Generelt om utredning av psykose
Psykoseopplevelser utvikles over tid, og symptombildet kan svinge mye. Opplevelsene er subjektive, og i tidlig fase sjelden synlige for omverdenen. I en slik tidlig fase er symptomene ofte uspesifikke, spesielt hos ungdom. Søvnvansker, sosial isolasjon, endringer i atferd og interesser, oppmerksomhetsvansker og endret selvopplevelse er typiske tidlige tegn på psykoseutvikling, men kan også indikere utvikling av andre psykiske lidelser.
Pakkeforløp for kartlegging og utredning – psykose, beskriver pasientforløp i utredning for psykose (3). Den norske retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser supplerer denne (2). Hovedpunkter i utredning av psykose er derfor gjengitt i korte trekk her, for utfyllende informasjon henviser vi til Helsedirektoratets sider:
- Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne – pakkeforløp
- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
Generelt om utredning av psykoselidelser
Framgangsmåter for utredning av psykose
Alle barn og unge som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør dessuten kartlegges for selvmordsrisiko. Hos personer med psykose er selvmord en hyppig årsak til tidlig død (2).
Utredning med hensyn til psykose bør også inneholde kartlegging av den unges eventuelle aggresjons- og voldsproblemer samt en vurdering av risiko for utøvelse av vold (3).
Tidlig intervensjon er viktig ved psykoselidelser (2;3). Behandling bør derfor i mange tilfeller iverksettes parallelt med utredningen (3).
Involvering av andre instanser
Om diagnostisering
Akse I: Klinisk psykiatrisk syndrom
Akse II: Spesifikke utviklingsforstyrrelser
Akse III: Psykisk utviklingshemning
Akse IV: Somatiske tilstander
Akse V: Avvikende psykososiale forhold
Akse VI: Global vurdering av funksjonsnivå
Standardiserte instrumenter
Utredning kan innebære et bredt spekter av metoder. I tillegg til vanlige samtaler anbefaler Helsedirektoratet systematisk bruk av standardiserte instrumenter i utredningen. Bruken av slike instrumenter kan selvfølgelig ikke erstatte klinisk skjønn, men er nyttige hjelpemidler for systematisk informasjonsinnhenting. Instrumentene veileder for eksempel klinikeren til å innhente informasjon om et bredt spekter av symptomer og funksjoner. De kan også bidra til vurderinger av alvorlighetsgrad ved hjelp av forskningsbaserte grenseverdier og normer. Instrumentene kan også brukes under behandlingsforløpet for å evaluere effekten av behandlingen. Les mer om standardiserte instrumenter her.
I menyene til venstre finner du verktøy som kan være relevante for barn og unge med psykose.
Forfattet av: Kjersti Karlsen, psykologspesialist med klinisk fordypning barn og ungdom, BUPA, Vestre Viken.
Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.
(1) Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker
(2) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Oslo: Helsedirektoratet; 2013 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykoselidelser
(3) Helsedirektoratet. Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne – pakkeforløp. Oslo: Helsedirektoratet [hentet 27.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/horinger/mistanke-om-psykoseutvikling-og-psykoselidelser-hos-barn-unge-og-voksne-pakkeforlop
(4) NICE. Psychosis and schizophrenia in children and young people: recognition and management. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2016 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg155
(5) NICE. Coexisting severe mental illness (psychosis) and substance misuse: assessment and management in healthcare settings. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2014 [hentet 26.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg120/evidence
(6) Lovtolkning – Skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden. Oslo: Utdanningsdirektoratet; 2017 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Skolens-ansvar-for-eleversom-har-behov-for-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/
(7) Helsedirektoratet. Råd og anbefalinger – psykisk helse og livsmestring i skolen [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helse-i-skolen/psykisk-helse-og-livsmestring-i-skolen