Tilstandsgruppe: bipolar lidelse

Oppsummert om bipolar lidelse

Barn og unge med bipolar lidelse opplever sterkere svingninger i stemningsleiet enn det som er vanlig. Svingningene er ute av proporsjon med hendelser og opplevelser. Noen ganger har barnet eller ungdommen forhøyet stemningsleie, høyt aktivitetsnivå og mye energi. Dette kalles mani eller hypomani. Andre ganger er han eller hun trøtt og nedstemt og har depresjon.

Jente i ungdomsalderen som sitter ute og titter fremover ut i luftet
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Bipolar lidelse kjennetegnes av episoder med forhøyet stemningsleie og aktivitetsnivå som kalles mani. En mindre alvorlig grad av mani kalles hypomani. Hos de fleste med bipolar lidelse veksler mani eller hypomani med depresjon og perioder med normalt stemningsleie. Mellom episoder av mani eller hypomani og depresjon kan stemningsleiet være normalt i kortere eller lengre perioder av gangen. 
 

Hvordan oppleves bipolar lidelse?

Mani oppleves av mange som godt og behagelig når det starter. Men det lyse humøret kan raskt komme ut av kontroll og føre til aggresjon, frustrasjon og forvirring. Barnet eller den unge kan også gjøre noe som er uheldig eller farlig som han eller hun vanligvis ikke ville gjøre. Vedkommende opptrer på en rastløs og irritabel måte og føler selv at tankene presser seg på, er kaotiske eller går raskt gjennom hodet.
 
Ved depresjon kjenner barnet eller ungdommen seg nedstemt, tom eller følelsesløs, ofte med sterk håpløshet og skyldfølelse. Vedkommende føler gjerne at han eller hun har liten interesse av ting som vanligvis betyr noe, og kan kjenne seg trøtt og energiløs.
 

Hvorfor får noen bipolar lidelse?

Årsakene til bipolar lidelse er ikke sikre, men en vet at risiko for å utvikle lidelsen er genetisk betinget. De fleste som utvikler bipolar lidelse, har en eller flere slektninger med samme eller liknende lidelse. Stressfaktorer i miljøet og store belastninger kan også påvirke utviklingen av bipolar lidelse.
 
Bipolar lidelse debuterer oftest i begynnelsen av tyveårene. Halvparten har vist mulige symptomer i tenårene, men lidelsen debuterer meget sjelden før puberteten. Den første episoden er oftest en depresjon, men kan noen ganger være mani. Depresjon med psykotiske symptomer (hallusinasjoner, vrangforestillinger) i ung alder kan være forvarsel om bipolar lidelse. 
 

Hvordan går det med barn og unge som får bipolar lidelse?

Sannsynligheten for nye episoder for barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse er høy. Over tid kan episodene bli hyppigere, og de friske periodene mellom episodene kortere. For de fleste er det de depressive plagene som oppleves som det mest belastende med sykdommen. De sterke svingningene kan gjøre det vanskelig å leve et vanlig liv og være stabil i skole eller jobb og går utover livskvaliteten.
 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foresattes ønsker og behov. Man skal drøfte handlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, med den unge og/eller foresatte og lytte til deres preferanser. Det har vesentlig betydning om familie og nærmiljø representerer tilleggsbelastninger, eller representerer ressurser som kan mobiliseres som støtte eller hjelp til mestring.
 
 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Effekter av psykologisk og annen behandling samt direkte sammenlikninger av legemidler
 
  • Det er lite forskning utført på barn og unge under 18 år. Vurderingene i norske og internasjonale retningslinjer er derfor hovedsakelig basert på kunnskap fra forskning på voksne, supplert av faglig skjønn og pasienters preferanser og verdier. 
     
  • Familieterapi + medisiner: kombinasjonsterapi bestående av familieterapi og medisiner gitt til barn og unge diagnostisert med depressiv lidelse, cyklotymi eller uspesifisert bipolar lidelse kan muligens gi raskere bedring av symptomer og lengre tid i bedre fase, også når dette sammenliknes med mer begrensede tiltak. 
     
  • Kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi og interpersonlig terapi: forskning på effekt av disse terapiformene er mangelfull, og effektene for barn og unge med bipolar lidelse er dermed usikker.
     
  • Medikamentell behandling: forskningen som har sammenliknet to eller flere forskjellige medisiner er vurdert til å være av svært lav kvalitet og består av små og få studier. Disse studiene gir derfor ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om hvilke medisiner som er best for barn og unge med bipolar lidelse. Kun fire sammenlikninger ble vurdert til å være av tilstrekkelig kvalitet:
    • Litium sammenliknet med valproat, her indikerer funnene at det er liten eller ingen forskjell mellom barn og unge mellom 5 og 17 år som ble diagnostisert med bipolar lidelse og behandlet med disse medikamentene, målt på tilbakefall. 
    • Risperidon sammenliknet med valproat, her ser man en mulig større behandlingseffekt av risperidon målt på behandlingsrespons, endring i symptomenes alvorlighetsgrad og funksjon (oppfølging ved fem til tolv uker). En rekke uønskede effekter er målt, her finner man ulemper forbundet med både valproat og risperidon.  
    • Kombinasjonsbehandling med lamotrigin + valproat gir trolig færre pasienter med depressive symptomer og mindre frafall fra behandling sammenliknet med lamotrigin. Dessuten gir kombinasjonsbehandlingen muligens litt lengre tid til tilbakefall av depressive symptomer mens det er usikkert om det påvirker tilbakefall til mani.  
    • Kombinasjonsbehandling valproat + litium gir muligens litt lengre tid før tilbakefall av episoder med depresjon, mani eller stemningslidelse sammenliknet med valproat, dessuten muligens litt lengre tid til en ny sykehusinnleggelse og behandling med nytt legemiddel.
    • Effekt av kombinasjonsbehandling lamotrigin + litium er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
  • Ingen forskning er funnet på effekt av psykososiale tiltak eller oppfølgingstiltak i kommunen for denne pasientgruppen.
 
Effekter av legemiddelbehandling sammenliknet med placebo eller historisk kontroll
  • Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Ved alvorlig depresjon eller mani ved bipolar lidelse skal imidlertid medikamentell behandling som regel tilbys raskt og sammen med andre tiltak. 
  • Overordnet sett viser forskningen at annengenerasjons antipsykotika er virksomme på maniske symptomer når sammenliknet med placebo. Liten eller ingen effekt er funnet på depresjonssymptomer. Uønskede effekter er i liten grad rapportert og langtidseffektene er usikre. I studier hvor kombinasjonsbehandling er evaluert (aripiprazol + metylfenidat og fluoksetin + olanzapin) finner man en reduksjon i depresjonssymptomer. For sistnevnte kombinasjonsbehandling er det imidlertid liten eller ingen forskjell i manisymptomer. I studier hvor frafall fra behandlingen er målt (for aripiprazol, risperidon og ziprasidon og kombinasjonsbehandling av fluoksetin + olanzapin), er det ikke flere som faller fra behandlingen blant de som får medisiner sammenliknet med placebo. Norske retningslinjer framhever at annengenerasjons antipsykotika som kvetiapin, risperidon, aripiprazol og olanzapin kan brukes i behandling av barn og ungdom.
  • Det er lite forskning på stemningsstabiliserende medikamenter på barn og unge. Studiene er få og små og med kort oppfølgingstid. Flere av studiene tar også i bruk historisk sammenlikning, det er derfor vanskelig å si om de observerte endringene skyldes behandlingen eller naturlig progresjon i sykdomsforløpet. Uønskede effekter av litium er i liten grad rapportert. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter evaluering av bruk av litium med og uten valproat (en type antiepileptika). I studier på bruk av litium hos barn og unge diagnostisert med pågående manisk/mikset episode, konkluderer oversiktsforfatterne med uklar effekt på depresjonssymptomer, men med mulig effekt på mani. Brukt som vedlikeholdsbehandling kan litium forebygge tilbakefall. For kombinasjonsbehandling med litium og valproat konkluderer oversiktsforfatterne med reduksjon i depresjonssymptomer og mani samt bedring av funksjon. Der barna og ungdommene hadde psykose var det assosiert med dårligere respons. Norske retningslinjer framhever at litium, lamotrigin og valproat kan brukes i behandling av barn og ungdom. 
  • Det er lite forskning på karboksamidderivater på barn og unge. Som for legemidlene beskrevet over, er studiene små og med kort oppfølgingstid. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter evaluering av okskarbazepin og karbamazepin. Okskarbazepin oppgis å ha liten eller ingen effekt på depressive eller maniske symptomer hos unge i manisk/mikset episode. Karbamazepin rapporteres å gi reduksjon i symptomer på mani hos unge diagnostisert med bipolar lidelse I/II eller uspesifisert, men liten eller ingen effekt på depresjon. Karbamazepin er sammenliknet med historisk kontroll, det er derfor vanskelig å si om de observerte endringene skyldes behandlingen eller naturlig progresjon i sykdomsforløpet. Uønskede effekter er i liten grad rapportert. Norske retningslinjer omtaler ikke bruk av karboksamidderivater som okskarbazepin og karbamazepin i behandling av barn og ungdom.
  • Det er lite forskning på andre antiepileptika på barn og unge. Studiene er få og små og med kort oppfølgingstid. Flere av studiene tar også i bruk historisk sammenlikning, det er derfor vanskelig å si om de observerte endringene skyldes behandlingen eller naturlig progresjon i sykdomsforløpet. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter evaluering av bruk av lamotrigin, topiramat og valproat. Etter behandling med lamotrigin rapporteres det en reduksjon i maniske og depressive symptomer. For lamotrigin ble det også observert uønskede effekter (hudforandringer). Effekter av topiramat på unge med uspesifisert bipolar lidelse og/eller pågående manisk episode på mani- og depresjonssymptomer er usikre (sammenliknet med placebo). Valproat for unge i manisk eller mikset fase er sammenliknet med placebo i èn studie, men også evaluert i fem studier hvor det er tatt i bruk historisk kontroll. I den placebo-kontrollerte studien konkluderte forfatterne med liten eller ingen effekt på manisymptomer eller på depresjonssymptomer. I studiene med historisk kontroll, konkluderte forfatterne med respons på behandling (mani og depresjon) og reduksjon i depresjonssymptomer. Effekter på andre utfall som selvmordsatferd er usikre grunnet få hendelser.
 

Se også:

Barn med bipolar lidelse kan ha nytte av tiltak som har vist seg effektive for andre tilstander som depresjon. Unge med bipolar lidelse har også høyere risiko for å utvikle psykose eller selvskadeatferd. Vennligst se oppsummert forskning om effekt av tiltak for unge med depresjon, psykoselidelse og selvskading og selvmordsatferd.
 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Ny og oppdatert versjon:
Morken IS, Axelsdottir B, Borren I, Nøvik TS. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for bipolar lidelse hos barn og unge. [Internett]. Oslo; RBUP; 2023.Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1042 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-bipolare-lidelser.

Tidligere versjon:
Dahlgren A, Morken IS, Nøvik TS. Borren I. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for bipolar lidelse hos barn og unge. 
[Internett]. Oslo; RBUP; 2020.Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1024 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-bipolare-lidelser.

Morken IS, Dahlgren A, Nøvik TS. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for bipolar lidelse hos barn og unge. [Internett]. Oslo; RBUP; 2019.Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1016 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-bipolare-lidelser.

Om bipolar lidelse

Bipolar lidelse kjennetegnes av episoder med forhøyet stemningsleie og aktivitetsnivå som kalles mani. En mindre alvorlig grad av mani kalles hypomani. I de fleste tilfeller veksler mani eller hypomani med depresjon og perioder med normalt stemningsleie (1,2).

Barn og unge med bipolar lidelse opplever sterkere svingninger i stemningsleiet enn det som er vanlig. Noen ganger har barnet eller ungdommen forhøyet stemningsleie og mye energi. Dette kalles mani eller hypomani. Andre ganger er han eller hun derimot trøtt og nedstemt og har depresjon 
 
Mani oppleves gjerne som godt og behagelig når det starter. Barnet eller den unge føler seg i godt humør, energisk og kreativ med høy selvtillit. Men det høye stemningsleiet kan raskt komme ut av kontroll og føre til aggresjon, frustrasjon eller forvirring. Dersom manien utvikler seg, kan det også føre til at barnet eller ungdommen gjør noe som er uheldig eller farlig som han eller hun vanligvis ikke ville gjøre. Vedkommende opplever seg gjerne rastløs og irritabel og føler at tankene presser seg på og går raskt gjennom hodet. Barnet eller ungdommen selv kan oppleve økning i aktivitet, rask tale og mye hopping fra det ene til det andre - og/eller personer rundt vedkommende kan observere denne endringen. Barnet eller den unge klarer seg med lite eller ingen søvn uten å føle seg trøtt. Mildere manisymptomer med mindre tap av kontroll enn ved mani, kalles hypomani. 
 
Ved depresjon kjenner barnet eller den unge seg trist, tom eller følelsesløs, ofte med sterk håpløshet og skyldfølelse. Vedkommende føler gjerne at han eller hun har liten interesse av ting som vanligvis betyr noe, og kan føle seg trøtt og energiløs (jf. kapittel om depresjon). Bipolar depresjon ligner vanlig depresjon, men kan være mer preget av redusert evne til å reagere følelsesmessig enn egentlig nedstemthet. I noen tilfeller kan man også oppleve en blanding av depresjon og mani, for eksempel med nedstemthet samtidig med økning i aktivitet og tanker som går raskt gjennom hodet.
 
Mellom episoder av mani eller hypomani og depresjon, kan stemningsleiet være normalt i kortere eller lengre perioder av gangen. Mange har imidlertid restsymptomer mellom episoder, spesielt depresjonssymptomer. For de fleste er det de depressive plagene som oppleves som mest belastende med sykdommen. De sterke svingningene kan gjøre det vanskelig å leve et vanlig liv og være stabil i skole eller jobb og går utover livskvaliteten.
 

Årsaker til bipolar lidelse

Årsaken til bipolar lidelse er ukjent, men en vet at risiko for å utvikle lidelsen er genetisk betinget. De fleste som utvikler bipolar lidelse, har en eller flere slektninger med samme lidelse. Noen utvikler imidlertid lidelsen uten at den forekommer i slekten. En har funnet at biologiske systemer som regulerer hormoner, kalsiumkanaler, budbringere (budbringer-RNA) og glutamatsignaler i cellene, er av betydning for utvikling av bipolar lidelse. Det er dermed flere genetiske og cellulære mekanismer som gir en predisposisjon for å utvikle lidelsen. Nyere forskning tyder på at svært mange genvarianter er involvert, at miljøfaktorer også spiller en rolle, og at sykdommen utvikles gjennom såkalt gen–miljø-interaksjon. Det er foreløpig usikkert hvilke miljøfaktorer som gir økt risiko for lidelsen (1). Miljøfaktorer kan også påvirke sykdomsforløpet når lidelsen er etablert. 
 

Forekomst av og prognose for bipolar lidelse

Bipolar lidelse debuterer typisk i begynnelsen av tyveårene, men kan også debutere i tenårene. Den debuterer meget sjelden før puberteten, men dette kan forekomme. Den første episoden er oftest en depresjon, men kan noen ganger være mani. Depresjon med psykotiske symptomer som oppstår tidlig, kan predikere bipolar lidelse. 
 
Livstidsforekomsten av bipolar lidelse type I er undersøkt i norske studier og har blitt estimert til 1 % (2). Den britiske retningslinjen utgitt av NICE (3) angir en forekomst på 1 % for type I hos voksne og 0,4 % for type II. Forekomsten i barne- og ungdomsalder er omdiskutert, noe som skyldes bruk av forskjellige diagnosekriterier for de yngste, men det hevdes å foreligge lik forekomst av bipolar spektrum-lidelse hos ungdom på ca. 1 % i de fleste land (5). Det finnes ikke norske studier av forekomst hos ungdom, men det er flere norske studier av voksne med bipolar lidelse som viser at mange pasienter hadde symptomer på lidelsen i ungdomsårene, og noen også i barneårene (6). Den svenske psykiaterforeningen (7) angir at 30–50 % av voksne med lidelsen debuterer før 18 år. Dette gir en risiko på 0,7–1% for bipolar lidelse type I eller II før 18 års-alder. Siden debutepisoden oftest er depresjon, finnes det imidlertid ikke sikkert grunnlag for diagnose i de fleste tilfellene. En konservativ oppfatning blir dermed at det er en forekomst av bipolar lidelse type I eller II på ca. 0,3–0,5 %, dvs. som har hatt hypomani eller mani før 18 års-alder (7). Miljøfaktorer som barndomstraumer og cannabisbruk gir økt risiko for tidlig debut (8,9).
 
Sannsynligheten for nye episoder for personer med bipolar lidelse er høy. For noen blir episodene hyppigere og de friske periodene mellom episodene kortere over tid. Noen barn og unge har også et kronisk forløp med subsyndromale symptomer. Risikoen for utvikling av suicidal atferd og rusmisbruk er høy, og det er økt risiko for samtidig somatisk sykdom. Dødeligheten er høyere for personer med bipolar lidelse enn for befolkningen for øvrig, og bipolar lidelse er den sjette høyeste årsak til uførhet hos personer i alderen 19 til 45 år i vesten. Den økte dødeligheten er hovedsakelig grunnet selvmord, men også ulykker, somatisk sykdom eller vold. Tidlig debut av bipolar lidelse ser ut til å gi risiko for mer alvorlige depressive symptomer og økt komorbiditet (10). 
 
En amerikansk studie som har fulgt 367 ungdommer med bipolar I, II og uspesifisert bipolar lidelse, fant at prognosen var bedre over tid for en undergruppe av ungdom som hadde færre psykososiale risikofaktorer, lavere familiær forekomst av bipolar lidelse og mildere debutsymptomer (11). Imidlertid var også denne gruppen plaget med stemningssvingninger over tid, noe som viser behovet for tidlig innsats og bedre behandling. 
 
Forfattet av: Torunn Stene Nøvik, overlege BUP-klinikk, St. Olavs hospital/ førsteamanuensis RKBU, Institutt for psykisk helse, NTNU.
Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

(1)  Bortolato B, Köhler CA, Evangelou E, Leon-Caballero J, Solmi M, Stubbs B et al. Systematic assessment of environmental risk factors for bipolar disorder: an umbrella review of systematic reviews and meta-analyses. Bipolar Disord. 2017, Mar.19(2):84-96.

(2) Helsedirektoratet. Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2012 [hentet 31.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utgreiing-og-behandling-av-bipolare-lidingar

(3) NICE. Bipolar disorder: assessment and management. Clinical guideline CG185 [Internett]. London: National Institute for Excellence and Health (NICE); 2014 [hentet 31.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg185

(4) American Psychiatric Association. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (Fifth ed.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing; 2013.

(5) Van Meter AR, Moreira AL, Youngstrom EA. Meta-analysis of epidemiologic studies of pediatric bipolar disorder. J Clin Psychiatry. 2011 Sep;72(9):1250-6. 

(6) Larsson S, Lorentzen S, Mork E, Barrett EA, Steen NE, Lagerberg TV, Berg AO, Aminoff SR, Agartz I, Melle I, Andreassen OA. Age at onset of bipolar disorder in a Norwegian catchment area sample. Affect Disord. 2010 Jul;124(1-2):174-7. 

(7)  Adler M. (red.). Bipolär sjukdom: Kliniska riktlinjer för utredning och behandling. Svenska psykiatriska föreningen; 2014.

(8) Etain B, Aas M, Andreassen OA, Lorentzen S, Dieset I, Gard S et al. Childhood trauma is associated with severe clinical characteristics of bipolar disorders. J Clin Psychiatry. 2013  Oct;74(10):991-8. 

(9) Lagerberg TV, Sundet K, Aminoff SR, Berg AO, Ringen PA, Andreassen OA et al. Excessive cannabis use is associated with earlier age at onset in bipolar disorder. European Arch Psychiatry Clin Neurosci. 2011 Sep;261(6):397-405.

(10) Joslyn C, Hawes DJ, Hunt C, Mitchell PB. Is age of onset associated with severity, prognosis, and clinical features in bipolar disorder? A meta-analystic review. Bipolar Disord. 2016 Aug;18(5):389-403.

(11) Birmaher B, Gill MK, Axelson DA, Goldstein BI, Goldstein TR, Yu H et al. Longitudinal trajectories and associated baseline predictors in youths with bipolar spectrum disorders. Am J Psychiatry. 2014 Sep;171(9):990-9.

 
 
 

Utredning av bipolar lidelse

Når en skal utrede psykisk lidelse hos barn og unge, bør en ha i tankene at bipolar lidelse kan forekomme i disse aldersgruppene. Det vil som regel være mer krevende å stille bipolardiagnose jo yngre barnet eller ungdommen er. Den diagnostiske usikkerheten blir større, og det er fare for over- og underdiagnostisering.

Det er viktig å motvirke underdiagnostisering som fører til at unge får forsinket behandlingsstart med virksom behandling. Samtidig er det viktig å unngå overdiagnostisering av bipolar lidelse i tilfeller der problemene med affektregulering heller bør ses som en del av en annen tilstand. Når en er usikker på diagnosen, bør en vurdere om de generelle tiltakene som settes inn er tilstrekkelige i første omgang. En bør videre vurdere når det er riktig å fortelle familien og den det gjelder, at en mistenker bipolar lidelse. En må alltid ta familien med på råd som en del av den diagnostiske prosessen. 
 

Framgangsmåter for utredning av bipolare lidelser

Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge understreker betydningen av familieinvolvering, medvirkning og god informasjon (1). Helsedirektoratets veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (2) understreker at utredningen "må ha et familie-, mestrings- og utviklingsperspektiv og dekke vesentlige psykologiske, pedagogiske, medisinske og sosiale forhold i barnets/ungdommens liv". 
 
Diagnostisk vurdering av bipolar lidelse skal alltid gjøres i spesialisthelsetjenesten (3). Mani og hypomani kan være klassisk og ligne det kliniske bildet hos voksne, men kan i mange tilfeller være vanskelig å skille fra vanligere lidelser som atferdsforstyrrelse og Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD). Bipolar lidelse vurderes som en progressiv lidelse med en prodromal fase der pasienten utvikler eller ikke utvikler det fulle kliniske bildet. I denne fasen kan det foreligge symptomer på depresjon, irritabilitet, angst eller ADHD. Det vil derfor som oftest være behov for en periode med oppfølging over tid før det stilles diagnose. Klare episoder av stemningsforstyrrelse og bipolar lidelse hos andre i familien styrker mistanken om bipolar lidelse.
 
Den kliniske vurderingen bør suppleres med strukturert diagnostisk intervju. Kiddie-SADS intervju, evt. MINI for ungdom over 16 år, tilrås brukt i utredningen (3). Barnet eller ungdommen selv er som regel den beste informanten når det gjelder depresjon. Når det gjelder mani eller hypomani, er det særlig viktig å få beskrivelser fra foreldrene/foresatte. Uten bruk av strukturert intervju vil en også lett komme til å overse samtidige tilstander som har betydning for valg av behandling. En grundig utviklingsanamnese er nødvendig, gjerne framstilt langs en livslinje. Ved innhenting av familieanamnesen, må en forsøke å avklare om det finnes bipolar lidelse i slekten, eller en fungering som kan tyde på udiagnostisert tilfelle, som rusavhengighet eller karismatisk/overekspansiv fungering. Familietre (genogram) er et godt hjelpemiddel til å se både slektsforekomst, mulige ressurser og aktuelle belastninger i nettverket i nåtid og fortid. 
 
Dersom en mistenker at en bipolar lidelse er i ferd med å utvikle seg, er det viktig å gi barnet eller den unge regelmessig oppfølging. Bruk av humørdagbok fra nærmeste pårørende kan være til god hjelp, gjerne inkludert angst, irritabilitet, søvnmengde, medisinering og hendelser. Selv om en først kan stille diagnosen etter at ungdommen har hatt en episode med manisymptomer, bør en tenke på bipolar lidelse når depresjon starter tidlig og har kjennetegn som brå start, psykomotorisk retardasjon, sterkt søvnbehov, panikkanfall eller psykotiske symptomer. En kan også mistanke bipolar lidelse hvis ungdommen har migrene eller parestesier uten nevrologisk årsak (hudfornemmelser som ikke skyldes ytre påvirkning, som stikking eller prikking).
 
Når en ønsker å vurdere symptomintensiteten ved bruk av skala utfylt av kliniker, anbefales Child Depression Rating Scale (CDRS) for bruk i depressive episoder og Young Mania Rating Scale i oppstemte episoder (3). Disse skalaene gir en råskår som kan være til god hjelp når en skal vurdere alvorlighetsgrad og effekt av behandlingen. Det er også utviklet spørreskjema som kan fylles ut av foreldre og brukes til å identifisere barn og unge som bør undersøkes nærmere for bipolar lidelse, for eksempel Child Mania Rating Scale. Slike skjema kan også brukes til å vurdere symptomintensiteten.
 
Bruk av spørreskjema er ikke tilstrekkelig til å stille diagnose, men regnes som et supplement til annen utredning. Den diagnostiske konklusjonen hviler på den globale vurderingen klinikeren gjør med støtte i all den informasjonen som finnes om barnet eller ungdommen, der diagnostisk intervju og vurdering over tid er særlig sentralt. I den nasjonale retningslinjen understrekes det at terapeuten jevnlig må undersøke om pasienten blir bedre og opplever symptomlette (3). Dette skal gjøres i samråd med pasienten. Retningslinjen understreker videre behovet for å bruke spørreskjema systematisk. Noen opplever det å ta i bruk stemningsdagbok som meningsfylt (for eksempel Mood Chart, Clinical Monitoring Form, Life Chart Form). For barn finnes det egne humørdagbøker og symptomkort (3).
 

Differensialdiagnostikk

De fleste som får diagnosen bipolar lidelse, har også andre samtidige psykiske eller somatiske lidelser. Slike lidelser vil virke inn på forløpet av lidelsen og effekten av behandlingen, og det er derfor viktig at disse blir påvist ved utredningen. Når et barn eller en ungdom med bipolar lidelse også oppfyller diagnostiske kriterier for andre lidelser, betyr dette ikke nødvendigvis at det foreligger flere lidelser. Mange kan for eksempel utvikle angst- og tvangssymptomer i forløpet av en depressiv episode. Dersom disse symptomene forsvinner når depresjonen er over, dreier det seg neppe om selvstendige lidelser, men heller om symptomer på̊ den depressive episoden. 
 
I klinisk praksis kan det være en utfordring å skille mellom bipolar lidelse og andre mer vanlige forekommende lidelser hos barn og ungdom (4). Ved depresjon som har kjennetegn som gir mistanke om bipolaritet, som for eksempel psykotiske symptomer, ADHD med stemningsinstabilitet, hypomani utløst av legemiddel og stemningslidelser i familien, er det viktig å spørre om symptomer på en manisk episode i historien til barnet eller ungdommen.
 
Angstlidelser er vanlig hos ungdom og trenger ikke å peke mot underliggende vansker med regulering av stemningsleiet. Dersom angsten forekommer sammen med andre tegn, slik som bipolar lidelse i slekten, er det viktig å undersøke nærmere for tegn til depresjon og mani i anamnesen (3). 
 
ADHD kan feildiagnostiseres som bipolar lidelse fordi symptomer som rastløshet, konsentrasjonsvansker og søvnvansker overlapper mellom de to tilstandene. Klinikeren kan skille dette ved at bipolar lidelse har et episodisk forløp og ikke er kronisk, som ADHD. ADHD kan imidlertid forekomme samtidig med bipolar lidelse eller dominere symptombildet, før den bipolare lidelsen er fullt utviklet. Barn og unge med ADHD og som har bipolar lidelse i familieanamnesen har risiko for å utvikle bipolar lidelse over tid (3,4). 
 
Ved ustabil personlighetsforstyrrelse (UPF) vil det kunne være svingninger i stemningsleiet. For å skille dette fra bipolar lidelse er det nyttig å se på forløp så vel som forskjeller i fenomener. UPF vil som regel utvikle seg gradvis fra barndom til ungdom, mens bipolar lidelse som regel har en tydelig debut i ungdomsalder. Depresjon ved UPF er gjerne ikke-melankolsk og kommer som reaksjon på mellommenneskelige konflikter og vansker. Hypomani ved bipolar II-lidelse er ofte oppstemte angstfrie tilstander, mens det ved UPF gjerne er episoder med angst, irritabilitet og sinne (3). Det er avgjørende å bruke strukturerte diagnostiske verktøy for best mulig å kunne skille mellom UPF og bipolar lidelse.
 

Medisinske undersøkelser

Det finnes ingen laboratorieundersøkelser som kan påvise bipolar lidelse. Verdien av disse undersøkelsene er derfor avgrenset til å utelukke sykdom og skade i nervesystemet som kan gi et klinisk bilde som ligner på bipolar lidelse. Ved debut av bipolar lidelse type I anbefales det bildeundersøkelse av hjernen med magnetresonans (MR) for å utelukke hjernesykdom (3). Det er uavklart om MR også bør utføres ved bipolar lidelse type II. 
 
Det er ulik praksis og ulike erfaringer med bruk av elektroencefalogram, EEG, i utredning av bipolar lidelse. EEG kan gi nyttig informasjon for barn og unge som har atypisk respons på̊ medikamentell behandling. Når det gjelder blodprøver, tilrår norske retningslinjer (3) at en alltid undersøker hemoglobin, CRP, lipid, blodsukker, funksjon i skjoldbruskkjertelen (TSH og fritt T4, og antiTPO ved forhøyet TSH, lavt fritt T4 eller kliniske symptomer på hypotyreose), kalsium, fosfat, magnesium, ALP, gammaGT og kreatinin. 
 
Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. Ifølge Helsedirektoratet (1) bør diagnoser settes i samråd med psykologspesialist og/eller psykiater, på grunnlag av en tverrfaglig drøfting, og baseres på flere informanter. I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke det multiaksiale kodeverket basert på ICD-10 (1):
 
Akse I: Klinisk psykiatrisk syndrom
Akse II: Spesifikke utviklingsforstyrrelser
Akse III: Psykisk utviklingshemming
Akse IV: Somatiske tilstander
Akse V: Avvikende psykososiale forhold
Akse VI: Global vurdering av funksjonsnivå 
 

Aktuelle diagnoser i ICD-10: 

F31.0-7 Bipolar lidelse type I: Personen har hatt mer enn en episode av depresjon, mani, hypomani eller blandet episode (symptomer på både mani og depresjon), og en av disse har vært mani. Varighet av mani er minst en uke eller det er nødvendig med akutt innleggelse i sykehus. 
F31.8 Bipolar lidelse type II: Personen har depressive og hypomane episoder, men aldri mani. Utvikler pasienten senere mani, skal diagnosen endres til bipolar lidelse type I. Varighet av hypomani skal være minst fire dager.
F 31.9. Bipolar lidelse, uspesifisert type. Det foreligger for få symptomer eller for korte episoder til å tilfredsstille kriterier for bipolar lidelse type I eller II.
F34.0 Cyklothymi. Personen har langvarig ustabilitet i stemningsleiet med mange milde depresjoner og milde oppstemte episoder. For barn og ungdom skal varigheten ha vært minst ett år. 
Bipolar lidelse kan utvikle seg gradvis. I praksis vil mange barn og unge som utvikler lidelsen få diagnosen F 31.9 tidlig i forløpet (1).  
Klinikeren vil også gjerne vurdere symptomer og vansker opp mot det amerikanske diagnosesystemet DSM-5 (3). Manikriteriene i DSM-5 inneholder krav om tydelige endringer både i stemningsleie og energi- og aktivitetsnivå. DSM-5 har gått bort fra begrepet blandet episode og ser på blandingstrekk som en «specifier», slik at det kan foreligge henholdsvis depresjon med blandingstrekk og mani med blandingstrekk. Uspesifisert bipolar lidelse kalles i DSM-5 for annen spesifisert bipolar og relatert lidelse. Kriterier for depresjon og alle kriterier for hypomani ved bipolar lidelse II tilfredsstilles da unntatt varighet, eller det foreligger depresjon og for få kriterier for hypomani for bipolar lidelse II, men tilstrekkelig varighet.
 
Forfattet av: Torunn Stene Nøvik, overlege BUP-klinikk, St. Olavs hospital / førsteamanuensis RKBU, Institutt for psykisk helse, NTNU.
Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

(1) Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

(2) Helsedirektoratet. Utredning av psykiske lidelser, barn og unge- pakkeforløp. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 05.12.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge

(3) Helsedirektoratet. Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2012 [hentet 31.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utgreiing-og-behandling-av-bipolare-lidingar

(4) Findling RL, Chang KD. Improving the Diagnosis and Treatment of Pediatric Bipolar Disorder. J Clin Psychiatry. 2018 Mar/Apr;79(2). 

(5) Meier SM, Pavlova B, Dalsgaard S, Nordentoft M, Mors O, Mortensen PB, Uher R. Attention-deficit hyperactivity disorder and anxiety disorders as precursors of bipolar disorder onset in adulthood. Br J Psychiatry. 2018 Jun;21:1-6. 

 

Generelle symptomskalaer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BPM Brief Problem Monitor
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition
Beskrivelse

Selvutfylt spørreskjema.

Akronym og fullt navn
CGAS Children's Global Assessment Scale
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
SDQ Strengths and Difficulties Questionnaire
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år (SDQ-S), foreldre- (SDQ-P)/lærerutfylt (SDQ-T) spørreskjema for barn og ungdom 4-17 år. Tilleggsversjon for barn 2-4 år
Akronym og fullt navn
ASEBA Achenbach System of Empirically Based Assessment
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (YSR), og foreldre- (CBCL)/lærerutfylt (TRF) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år. Egne versjoner av CBCL og TRF for barn 1,5-5 år). Se også vurdering av måleegenskapene til YSR
Tilgjengelighet

Generelle diagnostiske verktøy

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Asssesment
Beskrivelse
Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
DAWBA Development and Well-Being Assessment
Beskrivelse
Pakke med foreldreintervju om barn og ungdom 5-17 år, intervju med ungdom 11-17 år og lærerutfylt spørreskjema om barn og ungdom 5-17 år
Akronym og fullt navn
K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version
Beskrivelse
Semistrukturert intervju med barn og ungdom, og deres foreldre
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PAPA The Preschool Age Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert foreldreintervju om barn 2-5 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig
Tilgjengelighet

Søvnforstyrrelser

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
ASWS Adolescent Sleep Wake Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år
Akronym og fullt navn
CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år
Tilgjengelighet

Foreldrefunksjon

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PSI Parenting Stress Index
Beskrivelse
Spørreskjema for identifisering og vurdering av (potensielle) problemområder i forholdet mellom barn (1-12 år) og foreldre
Tilgjengelighet

Livskvalitet

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CHQ Child Health Questionnaire
Beskrivelse
Sett med generiske livskvalitetsinstrumenter utviklet for å måle fysisk og psykososialt velvære hos barn og ungdom 5-18 år
Akronym og fullt navn
ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser
Akronym og fullt navn
KIDSCREEN
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år
Akronym og fullt navn
KINDL - Kinder Lebensqualität Fragebogen
Beskrivelse
Sett generiske instrumenter for å måle livskvalitet hos barn og ungdom 4-7 år og 8-16 år

Personlighet

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CAT Children's Apperception Test
Beskrivelse

Projektiv bildetematisk personlighetstest for vurdering av personlighetstrekk, innstillinger og motivasjoner hos barn 3-10 år

Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Rorschach
Beskrivelse

Projektiv personlighetstest for barn fra 5 år og voksne. Gir et bilde av et individs subjektive opplevelsesverden og de problemløsningsstrategier som brukes

Måleegenskaper

Rusmiddelproblemer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Euro-ADAD European Adolescent Assessment Dialogue
Beskrivelse
Strukturert intervju om vansker og hjelpebehov hos ungdom 12-24 år med rusproblemer

Kognitive evner og nevropsykologi

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition
Beskrivelse
Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Bender Visual Motor Gestalt Test II
Beskrivelse
Test for å indikere modningsnivå på visuellmotorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Boston Naming Test
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function - foreldreversjon
Beskrivelse
Test for vurdering av eksekutiv funksjon hos barn og ungdom 5-18 år 
Akronym og fullt navn
CCC-2 Children’s Communication Checklist, 2nd Edition
Beskrivelse

Instrument for vurdering av muntlig og pragmatisk språk hos barn og ungdom.

Akronym og fullt navn
Conners CPT 3™ The Conners Continuous Performance Test 3rd Edition™
Beskrivelse
Metode for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekt av behandling hos barn fra 8 år og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™
Beskrivelse
Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
CVLT-II California Verbal Learning Test – 2nd edition
Beskrivelse
Test for kartlegging av verbal læringsevne og verbal hukommelse hos ungdom fra 16 år og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
d2 – revidert versjon (d2-R)
Beskrivelse
Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne (papirversjon)
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
D-KEFS Delis–Kaplan Executive Function System
Beskrivelse
Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne 8-89 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition
Beskrivelse
Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne 3-75+ år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
NEPSY-II
Beskrivelse
Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom 3-16 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition
Beskrivelse
Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne 2-90 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Ravens matriser
Beskrivelse
Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år
Akronym og fullt navn
RCFT Rey Complex Figure Test and Recognition Trial
Beskrivelse
Test for vurdering av visuospatial konstruksjonsevne og visuospatialt minne hos barn og voksne 6-89 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Reynells språktest
Beskrivelse
​Språktest
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
SDMT Symbol Digits Modalities Test
Beskrivelse
Screening for cerebral dysfunksjon hos barn og voksne 8-78 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
TOMM Test of Memory Malingering
Beskrivelse
Test som undersøker visuell gjenkjenning, konstruert for å skille pasienter med reelle minneproblemer fra pasienter som simulerer, ungdom og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WASI Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence
Beskrivelse
Test for vurdering av generelle kognitive evner hos barn og voksne 6-89 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WCST Wisconsin Card Sorting Test
Beskrivelse
Nevropsykologisk test for vurdering av abstrakt analytisk evne til å trekke slutninger hos barn og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WISC-IV Wechsler Intelligence Scale for Children – 4th edition
Beskrivelse
Test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 6-16 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WNV Wechsler Nonverbal Scale of Ability
Beskrivelse
Ikke-verbal test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 4-21 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function - lærerversjon
Akronym og fullt navn
WISC-V Wechsler Intelligence Scale for Children – 5th edition
Beskrivelse
Test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 6-16 år 

Oversiktstabell: Hva virker ved bipolar lidelse?

I dette kapittelet finner du korte beskrivelser av effekt av ulike behandlingsformer for barn og unge med bipolar lidelse. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over alle behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning. Beskrivelse av hver behandlingsform samt GRADE-vurderinger er å finne i undermenyene til venstre.

Tiltak for bipolar lidelse

Kunnskapsgrunnlaget omfatter:
Barn og unge med bipolar lidelse. Noen studier omfatter også barn med risiko for å utvikle bipolar lidelse.

Kunnskapsgrunnlaget omfatter ikke:
Voksne med bipolar lidelse

Familieinvolvering og familieterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: familieterapi og medikamenter sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging (i kombinasjon med medikamenter)

Kognitiv atferdsterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kognitiv atferdsterapi som tilskudd til medikamenter sammenliknet med medikamenter alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger

Interpersonlig terapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: interpersonlig og sosial rytmeterapi og medikamentell behandling sammenliknet med vanlig oppfølging

Dialektisk atferdsterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: dialektisk atferdsterapi og medikamenter sammenliknet med vanlig oppfølging
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Dialektisk atferdsterapi er ikke omtalt i norske retningslinjer.

Psykososiale tiltak

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Psykososiale tiltak sammenliknet med annen eller ingen oppfølging

Medikamentell behandling

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Annengenerasjons antipsykotika: aripiprazol 10 mg sammenliknet med aripiprazol 30 mg
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling antiepileptika (valproat) som tilleggsbehandling til semningsstabiliserende (litium) sammenliknet med valproat
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Annengenerasjons antipsykotika: risperidon sammenliknet med olanzapin
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Annengenerasjons antipsykotika: risperidon sammenliknet med valproat (antiepileptika)
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig men har kjente bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Annengenerasjons antipsykotika: kvetiapin sammenliknet med valproat (antiepileptika)
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Stemningsstabiliserende: litium sammenliknet med valproat (antiepileptika)
Samlet antatt nytte
Liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling antiepileptika (lamotrigin + valproat) sammenliknet med lamotrigin
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Middels
Middels
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Antiepileptika: topiramat sammenliknet med valproat
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antipsykotika (kvetiapin) og medikament etter behov sammenliknet med kvetiapin alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antipsykotika (uspesifisert type) og stemningsstabiliserende (litium) sammenliknet med litium alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antipsykotika (risperidon) som tilleggsbehandling til stemningsstabiliserende (litium) sammenliknet med litium for unge som ikke responderer på litium alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antipsykotika (risperidon) og stemningsstabiliserende (litium) sammenliknet med antipsykotika (risperidon) og antiepileptika (valproat)
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antiepileptika (valproat) som tilleggsbehandling til stemningsstabiliserende (litium) sammenliknet med litium for unge som har fått tilbakefall på litium alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antiepileptika (topiramat) og antipsykotika (olanzapin) sammenliknet med olanzapin alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kombinasjonsbehandling: antipsykotika (kvetiapin) og antiepileptika (valproat) sammenliknet med valproat alene
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger

Kosthold

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Kosttilskudd (Omega 3 eller linolje) sammenliknet med andre eller ingen tiltak
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon

Andre anbefalinger
Se også
-

Omtale av forskningen på bipolar lidelse

Her finner du en oppsummering av forskningen på effekter av ulike behandlingsformer for barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse.

Alle anbefalinger om tiltak gjengitt i dette kapittelet er hentet fra den norske retningslinjen for bipolare lidelser (1). Retningslinjen gir anbefalinger til utredning og behandling.

Konklusjoner om effekt av behandlingsformer og forebyggende tiltak i dette kapittelet er hentet fra 10 systematiske oversikter (2–13) (se egen tabell for inkluderte oversikter her). Forskningen omfatter studier utført på barn og unge under 18 år.

Det meste av forskningen på bipolare lidelser har vært utført på voksne, og det er få og små studier som gjelder barn og unge under 18 år (1–11). Dette gjør at det er stor usikkerhet knyttet til nytten og ulempene ved de ulike tiltakene overfor barn og unge, og det medfører at norske og internasjonale retningslinjer også baserer sine vurderinger på kunnskap fra forskning på voksne.

Tiltakshåndboka oppdateres jevnlig, og nye systematiske oversikter med potensiell relevans hentes fra IN SUM-databasen. Disse vurderes for inklusjon ved neste oppdatering av kapittelet. Systematiske oversikter som har blitt vurdert til å være overflødige er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her).

 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere barnet eller den unge og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal barnet/ungdommen og/eller foreldre være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldres ønsker og behov. Man skal drøfte behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, med den unge og/eller foresatte og lytte til deres preferanser. Barnets eller ungdommens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.
 
Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Ved alvorlig depresjon eller mani ved bipolar lidelse skal imidlertid medikamentell behandling som regel tilbys raskt og sammen med andre tiltak. Før oppstart med et legemiddel, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med legemiddelet. Mulige bivirkninger av legemiddelbehandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.
 
Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her
 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig forskning om:

Tilknyttet dette kapittelet vil du finne et støttekapittel:

Familieinvolvering

Behandling av barn og ungdom med bipolar lidelse vil alltid ha et klart familieperspektiv. Det er viktig med god opplæring gjennom samtaler (psykoedukativ behandling). Det tas sikte på at familien skal kjenne til symptomer, faser og forløp ved bipolar lidelse og hensiktsmessige tiltak ved forverring eller tilbakefall. Man bør understreke viktigheten av å ha faste rutiner og en god døgnrytme med tilstrekkelig søvn, samt å avstå fra rusmidler. Når det er aktuelt, skal man formidle kunnskap om medikamentell behandling og motivere for etterlevelse av denne. Mange vil trenge tid til å forsone seg med lidelsen og til å løse sosiale og relasjonelle vansker og vansker med skolegang. De norske retningslinjene (1) understreker at familien bør tilbys støtte og at familiemedlemmer bør tilbys hjelp dersom de har somatiske eller psykiske problemer, eller familien strever med andre problemer. Barna og de unge vil ha det bedre og sannsynligvis ha en bedre prognose når familien fungerer godt. Det gis vanligvis psykoedukativ behandling til barnet eller den unge og foreldre eller hele familien sammen, men den kan også gis i en gruppe med flere familier. Man kan utvide behandlingen med teknikker fra kognitiv atferdsterapi med fokus på problemløsning, kommunikasjon og regulering av følelser. Det er også utviklet behandlingsmodeller der en arbeider med å redusere kritiske kommentarer og emosjonell overinvolvering (familiefokusert terapi). Den norske retningslinjen anbefaler at det gis tilbud om psykoedukativ behandling (1).

Se også: tiltakskapittel om familieterapi og foreldreveiledning

 

Familieinvolvering oppsummert

Overordnet sett er det få studier som undersøker familieinvolvering i terapi ved bipolar lidelse. I studiene er det vanlig å kombinere familieinvolvering med medikamentell behandling. Det ser ut som slik kombinasjonsbehandling muligens kan gi lavere frafall fra behandling og bedring i symptomer ved 1 års oppfølging.

 

Kombinasjonsbehandling (familieterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med forsterket oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (2). Oversikten suppleres av den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversiktene omfatter 2 studier med til sammen 88 ungdommer mellom 8 og 17 år, diagnostisert med bipolar lidelse, med en episode innen de siste 3 månedene. Tiltaket besto av familieterapi med psykoedukasjon, trening i kommunikasjon og problemløsning, gjennom 21 sesjoner som gikk over 9 måneder. I den ene studien ble tiltaket sammenliknet med forsterket oppfølging gjennom vanlig helsetjeneste, mens den andre studien ikke hadde sammenlikningsgruppe. Effekter ble målt på depressive symptomer, maniske symptomer, problematferd, internaliserende og eksternaliserende vansker, hastighet i bedring eller tid til tilbakefall, antall uker i akutte depressive episoder og tid uten depressive symptomer. Tidspunkt for oppfølging var mellom 12 og 24 måneder.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (familieterapi ved bipolar lidelse hos ungdom og medikamentell behandling) sammenliknet med forsterket oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, effekter av kombinasjonsbehandling for barn og unge under 18 år er dermed usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie), studiedesign og manglende mål på usikkerhet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Familiebasert kognitiv atferdsterapi som tilskudd til medikamenter sammenliknet med medikamenter alene

Kognitiv atferdsterapi er en tidsavgrenset samtalebehandling som retter seg mot forholdet mellom tanker, følelser og handlinger. Terapiformen kan egne seg godt ved bipolar lidelse fordi tankemønsteret ofte er negativt ved depresjon og overdrevent optimistisk ved hypomani eller mani. Når terapien gis ved bipolar lidelse, inkluderes også gjerne opplæring i å etterleve medikamentell behandling, å overvåke stemningsleiet over tid på egen hånd, samt opplæring og trening i søvnhygiene. Videre vil en gjerne arbeide med kommunikasjon. Kognitiv atferdsterapi kan gis individuelt eller integreres i familieterapi. Den norske retningslinjen angir at alle barn og unge med bipolar lidelse bør få tilbud om individuell psykoterapi, men at valg av type behandling er opp til preferanser hos barnet eller den unge og terapeut (1). Den norske retningslinjen anbefaler generelt kognitiv atferdsterapi også ved behandling av depresjon og for å etterleve medikamentell behandling.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (2). Oversikten omfatter 2 studier med 60 barn og unge mellom 5 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse og ADHD. I oversikten er det ikke rapportert effektestimater og det er derfor ikke grunnlag for å gjøre en GRADE-vurdering. Effekter av barne- og familiebasert kognitiv atferdsterapi er dermed usikker for unge med bipolar lidelse.

Se også: forskning på kognitiv atferdsterapi for unge med depresjon i eget kapittel, da det også kan være av relevans for unge med bipolar lidelse.

 

Barn og unge med risiko for bipolar lidelse: kombinasjonsbehandling (familieterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med annen kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon + medikamentell behandling) eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (2). Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 53 barn og unge mellom 9 og 17 år, diagnostisert med depressiv lidelse, cyklotymi eller uspesifisert bipolar lidelse. Tiltaket besto av 12 sesjoner familiefokusert terapi gitt over16 uker i tillegg til algoritme-basert medikamentell behandling. I en studie ble tiltaket sammenliknet med en kontrollgruppe som ble gitt 1 eller 2 familiesesjoner inkludert diagnostisk tilbakemelding, noe psykoedukasjon, samt medikamentell behandling og kriseoppfølging ved behov. Den andre studien hadde ikke sammenlikningsgruppe. Effekter ble målt på hypomanisymptomer, manisymptomer, depresjonssymptomer, global fungering, antall uker på å få bedret humør globalt sett, uker i remisjon og forløp av maniske symptomer. Tidspunkt for oppfølging var 12 måneder.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (familieterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med annen kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon + medikamentell behandling) eller vanlig oppfølging

Familieterapi i kombinasjon med medikamentell behandling ved økt risiko for bipolar lidelse hos barn og ungdom kan muligens gi raskere bedring i humør generelt og symptomer på depresjon og mani, samt gi lengre tid i en bedre fase (antall uker i remisjon) sammenliknet med mer begrensede tiltak. Dokumentasjonsgrunnlaget for andre utfall er av svært lav kvalitet og det er derfor ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effekter av tiltaket. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon i flerfamiliegruppe + medikamentell behandling) sammenliknet med venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten omfatter 1 studie med 166 barn og unge, gjennomsnittsalder 10 år, hvorav ca 70 % var diagnostisert med bipolar lidelse og ADHD. Tiltaket ble sammenliknet med venteliste og gikk over 26 uker. Effekter ble målt på frafall fra behandling. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon i flerfamiliegruppe + medikamentell behandling) sammenliknet med venteliste

Kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon i flerfamiliegruppe + medikamentell behandling) gir muligens lavere frafall fra behandling sammenliknet med venteliste. Andre utfallsmål er ikke rapportert. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Psykoedukativ psykoterapi i enkelt- eller flerfamiliegrupper kombinert med vanlig oppfølging sammenliknet med venteliste kombinert med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (2). Oversikten omfatter 4 studier med til sammen 260 barn mellom 8 og 12 år diagnostisert med bipolar lidelse og/eller depressiv lidelse. Det mangler informasjon om effektestimater fra 1 av disse studiene, den omtales derfor ikke i resultatene. Tiltaket kombinerer psykoedukasjon med familieterapi og teknikker fra kognitiv atferdsterapi (problemløsning, kommunikasjon, emosjonsreguleringsferdigheter) og går over 6 til 16 sesjoner. I 3 av studiene ble tiltaket sammenliknet med venteliste kombinert med vanlig oppfølging. I 1 av primærstudiene er det uklart hva tiltaket ble sammenliknet med. Effekter ble målt på foreldres kunnskap om stemningslidelser og samspill i familien, opplevd sosial støtte fra foreldrene, opplevd sosial støtte fra jevnaldrende, symptomer på bipolar lidelse hos barna og «expressed emotions». Tiltaket gikk over 6 til 16 sesjoner, og tidspunkt for oppfølging var opp til 12 måneder.

 

Effekter av psykoedukativ psykoterapi i enkelt- eller familiegrupper kombinert med vanlig oppfølging sammenliknet med venteliste kombinert med vanlig oppfølging

Psykoedukativ psykoterapi i enkelt- eller familiegrupper kombinert med vanlig oppfølging gir muligens forbedring i symptomer ved 1 års oppfølging. Ved 2 års oppfølging er det muligens liten eller ingen forskjell. Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av psykoedukativ psykoterapi på symptomer ved endt behandling og foreldres kunnskap om stemningslidelser er av svært lav kvalitet, og dermed usikkert. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie), samt studiedesign (observasjonsstudie). Se hele GRADE-tabellen her.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en tidsavgrenset samtalebehandling som retter seg mot forholdet mellom tanker, følelser og handlinger. Terapiformen kan egne seg godt ved bipolar lidelse fordi tankemønsteret ofte er negativt ved depresjon og overdrevent optimistisk ved hypomani eller mani. Når terapien gis ved bipolar lidelse inkluderes også gjerne opplæring i å etterleve medikamentell behandling, å overvåke stemningsleiet over tid på egen hånd, samt opplæring og trening i søvnhygiene. Videre vil en gjerne arbeide med kommunikasjon. Kognitiv atferdsterapi kan gis individuelt eller integreres i familieterapi. Den norske retningslinjen angir at alle barn og unge med bipolar lidelse bør få tilbud om individuell psykoterapi, men at valg av type behandling er opp til preferanser hos barn og unge og terapeut (1). Den norske retningslinjen anbefaler generelt kognitiv atferdsterapi også ved behandling av depresjon og for å etterleve medikamentell behandling.

Se også: forskning på kognitiv atferdsterapi for unge med depresjon i eget kapittel som også kan være av relevans for unge med bipolar lidelse.

 

Kombinasjonsbehandling (individuell kognitiv atferdsterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med medikamentell behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (2). Oversikten omfatter 1 studie med 16 barn og ungdom mellom 10 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse eller cyklotymi. Tiltaket besto av individuell kognitiv atferdsterapi som inkluderte psykoedukasjon om blant annet symptomer og typisk forløp ved bipolar lidelse, etterlevelse av medikamentell behandling, overvåking av humør, forutsigbarhet av stressorer, problemløsning, identifikasjon og endring av lite hensiktsmessige tankemønstre, søvnregulering, familiekommunikasjon og forebygging av tilbakefall. Tiltaket gikk ukentlig over 12 uker og inkluderte også 2–4 samtaler med foreldre og barn sammen, og 1 sesjon alene med foreldrene. Dette ble fulgt av 6 til 10 sesjoner annenhver uke og oppfriskningstiltak 2 ganger årlig. Effekter ble målt på depressive og maniske symptomer. Tiltaket ble sammenliknet med barn og unge som tidligere hadde mottatt medikamentell behandling. Tidspunkt for oppfølging var 8 uker.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (individuell kognitiv atferdsterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med medikamentell behandling alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kombinasjonsbehandling (individuell kognitiv atferdsterapi kombinert med medikamentell behandling) for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign (observasjonsstudie). Se hele GRADE-tabellen her.

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi retter seg spesifikt mot emosjonelle reguleringsvansker. Evnen til emosjonsregulering er svekket hos mennesker med bipolar lidelse. Metoden kan derfor potensielt være nyttig som behandling av stemningssymptomer og for å bedre emosjonsregulering. I denne terapiformen gis individuell ferdighetstrening for å bedre emosjonsregulering, minke problematferd og etterleve medikamentell behandling. Den unge overvåker stemningsleiet, selvmordstanker, søvn og medisinering daglig og kan ringe terapeuten mellom avtalene. Familieterapi er en del av behandlingen og omfatter psykoedukasjon, hjelp til å tolerere stress og ubehag, emosjonsregulering og ferdigheter i mellommenneskelig kommunikasjon. Behandlingen varer ca. ett år. Den norske retningslinjen (1) omtaler ikke dialektisk atferdsterapi i behandling av bipolar lidelse.

Se også: forskning på dialektisk atferdsterapi for unge med depresjon i eget kapittel som også kan være av relevans for unge med bipolar lidelse.

 

Kombinasjonsbehandling (dialektisk atferdsterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (2). Oversikten omfatter 1 studie med 10 ungdommer mellom 14 og 18 år, diagnostisert med bipolar lidelse. Tiltaket besto av 24 ukentlige sesjoner og 12 sesjoner annenhver måned som vekselvis fokuserte på ferdighetstrening for familien (inkludert psykoedukasjon om bipolar lidelse, oppmerksomt nærvær, stresstoleranse, emosjonsregulering, interpersonlige ferdigheter) og individualterapi (ferdighetstrening og emosjonsreguleringsferdigheter) samt telefonoppfølging ved behov. Sammenlikningsgrunnlaget var vanlig oppfølging. Effekter ble målt på fullført behandling, selvmordsproblematikk, selvskading uten intensjon om å ta livet sitt, vansker med emosjonsregulering, depresjon, selvskading, maniske symptomer, interpersonlig fungering og antall medisiner det ble skrevet ut resept på. Tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (familiebasert dialektisk atferdsterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av familiebasert dialektisk atferdsterapi kombinert med medikamentell behandling for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

Interpersonlig terapi

Interpersonlig og sosial rytmeterapi er en videreutvikling av interpersonlig psykoterapi (en evidensbasert behandling for depresjon hos ungdom og voksne), spesialtilpasset for individer med bipolare lidelser. Bipolar lidelse er ofte forbundet med svak interpersonlig fungering ved depresjon. Endringer i døgnrytme og stress kan dessuten utløse hypomani eller mani. Behandlingsmetoden tar derfor sikte på å bedre stemningsleiet gjennom å redusere interpersonlige vansker og stabilisere sosiale rytmer som søvn, måltider og arbeid, samt bedre etterlevelse av medikamentell behandling. Problemene personen strever med plasseres inn i en sammenheng og forstås som uttrykk for sorg, rollekonflikt, rolleendring eller mangelfull interpersonlig kompetanse. Det arbeides også med et femte område som er sorg over tap av det friske selvet. Den norske retningslinjen omtaler behandlingsformen for voksne og ungdom (1).

Se også: forskning på interpersonlig psykoterapi for unge med depresjon i eget kapittel som også kan være av relevans for unge med bipolar lidelse.

 

Kombinasjonsbehandling (individuell interpersonlig og sosial-rytme-terapi + medikamentell behandling) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Fristad og kollegaer (3). Oversikten omfatter 1 studie med 12 ungdommer mellom 13 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse. Tiltaket besto av individuell oppfølging, utover 2 til 3 av sesjonene som var med familie. Fokus var på å følge opp medikamentell behandling, interpersonlig stress og døgnrytme. Sammenlikningsgrunnlaget var vanlig oppfølging. Tiltaket besto av 16–18 sesjoner som gikk over 20 uker. Effekter ble målt på maniske symptomer, depressive symptomer, generelle psykiatriske symptomer og global fungering før og etter behandling. Tidspunkt for oppfølging var etter endt behandling.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (individuell interpersonlig og sosial-rytme-terapi + medikamentell behandling) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av individuell interpersonlig og sosial-rytme-terapi kombinert med medikamentell behandling for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

Ulike psykoterapiformer og psykososiale tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget for andre psykoterapiformer og psykososiale tiltak er hentet fra oversikten utført av NICE (3) inkludert oppdatert søk (4). Det ble søkt etter psykoterapi og psykososiale tiltak generelt, men det ble ikke funnet studier. Således er effekter av andre psykoterapiformer og psykososiale tiltak usikre.

Medikamentell behandling

De aller fleste barn og unge med bipolar lidelse får medikamentell behandling, selv om psykoterapi også regnes som svært vesentlig. Dette er i tråd med norske retningslinjer for behandling (1;3). Målet med medikamentell behandling er å redusere symptomer på stemningslidelse og symptomer på komorbide lidelser og bedre barnets eller ungdommens funksjon. Ideelt sett bør barnet eller ungdommen returnere til den funksjon som hun eller han hadde før lidelsen startet. Hos mange kan det imidlertid være vanskelig å bestemme funksjon før lidelsen startet. I så tilfelle er målet at barnet eller ungdommen oppnår best mulig funksjon med færrest mulig bivirkninger. Det kan være en utfordring å bestemme når medikamentell behandling skal settes inn og familien må tas med på råd når det gjelder denne beslutningen.

Før behandling settes i gang vil barnet eller ungdommen bli undersøkt somatisk og det vil bli klarlagt om stemningssymptomene kan skyldes en kroppslig sykdom. Det blir også undersøkt om det foreligger kontraindikasjoner mot visse medikamenter ut fra sykehistorien. For øvrig vil valg av medikament baseres på hvilken type episode som foreligger (depresjon, hypomani, mani, blandet episode, behov for vedlikeholdsbehandling for å forebygge nye episoder) og familiens preferanser. For ungdom over 16 år, sier den norske retningslinjen (1) at en kan bruke retningslinjer for voksne. Så langt som mulig, brukes et medikament (monoterapi), men mange kan trenge behandling med flere medikamenter for å oppnå bedring. Behandlingen kan være komplisert og krever erfaring. Spesielle hensyn må tas der barnet eller ungdommen allerede bruker medisin og får en forverring i tilstanden.

 

Behandling ved mani eller blandet episode

Norske retningslinjer (1) anbefaler bruk av aripiprazol, kvetiapin eller risperidon (annengenerasjons antipsykotika (SGA)) som førstevalg hos barn og ungdom. Litium eller olanzapin er andrevalg (olanzapin er vurdert til andrevalg i retningslinjen pga. større risiko for vektøkning enn med andre antipsykotika) (1). Ved manglende effekt tilrår retningslinjen at en kan skifte til et annet førstevalgsmiddel, alternativt kombinere med litium eller valproat, eller kombinere litium og valproat. Ved mani eller blandet episode er det vesentlig å skjerme barnet eller ungdommen og legge til rette for gode søvnrutiner.

 

Behandling ved hypomani

Ved tegn til hypomani er det viktig å nedregulere aktivitet og sikre søvn. Dette kan være tilstrekkelig for å redusere symptomene. Et antipsykotikum anbefales når det er behov for medikamentell behandling (1).

 

Behandling ved depresjon

Ved mild og moderat depresjon anbefaler norske retningslinjer at annen behandling utprøves før medikamentell behandling tilbys (1). Ved alvorlig depresjon anbefales det å prøve psykologisk behandling sammen med medikamentell behandling. En bør ikke gi antidepressivt legemiddel (SSRI) alene.

Se også: forskning om effekt av psykologisk behandling ved depresjon i eget kapittel som kan være av relevans for unge med bipolar lidelse.

 

Vedlikeholdsbehandling

Den norske retningslinjen anbefaler at barn, unge og pårørende får oppfølging med psykologisk behandling for å bedre langtidsprognosen og hindre tilbakefall (1). For medikamentell behandling er litium førstevalg ved bipolar lidelse type I. Retningslinjen anbefaler lamotrigin og antipsykotika som andrevalg. Ved mangelfull effekt kan to legemidler kombineres.

Det er usikkert hvor lenge en skal behandle i forebyggende hensikt med medisin, og behovet for dette vil variere fra person til person. Forskning tyder på at noen barn og unge kan bli friske av lidelsen og det er derfor antatt at vedlikeholdsbehandling ikke bør vare utover 1–2 år i første omgang (10). I alle tilfeller må barn og unge følges tett opp som en del av behandlingsforløpet. 

Ved oppdatering i 2023 ble dokumentasjonsgrunnlaget supplert med en ny systematisk oversikt utført av Amerio og kollegaer (13). Oversikten omfatter 12 studier hvorav fire av disse inkluderte 540 ungdommer. 1 studie inkluderte både ungdom og voksne, men rapporterte ikke egne tall for ungdom. I de 4 inkluderte studiene var ungdommenes gjennomsnittsalder 12 til 16 år, og samtlige var diagnostisert med bipolar lidelse. Behandlingen besto av kombinasjonsbehandlinger med valproat + litium, lamotrigin + valproat og lamotrigin + litium. Sammenlikningsgruppene fikk enten valproat, lamotrigin eller litium. Effekter ble målt på tid til tilbakefall av episoder med stemningslidelse, depresjon eller mani, tid fram til et nytt legemiddel ble forsøkt, tid til en eventuell ny sykehusinnleggelse og tid til behandling opphørte. Oppfølgingstid var 6 til 24 måneder.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (valproat og litium) sammenliknet med enten valproat eller litium

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (13) sammenliknet med valproat gir kombinasjonsbehandling med valproat og litium muligens litt lengre tid før tilbakefall av episoder med depresjon, mani eller stemningslidelse, dessuten muligens litt lengre tid til en ny sykehusinnleggelse og behandling med nytt legemiddel. For andre utfall er det ikke mulig å konkludere ettersom dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (lamotrigin og valproat) sammenliknet med lamotrigin

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (13) gir kombinasjonsbehandling, lamotrigin + valproat sammenliknet med lamotrigin trolig færre pasienter med depressive symptomer og mindre frafall fra behandling. Dessuten gir kombinasjonsbehandlingen muligens litt lengre tid til depressive symptomer oppstår mens det er usikkert om det påvirker tilbakefall til mani. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av kombinasjonsbehandling (lamotrigin og litium) sammenliknet med litium

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget (13) er det ikke mulig å konkludere kombinasjonsbehandling med lamotrigin og litium sammenliknet med litium på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Behandling ved samtidig ADHD

Dersom stemningslidelsen behandles først, tilrår norske retningslinjer å behandle samtidig ADHD med sentralstimulerende midler (1). 

 

Medikamentell behandling oppsummert

Nedenfor omtales forskning som har sammenliknet ulike former for medikamentell behandling av barn og unge med bipolar lidelse. Dokumentasjonen inneholder en rekke direkte sammenlikninger for antipsykotika, stemningsstabiliserende medikamenter, antiepileptika og kombinasjonsbehandling. Det er midlertid vanskelig å si noe om hvilke medikamenter som gir best behandlingseffekt og minst ulempe, fordi det for hver sammenlikning kun finnes én studie. I tillegg er studiene små, få og med kort oppfølgingstid. Det er viktig å understreke at retningslinjer og praksis også er basert på studier utført på voksne. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for bipolare lidelser her.

Forskning som har undersøkt effekter av medikamentell behandling for bipolar lidelse (herunder annengenerasjons antipsykotika, stemningsstabiliserende medikamenter, karboksamidderivater og andre antiepileptika) sammenliknet med placebo eller ingen behandling, er omtalt i utfyllende kapittel ("mer om medikamentell behandling hos barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse").

 

Annengenerasjons antipsykotika

Legemidlene i denne gruppen virker stabiliserende på stemningssvingninger, spesielt mani. Antipsykotisk effekt er knyttet til reduksjon av hallusinasjoner og vrangforestillinger. Norske retningslinjer sier at annengenerasjons antipsykotika som kvetiapin, risperidon, aripiprazol og olanzapin kan brukes i behandling av barn og ungdom (1).

 

Effekter av aripiprazol sammenliknet med annen medikamentell behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brown og kollegaer (5) som søkte etter effekt av aripiprazol brukt ved mani. Det ble ikke funnet studier rettet mot barn og unge under 18 år. Dermed er effekter av aripiprazol ved bipolare lidelser / manisk episode hos barn og unge usikre.

 

Effekter av aripiprazol 10 mg sammenliknet med aripiprazol 30 mg

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Diaz-Caneja og kollegaer (7). Oversikten omfatter 1 studie med uklart antall (men <210) barn og unge i alderen 10 til 17 år, diagnostisert med bipolar lidelse. Varigheten av tiltaket var 30 uker. Effekter ble målt på manisymptomer og frafall. Tidspunkt for oppfølging var ved endt studie.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av aripiprazol 10 mg sammenliknet med aripiprazol 30 mg for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin

Dokumentasjonsgrunnlaget består av den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 31 barn i alderen 4 til 6 år diagnostisert med bipolar lidelse. To annengenerasjons antipsykotika ble sammenliknet. Risperidon (1,4 mg/dag) ble sammenliknet med olanzapin (6,3 mg/d). Tiltaket gikk over 8 uker. Effekter ble målt på symptomer på depresjon og mani. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av valproat (antiepileptika) sammenliknet med risperidon  

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Jochim og kollegaer (11). Oversikten inkluderte 2 studier med til sammen 290 barn mellom 3 og 15 år diagnostisert med bipolar lidelse 1, med mani eller i mikset episode. 

I den ene studien (barn mellom 6 og 15 år) ble valproat gitt først i 125 mg eller 250 mg (avhengig av deltakerens vekti to dager og deretter 125/250 mg to ganger om dagen. Dosen ble justert basert på den unges reaksjon opp til 111135 pg/ml. Risperidon ble først gitt ved 0,25 mg eller 0,5 mg i to dager (avhengig av deltakerens vekt), deretter 0,5 mg to ganger om dagen. Dosen ble justert etter den unges reaksjon opp til 2,03,mEq/L. 

I den andre studien (barn mellom 3 og 7 år) ble valproat gitt i initial dose på 10 mg/kg/dag med dosering to ganger om dagen. VPA-nivå ble justert for å oppnå et blodnivå på 80–100 pg/ml. Gjennomsnittlig VPA-dose ved slutten av studien var 300 mg/dagRisperidon ble gitt i gjennomsnittlig dose på 0,5 mg/dag (fra 0,5 – 0,75 mg/dag). 

Varigheten på studiene var fra seks til åtte uker.  

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonener det muligens størst behandlingseffekt av risperidon sammenliknet med valproat målt på behandlingsrespons, endring i symptomenes alvorlighetsgrad og funksjon (oppfølging ved 5 til 12 uker). En rekke uønskede effekter er målt, her finner man ulemper i favør av både valproat og risperidon. For begge preparatene er det dessuten stor sannsynlighet for vektøkning (156 av totalt 189 deltakere), men det er muligens størst sannsynlighet for vektøkning blant de som får risperidonSe GRADE-tabell del 1 her, og GRADE-tabell del 2 her.

 

Effekter av kvetiapin sammenliknet med valproat (antiepileptika)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Oversikten er supplert med den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversiktene omfatter 1 studie med 50 barn og unge mellom 12 og 18 år, gjennomsnittsalder 15 år, diagnostisert med bipolar lidelse. Kvetiapin (412 mg) ble sammenliknet med valproat (101 mg/ml). Studien gikk over 28 dager. Effekter ble målt på respons (minst 50% reduksjon i maniske symptomer), symptomer på mani og depresjon, samt frafall fra medikamentell behandling (enten av ikke oppgitt årsak eller på grunn av uønskede hendelser) og depressive symptomer. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. Primærstudien i oversikten inngår også i en annen sammenlikning.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kvetiapin sammenliknet med valproat for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie) og publikasjonsskjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

Ved oppdatering av kapittelet i 2020 ble en ny systematisk oversikt utført av Jochim og kollegaer (11) på effekt av valproat inkludert, denne identifiserte ingen nye studier på effekter av kvetiapin sammenliknet med valproat.  

 

Effekter av kvetiapin sammenliknet med annen behandling (inkludert psykoterapi)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra de systematiske oversiktene utført av Suttajit og kollegaer (6) og Chiesa og kollegaer (7). Det ble ikke funnet studier rettet mot barn og unge under 18 år. Dermed er effekter av kvetiapin ved bipolar lidelse hos barn og unge usikre.

 

Stemningsstabiliserende medikamenter

Stemningsstabiliserende medikamenter er en fellesbetegnelse for medisiner som virker både mot depresjon og mani. Medisinene kan brukes som vedlikeholdsbehandling og forebygger nye sykdomsepisoder.Til gruppen hører litium, samt antiepileptika som lamotrigin og valproat. Annen generasjons antipsykotika har også stemningsstabiliserende egenskaper. Norske retningslinjer sier at litium, lamotrigin og valproat kan brukes i behandling av barn og ungdom, men valporat skal bare brukes når andre legemidler ikke har vist effekt (1).

 

Effekter av litium sammenliknet med valproat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra to systematiske oversikter utført av Diaz-Caneja og kollegaer, og McKnight (8,12). Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 2 studier med 257 barn og unge mellom 5 og 17 år 

I den ene studien inkluderte forfatterne 60 barn og unge mellom 5 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse. Litium (0,84 mEq/l) ble sammenliknet med valproat (75,3 mg/ml), og behandlingen gikk over 76 uker. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. 

I den andre studien inngikk 197 barn og unge mellom 6 og 15 år med bipolar lidelse 1, manisk eller mikset episode med en varighet på minst 4 uker. Barna eller de unge hadde dessuten andre tilleggsforstyrrelser som angst, atferdsforstyrrelse og søvnproblemer. Varigheten på studien var 8 uker. Vi antar at effekter ble målt rett etter studien. Litium ble gitt to ganger om dagen (1,1 til 1,3 mEq/L) og ble titrert ukentlig basert på bivirkningsprofil og Clinical Global Impressions (CGI-BP-IM). 

Valproat ble gitt to ganger om dagen (111 til 125 μg/ml), og ble titrert ukentlig basert på bivirkningsprofil og Clinical Global Impressions (CGI-BP-IM). 

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens liten eller ingen forskjell på median antall uker til tilbakefall mellom litium og valproat. Det er muligens flere som kan oppleve behandlingsrespons blant de som får litium sammenliknet med valproat, men effektestimatet er svært usikkert. For uønskede effekter er det blandede resultater. Blant de som fikk litium var det flere som rapporterte hodepineskjelvinger og kvalme. Av de som fikk valproat, var det derimot noen flere som rapporterte trøtthet og diare. Når det gjelder frafallvar det i begge studiene omlag 6 % flere som faller fra blant de som får litium, men også her er det stor usikkerhet knyttet til estimatene. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av litium sammenliknet med karbamazepin (antiepileptika

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av McKnight og kollegaer (12). Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 1 studie med 26 barn og unge med bipolar lidelse 1 eller 2 i en mikset eller manisk episode (median alder 11,4 år). 

Etter en to ukers periode hvor andre legemidler ble avviklet, ble litium gitt etter vekt med en startdose på ca. 30 mg/kg per dag i 3 doser. Karbamazepin ble gitt som initial dose på 15 mg/kg per dag i 3 doser. 

Serumdoser ble målt etter 1 ukes behandling, og dosene ble så titrert til følgende serumnivå var nådd: henholdsvis 0,8 til 1,2 mEq/L for litium og 7 til 10 μg/ml for karbamazepin. Behandlingens varighet var 6 uker.  

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det ikke mulig å si noe sikkert om forskjell i effekter mellom litium og karbamazepin. Effekter ble målt på respons, sykdommens alvorlighetsgrad og uønskede effekter. Oppfølgingstiden er mangelfullt rapportert for de fleste utfallene, men er trolig målt rett etter studiens slutt. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

Andre antiepileptika

Norske retningslinjer sier at innen gruppen "andre antiepileptika" (Jf. Norsk legemiddelhåndbok) kan lamotrigin og valproat brukes i behandling av barn og ungdom (1). Topiramat og gabapentin er ikke omtalt i retningslinjen i behandling av barn og unge. 

 

Effekter av valproat sammenliknet med topiramat

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Jochim og kollegaer (11). Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 2 studier. Den første studien omfattet 140 barn og unge mellom 12 og 18 år diagnostisert med bipolar lidelse 1 og i manisk eller mikset periode 

Deltakerne var innlagt og fikk enten valproat eller topiramat. Valproat ble gitt i initial dose  200–400 mg på kvelden, og doseringen økte hver andre dag med 200–400 mg. Etter toleranse ble maksimum dose på 1200 mg per dag gitt ved dag 7.  

Topiramat ble gitt i en dose av 50 mg første dag, og deretter ble dosen økt med 50 mg hver andre dagEtter toleranse ble maksimum dose på 400 mg/dag gitt ved dag 7. Etter titrering ble deltakerne holdt på en stabil dose gjennom studien. Studiens varighet var 8 uker. Tidspunkt for oppfølging er ukjent. 

Den andre studien omfattet 30 barn og unge mellom 11 og 18 år. Alle var innlagt og diagnostisert med bipolar lidelse 1 og i manisk eller mikset periode. Videre var deltakerne inkludert basert på den forutsetning at de sto på kombinasjonsbehandling av litium og risperidon. En gruppe fikk da topiramat som tilleggsbehandling, og den andre gruppen fikk valproatValproat var initiert i en dose av 10 mg/kg i oppdelt dosering med en økning på 5 mg/kg hver tredje dag med en maksimum dose på 2030 mg/kg eller som tolerert. Topiramat var initiert ved en dose på 25 mg/dag; dosen ble så økt med 25 mg hver tredje dag til en maksimum dose av 200 mg/dag eller som tolerert. Litium og risperidon ble gitt i samme stabile dose i begge grupper igjennom studien. Studiens varighet var 6 uker. 

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så det er ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om forskjell i effekt mellom valproat og topiramat. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kombinasjonsbehandling

Effekter av antipsykotika (kvetiapin) + medikament etter behov sammenliknet med kvetiapin alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 21 barn og unge, mellom 13 og 20 år, diagnostisert med bipolar lidelse, vurdert som å være i stabil fase. Tiltaket var kvetiapin (294 mg/d) + i tillegg stemningsstabiliserende eller antidepressiva etter behov. Dette ble sammenliknet med kvetiapin monoterapi samme dose. Effekter ble målt på depressive symptomer. Tiltaket gikk over 48 uker, og tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kombinasjonsbehandling (kvetiapin + medikament etter behov) sammenliknet med kvetiapin alene for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie), studiedesign og uklar risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av antipsykotika og stemningsstabiliserende (litium + antipsykotikum) sammenliknet med litium alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 35 ungdommer mellom 12 og 18 år diagnostisert med nåværende manisk eller blandet episode og samtidige psykotiske trekk. Tiltaket var kombinasjonsbehandling (litium 0,6 til 1,2 mEqL med tillegg av antipsykotikum, ikke spesifisert type) de første 4 ukene, etterfulgt av litium alene de neste 4 ukene. Tidspunkt for oppfølging var etter 4 uker.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kombinasjonsbehandling (litium + antipsykotikum) sammenliknet med litium alene for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie), studiedesign og uklar risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av antipsykotika og stemningsstabiliserende (risperidon + litium) som tilleggsbehandling for barn og unge som ikke responderte på litium alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 45 barn og unge mellom 4 og 17 år (gjennomsnittsalder 11,37), diagnostisert med bipolar lidelse med pågående blandet eller manisk episode. Risperidon (0,99 mg/dag) ble gitt i tillegg til litium (775 mg/dag) til de som ikke responderte på litium som monoterapi. Tiltaket ble sammenliknet med litium (825 mg/dag). Effekter ble målt på depressive og maniske symptomer. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kombinasjonsbehandling (risperidon + litium) for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, og mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av stemningsstabiliserende og antipsykotika (litium + risperidon) sammenliknet med antiepilektika og antipsykotika (valproat + risperidon)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Diaz-Caneja og kollegaer (8). Oversikten omfatter 1 studie med 37 barn og unge mellom 5 og 18 år diagnostisert med bipolar lidelse og pågående manisk eller blandet episode. Litium (0.9 mEq/l + risperidon (0,75 mg/dag) ble sammenliknet med valproat (106 lg/dL) + risperidon (0,75 mg/dag). Tiltaket ble gitt over 6 måneder. Tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av litium + risperidon sammenliknet med valproat + risperidon for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes mangel på presisjon (få deltakere/hendelser), studiedesign, ikke oppgitt mål på usikkerhet og uklar risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av antiepileptika og stemningsstabiliserende (valproat + litium) som tilleggsbehandling for barn og unge som hadde fått tilbakefall på litium alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 38 barn og unge mellom 5 og 17 år, gjennomsnittsalder 10,5, diagnostisert med bipolar lidelse. Kombinasjon av valproat (22,2 mg/kg/dag) og litium (21,0 mg/kg/dag) ble gitt til barn og unge som hadde fått tilbakefall på litium alene. Valproat ble gitt som et tillegg til de som ikke responderte på litium som monoterapi. Varigheten av tiltaket er ukjent. Effekter ble målt på depresjonssymptomer. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kombinasjonsbehandling (valproat + litium) for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av antiepileptika og antipsykotika (olanzapin + topiramat) sammenliknet med olanzapin (antipsykotika) alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 40 barn og unge mellom 6 til 17 år diagnostisert med bipolar lidelse. Tiltaket var kombinasjonsbehandling (olanzapin (9,9 mg/d) + topiramat (70,5 mg/d)) sammenliknet med olanzapin alene (8,6 mg/d). Behandlingen gikk over 8 uker. Effekter ble målt på depressive og maniske symptomer. Tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, så effekter av kombinasjonsbehandling (olanzapin + topiramat) sammenliknet med olanzapin alene for barn og unge under 18 år er usikre. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie) og studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Effekter av antipsykotika og antiepileptika (valproat + kvetiapin) sammenliknet med valproat (antiepileptika) alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (9). Oversikten omfatter 1 studie med 30 barn og unge mellom 12 og 18 år diagnostisert med bipolar lidelse og pågående manisk episode. Tiltaket var kombinasjonsbehandling (valproat (104 mg/dl) og kvetiapin (450 mg/dl)) sammenliknet med valproat (102 mg/dl) alene. Tiltaket gikk over 6 uker. Effekter ble målt på depressive og maniske symptomer. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Ingen tall ble rapportert. Effekter av kombinasjonsbehandling (valproat + kvetiapin) sammenliknet med valproat alene for barn og unge under 18 år er dermed usikre.

 

Kosthold

Kosttilskudd som Omega-3 fettsyrer er antatt å ha en mulig antidepressiv effekt og mulig positiv effekt på kognitiv funksjon (eksekutivfunksjoner). Den norske retningslinjen omtaler ikke kosttilskudd spesifikt for barn og ungdom.

 

Kostholdstiltak sammenliknet med venteliste, ingen tiltak, placebo eller andre tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3). Det ble ikke funnet studier rettet mot barn og unge under 18 år. Dermed er effekter av kostholdstiltak ved bipolare lidelser hos barn og unge usikre.

 

Linolje sammenliknet med placebo

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra Diaz-Caneja og kollegaer (8). Oversikten omfatter 1 studie med 51 barn og unge mellom 6 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse. Tiltaket var linolje og ble sammenliknet med placebo. Tiltaket gikk over 16 uker, og tidspunkt for oppfølging var ved endt studie.

Ingen tall ble rapportert, og det er dermed ikke grunnlag for å gjøre en GRADE-vurdering. Effekter av linolje sammenliknet med placebo alene for barn og unge under 18 år er dermed usikre.

 

Tiltak på kommunalt nivå

Mennesker med bipolar lidelse vil ha behov for oppfølging både fra primærhelsetjenesten og psykisk helsevern. Det er derfor stort behov for samhandling og koordinering av tiltak. I gode perioder vil mange bli fulgt opp i kommunen, i andre perioder vil det være behov for jevnlig, eventuelt tett oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Innleggelse i døgnavdeling kan være aktuelt ved mani eller alvorlig depresjon. Det er viktig å planlegge for rask hjelp ved varselsymptomer som tyder på forverring.

Den norske retningslinjen (1) påpeker at tjenestene må legge til rette for samarbeid, og for at personer med bipolar lidelse får medvirke til behandling av sin egen lidelse og bruke sine ressurser til å mestre livet. Videre skal en bruke individuell plan når vilkårene for dette er oppfylt og ungdom og foreldre samtykker til det. Det må legges opp til regelmessig evaluering av denne.

Barn og unge med bipolar lidelse kan ofte trenge tilpasninger i skolen. Det kan være behov for individuell opplæringsplan (IOP), å legge til rette for hyppige pauser i arbeidet, tiltak for å hindre overstimulering i klasserommet, støttesamtaler med helsesøster eller rådgiver, god planlegging ved overgang til ny skole samt en spesifikk plan for å håndtere atferdsvansker eller emosjonelle vansker som oppstår i skolesituasjonen.  

 

Tiltak på kommunalt nivå («service level») spesifikt tilpasset bipolar lidelse sammenliknet med venteliste, ingen tiltak, placebo eller andre tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (3), inkludert oppdatert søk (4). Det ble ikke funnet studier rettet mot barn og unge under 18 år. Dermed er effekter av tiltak på kommunalt nivå spesifikt tilpasset bipolare lidelser hos barn og unge usikre.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Tiltakshåndbokas redaksjon
Behandlingsformene og norske retningslinjer er omtalt av: Torunn Stene Nøvik, overlege BUP-klinikk, St. Olavs hospital / førsteamanuensis RKBU, Institutt for psykisk helse, NTNU

 

Oppdateringslogg

Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer i januar 2023 av: Brynhildur Axelsdottir seniorrådgiver og Ingrid Borren, forsker og assisterende redaktør Tiltakshåndboka, begge ved RBUP Øst og Sør. 5 nye systematiske oversikter ble vurdert og fire ble inkludert. Amerio 2021 er omtalt i hovedomtalen og bidrar med forskning på vedlikeholdsbehandling i form av medikamentell kombinasjonsbehandling. De tre andre oversiktene Delbello 2022, Kumar 2022 og Patel 2021 er omtalt i utfyllende støttekapittel: Mer om medikamentell behandling for barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse. Ekskluderte oversikter finnes i egen tabell. 


Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer 5. august 2021 av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka, og Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka, RBUP Øst og Sør. En systematisk oversikt ble vurdert for inklusjon men ble vurdert som ikke relevant da den ikke omhandlet effekt av tiltak for psykisk helse men behandling av overvekt for de med bipolar lidelse.


Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer 29.mai 2020 av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka, og Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka, RBUP Øst og Sør. 6 kunnskapsoppsummeringer ble vurdert for inklusjon, av disse ble 4 inkludertOversikten av Jochim og kollegaer (2019) erstattet oversikten utført av NICE for valproat sammenliknet med topiramat da en ny primærstudie var kommet til. Denne oversikten søkte også etter nye studier som sammenliknet kvetiapin med valproat. Ingen nye studier ble funnet, og konklusjonen er dermed uendret. For sammenlikningen risperidon med valproat, inkluderte oversikten til Jochim (2019), 2 nye studier. Disse studiene er av bedre kvalitet og erstatter dermed tidligere kunnskapsgrunnlag (NICE 2014 og Atkin 2017). 

Oversikten av McKnight og kollegaer (2019) identifiserte en ny primærstudie som sammenliknet litium med valproat, og er dermed lagt inn i hovedomtalen som supplerende informasjon. Nye konklusjoner om effekt er lagt til. Videre inkluderte denne oversikten en studie på en ny sammenlikning av litium med karbamazepin. Denne er nå lagt til i hovedomtalen. 

Nytt kunnskapsgrunnlag om placebokontrollerte studier er dessuten lagt til i utfyllende kapittel om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse. Ny kunnskap er lagt til om bivirkningsbildet hos barn sammenliknet med voksne (Bai 2019) og langtidsbehandling av medikamentell behandling (Yee 2019)Oversiktene utført av McKnight (2019) og Jochim (2019) hadde nyere søk på studier som så på effekter av placebo sammenliknet med litium og valproat respektivt, men med uendrede konklusjoner. 


(1) Helsedirektoratet. Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2012 [hentet 31.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utgreiing-og-behandling-av-bipolare-lidingar

(2) Fristad MA, MacPherson HA. Evidence-based psychosocial treatments for child and adolescent bipolar spectrum disorders. J Clin Child Adolesc Psychol. 2014;43(3):339-55.

(3) NICE. Bipolar disorder: assessment and management. Clinical guideline CG185 [Internett]. London: National Institute for Excellence and Health (NICE); 2014 [hentet 31.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg185

(4) NICE. Appendix A: summary of evidence from 4-year surveillance of Bipolar disorder (2014) NICE guideline CG185 [Internett]. London: National Institute for Excellence and Health (NICE); 2014 [hentet 31.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg185

(5) Brown R, Taylor MJ, Geddes J. Aripiprazole alone or in combination for acute mania. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2013;12:1-146.

(6) Suttajit S, Srisurapanont M, Maneeton N, Maneeton B. Quetiapine for acute bipolar depression: a systematic review and meta-analysis. Drug Des Devel Ther. 2014;8:827-38.

(7) Chiesa A, Chierzi F, De Ronchi D, Serretti A. Quetiapine for bipolar depression: a systematic review and meta-analysis. Int Clin Psychopharmacol. 2012;27:76-90.

(8) Diaz-Caneja CM, Moreno C, Llorente C, Espliego A, Arango C, Moreno, D. Practitioner review: long-term pharmacological treatment of pediatric bipolar disorder. J Child Psychol Psychiatry. 2014;55(9):959-80.

(9) Atkin T, Nuñez N, Gobbi G. Practitioner review: the effects of atypical antipsychotics and mood stabilisers in the treatment of depressive symptoms in paediatric bipolar disorder. J Child Psychol Psychiatry. 2017;58(8):865-79.

(10) Birmaher B, Gill MK, Axelson DA, Goldstein BI, Goldstein TR, Yu J, et al. Longitudinal trajectories and associated baseline predictors in youths with bipolar spectrum disorders. Am J Psychiatry. 2014;17(9):990-9.

(11) Jochim J, RifkinZybutz RP, Geddes J, Cipriani A. Valproate for acute mania. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 10. Art. No.: CD004052.  

(12) McKnight  RF, de La Motte de Broöns de Vauvert SJGN, Chesney  E, Amit  BH, Geddes  J, Cipriani  A. Lithium for acute maniaCochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 6. Art. No.: CD004048.  

(13) Amerio A, Russo D, Miletto N, Aguglia A, Costanza A, Benatti B, et al. Polypharmacy as maintenance treatment in bipolar illness: A systematic review. Acta Psychiatr Scand. 2021;144:259-276.

(14) Delbello MP, Kadakia A, Heller V, Singh R, Hagi K, Nosaka T, et al. Systematic Review and Network Meta-analysis: Efficacy and Safety of Second-Generation Antipsychotics in Youths with Bipolar Depression. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2022;61(2):243-254

(15) Kumar R, Garzon J, Yuruk D, Hassett LC, Saliba M, Ozger C, et al. Efficacy and safety of lamotrigine in pediatric mood disorders: A systematic review. Acta Psychiatr Scand. 2022;1-9.

(16) Patel RS, Veluri N, Patel J, Patel R, Machado T, Diler R. Second-Generation Antipsychotics in management of acute pediatric bipolar depression: A systematic review and meta-analysis. J Child Adolesc Psychopharmacol. 2021;31(8):854-530.

 

GRADE-tabeller bipolar lidelse

Kombinasjonsbehandling (familieterapi for ungdommer med bipolar lidelse + medikamentell behandling) sammenliknet med forsterket klinisk intervensjon

Kombinasjonsbehandling (familieterapi ved økt risiko for bipolar lidelse hos barn og ungdom + medikamentell behandling) sammenliknet med annen kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon + medikamentell behandling) eller vanlig oppfølging

Kombinasjonsbehandling (psykoedukasjon i flerfamiliegruppe + medikamentell behandling) sammenliknet med venteliste

Psykoedukativ psykoterapi i enkelt- eller flerfamiliegrupper kombinert med vanlig oppfølging sammenliknet med venteliste og/eller vanlig oppfølging

Kombinasjonsbehandling (individuell kognitiv atferdsterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med medikamentell behandling alene

Kombinasjonsbehandling (familiebasert dialektisk atferdsterapi + medikamentell behandling) sammenliknet med vanlig oppfølging

Kombinasjonsbehandling (individuell interpersonlig og sosial-rytme-terapi + medikamentell behandling) sammenliknet med vanlig oppfølging

Kombinasjonsbehandling som vedlikeholdsbehandling (valproat + litium) sammenliknet med enten valproat eller litium

Kombinasjonsbehandling som vedlikeholdsbehandling (lamotrigin + valproat) sammenliknet med lamotrigin

Kombinasjonsbehandling som vedlikeholdsbehandling (lamotrigin + litium) sammenliknet med litium

Aripiprazol 10 mg sammenliknet med aripiprazol 30 mg

Risperidon sammenliknet med olanzapin

Valproat sammenliknet med risperidon

Valproat sammenliknet med risperidon, del 2

Kvetiapin sammenliknet med valproat

Litium sammenliknet med valproat

Litium sammenliknet med karbamazepin

Valproat sammenliknet med topiramat

Kombinasjonsbehandling (kvetiapin + medikament etter behov) sammenliknet med kvetiapin alene

Kombinasjonsbehandling (litium + antipsykotikum) sammenliknet med litium alene

Kombinasjonsbehandling (litium + risperidon) som tilleggsbehandling for barn og unge som ikke responderte på litium alene

Kombinasjonsbehandling (litium + risperidon) sammenliknet med annen kombinasjonsbehandling (valproat + risperidon)

Kombinasjonsbehandling (litium + valproat) som tilleggsbehandling for barn og unge som hadde fått tilbakefall på litium alene

Kombinasjonsbehandling (olanzapin + topiramat) sammenliknet med olanzapin alene

Dokumentasjonsgrunnlag bipolar lidelse

Inkluderte oversikter for bipolar lidelse

Ekskluderte oversikter

Inkluderte oversikter for utfyllende kapitler bipolar lidelse

Ressurser ved bipolar lidelse

Det finnes retningslinjer, veiledere og ulike former for pasientstøtte for pasienter diagnostisert med bipolar lidelse og deres nærmeste. Disse er listet opp nedenfor.

Prioritering:

Prioriteringsveileder – Psykisk helsevern for barn og unge

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

Retningslinje - Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge/metode-og-prosess

 

Pårørendestøtte:

Bipolarforeningen

https://bipolarforeningen.no/er-du-parorende/

Min plan app

https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/min-plan-norsk-app-for-kriseplan

Pårørendes rettigheter

https://helsenorge.no/parorende/parorendes-rettigheter

Pårørendeveileder – veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder

Regjeringens strategi for foreldrestøtte 2018–2021

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/trygge-foreldre--trygge-barn.-regjeringens-strategi-for-foreldrestotte-2018-2021/id2606135/

 

Rus:                                                                                 

Nasjonal faglig retningslinje - Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

 

 

Samhandling og pasientforløp:

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

Veileder – henvisninger til spesialisthelsetjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

Veileder – Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering

 

Skole:

Lovtolkning – Skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden

https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Skolens-ansvar-for-eleversom-har-behov-for-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/

Veileder – Barn og unge med habiliteringsbehov: Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand

https://www.helsedirektoratet.no/tema/rehabilitering-habilitering-og-individuell-plan

 

Medvirkning og kommunikasjon:

Brukermedvirkning

https://www.helsedirektoratet.no/tema/brukermedvirkning

Nettkurs i kunnskapsbasert praksis

http://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis

Oversikt over lærings- og mestringstilbud i Norge

https://helsenorge.no/helsehjelp/laring-og-mestring

Samvalg – ta egne valg i samråd med helsepersonell

https://helsenorge.no/samvalg

Sunn Skepsis – trygg helseinformasjon på nett for pasienter

https://sunnskepsis.no

TIPS Sør-Øst kompetansesenter

http://www.tips-kompetansesenter.no

TIPS Sør-Øst kompetansesenter, informasjonsside om psykose og bipolar lidelse

https://psykose-bipolar.no/

TIPS – tidlig oppdagelse og behandling ved psykoser

http://www.tips-info.com

Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-kommunikasjon-via-tolk-for-ledere-og-personell-i-helse-og-omsorgstjenestene

 

Forebyggende og kommunalt arbeid:

Psykisk helse og livskvalitet – lokalt folkehelsearbeid

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid

 

Tvang:

Tvang i psykisk helsevern

https://www.helsedirektoratet.no/tema/tvang-i-psykisk-helsevern

Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-tvangstiltak-overfor-personer-med-rusmiddelproblemer

 

Legemiddelbruk:

Norsk legemiddelhåndbok

http://legemiddelhandboka.no/

Sundhedsstyrelsen Danmark. Medikamentell behandling av psykisk lidelse hos barn og unge

https://www.sst.dk/da/udgivelser/2013/vejledning-om-medikamentel-behandling-af-boern-og-unge-med-psykiske-lidelser

Medikamenter i barne- og ungdomspsykiatri

https://www.legeforeningen.no/contentassets/b43c8dc417ff4957a82366e4c285bcc0/medikamenter-i-barne-og-ungdomspsykiatri-2018.pdf

 

Andre retningslinjer:

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) Storbritannia. Bipolar disoder: assessment and management. Clinical guideline (CG185)

https://www.nice.org.uk/guidance/cg185

 

Pasientforeninger og initiativ som kan være av relevans for barn og unge med psykiske lidelser og deres foresatte:

Bipolarforeningen

https://bipolarforeningen.no/er-du-parorende/

Landsforeningen for barnevernsbarn

http://barnevernsbarna.no/

Fontenehus Norge

http://www.fontenehus.no/

Forandringsfabrikken

http://www.forandringsfabrikken.no/

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP)

http://www.lpp.no

Mental Helse

http://www.mentalhelse.no

Pårørendesenteret

http://www.parorendesenteret.no

Rådet for psykisk helse

https://www.psykiskhelse.no/