Tilstandsgruppe: psykoselidelser

Hvordan oppleves psykose?

Psykosesymptomer er indre opplevelser som ikke nødvendigvis synes utenpå. Symptomene kan komme og gå, og er sjelden til stede hele tiden. Ofte oppleves psykosen som skremmende, men ikke alltid. Under den psykotiske episoden er den unge overbevist om at opplevelsen er reell. I etterkant er det ikke uvanlig å benekte den psykotiske opplevelsen. I tillegg er gradvis symptomutvikling vanlig, og da stiller ikke alltid personen selv spørsmål ved opplevelsene. I slike tilfeller kan det ta lang tid før psykosen oppdages.

Hvorfor får noen psykose?

Barn får sjelden en psykoselidelse, men det forekommer. Tall fra Storbritannia viser en forekomst av psykosespekterlidelser hos barn mellom 5 og 18 år på 0,4 %. Én av tre med schizofreni, og én av fem med annen psykoselidelse, opplevde å få denne tilstanden før de var 18 år. Det er umulig å fastslå én klar årsak til psykoseutvikling. Nyere forskning understøtter «stress-sårbarhetsmodellen» som innebærer at vi alle har ulik sårbarhet for å utvikle psykose. Sårbarhetsfaktorer kan både være biologiske faktorer og komplikasjoner oppstått før,under eller etter svangerskap. Miljømessige forhold som er forbundet med psykoseutvikling, spenner fra oppvekst i storbyer til ulike traumatiske livshendelser (spesielt barndomstraumer). Rusmisbruk er også en kjent årsak til psykose. 

Hvordan går det med barn og unge som får psykose?

Hvordan det går med de som opplever å få psykose avhenger av alder og type psykoselidelse. Så langt vi nå vet, medfører psykosedebut hos barn dårligere prognose enn hos voksne; 50–90 % har fremdeles schizofreni i voksen alder. Likevel er det påvist tilfriskning i 12–27 % av tilfellene. Det er viktig å huske at enten det gjelder barn, ungdom eller voksne, kan man bli frisk. Selv om noen barn og unge aldri blir helt friske fra sin psykotiske tilstand, er det allikevel mulig å leve et godt liv gitt tilstrekkelig støtte og hjelp.

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Det meste av behandlingsforskningen på psykoselidelser har vært utført med voksne som deltakere. Det er lite forskning gjort på behandlingsmetoder for barn. Vurderingene i norske og internasjonale retningslinjer er derfor hovedsakelig basert på kunnskap fra forskning på voksne, supplert av faglig skjønn og pasienters preferanser og verdier.

Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser anbefaler at barn og unge diagnostisert med psykoselidelse får god informasjon og blir gitt mulighet til å medvirke i egen behandling. Familieinvolvering blir sett på som et sentralt element i behandlingsforløpet. Psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne, blir også anbefalt for barn, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.

Barn og unge med psykose kan oppleve noen eller flere symptomer (1;2). Positive symptomer omfatter blant annet forstyrret sansning (stemmehøring, synshallusinasjoner, etc.) eller feilaktige endringer i tankeinnhold (vrangforestillinger, forestillinger om tankepåvirkning, tankekringkasting m.m.). Desorganisering som symptom innebærer løse assosiasjoner, konkret tenkning, tankeblokk, tankekjør, stereotyp tenkning og/eller springende tale. Det er viktig å være klar over at hallusinasjoner også forekommer ved andre psykiske lidelser, og at hallusinasjoner må sees i sammenheng med andre symptomer før man stiller en psykosediagnose. Negative symptomer omfatter blant annet apati, avolisjon (mangel på målrettete handlinger), anhedoni (manglende eller nedsatt evne til å føle glede) og/eller affektavflating. Selvforstyrrelser omfatter opplevelser av depersonalisering, derealisasjon eller andre opplevelser av endringer i selvet (eksempelvis å ikke kjenne seg igjen i speilet, eller å ikke føle seg som et menneske). Selvforstyrrelser inngår ikke i diagnostiske kriterier, men vi nevner det her fordi selvforstyrrelser forskes mye på i dag og ser ut til å være relativt vanlig ved schizofreni. 

Ofte er psykose ledsaget av angstsymptomer, depresjon og/eller kognitive vansker, og debut av psykoselidelser er forbundet med et gradvis eller brått funksjonsfall.

Psykotiske symptomer forekommer ved de ”rene psykoselidelsene” (F20-kapittelet i ICD-10, som blant annet innbefatter schizofreni og akutt forbigående psykose), og ved andre tilstander som affektive lidelser, rusutløst psykose og organiske psykoser (3). Traumelidelser, personlighetsforstyrrelser og utviklingsforstyrrelser kan også være ledsaget av psykose eller fenomener som likner psykose. Det kan da være utfordrende å vurdere om symptomene passer til en psykosediagnose eller ikke, og i disse tilfellene bør man vurdere om det er hensiktsmessig å sette en uspesifisert psykosediagnose som samtidig lidelse.

En psykose oppleves i de fleste tilfeller skremmende, men ikke alltid (2). Psykose er indre opplevelser som ikke nødvendigvis synes utenpå. Symptomene kan komme og gå, og er sjelden til stede hele tiden. Den unge er overbevist under selve opplevelsen at den er reell, men kan benekte den psykotiske opplevelsen i etterkant av episoden/forvirringen. Kommanderende stemmer kan nekte den unge å avdekke stemmene. I tillegg er gradvis symptomutvikling vanlig, og da stiller ikke alltid personen selv spørsmål ved opplevelsene. Flere forhold ved psykosens natur er altså med på å komplisere oppdagelse av psykosen. 

Årsaker til psykoselidelser

Det er umulig å fastslå én klar årsak til psykose. Nyere forskning understøtter «stress-sårbarhetsmodellen» som beskriver ulik sårbarhet for psykoseutvikling. Stor, medfødt eller tidlig ervervet sårbarhet fordrer mindre og færre miljømessige stressorer for å utløse psykose, mens ved liten sårbarhet kreves større miljøbelastning. Det er identifisert ulike medfødte genetiske varianter eller genetiske avvik (kopitallsvarianter), og komplikasjoner i forbindelse med svangerskap kan medvirke. Ulike miljømessige forhold kan virke som stressorer og dermed øke risiko for psykose. Vinterfødsel, infeksjoner, migrasjon, urbanisering og ulike traumatiske belastninger under oppvekst (for eksempel barndomstraumer) er eksempler på slike stressorer. Rusmisbruk er også en kjent årsak til psykose (3).

Forekomst av psykoselidelser

Psykose er en sekkebetegnelse, og den totale forekomsten av psykotiske opplevelser er uklar. Studier på schizofreni viser variasjon på tvers av kulturer, mellom geografiske områder og folkegrupper (1), og estimatet for livstidsprevalens hos voksne ligger på 0,8–1 prosent. Registerdata fra Storbritannia viser forekomst av psykoselidelser hos barn mellom 5 og 18 år på 0,4 % (1;2). Gjennomsnittlig anslås det omtrent 15 nye tilfeller per år per 100 000 innbyggere (alle aldre), men estimatene varierer fra 5,5 til 40 per 100 000 (1).
Schizofreni med debut før 13-års alder er uvanlig (insidens lavere enn 0,04 %) (4). Sannsynligheten synes større etter fylte 13 år og fram mot 18 år. En australsk studie fant at ca. 1/3 av schizofrenipasientene, og ca. 1/5 med andre med psykotiske lidelser, opplevde å få denne tilstanden før de var 18 år (1). Stemmehøring alene er imidlertid vanlig (prevalens henholdsvis 7 % hos ungdom og 17 % hos barn) og må alltid vurderes opp mot helheten av symptomer før man stiller en psykosediagnose (5). 
Tidlige tegn på psykoselidelse kan forveksles med andre psykiske vansker eller opptre samtidig med annen psykisk lidelse. En dansk registerstudie viste for eksempel at over 8 % av ungdom mellom 12 og 18 år som var i behandling i psykisk helsevern (poliklinisk), utviklet schizofreni i løpet av 8 år etter første gang de ble diagnostisert med en psykisk lidelse (6).

Prognose for barn og unge med en psykoselidelse

Prognose avhenger av alder og type psykoselidelse. Vedrørende schizofreni hevdes det ofte at barn og unge har dårligere prognose enn voksne, men nyere forskning viser tilnærmet lik prognose for ungdom og voksne (7,8). Så langt vi nå vet, medfører psykosedebut hos barn imidlertid dårligere prognose enn hos ungdom og voksne; 50–90% har fremdeles schizofreni i voksen alder. Likevel er det påvist tilfriskning hos 12–27 % av tilfellene. Det er viktig å huske at barn, unge og voksne kan bli friske av schizofreni (1). Selv om noen barn og unge aldri blir helt kvitt sin psykotiske tilstand, er det allikevel mulig å leve et godt liv gitt tilstrekkelig støtte og hjelp (2).

Forfattet av: Kjersti Karlsen, psykologspesialist med klinisk fordypning barn og ungdom, BUPA, Vestre Viken 

Redigert av: Astrid Dahlgren,  tidligere redaktør Tiltakshåndboka / tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør.

Pakkeforløp for kartlegging og utredning – psykose, beskriver pasientforløp i utredning for psykose (3). Den norske retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser supplerer denne (2). Hovedpunkter i utredning av psykose er derfor gjengitt i korte trekk her, for utfyllende informasjon henviser vi til Helsedirektoratets sider:

• Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne – pakkeforløp
• Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser

Generelt om utredning av psykoselidelser 

Framgangsmåter for utredning av psykose

Involvering av andre instanser

Om diagnostisering

Akse I:                  Klinisk psykiatrisk syndrom

Akse II:                 Spesifikke utviklingsforstyrrelser

Akse III:                Psykisk utviklingshemning

Akse IV:                Somatiske tilstander

Akse V:                 Avvikende psykososiale forhold

Akse VI:                Global vurdering av funksjonsnivå

Standardiserte instrumenter

Utredning kan innebære et bredt spekter av metoder. I tillegg til vanlige samtaler anbefaler Helsedirektoratet systematisk bruk av standardiserte instrumenter i utredningen. Bruken av slike instrumenter kan selvfølgelig ikke erstatte klinisk skjønn, men er nyttige hjelpemidler for systematisk informasjonsinnhenting. Instrumentene veileder for eksempel klinikeren til å innhente informasjon om et bredt spekter av symptomer og funksjoner. De kan også bidra til vurderinger av alvorlighetsgrad ved hjelp av forskningsbaserte grenseverdier og normer. Instrumentene kan også brukes under behandlingsforløpet for å evaluere effekten av behandlingen. Les mer om standardiserte instrumenter her.

I menyene til venstre finner du verktøy som kan være relevante for barn og unge med psykose.

Forfattet av: Kjersti Karlsen, psykologspesialist med klinisk fordypning barn og ungdom, BUPA, Vestre Viken. 

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

Retningslinjen gir anbefalinger til utredning, behandling og oppfølging av ungdom og voksne fra 13 år og oppover. Helsedirektoratets pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge, supplerer retningslinjen. I tillegg finnes det et eget pakkeforløp for mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne. 

Konklusjoner om effekter av behandlingsformer i dette kapittelet er hentet fra 2 kunnskapsoppsummeringer med nyeste søkedatoer og av best kvalitet utarbeidet av NICE (2-5). Disse rapportene er supplert med 5 andre systematiske oversikter (6-8;11,12). Oversiktene omfatter 45 primærstudier (kontakt oss på e-post hvis du ønsker å få denne oversikten tilsendt). Forskningen omtalt i dette kapittelet omfatter studier med barn og unge under 18 år. I noen tilfeller har studiene også inkludert barn diagnostisert med bipolar lidelse, samt unge voksne under 25 år.

Tiltakshåndboka oppdateres jevnlig, og nye systematiske oversikter med potensiell relevans hentes fra IN SUM-databasen. Disse vurderes for inklusjon ved neste oppdatering av kapittelet. Systematiske oversikter som har blitt vurdert til å være overflødige, er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her). 

Psykoedukasjon, veiledning og annen opplæring

Psykoedukasjon er en samlebetegnelse for metoder som innebærer kunnskapsformidling til pasient og/eller pårørende. Psykoedukativt familiesamarbeid, enten det skjer i gruppe eller enkeltfamilier, er preget av kunnskapsformidling, problemløsing (mestring), krisehåndtering, forebygging av tilbakefall og familiestøtte. Metoden er preget av høy grad av struktur og har en fastlagt mal. 

Psykoedukativt familiesamarbeid er anbefalt i de norske retningslinjene. I tidlig fase av en psykoselidelse anbefales enkeltfamilietiltak, mens flerfamiliegrupper anbefales der det er behov for mer langvarig oppfølging (1).

I dette avsnittet fokuseres det på oppsummert forskning om effekter av psykoedukasjon. For kunnskap om effekter av familieinvolvering og familieterapi, se eget avsnitt lenger ned på siden.

Psykoedukasjon gitt til familier sammenliknet med erfaringsutveksling 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE, oppdatert søk (3). Denne systematiske oversikten omfatter 1 randomisert studie med 55 ungdommer mellom 14 og 18 år diagnostisert med en psykoselidelse og deres familier. Tiltaket ble gitt i tillegg til vanlig behandling. Psykoedukasjonen besto i strukturert opplæring over 15 uker i problemløsningsstrategier, om psykotiske symptomer og det å leve med psykose. Sammenlikningsgruppen møttes også i grupper, men disse ble brukt til å utveksle erfaringer og fulgte ingen bestemt struktur. Ved oppdatering i 2020 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med Datta 2020 (11). Forfatterne av oversikten fant ingen nye studier, og konklusjonene forblir uendret.

Effekter av psykoedukasjon gitt til familier sammenliknet med erfaringsutveksling

Gruppebasert psykoedukasjon viste lovende effekter på økt antall legevaktbesøk, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, og nytten av gruppebasert psykoedukasjon er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser og høy risiko for systematiske skjevheter. Forskjeller i effekt ble målt på antall legevaktbesøk, sykehusinnleggelser og dager på sykehus. Tidspunkt for oppfølging var 1 måned. Se hele GRADE-tabellen her.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en terapiform som er opptatt av hvilken sammenheng tanker, følelser og handlinger har på nåværende eller tidligere symptomer og/eller funksjonsnivå. Ved å få innsikt i sammenhengen mellom tanker, handlinger og følelser kan man lære seg å bryte vonde sirkler som er med på å opprettholde psykiske problemer. I terapien kartlegger man vanskelige situasjoner, og det utformes ulike oppgaver som kan bidra til å endre negative tankemønstre som i sin tur har innvirkning på følelser og atferd.  

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2). Oversikten omfatter 4 sammenlikninger av kognitiv atferdsterapi gitt i tillegg til vanlig oppfølging, sammenliknet med venteliste, vanlig helsetjeneste (kommunen), spesialisthelsetjeneste og vennskapstiltak. Disse er beskrevet under.

Overordnet er det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om kognitiv atferdsterapi for barn og unge diagnostisert med psykose under 18 år. Dette fordi studiene som har vært utført er svært små, som gjør at det er vanskelig å oppdage forskjeller mellom sammenlikningsgruppene, men også fordi studiene har metodiske svakheter. 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste 

Dokumentasjonsgrunnlaget består av den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 1 studie med 48 unge voksne med snittalder på 24 år og som var diagnostisert med schizofreni. Tiltaket besto av kognitiv atferdsterapi, et minimum av 20 sesjoner og gikk over 36 uker, og ble sammenliknet med venteliste. Deltakerne ble fulgt opp over 15 måneder. Effekter ble målt på positive symptomer, negative symptomer, depresjon og psykososial funksjon. 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste

Tiltaket viste lovende effekter, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Studien rapporterte ikke tilstrekkelig informasjon til at dokumentasjonen kunne GRADE-vurderes.

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 1 studie som rapporterte tilstrekkelig informasjon til å kunne si noe om effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging. Studien inkluderte ungdom og unge voksne med en gjennomsnittsalder på 23,3 år, diagnostisert med førstegangspsykose (inkludert de som i tillegg er diagnostisert med uspesifisert bipolar lidelse). Terapien i denne studien var hovedsakelig rettet mot å redusere problemer knyttet til tilpasning etter førstegangs psykose. Effekter ble dermed målt på depresjon, selvtillit og post-traumatiske fenomen (og ikke psykose). Terapien besto av et minimum av 20 sesjoner. Tiltaket gikk over 26 uker, og deltakerne ble fulgt opp over 1 år. 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Ved oppfølging var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vennskapstiltak («befriending») 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 1 studie med 62 ungdom og unge voksne, gjennomsnittsalder 22,3 år, diagnostisert med førstegangs psykose (herunder bipolar lidelse). I studien ble kognitiv atferdsterapi gitt i maksimum 20 sesjoner over 14 uker. Deltakerne ble fulgt opp etter 52 uker. Sammenlikningsgruppen fikk vennskapstiltak. 

Vennskapstiltak, eller «befriending» er et tiltak hvor frivillige personer, noen ganger tidligere pasienter, knytter kontakt med pasienten og bidrar med støtte som motvirker sosial isolasjon og bygger opp under mestring og sosiale tiltak. 

Deltakerne i denne studien (begge grupper) fikk også oppfølging på et spesialistsenter for unge mennesker mellom 15 og 25 år diagnostisert med førstegangspsykose (EPPIC). Tilbudet omfatter både mulighet for innleggelse, dagtilbud, oppfølging og koordinering (case-management), familieinvolvering og oppfølging av medikamentell behandling. 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vennskapstiltak («befriending») 

Ved oppfølging var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging på spesialistsenter for personer med akutt selvmordsrisiko 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 1 studie med 56 ungdommer og unge voksne mellom 15 og 29 år diagnostisert med førstegangspsykose. Deltakere med akutt selvmordsrisiko var inkludert. Terapien hadde som fokus å redusere selvmordsrisikoen og besto av 8 til 10 sesjoner over 10 uker. Deltakerne ble fulgt opp etter 26 uker. 

Deltakerne i denne studien (begge grupper) fikk også oppfølging på et spesialistsenter for unge mennesker mellom 15 og 25 år med førstegangspsykose (EPPIC). Tilbudet omfatter både mulighet for innleggelse, dagtilbud, oppfølging og koordinering (case-management), familieinvolvering og oppfølging av medikamentell behandling. 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging på spesialistsenter for personer med akutt selvmordsrisiko 

Ved oppfølging var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

Familieinvolvering og familiebasert terapi

Individuell kognitiv atferdsterapi sammenliknet med familiebasert kognitiv atferdsterapi 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 1 studie med 70 ungdommer og unge voksne (både hjemmeboende og innlagt) med gjennomsnittsalder på 20,6 år, diagnostisert med schizofreni. Deltakere vurdert som å være i remisjon, ble inkludert. Forskjell i behandlingseffekt ble målt på tilbakefall. Terapien i begge gruppene gikk over 52 uker, og deltakerne ble fulgt opp etter 260 uker. 

Effekter av individuell kognitiv atferdsterapi sammenliknet med familiebasert kognitiv atferdsterapi 

Ved oppfølging var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

Norske retningslinjer anbefaler kognitiv atferdsterapi i individuelle forløp for alle barn og unge som plages med psykosesymptomer. Kognitiv atferdsterapi kan tilbys i alle faser av psykoselidelser. Retningslinjen sier ikke noe om kognitiv atferdsterapi i kombinasjon med familieintervensjoner, likevel påpekes det at familien skal involveres så sant barnet/ungdommen samtykker (gitt at det rettslige grunnlaget er til stede) (1).

Individuell og familiebasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med behandling på spesialistsenter

Dokumentasjonsgrunnlaget består av den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 1 studie med 82 ungdommer og unge voksne, gjennomsnittsalder 20,1 år, diagnostisert med førstegangspsykose i remisjon (herunder personer med bipolar lidelse).

Deltakerne i sammenlikningsgruppen fikk oppfølging på et spesialistsenter for unge mennesker mellom 15 og 25 år med førstegangspsykose (EPPIC). Tilbudet omfatter både mulighet for innleggelse, dagtilbud, oppfølging og koordinering (case-management), familieinvolvering og oppfølging av medikamentell behandling.

Effekter av individuell og familiebasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med behandling på spesialistsenter

Studien viste lovende funn i favør av gruppen som fikk kognitiv atferdsterapi, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se GRADE-tabellen her.

Norske retningslinjer anbefaler kognitiv atferdsterapi i individuelle forløp for alle barn og unge som plages med psykosesymptomer. Kognitiv atferdsterapi kan tilbys i alle faser av psykoselidelsen. Retningslinjen sier ikke noe om kognitiv atferdsterapi i kombinasjon med familieintervensjoner, likevel påpekes det at familien skal involveres så sant den unge samtykker (gitt at det rettslige grunnlaget er til stede) (1).

Systemisk familietilbud sammenliknet med annen eller vanlig oppfølging 

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av systemisk familietilbud for barn og unge under 18 år diagnostisert med psykoselidelse. 

Systemisk familieterapi er en samlebetegnelse. Noen bruker begrepet om en spesifikk behandlingsmodell (Milano-modellen), mens mange bruker begrepet om familieterapiformer som har rot i systemteori. I disse tilnærmingene anses familien som et helhetlig system, og behandling er rettet mot systemet, ikke enkeltindividet. Systemisk familieterapi er nevnt i de norske retningslinjene, men det gis ingen spesifikke anbefalinger (1).

Psykodynamisk terapi

I psykodynamisk terapi er det et fokus på evnen til å regulere følelser og forstå sårbare relasjonelle erfaringer. Arbeid med innsikt i utfordrende relasjonelle mønstre er framtredende. Tilnærmingen krever derfor evne til selvinnsikt. 

Det er ingen oppsummert forskning tilgjengelig om effekter av psykodynamisk terapi for barn og unge under 18 år med psykoselidelse. 

I norske retningslinjer åpnes det for psykodynamisk behandling i visse faser av en psykoselidelse. Det påpekes at det må gjøres en individuell vurdering, og behandlingen bør kun skje i ikke-psykotisk fase (dvs. når akutte symptomer er betydelig dempet) (1).

Kunst- og uttrykksterapi

Kunstterapi omfatter en gruppe terapiformer som kombinerer psykoterapeutiske teknikker med ulike kunstformer. Felles for disse terapiformene er at de har til hensikt å fremme evne til å uttrykke seg, mening, dialog, innsikt, selverkjennelse samt utvikle nye metoder for å relatere til andre mennesker.

Danseterapi sammenliknet med annen bevegelsesterapi

Bevegelsesterapi er en kunst- og uttrykksterapiform som er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Kropp og bevegelse brukes som virkemiddel for forandring og utvikling. Bevegelsesterapi kan tilbys individuelt og i gruppe. Gjennom ulike former for bevegelse oppdages og bearbeides ulike tanker og følelser.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 1 studie med 30 ungdommer mellom 13 og 18 år. I studien ble individuell danseterapi sammenliknet med gruppebasert danseterapi eller en gruppe av ikke-spesifikk danseterapi. Forskjeller i effekt ble målt på overordnet forbedring i symptom (Clinical Global Impression Scale). Oppfølgingstiden var 12 uker. 

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, og nytten av danseterapi er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser og usikker risiko for systematiske skjevheter. Studien rapporterte ikke tilstrekkelig informasjon til at dokumentasjonen kunne GRADE-vurderes. 

Bevegelsesterapi er ikke spesifikt omtalt i norske retningslinjer.

Musikkterapi sammenliknet med annen eller vanlig oppfølging

Musikkterapi er en kunstterapiform hvor lytting til – eller utøving av – musikk anvendes i et musikalsk og mellommenneskelig samarbeid. Prosessen er ofte ressursorientert, og kan ha fokus både på symptomreduksjon og/eller for å fremme mestring og selvfølelse.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Geretsegger og kollegaer (6). Forfatterne fant ingen studier rettet mot barn og unge under 18 år. 

Kognitiv trening

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 4 sammenlikninger av databasert kognitiv trening sammenliknet med henholdsvis psykoedukasjon, vanlig oppfølging og dataspill.  Disse er beskrevet under.

Overordnet er effektene av slik kognitiv trening for barn og unge usikre, og kun en av sammenlikningene fant fordelaktige effekter (databasert kognitiv trening og gruppebasert terapi rettet mot sosial kognisjon sammenliknet med psykoedukasjon). 

Ifølge den norske retningslinjen anbefales kognitiv trening som en del av tilnærmingen for å trene opp ferdigheter relevant for daglige aktiviteter som yrkesliv (1).

Se også: Tiltak: e-helse

Databasert kognitiv trening og gruppebasert terapi rettet mot sosial kognisjon sammenliknet med psykoedukasjon 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 1 studie med 58 (hjemmeboende) unge voksne med en gjennomsnittsalder på 25,9 år. Den databaserte treningen besto også av trening på sosial kognisjon (45 sesjoner). Tiltaket gikk over 2 år, og deltakerne ble fulgt opp etter 104 uker. Sammenlikningsgruppen fikk psykoedukasjon.

Tiltaket viste lovende effekter, men dokumentasjonen var av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

Databasert kognitiv trening sammenliknet med psykoedukasjon 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 1 studie med 26 barn og unge (på institusjon) under 18 år. Tiltaket gikk over 26 uker, og deltakerne ble fulgt opp over 26 og 52 uker. Sammenlikningsgruppen fikk psykoedukasjon. Ved oppdatering i 2020 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med Datta (2020). Forfatterne av oversikten fant ingen nye studier, og konklusjonene forblir uendret.

Det var liten eller ingen forskjell i effekt mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

Databasert kognitiv trening sammenliknet med vanlig oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 1 studie med 40 barn og unge (på institusjon) under 25 år. Tiltaket gikk over 14 uker, og deltakerne ble fulgt opp etter 26 uker. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging. Ved oppdatering i 2020 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med oversikten til Datta og kollegaer (11). I denne oversikten ble 1 ny studie identifisert, men konklusjonene forblir uendret (11).

Det var liten eller ingen forskjell i effekt mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

Databasert kognitiv trening sammenliknet med dataspill 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 1 studie med 32 barn og unge under 25 år som fikk behandling på daginstitusjon med psykose eller som var i risiko for å utvikle psykose. Den kognitive treningen besto av øvelser i oppmerksomhet, konsentrasjon, hukommelse, konseptualisering og visuelle-motoriske ferdigheter. Tiltaket gikk over 8 uker og deltakerne ble fulgt opp etter 26 uker. Ved oppdatering i 2020 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med Datta 2020 (11). Forfatterne av oversikten fant ingen nye studier, og konklusjonene forblir uendret.

Effekter av databasert kognitiv trening sammenliknet med dataspill

Det var liten eller ingen forskjell i effekt mellom gruppene, men dokumentasjonen er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Se hele GRADE-tabellen her.

Gruppebaserte psykososiale tiltak og antipsykotika sammenliknet med antipsykotika (vanlig oppfølging)

I gruppeterapi driver en eller flere behandlere en gruppe etter prinsipper fra kognitiv atferdsterapi, psykoedukasjon eller andre psykologiske teknikker som egner seg for grupper/gruppeprosesser. I psykososial gruppeterapi vektlegges trening i ulike psykososiale forhold som for eksempel kommunikasjonstrening, motivering, håndtering av risikosymptomer m.m.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Datta (11). Oversikten omfatter 1 studie med 56 ungdommer i alderen 15 til 17 år diagnostisert med schizofreni. Det gruppebaserte psykososiale tiltaket besto av kommunikasjonsferdighetstrening og symptomhåndtering. Intervensjonsgruppen tok i tillegg antipsykotika. Deltakerne ble samtidig tilbudt elementer fra kunst- og uttrykksterapi. Tiltaket gikk over 3 måneder. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig behandling bestående av kun antipsykotika. Måletidspunkt er trolig etter endt behandling.

Effekter av gruppebaserte psykososiale tiltak sammenliknet med vanlig oppfølging

Tiltaket viste lovende effekter på global tilstand målt med Children's Global Assessment Scale, men utover dette var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene. Effekten av tiltaket er usikker, da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se GRADE-tabellen her.

Strukturert gruppeterapi sammenliknet med håndarbeidsgrupper ("handicraftgroups")

I gruppeterapi leder en eller flere behandlere en gruppe etter prinsipper fra kognitiv atferdsterapi, psykoedukasjon eller andre psykologiske teknikker som egner seg for grupper/gruppeprosesser. I strukturert gruppeterapi er det på forhånd bestemt antall sesjoner, og sesjonene har en forhåndsbestemt struktur.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Datta (11). Oversikten omfatter 1 studie med 50 ungdommer i alderen 16 til 18 år med schizofrenidiagnose. Tiltaksgruppen fikk strukturell gruppeterapi (12 sesjoner, 2 ganger i uken over 6 uker) i tillegg til vanlig oppfølgning. Sammenlikningsgruppen deltok i håndarbeidsgrupper i tillegg til vanlig oppfølging.

 Effekter av strukturell gruppeterapi sammenliknet med håndarbeidsgrupper ("handicraftgroups")

Strukturert gruppeterapi viste lovende effekter på mental helse målt med PANSS (Positive and Negative Syndrome Scale), men effekten av tiltaket er usikker, da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se GRADE-tabellen her.

Miljøterapi 

Miljøterapi handler om planlagt tilrettelegging av hverdagen i en døgn- eller dagenhet. Terapien omfatter både det psykososiale miljøet, og ulike relasjoner i miljøet. I den norske retningslinjen anbefales et støttende miljø for barn og unge i døgnenheter, preget av struktur og liten grad av aggressivitet. Det anbefales også et miljø som engasjerer og involverer den unge, samt at miljøet i døgnenheter undersøkes jevnlig (1) 

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig, effekter av miljøterapi for barn og unge under 18 år med psykoselidelse er dermed usikre.

Fysisk aktivitet og fysioterapi

Psykose er forbundet med en rekke helseproblemer som blant annet overhyppighet av overvekt og hjerte-karproblemer og diabetes type 2. Fysisk aktivitet kan forebygge eller redusere denne type sekundærproblemer. Den antatte generelle positive effekten av fysisk aktivitet gjelder også for barn og unge med psykose. 

Fysisk aktivitet sammenliknet med vanlig oppfølging  

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av fysisk aktivitet for barn og unge under 18 år med psykoselidelse.

Ifølge den norske retningslinjen bør fysisk aktivitet inngå som en del av den helhetlige behandlingen ved psykoselidelser. Den unge bør informeres om den gunstige virkningen av fysisk trening, og motiveres til strukturert fysisk aktivitet (1). 

Psykomotorisk fysioterapi sammenliknet med annen eller vanlig oppfølging 

Psykomotorisk fysioterapi tar utgangspunkt i sammenhengen mellom muskelspenninger og følelser. Man mener at sykdom, traumatiske hendelser eller langvarige belastninger fører til økt anspenthet som igjen kan gi ulike fysiske symptomer som for eksempel hodepine, muskelsmerter og ulike plager i det autonome nervesystemet.

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av psykomotorisk fysioterapi for barn og unge under 18 år diagnostisert med psykoselidelse.

Den norske retningslinjen gir ingen anbefalinger om psykomotorisk fysioterapi med utgangspunkt i det usikre dokumentasjonsgrunnlaget, annet enn at slik behandling også kan medføre fysisk aktivitet (1).

Sosial ferdighetstrening 

Sosial ferdighetstrening tar utgangspunkt i at enkelte personer med psykisk lidelse har vansker med å forholde seg til sosiale relasjoner. De kan føle seg klønete i sosiale situasjoner og være usikre på hvordan de skal oppføre seg. I sosial ferdighetstrening kartlegger man hvilke sosiale vansker barnet eller den unge opplever å ha, og i hvilke situasjoner, for deretter å trene på disse situasjonene enten individuelt eller i gruppe.

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av sosial ferdighetstrening for barn og unge under 18 år diagnostisert med psykoselidelse. 

Den norske retningslinjen anbefaler trening på sosialt samspill og andre sosiale ferdigheter for å øke livskvalitet (1).

Se også: Tiltak: likemannstiltak

Tiltak for å fremme sosiale fellesskap og deltakelse i aktiviteter 

Ensomhet er ofte framtredende hos barn og unge med psykose. Kartlegging av nettverk og konkrete tiltak for å fremme sosiale fellesskap og deltakelse i aktiviteter kan innebære å gjenoppta kontakt med familie eller venner, eller å etablere nye vennskap og sosiale arenaer.

Det er ingen oppsummert kunnskap tilgjengelig om effekter av tiltak for å fremme sosiale fellesskap og deltakelse i aktiviteter for barn og unge under 18 år diagnostisert med psykoselidelse.

Norske retningslinjer sier at barn og unge med psykose bør få støtte til å opprettholde og eventuelt styrke nettverket sitt dersom de ønsker det (1).

Se også: Tiltak: likemannstiltak

Tiltak for å fremme deltakelse i skole

Medikamentell behandling

Antipsykotika er hovedsakelig evaluert på voksne, og resultater fra disse studiene er ikke nødvendigvis overførbare til barn og unge (2;7). Antipsykotika påvirker overføringen av signalstoffer (nevrotransmittere) som gjør det mulig for nerveceller å kommunisere med hverandre. Dopamin er et slikt signalstoff som antas å være relevant når det gjelder psykosesymptomer.

Fra placebokontrollerte studier med barn og unge vet vi at den kliniske nytten av antipsykotika er usikker, men at slik behandling muligens gir små og statistisk signifikante reduksjoner i symptomer (2;3). Antipsykotika er også antatt å gi en rekke uønskede nevrologiske, hormonelle og kar-metabolske forstyrrelser (2;3). Bivirkninger synes å variere etter type medikament, men dokumentasjonsgrunnlaget er for usikkert til å kunne si noe sikkert om dette når det gjelder barn og unge (2;3).

I dette kapittelet omtaler vi direkte sammenlikninger av medikamentell behandling. For medikamentell behandling kommer dokumentasjonsgrunnlaget fra 4 kilder og omfatter følgende sammenlikninger:

• Kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene (2;3)

• Atypiske sammenliknet med typiske antipsykotika (7;8)

• Antipsykotika (sammenlikninger mellom enkeltpreparater) ved førstegangs psykose (2;3)

• Antipsykotika (sammenlikninger mellom enkeltpreparater) ved akutt og gjentakende psykose (2;3)

• Antipsykotika eller en kombinasjon av antipsykotika og ikke-medikamentelle tiltak sammenliknet med ikke-medikamentelle tiltak (12)

• Medikamentskifte for barn og unge som ikke responderer på medikamentell behandling: klozapin sammenliknet med haloperidol/olanzapin (2;3)

Vi gjør oppmerksom på at det er noe overlapp i studier oversiktene har inkludert i sammenlikningene over (altså at noen av de samme studiene inngår i flere oversikter). Disse er benevnt i teksten der det er relevant.

For oppsummert forskning på placebokontrollerte studier, se utfyllende kapittel: Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med psykose. 

Medikamentell behandling er også beskrevet i de to utfyllende kapitlene: Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med psykose og Indirekte sammenlikninger av behandlingstilnærminger ved psykose hos barn og unge.

Anbefalinger om bruk av antipsykotika for barn og unge er beskrevet i den norske retningslinjen for psykotiske lidelser (1). Preparatet aripiprazol kan benyttes hos personer over 15 år. Risperidon er godkjent for bruk på barn ned i 5-års alder, men indikasjon er utagerende atferd.

For personer under 18 år og med klart behandlingstrengende psykosesymptomer som ikke har god respons på og/eller har plagsomme preparatspesifikke bivirkninger av aripiprazol, beskriver retningslinjen at det må gjøres et gjennomtenkt valg av når det gjelder medikamentell behandling i samråd med den unge og pårørende. Videre framhever retningslinjen at det ikke anbefales å bruke antipsykotiske medikamenter til barn og unge som foreløpig ikke har psykosesymptomer (1). Du kan lese mer om antipsykotika her: Norsk legemiddelhåndbok

Kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling alene

Kombinasjonsbehandling er utbredt ved psykoselidelser og innebærer at man blir tilbudt antipsykotisk medikasjon i kombinasjon med psykososiale tiltak, som ulike former for terapi og annen tilrettelegging. 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 1 studie med 25 ungdommer, gjennomsnittsalder 21,4 år, som ikke hadde opplevd behandlingsrespons på atypiske antipsykotika i løpet av 12 uker. Kombinasjonsbehandlingen besto av kognitiv atferdsterapi og medikamentell behandling. Sammenlikningsgruppen fikk medikamentell behandling, klozapin, alene. Begge sammenlikningsgruppene fikk også behandling på et spesialistsenter i løpet av studien. Forskjeller i effekt ble målt på positive og negative symptomer, global state, depresjon, sosial funksjon og livskvalitet.

Ved 12 og 24 uker var det liten eller ingen forskjell mellom behandlingsgruppene, effekter av kombinasjonsbehandling var imidlertid svært usikker. Det var lav kvalitet i studiene, grunnet få deltakere/hendelser og høy risiko for systematiske skjevheter.  Se hele GRADE-tabellen her.

Den norske retningslinjen anbefaler individuelt tilpasset kombinasjonsbehandling, kombinasjonen medikamentell behandling og kognitiv atferdsterapi er en av flere mulige kombinasjoner (1).

Atypiske sammenliknet med typiske antipsykotika

Det finnes flere typer antipsykotika. Det skilles mellom atypiske (eller annengenerasjons) og typiske (eller førstegenerasjons) antipsykotika. Atypiske preparater omfatter klozapin, kvetiapin, aripiprazol, ziprasidon, amisulpirid, paliperidon, lurasidon, risperidon og olanzapin. Atypiske antipsykotika er ofte foretrukket framfor typiske antipsykotika for ungdom med behov for medisinering (7). Det er antatt at disse medfører mindre bivirkninger, men nyere forskning peker på at også disse preparatene kan ha uønskede effekter (7). 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kumar og kollegaer (7). Oversikten omfatter 5 studier med barn og ungdom mellom 6 og 19 år diagnostisert med en schizofrenidiagnose eller uspesifisert psykoselidelse. 4 av disse studiene er også inkludert i omtalen av effekter av antipsykotika ved førstegangspsykose og ved akutt og gjentakende psykose omtalt nedenfor basert på retningslinjen av NICE (2;3). NICE har valgt å dele opp studiene etter sammenlikning og fase i psykoselidelsen, hvilket er hensiktsmessig. Samtidig er en utfordring med det at man da også mister den statistiske styrken man tjener ved å se på studiene samlet sett. Vi velger derfor også å rapportere funnene fra oversikten utført av Kumar og kollegaer (7) som har sett på effektene av atypiske sammenliknet med typiske antipsykotika for disse studiene samlet. 

Kumar og kollegaer (7) inkluderte også studier som sammenliknet høyere og lavere dose atypiske antipsykotika. Disse studiene er også delvis omfattet av oversikten utført av NICE (2;3), og er rapportert per sammenlikning nedenfor (risperidon og aripiprazol). 

Effekter av atypiske sammenliknet med typiske antipsykotika

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det overordnet sett liten eller ingen forskjell i effekt på psykosesymptomer mellom atypiske og typiske antipsykotika, men dokumentasjonen er generelt sett svært mangelfull grunnet kort oppfølgingstid, få deltakere og risiko for systematiske skjevheter i studiene. Når det kommer til bivirkninger, var funnene like for atypiske og typiske antipsykotika, men forskjeller i hvordan disse bivirkningene ble rapportert gjorde det vanskelig å gjøre direkte sammenlikninger. Det var færre barn og unge som falt fra behandlingen grunnet bivirkninger blant de som fikk atypiske antipsykotika. 

Overordnet konkluderte Kumar og kollegaer med at høyere doser gir liten eller tilsvarende reduksjon i psykosesymptomer, men øker også risikoen for uønskede effekter. 

Det er viktig å være klar over at langtidseffektene av antipsykotika er ukjente, da disse studiene hadde kort oppfølgingstid (<12 uker).

Direkte sammenlikninger av enkeltpreparater: olanzapin sammenliknet med risperidon

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Xia og kollegaer (8). Forfatterne inkluderte 8 studier med 457 barn og unge under 18 år med en psykoselidelse. Disse preparatene er brukt mye internasjonalt og forfatterne av oversikten har utført et søk som er nyere enn den britiske retningslinjen (2;3). To av studiene i denne oversikten er også inkludert i oversikten utført av Kumar og kollegaer (7).

Effekter av olanzapin sammenliknet med risperidon

Barn og unge diagnostisert med førstegangspsykose: direkte sammenlikninger av enkeltpreparater

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 9 studier av direkte sammenlikner av medikamenter for 1674 barn og unge diagnostisert med førstegangspsykose. 

Overordnet ser det ut til at det er minimale forskjeller mellom medikamentene basert på den tilgjengelige dokumentasjonen. I alle studiene førte bruk av antipsykotika til vektøkning. Fordi dokumentasjonen er mangelfull for alle sammenlikningene som er utført, er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om forskjell i effekter på andre bivirkninger. Omtale av hver enkel sammenlikning er beskrevet nedenfor. 

Effekter av olanzapin sammenliknet kvetiapin ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekter ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, mani, livskvalitet, funksjon, metabolisme og blodtrykk. 

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom olanzapin og kvetiapin er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og at utvalget omfattet også voksne. Oppfølgingstiden var 26 til 52 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

Effekter av risperidon sammenliknet kvetiapin ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekter ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, mani, livskvalitet, metabolisme, blodtrykk og hormonfunksjon (prolaktin). Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom risperidon og kvetiapin er dermed usikker. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, risiko for systematiske skjevheter, mangelfull rapportering og at utvalget omfattet også voksne. Oppfølgingstiden var 6 til 52 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

Effekter av olanzapin sammenliknet med haloperidol ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekter ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, metabolisme, hormonfunksjon (prolaktin) og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom olanzapin og haloperidol er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, risiko for systematiske skjevheter, mangelfull rapportering og at utvalget omfattet også voksne. Oppfølgingstiden var 104 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av haloperidol sammenliknet med risperidon ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, metabolisme, hormonfunksjon (prolaktin) og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom haloperidol og risperidon er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter, mangelfull rapportering og at 48 % av utvalget omfattet barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse. Oppfølgingstiden var usikker. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin ved førstegangspsykose

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom risperidon og olanzapin er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, risiko for systematiske skjevheter, mangelfull rapportering og at utvalget omfattet også voksne. Oppfølgingstiden var <156 uker.

Forskjeller i effekter ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, livskvalitet, behandlingsrespons, remisjon, metabolisme, blodtrykk, hormonfunksjon (prolaktin), nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

Effekter av kvetiapin 200 mg/dag sammenliknet med kvetiapin 400 mg/dag ved førstegangspsykose

Forskjeller i effekter ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, mani, funksjon, behandlingsrespons, remisjon, metabolisme, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom doser på kvetiapin 200 mg/dag sammenliknet 400 mg/dag er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Tidspunkt for oppfølging var 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Barn og unge diagnostisert med førstegangspsykose: effekten av antipsykotika eller kombinasjonsbehandling sammenliknet med ikke-medikamentelle tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Jardim og kollegaer (12). Oversikten omfatter 3 randomiserte studier med til sammen 226 unge over 14 år diagnostisert med førstegangspsykose som hadde hatt ubehandlet psykose i maksimum 6 måneder. Deltakerne i studiene var litt eldre enn målgruppen til håndboka (snittalder 14 til 23 år), men oversikten ble likevel inkludert ettersom dokumentasjonsgrunnlaget på psykosefeltet er sparsomt.

Tiltaket besto av antipsykotika med virkestoffer i ACT-gruppen, kombinasjonsbehandling med antipsykotika og kognitiv atferdsterapi eller antipsykotika kombinert med et intensivt psykososialt tiltak. Sammenlikningsgruppene fikk enten intensiv psykososial intervensjon og placebo, kun psykososial intervensjon eller kognitiv atferdsterapi. Effekter ble målt på psykosesymptomer og sosial fungering. Tiltakenes varighet var på 6 måneder og resultater ble målt ved endt behandling.

Effekter av antipsykotika eller kombinasjonsbehandling sammenliknet med ikke-medikamentelle tiltak

Effektene av antipsykotikabehandling for førstegangspsykose sammenliknet med ikke-medikamentelle tiltak er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her: del 1,  del 2, del 3, del 4. 

Barn og unge ved gjentakende akutt psykoseepisode: direkte sammenlikninger av enkeltpreparater

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Denne systematiske oversikten omfatter 13 randomiserte studier med 1524 barn og unge diagnostisert med gjentakende akutte psykotiske episoder. 

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det ikke mulig å konkludere om forskjell i behandlingseffekt mellom ulike antipsykotika for barn og unge diagnostisert med akutt psykose. Det er også minimale forskjeller i behandlingseffekt i studier hvor man har sammenliknet lavere doser med høyere doser av samme medikament. Når det gjelder bivirkninger, har muligens barn og unge som får lavere doser av antipsykotika, mer fordelaktige utfall. Omtale av hver enkel sammenlikning er beskrevet nedenfor.

Effekter av risperidon sammenliknet med haloperidol ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekter ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, metabolisme, kar, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom risperidon og haloperidol er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 til 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av risperidon sammenliknet med klorpromazin ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekter ble målt på totale symptomer og nevrologiske utfall. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom risperidon og klorpromazin er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av olanzapin sammenliknet med kvetiapin ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekter ble målt på behandlingsrespons, metabolske og nevrologiske utfall samt tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom olanzapin sammenliknet og kvetiapin er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av olanzapin sammenliknet med haloperidol ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekter ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, metabolisme, kar, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom olanzapin og haloperidol er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av kvetiapin 400 mg/dag sammenliknet kvetiapin 800 mg/dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekter ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, global state, depresjon, funksjon, behandlingsrespons, hormonfunksjon, metabolisme, kar, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, og forskjeller i effekter kvetiapin 400 mg/dag og kvetiapin 800 mg/dag er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser og stor risiko for systematiske skjevheter. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

Effekter av aripiprazol 10 mg/dag sammenliknet med aripiprazol 30 mg/dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekter ble målt på totale symptomer, global state, livskvalitet, funksjon, metabolisme, kar, nevrologiske utfall, hormonfunksjon, dødelighet og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom aripiprazol 10 mg/dag og aripiprazol 30mg/dag er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

Effekter av risperidon 1 til 3 mg/per dag sammenliknet med risperidon 4 til 6 mg/per dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekter ble målt på positive symptomer, negative symptomer, funksjon, metabolisme, kar, nevrologiske utfall, hormonfunksjon, dødelighet og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom risperidon 1 til 3 mg/dag og risperidon 4 til 6 mg/dag er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av risperidon 0,15 til 0,6 mg/dag sammenliknet med risperidon 1,5 til 6 mg/dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, hormonfunksjon, nevrologiske utfall og tidlig frafall fra behandlingen. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom risperidon 0,15 til 0,6 mg/dag og risperidon 1,5 til 6 mg/dag er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 8 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av paliperidon 1,5 mg/dag sammenliknet med paliperidon 6 til 12 mg/dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekter ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, depresjon, funksjon, metabolisme, kar og hormonfunksjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom paliperidon 1,5 mg/dag og paliperidon 6 til 12 mg/dag er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/ hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av paliperidon 1,5 mg/dag sammenliknet med paliperidon 3 til 6 mg/dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekt ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, depresjon, funksjon, metabolisme, kar og hormonfunksjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom paliperidon 1,5 mg/dag og paliperidon 3 til 6 mg/dag er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Effekter av paliperidon 3 til 6 mg/dag sammenliknet med paliperidon 6 til 12 mg/dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Forskjeller i effekter ble målt på totale symptomer, positive symptomer, negative symptomer, depresjon, funksjon, metabolisme, kar og hormonfunksjon. Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og forskjeller i effekter mellom paliperidon 3 til 6 mg/dag og paliperidon 6 til 12 mg/dag er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes få deltakere/hendelser, stor risiko for systematiske skjevheter og mangelfull rapportering. Oppfølgingstiden var 6 uker. Se hele GRADE-tabellen her.

Medikamentskifte for barn og unge som ikke responderer på medikamentell behandling: klozapin sammenliknet med haloperidol/olanzapin

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (2;3). Oversikten omfatter 3 studier med 86 barn og unge som ikke har respondert på medikamentell behandling med antipsykotika. Deltakerne i studiene ble gitt enten klozapin eller haloperidol/olanzapin. 

Effekter av medikamentskifte for barn og unge som ikke responderer på medikamentell behandling: klozapin sammenliknet med haloperidol/olanzapin

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og effekter av medikamentbytte for barn og unge som ikke responderer på medikamentellbehandling er dermed usikre. Oppfølgingstiden i studiene var mellom 8 og 12 uker. Se hele GRADE-tabellen her: del 1 og del 2.

Antipsykotika ved behandling uten pasientens samtykke sammenliknet med frivillig behandling

Den systematiske oversikten av Jardim og kollegaer (13) søkte etter studier som hadde undersøkt antipsykotikabehandling uten samtykke sammenliknet med frivillig døgnbehandling eller poliklinisk behandling for unge over 16 år og voksne. Det ble kun funnet to observasjonsstudier på voksne. Dokumentasjonsgrunnlag for denne gruppen ungdom foreligger dermed ikke.

Behandling av psykose og samtidig rusmiddelbruk 

Den norske faglige retningslinjen beskriver oppfølging ved rusmiddelbruk hos personer med psykoselidelser. Rusmiddelbruk kan både være årsak til og gi forverring av psykosesymptomer, men kan også påvirke barn og unges mulighet til å etterleve anbefalt behandling (1).  

Behandling av psykose og samtidig rusmiddelbruk

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE på psykoselidelser og samtidig rusmisbruk (4;5). Oversikten identifiserte ingen studier av relevans for denne omtalen. Effekter av tilgjengelige behandlingsalternativ for barn og unge diagnostisert med psykoselidelse og samtidig rusmisbruk under 18 år er dermed usikre.