Tilstandsgruppe: traumerelaterte lidelser

Hvordan oppleves det å ha traumerelaterte lidelser?

Reaksjoner på traumatiserende hendelser kan komme raskt eller utvikle seg mer gradvis. Barn og ungdom som har opplevd kronisk stress og krenkelser kan få grunnleggende vansker med å regulere både oppmerksomhet, følelser og kroppslig aktivering. Dette kan igjen gi atferdsmessige og sosiale vansker. Slike hendelser behøver ikke medføre langvarige plager, men kan gjøre at barnet mister ferdigheter i en periode (f.eks. tisser på seg), får smerter (i hode/mage), søvnvansker, eller blir unnvikende, engstelig og frustrert. Traumatisering kommer til uttrykk på ulike måter avhengig av hvor barn og unge er i sin utvikling, og det er derfor variasjon i hvilke utviklingsoppgaver som rammes. Noen barn kan av ulike årsaker føle skam, lojalitet, ubehag og mistillit, og kan ha problemer med å snakke om de vanskelige hendelsene. Ved PTSD-diagnose kan barnet oppleve gjentatte og uønskede tanker, bilder og sensoriske opplevelser fra det som skjedde, som kommer tilbake i våken tilstand eller i drømme. Gjenopplevelser hos barn kan komme til uttrykk gjennom repeterende og endret atferd, bl.a. gjennom lek, og ved at barnet oppfører seg som om noe farlig skal skje. Gjenopplevelse ledsages av ubehag og/eller fysiologiske reaksjoner (kvalme, smerter, spiseforstyrrelse, trøtthet og utmattelse). Skyld, skam, nedsatt selvbilde, unngåelse og/eller mistillit til andre og framtiden kan være typiske symptomer. Ved tidlige traumer kan barnet også utvikle tilknytningsvansker til omsorgspersoner. Noen utvikler dissosiative reaksjoner, der barnet fokuserer oppmerksomheten bort fra de vonde følelsene gjennom endring i bevissthetstilstand og «kopler ut» de vonde følelsene.

 

Hvorfor utvikler noen traumerelaterte lidelser?

Hvorvidt barnet utvikler traumerelaterte lidelser, og hvordan de gir seg utslag, avhenger av alvorlighetsgrad av hendelsen, varighet og hvilket utviklingsstadium barnet er på når den inntreffer, samt hvordan omgivelsene klarer å støtte barnet. Traumatiske hendelser behøver ikke medføre skade og bør derfor omtales som potensielt traumatiserende hendelser. Sensitive omsorgspersoner som hjelper barnet med å forstå det som har skjedd, til å tåle de emosjonelle reaksjonene og til å reetablere opplevelsen av trygghet, vil bidra til å øke sannsynligheten for at de akutte reaksjonene avtar. Noen utvikler symptomer på posttraumatisk stresslidelse med gjenopplevelser, unngåelse og en sterk opplevelse av fare. Vedvarende psykososiale belastninger slik som vold, rus, og manglende omsorg, er ikke nødvendigvis enkelthendelser av katastrofekarakter, men kan innebære kronisk stress som kan forstyrre barnets utviklingsoppgaver over tid. Kombinasjonen av høyt stress over tid og manglende reguleringsstøtte fra omsorgsgivere anses i dag som mest skadelig for barns utvikling 

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern for barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte, og deres preferanser skal lyttes til. En grundig utredning av barnet er viktig før behandling iverksettes.

 

Hva sier forskningen om effekter av tiltak?

Tiltak for barn som har vært utsatt for traume uten PTSD

• Overordnet sett er det liten eller ingen viktig forskjell mellom gruppene som får psykologisk terapi sammenliknet med ingen eller annen behandling med hensyn til reduksjon i PTSD-symptomer. Effektene på andre utfall eller symptomer er små eller usikre.
• Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) ser ut til å redusere PTSD-symptomer (oppfølging < 6 md) samt antallet barn som får PTSD-diagnose på kort sikt, når man sammenlikner med ingen eller vanlig oppfølging.
  • Basert på den tilgjengelige forskningen er det liten eller ingen viktig forskjell mellom TF-CBT og psykoedukasjon på PTSD-symptomer. Effekter på andre utfall er usikre.
  • Effektene av TF-CBT sammenliknet med andre behandlingsformer, herunder EMDR, er usikre.
• For følgende behandlingsformer er effektene usikre: standard kognitiv atferdsterapi, korte psykoedukasjonelle tiltak, foreldretrening, multisystemisk familieterapi, EMDR, selvhjelp, massasje, interpersonlig psykoterapi, nevrofeedback, leketerapi, yoga og akupunktur.

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for traume med PTSD

• Overordnet sett viser forskningen at barn med PTSD kan ha godt utbytte av psykologisk terapi og kan forvente en moderat reduksjon av sine symptomer gitt at de får slik behandling. Langtidseffektene er imidlertid usikre. Effektene på andre utfall er usikre.
• Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) ser overordnet sett ut til å gi kunne gi positive effekter for barn med PTSD. Sammenliknet med vanlig eller ingen behandling kan TF-CBT muligens gi en stor reduksjon av PTSD-symptomer, angst- og depresjonssymptomer og antall barn med PTSD-diagnose opp til 18 måneders oppfølging, samt reduksjon i eksternaliserende og internaliserende vansker og bedret funksjon ved kortere tids oppfølging.
  • Sammenliknet med støttende veiledning gir TF-CBT en moderat til høy reduksjon i PTSD-symptomer, også ved lengre tids oppfølging (12 md), samt en reduksjon i antall barn med PTSD-diagnose. TF-CBT kan også muligens føre til en reduksjon i angst- og depresjonssymptomer, men langtidseffektene er usikre. Det ser ut til å være liten viktig forskjell på de to behandlingstypene når det kommer til atferdsrelaterte mål. Samlet sett ser TF-CBT ut til å gi bedret funksjon og mindre frafall fra behandling.
  • Sammenliknet med EMDR er effektene usikre for samtlige utfall, men det er noe mindre frafall i TF-CBT-gruppen.
  • Effektene av TF-CBT sammenliknet med andre behandlingsformer, herunder somatisk og psykologisk behandling, er usikre.
• Støttende rådgivning sammenliknet med ingen oppfølging gir muligens liten eller ingen reduksjon i PTSD-symptomer og i depresjonssymptomer. Støttende rådgiving kan imidlertid gi forbedret funksjon ved 3 måneders oppfølging, samt at færre frafaller behandling.
• Overordnet sett er effekten av familieterapi usikker sammenliknet med ingen oppfølging, men i forskning som er utført, er det flere som frafaller behandling blant de som får familieterapi.
• For følgende behandlingsformer er effektene usikre, enten fordi foreliggende forskning er mangelfull eller fordi det ikke er utført studier på barn og unge: EMDR, foreldretrening, psykodynamisk terapi, psykologisk og somatisk oppfølging (EFT), leketerapi og medikamentell behandling (D-cykloserin i kombinasjon med eksponeringsterapi), psykologisk-fokusert debriefing, atferdsterapi, selvhjelp og hypnoterapi.

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for omsorgssvikt og misbruk

• Tilknytningsbaserte tiltak har en del positive effekter for barn utsatt for omsorgssvikt og misbruk: Flere får trygg tilknytning og mindre desorganisert tilknytning sammenliknet med vanlig oppfølging. For unnvikende tilknytningsstil er effektene er usikre. Videre ble det observert en nedgang i kortisolnivå blant de som fikk tilknytningsbaserte tiltak, samt at tiltaket antakelig gir forbedring av tilbaketrekning, sosiale problemer, tankeproblemer, oppmerksomhetsproblemer og aggressiv atferd over tid.
• Psykoedukasjon gir muligens en liten reduksjon i internaliserende atferd, men det er stor usikkerhet knyttet til hvor klinisk relevant denne reduksjonen er. For andre utfall er effektene usikre.
• Foreldre–barn-interaksjonsterapi: PCIT gir liten eller ingen forskjell på eksternaliserende vansker sammenliknet med ingen eller vanlig oppfølging. Ingen andre utfall er målt.
• For følgende behandlingsformer er effektene usikre, enten fordi foreliggende forskning er mangelfull eller fordi det ikke er utført studier på barn og unge: foreldretiltak (også med traumefokus), EMDR, psykoterapi (counselling), familieterapi, tiltak i fosterhjem, standard kognitiv atferdsterapi, psykoterapi, likemannstiltak, kunstterapi, leke-/aktivitetsterapi, forsterket oppfølging i barnehage / annet dagtilbud, dyreassistert terapi og språkterapi.

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep

• TF-CBT ser ut til å ha fordelaktige effekter for barn som har opplevd seksuelle overgrep. TF-CBT gir trolig en reduksjon av PTSD-symptomer og symptomer på depresjon og angst opp til 1 år etter behandling. For seksualisert atferd er effektene usikre. På eksternaliserende atferd ser det ut til å være liten eller ingen forskjell. For foreldrenes evne til å håndtere barnets atferd er det muligens en korttidseffekt rett etter tiltaket, men langtidseffekten er usikker. Effekter på foreldres støtte til barnet er usikre.
  • Effekter av TF-CBT med foreldretrening sammenliknet med ingen behandling eller sammenliknet med TF-CBT kun for foreldre er usikre.
• Selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) i kombinasjon med kognitiv prosesseringsterapi kan muligens gi en forbedring i global fungering ved korttidsoppfølging (12 uker) sammenliknet med kognitiv prosesseringsterapi alene. Det er liten eller ingen viktig forskjell i frafall fra behandling blant de som får medisiner og de som ikke får det.
• For følgende behandlingsformer er effektene usikre, enten fordi foreliggende forskning er mangelfull eller fordi det ikke er utført studier på barn og unge: multisystemisk familieterapi, psykodynamisk terapi og gruppebasert behandling for barn.

 

Tiltak for barn som har vært utsatt for fysiske overgrep

• Psykososiale tiltak kan gi en moderat til stor forbedring i eksternaliserende vansker hos barn som har opplevd fysiske overgrep, både rett etter endt behandling og ved lengre tids oppfølging (8 måneder etter at tiltaket ble gitt). Effekter på andre utfall er ikke kjent.
• Forskningsgrunnlaget for effekter av kognitiv atferdsterapi for denne gruppen er mangelfullt og det er derfor vanskelig å vurdere nytten av denne behandlingsformen i praksis.

 

Tiltak for barn som har opplevd kjønnslemlestelse

For denne målgruppen er det usikkert hvilket tiltak som virker, da det ikke er funnet noen studier av tiltak for barn som har opplevd kjønnslemlestelse.

 

Tiltak for barn som har opplevd naturlige og menneskeskapte katastrofer og krig

• Universelle skolebaserte tiltak kan redusere symptomer på PTSD for barn utsatt for naturkatastrofer, krig eller terrorisme (oppfølging < 1 år). For barn og unge med kjent risiko, kan skolebaserte tiltak også trolig redusere symptomer på PTSD.
• Psykologisk debriefing gitt som en enkeltsesjon ser ut til å ha liten eller ingen viktig effekt på symptomer og personer med PTSD-diagnose (oppfølging <8 md)
• EMDR viser lovende effekter for barn og unge som har opplevd naturlige og menneskeskapte katastrofer, men resultatene er usikre. Oppfølgingstiden i disse studiene er ukjent.
• Skriveterapi er en behandlingsform som er evaluert for denne gruppen men som det samlet sett er vanskelig å konkludere om nytten av. Tiltakene som er evaluert, er av svært ulik karakter / med ulikt innhold, og ga forskjellige konklusjoner.
• Kognitiv atferdsterapi har vært utprøvd hos barn og unge med ulike traumeerfaringer fra krig, ulykke og katastrofer, og her finner forskningen samlet sett lite sammenfallende og usikker effekt på symptomer på PTSD på tvers av studiene. Ingen andre utfallsmål er rapportert.
• For følgende behandlingsformer er effektene usikre for barn som har opplevd naturlige og menneskeskapte katastrofer: krisetiltak, psykoedukasjonelle tiltak, narrativ terapi (KIDNET), annen psykologisk terapi (Treating Grief and Child Trauma), tankefeltterapi, ruminasjonsfokusert terapi, og stressreduksjonstiltak (Mind-Body Skills Group).

 

Tiltak for barn som har opplevd flukt og asyl

• Kognitiv atferdsterapi gir muligens forbedring av symptomer på PTSD og depresjon hos barn som har krigstraumer.
• Effekten av henholdsvis interpersonlig terapi og EMDR er usikker for denne gruppen barn og unge.

 

Tiltak for barn med alvorlig psykisk lidelse og samtidig PTSD

Det er usikkert hvilke tiltak som er effektive for denne gruppen, da det ikke ble funnet noen studier for barn som har alvorlig psykisk lidelse og samtidig PTSD.

 

Tiltak for barn som har mistet en forelder

Støtteprogrammer for barn som har mistet en forelder gir muligens en reduksjon i symptomer på sorg, depresjon og angst hos barn, eksternaliserende vansker og bedring i positiv foreldrestil. Effekter på andre utfall er usikre.