1. Oppsummert forskning
  2. Tiltak: e-helse
  3. Omtale av forskningen på e-helse

Tiltak: e-helse

Omtale av forskningen på e-helsetiltak

Dette kapittelet gir en kortfattet omtale av oppsummert forskning på e-helsetiltak brukt forebyggende eller når barn har ulike psykiske vansker. Vær oppmerksom på at forskning på effekter av denne typen tiltak rettet mot barn og unge med en spesifikk tilstand er sortert under hvert enkelt tilstandskapittel. Hensikten med våre korte omtaler er å gjøre kjent forskning som utfyller de mer spesifikke tilstandskapitlene.

Skriv ut hele kapittelet
Skriv ut siden

En jente ser på en mobiltelefon og har PC liggende på bordet foran seg

 

Hva er e-helsetiltak?

E-helsetiltak er i prinsippet alle typer informasjons-, samhandlings- og behandlingstiltak som leveres gjennom en digital plattform. Dette kan være nettbaserte tiltak, programmer eller apper for mobil eller nettbrett. E-helsetiltak kan være standardiserte eller individuelt tilpassede. Det varierer også i hvilken grad tiltakene tar i bruk tilbakemelding og oppfølging fra terapeut. Som i annen pasientbehandling, kan e-helsetiltak være individuelle og gruppebaserte. 

Metodene baserer seg på de samme mekanismene som i de opprinnelige behandlingsformene, men bruk av ulike elektroniske plattformer muliggjør at barnet/ungdommen kan delta tilpasset egen timeplan og eget bosted. For mange er det nettopp tilgangen til behandling som er det største hinderet på veien til å bli frisk. 

E-helsetiltak er mye brukt i Norge, kanskje fordi det er sett på som et nyttig verktøy i et land med store geografiske avstander og hvor egnet terapeutisk kompetanse ikke alltid er å finne der barnet eller ungdommen bor. I Norge er e-helsetjenester beskrevet som et viktig verktøy for å øke medvirkning og innsyn i eget behandlingsforløp i nasjonal handlingsplan for e-helse 2014-2016 (1). Det er dessuten en rekke nettbaserte metoder i bruk i Norge for behandling av ulike somatiske og psykiske tilstander blant annet for angst og depresjon, slik som «eMeistring» og «Moodgym». Det finnes også diagnoseuavhengige kurs med hensikt å øke egenmestring og funksjon, f.eks «Mestring med FUNKIS!».

 

Forfattet av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

Om dokumentasjonsgrunnlaget

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av tiltak levert elektronisk omfatter 9 systematiske oversikter (2-10). 

Tiltakshåndboka oppdateres jevnlig, og nye systematiske oversikter med potensiell relevans hentes fra IN SUM-databasen. Disse vurderes for inklusjon ved neste oppdatering av kapittelet.
 

Nettbasert psykologisk behandling for angst og stemningslidelser

Välimäki og kollegaer (2) (AMSTAR 8 av 11) har evaluert nettbasert psykologisk behandling for angst og stemningslidelser. Oversikten omfatter 22 studier med 4979 barn og unge mellom 10 og 24 år med symptomer på angst, depresjon og stress. Studiene var overordnet sett av god kvalitet. Det er uklart hva slags tiltak deltakerne i sammenlikningsgruppene fikk da dette er mangelfullt rapportert, men de fleste ser ut til å enten ha stått på venteliste eller har fått en enklere form for oppfølging. De nettbaserte tiltakene besto av en rekke ulike programmer som varierte i omfang. Disse inkluderte blant annet spill, chatting, oppgaver og spørreskjema. Tiltakene ble gitt på skolen, gjennom helsetjenesten eller i lokalmiljøet av fagfolk med bakgrunn som lærere, veiledere, forskere eller helsepersonell. Det teoretiske grunnlaget for behandlingsoppleggene varierte, men mange var basert på prinsippene til kognitiv atferdsterapi.

I oppdateringen av dokumentasjonsgrunnlaget i 2021 ble en oversikt av Garrido og kollegaer (3) inkludert (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 41 studier, hvorav 15 av disse inngår i en metaanalyse. Disse 15 studiene hadde 3 294 deltakere i alderen 12 til 25 år, diagnostisert med angst og depresjon. I 6 av studiene ble de som fikk nettbasert psykologisk behandling sammenliknet med en form for aktiv kontroll, mens deltakerne i kontrollgruppene i de 9 andre studiene sto på venteliste. Tiltakenes varighet er ikke rapportert. Av noe uklare årsaker er det relativt lite overlapp mellom studiene inkludert i oversikten utført av Välimäki og kollegaer (2). 
Effekter av nettbasert psykologisk behandling for depresjon, angst og andre stemningslidelser sammenliknet med enklere oppfølging eller venteliste
Välimäki og kollegaer (2) konkluderte med en moderat reduksjon i symptomer på depresjon målt etter 3 og 6 måneder. De fant også en reduksjon i symptomer på angst, men fant liten eller ingen forskjell på opplevelse av stress. Frafall fra behandlingen ble evaluert som en mulig uønsket konsekvens av nettbaserte tiltak. Her fant Välimäki og kollegaer at det var flere som falt fra behandlingen blant de som fikk nettbaserte tiltak sammenliknet med de som fikk annen oppfølging. Forfatterne søkte også etter studier som har evaluert kostnader knyttet til nettbaserte tiltak, men fant ingen slike studier.
 
Garrido og kollegaer (3) konkluderte med en moderat til liten effekt på depresjon når nettbasert psykologisk behandling ble sammenliknet med venteliste (Cohen’s d = 0,33 (KI 0,11 til 0,55)). Når nettbasert behandling ble sammenliknet med annen behandling (informasjonsnettsider, vanlig/ annen behandling), var det liten eller ingen forskjell i effekt (Cohen’s d = 0,14 (KI -04 til 0,31)). 

 

PC-basert kognitiv trening

Effekter av PC-basert kognitiv trening (Computerized cognitive training programs (CCTP)) ble evaluert i oversikten utført av Oldrati og kollegaer (4) (AMSTAR 4 av 11). Bruken av PC-basert kognitiv trening hviler på antakelsen av at kognitive ferdigheter kan forbedres ved at barn og unge utfører vanskelige kognitive oppgaver repetitivt. Slik trening tar gjerne i bruk spill og ulike belønningsformer. 
 
Oversikten omfatter 24 studier med 1547 barn og unge i alderen 6 til 17 år med ulike tilstander, herunder ADHD, lærevansker og tics, men også barn med normal utvikling. Tiltakene ble gitt via mobiltelefon, PC, konsoll eller nettbrett, og varte fra 2 til 21 uker. Deltakerne i sammenlikningsgruppene fikk enten en form for mindre utfordrende kognitiv trening, kognitiv trening uten spilleelementer eller venteliste. 

 

Effekter av PC-basert kognitiv trening for mindre utfordrende kognitiv trening, kognitiv trening uten spilleelementer eller venteliste
Forfatterne konkluderer med at PC-basert kognitiv trening kan forbedre både kognitive og atferdsmessige utfall for både barn med typisk og atypisk utvikling. En liten til moderat effekt ble funnet på visuospatiale evner, eksekutive funksjoner, matteferdigheter, verbale ferdigheter, psykologisk tilpasning og atferd. 
 
Det var stor variasjon i effektstørrelser på tvers av de inkluderte studiene. Videre er langtidseffektene av PC-basert kognitiv trening usikre.

 

Nettbaserte tiltak gitt til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser

Effekter av nettbaserte tiltak gitt til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser er evaluert i oversikten utført av Khan og kollegaer (5) (AMSTAR 6 av 11). Oversikten omfatter 10 studier, hvorav 5 studier med 182 deltakere (alle kun med barn og unge diagnostisert med tics eller autismespekterforstyrrelse i alderen 3 til 17 år) ble inkludert i meta-analysen. Deltakerne i sammenlikningsgruppene fikk annen behandling, vanlig behandling eller sto på venteliste. Tiltakene var varierte og besto blant annet av internettbasert kognitiv atferdsterapi, apper ment for å styrke sosiale ferdigheter og videomøter for å dempe og kontrollere tics. Varigheten på tiltakene varierte fra 10 uker til 6 måneder.

Effekter av nettbaserte tiltak gitt til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser sammenliknet med annen behandling eller venteliste

Forfatterne konkluderer med at nettbaserte tiltak ikke har signifikant effekt på angst, grad av tics, eller forbedring av sosial kommunikasjon og utviklingsferdigheter. Standardisert gjennomsnittlig forskjell i metaanalysen av de 5 studiene var -0,39, 95 % KI -0.98 til 0.20. Det ble imidlertid funnet høy grad av heterogenitet mellom studiene, noe som kan ha påvirket utfallet. Årsaken til dette er at studiene som ble slått sammen i metaanalysen er svært ulike. Effektene av nettbaserte tiltak for denne målgruppen er dermed foreløpig usikre.

Nettbasert kognitiv atferdsterapi 

Oversikten av Vigerland og kollegaer (6) evaluerer effekter av nettbasert kognitiv terapi (AMSTAR 4 av 11). Oversikten omfatter 25 studier av barn og ungdom mellom 3 og 21 år diagnostisert med ulike somatiske og psykiske lidelser, herunder angstlidelser, depressive lidelser og tvangslidelser. Behandlingene omfattet mellom 4 og 30 moduler, med en varighet fra 3 til 26 uker. 21 av 25 studier hadde en form for oppfølging av terapeut. En stor andel av studiene hadde også en form for foreldreinvolvering.

 

Effekter av nettbasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med annen behandling eller venteliste 

Basert på denne systematiske oversikten ser nettbasert kognitiv atferdsterapi ut til å gi moderate fordelaktige behandlingseffekter sammenliknet med venteliste. 

I studier hvor nettbasert kognitivatferdsterapi blir sammenliknet med annen form for aktiv behandling var det liten eller ingen forskjell mellom gruppene (6). Dette kan tyde på at nettbaserte tiltak kan være et hensiktsmessig behandlingsvalg der preferanser for denne terapiformen foreligger. Kun 1 studie evaluerte uønskede hendelser (bivirkninger) og ingen slike effekter ble funnet.

 
I oppdateringen av dokumentasjonsgrunnlaget i 2019 ble oversikten av Grist og kollegaer (7) (AMSTAR 6 av 11) inkludert. Forfatterne ser på e-helse tiltak rettet mot angst og depresjon hos barn og unge opp til 18 år. Oversikten inkluderer flere terapiformer deriblant nettbasert kognitiv atferdsterapi. Andre terapiformer som er inkludert er «attention bias modification training», «cognitive bias modification training», problemløsnings terapi, «acceptance and commitment therapy program», “problem-solving therapy», «video games utilizing neuro-feedback», «bio-feedback» og trening på emosjonsregulering. Plattformene som benyttes er PC, internett, mobiltelefon og virtuell/kunstig virkelighet. Resultatene fra denne oversikten er i tråd med oversikten av Vigerland og kollegaer (6), og konkluderer med moderat fordelaktig effekt av nettbasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste for angst og depresjon hos barn og unge. Den nye oversikten medfører dermed ingen endringer i konklusjonen.
 
I oppdateringen av dokumentasjonsgrunnlaget i 2021 ble en oversikt av Christ og kollegaer (8)  (AMSTAR 9 av 11) inkludert. Oversikten evaluerte effekter av internett- og PC-basert kognitiv atferdsterapi for angst og depresjon hos ungdom og unge voksne. Resultatene fra denne oversikten er i tråd med tidligere dokumentasjonsgrunnlag (6,7), og medfører ingen endringer i konklusjonen.

 

Terapeutiske spill

En systematisk oversikt utført av Lau og kollegaer (9) (AMSTAR 6 av 11) har evaluert effekter av terapeutiske spill («Serious games»). Slike spill beskrives som terapi som er underholdende i format, og som drar nytte av ungdommers interesse for dataspill. Oversikten omfatter 10 studier med både barn og voksne, og effektestimater er rapportert samlet for disse populasjonene. 6 av studiene omfattet barn og utgjør derfor hovedandelen av dokumentasjonsgrunnlaget med 496 barn og unge (av totalt 674 deltakere) diagnostistert med ASD, læringsvansker, depresjon, ADHD og Aspergers syndrom.
 
Effekter av terapeutiske spill ble sammenliknet med venteliste eller vanlig oppfølging. Totalt sett ble 8 spill evaluert, 3 av disse var såkalte målorienterte spill («SPARX», «Guardian Angel» og «JDTP») og 5 spill hadde kognitiv trening som hensikt («Tetris», «Let’s Face It!», «Braingame Brian», «Lumosity», og «Path-finding»). 
 
I oppdateringen av dokumentasjonsgrunnlaget i 2021 ble oversikten av David og kollegaer (10) (AMSTAR 4 av 11) inkludert. Forfatterne har sett på effektene av «Serious games» på både mental helse og helserelatert atferd, og inkluderer 7 studier av barn og unge med ulike psykiske vansker, herunder ADHD og depresjon. Kun 2 av disse studiene er omfattet av tidligere dokumentasjonsgrunnlag og vi omtaler derfor funn fra denne oversikten som supplerende. Det er uklart hva slags tiltak deltakerne i sammenlikningsgruppene fikk da dette er mangelfullt rapportert. 
Effekter av terapeutiske spill sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste
Overordnet konkluderer Lau og kollegaer (9) med en moderat effekt (Hedges’ g 0,55, 95% KI 0,28 til 0,83). Basert på en subgruppeanalyse etter alder konkluderer forfatterne med at deltakerne under 18 år har noe høyere behandlingseffekt enn de som er over 18 år. 
 
David og kollegaer (10) konkluderer med liten effekt på kognitive utfall (Hedges’ g=0,25, 95 % KI 0,06 til 0,44). Effektene på emosjonelle utfall (Hedges’ g=0,63 95 % KI -0.09 til 1,36) og psykofysiologiske utfall (Hedges’ g=-0,22 95 % KI -1,78 til 1,34) var ikke statistisk signifikante. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til disse effektestimatene, da konfidensintervallet inneholder både liten eller ingen effekt og stor effekt. Med utgangspunkt i dette kan tiltaket se lovende ut, men det er vanskelig å fastslå størrelsen på effektene i praksis.
 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Tiltakshåndbokas redaksjon

Oppdateringslogg

Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer 18.01.2021 av: Kristine Horseng Ludvigsen, rådgiver RBUP Øst og Sør, Brynhildur Axelsdottir, seniorkonsulent RBUP Øst og Sør og Ingrid Borren, forsker, RBUP Øst og Sør. 9 kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon. Khan og kollegaer (5), Christ og kollegaer (7), David og kollegaer (10), Oldrati og kollegaer (4) og Garrido og kollegaer (3) ble inkludert og omtalt. Øvrige oversikter som ble ekskludert finnes i egen tabell over ekskluderte oversikter.

Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer 13.12.2019 av: Kristine Horseng Ludvigsen, rådgiver RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør. 6 kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon. Grist og kollegaer (7) ble inkludert og omtales kort da oversikten ikke endrer konklusjonen. Øvrige oversikter som ble ekskludert finner du i tabell over ekskluderte oversikter. 

Som alle artikler i håndboka, kan denne artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: Korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Ny og oppdatert versjon:
Ludvigsen, K.H., Dahlgren, A., Axelsdottir, B. (2021) Omtale av oppsummert forskning på tiltak: e-helse, oppdatering [internett]. Oslo: RBUP; 2021. Tilstandshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1007 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tiltak-ehelse/omtale-av-forskningen-paa-e-helse.

Tidligere versjon:
Dahlgren, A., Ludvigsen, K.H., Axelsdottir, B. (2019). Omtale av oppsummert forskning på tiltak: e-helse [internett]. Oslo: RBUP; 2019. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1007 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tiltak-ehelse/omtale-av-forskningen-paa-e-helse

(1) Direktoratet for e-helse. Nasjonal handlingsplan for e-helse 2014-2016 [Internett]. Oslo: Direktoratet for e-helse; 2016 [hentet 18.07.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/contentassets/aa3703e9f0894a31bc9b4ebb24f8022c/vedlegg-1-oversikt-over-innsatsomrader-og-tiltak.pdf

(2) Välimäki M, Anttila K, Anttila M, Lahti M. Web-Based Interventions Supporting Adolescents and Young People With Depressive Symptoms: Systematic Review and Meta-Analysis. JMIR MHealth UHealth. 2017;5(12):e180.

(3) Garrido S, Millington C, Cheers D, Boydell K, Schubert E, Meade T, et al. What Works and What Doesn't Work? A Systematic Review of Digital Mental Health Interventions for Depression and Anxiety in Young People. Front Psychiatry. 2019;10 (759). http://dx.doi.org/10.3389/fpsyt.2019.00759.

(4) Oldrati V, Corti C, Poggi G, Borgatti R, Urgesi C, Bardoni A. Effectiveness of computerized cognitive training programs (CCTP) with game-like features in children with or without neuropsychological disorders: A meta-analytic investigation. Neuropsychol Rev. 2020;30(1):126-41. http://dx.doi.org/10.1007/s11065-020-09429-5

(5) Khan K, Hall CL, Davies EB, Hollis C, Glazebrook C The Effectiveness of Web-Based Interventions Delivered to Children and Young People With Neurodevelopmental Disorders: Systematic Review and Meta-Analysis. J Med Internet Res 2019;21(11):e13478. doi: 10.2196/13478.

(6) Vigerland S, Lenhard F, Bonnert M, Lalouni M, Hedman E., Ahlen J. et al. Internet-delivered cognitive behavior therapy for children and adolescents: A systematic review and meta-analysis. Clin Psychol Rev. 2016;50:1-10. doi: 10.1016/j.cpr.2016.09.005.

(7) (7) Grist R, Croker A, Denne M, Stallard P. Technology Delivered Interventions for Depression and Anxiety in Children and Adolescents: A Systematic Review and Meta-analysis. Clin Child Fam Psychol Rev. 2019;22(2):147-171. https://doi.org/10.1007/s10567-018-0271-8

(8) Christ C, Schouten MJE, Blankers M, van Schaik DJF, Beekman ATF, Wisman MA, et al. Internet and computer-based cognitive behavioral therapy for anxiety and depression in adolescents and young adults: Systematic review and meta-analysis. J Med Internet Res. 2020;22 (9) )(e17831). http://dx.doi.org/10.2196/17831

(9) Lau, HM, Smit, JH, Fleming, TM, Riper, H. Serious Games for Mental Health: Are They Accessible, Feasible, and Effective? A Systematic Review and Meta-analysis. Front Psychiatry. 2017;7(209):1-13.

(10) David OA, Costescu C, Cardos R, Mogoase C. How Effective are Serious Games for Promoting Mental Health and Health Behavioral Change in Children and Adolescents? A Systematic Review and Meta-analysis. Child youth care forum. 2020;49(6):817-38. https://doi.org/10.1007/s10566-020-09566-1