Tilstandsgruppe: selvskading og selvmordsatferd

Oppsummert om selvskading og selvmordsatferd

Selvmordsatferd er en samlebetegnelse for selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Selvskading handler om å påføre sin egen kropp skade eller smerte, uten at personen ønsker å dø. Selvmordsforsøk blir brukt om skader man påfører seg selv med intensjon om å dø. Begrepet «villet egenskade» omfatter både selvskading og selvmordsforsøk. Et langvarig atferdsmønster med selvmordstanker, selvskading og/eller selvmordsforsøk og annen selvdestruktiv atferd betegnes som kronisk suicidalitet. Dette er til forskjell fra akutt suicidalitet, som er tidsavgrenset, for eksempel knyttet til en krise, depressiv episode eller psykoselidelse.

Tre jenter i ungdomsalder sitter på kafe og prater

Selvskading og selvmordsatferd er uttrykk for at noe er galt, men hva som ligger til grunn varierer i hvert enkelt tilfelle. Selvskading og selvmordsatferd er ofte et tegn på underliggende psykiske helseproblemer. Atferden kan være en del av symptombildet ved for eksempel angstlidelse, depresjon, traumelidelser, autismespekterlidelser, personlighetsforstyrrelser, ADHD, psykoselidelser, rusmisbruk og bipolare lidelser.
 
Mange som skader seg selv, har erfart traumer som fysiske og/eller seksuelle overgrep, psykisk mishandling eller omsorgssvikt. I en del tilfeller er denne formen belastninger fortsatt til stede i den unges liv. 
 
I enkelte ungdomsmiljøer kan man se såkalt sosial overføring eller «smitte» av selvskading og/eller selvmordsatferd, dvs. at ungdoms selvskading eller selvmordsatferd utløses eller forverres av at man ser eller hører om andres selvskading og/eller selvmordsatferd.

 

Hvordan går det med barn og unge med selvskading og selvmordsatferd?

Selvskading og selvmordsatferd kan være forbigående eller langvarig. Tidlige og gode tiltak rettet mot de assosierte psykiske vanskene og/eller den unges livssituasjon er avgjørende. En bred kartlegging av tilstand på alle seks akser er nødvendig.

Det er en utpreget tendens til at selvskading gjentas og at den unge etter hvert går over til en kombinasjon av ulike selvskadingsmetoder som øker den medisinske farlighetsgraden. Tidligere selvskading og selvmordsatferd er en sterk prediktor for nye episoder med selvskading og selvmordsatferd. Det er viktig å være klar over at kronisk suicidalitet gjerne oppstår i ungdomsårene og at man i BUP har mulighet til å forebygge et langvarig atferdsmønster med selvskading og selvmordsatferd.

 

Se også:

Mange barn med selvskading og selvmordsatferd har også annen psykisk lidelse som angst, depresjon, spiseforstyrrelse eller psykose. Tiltak som har vist seg effektive for disse tilstandene, kan være relevante for barn og unge med selvskading og selvmordsatferd. Vennligst se oppsummert forskning om effekt av tiltak for unge med angstdepresjon og psykoselidelse som primærdiagnose.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til.

 

Hva sier forskningen om effekt av tiltak?

Forebyggende tiltak

  • Skolebaserte forebyggingstiltak: tilgjengelig forskning viser at skolebaserte selvmordsforebyggende tiltak trolig kan gi en liten reduksjon i selvmordstanker, selvmordsforsøk og muligens gjennomførte selvmord.
  • Kartlegging og risikovurdering av selvmordsfare er en av anbefalingene for forsvarlig selvmordsforebyggende arbeid i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Basert på den tilgjengelige forskningen er det usikkert hvilke framgangsmåter som er best og gir minst ulempe ved kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko. Dette gjelder både på befolkningsnivå (barn og unge uten kjent risiko) og ved vurdering av selvmordsrisiko hos unge med historikk av minst én episode med selvskading og/eller selvmordsatferd. 
  • Det finnes lite forskning på effekt av forebyggende tiltak ved sammenfallende selvmord («selvmordsklynger»), og hvilke tiltak som er best egnet er usikkert.
  • Medias omtale av selvmord: Det er ikke gjort studier på barn og unge når det gjelder effekter av medias omtale av selvmord. På befolkningsnivå er visse typer medierapportering forbundet med en økning av selvmord. Retningslinjer rettet mot media om hvordan selvmord skal rapporteres kan virke forebyggende.
  • Det er heller ikke gjort studier spesifikt på barn og unge når det gjelder effekter av strukturelle tiltak som å redusere tilgang til selvmordsmidler (fysiske barrierer på broer/bygg, våpenskap og begrensninger mtp. medikamenter osv.). God dokumentasjon fra forskning på voksne og befolkningen generelt indikerer imidlertid at slike tiltak kan redusere selvmord.
  • Det mangler også forskning på hvorvidt tiltak i kriminalomsorgen eller oppfølging av barn som etterlatte kan ha en effekt.
     

Tiltak ved kjent selvskading og selvmordsatferd

  • Psykologisk behandling basert på en integrasjon av flere ulike metoder kan trolig gi en liten reduksjon i selvskading, selvmordsforsøk og depresjon hos ungdom. Det er imidlertid få og små studier som har sett på behandling av unge med selvskading og/eller selvmordsatferd og det påvirker tilliten til forskningen.
  • Familieterapi kan trolig gi en moderat reduksjon i selvmordstanker, men har liten eller ingen effekt på gjentakelse av selvskading, depresjon eller håpløshet hos ungdom. Det er flere barn og unge med selvskading som gjennomfører behandling med familieterapi sammenliknet med vanlig eller annen aktiv behandling.
  • Dialektisk atferdsterapi har muligens stor effekt på reduksjon i selvskading hos ungdommer.
  • Dialektisk atferdsterapi tilpasset ungdom (DBT-A): for ungdom med flere episoder med selvskading viser DBT-A muligens en moderat reduksjon i selvskading sammenliknet med annen behandling. DBT-A ser også ut til å gi en moderat reduksjon i selvmordstanker, depresjon og håpløshet.
  • Individuell kognitiv atferdsterapi kan muligens gi en liten reduksjon i depresjonssymptomer og muligens liten til ingen reduksjon i selvmordstanker hos ungdom sammenliknet med annen aktiv behandling.
  • Noe forskning har også sammenliknet effekter av gruppeterapi bestående av ulike psykoterapiformer sammenliknet med annen terapi uten oppfølging i gruppe når det gjelder ungdom som er kommet til sykehus etter en episode selvskading. Overordnet sett er det trolig liten eller ingen viktig forskjell i behandlingseffekt mellom gruppeterapi og annen terapi målt på selvskading, depresjon og selvmordstanker.
  • Medikamentell behandling (SSRI) sammenliknet med annen aktiv behandling viser ingen relevant forskjell i behandlingsformene for unge med ikke-suicidal selvskadingsatferd.
  • Manglende motivasjon og interesse for behandling kan være en viktig barriere for at ungdom opplever bedring av sine symptomer. Forskning på ungdom viser at psykologisk terapi kan øke behandlingsengasjement.
  • Det er ikke funnet studier som sammenlikner effekter av ulike former for medikamentell behandling for selvskading, kombinasjonsbehandling eller kostholdstiltak
  • Effekter av følgende tiltak er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet: interpersonlig terapi, mentaliseringsbasert terapi, kognitiv analytisk terapi, digitale selvhjelpsprogrammer, postkortintervensjon (postkort med selvhjelpsstrategier sendt til unge som har vært innlagt med forgiftning), organisering av tjenester/tiltak for å fremme etterlevelse, hjemmebasert familieterapi og brukerstyrt innleggelse.

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Ny og oppdatert versjon:
Morken IS, Lunde I, Toven S, Axelsdottir B, Eidet LM, Ludvigsen K, Borren I. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge [Internett]. Oslo; RBUP; 2023. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helseISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1040 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra:  https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-selvskading-og-selvmordsatferd/oppsummert-om-selvskadings--og-selvmordsatferd

Tidligere versjoner:
Morken IS, Dahlgren A, Lunde I, Toven S, Eidet LM, Ludvigsen K, Borren I. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge [Internett]. Oslo; RBUP; 2020. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helseISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1027 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra:  https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-selvskading-og-selvmordsatferd/oppsummert-om-selvskadings--og-selvmordsatferd

Morken IS, Dahlgren A, Lunde I, Toven S. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge [Internett]. Oslo; RBUP; 2019. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: 10.21337/1015 [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-selvskading-og-selvmordsatferd/oppsummert-om-selvskadings--og-selvmordsatferd

Protokoll ble registrert i PROSPERO: CRD42019117942