Psykologisk terapi for å øke motivasjon og interesse for å delta i behandling hos ungdom med selvskadingsproblematikk

Psykologisk behandling kan redusere selvskading hos ungdom. Men manglende motivasjon og interesse for å følge et slikt behandlingsløp kan være en viktig barriere for at ungdom opplever bedring av sine symptomer. 

En systematisk oversikt har evaluert effekter på behandlingsengasjement av ulike typer av manualbasert psykologisk terapi rettet spesifikt mot selvskading sammenliknet med vanlig oppfølging i helsetjenesten (AMSTAR 7 av 11) (1).

Oversikten rapporterer resultater fra 12 studier med til sammen 1255 ungdommer i alderen 10 til 18 år. Effekter ble målt ved oppfølging fra 2 til 12 måneder, og tiltakene omfattet:

• familiebasert kognitiv atferdsterapi for å øke motivasjon for telefonkontakt for engasjement og omsorg, problemløsende tiltak for å øke overholdelsen av poliklinisk behandling
• tilknytningsbasert familieterapi rettet mot familieprosesser assosiert med depresjon og selvmord
• kognitiv analytisk terapi (CAT) som tidlig intervensjon for komplekse og relasjonelle lidelser (spesielt borderline personlighetsforstyrrelse)
• utviklingsgruppepsykoterapi som inkorporerer teknikker fra kognitiv atferdsterapi
• dialektisk atferdsterapi og gruppepsykoterapi, modifisert dialektisk atferdsterapi (DBT-A) for selvskadende ungdommer med grenseoverskridende personlighetstrekk
• hjemmebasert familieintervensjon av barnepsykiatriske sosialarbeidere
• individuell kognitiv atferdsmessig ferdighetsbasert behandling (SBT) som retter seg mot problemløsning og affekt hos ungdommer som prøver å begå selvmord
• polikliniske kognitive atferdstiltak for å avhjelpe maladaptive kognisjoner og atferd hos ungdom med samtidig alkohol- eller annen rusmiddelforstyrrelse og selvmordstanker
• terapeutisk vurdering
• en kortere type intervensjon basert på kognitiv atferdsterapi for å identifisere målproblemet, styrke motivasjonen og utforske potensielle måter å endre problemene på 


Effekter av psykologisk terapi på behandlingsengasjement hos ungdom med selvskadingsproblematikk

Forfatterne konkluderer med at ungdommer som får psykologisk terapi har mindre frafall fra behandling. Andelen ungdommer som ikke fullførte 4 eller flere økter var betydelig lavere (28,4%, 179/630) blant de som fikk  psykologisk behandling sammenliknet med ungdommer som fikk vanlig oppfølging i helsetjenesten (45,9%, 287/625), RR = 0,64 (95% KI: 0,51 til 0,79, p <0,0001). 

Forfatterne så også på modererende faktorer som antall behandlingssesjoner, alder og kjønn. Det ble ikke funnet noen statistisk signifikant sammenheng mellom disse faktorene og behandlingsengasjement.


( 1) Yuan SNV, Kwok KHR, and Ougrin D. (2019) Treatment Engagement in Specific Psychological Treatment vs. Treatment as Usual for Adolescents With Self-Harm: Systematic Review and Meta-Analysis. Front Psychol. 2019;10:104. doi: 10.3389/fpsyg.2019.00104

15.04.2021  

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send