Her omtaler vi oppsummert forskning om effekten av medikamentell behandling for psykose, som er utfyllende i forhold til hva som rapporteres i hovedkapittelet om psykose. Forskning oppsummert i dette kapittelet er ikke gradert, men vi oppgir kvaliteten på hver enkelt systematiske oversikt med
AMSTAR-skår.
Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (1), og supplert med oversikten utført av Parmar (2). Oversikten utført av NICE er av god kvalitet (AMSTAR 11 av 11), og Parmars studie av lav kvalitet (AMSTAR 3 av 11). Disse omfatter følgende sammenlikninger av relevans for medikamentell behandling av psykose:
- Effekter av lavere dose antipsykotika sammenliknet med placebo
- Effekter av høyere dose antipsykotika sammenliknet med placebo
- Bivirkninger forbundet med bruk av antipsykotika hos barn og unge
Effekter av lavere dose antipsykotika sammenliknet med placebo
Oversikten omfatter 6 sammenliknende studier med 696 deltakere under 18 år hvorav 1 av studiene også inkluderte unge voksne under 25 år (median på tvers av studiene 15,5 år).
Medikamentene som ble evaluert, var kvetiapin (400 mg per dag), aripiprazol (10 mg per dag), risperidon (1 til 3 mg per dag), olanzapin (11,1 mg per dag), paliperidon (1,5 mg per dag) og amisulprid (50 til 100 mg per dag).
Små, men statistisk signifikante, forskjeller ble funnet for lavere dose antipsykotika på alle symptomer samlet (SMD = -0,32, 95% KI -0,14 til -0,51), negative symptomer (SMD = -0,33, 95% KI -0,16 til -0,49), psykososial funksjon (SMD = -0,29, 95% KI -0,51 til -0,06), og global tilstand (SMD = -0,38, 95% KI -0,57 til -0,18). Effektene på positive symptomer var usikre, og det var liten eller ingen forskjell mellom gruppene på depresjon og livskvalitet.
For bivirkninger fant 3 av 4 studier en uønsket effekt på vektøkning og BMI. Økningen var størst for olanzapin (SMD for vektøkning 1,33, 95% KI 0,88 til 1,77 og SMD for BMI 1,31, 95% KI 0,87 til 1,75). Det var også små til moderate effekter på andre metabolske utfallsmål som fastende blodsukker og kolesterol, samt på blodtrykk. Bruk av lavdose antipsykotika var også forbundet med en økning i prolaktin.
Det var færre som falt fra behandlingen blant de som fikk lavdose antipsykotika (olanzapin) enn de som fikk placebo.
Effekter av høyere dose antipsykotika sammenliknet med placebo
Oversikten omfatter 5 studier som sammenliknet høyere doser antipsykotika med placebo (1). Disse omfattet kvetiapin (800 mg per dag), aripiprazol (30 mg per dag), risperidon (4 til 6 mg per dag), paliperidon (3 til 6 mg per dag), haloperidol (11,9 mg per dag). Alle studiene omfattet barn og ungdom under 18 år som var gjennomsnittlig 15,5 år gamle.
Små til moderate effekter ble funnet på totale symptomer (SMD = -0,32, 95 % KI -0,14 til -0,51), positive symptomer (SMD = -0,49, 95 % KI -0,66 til -0,32), negative symptomer (SMD = -0,34, 95 % KI -0,53 til -0,15), psykososial funksjon (SMD = -0,48, 95 % KI -0,65 til -0,31), «global state» (SMD= -0,44, 95 % KI -0,65 til -0,22), depresjon (SMD = -0,28, 95 % KI -0,53 til -0,03) og livskvalitet (SMD = -0,42, 95 % KI -0,83 til -0,01).
3 studier evaluerte effekter på bivirkninger. Disse fant små til moderate effekter på vektøkning forbundet med kvetiapin, aripiprazole og paliperidon. En liten til moderat økning i prolaktinnivå ble funnet for kvetiapin sammenliknet med placebo, og en stor økning var forbundet med bruk av risperidon. Sannsynligheten for parkinsonisme var større for de som fikk aripiprazol sammenliknet med placebo (RR = 4,43, 95 % KI 2,05 til 9,58).
Det var færre som falt fra behandlingen blant de som fikk en høy dose av antipsykotika (kvetiapin) sammenliknet med placebo.
Bivirkninger forbundet med bruk av antipsykotika hos barn og unge ved 12 ukers oppfølging og senere
3 randomiserte studier med 95 deltakere og 7 observasjonelle studier med 470 deltakere under 18 år ble inkludert. Disse studiene hadde til hensikt å følge opp bivirkninger etter 12 uker eller senere.
Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det stor sannsynlighet for vektøkning ved bruk av antipsykotika (målt på kvetiapin, risperidon og olanzapin). Problemet synes størst for olanzapin. Vektøkning ble funnet ved 12, 26 og 52 ukers oppfølging. For andre metabolske utfall var resultatene usikre, og dokumentasjonen er for mangelfull til å kunne trekke sikre konklusjoner.
For nevrologiske utfall var også resultatene usikre, men for de fleste utfall var det liten eller ingen forskjell ved 12, 26 og 52 uker. Tarditiv dyskinesi var kun målt i 1 liten studie med 12 deltakere. Ved 104 og 204 uker var mild tarditiv dyskinesi funnet hos 1 deltaker (forbundet med klozapin). Effekter på prolaktin forbundet med kvetiapin var målt i 3 studier, og en økning ble funnet i alle studiene (ved 12 og 24–26 uker). Det ble også funnet en økning av tyroksin i 2 studier.
2 studier evaluerte effekter på blodtrykk forbundet med kvetiapin, og en økning ble funnet ved 12 og 26 uker.
Effekter på frafall fra behandling er usikre da dette er mangelfullt rapportert i de inkluderte studiene.
Bivirkninger (vektøkning) av aripiprazol hos unge med tidlig psykose
En ny oversikt på bivirkninger av aripiprazol hos unge med tidlig psykose ble inkludert ved oppdatering 2022 (2). Oversikten omfatter 10 publikasjoner (på 11 studier) hvorav kun 1 studie inkluderte en placebokontrollgruppe. Totalt 886 unge med en snittalder på 18 år deltok i studiene. Hensikten var å se på vektøkning ved bruk av aripiprazol. Deltakerne hadde brukt aripiprazol mellom 6 og 52 uker, med et gjennomsnitt på 21 uker.
Den tilgjengelige dokumentasjonen viser signifikant vektøkning (gjennomsnitt 2,7 kg) ved bruk av aripiprazol (z = 2,53, 95 % KI 0,03 til 0,24, p = 0,01). Vektøkningen var assosiert med lengre varighet (over 12 uker) av medikamentbruk, men ikke med høyere dosering. For studier med kortere varighet var det ingen signifikante funn (z = 1,16, 95 % KI -0,05 til 0,20, p = 0,24).
Forfatterne konkluderer med at unge som foreskrives denne behandlingen bør få jevnlig oppfølging og understreker viktigheten av tidlig implementering av intervensjoner mot antipsykotikarelatert vektøkning.
Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka, Arild Bjørndal, tidligere direktør for stiftelsen Pilar, Ingrid Borren, forsker og Kristine Ludvigsen, rådgiver, alle RBUP Øst og Sør.
(1) NICE. Psychosis and schizophrenia in children and young people: recognition and management [Internett]. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2016 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg155
(2) Parmar A, Hulme D, Hacking D, Shymko G, Dragovic M m.fl. Aripiprazole in young people with early psychosis: a systematic review and meta-analysis of weight gain. Austr. Psych. 2022;30(19):90-94.
