. Godkjent indikasjon er tvangslidelse til barn over 8 år. Annen medikamentell behandling av angstlidelser hos barn og ungdom under 18 år er utenfor godkjent indikasjon. Rekvirerende lege er ansvarlig for å ivareta krav til faglig forsvarlighet, informasjon til barnet/ungdommen, oppfølging og overvåkning av barnet/ungdommen, og dokumentasjon av behandlingseffekt og -sikkerhet.

Forskning har vist at det er en økt risiko for negative psykiske og fysiske bivirkninger hos unge som bruker antidepressiva sammenliknet med placebo. Det er derfor viktig å ha en systematisk framgangsmåte for å identifisere eventuelle bivirkninger som selvmordstanker, da disse ser ut til å opptre noe hyppigere hos ungdom som bruker SSRI-preparater, i følge danske retningslinjer.

Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med annen medikamentell behandling eller med psykologisk behandling er omtalt her. For oppsummert forskning på medikamentell behandling sammenliknet med placebo (narremedisin) se utfyllende kapittel: Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med angstlidelse.

 

Kombinasjonsbehandling for unge med PTSD: sertralin i tillegg til kognitiv prosesseringsterapi sammenliknet med placebo og kognitiv prosesseringsterapi for behandling av PTSD gitt > 3 md etter traumet 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (11). Oversikten omfatter 1 randomisert kontrollert studie med til sammen 24 barn som var 10-17 år gamle. Tiltaket besto av sertralin (50-200 mg/dag) samt kognitiv prosesseringsterapi for barn som hadde opplevd seksuelt misbruk i barndom. Kontrollgruppa fikk placebo og kognitiv prosesseringsterapi. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på global fungering og frafall. Tiltakets varighet var 12 uker. Tidspunkt for oppfølging var 12 uker etter tiltaket.  

 

Effekter av sertralin og kognitiv prosesseringsterapi sammeliknet med placebo og kognitiv prosesseringsterapi (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Det er muligens en forbedring i global fungering ved korttidsoppfølging (12 uker) blant de som fikk behandling, sammenliknet med placebo. Det er ikke flere som faller fra behandling blant de som får behandling med medisiner sammenliknet med de som ikke gjør det. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for fysiske overgrep

 

Psykologiske og psykososiale tiltak er en samlebetegnelse på ulike behandlingsformer benyttet mot barn utsatt for traumer. Innholdet i behandlingen varierer, og tiltakene tilpasses det enkelte barns symptomer, preferanse og kontekst. Oversikten beskriver at psykososiale intervensjoner er definert bredt for å inkludere varierende tilbud som omfatter psykologiske og/eller sosiale faktorer heller enn biologiske faktorer. Intervensjonene kan være psykologiske av natur, slik som ulike psykoterapeutiske tiltak (som interpersonlig eller kognitiv atferdsterapi), og/eller sosiale av natur, som støtte fra jevnaldrende. 

 

Psykososiale intervensjoner sammenliknet med ingen eller annen behandling 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Latzman og kollegaer (19). Oversikten omfatter 8 randomiserte kontrollerte studier med totalt 924 deltakere mellom 0 og 18 år. Kun 2 av studiene inngikk i metaanalysen, og i disse hadde mødrene oppsøkt krisesentre på grunn av partnervold. Tiltakene for barna besto av ulike psykologiske og/eller sosiale tiltak, inkludert psykoterapi, kognitiv atferdsterapi og tiltak som fokuserte på støtte fra jevnaldrende. Intervensjonene kunne også omfatte ulike psykososiale støttetilbud til forelder som var utsatt for vold bevitnet av barna. Formålet var å bedre psykososial trivsel og velvære hos barna. Effekter ble målt på en rekke utfall, men metaanalyse var kun mulig for eksternaliserende vansker. Sammenlikningsgruppene fikk enten ingen tiltak eller annet aktivt tiltak. Tiltakene ble enten gitt i hjemmet eller på familiesentre og klinikker, og hadde en varighet fra 32 uker til 8 måneder. Oppfølgingstiden var fra rett etter endt behandling til 8 måneder senere. 

 

Effekter av psykososiale tiltak sammenliknet med ingen/annen behandling 

Det er muligens en moderat til stor forbedring i eksternaliserende vansker av psykososiale intervensjoner for barn som har opplevd fysiske overgrep, både rett etter endt behandling og 8 måneder etter at tiltaket ble gitt. Ved 4 måneders oppfølging er det muligens en liten effekt. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi som er utviklet for PTSD og tilhørende symptomer, har som mål å hjelpe barna og omsorgsgivere til å håndtere vanskelige følelser, tanker og atferd. Det er fokus på å fremme sikkerhet, gode foreldreferdigheter og å bedre kommunikasjon i familien.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Macdonald og kollegaer (6). Oversikten omfatter 3 studier med totalt 142 barn mellom 7 og 16 år.

Tiltaket besto av ulike kognitiv atferdsterapi-tiltak rettet mot barn som hadde opplevd fysisk misbruk. I noen tilfeller inkluderte tiltakene også foreldre. Formålet var å endre deltakernes kognitive, affektive og atferdsmessig-sosiale repertoar, senke risikoen for gjentakelse av misbruk, hjelpe foreldre til å ha mer realistiske forventninger til barns atferd, fremme sinnemestring hos foreldre, øke barnets generelle emosjonelle tilpasning, og hjelpe barna med alternative tenkemåter med tanke på hvordan de kan respondere, tenke og føle i stressende situasjoner. Sammenlikningsgruppene fikk systemisk familieterapi eller gruppesamtaler, og en studie sammenliknet KAT for foreldre med parallelltiltak for barn. Effekter ble målt på symptomer på angst og depresjon, atferd, sosial fungering og kognitive/akademiske utfall, og i noen tilfeller foreldreutfall. Tiltakets varighet var for gruppebasert terapi 10–11 sesjoner, mens individuell terapi ble gitt mellom 12 og 32 sesjoner over maksimalt 26 uker. Tidspunkt for oppfølging er usikkert.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Oversikten rapporterte ikke tall, og det er ikke mulig å gjøre en GRADE-vurdering. Forfatterne konkluderer med at overordnet sett ga dette tiltaket en reduksjon i eksternaliserende atferd og vold, rapportert både av foreldre og barn. Den ene studien som undersøkte symptomer på PTSD rapporterte en reduksjon i symptomer hos alle barna, og mest for barna hvor også foreldrene fikk KAT. De tre studiene har svært lavt deltakerantall, og kvaliteten er generelt, på sitt beste, moderat når det gjelder sannsynlighet for systematiske skjevheter. Dette, sett i sammenheng med manglende rapportering av effektstørrelser, gjør at vår samlede tillit til resultatene er usikker.

 

Tiltak for barn som har opplevd kjønnslemlestelse


Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi som er utviklet for PTSD og tilhørende symptomer, har som mål å hjelpe barna og omsorgsgivere til å håndtere vanskelige følelser, tanker og atferd. Det er fokus på å fremme sikkerhet, gode foreldreferdigheter og å bedre kommunikasjon i familien.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med annet tiltak eller venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Adelufosi og kollegaer (12). Forfatterne fant ingen studier på kognitiv atferdsterapi for denne gruppa barn og unge, og effektene av dette tiltaket er dermed usikre.

 

Tiltak for barn som har opplevd naturlige og menneskeskapte katastrofer


Krisetiltak/psykoedukasjon

Tiltaket omfatter ulike krisetiltak i gruppe bestående av psykoedukasjon der barna lærer om traumerelaterte symptomer og hvordan disse kan håndteres.

 

Krisetiltak/psykoedukasjon sammenliknet med annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brown og kollegaer (13). Oversikten omfatter 1 randomisert kontrollert studie med totalt 47/22 barn (2 tiltaksgrupper), som var 9–15 år (i snitt 12.6 år). Tiltaket besto av to tiltaksgrupper hvorav den ene ble oppmuntret til uttrykk av erfaringer og emosjoner gjennom historiefortelling, tegning, frilek og rollespill (N=47), og den andre fikk opplæring om symptomer (N=22) rettet mot barn som hadde opplevd krig/terrorisme eller naturlige katastrofer. Formålet var å vurdere effekten av et gruppebasert krisetiltak blant barn i flyktningleirer. Sammenlikningsgruppene fikk annen behandling. Innholdet i tiltaket for kontrollgruppen er mangelfullt rapportert. Effekter ble målt på symptomer på PTSD. Tiltakets varighet var henholdsvis 4 og 7 timer i de to tiltaksgruppene. 

 

Effekter av krisetiltak sammenliknet med annen behandling

Dokumentasjonen kommer fra kun 1 studie i en kontekst ulik norske forhold. Dette gjør det vanskelig å vurdere overførbarhet. Samtidig kan funnene være relevante for barn med bakgrunn fra samme kontekst som kommer til Norge.

Fordelene/ulempene ved krisetiltak og psykoedukasjon er ukjente da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Tidspunkt for oppfølging i studien er ukjent. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Psykoedukasjonelle tiltak

Psykoedukasjon gir opplæring og kunnskap om traumereaksjoner og hvordan disse kan håndteres for å unngå langvarige plager.

 

Psykoedukasjonelle tiltak sammenliknet med ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 159 barn som var 7–18 år gamle. Tiltaket besto av psykoedukasjonelle tiltak for barn og foresatte rettet mot familier/barn som hadde opplevd krig som sivile. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (selvrapport), emosjonelle og atferdsmessige problemer, depresjon- og angst–symptomer samt frafall. Tiltakets varighet var 8 x 2 timers–sesjoner. Tidspunkt for oppfølging var fra 4 uker etter tiltaket.  

 

Effekter av psykoedukasjonelle tiltak sammenliknet med ingen behandling

Effekter av psykoedukasjonelle tiltak sammenliknet med ingen behandling er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.


Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi som er utviklet for PTSD og tilhørende symptomer har som mål å hjelpe barna og omsorgsgivere til å håndtere vanskelige følelser, tanker og atferd. Det er fokus på å fremme sikkerhet, gode foreldreferdigheter og bedre kommunikasjon i familien.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen eller annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brown og kollegaer (13). Oversikten omfatter 9 studier med totalt 199 barn med gjennomsnittsalder 10,1–14,8 år. Tiltaket besto av ulike tiltak med kognitiv atferdsterapi rettet mot barn som hadde opplevd krig/terrorisme, ulykke eller naturlige katastrofer. Formålet var å redusere PTSD-symptomer, og behandlingen inkluderer elementer som psykoedukasjon, affektuttrykk og -modellering samt coping. Sammenlikningsgruppene fikk ingen eller annen behandling. Effekter ble målt på symptomer på PTSD. Tiltakets varighet varierte fra 3 til 9 sesjoner. Oppfølgingstid er usikker.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi tiltak sammenliknet med annet tiltak eller venteliste

Det er muligens liten eller ingen effekt av kognitiv atferdsterapi på symptomer på PTSD for denne gruppen barn og unge. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) og psykoedukasjon sammenliknet med psykoedukasjon (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

TF-CBT er en korttids kognitiv atferdsterapi og faseinndelt metode for traumatiserte barn og unge og deres omsorgsgivere. Målet er å hjelpe barna og omsorgsgiverne til å håndtere vanskelige følelser og tanker knyttet til det som har skjedd. Deretter bearbeides traumeminner og lite hjelpsomme tanker som er assosiert med hendelsen. Det er også fokus på å fremme sikkerhet, gode foreldreferdigheter og bedre kommunikasjon i familien.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (5). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 159 barn i alderen 13-19 år som hadde opplevd krig som sivile. Tiltaket besto av traumefokusert kognitiv atferdsterapi med psykoedukasjon. Kontrollgruppa fikk psykoedukasjon. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (selvrapport), symptomlette, depresjonssymptomer, og frafall. Tiltakets varighet var 20 uker. Tidspunkt for oppfølging var fra 4–5 md. etter tiltaket, avhengig av utfall.  

 

Effekter av traumefokusert kognitiv atferdsterapi og psykoedukasjon sammenliknet med psykoedukasjon kun for foreldre (behandling gitt > 3 md. etter traumet)

Effekten av TF-CBT og psykoedukasjon sammenliknet med psykoedukasjon er usikker for samtlige utfall da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Det er dermed vanskelig å konkludere om hvilken av behandlingsformene som fungerer best. Se hele GRADE-tabellen her.

 

EMDR

EMDR er en faseinndelt behandlingsform med eksponering av traumeminner der barnet/ungdommen skal forestille seg hendelsen på et indre plan. En sentral del av terapien er bruk av ulike former for bilateral stimulering som øyebevegelser eller stimulering av hørsels- eller berøringssansen. Teorien er at denne stimuleringen og dobbelt oppmerksomhetsfokus (både på traumet og stimuleringen) øker integreringen av minnene.

 

EMDR/EMDR-IGTP sammenliknet med ingen eller annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brown og kollegaer (13). Oversikten omfatter 4 studier med 283 barn med gjennomsnittsalder 8,4 til 14,5 år. Tiltaket besto av EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing)-tiltak hvor deltakerne fokuserer på de mest forstyrrende minnene fra den traumatiske hendelsen mens de stimuleres bilateralt, for eksempel ved raske øyebevegelser eller ved å banke på hånden. EMDR-tiltaket var rettet mot barn som hadde opplevd ulykker eller naturlige katastrofer. Formålet var å redusere PTSD-symptomer. Sammenlikningsgruppene fikk ingen eller annen behandling. Effekter ble målt på symptomer på PTSD. Tiltakets varighet varierte fra 2 til 36 sesjoner. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.  

 

Effekter av EMDR sammenliknet med annet tiltak eller venteliste

Effekten av EMDR ser muligens lovende ut for denne gruppen barn og unge, men konfidensintervallene inneholder både mulig ulempe og fordeler av tiltaket. Se hele GRADE-tabellen her.

 

KIDNET

Narrativ eksponeringsterapi (NET) er en kortvarig, manualisert terapi for behandling av traumer. Barneversjonen kalles KIDNET og er for barn fra 8 år og oppover. Behandlingen innebærer eksponering for minner om traumatiske hendelser og reorganiseringen av disse til et sammenhengende og kronologisk narrativ.

 

Narrativ terapi (KIDNET) sammenliknet med annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brown og kollegaer (13). Oversikten omfatter 1 studie med 31 barn med gjennomsnittsalder 11,9 år. Tiltaket besto av narrativ eksponeringsterapi rettet mot barn som hadde opplevd naturlige katastrofer, hvor barna skriver ned en beskrivelse av den traumatiske hendelsen og utvikler en narrativ livslinje hvor formålet er å sette sammen og integrere traumatiske hendelser inn i biografien. Sammenlikningsgruppene fikk annen behandling. Effekter ble målt på symptomer på PTSD. Tiltakets varighet var 6 sesjoner.  

 

Effekter av narrativ terapi (KIDNET) sammenliknet med annet tiltak

Effekten av narrativ terapi (KIDNET) er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Psykologisk debriefing

Psykologisk debriefing er en systematisk og strukturert måte å gjennomgå, vanligvis i gruppe, fakta, tanker, inntrykk og reaksjoner etter en traumatisk hendelse. Metoden har som formål å dra nytte av gruppedeltakernes erfaringer på en konstruktiv måte. Det er også en målsetting å forebygge psykososiale senskader og redusere stressreaksjoner gjennom informasjon og oversikt, og gjennom anledning til å uttrykke tanker og reaksjoner. Normalisering av deltakernes reaksjoner og å identifisere de som trenger mer hjelp, er også viktige målsettinger.

 

Enkeltsesjons debriefing med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging / forsterket oppmerksomhet

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 259 barn som var 7–16 år gamle. Tiltaket besto av enkeltsesjons debriefing rettet mot barn som hadde opplevd bilulykke. Formålet var å forhindre PTSD. Effekter ble målt på symptomer på PTSD (klinikervurdert og selvrapport), angst, depresjon, emosjonelle og atferdsmessige problemer, samt frafall. Tiltakets varighet var 1 sesjon. Tidspunkt for oppfølging var fra 2–8 måneder etter tiltaket.  

 

Effekter av debriefing gitt én gang med hensikt å forebygge PTSD sammenliknet med vanlig oppfølging/forsterket oppmerksomhet

Basert på dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen viktig forskjell på PTSD-symptomer og antall unge med PTSD-diagnose 8 måneder etter tiltaket sammenliknet med vanlig oppfølging / forsterket oppmerksomhet. Tilsvarende er det ved 8 måneder trolig liten eller ingen effekt på angst- og depresjonssymptomer, emosjonelle vansker og frafall. Korttidseffektene for samtlige utfall er usikre. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Annen psykologisk terapi

Traume og sorgterapi

Behandlingen er rettet mot både sorgreaksjoner og traumesymptomer. Manualen bygger på TF-CBT og inneholder de samme komponentene.

 

Traume- og sorgterapi (Treating Grief and Child Trauma) sammenliknet med annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brown og kollegaer (13). Oversikten omfatter 1 studie med 127 barn som i snitt var 15,9 år. Tiltaket besto av et manualbasert traume- og sorgfokusert psykoedukasjonsprogram kalt Treating Grief and Child Trauma rettet mot barn som hadde opplevd krig/terrorisme. Formålet var å trene på evner til å håndtere traume og påminnere om tap. Sammenlikningsgruppene fikk annen behandling. Innholdet i tiltak for kontrollgruppen er mangelfullt rapportert. Effekter ble målt på symptomer på PTSD. Tiltakets varighet var på 17 timer. Oppfølgingstiden er ukjent.

 

Effekter av traume- og sorgterapi (Treating Grief and Child Trauma) sammenliknet med annen behandling

Effekten av traume- og sorgterapi er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.


Skolebaserte tiltak

For å nå ut til en større gruppe barn og unge etter større kriser og katastrofer blir tiltakene integrert i skolen. Behandlingen er gruppebasert og innebærer psykoedukasjon, stressreduserende teknikker og bearbeiding av traumeminner. 

 

Universalforebyggende skolebaserte tiltak sammenliknet med vanlig undervisning

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Fu og Underwood (14). Oversikten omfatter 11 randomiserte kontrollerte studier med totalt 6081 barn mellom 4 og 18 år.

Tiltaket besto av ulike skoletiltak rettet mot barn som hadde opplevd naturkatastrofer eller krig/terrorisme. Tiltaket omfattet blant annet psykoedukasjonelt materiale, meditative praksiser, KAT, rekonstruksjon av minner, traume- og sorgkomponentprogram, musikktimer og programmet ERASE stress. Tiltaket ble gitt i klasseromsgrupper og som lekser. Formålet var å redusere stress og traumesymptomer, skape mening, sorgprosessering, emosjonsregulering og kognitiv regulering. Sammenlikningsgruppene fikk ingen behandling. Effekter ble målt på PTSD-symptomer og sosial, atferdsmessig og emosjonell fungering. Effektestimater er kun rapportert for PTSD-symptomer og de andre utfallene er derfor ikke omtalt her. Tiltakets varighet varierte fra 60 minutters sesjoner over 12 dager til ukentlige musikkterapitimer over 1 år, men mange lå typisk på 90 minutters sesjoner ukentlig over 8-12 uker. Tidspunkt for oppfølging var kun rapportert for 2 studier: 4 måneder og 1 år.

 

Effekter av universalforebyggende skolebaserte tiltak sammenliknet med annet tiltak eller venteliste

Skolebaserte tiltak reduserer muligens symptomer på PTSD for barn utsatt for naturkatastrofer, og reduserer trolig PTSD-symptomer for barn utsatt for krig eller terrorisme. Oppfølgingstiden i studiene er ukjent, men kortere enn et år. Se hele GRADE-tabellen her og Se hele GRADE-tabellen her. 

 

Barn allerede i risiko: skolebaserte tiltak sammenliknet med ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brown og kollegaer (13). Oversikten omfatter 5 studier med totalt 894 barn med gjennomsnittsalder 13 år. Tiltaket besto av ulike skolebaserte tiltak som ERASE–Stress, OTT (Overshadowing the Threat of Terrorism) og andre uspesifiserte tiltak rettet mot barn som hadde opplevd krig/terrorisme, ulykke eller naturlige katastrofer. Formålet var å dempe effektene av traumatiske hendelser og fremme resiliens. Sammenlikningsgruppene var ventelistekontroller. Effekter ble målt på PTSD- symptomer. Tiltakets varighet varierte fra 8 til 16 sesjoner. Oppfølgingstid er usikker.

 

Effekter av skolebaserte tiltak sammenliknet med ingen behandling

Skolebaserte tiltak kan trolig redusere symptomer på PTSD. Basert på de studier som er utført er det vanskelig å anslå hvor stor effekten er, da effektestimatene varierer mye på tvers av studier, fra liten til svært stor effekt. Det er også verdt å nevne at i 3 av 5 studier er det et spesifikt skolebasert tiltak som er evaluert (ERASE–Stress), utført av samme forfattergruppe. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Skriveterapi

I denne behandlingsformen foregår bearbeidingen gjennom at barnet skriver i detalj om den traumatiske hendelsen og om sine subjektive tanker og følelser knyttet til det som skjedde.

 

Skriveterapi sammenliknet med ingen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brown og kollegaer (13). Oversikten omfatter 2 studier med totalt 271 barn som i snitt var mellom 11 og 15 år. Tiltaket besto av kalligrafi-terapi (kinesisk kalligrafisk håndskrift/maling) og "Writing for recovery” rettet mot barn som hadde opplevd krig/terrorisme eller naturlige katastrofer. Formålet var å redusere PTSD-symptomer. Sammenlikningsgruppene fikk ingen behandling. Effekter ble målt på symptomer på PTSD. Tiltakets varighet varierte fra 6 til 30 sesjoner.

 

Effekter av skriveterapi sammenliknet med ingen behandling

Effekten av skriveterapi er usikker, og de to studiene konkluderer forskjellig, men innholdsmessig er tiltakene også forskjellige. Studien som evaluerte kalligrafi, viser liten eller ingen forskjell mellom behandlingsgruppene, mens studien som ser på skriveterapi (Writing for recovery), viser lovende effekter. Se hele GRADE-tabellen her.


Tankefeltterapi

Tankefeltterapi er en alternativ behandlingsform der psykologi kombineres med østlig forståelse av kroppens bioelektriske system, som også skal ligge til grunn for kinesisk akupunktur.

 

Tankefeltterapi sammenliknet med historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brown og kollegaer (13). Oversikten omfatter 1 studie med 50 barn. Tiltaket besto av tankefeltterapi som omfattet barnas egen banking på spesifikke akupunkturpunkter mens de gjenkalte en traumatisk hendelse. Tiltaket var rettet mot barn som hadde opplevd krig/terrorisme. Formålet var å redusere PTSD-symptomer. Studien målte effekt før og etter og inneholdt derfor ingen sammenlikningsgruppe. Effekter ble målt på symptomer på PTSD. Tiltakets varighet var 3 sesjoner, og oppfølgingstiden er ukjent.  

 

Effekter av tankefeltterapi sammenliknet med historisk kontroll

Effekten av tankefeltterapi er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Ruminasjonsfokusert terapi

Ruminasjonsfokusert terapi inneholder elementer av KAT og EMDR. Terapien involverer komponenter som en longitudinell case-formulering og bruk av dagbok der man ser ruminasjon som lært atferd. En annen komponent er funksjonell analyse der man undersøker konteksten og funksjonen som ruminasjon og unngåelse har, samt atferdsaktivering og forebygging av tilbakefall.

 

Ruminasjonsfokusert terapi sammenliknet med historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brown og kollegaer (13). Oversikten omfatter 1 studie med 22 barn som i snitt var 16,6 år. Tiltaket besto av en kort kognitiv og atferdsmessig ruminasjonsfokusert behandling rettet mot barn som hadde opplevd krig/terrorisme. Formålet var å redusere symptomer på PTSD. Effekter ble målt etter tiltak på symptomer på PTSD. Tiltakets varighet var 10 sesjoner. Tidspunkt for oppfølging var 2 måneder.  

 

Effekter av ruminasjonsfokusert terapi sammenliknet med historisk kontroll

Effekten av ruminasjonsfokusert terapi er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Stressreduksjonstiltak

Stressreduserende tiltak omfatter ulike øvelser og teknikker som fokuserer på kroppslig avspenning og mental tilstedeværelse.

 

Stressreduksjonstiltak (Mind-Body Skills Group) sammenliknet med historisk kontroll

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brown og kollegaer (13). Oversikten omfatter 1 studie med 129 barn som i snitt var 13,3 år. Tiltaket besto av et stressreduksjonstiltak (Mind-body skills group) rettet mot barn som hadde opplevd krig/terrorisme. Det omfattet meditasjon, guidet stimulering av mentale bilder (guided imagery), pusteteknikker, autogen trening, biofeedback, genogrammer og selvuttrykk gjennom ord, tegning og bevegelse. Formålet var å redusere symptomer på PTSD og depresjon. Effekter ble målt på symptomer på PTSD, depresjon og opplevelse av håpløshet. Tiltakets varighet var 10 sesjoner. Oppfølgingstid ukjent.

 

Effekter av stressreduksjonstiltak sammenliknet med historisk kontroll

Effekten av stressreduksjonstiltaket Mind-Body Skills group er usikker da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.


Tiltak for barn som har opplevd flukt og asyl
 

Kognitiv atferdsterapi 

Kognitiv atferdsterapi er en målrettet og tidsavgrenset terapimetode som tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre både ved utvikling av problemer og for å skape endring. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende uheldige mønstre som opprettholder psykiske helseproblemer.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Nocon og kollegaer (15). Oversikten omfatter 11 studier med til sammen 1101 barn mellom 6 og 18 år med krigstraumer. Tiltaket besto av vanlig kognitiv atferdsterapi eller eklektisk KAT med andre elementer rettet mot barn med krigstraumer. Formålet var å redusere symptomer på PTSD, depresjon, angst, sorg og generell nedstemthet. Effekter ble målt på symptomer på PTSD og depresjon. Tiltakets varighet var typisk 10–12 uker, og antall sesjoner varierte fra 6 til 17. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. 

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med annen behandling

Kognitiv atferdsterapi gir muligens forbedring av symptomer på PTSD og depresjon hos barn som har krigstraumer. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Interpersonlig terapi

Interpersonlig terapi er en behandlingsmetode som har til hensikt å hjelpe barn til å mestre mellommenneskelige utfordringer. Sentralt i metoden er å bedre kommunikasjonen med andre mennesker.

Interpersonlig terapi sammenliknet med annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Nocon og kollegaer (15). Oversikten omfatter 1 studie med 314 deltakere mellom 14 og 17 år. Tiltaket besto av interpersonlig terapi (IPT) rettet mot barn med krigstraumer. Formålet var å redusere symptomer på depresjon. Kontrollgruppen fikk ingen eller annen behandling. Effekter ble målt på symptomer på depresjon. Tiltakets varighet varierte fra 21 til 28 sesjoner. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av interpersonlig terapi sammenliknet med annen behandling

Effekten av interpersonlig terapi er usikker for barn med krigstraumer, da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

EMDR

EMDR er en faseinndelt behandlingsform med eksponering av traumeminner der barnet/ungdommen skal forestille seg hendelsen på et indre plan. En sentral del av terapien er bruk av ulike former for bilateral stimulering som øyebevegelser eller stimulering av hørsels- eller berøringssansen. Teorien er at denne stimuleringen og dobbelt oppmerksomhetsfokus (både på traumet og stimuleringen) øker integreringen av minnene.

 

EMDR sammenliknet med annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Nocon og kollegaer (15). Oversikten omfatter 1 studie med 13 deltakere mellom 8 og 16 år. Tiltaket besto av EMDR innen en psykodynamisk teori rettet mot barn med krigstraumer. Formålet var å redusere symptomer på PTSD. Kontrollgruppen fikk psykodynamisk terapi. Effekter ble målt på symptomer på depresjon, PTSD og globalt funksjonsnivå. Tiltakets varighet er ikke oppgitt. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av EMDR sammenliknet med annen behandling

Effekten av EMDR for barn med krigstraumer er usikker, da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Tiltak for barn med alvorlig psykisk lidelse og samtidig PTSD


Psykologiske tiltak

Med psykologiske tiltak menes her alle former for slike tiltak, inkludert kognitiv atferdsterapi, psykoedukasjon og familieterapi.

 

Psykologiske tiltak sammenliknet med annet tiltak eller venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sin (16). Forfatterne fant ingen studier på psykologiske tiltak for denne gruppen barn og unge, og effektene av dette tiltaket er dermed usikre.

 

Tiltak for barn som har mistet en forelder


Støtteprogrammer

Støtteprogrammer innebærer en rekke ulike psykososiale tiltak slik som aktiviteter, foreldreveiledning, familietiltak og gruppetiltak rettet mot utsatte barn og unge. Tiltakene synes å bygge på en eklektisk tilnærming.

 

Støtteprogrammer sammenliknet med ingen eller annen behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bergman og kollegaer (17). Oversikten omfatter 17 studier med til sammen 1851 barn mellom 6 og 18 år. I enkelte studier med familieterapi-tiltak var yngre barn helt ned til 1 år involvert. Tiltaket besto av både gruppetiltak for barn, familietiltak, foreldreveiledning og leiraktiviteter for barn som hadde mistet en forelder på grunn av sykdom, ulykke, drap eller selvmord. Tiltaket inneholdt elementer som resiliens, risiko- og beskyttelsesfaktorer, traumeteori og sorgprosess, psykoedukasjon, psykodynamisk teori og tilknytningsteori. Formålet var å redusere sorgsymptomer og psykiske vansker hos barn etter tap av en forelder. Kontrollgruppene fikk ingen tiltak eller forsinket behandling, et telefonbasert støttetiltak eller et selvstudieprogram. Effekter ble målt på barnets sorgsymptomer, atferds- og skoleproblemer, selvtillit, internaliserende og eksternaliserende vansker, stress, coping og på foreldrevariabler som varme, aksept og kommunikasjon. Tiltakets varighet var fra 2 x 15 minutter, i opp til 1 år, men de fleste besto av 6–14 sesjoner. Tidspunkt for oppfølging var fra rett etter endt tiltak opp til 6 år etter.

 

Effekter av støtteprogrammer sammenliknet med ingen eller annen behandling

Støtteprogrammer for barn som har mistet en forelder gir muligens en reduksjon i symptomer på sorg, depresjon, angst og eksternaliserende vansker hos barn samt bedring i positiv foreldrestil. Effektene av støtteprogrammer for utfallene PTSD-symptomer, depresjon hos foreldre og søvn er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Tiltakshåndbokas redaksjon 
Behandlingsformene og norske retningslinjer er omtalt av: Mari Bræin, spesialrådgiver, RVTS Øst

 

Oppdateringslogg
Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer i februar 2021 av: Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka, og Mari Elvsåshagen, bibliotekar, RBUP Øst og Sør. 16 kunnskapsoppsummeringer ble vurdert og 5 av disse ble inkluderte. 2 oversikter omtales i hovedomtalen (Bastien (2020) omtaler psykologiske tiltak samlet for PTSD, og Latzman (2019) omtaler psykososiale intervensjoner generelt mot fysiske overgrep). Begge disse bidrar med ny kunnskap. 3 oversikter ble inkludert og omtales i støttekapitler: Gubbles (2019) omtales i kapittelet Primær- og sekundærforebygging av omsorgssvikt og misbruk av barn: effektive komponenter. Hoppen (2020) omtales i nytt støttekapittel kalt Studiekvalitet og effektivitet i psykologiske tiltak for traume og PTSD, og Mavranezouli (2019) omtales i nytt støttekapittel kalt Indirekte sammenlikning av psykologiske og psykososiale tiltak for barn og unge med PTSD. Ekskluderte oversikter finnes i egen tabell over ekskluderte oversikter.

(1) Statens Helsetilsyn. Angstlidelser- kliniske retningslinjer for utredning og behandling. Utredningsserien 4:99. 2001.
(2) Helsedirektoratet. Mestring, samhørighet og håp. Veileder for tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Publikasjon IS-2428. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. [Tilgjengelig fra; helsedirektoratet.no/retningslinjer/mestring-samhorighet-og-hap-veileder-for-psykososiale-tiltak-ved-kriser-ulykker-og-katastrofer.]
(3) NICE. Post-traumatic stress disorder. A: Evidence reviews for psychological, psychosocial and other non-pharmacological interventions for the prevention of PTSD in children. NICE guideline NG116 [Internett]. London: National Institute of Health and Care Excellence (NICE); 2018. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ng116/evidence/evidence-review-a-psychological-psychosocial-and-other-nonpharmacological-interventions-for-the-prevention-of-ptsd-in-children-pdf-6602621005
(4) Gillies D, Maiocchi L, Bhandari AP, Taylor F, Gray C, O’Brien L. Psychological therapies for children and adolescents exposed to trauma. Cochrane Database Syst Rev. 2016;10. 
(5) NICE. Post-traumatic stress disorder. B: Evidence reviews for psychological, psychosocial and other non-pharmacological interventions for the treatment of PTSD in children and young people. NICE guideline NG116 [Internett]. London: National Institute of Health and Care Excellence (NICE); 2018. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ng116/evidence/b-psychological-psychosocial-and-other-nonpharmacological-interventions-for-the-treatment-of-ptsd-in-children-and-young-people-pdf-6602621006
(6) Macdonald G, Livingstone N, Hanratty J, McCartan C, Cotmore R, Cary M, et al. The effectiveness, acceptability and cost-effectiveness of psychosocial interventions for maltreated children and adolescents: an evidence synthesis. Health Technol Assesa. 2016;20(69):1-508.
(7) Johnson SL, Elam K, Rogers AA, Hilley C. A meta-analysis of parenting practices and child psychosocial outcomes in trauma-informed parenting interventions after violence exposure. Prev Sci. 2018;19(7):927-938.
(8) Byrne N. Systematic review of speech and language therapy outcomes for children who are in Out of home care (OOHC). Speech, Language and Hearing. 2017;20(1):57-61.
(9) Parker B, Turner W. Psychoanalytic/psychodynamic psychotherapy for children and adolescent who have been sexually abused. Cochrane Database Syst Rev. 2013;7.
(10) Vis SA, Havnen KJS. Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket SMIL– styrket mestring til livet. Ungsinn. 2017;2:1.
(11) NICE. Post-traumatic stress disorder. E: Post-traumatic stress disorder. Evidence reviews for pharmacological interventions for the prevention and treatment of PTSD in children. NICE guideline NG116 [Internett]. London: National Institute of Health and Care Excellence (NICE); 2018. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ng116/evidence/e-pharmacological-interventions-for-the-prevention-and-treatment-of-ptsd-in-children-pdf-6602621009.
(12) Adelufosi A, Edet B, Arikpo D, Aquaisua E, Meremikwu MM. Cognitive behavioral therapy for post-traumatic stress disorder, depression and anxiety disorders in women and girls living with female genital mutilation: A systematic review. Int J Gynaecol Obstet. 2017;136.
(13) Brown RC, Witt A, Fegert JM, Keller F, Rassenhofer M, Plener PL. Psychosocial interventions for children and adolescents after man-made and natural disasters: A meta-analysis and systematic review. Psychol Med. 2017;47(11):1893-1905.
(14) Fu C, Underwood C. A meta-review of school-based disaster interventions for child and adolescent survivors. J Child Adolesc Ment Health. 2015;27(3):161-71.
(15) Nocon A, Eberle-Sejari R, Unterhitzenberger J, Rosner R. The effectiveness of psychosocial interventions in war-traumatized refugee and internally displaced minors: systematic review and meta-analysis. Eur J Psychotraumatol. 2017;8(sup2):1388709. 
(16) Sin J, Spain D, Furuta M, Murrells T Norman I. Psychological interventions for post-traumatic stress disorder (PTSD) in people with severe mental illness. Cochrane Database Syst Rev. 2017;16(1). 
(17) Bergman AS, Axberg U, Hanson E. When a parent dies- A systematic review of the effects of support programs for parentally bereaved children and their caregivers. BMC Palliat Care. 2017;16(1).  
(18) Bastien RJB, Jongsma HE, Kabadayi M, Billings J.  The effectiveness of psychological interventions for post-traumatic stress disorder in children, adolescents and young adults: a systematic review and meta-analysis. Psychol Med. 2020;50(10):1598-1612.  
(19) Latzman NE, Casaneuva C, Brinton J, Forman-Hoffman VL. The promotion of well-being among children exposed to intimate partner violence: A systematic review of interventions. Campbell systematic reviews. 2019;15.