Her finner du oppsummert forskning om effekter av ulike behandlingsformer og forebyggende tiltak for barn og unge med ulike former for risikoatferd. Dette omhandler utagerende eller problematisk atferd, skulking, kriminell atferd/tyveri/voldsproblematikk, aggresjonsproblematikk og seksuell risikoatferd. Dette kapittelet omtaler ikke rus eller selvskadingsproblematikk (sistnevnte er dekket i eget kapittel), og heller ikke barn og unge med en atferdsforstyrrelse.

Vi gjør også oppmerksom på at mange av tiltakene som er inkludert i litteraturen vi har identifisert er svært sparsomt beskrevet, og at det er uklart i hvilken grad de er overførbare til norske forhold

Oppsummeringen er basert på 22 systematiske oversikter (1-13, 14-23). Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter i all hovedsak sammenlikninger av ulike tiltak med vanlig eller ingen oppfølging. Det finnes ikke en nasjonal retningslinje for behandling av barn og unge med risikoatferd i Norge, men andre veiledere er lagt til der det er relevant. Pakkeforløp for behandling og oppfølging av barn og unge i psykisk helsevern er å finne på Helsedirektoratets sider.

Tiltakshåndboka oppdateres jevnlig, og nye systematiske oversikter med potensiell relevans hentes fra IN SUM-databasen: utagerende/utfordrende atferd (uro, bråk), antisosial atferd (vold/aggresjon, ungdomskriminalitet) og seksuell risikoatferd . Disse vurderes for inklusjon ved neste oppdatering av kapittelet. Systematiske oversikter som har blitt vurdert til å være overflødige, er listet opp i egen tabell (se tabell 1 og tabell 2 for ekskluderte oversikter).

 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere den unge og/eller foreldre/foresatte i behandlingen. Ved behov for behandling skal den unge og/eller foreldre/foresatte være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldrenes eller de foresattes ønsker og behov. Man skal drøfte behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, med barnet og/eller foresatte/foresatte og lytte til deres preferanser. Den unges tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.

Man skal benytte medikamentell behandling for psykiske lidelser hos barn og unge med varsomhet. Som hovedregel skal man prøve andre tiltak først. Før oppstart med legemidler bør man lage en plan for behandlingslengde og vurdering av effekter med legemiddelet. Mulige bivirkninger av den medikamentelle behandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.

Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her. 

 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om følgende behandlingsformer for sammensatt risikoatferd:

Tiltak for unge med sammensatt risikoatferd

• Etter skoletid-programmer
• Forebyggende tiltak rettet mot positiv, sosial utvikling
• Skolebaserte tiltak for å unngå utvisning
• Tiltak på individ-, familie- og skolenivå

Tiltak for unge med kriminell atferd:

• Forebyggende tiltak på individ-, familie- og samfunnsnivå
• Portforbud
• Etter skoletid-programmer
• Familiebaserte tiltak
• Politibaserte tiltak
• Ettervern og prøvetid under tilsyn (ISP («Intensive Supervision Probation»)
• Psykososiale tiltak
• Tiltak på individ-, familie og samfunnsnivå

Tiltak mot aggresjonsproblematikk

• Kognitiv atferdsterapi
• Sinnemestringstiltak (Aggression Replacement Training / ART)
• Tiltak for å fremme positiv utvikling (Positive Youth Development)
• Voldsforebyggende skolebaserte tiltak
• Kampsport (martial arts)
• Aggresjons- og voldsforebyggende skolebaserte tiltak
• Tiltak mot aggresjonsproblematikk

Tiltak mot seksuell risikoatferd:

• Medieforståelsestiltak

Tiltak for unge med problematisk og skadelig seksuell risikoatferd:

• Kognitivt baserte terapiformer
• Kognitiv atferdsterapi

 

 

Tiltak for unge med sammensatt risikoatferd

 

Etter skoletid-programmer

Etter skoletid-programmer (after-school programs (ASP) er en samlebetegnelse som omfatter voksenstyrte, organiserte tiltak for skoleelever gitt etter skoletid. For å bli inkludert i oversikten måtte tiltakene tilby mer enn 1 aktivitet og ikke kun være rettet mot leksehjelp, mentorskap eller annen skolestøtte.

 

Etter skoletid-programmer for deltakelse/oppmøte på skolen mot eksternaliserende atferd blant barn og unge sammenliknet med vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kremer og kollegaer (1). Oversikten omfatter 24 studier med totalt 109 282 barn og unge i alderen 4 til 18 år som er i risikogruppen. Tiltaket besto av organiserte aktiviteter som fulgte skoleåret, med 1 eller flere voksnes tilsyn, og som foregikk etter skoletid. Effekter ble målt på oppmøte på skolen, utagerende atferd eller problematisk atferd (20,4 % av de inkluderte studiene omhandlet også rus). Effekter ble rapportert av lærere, aktivitetsledere og foreldre. Tiltakene hadde en varighet på gjennomsnittlig 116 sesjoner. Målingstidspunktet i studiene er ikke oppgitt i oversikten.

 

Effekter av etter skoletid-programmer mot skulking, utagerende og kriminell atferd sammenliknet med vanlig oppfølging

Effekter av etter skoletidprogrammer mot skulking, utagerende og kriminell atferd er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Forebyggende tiltak rettet mot positiv, sosial utvikling

Forebyggende tiltak rettet mot positiv, sosial utvikling er en bred samlebetegnelse for frivillige tiltak rettet mot positiv utvikling for barn og unge. Det vil si at tiltakene har minst ett positivt sosialt mål, slik som å bygge sosial, emosjonell eller moralsk kompetanse.

 

Forebyggende tiltak rettet mot positiv, sosial utvikling (positive youth development programs) mot seksuell risikoatferd og atferdsproblematikk blant unge sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Ciocanel og kollegaer (2). Oversikten omfatter 24 studier med totalt 23 258 barn og unge i alderen 10 til 19 år. Tiltaket besto av forebyggende intervensjoner som fokuserer på den unges ressurser og styrker framfor problematferden. Formålet var å redusere atferdsproblematikk, seksuell risikoatferd og bidra til akademiske prestasjoner, prososial atferd og psykologisk tilpasning. Oversikten omfatter også former for risikoatferd (problematferd inkludert rus) som dette kapittelet ikke omhandler, og som vi derfor ikke inkluderer her. Alle andre analyser fra oversikten (med problematferd som utfall) er inkludert.

Tiltakene besto av etter skoletid-programmer som innebar leksehjelp, mentorskap og veiledning, prosjekter i lokalsamfunnet, utvikling av prososiale ferdigheter, fritidsaktiviteter og jobbklubb. Tiltakene varierte ut fra hvilken kontekst de ble gitt i, men flertallet var nettverksbaserte tiltak og inkluderte skole, lokalsamfunn og familie samtidig. Effekter på positiv sosial atferd ble målt på sosial kompetanse, interaksjon med andre og/eller prososial atferd. Effekter på psykologisk tilpasning (emosjonelt ubehag og selvoppfatning) ble målt på depressive symptomer, negativ påvirkning, selvkontroll og mestringsfølelse. Effekter på utfallet akademiske prestasjoner og skoletilpasning ble målt på oppmøte og deltakelse på skolen, trivsel på skolen, karakterer, fullført skolegang og oppstart på universitet. Effekter på seksuell risikoatferd ble målt på uønsket graviditet, ubeskyttet samleie eller kombinert mål for seksuell risikoatferd. Tiltakenes varighet varierte fra 3 uker til jevnlig over en 4-års periode. Tidspunkt for oppfølging etter avsluttet tiltak var rett etter endt tiltak og opptil 5 år etter endt tiltak.

 

Effekter av tiltak som fokuserer på styrkene framfor problematferden blant unge med risikoatferd sammenliknet med vanlig oppfølging 

Styrkebaserte forebyggende tiltak kan trolig ha en effekt på akademiske prestasjoner og skoletilpasning hvis man ser på målinger rett etter endt tiltak. Tiltaket har trolig også en liten effekt på psykologisk tilpasning (emosjonelt ubehag og selvoppfatning) rett etter endt tiltak. Det er trolig liten eller ingen effekt på sosial kompetanse, prososial atferd og seksuell risikoatferd. Andelen deltakere med seksuell risikoatferd som hadde størst effekt av tiltakene, var unge med mye ressurser. Langtidseffektene er generelt usikre. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Skolebaserte tiltak for å unngå utvisning

Tiltakene i denne kategorien er rettet mot enkeltelever, lærere, klasser eller hele skoler for å unngå atferd som fører til utvisning. Ulike typer tiltak inngår i denne samlekategorien, for eksempel kognitive tilnærminger, konflikthåndtering, klasseromsledelse og mer omfattende, systemiske tiltak som involverer foreldre, elever og lokalmiljøet.

 

Skolebaserte tiltak for å forhindre atferd som fører til utvisning fra skolen sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Valdebenito og kollegaer (3). Oversikten omfatter 37 studier med barn og unge i alderen 4 til 18 år. Tiltakene besto av veiledning, mentorskap, kompetanseheving blant lærere og forbedring av akademiske ferdigheter blant deltakerne. Effekter ble målt på antall utvisninger fra skolen og rapportert uønsket problematferd av mildere karakter. Gjennomsnittlig varighet på tiltaket var 20 uker. Tidspunkt for oppfølging var gjennomsnittlig 6 måneder, 7 studier hadde oppfølging i 12 måneder eller mer.

Effekter av skolebaserte tiltak for å forhindre atferd som fører til utvisning fra skolen sammenliknet med vanlig oppfølging

Skolebaserte tiltak kan trolig redusere atferd som fører til utvisning rett etter endt tiltak, og opptil 6 måneder etter endt tiltak. Langtidseffektene er usikre. Tiltakene som viste høyest og mest stabil effekt, var tiltak som involverte mentorskap/veiledning og tiltak som fokuserte på ferdighetstrening av lærerne for å styrke deres kompetanse om barn og unge i risikogruppen. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

 

Tiltak på individ-, familie- og skolenivå

Tiltakene i denne kategorien er svært varierte, men har det til felles at de er rettet mot å forebygge 2 eller flere former for risikoatferd hos barn og unge. De inkluderer alt fra mentorskap, motiverende intervju og gruppebaserte familietiltak til tiltak i klasserommet.

 

Tiltak på individ-, familie- og skolenivå for barn og unge med sammensatt risikoatferd sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av MacArthur og kollegaer (4). Oversikten omfatter 70 studier med barn og unge opptil 18 år. Tiltakene besto av tiltak på individnivå (veiledning, mentorskap, motiverende intervju m.m.), familienivå (hjemmebesøk, veiledning i foreldre–barn-interaksjon, kompetanseheving m.m.) og skolenivå (ferdighetstrening, rollespill, kompetanseheving m.m.) rettet mot sammensatt risikoatferd (engasjement i minst 2 eller flere typer risikoatferd). Hensikten med oversikten var å kartlegge hvilket tiltaksnivå og hvilken type (målrettede eller universelt rettede tiltak) som har størst effekt på sammensatt risikoatferd blant barn og unge.

Da oversikten omfatter former for risikoatferd som ikke er dekket av inklusjonskriteriene i dette kapittelet (rus og selvskading (se kapittelet for selvskading), har vi kun inkludert analysene som omfatter antisosial atferd, seksuell risikoatferd, fysisk inaktivitet og usunne matvaner. Utfallet risikoatferd tilknyttet kjøretøy ble også ekskludert da overvekten av studier som omfattet dette, undersøkte effekter av tiltak rettet mot ruspåvirket kjøring. Råning er omfattet av risikoatferden «antisosial atferd». Enkelte av de inkluderte primærstudiene i denne oversikten adresserer også rus, men da som 1 av flere risikoatferder, og ikke som primærutfall.

Antisosial atferd

Dokumentasjonsgrunnlaget om effekter av tiltak mot antisosial atferd blant barn og unge består av 53 primærstudier som omhandler totalt 20 756 barn og unge opptil 18 år. Antisosial atferd ble definert som «mord, grov vold, seksuelle overgrep, vold (inkludert vold i hjemmet eller seksuell vold), overfall med eller uten skade, gjengkamper, slag mot lærer, foreldre eller elev, rasistiske overgrep, kriminell skade, ran, innbrudd/tyveri, kjøretøyrelatert tyveri, prostitusjon, salg av narkotika, råning, våpenbæring, småtyveri eller annet tyveri, tigging, kjøp av stjålne varer, støyende og frekk atferd, uønsket oppførsel, naboplaging og graffiti».

11 av studiene undersøkte målrettede individuelle tiltak, 17 undersøkte målrettede familietiltak, 6 undersøkte utsatte barn og unge i skolen (målrettede skoletiltak) og 19 undersøkte universelle skoletiltak. Effekter ble målt på rapportering om aggressiv, voldelig eller kriminell atferd fra skole eller andre rundt den unge og på antall siktelser/anmeldelser/arrestasjoner. Tiltakets varighet varierte fra mindre enn 3 måneder og opptil over 1 år. Tidspunkt for oppfølging etter endt tiltak var delt i 2 kategorier: en kategori hvor tidspunktet for oppfølging var opptil 1 år, og en hvor studiene hadde oppfølging fra over 1 år og opptil 15 år.

Seksuell risikoatferd

Dokumentasjonsgrunnlaget om effekter av tiltak mot seksuell risikoatferd blant barn og unge består av 23 primærstudier som omhandler barn og unge opptil 18 år. Seksuell risikoatferd ble definert som «ubeskyttet samleie og tidlig seksuell debut». Flertallet av tiltakene besto av universelle skoletiltak eller målrettede familietiltak. Effekter ble målt på, ubeskyttet samleie, flere sexpartnere eller et sammensatt mål for seksuell risikoatferd. Studier som ble gjennomført i grunnskolen, målte også effekter på tidlig seksuell debut. Tiltakenes varighet varierte mellom under 3 måneder til over flere år for målrettede familietiltak, og over 6 måneder og opptil over 1 år for universelle skoletiltak.  Tidspunkt for oppfølging etter endt tiltak for studiene inkludert i metaanalysen var delt i 2 kategorier: en kategori hvor tidspunktet for oppfølging var opptil 1 år (12 studier), og en hvor studiene hadde oppfølging fra over 1 år og opptil 15 år (8 studier).

Fysisk inaktivitet

Dokumentasjonsgrunnlaget om effekter av tiltak mot fysisk inaktivitet blant barn og unge består av 9 studier som omhandler barn og unge opptil 18 år. Fysisk inaktivitet som risikoatferd ble definert som «lavt nivå av fysisk aktivitet, høyt nivå av stillesittende atferd». 6 av studiene var universelle skoletiltak, 1 var målrettet familietiltak og 2 var universelle individuelle tiltak. Effekter ble målt på kondisjon og grad av intensiv og fysisk aktivitet. Tiltakenes varighet variert fra under 3 måneder til over 1 år. Tidspunkt for oppfølging var opptil 12 måneder.

Usunne matvaner

Dokumentasjonsgrunnlaget om effekter av tiltak mot usunne matvaner blant barn og unge består av 11 studier som omhandler barn og unge opptil 18 år. Usunne matvaner ble definert som «lavt inntak av frukt og grønnsaker, fiberfattig kosthold, kosthold med høyt inntak av fett eller kosthold med høyt inntak av sukker». 8 av studiene var universelle skoletiltak. Effekter ble målt på ulike målinger for usunt kosthold (kolesterol, fett) og BMI. Tiltakets varighet var fra under 3 måneder til over 1 år. Tidspunktet for oppfølging var opptil 12 måneder.

 

Effekter av tiltak på individ-, familie- og skolenivå for barn og unge med antisosial atferd, seksuell risikoatferd, fysisk inaktivitet og usunne matvaner sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste

Antisosial atferd (oppfølging inntil 1 år)

Metaanalysen viste at tiltak på individnivå muligens kan ha en liten eller ingen effekt på å redusere antisosial atferd. Trolig har universelle eller målrettede familierettede tiltak ingen effekt på antisosial atferd. Målrettede skolebaserte tiltak viste å trolig ha en positiv effekt. Effektene på universelle skolebaserte tiltak er usikre da materialet var av svært lav kvalitet.

Antisosial atferd (oppfølging over 1 år)

Metaanalysen viste at universelle familietiltak muligens kan ha en liten effekt, og målrettede familietiltak kan trolig ha en effekt på antisosial atferd. Målrettede skoletiltak viste å trolig ha effekt, mens universelle skoletiltak trolig ikke har noen effekt.

Seksuell risikoatferd (oppfølging inntil 1 år)

Tiltak på individnivå kan trolig ha liten eller ingen effekt på reduksjon av seksuell risikoatferd. Målrettede individuelle tiltak har trolig en liten effekt, men disse resultatene bør vurderes med forsiktighet da metaanalysen besto av studier med til sammen mindre enn 500 deltakere. Målrettede familietiltak har muligens liten eller ingen effekt på seksuell risikoatferd. I gjennomsnitt viste universelle skolebaserte tiltak muligens å ha en liten effekt.

Seksuell risikoatferd (oppfølging over 1 år)

Målrettede familietiltak kan muligens ha en liten effekt på reduksjon av seksuell risikoatferd. En studie som undersøkte et universelt familietiltak, og en som undersøkte et målrettet individuelt tiltak, fant ingen effekt. Universelle skolebaserte tiltak har trolig en liten effekt, men her var det usikkerhet knyttet til estimatene.

Fysisk inaktivitet (kun oppfølging inntil 1 år)

Universelle individuelle tiltak har trolig liten eller ingen effekt. Universelle skoletiltak kan trolig ha en liten effekt på reduksjon av fysisk inaktivitet (effekten økte i studier som ble gjennomført i høyinntektsland).

Usunne matvaner (kun oppfølging inntil 1 år)

Universelle skoletiltak kan trolig ha en liten effekt på reduksjon av usunne matvaner (effekten økte i studier som ble gjennomført i høyinntektsland).

Se hele GRADE-tabellen her del 1 og del 2.

 

Tiltak for unge med kriminell atferd

Forebyggende tiltak på individ-, familie- og samfunnsnivå

Tiltakene i denne kategorien er rettet mot unge med risiko for å utvikle eller fortsette med kriminell atferd. Tiltakene omfatter for eksempel sosial atferdstrening, sinnemestring og mentorskap, men er ikke ytterligere definert.

 

Forebyggende tiltak på individ-, familie- og samfunnsnivå rettet mot utvikling av kriminell atferd hos barn og unge sammenliknet med oppfølging som vanlig eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av de Vries og kollegaer (5). Oversikten omfatter 39 studier med totalt 9084 barn og unge i alderen 6 til 20 år. Forfatterne undersøkte effekter av forebyggende tiltak på kriminell atferd blant barn og unge og hvilket tiltaksnivå (individ-, familie- eller samfunnsnivå) som viste størst effekt. Effekter ble målt på rapporterte «mindre» kriminelle handlinger, kriminelle handlinger som fører til straffbare reaksjoner og gjentatt kriminell atferd (2 eller flere straffbare hendelser rapportert av politiet). Tiltakets varighet og målingstidspunktet i studiene er ikke oppgitt i oversikten.

Effekter av forebyggende tiltak på individ-, familie- og samfunnsnivå for utvikling av kriminell atferd blant barn og unge sammenliknet med oppfølging som vanlig eller ingen oppfølging

Forebyggende tiltak kan muligens gi en liten reduksjon av kriminell atferd blant barn og unge. Programmer som fokuserte på atferd som foreldreferdigheter, atferdsmodellering (behavioral modeling) eller atferdsavtaler (behavioral contracting), viste størst effekt. Nettverksbaserte tiltak og programmer som involverte familien viste større effekt enn individuelle og gruppebaserte programmer. Programintensiteten bør trolig samsvare med nivået av risiko for gjentakelse. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Portforbud

Portforbud er tiltak som begrenser, eventuelt også straffer, ungdommers opphold utenfor hjemmet på gitte tidspunkt. Portforbud i denne sammenhengen er ikke rettet mot enkeltpersoner, men gjelder alle unge i et område.

 

Portforbud for ungdom som tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Wilson og kollegaer (6). Oversikten omfatter 12 studier med barn og ungdom under 18 år. Oversikten inkluderer kriminalitet utført av unge, men også det å bli utsatt for kriminelle handlinger. I denne omtalen er kun analysene som omhandler effekten av portforbud på ungdomskriminalitet, inkludert.

Dokumentasjonsgrunnlaget om effekt av portforbud mot ungdomskriminalitet omfattet 9 observasjonsstudier med barn og unge under 18 år. Tiltaket besto i å innføre restriksjoner for barn og unge under 18 år om å ikke oppholde seg på offentlige plasser utenfor skolen i løpet av skoletiden, eller offentlige plasser om natten (eksempelvis mellom kl. 22:00 og 05:00 på hverdager og mellom kl. 00:00 og 05:00 i helger). Effekter ble målt på endringer i kriminalitetsstatistikken i området portforbudet gjaldt. Det ble gjort målinger i løpet av en tidsperiode på 1 år og opptil 24 år.
 

Effekter av portforbud for ungdom som tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet sammenliknet med tiltak som vanlig

Effekter av portforbud for ungdom som tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet, er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Forfatterne konkluderer med at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner på grunn av systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. Likevel tyder oversikten på at portforbud for unge har svært liten eller ingen effekt på kriminalitetsbildet i de aktuelle byene og delstatene. Se hele GRADE-tabellen her.
 

Etter skoletid-programmer

Etter skoletid-programmer (after-school programs) er i dette kapittelet organiserte tiltak etter skoletid, som tilbys barn og unge som ellers ikke ville hatt noen annen organisert oppfølging eller pass. Eksempler på slike tiltak er skolestøtte, fritidsaktiviteter, ferdighetstrening eller mentorskap.

 

Etter skoletid-programmer (after-school programs) som forebygging for kriminell atferd blant barn og unge sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Taheri og kollegaer (7). Oversikten omfatter 17 studier med mer enn 20 820 barn og ungdom i alderen 5 til 19 år (i tillegg var det 113 «sites» som hadde uspesifisert antall deltakere).

Tiltaket besto av 3 ulike former for etter skoletid-programmer gitt til sammensatte populasjoner eller barn med risiko for kriminell atferd: skolestøtte og leksehjelp, fritidsaktiviteter (sport, maling, speider m.m.) og mentorskap, ferdighetstrening eller veiledning rettet mot barn og ungdom uten annen oppfølging etter skoletid. Effekter ble målt på lovovertredelser, antisosial atferd og antall voldshendelser. Tiltakets varighet hadde en gjennomsnittstid på rundt 2 år. Tidspunkt for oppfølging varierte mellom 0 md. til 2,5 år, 1 studie hadde oppfølging etter 22 år.

 

Effekter av etter skoletid-programmer (after-school programs) som forebygging for kriminell atferd blant barn og unge sammenliknet med vanlig oppfølging

Det er ingen av de 3 ulike tiltaksgruppene skolestøtte og leksehjelp, fritidsaktiviteter (sport, maling, speider m.m.) og mentorskap, ferdighetstrening eller veiledning) som skiller seg ut som mer effektive enn de andre, da muligens ingen av tiltakene reduserer forekomst av kriminalitet. Effekter av etter skoletid-programmer som forebygging av kriminell atferd er derfor usikre. Oversikten konkluderer med at resultatene ikke betyr at slike programmer ikke har andre viktige samfunnsfunksjoner, som avlastning for foreldre og økte muligheter for barn og unge. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Familiebaserte tiltak

Familiebaserte tiltak er en samlebetegnelse på en behandlingsmodell som søker å skape positiv endring både hos den unge selv og i miljøet rundt, det vil si familie, jevnaldrende, skole og nabolag. I Norge er multisystemisk terapi og Treatment Foster Care Oregon kjente eksempler på dette.

 

Familiebaserte tiltak for barn og ungdom med alvorlig antisosial atferd som har begått alvorlige lovbrudd, sammenliknet med vanlig, alternativ eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dopp og kollegaer (8). Oversikten omfatter 28 studier med til sammen 5564 barn og ungdommer med en gjennomsnittsalder på 15 år. Tiltakene besto av familiebaserte tiltak rettet mot barn og unge som har begått alvorlig kriminelle handlinger, for eksempel multisystemisk terapi eller Treatment Foster Care Oregon som er rettet mot å bedre samspillsmønster i familien. Av deltakerne var det 72,5 % som hadde en forhistorie med en eller flere lovovertredelser, 50 % med voldshistorikk og 10,7 % med seksuallovbrudd. Måling ble innhentet ved selvrapportering, rapportering av omsorgsperson, registerdata eller en kombinasjon av disse. Effekter ble målt på ulike utfall for antisosial atferd: generell antisosial atferd, rusmisbruk, psykologisk fungering, familiekarakteristikker, relasjon til voksne og skolefungering. Tiltakenes varighet hadde en gjennomsnittstid på rundt 2 år. Tidspunkt for oppfølging etter avsluttet tiltak varierte mellom 0 md. til 2,5 år, 1 studie hadde oppfølging etter 21,9 år.

 

Effekter av familiebaserte tiltak for barn og ungdom som har alvorlig kriminell atferd sammenliknet med vanlig, alternativ eller ingen oppfølging

Familiebaserte tiltak kan muligens føre til en liten reduksjon i antisosial atferd hos unge med alvorlig antisosial atferd. Av tiltakene som ble undersøkt i studien, var det multisystemisk terapi og Treatment Foster Care Oregon som viste størst effekt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

  

Politibaserte tiltak

Politibaserte avledningsprogrammer (diversion programs) er tiltak som settes i verk av politiet, før en sak når rettssystemet eller straffeforfølges. Det kan være advarsler, reprimander eller gjenopprettende prosesser for å håndtere konflikter (restorative justice) som fokuserer på rehabilitering gjennom forsoning og for å rette opp mest mulig av skaden som har skjedd. Disse avledningsprogrammene kan kombineres med andre elementer, slik som henvisning til behandling eller hjelpetjeneste. Formålet er å unngå videre rettsforfølgelse og negative konsekvenser av å ha vært i kontakt med rettssystemet (f.eks. formell siktelse eller straff). Tiltakene i dette kapittelet involverer alltid politiet, den unge selv og dennes foreldre.

 

Politibaserte avledningstiltak (police-initiated diversion programs) som et alternativ for fengsel for unge som har begått lovbrudd, sammenliknet med vanlig praksis

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Wilson og kollegaer (9). Oversikten omfatter 19 studier med barn og ungdom i alderen 12 til 17 år. De inkluderte tiltakene var blitt initiert og implementert av politiansatte før eller etter en arrestasjon for å forebygge gjentakelse av lovovertredelser. Effekter ble målt på anmeldelser, selvrapportering eller rapportering fra foreldre eller skole. Tiltakets varighet var på 1 til 10 år. Tidspunkt for oppfølging etter avsluttet tiltak varierte mellom i underkant av 4 måneder til litt over 2 år.

 

Effekter av politibaserte avledningstiltak (police-initiated diversion programs) som et alternativ til fengsel for unge som har begått lovbrudd, sammenliknet med vanlig praksis

Politibaserte tiltak som et alternativ for fengsel for ungdomskriminelle, kan trolig gi en liten reduksjon i nye kriminelle handlinger. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Ettervern og prøvetid under tilsyn (ISP («Intensive Supervision Probation»)

Ettervernstiltak er tiltak som skal hjelpe den som har sonet i fengsel eller institusjon å komme tilbake til samfunnet. Tiltakene inneholder elementer av kontroll/overvåking, så vel som tjenester som antas å bidra til vellykket integrering.

Prøvetidstiltak/ISP-tiltak er straff som gjennomføres hjemme, men under strenge kontroll- og overvåkningsbetingelser. Tiltakene som omtales, varierer i innhold og målsetting, men har høy grad av intensitet og oppfølging til felles. I tillegg kjennetegnes de ved at saksbehandlerne har små saksmengder, det er høy grad av kontroll og strenge etterlevelsesbetingelser.

 

Ettervernstiltak og prøvetidstiltak/ISP-tiltak for barn og unge med kriminell atferd sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Bouchard og Wong (10). Oversikten omfatter 25 studier med barn og ungdom i alderen 12 til 18 år. Tiltaket besto av 2 ulike former for oppfølging og ettervern for å forhindre gjentakelse av kriminalitet for ungdom som har mottatt en form for straffereaksjon. Effekter ble målt på nye anmeldelser, siktelser, politikontakt og arrestasjoner / plassering på institusjon. Tiltakets varighet var ikke oppgitt i oversikten. Tidspunkt for oppfølging var kun oppgitt i over og under 12 måneder.

 

Effekter av ettervernstiltak og prøvetidstiltak for barn og unge med kriminell atferd sammenliknet med vanlig oppfølging

Effektene av ettervernstiltak/prøvetidstiltak (ISP-tiltak) på unge som er anmeldt for lovbrudd, men ikke siktet (kriminelle kontakter, varetekt, tiltale m.m.), er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Studiene som undersøkte ettervernstiltak på unge som har begått lovbrudd (domfellelse, fengsling/ungdomsstraff), ISP-tiltak for unge som er anmeldt for lovbrudd, men ikke siktet, og ISP-tiltak for unge som blir domfelt, viser at tiltakene muligens har liten eller ingen effekt på gjentagende kriminell atferd. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Psykososiale tiltak

De psykososiale tiltakene vi omtaler i dette kapittelet, inkluderer kognitiv atferdsterapi, systemisk terapi eller andre former for psykososial oppfølging – det siste er ikke ytterligere beskrevet i dokumentasjonsgrunnlaget.

Kognitiv atferdsterapi er en målrettet og tidsavgrenset terapimetode som tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre både ved utvikling av problemer og for å skape endring. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende uheldige mønstre som opprettholder psykiske helseproblemer.

I systemisk familieterapi jobber man med hele familien for å fremme bedre psykisk helse hos barnet/ungdommen. Dette er en sentral tankegang i behandling av barn og unge, fordi deres psykiske helse sjelden kan vurderes eller behandles uten å ta hensyn til den konteksten de lever i. I systemisk familieterapi jobber man blant annet med problemløsning, kommunikasjon, samspill og roller.

 

Psykososiale tiltak for barn og ungdom som har begått seksuallovbrudd, sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Ter Beek og kollegaer (11). Oversikten omfatter 14 studier med til sammen 1726 barn og ungdom i alderen 12 til 18 år (stort flertall av gutter). Tiltaket besto av psykososiale tiltak rettet mot barn og unge som har begått seksuallovbrudd. Formålet med studien var å undersøke om spesialisert behandling reduserer tilbakefall av kriminelle handlinger. Effekter ble målt på gjentakelse, og det ble skilt mellom hvilket som helst lovbrudd, seksuallovbrudd og ikke-seksuallovbrudd. Tiltakets varighet varierte fra 1 til 15 år. Tidspunkt for oppfølging etter tiltak var i gjennomsnitt 3 måneder.

 

Effekter av psykososiale tiltak for barn og ungdom som har begått kriminelle seksuelle handlinger, sammenliknet med vanlig oppfølging

Psykososiale tiltak (kognitiv atferdsterapi, multisystemisk terapi og etablert praksis) har muligens en liten effekt for barn og ungdom som har begått seksuallovbrudd. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Tiltak på individ-, familie- og samfunnsnivå

Tiltakene i denne kategorien omfatter kognitiv ferdighetstrening, atferdstrening og systemisk familieterapi. Med kognitiv ferdighetstrening menes tiltak som sikter på å endre tankemønstre og utvikle ferdigheter for å håndtere og tåle følelser. Atferdstrening innebærer tiltak med bruk av belønning og konsekvenser for atferd, slik som foreldretrening og atferdskontrakter. Med systemisk familieterapi menes tiltak som vektlegger identifisering og behandling av dysfunksjonelle familierelasjoner.

 

Tiltak på individ-, familie- og samfunnsnivå rettet mot barn og unge med kriminell atferd sammenliknet med ingen eller annet tiltak

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Granski og kollegaer (12). Oversikten omfatter 29 studier med totalt 28 483 barn og unge med en gjennomsnittsalder på 12 år. Forfatterne undersøkte hvilke typer tiltak på tvers av universelle, selektive og indikerte tiltak som viste best effekt på kriminell og antisosial atferd både blant jenter og gutter samlet og for hvert kjønn. Tiltakene besto av individuelle, multimodale og gruppebaserte tiltak. 31 % av tiltakene var implementert i skolen, 20 % i hjemmet, 13 % ved en institusjon eller ungdomsfengsel (detention centers), 10 % i lokalsamfunnet og 6 % gjennom et sosialkontor eller rettsinstans. Effekter ble målt på kontakt med rettssystem, indikatorer for kriminalitet (politikontakt, siktelser, arrestasjon, institusjonsplassering m.m.) og antisosial atferd (vold, aggresjon og utagering). Tiltakenes varighet varierte fra 3 måneder til 8 år. Tidspunkt for oppfølging var rett etter endt tiltak og opptil 3 måneder.

 

Effekt av tiltak på individ-, familie- og samfunnsnivå rettet mot barn og unge med kriminell atferd sammenliknet med venteliste eller vanlig praksis

Multimodale og gruppebaserte tiltak har muligens større effekt enn individuelle tiltak på gutter med kriminell atferd. Individuelle tiltak har muligens best effekt blant jenter. Tiltak som fokuserte på kognitive ferdigheter og familie, viste å muligens ha større effekt enn tiltak med fokus på atferd for begge kjønn. Langtidseffekter av tiltakene er usikre da effektene ble mindre fra måletidspunkt opptil 3 måneder etter endt tiltak. Se hele GRADE-tabellen her

 

 

Tiltak mot aggresjonsproblematikk

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en målrettet og tidsavgrenset terapimetode som tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre både ved utvikling av problemer og for å skape endring. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende uheldige mønstre som opprettholder psykiske helseproblemer.

 

Kognitiv atferdsterapi for barn og unge med aggresjonsproblematikk sammenliknet med placebo, venteliste eller vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Smeets og kollegaer (13). Oversikten omfatter 25 studier med totalt 2302 barn og unge opptil 23 år. Av disse omhandlet 15 studier unge som hadde aggresjonsproblematikk uten diagnose. Disse er inkludert her. Tiltaket besto av kognitiv atferdsterapi som inneholdt komponenter av sinnemestring, utvikling av sosiale ferdigheter og trygghet i pressede situasjoner. Effekter ble målt etter validerte spørreskjemaer for kognitiv atferd. Antall timer behandling varierte fra 7 til 334. Tidspunkt for oppfølging varierte fra rett etter endt tiltak til 2 år.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi for barn og unge med aggresjonsproblematikk sammenliknet med placebo, venteliste eller vanlig oppfølging

Kognitiv atferdsterapi kan muligens ha effekt på barn og unge med aggresjonsproblematikk. Oversikten påpeker at faktorer som kognitiv atferdsterapi-stil, alder og kjønn ikke viste seg å påvirke resultatene. Det samme gjaldt kontekst for terapien og varighet, noe som kan indikere at kognitiv atferdsterapi muligens også kan fungere med korte og kostnadseffektive forløp på målgruppen. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Sinnemestringstiltak (Aggression Replacement Training / ART)

Aggression Replacement Training (ART) er en opplæringsmetode for sinnekontroll som foregår strukturert i grupper. Det innebærer trening av sosial kompetanse hos barn og unge gjennom sosial ferdighetstrening, sinnekontrolltrening og moralsk resonnering.

Den sosiale ferdighetstreningen innebærer at deltakerne lærer seg å tenke trinnvis. De øver på ferdigheter som å gi komplimenter og håndtere kritikk. Til sammen er det rundt 50 ferdigheter som deltakerne kan trenes i. Rollespill er en viktig del av treningen, og deltakerne får hjemmelekser som å øve hjemme på en bestemt ferdighet.

Sinnekontrolltreningen lærer barna å identifisere hva som utløser sinne, sine egne signaler på sinne og å få kontroll over sinne. De får hjelp til å oppdage irrasjonelle tanker og erstatte dem med en mer rasjonell forståelse av situasjoner.

Treningen i moralsk resonnering består i å gi deltakerne en forståelse av hvilke konsekvenser deres handlinger får for andre mennesker og for fellesskapet.

Formålet med intervensjonen er å øke barns sosiale kompetanse for dermed å redusere atferdsvansker hos barn og unge. Effekter av tiltaket ART i nordisk kontekst er tidligere vurdert i tidsskriftet Ungsinn (14).

 

Sinnemestringstiltaket ART for barn og unge med aggresjonsproblematikk sammenliknet med oppfølging som vanlig

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Brännström og kollegaer (15). Oversikten omfatter 16 studier med deltakere i alderen 12 år og oppover. Ettersom oversikten inkluderer både unge og voksne, er kun inkluderte primærstudier med barn og unge fra 12 år til 18 år omtalt her, det vil si 12 studier. Tiltaket besto av ART (sinnemestringstrening) for unge med aggresjonsproblematikk. Effekter ble målt på sinnekontroll, sosiale ferdigheter, moralsk refleksjon og gjentagende aggresjonshendelser. Tiltakenes varighet var 10 uker, og målingstidspunktene i studiene varierte fra rett etter endt tiltak og opptil 1 år. Det er ikke gjennomført metaanalyse av resultatene i denne oversikten.

 

Effekter av sinnemestringstiltaket ART for barn og unge med aggresjonsproblematikk sammenliknet med oppfølging som vanlig

Effekter av sinnemestringstiltaket ART er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

  

Tiltak for å fremme positiv utvikling (positive youth development)

Tiltakene i dette kapittelet er frivillige opplæringstiltak, utenfor skoletid, rettet mot å fremme generell og positiv utvikling. Tiltakene som er beskrevet, dreier seg ikke kun om å fremme helse eller unngå risikoatferd, men også å fremme positive ferdigheter slik som resiliens, framtidstro eller sosial og kognitiv kompetanse.

 

Tiltak for å fremme positiv utvikling (positive youth development) sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Melendez-Torres og kollegaer (16). Oversikten omfatter 3 studier med barn og unge mellom 11 og 18 år. Tiltaket besto av ulike intervensjoner som fokuserer på de positive ferdighetene til den unge, framfor problematferden. Tiltakene ble gitt til barn og unge med risiko for utvikling av voldsatferd eller som allerede hadde voldsatferd. Positive ferdigheter kunne blant annet være utviklingsferdigheter som selvregulering og resiliens, sosiale og akademiske ferdigheter og utvikling av positivt selvbilde. Effekter ble målt på nye voldshendelser eller oppførsel som innebar fysisk aggresjon. Det er ikke oppgitt hvor lenge tiltakene varte, med unntak av 1 som ble gitt som 5 måneders «boot camp». Tidspunkt for oppfølging etter avsluttet tiltak var 1,5 år til 4 år.

 

Effekter av tiltak for å fremme positiv utvikling sammenliknet med vanlig oppfølging

Tiltak for å fremme positiv utvikling for barn og unge med voldelig atferd kan trolig ha en liten effekt rett etter endt tiltak. Langtidseffektene er usikre. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Voldsforebyggende skolebaserte tiltak

Denne kategorien omfatter en rekke ulike skolebaserte tiltak rettet mot tenåringer for å forebygge vold i kjæresteforhold. Tiltakene har til hensikt både å øke kunnskap om og å endre holdninger til vold i kjæresteforhold og å forebygge det å bli offer for eller utøver av vold i kjæresteforhold. Ytterligere informasjon om tiltakenes innhold er ikke tilgjengelig.

 

Skolebaserte tiltak for å forebygge vold i kjæresteforhold blant unge sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av De La Rue og kollegaer (17). Oversikten omfatter 23 studier med 20 295 barn og ungdommer fra 11 til 18 år. Tiltaket besto av forebyggende skolebaserte tiltak som blant annet omhandlet kunnskap om ikke-voldelig atferd og kompetanse om temaet vold i kjæresteforhold. Undervisningen inneholdt f.eks. ferdighetstreninger, rollespill og plakatkonkurranser. Tiltakene skulle i tillegg øke elevenes bevissthet om vold gjennom informasjonsplakater og oppmuntring fra skoleansatte om å rapportere voldshendelser. Effekter ble målt på elevenes kunnskapsnivå rundt temaet, holdninger og rapporterte voldshendelser. Tiltakenes varighet varierte fra 1 til 8 uker. Måletidspunktet var rett etter endt tiltak. Andre måletidspunkter forekom også, men er ikke spesifisert i oversikten.

 

Effekter av skolebaserte tiltak for å forebygge vold i kjæresteforhold blant unge sammenliknet med vanlig oppfølging

Skolebaserte tiltak kan muligens ha en effekt på kunnskap om partnervold og på holdninger til vold i kjæresteforhold, rett etter endt tiltak og på lang sikt. Oversikten viste at det muligens ikke har noen effekt på forekomst av vold i kjæresteforhold rett etter endt tiltak eller på lang sikt. Skolebaserte tiltak kan muligens ha en positiv effekt på ferdigheter i konflikthåndtering og holdninger til seksuell trakassering. Se hele GRADE-tabellen her.

 

   

Kampsport (martial arts)

Dokumentasjonsgrunnlaget i dette kapittelet omfatter ulike former for kampsport, slik som karate, judo og aikido. De fleste kampsportene benytter seg av tradisjonelle teknikker som selvrefleksjon og ulike pusteteknikker, i tillegg til fysisk aktivitet.

 

Kampsport (martial arts) som tiltak for barn og unge med aggresjonsproblematikk sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Harwood og kollegaer (18). Oversikten omfatter 12 studier med totalt 507 barn og unge i alderen 6 til 18 år. Av de 12 studiene er det 9 longitudinelle studier som er inkludert i oversikten. Tiltaket besto av ulike former for kampsport. Effekter ble målt på eksternaliserende atferd (aggresjon, sinne, voldelighet og fiendtlighet). Tiltakets varighet varierte fra 2,5 til 10 uker. Målingstidspunktet i studiene var ikke oppgitt i oversikten.

 

Effekter av kampsport som tiltak for barn og unge med aggresjonsproblematikk sammenliknet med vanlig oppfølging

Kampsport kan muligens ha en positiv effekt på barn og unge med aggresjonsproblematikk. Effektene av tiltaket økte med tiltakets varighet. Oversikten poengterer at metaanalysen er basert på studier som omhandler tradisjonell kampsport (martial arts), og at andre former for kampsport nødvendigvis ikke vil ha like god effekt. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Aggresjons- og voldsforebyggende skolebaserte tiltak

Dette kapittelet omhandler flere tiltak som kombinerer undervisning i ordinære fag med undervisning rettet mot å forbedre sosial eller emosjonell læring. Formålet er å forebygge aggresjon og vold. Tanken er at slike tiltak skal kunne forebygge vold og aggresjon ved eksempelvis å gi bedre selvregulering, motivasjon, empati, kommunikasjonsferdigheter og medieforståelse eller gjennom å forsterke sosiale normer.

 

Skolebaserte kompetansehevende tiltak for å forebygge fysisk aggresjon og vold blant unge sammenliknet med vanlig opplæring eller venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Melendez-Torres og kollegaer (19). Oversikten omfatter 13 studier med 36 178 barn og unge fra 4 til 18 år. Tiltaket besto av ulike skoleprogrammer som integrerte helsekompetanse i akademiske fag, og så på utfallet dette hadde på volds- og aggresjonsproblematikk. Effekter ble målt av lærere, elever og observatører som rapporterte forekomst av mobbing, utagering og voldelig oppførsel. De fleste tiltakene gikk over flere år med unntak av 2 som gikk over 1 år. Tidspunkt for oppfølging etter avsluttet tiltak varierte fra 1 uke til 7 år. Det er ikke gjennomført metaanalyse av resultatene i denne oversikten.

 

Effekter av skolebaserte kompetansehevende tiltak for å forebygge fysisk aggresjon og vold blant unge sammenliknet med vanlig opplæring eller venteliste

Det er ingen tydelige funn på om kompetansehevende tiltak har negativ, positiv eller ingen effekt på voldshandlinger for målgruppen 7–11 år, da studienes resultater varierte i stor grad. I aldersgruppen 11 til 14 år kan kompetansehevende tiltak muligens ha effekter på kort sikt, men langtidseffektene er usikre. 5 av 7 studier som undersøkte «kompetansehevende tiltak for utsatthet for vold, 7–11 år», viste at kompetansehevende tiltak muligens ikke har effekt. Det samme var resultatene på utfallet «kompetansehevende tiltak på utsatthet for vold, 11–16 år». Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Tiltak mot aggresjonsproblematikk

Dette kapittelet omfatter alle psykososiale tiltak rettet mot aggresjonsproblematikk hos barn og unge. Tiltakene er ikke ytterligere beskrevet, men i dokumentasjonsgrunnlaget benyttes kjennetegn ved dem, slik som lengde eller målgruppe, for å undersøke hva som virker for hvem.

 

Tiltak rettet mot aggresjonsproblematikk blant barn og unge sammenliknet med ingen tiltak, venteliste eller vanlig praksis

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Castillo-Eito og kollegaer (20). Oversikten omfatter 95 studier med 111 151 barn og unge med en gjennomsnittsalder på 13,36 år og inkluderte både universelle og målrettede tiltak. Blant de universelle tiltakene var det flest studier som undersøkte effekten av atferdstrening, kompetanseheving rundt sosiale og emosjonelle konsekvenser, problemløsingsteknikker og instruksjoner på konflikthåndtering. Blant de målrettede tiltakene var det flest studier som undersøkte effekten av atferdstrening, problemløsingsteknikker og instruksjoner på konflikthåndtering. 79 % av tiltakene ble gitt i skolesetting, og 84 % var gruppeintervensjoner. Effekter ble målt på egenrapportering eller rapportering fra foreldre eller lærer. Tiltakenes varighet varierte fra 20 minutter til 3 år. Gjennomsnittlig tidspunkt for oppfølging blant tiltakene var 3,65 måneder.

Effekter på alle tiltak mot aggresjonsproblematikk blant barn og unge sammenliknet med ingen tiltak, venteliste eller vanlig praksis

Både universelle og målrettede tiltak kan muligens ha effekter på barn og unge med aggresjonsproblematikk. Av målrettede tiltak kan muligens psykososiale tiltak ha positiv effekt for barn og unge med større risiko for aggresjonsproblematikk. Kortere tiltak viste større effekt enn lengre tiltak, og tiltak som ble gitt av en profesjonell, hadde større effekt enn tiltak gitt av en lærer eller skoleansatt. Universelle tiltak viste størst effekt når de innebar elementer som atferdstrening og problemløsningsteknikker. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Seksuell risikoatferd

 

Medieforståelsestiltak / tiltak for å øke kritisk medieforståelse

Med kritisk medieforståelse menes å forstå hvordan media fungerer og kritisk bedømme innholdet. Målet er å kunne vurdere hva som er sant eller misvisende informasjon, og hva som er forskjellen på kommersielt og redaksjonelt innhold.

Tiltakene i dette kapittelet er rettet mot å forstå potensielle farer og konsekvenser ved å røyke, bruke rusmidler eller utøve seksuell risikoatferd – selv om disse aktivitetene blir positivt framstilt i media – slik at mottaker blir mindre interessert i å praktisere slik atferd.

 

Kompetanseheving og utvikling av et kritisk blikk på media blant unge for å redusere risikoatferd sammenliknet med vanlig undervisning

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Vahedi og kollegaer (21). Oversikten omfatter 20 studier med totalt 9177 deltakere. Tiltakene var rettet mot barn og unge som ble undervist i hvordan man kan utvikle et kritisk blikk på ulike medieplattformer for slik å forebygge påvirkning som kan øke forekomst av røyking, seksuell risikoatferd og rusmisbruk.

Da studien omfatter former for risikoatferd som dette kapittelet ikke omhandler (røyking og rus), har vi kun inkludert analysene som omfatter effekter av mediekompetanse på seksuell risikoatferd.

Dokumentasjonsgrunnlaget om effekter av mediekompetanse på seksuell risikoatferd består av 4 studier med totalt 2608 barn og unge i alderen 11 til 19 år. Effekter ble målt før og etter tiltaket med spørreskjemaer som rapporterte holdninger, atferd og kunnskap tilknyttet seksualitet blant deltakerne. Tiltakenes varighet var fra 5 til 8 skoletimer. Måletidspunktet i studiene var ikke oppgitt i oversikten.

 

Effekter av kompetansehevende tiltak og utvikling av et kritisk blikk på media blant unge for å redusere risikoatferd sammenliknet med vanlig undervisning

Kompetansehevende tiltak og utvikling av et kritisk blikk på media har muligens en positiv effekt på seksuell risikoatferd. I studiene hvor undervisningen/tiltaket ble gjennomført av en jevnaldrende person hadde tiltaket høyest effekt (peer-led interventions). Forfatterne poengterer at bakgrunnen for dette kan være at en jevnaldrende bidrar til å redusere flauhet, skam og språklige barrierer (bruk av slang) og dermed minimerer avstanden mellom underviser og elev. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Tiltak for unge med problematisk og skadelig seksuell risikoatferd

 

Kognitivt baserte terapiformer

Tiltakene i dette kapittelet er psykososiale tiltak med det til felles at de er ment å hjelpe barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd. Tiltakene beskrives ikke nærmere, men er både atferdsrettede, kognitivt baserte eller aktivitetsbaserte og inkluderer også multisystemisk terapi.

 

Kognitivt baserte terapiformer, multisystemisk terapi og aktivitetsbasert terapi for barn og unge med skadelig seksuell atferd sammenliknet med oppfølging som vanlig

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt i retningslinje NG55 utført av NICE (22). Oversikten omfatter 39 studier, hvorav 13 kvantitative, med totalt 684 barn og unge opptil 18 år. Tiltakene besto av ulike former for terapi: kognitivt baserte terapiformer (kognitiv atferdsterapi, leketerapi m.m.), multisystemisk terapi og aktivitetsbaserte terapiformer. Effekter ble målt etter rapporterte hendelser fra omgivelsene (familie, skole, politi, barnevern m.m.) og validerte verktøy og sjekklister som kunne evaluere spennet mellom normal og skadelig atferd. Tiltakenes varighet varierte fra 8 uker til 1 år. Tidspunkt for oppfølging etter tiltakets slutt var 3 måneder til 10 år.

 

Effekter av kognitivt baserte terapiformer, multisystemisk terapi og aktivitetsbasert terapi for barn og unge med skadelig seksuell atferd sammenliknet med oppfølging som vanlig

Effekter av kognitivt baserte terapiformer, multisystemisk terapi og aktivitetsbasert terapi for barn og unge med skadelig seksuell atferd er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet, og på grunn av at resultatene er sterkt påvirket av studier som omhandler unge menn som har begått seksuelle overgrep. Forfatterne poengterer at tiltak som rettes mot yngre barn, jenter og barn og unge med lærevansker, er svært lite representert i eksisterende studier. Ut fra litteraturen som finnes, ser det ut som om tiltak som involverer familien og tiltak som innebærer å behandle den unge i sin egen kontekst, kan ha en forsterkende positiv effekt, men på bakgrunn av den lave kvaliteten på evidensen er det knyttet stor usikkerhet til disse estimatene. Se hele GRADE-tabellen her.

 

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en målrettet og tidsavgrenset terapimetode som tar utgangspunkt i hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd gjensidig påvirker hverandre både ved utvikling av problemer og for å skape endring. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende uheldige mønstre som opprettholder psykiske helseproblemer.

 

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen tiltak, venteliste eller vanlig praksis

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Sneddon og kollegaer (23). Studien omfatter 4 studier med totalt 115 gutter i alderen 10 til 18 år som mottok terapi – enten for å ha begått seksuallovbrudd eller for å utøve problematisk eller skadelig seksuell atferd. Tiltakene besto av standardiserte behandlingsplaner som omfattet selvinstruksjon og sosialkognitiv ferdighetstrening gjennom moduler. Det var fokus på relasjoner og seksualitet, sosiale ferdigheter, livsferdigheter og kognitiv restrukturering. Effekter ble målt på forbedring i psykisk helse, holdninger til eller atferd tilknyttet problematisk seksuell atferd og empati og holdninger til vold mot kvinner. Tiltakenes varighet var korte og varierte fra 1 til 6 måneder. Tidspunkt for oppfølging etter tiltakenes slutt var alle rett etter endt tiltak.

 

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen tiltak, venteliste eller vanlig praksis

Effekter av kognitiv atferdsterapi på unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.

 

Forskningsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av Tiltakshåndbokas redaksjon
Omtale av behandlingsformer er forfattet av: Karianne Hammerstrøm Nilsen, redaktør Tiltakshåndboka

---

(1)  Kremer KP, Maynard BR, Polanin JR, Vaughn MG, Sarteschi CM. Effects of After-School Programs with At-Risk Youth on Attendance and Externalizing Behaviors: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Youth Adolesc. 2015;44(3):616-36. https://dx.doi.org/10.1007%2Fs10964-014-0226-4 

(2)  Ciocanel O, Power K, Eriksen A, Gillings K. Effectiveness of Positive Youth Development Interventions: A Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. J Youth Adolesc. 2017;46(3):483-504. https://doi.org/10.1007/s10964-016-0555-6

(3)  Valdebenito S, Eisner M, Farrington DP, Ttofi MM, Sutherland A. School-based interventions for reducing disciplinary school exclusion. Campbell Syst Rev. 2018. https://doi.org/10.4073/csr.2018.1

(4) MacArthur G, Caldwell DM, Redmore J, Watkins SH, Kipping R, White J, et al. Individual‐, family‐, and school‐level interventions targeting multiple risk behaviours in young people. Cochrane Database Syst Rev. 2018;10. https://doi.org/10.1002/14651858.cd009927.pub2

(5) de Vries SL, Hoeve M, Assink M, Stams GJ, Asscher JJ. Practitioner review: Effective ingredients of prevention programs for youth at risk of persistent juvenile delinquency--recommendations for clinical practice. J Child Psychol Psychiatry. 2015;56:108-21. https://doi.org/10.1111/jcpp.12320

(6)  Wilson D, Gill C, Olaghere A, McClure D. Juvenile Curfew Effects on Criminal Behavior and Victimization: A Systematic Review. Campbell Syst Rev. 2016. https://doi.org/10.4073/csr.2016.3

(7) Taheri SA, Welsh BC. After-school programs for delinquency prevention: A systematic review and meta-analysis. Youth Violence Juv Justice. 2016;14(3):272-90. https://doi.org/10.1177%2F1541204014567542

(8) Dopp AR, Borduin CM, White MH, Kuppens S. Family-based treatments for serious juvenile offenders: A multilevel meta-analysis. J Consult Clin Psychol. 2017;85(4):335-54. https://doi.org/10.1037/ccp0000183

(9) Wilson DB, Brennan I, Olaghere A. Police-initiated diversion for youth to prevent future delinquent behavior: a systematic review. Campbell Syst Rev. 2018;14. https://doi.org/10.4073/csr.2018.5

(10) Bouchard J, Wong JS. Examining the effects of intensive supervision and aftercare programs for at-risk youth: A systematic review and meta-analysis. Int J Offender Ther Comp Criminol. 2018;62(6):1509-34. https://doi.org/10.1177/0306624x17690449

(11) Ter Beek E, Spruit A, Kuiper CHZ, van der Rijken REA, Hendriks J, Stams G. Treatment Effect on Recidivism for Juveniles Who Have Sexually Offended: A Multilevel Meta-Analysis. J Abnorm Child Psychol. 2018;46(3):543-56. http://dx.doi.org/10.1007/s10802-017-0308-3

(12)  Granski M, Javdani S, Anderson VR, Caires R. A meta-analysis of program characteristics for youth with disruptive behavior problems: The moderating role of program format and youth gender. Am J Community Psychol. 2020;65(1-2):201-22. https://doi.org/10.1002/ajcp.12377

(13) Smeets KC, Leeijen AA, van der MMJ, Scheepers FE, Buitelaar JK, Rommelse NN. Treatment moderators of cognitive behavior therapy to reduce aggressive behavior: a meta-analysis. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2015;24(3):255-64. https://doi.org/10.1007/s00787-014-0592-1

(14) Rasmussen L-MPS, Henriette Kyrrestad. Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: ART – Aggression Replacement Training/Adapted Aggression Replacement Training (AART) (2. utg). Ungsinn: Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. 2017;1(1). https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/kunnskapsoppsummering-og-klassifisering-av-tiltaket-art-aggression-replacement-training-2-utg/

(15) Brannstrom L, Kaunitz C, Andershed AK, South S, Smedslund G. Aggression replacement training (ART) for reducing antisocial behavior in adolescents and adults: A systematic review. Aggress Violent Behav. 2016;27:30-41. https://doi.org/10.1016/j.avb.2016.02.006

(16) Melendez-Torres G, Dickson K, Fletcher A, Thomas J, Hinds K, Campbell R, et al. Systematic review and meta-analysis of effects of community-delivered positive youth development interventions on violence outcomes. J Epidemiol Community Health. 2016;70(12):171-7. https://doi.org/10.1136/jech-2015-206132

(17) De La Rue L, Polanin JR, Espelage DL, Pigott TD. A meta-analysis of school-based interventions aimed to prevent or reduce violence in teen dating relationships. Rev Educ Res. 2017;87(1):7-34. https://doi.org/10.3102%2F0034654316632061

(18) Harwood A, Lavidor M, Rassovsky Y. Reducing aggression with martial arts: A meta-analysis of child and youth studies. Aggress Violent Behav. 2017;09. http://dx.doi.org/10.1016/j.avb.2017.03.001

(19) Melendez-Torres GJ, Tancred T, Fletcher A, Campbell R, Thomas J, Bonell C. Integration of academic and health education for the prevention of physical aggression and violence in young people: systematic review, narrative synthesis and intervention components analysis. BMJ Open. 2018;8(9):16. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2017-020793

(20) Castillo-Eito L, Armitage CJ, Norman P, Day MR, Dogru OC, Rowe R. How can adolescent aggression be reduced? A multi-level meta-analysis. Clin Psychol Rev. 2020;78. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2020.101853

(21) Vahedi Z, Sibalis A, Sutherland JE. Are media literacy interventions effective at changing attitudes and intentions towards risky health behaviors in adolescents? A meta-analytic review. J Adolesc. 2018;67:140-52. https://doi.org/10.1016/j.adolescence.2018.06.007

(22) NICE. Harmful sexual behaviour among children and young people. NICE guideline [NG55]: National Institute for Health and Care Excellence; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ng55

(23) Sneddon H, Gojkovic Grimshaw D, Livingstone N, Macdonald G. Cognitive‐behavioural therapy (CBT) interventions for young people aged 10 to 18 with harmful sexual behaviour. Cochrane Database Syst Rev. 2020;6(6):CD009829 https://doi.org/10.1002/14651858.cd009829.pub2