Tilstandsgruppe: psykoselidelser

Hvordan oppleves psykose?

Psykosesymptomer er indre opplevelser som ikke nødvendigvis synes utenpå. Symptomene kan komme og gå, og er sjelden til stede hele tiden. Ofte oppleves psykosen som skremmende, men ikke alltid. Under den psykotiske episoden er den unge overbevist om at opplevelsen er reell. I etterkant er det ikke uvanlig å benekte den psykotiske opplevelsen. I tillegg er gradvis symptomutvikling vanlig, og da stiller ikke alltid personen selv spørsmål ved opplevelsene. I slike tilfeller kan det ta lang tid før psykosen oppdages.

Hvorfor får noen psykose?

Barn får sjelden en psykoselidelse, men det forekommer. Tall fra Storbritannia viser en forekomst av psykosespekterlidelser hos barn mellom 5 og 18 år på 0,4 %. Én av tre med schizofreni, og én av fem med annen psykoselidelse, opplevde å få denne tilstanden før de var 18 år. Det er umulig å fastslå én klar årsak til psykoseutvikling. Nyere forskning understøtter «stress-sårbarhetsmodellen» som innebærer at vi alle har ulik sårbarhet for å utvikle psykose. Sårbarhetsfaktorer kan både være biologiske faktorer og komplikasjoner oppstått før,under eller etter svangerskap. Miljømessige forhold som er forbundet med psykoseutvikling, spenner fra oppvekst i storbyer til ulike traumatiske livshendelser (spesielt barndomstraumer). Rusmisbruk er også en kjent årsak til psykose. 

Hvordan går det med barn og unge som får psykose?

Hvordan det går med de som opplever å få psykose avhenger av alder og type psykoselidelse. Så langt vi nå vet, medfører psykosedebut hos barn dårligere prognose enn hos voksne; 50–90 % har fremdeles schizofreni i voksen alder. Likevel er det påvist tilfriskning i 12–27 % av tilfellene. Det er viktig å huske at enten det gjelder barn, ungdom eller voksne, kan man bli frisk. Selv om noen barn og unge aldri blir helt friske fra sin psykotiske tilstand, er det allikevel mulig å leve et godt liv gitt tilstrekkelig støtte og hjelp.

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Det meste av behandlingsforskningen på psykoselidelser har vært utført med voksne som deltakere. Det er lite forskning gjort på behandlingsmetoder for barn. Vurderingene i norske og internasjonale retningslinjer er derfor hovedsakelig basert på kunnskap fra forskning på voksne, supplert av faglig skjønn og pasienters preferanser og verdier.

Nasjonal faglig retningslinje for psykotiske lidelser anbefaler at barn og unge diagnostisert med psykoselidelse får god informasjon og blir gitt mulighet til å medvirke i egen behandling. Familieinvolvering blir sett på som et sentralt element i behandlingsforløpet. Psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne, blir også anbefalt for barn, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.