Tilstandsgruppe: selvskading og selvmordsatferd

Oppsummert om selvskading og selvmordsatferd

Selvmordsatferd er en samlebetegnelse for selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Selvskading handler om å påføre sin egen kropp skade eller smerte, uten at personen ønsker å dø. Selvmordsforsøk blir brukt om skader man påfører seg selv med intensjon om å dø. Begrepet "villet egenskade" omfatter både selvskading og selvmordsforsøk. Et langvarig atferdsmønster med selvmordstanker, selvskading og/eller selvmordsforsøk og annen selvdestruktiv atferd betegnes som kronisk suicidalitet. Dette er til forskjell fra akutt suicidalitet, som er tidsavgrenset, for eksempel knyttet til en krise, depressiv episode eller psykoselidelse.

Selvskade

Selvskading og selvmordsatferd er uttrykk for at noe er galt, men hva som ligger til grunn varierer i hvert enkelt tilfelle. Selvskading og selvmordsatferd er ofte et tegn på underliggende psykiske helseproblemer. Atferden kan være del av symptombildet ved for eksempel angstlidelse, depresjon, traumelidelser, autismespekterlidelser, personlighetsforstyrrelser, ADHD; psykoselidelser, rusmisbruk og bipolare lidelser.
 
Mange som skader seg selv har erfart traumer som fysiske og/eller seksuelle overgrep, psykisk mishandling eller omsorgssvikt. I en del tilfeller er denne formen belastninger fortsatt tilstede i den unges liv. 
 
I enkelte ungdomsmiljøer kan man se såkaldt sosial overføring eller "smitte" av selvskading og/eller selvmordsatferd, dvs. at ungdoms selvskading eller selvmordsatferd utløses eller forverres av at man ser eller hører om andres selvskading og/eller selvmordsatferd.

 

Hvordan går det med barn og unge med selvskading og selvmordsatferd?

Selvskading og selvmordsatferd kan være forbiågående eller langvarig. Tidlige og gode tiltak rettet mot de assosierte psykiske vanskene og/eller den unges livssituasjon er avgjørende. En bred kartlegging av tilstand på alle seks akser er nødvendig.

Det er en utpreget tendens til at selvskading gjentas og at personen etter hvert går over til en kombinasjon av ulike selvskadingsmetoder som øker den medisinske farlighetsgraden. Tidligere selvskading og selvmordsatferd er en sterk prediktor for nye episoder med selvskading og selvmordsatferd. Det er viktig å være klar over at kronisk suicidalitet gjerne oppstår i ungdomsårene og at man i BUP har mulighet til å forebygge et langvarig atferdsmønster med selvskading og selvmordsatferd.

 

Se også:

Mange barn med selvskading og selvmordsatferd har også annen psykisk lidelse som angst, depresjon, spiseforstyrrelse eller psykose. Tiltak som har vist seg effektive for disse tilstandene kan være relevant for barn og unge med selvskading og selvmordsatferd. Vennligst se oppsummert forskning om effekt av tiltak for unge med angstdepresjon og psykoselidelse som primærdiagnose.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Forebyggende tiltak

Tilgjengelig forskning peker mot at skolebaserte selvmordsforebyggende tiltak trolig reduserer selvmordsforsøk og muligens gjennomførte selvmord.

Kartlegging og risikovurdering av selvmordsfare er en av anbefalingene for forsvarlig selvmordsforebyggende arbeid i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Basert på den tilgjengelige forskningen, er det usikkert hvilke fremgangsmåter som er best og gir minst ulempe ved kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko. Dette gjelder både på befolkningsnivå (barn og unge uten kjent risiko) og ved vurdering av selvmordsrisiko hos unge med historikk av minst en episode selvskading og/eller selvmordsatferd. 

Det finnes lite forskning på effekt av forebyggende tiltak ved sammenfallende selvmord («selvmordsklynger»), og hvilke tiltak som er best egnet er usikkert.

Det er ikke gjort studier på barn og unge når det gjelder effekter av medias omtale av selvmord. På befolkningsnivå er visse typer medierapportering forbundet med en økning av selvmord. Retningslinjer rettet mot media om hvordan selvmord skal rapporteres kan virke forebyggende. Det er heller ikke gjort studier spesifikt på barn og unge når det gjelder effekter av strukturelle tiltak som å redusere tilgang til selvmordsmidler. God dokumentasjon fra forskning på voksne pg befolkningen generelt indikerer imidlertid at slike tiltak kan redusere selvmord.

 

Tiltak ved kjent selvskading og selvmordsatferd

Det er få og små studier som har sett på behandling av unge med minst en episode selvskading og/eller selvmordsatferd. Det er derfor vanskelig å si noe om hvilke psykologiske behandlingsformer som kan være til hjelp for å redusere slik atferd.

Forskningen som foreligger har sammenliknet effekter av dialektisk atferdsterapi med annen psykologisk behandling for ungdom med flere episoder selvskading. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens liten eller ingen viktig forskjell mellom disse behandlingene målt på selvskading. Dialektisk atferdsterapi ser imidlertid ut til å gi en noe større reduksjon i selvmordstanker.

Noe forskning har også sammenliknet effekter av gruppeterapi bestående av ulike psykoterapiformer sammenliknet med annen terapi uten oppfølging i gruppe når det gjelder ungdom som er kommet til sykehus etter en episode selvskading. Overordnet sett er det liten eller ingen viktig forskjell i behandlingseffekt mellom gruppeterapi og annen terapi målt på selvskading, depresjon, selvmordstanker og gjennomførte selvmord. Det er imidlertid av betydning å nevne at det ser ut til å være mer repetisjon av selvskading blant ungdom som får gruppeterapi ved 6 måneders oppfølging, men ikke ved 12 måneders oppfølging. 

Det er ikke funnet studier som sammenlikner effekter av ulike former for medikamentell behandling for selvskading. 

Noe forskning er gjort på organisering av tjenester som hjemmebaserte tjenester og brukerstyrt innleggelse, men studiene er for mangelfulle til at man kan trekke sikre konklusjoner.

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Ny og oppdatert versjon:

Eidet, L. M., Ludvigsen, K., Borren, I., Morken, I. S., Dahlgren, A., Lunde, I., & Toven, S. (2020). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helseDOI: kommer Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-selvskading-og-selvmordsatferd/oppsummert-om-selvskadings--og-selvmordsatferd

Tidligere versjon:

Morken, I. S., Dahlgren, A., Lunde, I., & Toven, S. (2019). Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2535-7220. DOI: 10.21337/1015 Hentet xx.xx.xxxx fra: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-selvskading-og-selvmordsatferd/oppsummert-om-selvskadings--og-selvmordsatferd

Protokoll ble registrert i PROSPERO: CRD42019117942

Om selvskading og selvmordsatferd

Selvmordsatferd er en samlebetegnelse på selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Selvskading handler om å påføre sin egen kropp skade eller smerte, uten at personen ønsker å dø. Selvmordsforsøk blir brukt om skader man påfører seg selv med intensjon om å dø. Begrepet «villet egenskade» omfatter både selvskading og selvmordsforsøk (1,2).

Et langvarig atferdsmønster med selvmordstanker, selvskading og/eller selvmordsforsøk og annen sevdestruktiv atferd, betegnes som kronisk suicidalitet. Dette til forskjell fra akutt suicidalitet, som er tidsavgrenset, for eksempel knyttet til en krise, depressiv episode eller psykoselidelse. Begrepet kronisk suicidalitet er assosiert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, tidlig traumatisering og ruslidelser (1,2). Begrepet er noe omdiskutert, og skillet melom akutt og kronisk suicidalitet er heller ikke tydelig. Skillet brukes imidlertid i retningslinjer og i forskningslitteratur.

 

Hva er årsaker til selvskading og selvmordsatferd?

Selvskading og selvmordsatferd er forsøk på å løse en vanskelig situasjon. Hva som ligger bak selvskading og selvmordsatferd varierer. Selvskading og selvmordsatferd er ofte et uttrykk for underliggende psykiske helseproblemer. Atferden kan være del av symptombildet ved for eksempel angst, depresjon, traumelidelser, autismespekterlidelser, personlighetsforstyrrelser, ADHD, psykose, rusmisbruk og bipolarlitet (3,4). Mange som skader seg selv har erfart traumer som fysiske og/eller seksuelle overgrep, psykisk mishandling eller omsorgssvikt. I en del tilfeller er denne typen belastninger fortsatt tilstede i den unges liv.

Der atferden varer ved, kan den komme til å fylle mange viktige funksjoner (5). Selvskading og selvmordsatferd vil ofte begynne som en strategi for å håndtere og regulere vonde og overveldende følelser, for eksempel angst, sinne eller tristhet. Men deretter hender det at atferden generaliseres, og får flere ulike funksjoner for personen. Selvskading og selvmordsatferd kan være en måte å kommunisere med omgivelsene på, for eksempel en måte å be om støtte eller omsorg på, eller å unngå urimelige eller uønskede krav. Motiver som å straffe seg selv eller oppnå positive følelser oppgis også. Denne funksjonelle komplesiteten kan være noe av årsaken til at det er vanskelig å slutte med selvskading. Personen kan kjenne seg ambivalent med tanke på å miste denne problemløsningsstrategien før alternative mestringsmåter er lært, og underliggende problemer tatt tak i. 

Den vanligste metoden for selvskading er kutting med skarpe gjenstander som barberblader eller glasskår. Å brenne, skålde, slå eller stikke seg selv er andre vanlige metoder. Den som selvskader kan bruke en eller mange metoder, og den medisinske farlighetsgraden varierer fra overfladiske småskader til livstruende skader. Undersøkelser viser en sammenheng mellom selvskading og andre typer selvdestruktivitet som spiseforstyrrelser, skadelig rusmiddelbruk eller annen risikoatferd (6). Typisk debutalder er 12-15 år, men selvskading kan også oppstå senere eller tidligere )7). Vanligste selvmordsmetode hos barn og unge er henging/kvelning. Vanligste metode for selvmordsforsøk er intoks (8,9).

I enkelte ungdomsmiljøer kan man se såkalt sosial overføring eller «smitte» av selvskading og/eller selvmordsatferd, det vil si at ungdoms selvskading eller selvmordsatferd utløses eller forverres av at man ser eller hører om andres selvskading og/eller selvmordsatferd (10,11).

 

Hva er forekomsten av selvskading og selvmordsatferd?

I forrige tiår ble det rapportert om en økning i selvskading, men det er usikkert om dette skyldtes enn reell økning, økt oppmerksomhet om fenomenet, eller mer forskning og bedre registrering (7). I en stor norsk undersøkelse av ungdom mellom 14 og 17 år, oppga 10 % at de hadde skadet seg selv med vilje, en eller flere ganger. Av disse hadde rundt en tredjedel av dem selvskadet, en tredjedel utført et selvmordsforsøk, og en tredjedel hadde utført både selvskading og selvmordsforsøk (12). Internasjonale tall på tvers av studier viser at 18 % av ungdom mellom 12-18 oppgir én eller flere episoder med villet egenskade. I tenårene er forekomsten høyest hos jenter, men gutter skader seg også (7). Noen undersøkelser tyder på at kjønnsforskjellen er mindre enn man har trodd, og at gutter ofte skader seg på andre måter enn jenter (6). Mens jenter ofte kutter seg selv, velger gutter å slå seg selv. Dette kan gjøre det vanskeligere å oppdage gutters selvskading.

Selvmord hos barn under 10 år er et svært sjeldent fenomen. Tall fra Dødsårsaksregisteret viser at det i Norge har vært registrert tre selvmord hos barn de siste 25 årene (13). Blant 10-14-åringer har det de siste årene vært 1-2 selvmord i året i Norge. Forekomsten øker fra 15 års alder. De senere årene har det vært registrert fra 11 til 33 selvmord i året hos 15-19-åringer. Kjønnsforskjellen er ikke så stor hos de yngste barna, men øker med alderen hvor selvmord blir vanligere hos gutter enn hos jenter.

 

Hvordan går det med barn og unge med selvskading og selvmordsatferd?

Problematikken kan være forbigående eller langvarig (7). Det er en utpreget tendens til at selvskading gjentas og at personen etter hvert går over til en kombinasjon av ulike selvskadingsmetoder som øker den medisinske farlighetsgraden (14). Tidligere selvskading og selvmordsatferd er en sterk prediktor for nye episoder med selvskading og selvmordsatferd (15,16). Et langvarig atferdsmønster med selvmordstanker, selvskading og/eller selvmordsforsøk og annen selvdestruktiv atferd, betegnes som kronisk suicidalitet (1,2). Dette i motsetning til akutt suicidalitet, som er tidsavgrenset, for eksempel knyttet til en krise eller depressiv episode. Det er viktig å være klar over at et mønster med kronisk sucidalitet gjerne oppstår i ungdomsårene og at man i BUP har mulighet til å avdekke og behandle selvskading og selvmordsatferd på et tidlig stadium. 

 

Hvem er i risiko for å begå selvmord?

Årsakene til at en person tar sitt eget liv er sammensatte. Mange opplever en kombinasjon av flere forhold samtidig, som fører til en opplevelse av håpløshet der selvmord ses som løsning. Andre kan ha akutte tilstander som fører til impulsive handlinger. 

Det er viktig å huske på at det store flertallet av personer som erfarer å ha én eller flere risikofaktorer til stede i livet sitt, ikke tar sitt eget liv. Risikofaktorer for selvmordsatferd hos barn og unge er psykisk lidelse, tidligere selvskading og selvmordsforsøk, selvmordsatferd og psykopatologi i familien, dårlig kommunikasjon mellom foreldre og barn, negative livshendelser, overgrep og omsorgssvikt, og skolerelaterte faktorer som mobbing (17).

En stor norsk studie av barn i 15 årsalderen og yngre som hadde tatt sitt eget liv, viste at barna ikke skilte seg nevneverdig ut fra sine jevnaldrende. Kun 25 % hadde mottatt hjelp fra psykisk helsevern (BUP) i forkant. De hadde imidlertid noe oftere vært i en konflikt i forkant av selvmordet, en konflikt som av de voksne rundt ikke hadde blitt oppfattet som en stor ting. Dette kunne f. eks dreie seg om å bli tatt i nasking, bli beskyldt for noe man ikke hadde gjort på skolen el. Barna hadde også noe oftere vist interesse for temaet selvmord, og oftere opplevd tap av én de var glad i (18, 19). 

 
 

Forfattet av: Ingeborg Lunde, psykologspesialist og Siri Toven, psykologspesialist - begge ved RVTS Øst.

Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Ida Sund Morken, rådgiver RBUP Øst og Sør.


 (1) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-av-selvmord-i-psykisk-helsevern

(2) Helsedirektoratet. Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/selvmord-og-selvskading/veiledende-materiell-for-kommunene-om-forebygging-av-selvskading-og-selvmord

(3) Nock MK, Joiner TE, Jr., Gordon KH, Lloyd-Richardson E, Prinstein MJ. Non-suicidal self-injury among adolescents: Diagnostic correlates and relation to suicide attempts. Psychiatry Res. 2006;144(1):65-72.

(4) Andover MS, Morris BW, Wren A, Bruzzese ME. The co-occurrence of non-suicidal self-injury and attempted suicide among adolescents: Distinguishing risk factors and psychosocial correlates. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2012;6:11.

(5) Edmondson AJ, Brennan CA, House AO. Non-suicidal reasons for self-harm: A systematic review of self-reported accounts. Journal of Affective Disorders. 2016;191:109-17.

(6) Mohl B, Skandsen A. The prevalence and distribution of self-harm among Danish high school students. Personality and Mental Health. 2012;6(2):147-55.

(7) Muehlenkamp JJ, Claes L, Havertape L, Plener PL. International prevalence of adolescent non-suicidal self-injury and deliberate self-harm. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2012;6:10.

(8) Folkehelseinstituttet. Dødsårsaksregisterets statistikkbank. Oslo: Folkehelseregisteret [hentet 15.03.2019]. Tilgjengelig fra: http://statistikkbank.fhi.no/dar/

(9) Dieserud, G, Gerhardsen, RM, Van den Weghe, H, Corbett, K. Adolescent Suicide Attempts in Bærum, Norway, 1984-2006. Crisis. 2010;31(5):255-264.

(8) Jarvi S, Jackson B, Swenson L, Crawdoes H. The impact of social contagion on non-suicidal self-injury: A review of the literature. Archives of Suicide Research. 2013;17(1):1-19.

(9) Cox GR, Robinson J, Williamson M, Lockey A, Cheung YTD, Pirkis J. Suicide clusters in young people: Evidence for the effectiveness of postvention strategies. Crisis: The Journal of Crisis Intervention and Suicide Prevention. 2012;33(4):208-14.

(10) Tormoen AJ, Rossow I, Larsson B, Mehlum L. Nonsuicidal self-harm and suicide attempts in adolescents: Differences in kind or in degree? Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. 2013;48(9):1447-55.

(11) Folkehelseinstituttet. Dødsårsaksregisteret. Oslo: Folkehelseinstituttet [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/

(12) Lilley R, Owens D, Horrocks J, House A, Noble R, Bergen H, et al. Hospital care and repetition following self-harm: Multicentre comparison of self-poisoning and self-injury. The British Journal of Psychiatry. 2008;192(6):440-5.

(13) Joiner TE, Jr., Conwell Y, Fitzpatrick KK, Witte TK, Schmidt NB, Berlim MT, et al. Four Studies on How Past and Current Suicidality Relate Even When "Everything But the Kitchen Sink" Is Covaried. Journal of Abnormal Psychology. 2005;114(2):291-303.

(14) Spirito A, Esposito-Smythers C. Attempted and completed suicide in adolescence. Annual Review of Clinical Psychology. 2006;2:237-66.

(15) Soole R, Kolves K, De Leo D. Suicide in children: A systematic review. Archives of Suicide Research. 2015;19(3):285-304.

(16) Freuchen A, Kjelsberg E, Lundervold AJ, Groholt B. Differences between children and adolescents who commit suicide and their peers: A psychological autopsy of suicide victims compared to accident victims and a community sample. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2012;6:1.

(17) Soole R, Kolves K, De Leo D. Suicide in children: A systematic review. Archives of Suicide Research. 2015; 19 (3).

(18) Freuchen A Kjelsberg E, Lundervold AJ, Grøholt B. Differences between children and adolescebts who commit suicide and their peers: A psychological autopsy of suicide victimes compared to accident victims and community people. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2012, 6. 

(19) Walby FA, Myhre MØ, Kildahl AT. 1910 døde pasienter. Selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2008 til 2015 - en nasjonal registerstudie. Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, 2018. Hentet fra www.uio.no/kartleggingssystemet.

 

 

Generelt om utredning av selvskading og selvmordsatferd

I Norge fastslår Helsedirektoratet at alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør vurderes for selvmordsrisiko (1). Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge skal alltid tas på alvor, og bør forstås som et forsøk på å løse problemer som for den unge virker uhåndterlige. Et lite alvorlig selvmordsforsøk i medisinsk forstand kan være knyttet til dyp fortvilelse og intense selvmordstanker. Fokus bør derfor være på hva som ligger bak, slik at den unge får hjelp med det de strever med. Utredning av selvskading og selvmordsatferd krever en bred kartlegging av livssituasjonen til den unge (1,2,3). Foresatte bør involveres og bidra med sin kunnskap og forståelse når den unge er under 18 år (4).

Utredning selvskading og selvmordsatferd 

Oppmerksomhet på egne følelsesmessige reaksjoner er særlig viktig i møte med barn og unge med selvskading og selvmordsatferd. Det er normalt å bli usikker, redd eller provosert. Aksept og ferdigheter i å håndtere egne reaksjoner er sentralt for å kunne møte den unge med en ikke-dømmende holdning og å etablere en trygg relasjon. Noen viser åpent frem arr, sår eller merker etter selvskading, eller forteller åpent om selvmordstanker- og/eller forsøk. Andre holder dette hemmelig. Det er viktig å spørre den unge direkte, og å ha et våkent blikk for arr, sår og merker. Direkte spørsmål antas ikke å øke risiko for selvskading og selvmordsatferd (5). Vage spørsmål derimot kan gjøre det vanskeligere for den du snakker med å forstå hva du spør om, og dermed gjøre vurderingen mer krevende.
 
Her gi det en kort introduksjon til utredning av selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge, for mer fyldig beskrivelse henviser vi til Helsedirektoratets retningslinjer, strategi og veiledende materiell relevant for selvmord og selvskade (1,4-7).
 

Fremgangsmåter for utredning av selvskade og selvmordsatferd

Utforsk så konkret som mulig hvordan barnet/ungdommen skader seg, medisinsk alvorlighetsgrad, hvor lenge barnet/ungdommen har skadet seg og hvilken funksjon atferden har. 
 
Du bør kartlegge i hvilken grad det ligger en intensjon om å dø bak de selvskadende handlingene. Helsedirektoratets «Veiviser for selvskading og selvmordsatferd» anbefaler følgende aktuelle spørsmål i utredning av selvskading (5):
  • Hvordan skader du deg selv?
  • Hvor dypt kutter du deg?
  • Kutter du noen ganger mer eller dypere enn du hadde tenkt på forhånd? (eventuelt inntar flere tabletter, slår deg selv mer og hardere)
  • Har du skadet deg selv eller gjort selvmordsforsøk tidligere?
  • Når skadet du deg første gang?
  • Hvor ofte skader du deg?
  • Var det noe spesielt som hadde skjedd som gjorde at du skadet deg første gang?
  • Hva tror du kan ha utløst at du skadet deg?
  • Hva ville du oppnå med å skade deg?
  • Hvilke tanker, følelser og kroppsensasjoner trigger trangen til å skade seg?
  • Hvordan føler du deg før du skader deg?
  • Hvordan føler du deg rett etterpå?
  • Hindrer det å skade seg vonde følelser?
  • Ønsker du å dø av skaden? Hvorfor?
 
Noen unge gir fyldige svar på slike spørsmål. Da er det viktig å vise forståelse for selvskadingens funksjon, uten å akseptere selvskading som løsning. Andre vil svare benektende, selv om de har skadet seg. Det kan derfor være klokt å spørre igjen ved senere anledninger. En del unge vil besvare slike spørsmål med taushet eller svarer «vet ikke». Årsaker til dette kan være skam og utrygghet, men også at de faktisk ikke vet eller husker. Det er derfor viktig ikke å forvente svar på alle spørsmål, men holde en undrende og utforskende tone. Det er viktig å huske at det for mange ikke er et skarpt skille mellom selvskading og selvmordsforsøk. Mange unge skader seg både med og uten suicidal intensjon, eller har en uklar eller ambivalent intensjon. Tilsynelatende motsetningsfylte svar må forventes og aksepteres. Det er viktig å innhente informasjon fra den unges omgivelser (foresatte, skole, andre hjelpeinstanser), både for å forstå, og med tanke på iverksettelse av tiltak. 
 

Fremgangsmåter for kartlegging og vurdering av selvmordsfare

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Helseforetakene gir anbefalinger for kartlegging og vurdering av selvmordsfare, herunder kartlegging av risikofaktorer og beskyttende faktorer for selvmord (1). Det fremgår av retningslinjene at helsepersonell som utfører slik kartlegging og vurdering skal ha fått tilstrekkelig opplæring i dette (1). Helsedirektoratets veiviser for selvskading og selvmordsatferd anbefaler i kartlegging av selvmordsfare (5):
1. Undersøkelse av personens tilstand, herunder inntrykk og opplevelse av uro, apati, nedstemthet, fraværenhet, engstelighet, forvirring og påvirkning av rus. Vær oppmerksom på eventuelle vrangforestillinger og andre psykotiske forestillinger, og vurder grad av håpløshet.
2. Direkte spørsmål til de unge om selvmordstanker, planer og tidligere forsøk. Aktuelle spørsmål kan for eksempel være:
  • Har du tanker om å ta livet ditt?
  • Har du hatt slike tanker ofte den siste tiden?
  • Er tankene der hele tiden?
  • Har du stemmer i hodet som ikke er din egen? Hva sier stemmene konkret?
  • Har du tenkt på hvilken måte du kan ta livet ditt?
  • Har du tilgang til (metoden) nå?
Utredningen bør også kartlegge den unges tilgang til selvmordsmetoder (eksempelvis at medikamenter er lett tilgjengelig i hjemmet) (4,5). 
 
Utredning bør ta hensyn til barnets kognitive kapasitet og utviklingsnivå. Yngre barn har begrenset forståelse av selvmord, og kan ha problemer med å forstå og verbalisere intensjon. Det er ofte nødvendig med informasjon fra både foreldre, skole eller andre som har mye med barnet å gjøre for å avgjøre intensjon bak tanker, utsagn eller handlinger. 
 
I utredning av både selvskading og selvmordsatferd skal situasjonen til barnet eller ungdommen undersøkes i forhold til bakenforliggende og utløsende årsaker (4-6):
  • Traumeerfaringer (mobbing, omsorgssvikt, overgrep, vold) 
  • Annen psykisk lidelse hos den unge
  • Faktorer knyttet til familie og oppvekst (herunder selvmordsproblematikk i egen familie eller nettverk)
  • Levevaner (herunder rusmiddelbruk)
Fra 1.1.2018 er det dessuten ovpålagt at spesialisthelsetjenesten skal kartlegge behov for informasjon og oppfølging av søsken med selvskadingsproblematikk (som pårørende). 
 
I følge Helsedirektoratets pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge skal utredning av psykiske vansker også involvere en undersøkelse av lege for vurdering av somatisk status og mulige somatiske årsaker til tilstanden (4). Somatisk lidelse er en risikofaktor for selvmordsatferd, og følgelig noe å være oppmerksom på.
 

Oppfølging av unge i risiko for selvmord

Ved kjent selvmordsfare skal den unge følges opp med planlagte tiltak. Disse kan være beskrevet i individuell plan (IP), kriseplan/sikkerhetsplan og behandlingsplan (4,5). Helsedirektoratet understreker betydningen av samhandling (5), og at spesialisthelsetjenesten sikrer god informasjon til fastlege, psykisk helse- og rustjeneste eller andre aktuelle instanser som følger opp personen i kommunen (5). Det skal gjøres fortløpende vurdere endringer av den unges tilstand (4). 
 
Det er viktig å sikre et godt samarbeid med foresatte. De er viktige som informanter og vanligvis også sentrale i oppfølging  og behandling. Vær oppmerksom på søsken som pårørende, de skal sikres den informasjon og oppfølging de kan trenge for sin egen del (4,6,7). 
 

Om diagnostisering 

Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. I følge Helsedirektoratet (8) bør diagnoser settes av psykologspesialist og/eller psykiater, på grunnlag av en tverrfaglig drøfting. I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke det multiaksiale kodeverket basert på ICD-10 (8):

Akse I:                 Klinisk psykiatrisk syndrom

Akse II:                Spesifikke utviklingsforstyrrelser

Akse III:               Psykisk utviklingshemming

Akse IV:               Somatiske tilstander

Akse V:                Avvikende psykososiale forhold

Akse VI:               Global vurdering av funksjonsnivå

Villet egenskade kategoriseres på akse IV med X-diagnose, fra X6n. Det som kategoriseres er sted, ikke aktivitet. Villet egenskade er definert som en handling som ikke endte med døden, med eller uten suicidal intensjon, hvor individet med vilje gjorde aktiv handling i den hensikt å skade seg selv (8). Utredning av villet egenskade krever en bred kartlegging og diagnostisk vurdering på alle akser. 
 

Forfattet av: Ingeborg Lunde, psykologspesialist og Siri Toven, psykologspesialist- begge ved RVTS Øst.

Redigert av: Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka og Ida Sund Morken, rådgiver RBUP Øst og Sør.


(1) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-av-selvmord-i-psykisk-helsevern

(2) Dazzi T, Gribble R, Wessely S, Fear N. Does asking about suicide and related behaviours induce suicidal ideation? What is the evidence? Psychological Medicine. 2014;44(16):3361-3.

(3) BMJ Best Practice. Suicide risk management. 2018 [hentet 19.11.2018]. Tilgjengelig fra: https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/1016

(4) Helsedirektoratet. Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2018 [hentet 13.09.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge

(5) Helsedirektoratet. Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/selvmord-og-selvskading/veiledende-materiell-for-kommunene-om-forebygging-av-selvskading-og-selvmord

(6) Helsedirektoratet. Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017 [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2014 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/handlingsplan-for-forebygging-av-selvmord-og-selvskading-20142017

(7) Helsedirektoratet. Ivaretakelse av etterlatte ved selvmord [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2011 [hentet 29.11.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/etter-selvmordet-veileder-om-ivaretakelse-av-etterlatte-ved-selvmord

(8) Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

 

 

Generelle symptomskalaer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BPM Brief Problem Monitor
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år
Akronym og fullt navn
BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition
Beskrivelse

Selvutfylt spørreskjema.

Akronym og fullt navn
HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
SDQ Strengths and Difficulties Questionnaire
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år (SDQ-S), foreldre- (SDQ-P)/lærerutfylt (SDQ-T) spørreskjema for barn og ungdom 4-17 år. Tilleggsversjon for barn 2-4 år
Akronym og fullt navn
ASEBA Achenbach System of Empirically Based Assessment
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (YSR), og foreldre- (CBCL)/lærerutfylt (TRF) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år. Egne versjoner av CBCL og TRF for barn 1,5-5 år)
Tilgjengelighet

Generelle diagnostiske verktøy

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig.
Akronym og fullt navn
DAWBA Development and Well-Being Assessment
Beskrivelse
Pakke med foreldreintervju om barn og ungdom 5-17 år, intervju med ungdom 11-17 år og lærerutfylt spørreskjema om barn og ungdom 5-17 år.
Akronym og fullt navn
K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version
Beskrivelse
Semistrukturert intervju med barn og ungdom, og deres foreldre
Akronym og fullt navn
PAPA The Preschool Age Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert foreldreintervju om barn 2-5 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig.

Foreldrefunksjon

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PSI Parenting Stress Index
Beskrivelse
Spørreskjema for identifisering og vurdering av (potensielle) problemområder i forholdet mellom barn (1-12 år) og foreldre.

Livskvalitet

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CHQ Child Health Questionnaire
Beskrivelse
Sett med generiske livskvalitetsinstrumenter utviklet for å måle fysisk og psykososialt velvære hos barn og ungdom 5-18 år.
Akronym og fullt navn
ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og unge 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser.
Akronym og fullt navn
KIDSCREEN
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år.
Akronym og fullt navn
KINDL - Kinder Lebensqualität Fragebogen
Beskrivelse
Sett generiske instrumenter for å måle livskvalitet hos barn og ungdom 4-7 år og 8-16 år.

Rusmiddelproblemer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Euro-ADAD European Adolescent Assessment Dialogue
Beskrivelse
Strukturert intervju om vansker og hjelpebehov hos ungdom 12-24 år med rusproblemer.

I dette kapittelet finner du korte beskrivelser av effekt av tiltak brukt forebyggende eller i behandling av barn og unge med hensyn til selvskading og selvmordsforsøk. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over alle behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning. Beskrivelse av hver behandlingsform samt GRADE-vurderinger er å finne i undermenyene til venstre.

Tiltak ved selvskading og selvmordsatferd

Kunnskapsgrunnlaget omfatter:
Unge uten kjent risiko for selvskadingsproblematikk samt de med kartlagt selvskadingsatferd eller tiltak særskilt rettet mot selvskadeproblematikk (herunder selvmord)

Kunnskapsgrunnlaget omfatter ikke:
Unge med andre primærdiagnoser eller hvor formålet var å redusere symptomer på annen psykisk lidelse

Skolebaserte tiltak

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Universell selvmordsforebygging: støtte og informasjonstiltak med hensikt å øke bevissthet rundt selvmordsforebygging og tidlig oppdagelse av tegn på selvmord hos barn og unge sammenliknet med enklere eller ingen tiltak
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav

Lokale tiltak

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Universell selvmordsforebygging: lokal respons til sammenfallende selvmord sammenliknet med historisk sammenlikning
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
-

Oppfølging av barn og unge som etterlatte

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Unge i risiko: selvmordsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge i etterkant av selvmord i nær krets sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk sammenlikning

Kartlegging og risikovurdering

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Universell selvmordsforebygging: screening for selvmordsrisiko sammenliknet med ingen screening
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Unge med selvskadingsproblematikk: sammenlikning av metoder for kartlegging og risikovurdering

Mentaliseringsbasert terapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Unge med selvskadingsproblematikk: mentaliseringsbasert terapi sammenliknet med vanlig oppfølging
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-

Dialektisk atferdsterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Unge med selvskadingsproblematikk: dialektisk atferdsterapi tilpasset ungdom (DBT-A) sammenliknet annen psykologisk terapi

Kognitiv atferdsterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Unge med selvskadingsproblematikk: individuell kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ikke-dirigerende psykoterapi
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Kognitiv atferdsterapi er nevnt som et behandlingsalternativ i de nasjonale retningslinjene for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (1, s. 31).

Gruppeterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Unge med selvskadingsproblematikk: gruppeterapi bestående av elementer fra ulike terapiformer («developmental group therapy») sammenliknet med vanlig oppfølging (herunder individuell terapi, familieterapi eller medikamentell behandling)
Samlet antatt nytte
Liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
-

Digitale tiltak

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Unge med selvskadingsproblematikk: digitale selvhjelpsprogrammer sammenliknet med vanlig oppfølging
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
-

Postkort

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Unge med selvskadingsproblematikk: utsendelse av postkort for å forebygge repetisjon av selvskade etter utskrivelse sammenliknet med vanlig oppfølging
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
-

Etterlevelse behandling

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Unge med selvskadingsproblematikk: tiltak for å øke etterlevelse av planlagt behandling etter utskrivelse fra akuttmottak sammenliknet med vanlig eller forsterket planlegging av oppfølging etter utskrivelse

Organisering tjenester

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Unge med selvskadingsproblematikk: hjemmebasert familietiltak sammenliknet med vanlig oppfølging
Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Unge med selvskadingsproblematikk: brukerstyrt innleggelse (BRI) på psykiatrisk sykehus sammenliknet med vanlig oppfølging
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-

Omtale av forskningen på selvskading og selvmordsatferd

Alle anbefalinger om tiltak gjengitt i dette kapittelet er hentet fra den nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (1). Retningslinjen gir anbefalinger om kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko, behandling og forebygging av selvmord, samt ivaretakelse av pårørende og etterlatte. Det finnes ikke en egen retningslinje rettet mot barn og unge, og det finnes heller ikke en nasjonal retningslinje for selvskading. Andre retningslinjer og veiledere, blant annet rettet mot førstelinjetjenesten (2) og etterlatte (3), er lagt inn der det er relevant. Det finnes også en nasjonal handlingsplan for forebygging av selvskading og selvmord 2014 til 2017 (4). Stortinget har også vedtatt at det skal utarbeides en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av blant pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern (5). Forøvrig henviser vi til pakkeforløp for behandling i psykisk helsevern for barn og unge på helsedirektoratets sider.

Konklusjoner om effekt av kartlegging, risikovurdering, behandlingsformer og forebyggende tiltak i dette kapittelet er hentet fra 8 kunnskapsoppsummeringer av nyeste søkedato og av best kvalitet (6,7,10-12,15-17), inkludert oppdatert søk av to av dem (13,14) (se egen tabell for inkluderte oversikter her). Forskningen omfatter studier utført på barn og unge under 18 år. I noen tilfeller har studiene også inkludert unge voksne under 25 år.

Det meste av forskningen på selvskading og selvmord har vært utført på voksne, og det er få og små studier som har vært utført på barn og unge under 18 år (1,6,7,10-17). Dette gjør at det er stor usikkerhet knyttet til nytten og ulempene ved de ulike tiltakene overfor barn og unge, og det følger at norske og internasjonale retningslinjer også baserer sine vurderinger på kunnskap fra forskning på voksne. Videre er det viktig å være oppmerksom på at Håndboka kun formidler oppsummert forskning. Dette betyr at det kan være primærstudier som har blitt publisert i ettertid.

Håndboka oppdateres jevnlig og nye publikasjoner av potensiell relevans blir lagt til i egen tabell (se egen tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her). Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødige er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her).

 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal pasienten og/eller foreldre være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til. Pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.
 
Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før legemiddelbehandling. Før oppstart med legemidler, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med legemiddelet. Mulige bivirkninger av legemiddelbehandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.
 
Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her
 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig forskning om:

 

Tilknyttet dette kapittelet vil du finne et støttekapittel:

 

Skolebaserte tiltak

Skolebaserte tiltak kan være mange ulike ting, fra universelle forebyggingsprogrammer som eksempelvis tilbyr barn og unge undervisning om livsmestring og psykisk helse, til screeningsystemer og klassebaserte intervensjoner.

Det veiledende materiellet til kommunene for forebygging av selvmord og selvskading nevner skolen spesielt, som et sted der barn og unge tilbringer mye tid (2). Mulighetene for tiltak er mangfoldige, med kompetente voksne, stabile relasjoner og tilgang til helsetjenester som viktige ressurser.

 

Skolebaserte selvmordsforebyggende tiltak sammenliknet med venteliste, enklere informasjon (postere i klasserommet), vanlig undervisning eller ingen tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra de systematiske oversiktene utført av NICE om forebygging av selvmord (6) og av Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU) (7). Oversiktene rapporterer resultater fra 13 studier med >337 221 deltakere. I 12 av studiene var deltakerne skoleelever, mens i 1 av studiene (N = 320 500) var deltakerne innbyggere i fylkene der forebyggingsprogrammet ble innført («Garrett Lee Smith Youth Suicide Prevention Program», GLS), inkludert skoleelever. Deltakerne inkluderte på barn og unge mellom 10 opptil 23 år. De fleste av tiltakene var rene skolebaserte forebyggende tiltak, både universelle, selektive og indikerte, rettet spesifikt mot reduksjon av selvmord. GLS er rettet både mot skolepersonell og personell som jobber med unge i andre deler av lokalsamfunnet. I forebyggingsprogrammene var fokus blant annet på å øke vennskaps- og samarbeidsklima i klasserommet, øke kunnskap om selvmord, inkludert oppdagelse av tegn på selvmordsrisiko og kartlegging, samt bedre problemløsningsferdigheter (strategier med utgangspunkt i teorier som operant læringsteori, mestringstro og betydning av følelser). Deltakerne i sammenlikningsgruppene sto enten på venteliste, fikk ingen tiltak, en enklere form for informasjon som for eksempel postere i klasserommet eller vanlig undervisning. Tidspunkt for oppfølging var mellom 3 måneder og 15 år.

 

Effekter av skolebaserte selvmordsforebyggende tiltak sammenliknet med venteliste, enklere informasjon (postere i klasserommet), vanlig undervisning eller ingen tiltak

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget kan skolebaserte tiltak trolig gi en reduksjon i selvmordstanker og selvmordsforsøk, målt mellom 3 og 12 måneder etter tiltaket ble avsluttet. Når det gjelder selvmordsforsøk konkluderer 3 studier (2 observasjonsstudier og 1 liten RCT) i samme retning ved mellom 6 og 12 måneders oppfølging. Dokumentasjonen peker mot at effekten muligens holder seg ved 2 og hele 15 års oppfølging. Videre kan skolebaserte tiltak muligens gi en reduksjon i gjennomførte selvmord ved 3 års oppfølging. Effekter av skolebaserte tiltak på oppsøking av hjelpetjenester er usikre, da dokumentasjonsgrunnlaget for disse utfallene er av svært lav kvalitet.

Oversikten utført av SBU (7) oppsummerte også mulige ønskede effekter av skolebaserte tiltak. Forfatterne konkluderte med at resultatene er motstridende og at det er lite kunnskap om mulige uønskede effekter av slike tiltak. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også: likemannstiltak

 

Skolebaserte opplæringstiltak og portvoktertrening for selvmordstanker og selvmordsforsøk


Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Pistone (20). Oversikten omfatter 41 studier og består av to typer tiltak: skolebaserte opplæringstiltak og portvoktertrening. Tiltakene ble utført i ulike settinger som universiteter, skoler, i minioritetssamfunn og på arbeidsplasser. De skolebaserte tiltakene inkluderte læringsmateriell om selvmordsrisiko og hvordan identifisere og forholde seg til suicidale personer. Portvokteropplæring ble gitt til personer som var ment å være portvoktere for en bestemt populasjon, for eksempel lærere som fungerer som portvoktere for sine elever. De skolebaserte tiltakene rettet seg mot ungdommer som enten kunne være portvokter for en venn eller medelev, eller selv var i risiko for å begå selvmord. 
De skolebaserte opplæringstiltakene ble vurdert i 25 studier med 12 914 deltakere. Oppfølgingstiden i studiene varierte fra 3 til 18 måneder. 
Portvokterferdigheter ble vurdert i 14 studier med 7729 deltakere. Kun 6 av disse studiene (1348 deltakere) kunne inkluderes i metaanalysen. Portvokterferdigheter ble målt ved å undersøke om deltakerne hadde identifisert og henvist personer med selvmordsproblematikk til de riktige instansene etter endt opplæring.

 

Effekter av skolebasert opplæring og portvoktertrening på selvmordstanker og selvmordsforsøk hos barn og unge

Resultatene antyder at skolebasert opplæring trolig reduserer både selvmordstanker og selvmordsforsøk hos deltakerne 3 og 12 måneder etter tiltaket ble gitt. Meta-analysene av portvokterferdigheter og effekten av portvoktertrening på selvmordstanker og selvmordsforsøk er usikre da dokumentasjonen er av svært lav kvalitet.
Det var for høy heterogenitet mellom studiene til å gjøre en metaanalyse på utfallene kunnskap og innstilling 0-24 måneder etter tiltaket. Alle studier viste muligens økt kunnskap om selvmord og selvmordsforebygging i tiltaksgruppen sammenliknet med kontrollgruppen, men vår tillit til resultatene basert på GRADE er lav eller svært lav. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

 

Strukturelle tiltak

Strukturelle tiltak innebærer tiltak med målsetning om å begrense tilgang til metoder for selvskading og selvmord. Dette kan f. eks være sikring av bygg og broer, våpenskap, begrensning av mengde tabletter i forpakninger med smertestillende eller lignende. Likeledes sikring av sengeposter innen psykisk helsevern ved å begrense ligaturpunkter, prosedyrer for gjennomgang av gjenstander pasientene får ta med inn i avdelingen eller lignende. På denne måten vil man hindre spesielt den impulsive selvskadingen og selvmordsatferden.

Denne typen av tiltak er beskrevet og anbefalt både i det veiledende materiellet til kommunene for forebygging av selvskading og selvmord (2) og i de nasjonale retningslinjene for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (1).

 

Universell selvmordsforebygging: tiltak for å påvirke eller redusere tilgang til selvmordsmidler sammenliknet med andre tiltak eller ingen tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om forebygging av selvmord (6). Oversiktsforfatterne fant ingen studier med barn og unge under 18 år.

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effekter av tiltak som begrenser tilgang på selvmordsmidler usikre for barn og unge med selvskadings- og selvmordsproblematikk.

God dokumentasjon fra forskning på voksne og blandingspopulasjoner indikerer imidlertid at fysiske barrierer kan redusere selvmord (6).

 

Forebygging av selvmord i trafikken


Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Okolie og kolleger i 2020 (18). Selvmord i trafikken forekommer relativt ofte, men det er utfordrende å skille mellom dødsulykker og faktisk villet selvmord. Det finnes derfor ikke offisielle tall for dette. Å begrense muligheter for å begå selvmord i trafikken er en viktig universell tilnærming til selvmordsforebygging, men dette er ikke godt etablert i dag. Oversiktsforfatterne gjennomførte en systematisk oversikt for å vurdere effekten av å begrense muligheten til å begå selvmord i trafikken. Samtlige deltakerne var personer med selvskading- og selvmordsatferd, men forfatterne inkluderte personer både med og uten diagnose. 

Effekter av forebygging av selvmord i trafikken er usikre for ungdom da det ikke er gjort studier på denne populasjonen.

 

 

 

Lokale samfunnsbaserte tiltak

Samfunnsbaserte lokale tiltak er tiltak rettet mot hele befolkningen i et lokalmiljø. Gjennom denne typen tiltak vil man forebygge bredt, og nå risikogrupper samtidig som man forebygger at noen kommer i en risikogruppe.

Veiledende materiell til kommunene for forebygging av selvskading og selvmord (2) beskriver ulike anbefalte lokale samfunnsbaserte tiltak. Herunder nevnes blant annet en anbefaling om at kommunene skal ha en plan for forebygging i sin kommune. Kommunen skal forebygge på ulike arenaer, og bør sikre møteplasser som fremmer tilhørighet og motvirker isolasjon. Kommunen bør ha en oversikt over ulike tilgjengelige hjelpetiltak lokalt, og denne oversikten bør gjøres kjent både for ansatte i ulike deler av tjenesteapparatet og allmennheten.

 

Universell selvmordsforebygging: lokale selvmordsforebyggingsplaner sammenliknet med ingen eller andre tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om forebygging av selvmord (6). Oversiktsforfatterne fant ingen studier med barn og unge opptil 18 år. 

Effekter av lokale selvmordsforebyggingsplaner (inkludert selvmordsrevisjon) rettet mot barn og unge under 18 år med selvskadings- og selvmordsproblematikk er usikre. Det finnes heller ingen sikker forskning fra studier på befolkningen generelt.

 

Universell selvmordsforebygging: lokal respons til sammenfallende selvmord («suicide-clusters») (historisk sammenlikning)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om forebygging av selvmord (6). Oversikten omfatter 3 studier med barn og unge i skolealder/mellom 10 og 24 år. Tiltakene inkluderte måten offentlig helsevesen responderte etter sammenfallende selvmord, inkludert «debriefing» utøvd av klinikere for å gi informasjon, identifisere individer ved høy risiko for selvskading, individuell screening for å henvise videre og kriseevaluering. Andre tiltak var støttetjenester som involverte pårørende, helsepersonell med bakgrunn i psykisk helse og lærere, fritidsprogrammer for ungdommer og tiltak utøvd via media og utdanning i skolen. Den siste studien hadde kriseintervensjoner som debriefing like etter sammenfallende selvmord i skolen, etterfulgt av en mer utstrakt psykologisk debriefing utøvd av fagperson med bakgrunn innen psykisk helse. Tidspunkt for oppfølging var 4 år.

 

Effekter av lokal respons til sammenfallende selvmord (historisk sammenlikning)

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av måter offentlig helsevesen responderer på etter sammenfallende selvmord er mangelfullt. Studiene som er utført er for små til å kunne fange opp en mulig forskjell på nye selvmord- og selvmordsforsøk etter at disse tiltakene var iverksatt. I tillegg er innholdet i tiltakene samt resultatene mangelfullt rapportert i studiene. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Tiltak formidlet via massemedia

Folkeopplysning om selvskading og selvmordsatferd gjennom massemedia kan bidra til avtabuisering, og senke terskelen for at mennesker med selvskading og selvmordsatferd eller deres pårørende søker hjelp. Det er imidlertid fare for at man ved å omtale fenomenene på romantiserende, sensasjonspregede eller detaljerte måter bidrar til såkalt smitte og økning i forekomst.

I Norge må pressen følge vær-varsom-plakaten i sin omtale av selvskading og selvmordsatferd (8).

 

Universell selvmordsforebygging: rapportering om selvmord i lokale aviser, internett eller digitale media sammenliknet med ingen rapportering eller annen rapportering

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om forebygging av selvmord (6). Oversikten omfatter 2 studier, men disse rapporterer ikke funn på barn og unge spesielt. Tiltakene omfattet effekter av medias rapportering av selvmord. Den ene studien så på antall selvmord før og etter nyhetsoppslaget, den andre studien var en eksperimentell studie som så på effekter av å innføre retningslinjer for media om hvordan de skal rapportere om selvmord.

 

Effekter av rapportering om selvmord eller selvmordsatferd i lokale aviser, internett eller digitale media sammenliknet med ingen rapportering eller annen rapportering

Effekter av rapportering om selvmord i lokale medier er usikre for barn og unge da det ikke finnes studier på dette.

På befolkningsnivå er slik rapportering forbundet med en økning av selvmord. Videre ser retningslinjer rettet mot media om hvordan selvmord skal rapporteres ut til å føre til en reduksjon (6).

 

Universell selvmordsforebygging: lokale selvmordsforebyggende kampanjer for å øke bevissthet rundt selvmord i befolkningen generelt sammenliknet med vanlig oppfølging eller andre tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om forebygging av selvmord (6). Oversiktsforfatterne fant ingen studier med barn og unge opptil 18 år.

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effekter av selvmordsforebyggende kampanjer for å motvirke selvmordsatferd hos barn og unge usikre.

 

 

Tiltak i kriminalomsorgen

Innsatte i fengsel har høyere forekomst av selvskading og selvmordsatferd enn øvrig befolkning. Mange sliter med psykiske problemer og rusmiddelmisbruk, som kan øke risikoen. Risikoen er særlig høy i varetektsperioden og en stor andel av selvmordene skjer i kort tid etter innsettelse.

Tiltak i kriminalomsorgen som kartlegging og vurdering av risiko ved innsettelse og under oppholdet, samhandling med helsetjenestene, sikringstiltak med mer nevnes i kriminalomsorgens egne retningslinjer (9), men ikke i retningslinjer eller veiledere for forebygging av selvskading og selvmord.

 

Unge i risiko: selvmordsforebyggende tiltak i kriminalomsorgen sammenliknet med ingen eller andre tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om forebygging av selvmord (6). Oversiktsforfatterne fant ingen studier på tiltak rettet mot barn og unge under 18 år.

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effekter av selvmordsforebyggende tiltak i kriminalomsorgen usikre for barn og unge med selvskadings- og selvmordsproblematikk.

 

 

Oppfølging av barn og unge som etterlatte

Etterlatte ved selvmord har økt risiko for psykiske lidelser som depresjon, PTSD og komplisert sorg, samt egen selvmordsatferd (3). Selvmord er fortsatt forbundet med tabu og stigma, og mange etterlatte sliter med skam, skyld og en følelse av avvisning. Når en forelder eller et søsken dør i selvmord er det ikke uvanlig at familien har problemer med å snakke om og bearbeide selvmordet i etterkant. Små barn kan ha vansker med å forstå døden og selvmord som fenomen. Hjelp til sorgarbeidet og eventuelle sosiale problemer og/eller psykiske helseproblemer er viktig.

I Norge har vi en egen veileder for ivaretakelse av etterlatte ved selvmord (3).

 

Unge i risiko: selvmordsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge i etterkant av selvmord i nær krets sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk sammenlikning

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om forebygging av selvmord (6). Oversikten omfatter 2 studier. Tiltakene besto av en sorggruppeintervensjon, 10 ukentlige seksjoner av varighet 1,5 timer hver gang, ledet av en psykolog. Psykoedukative komponenter fokusert på barns begrep om døden, identifisere følelser av sorg, definere hva et selvmord er, diskutere hvorfor noen tar livet sitt, forebygge lyst til å ta livet sitt, og å fremme problemløsningferdigheter. Støttekomponenter fremmet barns uttrykk for sorg og identifisering med positive egenskaper av den avdøde, motvirke håpløshet, fremme optimisme, håndtere traumatiske tanker og stigma rundt selvmord, og å utvikle nye støttende relasjoner. Psykodukative komponenter for foreldre hjalp dem å forstå barns sorg, være åpen for barns sorguttrykk, diskutere selvmord, og fremme barns emosjonelle og sosiale fungering. Støtte ble gitt til foreldre for å bearbeide egen sorg. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk sammenlikning. Tidspunkt for oppfølging var mellom 12 uker og 3 år.

 

Effekter av tiltak rettet mot etterlatte sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk sammenlikning

Effekter av selvmordsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge i etterkant av selvmord i nær krets er usikre da dette kun har vært evaluert i 1 liten studie med uklar risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også: Tiltak: familieterapi og foreldreveiledning

 

 

Kartlegging og risikovurdering

Kartlegging og risikovurdering av suidalitet er en av anbefalingene for forsvarlig selvmordsforebyggende arbeid i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (1). Det skilles mellom kartlegging og vurdering: kartlegging av selvmordsrisiko innebærer å spørre alle pasienter om de har eller har hatt selvmordstanker eller selvmordsplaner og om de noen gang har gjort selvmordsforsøk. Hensikten med dette er å øke sannsynligheten for å oppdage selvmordsrisiko hos pasienter. Vurdering av selvmordsrisiko gjøres ved at statistiske risikofaktorer for selvmord vurderes i sammenheng med informasjon og inntrykk fra et klinisk intervju. Hensikten er å ta beslutninger om forsvarlige tiltak for å hjelpe pasienten, på en slik måte at tiltakene henger faglig godt sammen med vurderingen. De enkelte helseforetakene har gjerne utviklet egne, mer detaljerte prosedyrer for hvordan dette skal gjøres i tråd med forskriften.

 

Universell selvmordsforebygging: screening for selvmordsrisiko sammenliknet med ingen screening

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av O`Connor og kollegaer (10).

Oversiktsforfatterne fant ingen studier om fordelaktige effekter av screening av barn og unge under 18 år. Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er fordelaktige effekter av screening for barn og unge med selvskadings- og selvmordsproblematikk usikre.

Videre omfatter oversikten 2 studier om uønskede effekter av screening med 2650 ungdommer mellom 13 og 19 år. Screeningen i disse studiene besto i selvrapport av depresjonssymptomer, psykologisk ubehag og historikk av selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk.

Studiene inngår også i kunnskapsgrunnlaget for skolebaserte forebyggingsprogrammer.

 

Effekter av screening for selvmordsrisiko sammenliknet med ingen screening

Dokumentasjonsgrunnlaget er svært lav kvalitet, så det er ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om uønskede effekter av screening. Den lave kvaliteten skyldes uklar risiko for systematiske skjevheter (ikke rapportert), mangel på presisjon (få hendelser), mangelfull rapportering av tall og ukjent studiedesign. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Unge med selvskadingsproblematikk: ulike former vurdering av barn og unge som har kommet til akuttmottak etter en episode med selvskading og/eller et selvmordsforsøk

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om korttidsoppfølging (11) og langtidsoppfølging (12) ved selvskadings- og selvmordsproblematikk, inkludert oppdaterte søk (13,14).

Det ble det søkt etter studier som undersøkte effekt av å vurdere om pasienten hadde behov for videre oppfølging etter en selvskadingsepisode (12,14). En slik vurdering skulle innebære kartlegging av personlige (psykologiske) og miljøbetingede (sosiale) faktorer som kan ha bidratt til selvskadingsepisoden, og skulle ligge til grunn for en behandlingsplan.

Videre ble det søkt etter studier som har undersøkt effekter av formell/standardisert risikovurdering sammenliknet med ikke-standardisert risikovurdering (10-12). En ikke-standardisert risikovurdering ble beskrevet som en detaljert klinisk vurdering som inkluderer evaluering av en rekke biologisk, sosiale og psykologiske faktorer som er relevant for å vurdere fremtidig risiko for selvskadings- og selvmordsproblematikk. En formell risikovurdering ble beskrevet som kartlegging av risikofaktorer for selvskadings- og selvmordsproblematikk som bruk av verktøy og skalaer, vanligvis sjekklister, som ble utfylt av kliniker eller pasient for å gi en grov indikasjon på risiko.

Det ble også søkt etter studier som har undersøkt effekter av psykososial vurdering etter minst en episode med selvskading (12,14). En psykososial vurdering ble beskrevet som en omfattende vurdering av personens omstendigheter, sosial kontekst, mental tilstand, og en samlet vurdering av risiko og behov for videre oppfølging.

Til slutt ble det søkt etter studier som har undersøkt effekter av spesialistvurdering sammenliknet med vurdering utført av ikke-spesialist (11-13).

Det ble ikke funnet studier rettet mot barn og unge under 18 år vedrørende effekter av vurdering av behov for videre oppfølging, formell risikovurdering, psykososial vurdering eller spesialistvurdering, etter episode med selvskading. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av overnevnte former for vurdering usikre for barn og unge med selvskadings- og selvmordsproblematikk.

 

Unge med selvskadingsproblematikk: kartleggingssamtale og risikovurdering med innslag av psykoterapeutiske elementer sammenliknet med en utvidet kartleggingssamtale og risikovurdering

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Hawton og kollegaer (15). Oversikten omfatter 1 studie med 70 ungdommer mellom 12 og 18 år med historikk av minst en episode selvskading.

Tiltaket besto i en standard psykososial vurdering med anamnese og kartlegging av risikofaktorer for selvmord, terapeutiske elementer basert på kognitiv terapi og terapeutiske elementer som å identifisere hovedproblemer, diskutere motivasjon for og måte å endre dem på, utforske alternative løsninger på problemene, og å forfatte et brev om disse temaene som deretter ble sendt til ungdommens familie. Hensikten med tiltaket var å forebygge repetisjon av selvskading. Tiltaket ble sammenliknet med en psykososial historikk- og selvmordsrisikovurdering. Effekter ble målt på repetisjon av selvskading, oppmøte til første behandlingstime etter utskrivelse og gjennomført selvmord. Tidspunkt for oppfølging var 12 og 24 måneder.

 

Effekter av kartleggingssamtale og risikovurdering med innslag av psykoterapeutiske elementer sammenliknet med en utvidet kartleggingssamtale og risikovurdering

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet og det er derfor ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effekter av kartleggingssamtale med innslag av psykoterapeutiske elementer. Den lave kvaliteten skyldes risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere og kun 1 studie). Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Psykoedukasjon, veiledning og annen opplæring

Psykoedukasjon betyr at pasienten og/eller pårørende mottar undervisning om pasientens psykiske lidelse eller symptomer. Dette kan skje individuelt eller i gruppe. Veiledning betyr å samtale med pasient og/eller pårørende på en måte som stimulerer til refleksjon, og hjelper personen å finne egne svar. Det å lære om egne symptomer gjennom psykoedukasjon, veiledning eller annen opplæring kan bidra til at man forstår sin egen lidelse bedre, og dermed opplever bedre mestring av den. Psykoedukasjon er ikke nevnt som eget tiltak i retningslinjer og veiledere for forebygging av selvskading og selvmord. Visse behandlingsformer for selvskading og selvmordsatferd, f. eks dialektisk atferdsterapi, har imidlertid elementer av psykoedukasjon i seg. Å hjelpe foreldre og/eller pasienten med å forstå hvilken funksjon selvskading og selvmordsatferd har for barnet/ungdommen, eller hvilken smerte eller lidelse som ligger bak, står her sentralt.

 

Unge med selvskadingsproblematikk: psykoedukasjon sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om korttidsoppfølging ved selvskadings- og selvmordsproblematikk, oppdatert søk (13). Oversiktsforfatterne fant ikke studier på barn og unge under 18 år.

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av psykoedukasjon for barn og unge med selvskadings- og selvmordsproblematikk usikre.

 

 

 

Psykologisk terapi


Psykologisk terapi er en samlebetegnelse på ulike behandlingsformer. Innholdet i behandlingen varierer og tiltakene tilpasses den enkelte pasients symptomer, preferanse og kontekst. Eksempler er familieterapi og kognitiv terapi. 


Terapeutiske tiltak mot selvmordstanker og selvskading sammenliknet med vanlig oppfølging 


Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kothgassner (19). Oversikten omfatter 25 randomiserte kontrollerte studier, med totalt 2962 deltakere, hvorav 1515 mottok terapeutiske tiltak og 1447 mottok aktiv kontrollbehandling. Studiene som inngikk i metaanalysen hadde randomisert kontrollert design (RCT) og sammenliknet terapeutiske tiltak med vanlig oppfølging, samt rapporterte resultater for selvskading og/eller selvmordstanker hos ungdom i alderen 12 til 19. I de inkluderte studiene hadde flertallet av deltakerne rapportert minst ett tilfelle av selvskading. De viktigste utfallsmålene var hyppigheten av episoder med selvskading og episoder med selvmordstanker, med symptomer på depresjon som sekundært utfallsmål, hvis rapportert. Behandlingen gikk over 1-12 måneder avhengig av type tiltak. 


De vanligste terapeutiske tiltakene som ble undersøkt var familieterapi (n = 5) eller gruppeterapi (n = 5) mens resten av studiene fokuserte på KAT-baserte tiltak (n = 4), korttidsbehandling pluss vanlig behandling (opptil 3 økter) i tillegg til vanlig oppfølging, (n = 4), DAT-A (n = 3) mentaliseringsbasert behandling for ungdommer (MBT-A; n =1), integrativ terapi (n = 1), terapeutisk vurdering (n = 1) og kognitiv analytisk terapi (CAT, n = 1). Flertallet av de aktive kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging (TAU, n = 13) og Enhanced Usual Care (EUC, n = 6). Andre aktive kontrollgrupper omfattet spesifikke terapeutiske tiltak (n = 5) eller spesifikk omsorgsrutine (vurdering som vanlig, sykehusomsorg; n = 1).

Effekter av terapeutiske tiltak mot selvmordstanker og selvskading sammenliknet med vanlig oppfølging

Effekten av terapeutiske tiltak fører totalt sett trolig til en liten reduksjon i forekomst av selvskade og depresjon, og fører muligens til en liten reduksjon i selvmordstanker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Terapeutisk vurdering


Terapeutisk vurdering er en vurderingsprosedyre der man bruker tradisjonelle psykologiske tester for å hjelpe mennesker med å forstå seg selv bedre og finne løsninger på deres vedvarende problemer.
Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kothgassner (19). Oversikten omfatter 1 studie med 69 deltakere som mottok terapeutisk vurdering sammenliknet med annen behandling eller vanlig oppfølging mot selvskadingsatferd.

 

Effekter av terapeutisk vurdering sammenliknet med annen behandling eller vanlig oppfølging


Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av terapeutisk vurdering for barn og unge med selvskadingsatferd usikre.  Se hele GRADE-tabellen her.

 

 


Interpersonlig terapi


Interpersonlig terapi er en strukturert og tidsavgrenset dynamisk form for psykoterapi. Terapiformen fokuserer på pasientens relasjoner til andre. 
Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kothgassner (19). Oversikten omfatter 1 studie med 73 deltakere som mottok interpersonlig terapi mot selvmordstanker og depresjon sammenliknet med annen behandling eller vanlig oppfølging.

 


Effekter av interpersonlig terapi sammenliknet med annen behandling eller vanlig oppfølging


Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av interpersonlig terapi for barn og unge med selvmordstanker og depresjon usikre. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Kortidstiltak


Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kothgassner (19). Oversikten omfatter 4 studier med til sammen 697 deltakere som mottok kortidstiltak + vanlig oppfølging sammenliknet med annen/vanlig oppfølging mot selvmordstanker, selvskadingsatferd og depresjon.


Effekter av kortidstiltak + vanlig oppfølging sammenliknet med annen/vanlig oppfølging mot selvmordstanker, selvskadingsatferd og depresjon.


Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen fører kortidstiltak + vanlig oppfølging trolig til en reduksjon i selvskade og selvmordsatferd mens effektene på depresjon er usikre. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Mentaliseringsbasert terapi

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er en behandlingsmetode for personer som har selvskading og selvmordsatferd som en del av symptombildet ved emosjonell ustabilitet. Utgangspunktet er en antakelse om at pasientens problematikk springer ut fra manglende evne til mentalisering - det vil si evnen til å kunne tenke omkring eget og andres indre liv: tanker og følelser, motiver og reaksjoner. Tanken er at manglende mentaliseringsevne svekker muligheten til følelsesmessig ivaretakelse og kontroll. Dette øker igjen risiko for selvskading og selvmordsatferd, som forsøk på å regulere svært sterke og smertefulle følelser. I MBT oppøves pasientens mentaliseringsevne, i individualsamtaler med terapeut og/eller i terapigrupper. Med fundament i en trygg relasjon til terapeuten kan eget og andres sinn utforskes, slik at mening og sammenheng trer frem.

Mentaliseringsbasert terapi er én av behandlingsmetodene som anbefales i det veiledende materiellet for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord (2).

 

Unge med selvskadingsproblematikk: mentaliseringsbasert terapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av av Hawton og kollegaer (15). Oversikten omfatter 1 studie med 80 ungdommer mellom 12 og 17 år som kom i kontakt med akuttmottak eller tjenester innen psykisk helse i kommunen etter minst en episode med selvskading, uavhengig av om motivasjonen var å ta livet sitt eller ikke.

Tiltaket besto av mentaliseringsbasert terapi tilpasset ungdommer; en manualisert psykodynamisk psykoterapi for ungdommen og ungdommens familie. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig individuell oppfølging (rådgivning, generelle støtteintervensjoner, kognitiv atferdsterapi eller psykodynamisk terapi, kombinasjon av individuell og familieterapi, eller kun én kartleggingssamtale). Effekter ble målt på repetisjon av selvskading, antall ungdommer som fullførte hele behandlingen, depresjonssymptomer og gjennomførte selvmord. Tiltaket gikk over 12 måneder, med målinger underveis ved 3-måneders intervaller. Tidspunkt for oppfølging var 12 måneder.

 

Effekter av mentaliseringsbasert terapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonen av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner om noen av utfallene. Effekter av mentaliseringsbasert terapi er derfor ukjent. Den lave kvaliteten skyldes høy risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (få deltakere/hendelser og kun 1 studie). Se hele GRADE-tabellen her.

Se også: Tiltak: familieterapi og foreldreveiledning

 

 

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsform spesifikt rettet mot selvskading og selvmordsatferd. Den er satt sammen av elementer fra atferdsterapi, oppmerksomt nærvær og dialektisk filosofi. Behandlingen består av individualterapi, ferdighetstrening i gruppe, og tilgang til telefonkonsultasjon. Behandleren arbeider i team og får veiledning av teamet sitt. Sentralt i DBT står forståelsen av at selvskading og selvmordsatferd handler om å mestre vanskelige følelser eller situasjoner man ikke klarer å mestre på andre måter. I DBT hjelper man pasienten med å utvikle ferdigheter i å regulere følelser uten selvskading og selvmordsatferd.

DBT er omtalt som et anbefalt tiltak i det veiledende materiellet til kommunene for forebygging av selvskading og selvmord (2), og i de nasjonale retningslinjene for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (1).

 

Unge med selvskadingsproblematikk: dialektisk atferdsterapi tilpasset ungdom (DBT-A) sammenliknet annen psykologisk terapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra av den systematiske oversikten utført av Hawton og kollegaer (15) og oversikten utført av NICE om langtidsoppfølging ved selvskadings- og selvmordsproblematikk, oppdatert søk (14). Oversiktene omfatter 2 studier med 106 ungdom mellom 12 og 19 år med historikk av flere episoder selvskading. Ved oppdatering av kapittelet i november 2020 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt av Kothgassner (19). Oversikten omfatter 3 studier (270 deltakere),

Tiltaket i studiene besto av dialektisk atferdsterapi tilpasset ungdom (DBT-A), bestående av individuell terapi, gruppebasert ferdighetstrening. familieterapi, og telefonoppfølging. Tiltaket ble sammenliknet med individuell terapi i den ene studien, og individuell- og familieterapi i den andre studien. Effekter ble målt på repetisjon av selvskading, hyppighet av selvskading, antall oppmøter til terapi, antall oppmøter til møter om medikamentell behandling og antall telefonkontakter fra ungdommene. Videre ble utfall målt på depresjonssymptomer, håpløshet, selvmordstanker og gjennomførte selvmord. Tidspunkt for oppfølging var 16 uker i den ene studien og 6 måneder i den andre studien.

 

Effekter av dialektisk atferdsterapi tilpasset ungdom (DBT-A) sammenliknet med annen psykologisk terapi

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene på repetisjon av selvskading eller hyppighet av selvskading. Selv om det er noe større reduksjon i selvskading blant de som fikk DBT-A er studiene for små til å kunne si om dette skyldes tilfeldigheter eller om det er fordi de fikk DBT-A.

DBT-A ser imidlertid ut til å muligens gi en moderat reduksjon i selvmordstanker sammenliknet med individuellterapi/familieterapi.

På resterende utfall er dokumentasjonsgrunnlaget av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Den lave kvaliteten skyldes høy risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere/hendelser, svært bredt konfidensintervall og kun 1 studie) samt heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her.

Kothgassners studie antyder at DBT-A muligens fører til en reduksjon i selvskading/selvmordsatferd og depresjonssymptomer. På resterende utfall er dokumentasjonsgrunnlaget av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Den lave kvaliteten skyldes høy risiko for systematiske skjevheter, mangel på presisjon (få deltakere/hendelser, svært bredt konfidensintervall og kun 1 studie) samt heterogenitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Kunnskapsoppsummeringen av NICE inkluderte oppfølgingsmålingen ved 1 år på 1 av de 2 inkluderte studiene. Denne studien konkluderer i tråd med tidligere funn.

Se også: Tiltak: familieterapi og foreldreveiledning

 

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en terapiform hvor man utgår fra teorien om at dysfunksjonelle tanker skaper psykiske helseproblemer. Ved å jobbe med hvordan man tolker situasjoner, og erstatte dysfunksjonelle tanker med mer hensiktsmessige tanker, vil man påvirke hvordan personen føler og handler, og dermed også den psykiske helsen. Ved siden av å kartlegge og realitetsteste tanker gjennom såkalt sokratisk spørreteknikk (åpne spørsmål), vil man ofte også gjøre atferdseksperimenter for å gi personen nye erfaringer som vil påvirke tankemønsteret. Kognitiv atferdsterapi er en spesielt mye brukt behandlingsform for angstlidelser og depresjon, som er viktige risikofaktorer for selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge.

Terapiformen er nevnt som et behandlingsalternativ i de nasjonale retningslinjene for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (1).

 

Unge med selvskadingsproblematikk: individuell kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ikke-dirigerende psykoterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Hawton og kollegaer (15). Oversikten omfatter 1 studie med 39 ungdommer mellom 12 og 17 år som kom i kontakt med barneavdeling på et generalistsykehus eller et psykiatrisk sykehus etter minst en episode selvskading, der det ble vurdert at det hadde vært et ønske om å dø.

Tiltaket besto av ferdighetstrening med vekt på problemløsning og kognitive og atferdsbaserte strategier for følelsesregulering (som kognitiv restrukturering, avspenning og hjemmelekser). Tiltaket ble sammenliknet med en ikke-dirigerende terapi der klienten selv bestemmer tema i timen. Terapeutene brukte utfordrende spørsmål, oppmuntret til å få frem følelser i rommet og til å se følelser i sammenheng med hendelser som utløste tanker og handlinger relatert til selvskading og selvmord. Utfallene ble målt på repetisjon av selvskading, gjennomføring av hele behandlingsforløpet, depresjon, selvmordstanker, problemløsningsferdigheter og gjennomførte selvmord.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ikke-dirigerende psykoterapi

Dokumentasjonsgrunnlaget av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Effekter av individuell kognitiv atferdsterapi er derfor ukjente. Den lave kvaliteten skyldes risiko for systematiske skjevheter, mulig interessekonflikt og mangel på presisjon (kun 1 studie og få deltakere/hendelser). Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Gruppeterapi bestående av elementer fra ulike psykoterapiformer

Unge med selvskadingsproblematikk: gruppeterapi bestående av elementer fra ulike terapiformer («developmental group therapy») sammenliknet med vanlig oppfølging (herunder individuell terapi, familieterapi eller medikamentell behandling)

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Hawton og kollegaer (15). Oversikten omfatter 3 studier med 497 ungdom mellom 12 og 17 år som var henvist til oppfølging i psykisk helsevern for barn og unge etter en episode intensjonell selvskading eller selvpåført forgiftning.

Tiltaket besto av gruppeterapi med fokus på å fremme utvikling («developmental group therapy») og inkluderte fokus på problemløsning og elementer fra kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi og psykodynamisk gruppeterapi. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging som ikke involverte noen form for oppfølging i gruppe, og kunne bestå av individuell rådgivning, familiesesjoner, medikamentell behandling og annen form for samhandling mellom tjenester. Effekter ble målt på repetisjon av selvskading, depresjon, selvmordstanker og gjennomført selvmord. Tiltaket gikk over 6 ukentlige gruppetimer, fulgt av ukentlige eller annen hver uke gruppeterapitimer som fortsatte inntil ungdommen kjente seg klar til å avslutte behandlingen.

 

Effekter av gruppeterapi bestående av elementer fra ulike terapiformer («developmental group therapy») sammenliknet med vanlig oppfølging

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det muligens ingen eller liten forskjell mellom gruppeterapi og annen terapi på repetisjon av selvskading, depresjon, selvmordstanker og gjennomførte selvmord. Det er imidlertid av betydning å nevne at det ser ut til å være mer repetisjon av selvskading blant barn og unge som får gruppeterapi ved kort tids oppfølging (6 måneder) sammenliknet med annen behandling. Ved 12 måneders oppfølging synes ikke denne tendensen. Denne forskjellen kan skyldes tilfeldigheter og at studiene var for små til å kunne gi god nok styrke til effektestimatene. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Digitale tiltak

Digitale tiltak er vanligvis selvhjelpsprogrammer som er tilgjengelige på internett eller som app’er til mobiltelefoner og nettbrett. Begrunnelsen for å tilby slike tiltak er at de kan gjøre det lettere å nå unge mennesker. De bruker generelt oftere digitale verktøy i sin hverdag, behersker teknologien godt, og er vant til dette formatet. Ungdom kan være vanskeligere å nå med tradisjonelle behandlingstilbud, på grunn av skam og stigma knyttet til å bruke hjelpetjenester.

Nasjonale veiledere og retningslinjer inneholder ingen anbefalinger om slike tiltak.

 

Unge med selvskadingsproblematikk: digitale selvhjelpsprogrammer sammenliknet med psykoedukasjon eller historisk sammenlikning

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Witt og kollegaer (16). Oversikten omfatter 3 studier med 184 ungdommer med selvrapporterte selvmordstanker og/eller som mottok behandling for depresjon. Tiltaket i en av studiene besto av et selvhjelpsprogram på internett basert på kognitiv atferdsterapi (iCBT) som besto av 8 moduler gitt over 8 uker. Tiltaket i en annen studie besto av et selvhjelpsprogram på internett (CATCH-IT) bestående av 14 moduler gitt over 12 uker. Tiltaket i en tredje studie besto av et selvhjelpsprogram på internett (LEAP) bestående av 2 moduler gitt over 2 uker. Tiltakene ble sammenliknet med psykoedukasjon eller historisk sammenlikning. Tidspunkt for oppfølging var ved endt studie.

 

Effekter av digitale selvhjelpsprogrammer sammenliknet med psykoedukasjon eller historisk sammenlikning

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effekter av digitale selvhjelpsprogrammer på selvmordstanker usikre. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også: Tiltak: e-helse

 

 

Postkort

Å sende postkort til pasienter er ment å skulle forebygge selvmordsatferd etter utskrivning. Hensikten er å gi ungdommen en opplevelse av sosial støtte, at noen bryr seg og husker på en, og at relasjonen som ble etablert var virkelig og betydningsfull. Sosial støtte kan hjelpe personen til å komme seg gjennom nye, tunge perioder.

Nasjonale veiledere og retningslinjer inneholder ingen anbefalinger om slike tiltak.

 

Unge med selvskadingsproblematikk: utsendelse av postkort for å forebygge repetisjon av selvskading etter utskrivelse sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om langtidsoppfølging ved selvskadings- og selvmordsproblematikk, oppdatert søk (14) og oversikten utført av O`Connor og kollegaer (10).

Oversikten utført av NICE (14) omfatter 1 studie med 2300 ungdommer og unge voksne over 12 år som hadde vært innlagt på et spesialistsykehus etter selvpåført forgiftning. Tiltaket besto av vanlig oppfølging i tillegg til en postkort-intervensjon der det ble sendt ut kort 1, 2, 3, 4, 6, 8, 10 og 12 måneder etter utskrivelse fra sykehuset, og på deltakerens bursdag. Hensikten med tiltaket var å forebygge repetisjon av selvskading. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging.

Oversikten utført av O`Connor og kollegaer (10) omfatter 1 studie med 165 ungdom og unge voksne mellom 15 og 24 år med historikk av selvmordstrusler, selvmordstanker, selvmordsforsøk og/eller selvskading som ikke møtte kriteriene for å få hjelp i psykisk helsevern fordi de ikke var dårlige nok eller fordi de fikk hjelp andre steder. Tiltaket besto i månedlige postkort sendt over 12 måneder som uttrykte interesse for personens velvære og påminnelser om steder det var mulig å søke hjelp ved behov. Det var også beskrevet 1 av 6 roterende selvhjelpsstrategier i postkortet, som fysisk aktivitet, selvhjelpsbøker og nettsider. Hensikten med tiltaket var å redusere selvmordsrisiko. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig oppfølging (for eksempel støttesamtale med rådgiver på skolen).

 

Effekter av postkort sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet grunnet uklar risiko for systematiske skjevheter, mulig mangelfull overførbarhet (store deler av dokumentasjonen kommer fra ungdommer i Teheran) samt mangelfull rapportering av effektestimater og mål på usikkerhet. Effektene av denne typen intervensjon for barn og unge er dermed svært usikker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Andre tiltak

Unge med selvskadingsproblematikk: andre psykoterapiformer sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Hawton og kollegaer og kunnskapsoppsummeringer utført av NICE om korttidsoppfølging og langtidsoppfølging ved selvskadings- og selvmordsproblematikk, samt oppdaterte søk (11-15). I oversiktene ble det søkt bredt etter andre terapiformer, herunder: problemløsningsterapi, interpersonlig terapi, støttegrupper, rådgivning, psykodynamisk terapi, familieintervensjoner, multisystemisk terapi (MST). Oversiktsforfatterne fant ikke oppsummert forskning rettet mot barn og unge under 18 år.

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av andre overnevnte terapiformer usikre når det gjelder barn og unge med selvskadings- og selvmordsproblematikk.

 

Unge med selvskadingsproblematikk: andre psykososiale tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra de systematiske oversiktene utført av NICE om korttidsoppfølging (11) og langtidsoppfølging (12) ved selvskadings- og selvmordsproblematikk, samt oppdaterte søk (13,14). Det ble søkt etter oppdatert forskning på effekt av psykososiale tiltak som selvhjelp, organisert hjelp til omsorgspersoner («respite care»), ambulant virksomhet på spesialisthelsetjenestenivå («assertive outreach»), kriseintervensjoner, likemannstiltak, nettverksarbeid og det å få rådgivning fra frivillige. Det ble ikke funnet studier med barn og unge under 18 år.

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er effektene av overnevnte psykososiale tiltak usikre når det gjelder barn og unge med selvskading og selvmordsatferd.

 

 

Kosthold

Ulike psykiske helseplager kan gi risiko for selvskading og selvmordsatferd. For de som sliter med psykiske lidelser som f. eks depresjon, kan tap av appetitt, eller økt appetitt, være et problem. Ernæringsfysiologer vil noen ganger brukes i behandling av ulike psykiske helseplager. De vil kunne veilede pasienten mht. hvordan kostholdet påvirker den psykiske helsetilstanden, og sørge for en diett med nødvendige næringsstoffer. Et godt kosthold antas påvirke humør, søvn, energi og konsentrasjon.

Kostholdstiltak vil noen ganger inngå som del av en behandlingsplan for psykiske lidelser, men er ikke nevnt i veiledere eller retningslinjer for forebygging av selvskading og selvmordsatferd.

 

Unge med selvskadingsproblematikk: kostholdstiltak sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Hawton og kollegaer (15). Denne systematiske oversikten fant ingen studier med barn og unge under 18 år.

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene av kostholdstiltak usikre når det gjelder barn og unge under 18 år med selvskadings- og selvmordsproblematikk.

 

 

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling blir først og fremst vurdert der pasienten har en moderat til alvorlig depresjon i tilknytning til sin selvmords- /selvskadingsproblematikk. Det fremgår av nasjonale retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern at medikamentell behandling ikke er førstevalg i behandling av barn og unge med selvskading/selvmordsproblematikk, heller ikke der depresjon er hoveddiagnose (1).

Imidlertid kan fluoksetin vurderes som medikamentell behandling av barn under 15 år diagnostisert med moderat eller alvorlig depresjon (1).

 

Unge med selvskadingsproblematikk: medikamentell behandling sammenliknet med vanlig eller annen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om langtidsoppfølging ved selvskadings- og selvmordsproblematikk (12), inkludert oppdatert søk (14), en systematisk oversikt utført av Hawton og kollegaer (15) og en systematisk oversikt utført av Ougrin og kollegaer (17). Forfatterne av de ulike oversiktene fant ingen studier med barn og unge under 18 år.

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene av medikamentell behandling usikre når det gjelder barn og unge med selvskadings- og selvmordsproblematikk.

 

Unge med selvskadingsproblematikk: kombinasjonsbehandling sammenliknet med medikamentell behandling eller psykoterapi alene

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om langtidsoppfølging ved selvskadings- og selvmordsproblematikk, inkludert oppdatert søk (10,12).

Ingen studier er identifisert med barn og unge under 18 år med historikk av minst en episode selvskading. Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene av kombinasjonsbehandling usikre når det gjelder barn og unge med selvskadings- og selvmordsproblematikk.

 

 

Tiltak for å fremme etterlevelse av behandling

Unge med selvskadingsproblematikk: tiltak for å øke etterlevelse av planlagt behandling etter utskrivelse fra akuttmottak sammenliknet med vanlig eller forsterket planlegging av oppfølging etter utskrivelse

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE om korttidsoppfølging ved selvskadings- og selvmordsproblematikk, oppdatert søk (13) og en systematisk oversikt utført av Hawton og kollegaer (15).

Oversikten av NICE omfatter 1 studie med 181 barn og ungdom mellom 10 og 18 år (13). Tiltaket var en samtale basert på prinsipper fra familiebasert kognitiv atferdsterapi, i tillegg til telefonoppfølging etter utskrivelse fra akuttavdeling. Sammenligningsgruppen fikk forsterket oppfølging av personell som hadde fått ekstra opplæring i hvordan planlegge oppfølging etter utskrivelse, begrense tilgang til selvmordsmidler og om den økte risikoen ved stoffmisbruk.

Hawton og kollegaer (15) omfatter 1 studie med 76 ungdom mellom 12 og 19 år som var lagt inn på akuttmottak etter en episode med selvskading. Tiltaket besto i en samtale der ungdommen og en behandler gjennomgikk ungdommens forventninger til behandling etter utskrivelse, samt adresserte faktorer som sannsynligvis ville hindre oppmøte til behandling og misforståelser relatert til behandling. I tillegg ble både ungdommen og dens foresatte oppmuntret til å lage en verbal kontrakt om å delta i alle behandlingstimene. Ungdommene ble også kontaktet per telefon 1, 2, 4 og 8 uker etter utskrivelse for å følge opp om de deltok opp behandlingen. Tiltaket ble sammenliknet med vanlig planlegging av oppfølging etter utskrivelse basert på en behovsvurdering.

 

Effekter av tiltak for å øke etterlevelse av planlagt behandling etter utskrivelse fra akuttmottak sammenliknet med vanlig eller forsterket planlegging av oppfølging etter utskrivelse

Effekter av tiltak for å øke etterlevelse av planlagt behandling etter utskrivelse fra akuttmottak er usikre grunnet få og små studier med risiko for systematiske skjevheter. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Organisering av tjenester

Unge med selvskadingsproblematikk: hjemmebaserte familietiltak sammenliknet med vanlig oppfølging

Hjemmebasert familieterapi er behandlingsformer der barnet/ungdommen mottar behandlingen sammen med andre familiemedlemmer, vanligvis foresatte. Utgangspunktet er en antakelse om at barnets problematikk henger sammen med utfordringer familien – vanskelige relasjoner, dårlig kommunikasjon, uhensiktsmessige samspill. Selvskading og selvmordsatferd kan sees som en reaksjon på dette og som en kommunikasjonsform. En annen begrunnelse for familieterapeutiske tiltak er at barnets vansker også vil påvirke familiens funksjon. Støtte til familien kan hjelpe til med å styrke og bevare en utviklingsfremmende familiesituasjon, når familien er under press på grunn av alvorlige vansker hos et familiemedlem.

Både nasjonal retningslinje for forebygging av selvmord og psykisk helsevern og veiledende materiell til kommunene understreker pårørendes store betydning som ressurser og som aktive støttespillere for pasienten, og dette er selvsagt i enda større grad gyldig når pasienten er et barn (1,2).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Hawton og kollegaer (15). Oversikten omfatter 1 studie med 162 barn og ungdommer opptil 16 år med historikk av minst en episode selvpåført forgiftning og deres familier. Tiltaket besto av hjemmebasert familieterapi som involverte 1 kartleggingstime og 4 hjemmebesøk i tillegg til vanlig oppfølging. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging. Effekter ble målt på repetisjon av selvskading, fullført behandling, håpløshet, selvmordstanker, problemløsningsferdigheter og gjennomført selvmord. Tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling og etter 6 måneder. Ved oppdatering av kapittelet i november 2020 ble dokumentasjonsgrunnlaget utfylt med en oversikt av Kothgassner. Oversikten omfatter 5 studier med totalt 894 deltakere.

 

Effekter av hjemmebaserte familietiltak sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget basert på Hawtons studie er av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner (Se hele GRADE-tabellen her.), men resultater fra Kothgassners studie viser trolig liten eller ingen forskjell for utfallene selvskade og depresjon. Resultatene for selvmordstanker er usikre på grunn av lav kvalitet på dokumentasjonen.  Den lave kvaliteten skyldes risiko for systematiske skjevheter og mangel på presisjon (kun 1 studie og få deltakere/hendelser). Se hele GRADE-tabellen for Kothgassner her.

Se også: Tiltak: familieterapi og foreldreveiledning

 

Unge med selvskadingsproblematikk: brukerstyrt innleggelse (BRI) på psykiatrisk sykehus sammenliknet med vanlig oppfølging

En brukerstyrt innleggelse betyr at innleggelsen skjer etter initiativ fra pasienten selv. En slik ordning er vanligvis en del av en mer omfattende behandlingsplan. Nasjonale retningslinjer og veiledere inneholder ingen anbefalinger av brukerstyrte innleggelser. For pasienter med kronisk selvmordsatferd anbefales innleggelse kun etter særlig overveielse (1).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Hawton og kollegaer (15). Oversikten omfatter 1 studie med 105 ungdommer mellom 12 og 16 år innlagt på sykehus etter en episode selvskading eller selvpåført forgiftning. Tiltaket besto av muligheten til å kunne legge seg inn på en barnepsykiatrisk avdeling ved det lokale sykehuset ved behov («emergency green card»), i tillegg til vanlig oppfølging. Hensikten med tiltaket var å forebygge repetisjon av selvskading. Sammenlikningsgruppen fikk vanlig oppfølging inkludert behandling fra psykisk helsevern for barn og unge. Effekter ble målt på repetisjon av selvskading. Behandlingen gikk over 12 måneder. Tidspunkt for oppfølging var 12 måneder.

 

Effekter av brukerstyrt innleggelse på psykiatrisk sykehus sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget av så lav kvalitet at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner. Effekter av brukerstyrt innleggelse på psykiatrisk sykehus er derfor ukjente. Den lave kvaliteten skyldes alvorlig risiko for systematiske skjevheter og manglende presisjon (kun 1 studie og få deltakere). Se hele GRADE-tabellen her.

 

Behandlingsformene og retningslinjene er omtalt av: Ingeborg Lunde, psykologspesialist, og Siri Toven, psykologspesialist - begge ved RVTS Øst.

Kunnskapsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av Lise Mette Eidet, rådgiver RBUP Øst og Sør, Kristine Ludvigsen, rådgiver RBUP Øst og Sør, Ingrid Borren, Forsker RBUP Øst og Sør, Ida Sund Morken, rådgiver ved RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, seksjonsleder ved RBUP Øst og Sør / redaktør Håndboka.

Oppdateringslogg
12 nye oversikter ble vurdert for inklusjon i desember 2020 av Lise Mette Eidet, rådgiver RBUP Øst og Sør, Kristine Ludvigsen, rådgiver RBUP Øst og Sør, Ingrid Borren, Forsker RBUP Øst og Sør. 4 oversikter ble inkludert (Kothgassner (2020), Okolie (2020), Pistone (2019) til hovedkapittel og Yuan (2019) til supplerende kapittel). Øvrige oversikter som ble ekskludert finner du i tabell over ekskluderte oversikter.

 

(1) Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2008 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-av-selvmord-i-psykisk-helsevern

(2) Helsedirektoratet. Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/selvmord-og-selvskading/veiledende-materiell-for-kommunene-om-forebygging-av-selvskading-og-selvmord

(3) Helsedirektoratet. Ivaretakelse av etterlatte ved selvmord [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2011 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/etter-selvmordet-veileder-om-ivaretakelse-av-etterlatte-ved-selvmord

(4) Helsedirektoratet. Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017 [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2014 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/handlingsplan-for-forebygging-av-selvmord-og-selvskading-20142017

(5) Stortinget. Representantforslag om å be regjeringen fremlegge en stortingsmelding om psykisk helsevern [Internett]. Oslo: Stortinget; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=70762

(6) NICE. Preventing suicide in community and custodial settings [Internett]. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2018 [hentet 18.08.2018] Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ng105/evidence

(7) SBU. Skolebaserade program för att förebygga sjëlvskadebeteende inklusive suicidforsök [Internett]. Stockholm: Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU); 2015 [hentet 29.07.2018]. Tilgjengelig fra: http://www.sbu.se/sv/publikationer/SBU-utvarderar/skolbaserade-program-for-att-forebygga-sjalvskadebeteende-inklusive-suicidforsok/

(8) Pressens faglige utvalg. Vær-varsom-plakaten [Internett]. Oslo: Norsk Presseforbund; 2015 [hentet 17.12.18]. Tilgjengelig fra: https://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/

(9) Kriminalomsorgen. Retningslinjer til straffegjennomføringsloven: Forebygging og håndtering av selvskading og selvmord i fengsel [Internett]. Oslo: Kriminalomsorgen; 2018. Hentet fra: http://www.kriminalomsorgen.no/getfile.php/4307005.823.zsnwutmzmmqsqm/Retningslinjer+-+Forebygging+og+h%C3%A5ndtering+av+selvskading%2C+selvmordsfors%C3%B8k+og+selvmord+i+fengsel.pdf

(10) O’Connor, E, Gaynes, BN, Burda, BU, Soh, C. and Whitlock, E. P. Screening for and Treatment of Suicide Risk Relevant to Primary Care: A Systematic Review for the U.S. Preventive Services Task Force. Annals of Internal Medicine. 2013;158:741-54.

(11) NICE. Self-harm: The short-term physical and psychological management and secondary prevention of self-harm in primary and secondary care. Clinical guideline CG16 [Internett]. London: National Institute for Excellence and Health (NICE); 2004 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg16/evidence

(12) NICE. Self-harm in over 8s: Long-term management. Clinical guideline CG133 [Internett]. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2011 [hentet 20.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg133/evidence

(13) NICE. Appendix A.1: summary of new evidence from 12-year surveillance of self-harm in over 8s: short term management and prevention of recurrence (2004) NICE guideline CG16 [Internett]. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2016 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg16/evidence

(14) NICE. Appendix A.2: summary of new evidence from 4-year surveillance of Self-harm in over 8s: long-term management (2011) NICE guideline CG133. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE); 2016 [hentet 29.06.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg133/evidence

(15) Hawton, K, Witt, K, Salisbury, TLT, Arensman, E, Gunnell, D, Townsend, E, et al. Interventions for self-harm in children and adolescents (review). Cochrane Database of Systematic Reviews. 2015;12:1-108.

(16) Witt, K, Spittal, MJ, Carter, G, Pirkis, J, Hetrick, S, Currier, D, et al. Effectiveness of online and mobile telephone applications (‘apps’) for the selfmanagement of suicidal ideation and selfharm: a systematic review and metaanalysis. BMC Psychiatry. 2017;17(297):1-18.

(17) Ougrin, D, Tranah, T, Stahl, D, Moran, P, Asarnow, JR. Therapeutic interventions for suicide attempts and self-harm in adolescents: Systematic review and meta-analysis. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2015;54(2):97–107.

(18) Okolie, C., Hawton, K., Lloyd, K., Price, S. F., Dennis, M., & John, A. (2020). Means restriction for the prevention of suicide on roads Cochrane Database of Systematic Reviews.

(19) Kothgassner, O.D., Robinson, K., Goreis, A. et al. Does treatment method matter? A meta-analysis of the past 20 years of research on therapeutic interventions for self-harm and suicidal ideation in adolescents. bord personal disord emot dysregul 7, 9 (2020). https://doi.org/10.1186/s40479-020-00123-9 

 (20) Pistone I, Beckman U, Eriksson E, Lagerlöf H, Sager M. The effects of educational interventions on suicide: A systematic review and meta-analysis. International Journal of Social Psychiatry. 2019;65(5):399-412. doi:10.1177/0020764019852655

 

 

GRADE-tabeller selvskading og selvmordsatferd

Skolebaserte selvmordsforebyggende tiltak sammenliknet med venteliste, enklere informasjon (postere i klasserommet), vanlig undervisning eller ingen tiltak

Populasjon: Barn og unge mellom 10 og 23 år
Intervensjon: Skolebaserte selvmordsforebyggende tiltak
Sammenligning: Venteliste, enklere informasjon (postere i klasserommet), vanlig undervisning eller ingen tiltak
Basert på: NICE 2018 og SBU 2014
Utfall
Studier (antall personer)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
Effektestimater
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Beskrivelse
Utfall
Selvmordstanker – tidspunkt for oppfølging 3 til 12 mnd
Studier (antall personer)
5 studier (13936 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
221 av 7691
Effektestimater
171 av 6241; RR 0,74 (95% KI 0,56 til 0,99)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Middels 1
Middels
Beskrivelse
1. Nedgradert -1 på grunn av systematiske skjevheter.
Utfall
Selvmordsforsøk – tidspunkt for oppfølging 3 til 12 mnd
Studier (antall personer)
5 studier (14042 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
113 av 6951
Effektestimater
184 av 7089; RR 0,58 (95% KI 0,43 til 0,79)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Middels 1
Middels
Beskrivelse
1. Nedgradert -1 på grunn av systematiske skjevheter.
Utfall
Selvmordsforsøk (selvrapportert) – tidspunkt for oppfølging >2 år
Studier (antall personer)
1 studie (173 000 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
1,19 færre forsøk per 1000 ungdommer (p=0,53)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Lav 2
Lav
Beskrivelse
2. Nedgradert -2 på grunn av studiedesign (observasjonsstudie).
Utfall
Selvmordsforsøk («Good Behaviour Game», GBG) – tidspunkt for oppfølging 15 år
Studier (antall personer)
1 studie (ca. 500 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
RR 0,5 (95% KI 0,3 til 0,9)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Lav 1,3
Lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter. 3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie).
Utfall
Gjennomførte selvmord – tidspunkt for oppfølging 3 år
Studier (antall personer)
1 studie (2095 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
1,33 færre dødsfall per 100 000 (p= 0,02)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Lav 2
Lav
Beskrivelse
2. Nedgradert -2 på grunn av studiedesign (observasjonsstudie).
Utfall
Oppsøking av hjelpetjenester – behandling – tidspunkt for oppfølging ukjent
Studier (antall personer)
1 studie (376 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
14,9 % i kontrollgruppen
Effektestimater
8,3 % i intervensjonsgruppen (-6,6 % forskjell)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1,4
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter. 3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie). 4. Nedgradert -2 på grunn av mangel på presisjon (få hendelser).
Utfall
Oppsøking av hjelpetjenester – hjelpetelefon – tidspunkt for oppfølging ukjent
Studier (antall personer)
1 studie (380 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
1,1 % i kontrollgruppen
Effektestimater
0,3 % i intervensjonsgruppen (-0,8 % forskjell)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1,4
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter. 3. Nedgradert -1 på grunn av mangel på presisjon (kun 1 studie). 4. Nedgradert -2 på grunn av mangel på presisjon (få hendelser).
Utfall
Uønskede hendelser
Studier (antall personer)
5 studier og en systematisk oversikt (N >274)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Resultatene er motstridende, og det er lite kunnskap om mulige uønskede effekter av slike tiltak
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1,5,6
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -1 på grunn av uklar risiko for systematiske skjevheter. 5. Nedgradert -1 på grunn av mangelfull rapportering av effektestimat og mål på usikkerhet. 6. Nedgradert -1 på grunn av hetreogenitet.

Skolebaserte opplæringstiltak og portvoktertrening for selvmordsproblematikk sammenliknet med kontroll

Lokal respons til sammenfallende selvmord («suicide-clusters») (historisk sammenlikning)

Selvmordsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge i etterkant av selvmord i nær krets sammenliknet med vanlig oppfølging eller historisk sammenlikning

Screening for selvmordsrisiko sammenliknet med ingen screening

Kartleggingssamtale og risikovurdering med innslag av psykoterapeutiske elementer sammenliknet med en utvidet kartleggingssamtale og risikovurdering

Terapeutiske tiltak mot selvmordsatferd og selvskading sammenliknet med annen behandling eller vanlig oppfølging

Terapeutisk vurdering av selvskading sammenliknet med kontroll

Kortidstiltak + vanlig oppfølging mot selvskade og selvmordstanker sammenliknet med kontroll

Interpersonlig terapi mot selvmordstanker og depresjon sammenliknet med kontroll

Mentaliseringsbasert terapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Dialektisk atferdsterapi tilpasset ungdommer («DBT-A») sammenliknet med annen psykologisk terapi

Dialektisk atferdsterapi for ungdom (DBT-A) mot selvskade og selvmordstanker sammenliknet med annen/vanlig oppfølging

Individuell kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ikke-dirigerende psykoterapi

Gruppeterapi bestående av elementer fra ulike terapiformer («developmental group therapy») sammenliknet med vanlig oppfølging

Gruppeterapi mot selvskading og selvmordstanker sammenliknet med aktiv kontroll

Digitale selvhjelpsprogrammer sammenliknet med psykoedukasjon eller historisk sammenlikning

Utsendelse av postkort for å forebygge repetisjon av selvskading etter utskrivelse sammenliknet med vanlig oppfølging

Tiltak for å øke etterlevelse av planlagt behandling etter utskrivelse fra akuttmottak sammenliknet med vanlig eller forsterket planlegging av oppfølging etter utskrivelse

Hjemmebaserte familietiltak sammenliknet med vanlig oppfølging

Familieterapi mot selvskading og selvmordstanker sammenliknet med aktiv kontroll

Brukerstyrt innleggelse på psykiatrisk sykehus (BRI) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget selvskading og selvmordsatferd

Dokumentasjonsgrunnlaget for selvskadings- og selvmordsproblematikk (hovedkapittel)

ID
Søkedato
Tiltak
Populasjon
Ekskludert
Lenke
Type
AMSTAR
Søkedato i Håndboka
ID
Hawton 2015
Søkedato
Artikler publisert opptil januar 2015
Tiltak
Alle
Populasjon
Barn og unge opp til 19 år med historikk av minst en episode selvskading (inkludert selvmordsproblematikk: selvskading med intensjon om å ta livet sitt). Inkluderer også studier der en minoritet (<15% ) var voksne, gitt at de var henvist til psykisk helsevern for barn og unge
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
11
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
NICE 2004 (CG16) og NICE Appendix A1 2016 (oppdatert søk CG16)
Søkedato
Artikler publisert opptil april 2016
Tiltak
Alle
Populasjon
Barn, unge og voksne fra 8 år og oppover med historikk av minst en episode selvskading
Ekskludert
Type
Retningslinje og systematisk oversikt
AMSTAR
10
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
NICE 2011 (CG133) og NICE Appendix A2 (oppdatert søk CG133)
Søkedato
Artikler publisert opptil april 2016
Tiltak
Alle
Populasjon
Barn, unge og voksne fra 8 år og oppover med historikk av minst en episode selvskading
Ekskludert
Type
Retningslinje og systematisk oversikt
AMSTAR
11
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
NICE 2018
Søkedato
Artikler publisert opptil 19. oktober 2017
Tiltak
Selvmordsforebyggende tiltak i ulike lokale arenaer
Populasjon
Alle
Ekskludert
Type
Retningslinje og systematisk oversikt
AMSTAR
11
Søkedato i Håndboka
20.08.18
Kommentar
ID
O`Connor 2013
Søkedato
Artikler publisert opptil juni 2012
Tiltak
Screening eller behandling ved selvmordsatferd (atferdsbasert eller medikamentell behandling) i første- eller andrelinjetjenesten
Populasjon
Ungdom og voksne, primært med selvmordsproblematikk og/eller depresjonsdiagnose, stoffmisbruk, PTSD eller boarderline personlighetsforstyrrelse. Ikke eksplisitt krav om historikk med selvskading. Inkluderer også populasjonsbaserte utvalg, som skoleklasser
Ekskludert
Pasienter diagnostisert med andre psykiske lidelser
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
8
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Ougrin 2015
Søkedato
Artikler publisert opptil mai 2014
Tiltak
Alle
Populasjon
Barn og ungdom i alderen 10-19 år med historikk av minst en episode selvskading
Ekskludert
Der deltakere med selvskadingsproblematikk var en minoritet av studieutvalget (<50%), der selvskading kun skjedde samtidig med nevroutviklingsforstyrrelse
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
9
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
SBU 2014
Søkedato
Artikler publisert opptil oktober 2014
Tiltak
Skolebaserte tiltak: universelle, selektive og indikerte forebyggende tiltak
Populasjon
Barn og unge med og uten økt risiko for selvskading og selvmordsproblematikk
Ekskludert
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
7
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar
ID
Witt 2017
Søkedato
Artikler publisert opptil mars 2017
Tiltak
Digitale tiltak (selvhjelp)
Populasjon
Ungdom med selvrapporterte selvmordstanker og/eller som fikk behandling for depresjon
Ekskludert
Tiltak rettet mot «gate-keepers»
Type
Systematisk oversikt
AMSTAR
6
Søkedato i Håndboka
28.02.18
Kommentar

Ekskluderte oversikter

Oversikter til vurdering ved neste oppdatering

Inkluderte oversikter utfyllende kapitler selvskading- og selvmordsproblematikk

Ressurser for selvskading og selvmordsatferd

Prioritering:

Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for barn og unge

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge

Retningslinje - Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge/metode-og-prosess

 

Pårørendestøtte:

Min plan app:

https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/min-plan-norsk-app-for-kriseplan

Pårørendes rettigheter

https://helsenorge.no/parorende/parorendes-rettigheter

Pårørendeveileder – veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder

Regjeringens strategi for foreldrestøtte 2018-2021

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/trygge-foreldre--trygge-barn.-regjeringens-strategi-for-foreldrestotte-2018-2021/id2606135/

Røde kors telefon og chat for under 18 år: Kors på halsen

https://korspaahalsen.rodekors.no/om-oss/Mail-chat-eller-ring-oss/

Veileder – ivaretakelse av etterlatte ved selvmord (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/etter-selvmordet-veileder-om-ivaretakelse-av-etterlatte-ved-selvmord

 

Rus:                                                                                 

Nasjonal faglig retningslinje - Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

 

Samhandling og pasientforløp:

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

Veileder – henvisninger til spesialisthelsetjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

Veileder – rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering

Veiviser – selvskading og selvmordsatferd som er kartlagt

https://helsedirektoratet.no/veiviser-selvskading-og-selvmordsatferd-som-er-kartlagt

Veiviser – selvskading og selvmordsatferd som ikke tidligere er kartlagt

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/selvmord-og-selvskading/veiviser-selvskading-og-selvmordsatferd-som-ikke-tidligere-er-kartlagt#kartleggende-samtale

 

Skole:

Lovtolkning – skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden

https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Skolens-ansvar-for-eleversom-har-behov-for-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/

Veileder - Barn og unge med habiliteringsbehov: Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand

https://www.helsedirektoratet.no/tema/rehabilitering-habilitering-og-individuell-plan

 

Medvirkning og kommunikasjon:

Brukermedvirkning

https://www.helsedirektoratet.no/tema/brukermedvirkning

Selvhjelp Norge

https://selvhjelp.no/

Nettkurs i kunnskapsbasert praksis

http://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis

Oversikt over lærings- og mestringstilbud i Norge

https://helsenorge.no/helsehjelp/laring-og-mestring

Samvalg – ta egne valg i samråd med helsepersonell

https://helsenorge.no/samvalg

Sunnskepsis – trygg helseinformasjon på nett for pasienter

https://sunnskepsis.no

Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-kommunikasjon-via-tolk-for-ledere-og-personell-i-helse-og-omsorgstjenestene

 

Forebyggende og kommunalt arbeid:

 

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvmord og selvskading

https://www.helsedirektoratet.no/tema/selvskading-og-selvmord

Psykisk helse og livskvalitet - lokalt folkehelsearbeid

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid

 

Tvang:

Tvang i psykisk helsevern

https://www.helsedirektoratet.no/tema/tvang-i-psykisk-helsevern

Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer (PDF)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-tvangstiltak-overfor-personer-med-rusmiddelproblemer

 

Legemiddelbruk:

Norsk legemiddelhåndbok

http://legemiddelhandboka.no/

Sundhedsstyrelsen Danmark. Medikamentell behandling av psykisk lidelse hos barn og unge

https://www.sst.dk/da/udgivelser/2013/vejledning-om-medikamentel-behandling-af-boern-og-unge-med-psykiske-lidelser

Medikamenter i barne- og ungdomspsykiatri

https://www.legeforeningen.no/contentassets/b43c8dc417ff4957a82366e4c285bcc0/medikamenter-i-barne-og-ungdomspsykiatri-2018.pdf

 

Andre retningslinjer:

Forebygging av selvmord i psykisk helsevern - Nasjonal faglig retningslinje

https://www.helsedirektoratet.no/tema/selvskading-og-selvmord

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) Storbritannia. Preventing suicide in community and custodial settings (NG105)

https://www.nice.org.uk/guidance/ng105

 

Pasientforeninger og initiativ som kan være av relevans for barn og unge med psykiske vansker og deres foresatte:

Landsforeningen for barnevernsbarn

http://barnevernsbarna.no/

Fontenehus Norge

http://www.fontenehus.no/

Forandringsfabrikken

http://www.forandringsfabrikken.no/

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord

https://leve.no/

Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord

http://lfss.no/

Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP)

http://www.lpp.no

Mental Helse

http://www.mentalhelse.no

Pårørendesenteret

http://www.parorendesenteret.no

Rådet for psykisk helse

https://www.psykiskhelse.no/