Indirekte sammenlikning av psykologiske og psykososiale tiltak for barn og unge med posttraumatisk stresslidelse

Dette kapittelet omtaler indirekte sammenlikninger av psykologiske og psykososiale behandlingstilnærminger for barn og unge med posttraumatisk stresslidelse, såkalte nettverksmetaanalyser (1). En vanlig utfordring i helseforskning er at aktive behandlinger kun blir sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller placebo. For å kunne gjøre informerte valg om behandling er det i mange sammenhenger behov for studier som sammenlikner aktive behandlingsformer med hverandre. I tilfeller der slike studier ikke finnes utføres det dermed gjerne nettverksanalyser hvor man sammenlikner aktive behandlingsgrupper på tvers av studier. Selv om slike analyser har sine svakheter, kan de likevel gi utfyllende kunnskap om potensiell forskjell i behandlingseffekt mellom ulike behandlingsformer.

Indirekte sammenlikning av psykologisk og psykososiale tiltak for barn og unge med PTSD 

Tidligere forskning viser at traumefokusert kognitiv atferdsterapi er effektivt med tanke på å behandle PTSD hos barn og unge, men man har mindre kjennskap til de relative styrkene ved andre psykologiske tiltak. Forfatterne ønsket derfor å undersøke effekten av flere tiltak ved å utføre en nettverksmetaanalyse. 

Dokumentasjonsgrunnlaget baserer seg på en systematisk oversikt utført av Mavranezouli og kollegaer (1) (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 32 ulike sammenlikninger som omfattet 17 tiltak med til sammen 2260 deltakere i alderen 3 til 25 årDeltakerne hadde opplevd ulike traumatiske hendelser, som vold, seksuelle overgrep, naturkatastrofer, ulykker og krig, og effekten ble målt på reduksjon av posttraumatisk stress. Varighet av tiltakene er mangelfullt rapportert. 

Generelt var dokumentasjonsgrunnlaget av lav til moderat kvalitet. Individuelle former for traumefokusert kognitiv atferdsterapi viste konsistent stor reduksjon i effekt på PTSD sammenliknet med venteliste. Rekkefølgen av tiltak etter synkende størrelse på effekt sammenliknet med venteliste, er som følger: kognitiv terapi for PTSD (SGF –2,94, 95 % KI –3,94 til –1,95), kombinert somatisk/kognitiv terapi, foreldre-barn psykoterapi, kombinert TF-KAT / foreldretrening, meditasjon, narrativ eksponering, eksponering/forlenget eksponering, leketerapi, Cohen TF-KAT kognitiv prosesseringsterapi (CPT), EMDR, foreldretrening, TF-KAT i gruppe, støttende rådgivning, og familieterapi (SGF –0,37, 95 % KI –1,60 til 0,84). Resultatene for foreldretrening, støttende rådgivning og familieterapi var usikre. Cohen TF-KAT / CPT, TF-KAT i gruppe, og støttende rådgivning hadde størst forskningsgrunnlag. Resultater for endringer i PTSD-symptomer ved oppfølging og tilbakefall ved endt behandling var usikre på grunn av manglende dokumentasjonsgrunnlag. 

Forfatterne konkluderer med at traumefokusert kognitiv atferdsterapi, særlig i individuelt format, ser ut til å være mest effektivt for behandling av PTSD hos unge. EMDR er også effektivt, men i mindre grad. Støttende rådgivning ser ikke ut til å være effektivt. Resultatene antyder en stor, positiv effekt for emotional freedom technique (en variant av tankefeltterapi), foreldre-barn psykoterapi, kombinert TF-KAT/foreldretrening, og meditasjon. Det trengs imidlertid mer forskning her da dokumentasjonsgrunnlaget er svært begrenset.  

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Ingrid Borren, forsker, og Mari Elvsåshagen, bibliotekar. Begge ved RBUP Øst og Sør.


(1) Mavranezouli I, Megnin-Viggars O, Daly C, Dias S, Stockton S, Meiser-Stedman R, Trickey D, Pilling S. Psychological and psychosocial treatments for children and young people with post-traumatic stress disorder: a network meta-analysis. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, vol 61, 1, 2020.

31.03.2021  

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send