Studiekvalitet og effektivitet i psykologiske tiltak for traume med PTSD

Dette kapittelet oppsummerer forskning om sammenhengen mellom kvalitet på studier og effektivitet av psykologiske tiltak for barn og unge med PTSD.

Her omtaler vi oppsummert forskning om om sammenhengen mellom kvalitet på studier og effektivitet av psykologiske tiltak for barn og unge med PTSD. Forskning oppsummert i dette kapittelet er ikke gradert, men vi oppgir kvaliteten på hver enkelt systematisk oversikt med AMSTAR-skår.

Tidligere forskning viser at den generelle effekten av et tiltak kan bli over- eller underestimert i en metaanalyse når studier av lav kvalitet inkluderes. Forfatterne ønsket dermed å undersøke hvorvidt studier av høy kvalitet ga større forbedring i symptomer enn studier av lav kvalitet, samt å gi en oppdatert status på effektene av psykologisk behandling generelt sett. 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Hoppen og kollegaer (1) (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 46 randomiserte kontrollerte studier med totalt 3081 barn og unge som i gjennomsnitt var 12,5 år. 23 av studiene inngikk i metaanalysen. Deltakerne hadde opplevd ulike traumatiserende hendelser som hadde medført PTSD, uten at opplevelsene er nærmere definert annet enn at massekonflikt (21,7 %) var det vanligste. Formålet var å redusere PTSD-symptomer, og effekter ble målt på symptomer på posttraumatisk stress. Kontrollgruppene fikk annet aktivt tiltak eller ingen behandling. Varigheten av tiltakene er uklar. Oppfølgingstid var fra 0 til over 20 uker etter at tiltaket ble gitt.   

Forfatterne fant at psykologiske tiltak generelt sett ga en stor effekt etter endt behandling når man sammenliknet barn som fikk behandling med de som ikke fikk noen behandling (1,0723 NNT 1,81), og medium effektstørrelse sammenliknet med barn som fikk annet aktivt tiltak (= 0,60, = 15, NNT = 3,03). Sammenlikning av studiene av høy kvalitet (= 16) med studier av lavere kvalitet (= 30) viste ingen signifikante funn, hverken i hoved- eller subanalyser. Studiekvalitet som en kontinuerlig variabel var heller ikke relatert til effekt av tiltaket i noen av hovedanalysenedet samme gjaldt for alle 8 kvalitetskriterier. Generelt sett konkluderer forfatterne med at psykologisk behandling er effektivt for å behandle PTSD hos barn, og at det ikke kan trekkes konklusjoner om at kvalitet på studiene påvirker effektene i disse studiene.  

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka og Mari Elvsåshagen, bibliotekar, RBUP Øst og Sør.


(1) Hoppen TH, Morina N. Is high-quality trials associated with lower treatment efficacy? A meta-analysis on the association between study quality and effect sizes of psychological interventions for pediatric PTSD. Clin Psychol Rev. 2020;78:101855.

10.05.2022  

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send