Primær- og sekundærforebygging av omsorgssvikt og misbruk av barn; effektive komponenter

Omsorgssvikt og misbruk av barn er et alvorlig problem på verdensbasis, og kan føre til en rekke negative konsekvenser fysisk, psykisk og atferdsmessig for barna som rammes. Gitt de høye prevalenstallene og skadene dette medfører, er effektive forebyggingstiltak essensielt. Det er en mangel på kunnskap om spesifikke komponenter som gjør intervensjoner effektive i forebygging eller reduksjon av misbruk av barn. Dette kapittelet oppsummerer kunnskap om effektive komponenter i tiltak for å forebygge omsorgssvikt og misbruk av barn.

Effektive komponenter i tiltak for forebygging av misbruk av barn

Dokumentasjonsgrunnlaget består av 1 systematisk oversikt utarbeidet av van der Put og kollegaer (1) (AMSTAR 5 av 11). Formålet med oversikten var å øke kunnskap ved å oppsummere effekter av tiltak for å forebygge eller redusere misbruk av barn og undersøke potensielle moderatorer for disse funnene.

Dokumentasjonsgrunnlaget inkluderte 130 studier med 39 044 deltakere. 352 effektstørrelser ble inkludert fra alle primærstudiene, som omfattet tiltak som hjemmebesøk, foreldretrening, familiebaserte/multisystemiske tiltak, rusforebygging, før-skoletidsintervensjoner, generelle forebyggingstiltak, krisetiltak, kognitiv atferdsterapi og kombinasjonstiltak. Studiene var publisert mellom 1977 og 2017.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at det ble funnet en liten men statistisk signifikant effekt av tiltak for å forebygge og redusere misbruk av barn. Kognitiv atferdsterapi, hjemmebesøk, foreldretrening, familiebaserte/multisystemiske tiltak, tiltak mot rus, og kombinasjonstiltak var alle effektive i å forebygge eller redusere misbruk av barn. For forebyggingstiltak fant man en større effekt av kortvarige intervensjoner (0-6 mnd), tiltak som fokuserte på å øke selvtillit hos foreldrene, og tiltak som kun ble utført av profesjonelle fagfolk. Videre økte effekten av forebyggingstiltak da oppfølgingstiden økte. For behandlende tiltak fant man større effekter for tiltak som fokuserte på å bedre foreldreferdigheter og tiltak som ga sosial og emosjonell støtte.

 

 

Effektive komponenter i foreldretreningsprogrammer for familier med omsorgssvikt, vold og overgrep

Ved oppdatering av kapittelet i 2021, ble en ny oversikt funnet som søker å belyse hvilke komponenter og teknikker i foreldretreningsprogrammer som henger sammen med programeffektivitet i tiltak for å redusere omsorgssvikt og overgrep. En systematisk oversikt av Gubbels og kollegaer (2) (AMSTAR 3 av 11) bidrar med relevant informasjon

Oversikten omfatter 51 ulike studier med til sammen 6670 barn og unge fra spedbarnsalder til videregående skole som var utsatt for vold, omsorgssvikt eller seksuelle overgrep.  

En trenivåanalyse ble utført for å undersøke de modererende effektene av kontekstuelle faktorer (som setting, programmets formål), strukturelle elementer (som varighet av program, antall økter, intervall mellom økter), spesifikke intervensjonspraksiser (som bedring i foreldre-barn kommunikasjon, bedre foreldreferdigheter, grensesetting, konsekvenser og positiv forsterkning), og leveranseformat (som modell-trening, rollespill, videotilbakemelding, individuell- eller gruppeterapi). Mer enn 40 programkomponenter og teknikker ble kodet. Sammenlikningsgruppene fikk vanlig eller ingen behandling. Varighet av tiltakene var fra 0 til over 24 uker, og oppfølgingstid var maksimalt i overkant av et år. 

Forfatterne fant overordnet sett en liten, men statistisk signifikant effekt av slike programmer sammenliknet med effekten for familier som fikk annen eller ingen behandling (Cohens d= 0,42, 95 % KI: 0,33, 0,50). Det ble imidlertid ikke funnet noen signifikante moderatoreffekter for kontekstuelle faktorer eller strukturelle elementer. Dette var tilfellet for storparten av de kodede programkomponentene og teknikkene, hvilket ifølge forfatterne betyr at disse generelt var like effektive. Kun få komponenter og teknikker modererte effektiviteten av programmene, men disse var negative. På bakgrunn av dette konkluderte forfatterne med at det å bedre foreldreferdigheter, problemløsningsferdigheter, og stimulere barnas prososiale atferd ikke bør være hovedfokus i foreldretreningsprogrammer som søker å redusere og forhindre misbruk av barn. Av alle de undersøkte komponentene og teknikkene var det ingen som individuelt sett bidro med bedret effektivitet i foreldretreningsprogrammer i familier med omsorgssvikt, selv om man totalt sett så en liten forbedring på de relevante utfallene.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Ingrid Borren, forsker, Mari Elvsåshagen, bibliotekar, og Astrid Dahlgren, redaktør. Alle ved RBUP Øst og Sør.


(1) Van der Put CE, Assink M, Gubbels J, Boekhout van Solinge NF. Identifying effective components of child maltreatment interventions: A meta-anslysis. Clinical Child and Family Psychology Review, 21: 171-202, 2018.
(2) Gubbles J, van der Put CE, Assink M. The effectiveness of parent training programs for child maltreatment and their components: A meta-analysis. International journal of Environmental Research and Public Heatlh, 16, 2404, 2019.

31.03.2021  

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send