Tilstandsgruppe: bipolar lidelse

Oppsummert om bipolar lidelse

Barn og unge med bipolar lidelse opplever sterkere svingninger i stemningsleiet enn det som er vanlig. Svingningene er ute av proporsjon med hendelser og opplevelser. Noen ganger har barnet eller ungdommen forhøyet stemningsleie, høyt aktivitetsnivå og mye energi. Dette kalles mani eller hypomani. Andre ganger er han eller hun trøtt og nedstemt og har depresjon.

Skriv ut hele kapittelet
Skriv ut siden

Jente i ungdomsalderen som sitter ute og titter fremover ut i luftet

Bipolar lidelse kjennetegnes av episoder med forhøyet stemningsleie og aktivitetsnivå som kalles mani. En mindre alvorlig grad av mani kalles hypomani. Hos de fleste med bipolar lidelse veksler mani eller hypomani med depresjon og perioder med normalt stemningsleie. Mellom episoder av mani eller hypomani og depresjon kan stemningsleiet være normalt i kortere eller lengre perioder av gangen.

Hvordan oppleves bipolar lidelse?

Mani oppleves av mange som godt og behagelig når det starter. Men det lyse humøret kan raskt komme ut av kontroll og føre til aggresjon, frustrasjon og forvirring. Barnet eller den unge kan også gjøre noe som er uheldig eller farlig som han eller hun vanligvis ikke ville gjøre. Vedkommende opptrer på en rastløs og irritabel måte og føler selv at tankene presser seg på, er kaotiske eller går raskt gjennom hodet.

Ved depresjon kjenner barnet eller ungdommen seg nedstemt, tom eller følelsesløs, ofte med sterk håpløshet og skyldfølelse. Vedkommende føler gjerne at han eller hun har liten interesse av ting som vanligvis betyr noe, og kan kjenne seg trøtt og energiløs.

Hvorfor får noen bipolar lidelse?

Årsakene til bipolar lidelse er ikke sikre, men en vet at risiko for å utvikle lidelsen er genetisk betinget. De fleste som utvikler bipolar lidelse, har en eller flere slektninger med samme eller liknende lidelse. Stressfaktorer i miljøet og store belastninger kan også påvirke utviklingen av bipolar lidelse.

Bipolar lidelse debuterer oftest i begynnelsen av tyveårene. Halvparten har vist mulige symptomer i tenårene, men lidelsen debuterer meget sjelden før puberteten. Den første episoden er oftest en depresjon, men kan noen ganger være mani. Depresjon med psykotiske symptomer (hallusinasjoner, vrangforestillinger) i ung alder kan være forvarsel om bipolar lidelse.

Hvordan går det med barn og unge som får bipolar lidelse?

Sannsynligheten for nye episoder for barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse er høy. Over tid kan episodene bli hyppigere, og de friske periodene mellom episodene kortere. For de fleste er det de depressive plagene som oppleves som det mest belastende med sykdommen. De sterke svingningene kan gjøre det vanskelig å leve et vanlig liv og være stabil i skole eller jobb og går utover livskvaliteten.

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foresattes ønsker og behov. Man skal drøfte handlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, med den unge og/eller foresatte og lytte til deres preferanser. Det har vesentlig betydning om familie og nærmiljø representerer tilleggsbelastninger, eller representerer ressurser som kan mobiliseres som støtte eller hjelp til mestring.

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Effekter av psykologisk og annen behandling samt direkte sammenlikninger av legemidler

Det er lite forskning utført på barn og unge under 18 år. Vurderingene i norske og internasjonale retningslinjer er derfor hovedsakelig basert på kunnskap fra forskning på voksne, supplert av faglig skjønn og pasienters preferanser og verdier.
Familieterapi + medisiner: kombinasjonsterapi bestående av familieterapi og medisiner gitt til barn og unge diagnostisert med depressiv lidelse, cyklotymi eller uspesifisert bipolar lidelse kan muligens gi raskere bedring av symptomer og lengre tid i bedre fase, også når dette sammenliknes med mer begrensede tiltak.
Kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi og interpersonlig terapi: forskning på effekt av disse terapiformene er mangelfull, og effektene for barn og unge med bipolar lidelse er dermed usikker.
Medikamentell behandling: forskningen som har sammenliknet to eller flere forskjellige medisiner er vurdert til å være av svært lav kvalitet og består av små og få studier. Disse studiene gir derfor ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om hvilke medisiner som er best for barn og unge med bipolar lidelse. Kun fire sammenlikninger ble vurdert til å være av tilstrekkelig kvalitet:
- Litium sammenliknet med valproat, her indikerer funnene at det er liten eller ingen forskjell mellom barn og unge mellom 5 og 17 år som ble diagnostisert med bipolar lidelse og behandlet med disse medikamentene, målt på tilbakefall.
- Risperidon sammenliknet med valproat, her ser man en mulig større behandlingseffekt av risperidon målt på behandlingsrespons, endring i symptomenes alvorlighetsgrad og funksjon (oppfølging ved fem til tolv uker). En rekke uønskede effekter er målt, her finner man ulemper forbundet med både valproat og risperidon.
- Kombinasjonsbehandling med lamotrigin + valproat gir trolig færre pasienter med depressive symptomer og mindre frafall fra behandling sammenliknet med lamotrigin. Dessuten gir kombinasjonsbehandlingen muligens litt lengre tid til tilbakefall av depressive symptomer mens det er usikkert om det påvirker tilbakefall til mani.
- Kombinasjonsbehandling valproat + litium gir muligens litt lengre tid før tilbakefall av episoder med depresjon, mani eller stemningslidelse sammenliknet med valproat, dessuten muligens litt lengre tid til en ny sykehusinnleggelse og behandling med nytt legemiddel.
- Effekt av kombinasjonsbehandling lamotrigin + litium er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.
Ingen forskning er funnet på effekt av psykososiale tiltak eller oppfølgingstiltak i kommunen for denne pasientgruppen.

Effekter av legemiddelbehandling sammenliknet med placebo eller historisk kontroll

Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Ved alvorlig depresjon eller mani ved bipolar lidelse skal imidlertid medikamentell behandling som regel tilbys raskt og sammen med andre tiltak.
Overordnet sett viser forskningen at annengenerasjons antipsykotika er virksomme på maniske symptomer når sammenliknet med placebo. Liten eller ingen effekt er funnet på depresjonssymptomer. Uønskede effekter er i liten grad rapportert og langtidseffektene er usikre. I studier hvor kombinasjonsbehandling er evaluert (aripiprazol + metylfenidat og fluoksetin + olanzapin) finner man en reduksjon i depresjonssymptomer. For sistnevnte kombinasjonsbehandling er det imidlertid liten eller ingen forskjell i manisymptomer. I studier hvor frafall fra behandlingen er målt (for aripiprazol, risperidon og ziprasidon og kombinasjonsbehandling av fluoksetin + olanzapin), er det ikke flere som faller fra behandlingen blant de som får medisiner sammenliknet med placebo. Norske retningslinjer framhever at annengenerasjons antipsykotika som kvetiapin, risperidon, aripiprazol og olanzapin kan brukes i behandling av barn og ungdom.
Det er lite forskning på stemningsstabiliserende medikamenter på barn og unge. Studiene er få og små og med kort oppfølgingstid. Flere av studiene tar også i bruk historisk sammenlikning, det er derfor vanskelig å si om de observerte endringene skyldes behandlingen eller naturlig progresjon i sykdomsforløpet. Uønskede effekter av litium er i liten grad rapportert. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter evaluering av bruk av litium med og uten valproat (en type antiepileptika). I studier på bruk av litium hos barn og unge diagnostisert med pågående manisk/mikset episode, konkluderer oversiktsforfatterne med uklar effekt på depresjonssymptomer, men med mulig effekt på mani. Brukt som vedlikeholdsbehandling kan litium forebygge tilbakefall. For kombinasjonsbehandling med litium og valproat konkluderer oversiktsforfatterne med reduksjon i depresjonssymptomer og mani samt bedring av funksjon. Der barna og ungdommene hadde psykose var det assosiert med dårligere respons. Norske retningslinjer framhever at litium, lamotrigin og valproat kan brukes i behandling av barn og ungdom.
Det er lite forskning på karboksamidderivater på barn og unge. Som for legemidlene beskrevet over, er studiene små og med kort oppfølgingstid. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter evaluering av okskarbazepin og karbamazepin. Okskarbazepin oppgis å ha liten eller ingen effekt på depressive eller maniske symptomer hos unge i manisk/mikset episode. Karbamazepin rapporteres å gi reduksjon i symptomer på mani hos unge diagnostisert med bipolar lidelse I/II eller uspesifisert, men liten eller ingen effekt på depresjon. Karbamazepin er sammenliknet med historisk kontroll, det er derfor vanskelig å si om de observerte endringene skyldes behandlingen eller naturlig progresjon i sykdomsforløpet. Uønskede effekter er i liten grad rapportert. Norske retningslinjer omtaler ikke bruk av karboksamidderivater som okskarbazepin og karbamazepin i behandling av barn og ungdom.
Det er lite forskning på andre antiepileptika på barn og unge. Studiene er få og små og med kort oppfølgingstid. Flere av studiene tar også i bruk historisk sammenlikning, det er derfor vanskelig å si om de observerte endringene skyldes behandlingen eller naturlig progresjon i sykdomsforløpet. Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter evaluering av bruk av lamotrigin, topiramat og valproat. Etter behandling med lamotrigin rapporteres det en reduksjon i maniske og depressive symptomer. For lamotrigin ble det også observert uønskede effekter (hudforandringer). Effekter av topiramat på unge med uspesifisert bipolar lidelse og/eller pågående manisk episode på mani- og depresjonssymptomer er usikre (sammenliknet med placebo). Valproat for unge i manisk eller mikset fase er sammenliknet med placebo i èn studie, men også evaluert i fem studier hvor det er tatt i bruk historisk kontroll. I den placebo-kontrollerte studien konkluderte forfatterne med liten eller ingen effekt på manisymptomer eller på depresjonssymptomer. I studiene med historisk kontroll, konkluderte forfatterne med respons på behandling (mani og depresjon) og reduksjon i depresjonssymptomer. Effekter på andre utfall som selvmordsatferd er usikre grunnet få hendelser.

Se også:

Barn med bipolar lidelse kan ha nytte av tiltak som har vist seg effektive for andre tilstander som depresjon. Unge med bipolar lidelse har også høyere risiko for å utvikle psykose eller selvskadeatferd. Vennligst se oppsummert forskning om effekt av tiltak for unge med depresjon, psykoselidelse og selvskading og selvmordsatferd.

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Ny og oppdatert versjon:
Morken IS, Axelsdottir B, Borren I, Nøvik TS. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for bipolar lidelse hos barn og unge. [Internett]. Oslo; RBUP; 2023.Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1042 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-bipolare-lidelser.

Tidligere versjon:
Dahlgren A, Morken IS, Nøvik TS. Borren I. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for bipolar lidelse hos barn og unge. [Internett]. Oslo; RBUP; 2020.Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1024 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-bipolare-lidelser.

Morken IS, Dahlgren A, Nøvik TS. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for bipolar lidelse hos barn og unge. [Internett]. Oslo; RBUP; 2019.Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1016 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-bipolare-lidelser.