Her omtaler vi oppsummert forskning om medikamentell behandling, som er utfyllende i forhold til hva som rapporteres i hovedkapittelet om traumerelaterte lidelser. Forskning oppsummert i dette kapittelet er ikke gradert, men vi oppgir kvaliteten på hver enkelt systematisk oversikt med AMSTAR-skår.
Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo
Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) brukes hovedsakelig for depresjon, men også mot angstlidelser. SSRI har blitt utviklet som alternativ til trisykliske antidepressiva for å redusere bivirkningsproblematikk. SSRI er førstelinje farmasøytisk behandling mot slike lidelser, mens SNRI (serotonin-norepinefrin reopptakshemmere) anses som andre- eller tredjelinjebehandling, gitt de begrensede tilgjengelige data som støtter bruken av disse.
Oversiktsforfatterne konkluderte med at SSRI og SNRI som gruppe er mer fordelaktig enn placebo hos barn og unge, men fordelen er liten. For PTSD var effekten 0,16 (Hedges g SE 0,20, 95 % KI; -0,23 til 0,56). Alvorlige, negative hendelser (severe adverse events) er mer vanlig for begge behandlinger enn for placebo på tvers av diagnosegrupper (RR 1,07, 95 % KI 1,01 til 1,12; p = .01). Forfatterne konkluderer med at funnene viser at man må utvise forsiktighet i bruken av antidepressiva for barn og unge.
Fordi dokumentasjonsgrunnlaget kun omfatter én studie er tilliten til dokumentasjonsgrunnlaget imidlertid svært lav. Det er derfor behov for flere studier som vurderer effekt og sikkerhet av SSRI og SNRI i behandling av PTSD hos barn og unge.
Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka, RBUP, og Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka
(1) Locher C, Koechlin H, Zion SR, Werner C, Pine DS, Kirch I, Kessler RC, Kossowsky J. Efficacy and Safety of Selective Serotonin Reuptake Inhibitors, Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors, and Placebo for Common Psychiatric Disorders Among Children and Adolescents. JAMA Psychiatry. 2017;74(10):1011-1020.