Tiltak: e-helse

Omtale av forskningen på e-helse

Dette kapittelet gir en kortfattet omtale av oppsummert forskning på e-helsetiltak brukt forebyggende eller hvor barn har ulike psykiske vansker. Vær oppmerksom på at forskning på effekt av denne typen tiltak rettet mot barn og unge med en spesifikk tilstand er sortert under hvert enkelt tilstandskapittel. Våre korte omtaler har til hensikt å gjøre kjent forskning som er utfyllende i forhold til de mer spesifikke tilstandskapitlene.

E-HELSE

 

Hva er e-helsetiltak?

E-helsetiltak er i prinsippet alle typer informasjons-, samhandlings- og behandlingstiltak som leveres ved bruk av en digital plattform. Dette kan være nettbaserte tiltak eller bruk av programmer eller apper for mobil eller nettbrett. E-helsetiltak kan være standardiserte eller individuelt tilpassede. Det varierer også i hvilken grad tiltakene tar i bruk tilbakemelding og oppfølging fra terapeut. Som vanlig pasientbehandling kan e-helsetiltak være individuelle og gruppebaserte. 

Metodene baserer seg på de samme mekanismene som i de opprinnelige behandlingsformene, men bruk av ulike elektroniske plattformer muliggjør at pasienten kan delta tilpasset egen timeplan og bosted. For mange er det nettopp tilgangen til behandling som er det største hinderet på veien til å bli frisk. 

E-helsetiltak er mye brukt i Norge, kanskje fordi det er sett på som et nyttig verktøy i et land med store geografiske avstander og hvor egnet terapeutisk kompetanse ikke alltid er å finne der pasienten bor. I Norge er e-helsetjenester beskrevet som et viktig verktøy for å øke medvirkning og innsyn i eget behandlingsforløp i nasjonal handlingsplan for e-helse 2014-2016 (1). Det finnes dessuten en rekke nettbaserte metoder i bruk i Norge for behandling av ulike somatiske og psykiske tilstander blant annet for angst og depresjon, slik som «eMeistring» og «Moodgym». Det finnes også diagnoseuavhengige kurs med hensikt å øke egenmestring og funksjon, slik som «Mestring med FUNKIS!».

 

Forfattet av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Tiltakshåndboka.


Om dokumentasjonsgrunnlaget

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av tiltak levert elektronisk omfatter 8 systematiske oversikter (2-17). 

 

Nettbasert psykologisk behandling for angst og stemningslidelser

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av nettbasert psykologisk behandling for depresjon, angst og andre stemningslidelser består av 7 systematiske oversikter (2-8). Oversikten av Välimäki og kollegaer (7) (AMSTAR 8 av 11) er den nyeste av disse. Oversikten omfatter 22 studier med 4979 barn og unge mellom 10 og 24 år med symptomer på angst, depresjon og stress. Studiene var overordnet sett av god kvalitet. Det er uklart hva slags tiltak deltakerne i sammenlikningsgruppene fikk da dette er mangelfullt rapportert, men de fleste ser ut til å enten ha stått på venteliste eller å ha fått en enklere form for oppfølging. De nettbaserte tiltakene besto av en rekke ulike programmer som varierte i omfang. Disse inkluderte blant annet spill, chatting, oppgaver og spørreskjema. Tiltakene ble gitt på skolen, gjennom helsetjenesten eller i lokalmiljøet av fagfolk med bakgrunn som lærere, veiledere, forskere eller helsepersonell. Det teoretiske grunnlaget for behandlingsoppleggene varierte, men mange var basert på prinsippene til kognitiv atferdsterapi.

I oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget i 2021 ble en oversikt av Garrido og kollegaer (17) inkludert (AMSTAR 7 av 11). Garrido har liknende tema, populasjon og søkedato som Välimäki (7). Av noe uklare årsaker er det relativt lite overlapp mellom studiene som er inkluderte i Välimäki (7) og Garrido (17). Garrido omfatter 41 studier, hvorav 15 av disse er randomiserte kontrollerte studier som inngår i metaanalysen. Disse 15 studiene hadde 3 294 deltakere i alderen 12-25 år, diagnostisert med angst og depresjon. Seks av disse studiene ble sammenliknet med aktiv kontroll, mens kontrollgruppen i de ni andre studiene sto på venteliste. Tiltakenes varighet er ikke rapportert.

 

Effekter av nettbasert psykologisk behandling for depresjon, angst og andre stemningslidelser

Välimäki konkluderte med en moderat reduksjon i symptomer på depresjon målt etter 3 og 6 måneder (7). De fant også en reduksjon i symptomer på angst, men fant liten eller ingen forskjell på opplevelse av stress. Frafall fra behandlingen ble evaluert som en mulig uønsket konsekvens av nettbaserte tiltak. Her fant Välimäki og kollegaer at det var flere som falt fra behandlingen blant de som fikk nettbaserte tiltak sammenliknet med de som fikk annen oppfølging. Forfatterne søkte også etter studier som har evaluert kostnader knyttet til nettbaserte tiltak, men fant ingen slike studier (7).

Garrido (17) konkluderte med en moderat til liten signifikant, positiv effekt på depresjon i analysen hvor kontrollgruppen var passiv (venteliste) (Cohen’s d = 0.33 (KI 0,11 til 0,55)). De fant en ikke signifikant, liten effekt på depresjon i analysen der kontrollgruppen mottok aktiv kontroll (Cohen’s d = 0,14 (KI -04 til 0,31)). Aktiv kontroll besto av informasjonsnettsider, vanlig behandling og annen behandling.   

 

Spillbasert kognitiv trening

Effekter av spillbasert kognitiv trening ble evaluert i oversikten utført av Oldrati og kollegaer (16) (AMSTAR 4 av 11). Oversikten omfatter 24 studier bestående av 1547 barn og unge i alderen 6-17 år med ulike tilstander, herunder ADHD, lærevansker og tics, men også barn med normal utvikling. Halvparten av deltakerne i sammenlikningsgruppene fikk andre kognitive treningsprogrammer (aktiv kontroll), mens den andre halvdelen sto på venteliste (passiv kontroll). Tiltakene besto av spillbasert kognitiv trening for å styrke kognitive ferdigheter levert enten via mobil, PC, konsoll eller nettbrett. Tiltakenes varighet varierte fra 2-21 uker.   

 

Effekter av spillbasert kognitiv trening

Forfatterne konkluderer med spillbasert kognitiv trening kan forbedre både kognitive og atferdsmessige resultater for både barn med typisk og atypisk utvikling. En liten til moderat signifikant effekt på visuospatiale evner, eksekutive funksjoner, matteferdigheter, verbale ferdigheter, psykologisk tilpasning og atferd ble funnet både for barn med typisk og atypisk utvikling. Overordnet sett ble det funnet at gjennomsnittet av distribusjonen av alle effekter var moderat, men det var høy heterogenitet mellom studiene.

 

Nettbaserte tiltak gitt til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser (autisme og tics)

Effekter av nettbaserte tiltak gitt til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser er evaluert i oversikten utført av Khan og kollegaer (13) (AMSTAR 6 av 11). Oversikten omfatter 10 studier, hvorav fem studier inngår i metaanalysen. Studiene i metaanalysen består av 182 barn og unge diagnostisert med tics eller autismespekterforstyrrelse i alderen 3-17 år. De fleste tiltakene var rettet mot barn med autismespekterforstyrrelse. Deltakerne i sammenlikningsgruppene fikk annen behandling, vanlig behandling eller sto på venteliste. Tiltakene var relativt varierte og består blant annet av internettbasert kognitiv atferdsterapi, apper ment for å styrke sosiale ferdigheter og videomøter for å dempe og kontrollere tics. Varigheten på tiltakene varierte fra 10 uker til 6 måneder.

 

Effekter av nettbaserte tiltak gitt til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser (autisme og tics)

Forfatterne konkluderer med at nettbaserte tiltak ikke har signifikant effekt på angst, grad av tics, eller forbedring av sosial kommunikasjon og utviklingsferdigheter. Standardisert gjennomsnittlig forskjell i metaanalysen av de fem studiene var -0,39, 95 % KI -0.98 til 0.20. Det ble imidlertid funnet høy grad av heterogenitet mellom studiene, noe som kan ha påvirket utfallet. Årsaken til dette er at studiene som ble slått sammen i metaanalysen er svært ulike. Effektene av nettbaserte tiltak for denne målgruppen er dermed foreløpig usikre.

 

Nettbasert kognitiv atferdsterapi 

Effekter av nett- og PC-basert kognitiv atferdsterapi er evaluert i 3 systematiske oversikter av tilsvarende kvalitet (8-10). Oversikten av Vigerland og kollegaer (10) (AMSTAR 4 av 11) har det nyeste søket og vi omtaler derfor denne her. Oversikten omfatter 25 studier av barn og ungdom mellom 3 og 21 år diagnostisert med ulike somatiske og psykiske lidelser, herunder angstlidelser, depressive lidelser og tvangslidelser. Behandlingene omfattet mellom 4 og 30 moduler, og med en varighet fra 3 til 26 uker. 21 av 25 studier hadde en form for oppfølging av terapeut. En stor andel av studiene hadde også en form for foreldreinvolvering.

 

Effekter av nettbasert kognitiv atferdsterapi

Basert på denne systematiske oversikten ser nettbasert kognitiv atferdsterapi ut til å gi moderate fordelaktige behandlingseffekter sammenliknet med venteliste. 

I studier hvor nettbasert kognitivatferdsterapi blir sammenliknet med annen form for aktiv behandling var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene (10). Dette kan tyde på at nettbaserte tiltak kan være et hensiktsmessig behandlingsvalg der preferanser for denne terapiformen foreligger. Kun 1 studie evaluerte uønskede hendelser (bivirkninger) og ingen slike effekter ble funnet.

I oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget i 2019 ble Grist (12) (AMSTAR 6 av 11) inkludert. Forfatterne ser på e-helse tiltak rettet mot angst og depresjon hos barn og unge opp til 18 år. Oversikten inkluderer flere terapiformer deriblant nettbasert kognitiv atferdsterapi. Andre terapiformer som er inkludert er “attention bias modification training”, “cognitive bias modification training”, problemløsnings terapi, “acceptance and commitment therapy program”, “problem-solving therapy”, “video games utilizing neuro-feedback", “bio-feedback” og trening på emosjonsregulering. Plattformene som benyttes er PC, internett, mobiltelefon og virtuell/kunstig virkelighet. Resultatene fra denne oversikten er i tråd med Vigerland (10) og konkluderer med moderat fordelaktig effekt av nettbasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste for angst og depresjon hos barn og unge. Den nye oversikten medfører dermed ingen endringer i konklusjonen.

I oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget i 2021 ble en oversikt av Christ (14) (AMSTAR 9 av 11) inkludert. Christ og kollegaer evaluerte effekter av internett- og PC-basert kognitiv atferdsterapi for angst og depresjon hos ungdom og unge voksne. Resultatene fra denne oversikten er i tråd med Vigerland (10) og Grist (12), og medfører ingen endringer i konklusjonen.

 

Terapeutiske spill

En systematisk oversikt utført av Lau og kollegaer (11) (AMSTAR 6 av 11) har evaluert effekter av terapeutiske spill («serious games»). Oversikten omfatter 10 studier med både barn og voksne, og effektestimater er rapportert samlet for disse populasjonene. Seks av studiene omfattet barn og utgjør derfor hovedandelen av dokumentasjonsgrunnlaget med 496 barn og unge (av totalt 674 deltakere) diagnostistert med ASD, læringsvansker, depresjon, ADHD og Aspergers syndrom.
 
Effekter av terapeutiske spill ble sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging. Totalt sett ble 8 spill ble evaluert, 3 av disse var såkalte målorienterte spill («SPARX», «Guardian Angel» og «JDTP») og 5 spill hadde kognitiv trening som hensikt («Tetris», «Let’s Face It!», «Braingame Brian», «Lumosity», og «Path-finding»). 
 

I oppdatering av kunnskapsgrunnlaget i 2021 ble en oversikt av David og kollegaer (15) (AMSTAR 4 av 11) inkludert. David evaluerte også effekten av «serious games» på både mental helse og helserelatert atferd. Slike spill beskrives som terapeutiske spill som er underholdende i format, men har ikke-underholdende formål, og som drar nytte av ungdommers interesse for dataspill. Oversiktsforfatterne inkluderte utelukkende barn og unge, i motsetning til Lau (11) som inkluderer både barn og voksne i sin studie. Oversikten omfatter 34 studier, hvorav 7 av disse ser på effekter på mental helse, herunder ADHD og depresjon. Det er uklart hva slags tiltak sammenlikningsgruppene fikk, da dette er mangelfullt rapportert. Det er relativt stor grad av overlapp mellom de inkluderte studiene i Lau (11) og i David (15).
 

Effekter av terapeutiske spill sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging

Overordnet konkluderer forfatterne med en moderat effekt (Hedges’ g 0,55, 95% KI 0,28 til 0,83) (11). basert på en subgruppeanalyse etter alder konkluderer forfatterne med at deltakerne under 18 år har noe høyere behandlingseffekt enn de som er over 18 år. 

David og kollegaer (15) konkluderer med liten signifikant effekt på kognitive utfall (k=16; Hedges’ g=0,25, 95 % KI 0,06 til 0,44). Effektene på emosjonelle utfall (k=4 Hedges’ g=0,63 95 % KI -0.09 til 1,36) og psykofysiologiske utfall (k=3 Hedges’ g=-0,22 95 % KI -1,78 til 1,34) var ikke signifikante. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til disse effektestimatene, da konfidensintervallet inneholder både liten eller ingen effekt og stor effekt. Med utgangspunkt i dette kan tiltaket se lovende ut, men det er vanskelig å fastslå størrelsen på effekten i praksis.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka, Brynhildur Axelsdottir, seniorkonsulent RBUP Øst og Sør Kristine Horseng Ludvigsen, Rådgiver RBUP Øst og Sør.

Oppdateringslogg

Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer 18.01.2021 av: Kristine Horseng Ludvigsen, rådgiver RBUP Øst og Sør, Brynhildur Axelsdottir, seniorkonsulent RBUP Øst og Sør og Ingrid Borren, forsker, RBUP Øst og Sør. Ni kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon. Khan (2019), Christ (2020), David (2020), Oldrati (2020) og Garrido (2019) ble inkludert og omtalt. Øvrige oversikter som ble ekskludert finnes i egen tabell over ekskluderte oversikter.

Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer 13.12.2019 av: Kristine Horseng Ludvigsen, Rådgiver RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør. Seks kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon. Grist (2018) ble inkludert og omtales kort da oversikten ikke endrer konklusjonen. Øvrige oversikter som ble ekskludert finner du i tabell over ekskluderte oversikter. 

Som alle artikler i håndboka, kan denne artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Ny og oppdatert versjon:
Ludvigsen, K.H., Axelsdottir, B. og Borren, I. (2021) Omtale av oppsummert forskning på tiltak: e-helse, oppdatering. I Tilstandshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1007. Hentet xx.xx.xxxx fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tiltak-ehelse/omtale-av-forskningen-paa-e-helse.

Tidligere versjon:
Dahlgren, A., Ludvigsen, K.H. og Axelsdottir, B. (2019). Omtale av oppsummert forskning på tiltak: e-helse. I Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1007. Hentet xx.xx.xxxx fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tiltak-ehelse/omtale-av-forskningen-paa-e-helse


(1) Direktoratet for e-helse. Nasjonal handlingsplan for e-helse 2014-2016 [Internett]. Oslo: Direktoratet for e-helse; 2016 [hentet 18.07.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/contentassets/aa3703e9f0894a31bc9b4ebb24f8022c/vedlegg-1-oversikt-over-innsatsomrader-og-tiltak.pdf

(2) Arnberg, FK, Linton, SJ, Hultcrantz, M, Heintz, E, Jonsson, U. Internet-Delivered Psychological Treatments for Mood and Anxiety Disorders: A Systematic Review of Their Efficacy, Safety, and Cost-Effectiveness. Plos One. 2014;9(5):1-13. 

(3) SBU. Internetförmedlad psykologisk behandling vid ångest- och förstämningssyndrom [Internett]. Stockholm: Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU); 2013 [hentet 18.07.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.sbu.se/sv/publikationer/SBU-utvarderar/internetformedlad-psykologisk-behandling-vid-angest--och-forstamningssyndrom/#heading-1

(4) Pennant, ME, Loucas, CE, Whittington, C, Creswell, C, Fonagy, P, Fuggle, P. et al. Computerised therapies for anxiety and depression in children and young people: A systematic review and meta-analysis. Behaviour Research & Therapy. 2015;67:1-18.

(5) Reyes-Portillo, JA, Mufson, L, Greenhill, LL, Gould, MS, Fisher, PW, Tarlow, N. et al. Web-Based Interventions for Youth Internalizing Problems: A Systematic Review. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. 2014;53:1254-70. 

(6) Ye, X, Bapuji, SB, Winters, SE, Struthers, A, Raynard, M, Metge, C. et al. Effectiveness of internet-based interventions for children, youth, and young adults with anxiety and/or depression: a systematic review and meta-analysis. BMC Health Services Research. 2014;14(313):1-9.

(7) Valimaki, M, Anttila, K, Anttila, M, Lahti, M. Web-Based Interventions Supporting Adolescents and Young People With Depressive Symptoms: Systematic Review and Meta-Analysis. JMIR MHealth and UHealth. 2017;5(12):e180.

(8) Hollis, C, Falconer, CJ, Martin, JL, Whittington, C, Stockton, S, Glazebrook C, Davies, EB. Annual Research Review: Digital health interventions for children and young people with mental health problems - a systematic and meta-review. J Child Psychol Psychiatry. 2017;58(4):474-503.

(9) Ebert, DD, Zarski, AC, Christensen H, Stikkelbroek, Y, Cuijpers, P, Berking, M. et al. Internet and computer-based cognitive behavioral therapy for anxiety and depression in youth: a meta-analysis of randomized controlled outcome trials. PLoS ONE. 2015;10(3):1-15. 

(10) Vigerland, S, Lenhard, F, Bonnert, M, Lalouni, M, Hedman, E., Ahlen, J. et al. Internet-delivered cognitive behavior therapy for children and adolescents: A systematic review and meta-analysis. Clinical Psychology Review. 2016;50:1-10.

(11) Lau, HM, Smit, JH, Fleming, TM, Riper, H. Serious Games for Mental Health: Are They Accessible, Feasible, and Effective? A Systematic Review and Meta-analysis. Front Psychiatry. 2017;7(209):1-13.

(12) Grist R, Croker A, Denne M, Stallard P. Technology Delivered Interventions for Depression and Anxiety in Children and Adolescents: A Systematic Review and Meta-analysis. Clinical Child & Family Psychology Review. 2018;18:18.

(14) Christ C, Schouten MJE, Blankers M, van Schaik DJF, Beekman ATF, Wisman MA, et al. Internet and computer-based cognitive behavioral therapy for anxiety and depression in adolescents and young adults: Systematic review and meta-analysis. J Med Internet Res. 2020;22 (9) )(e17831). http://dx.doi.org/10.2196/17831

(15) David OA, Costescu C, Cardos R, Mogoase C. How Effective are Serious Games for Promoting Mental Health and Health Behavioral Change in Children and Adolescents? A Systematic Review and Meta-analysis. Child youth care forum. 2020;49(6):817-38. https://doi.org/10.1007/s10566-020-09566-1

(16) Oldrati V, Corti C, Poggi G, Borgatti R, Urgesi C, Bardoni A. Effectiveness of computerized cognitive training programs (CCTP) with game-like features in children with or without neuropsychological disorders: A meta-analytic investigation. Neuropsychology Review. 2020;30(1):126-41. http://dx.doi.org/10.1007/s11065-020-09429-5

(17) Garrido S, Millington C, Cheers D, Boydell K, Schubert E, Meade T, et al. What Works and What Doesn't Work? A Systematic Review of Digital Mental Health Interventions for Depression and Anxiety in Young People. Frontiers in Psychiatry. 2019;10 (759). http://dx.doi.org/10.3389/fpsyt.2019.00759