Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med traumerelaterte lidelser

I dette kapittelet omtales utfyllende oppsummert forskning på effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo i behandling av barn og unge med traumerelaterte lidelser og PTSD.

Her omtaler vi oppsummert forskning om medikamentell behandling, som er utfyllende i forhold til hva som rapporteres i hovedkapittelet om traumerelaterte lidelser. Forskning oppsummert i dette kapittelet er ikke gradert, men vi oppgir kvaliteten på hver enkelt systematisk oversikt med AMSTAR-skår.

Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo

I Norge er det kun sertralin (et SSRI-preparat) som har godkjent indikasjon for medikamentell behandling av angstlidelser hos barn og ungdom under 18 år. Godkjent indikasjon er tvangslidelse til barn over 8 år. Rekvirerende lege er ansvarlig for å ivareta krav til faglig forsvarlighet, informasjon til barnet/ungdommen, oppfølging og overvåkning av barnet/ungdommen, og dokumentasjon av behandlingseffekt og –sikkerhet. Rutinemessig utprøvende behandling med legemidler bør fortrinnsvis gjøres i form av kliniske studier (https://helsedirektoratet.no/legemidler/rekvireringsrett-av-sentralstimulerende-legemidler).

Den oppsummerte forskningen omtalt i dette kapittelet omfatter:

• effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo

En systematisk oversikt utført av Locher og kollegaer (1) har evaluert effekt av medikamentell behandling (SSRI og SNRI) i behandling av PTSD hos barn og unge (AMSTAR 9 av 11). Oversikten inkluderte 1 studie med 131 deltakere med gjennomsnittsalder 10,98 år. Oversikten rapporterte også effekter for barn med depresjon, angst og tvangslidelse.

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) brukes hovedsakelig for depresjon, men også mot angstlidelser. SSRI har blitt utviklet som alternativ til trisykliske antidepressiva for å redusere bivirkningsproblematikk. SSRI er førstelinje farmasøytisk behandling mot slike lidelser, mens SNRI (serotonin-norepinefrin reopptakshemmere) anses som andre- eller tredjelinjebehandling, gitt de begrensede tilgjengelige data som støtter bruken av disse.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at SSRI og SNRI som gruppe er mer fordelaktig enn placebo hos barn og unge, men fordelen er liten. For PTSD var effekten 0,16 (Hedges g SE 0,20, 95 % KI; -0,23 til 0,56). Alvorlige, negative hendelser (severe adverse events) er mer vanlig for begge behandlinger enn for placebo på tvers av diagnosegrupper (RR 1,07, 95 % KI 1,01 til 1,12; p = .01). Forfatterne konkluderer med at funnene viser at man må utvise forsiktighet i bruken av antidepressiva for barn og unge.

Fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun omfatter én studie er tilliten til dokumentasjonsgrunnlaget imidlertid svært lav. Det er derfor behov for flere studier som vurderer effekt og sikkerhet av SSRI og SNRI i behandling av PTSD hos barn og unge.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka, RBUP, og Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka

(1) Locher C, Koechlin H, Zion SR, Werner C, Pine DS, Kirch I, Kessler RC, Kossowsky J. Efficacy and Safety of Selective Serotonin Reuptake Inhibitors, Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors, and Placebo for Common Psychiatric Disorders Among Children and Adolescents. JAMA Psychiatry. 2017;74(10):1011-1020.