Tilstandsgruppe: risikoatferd

Hvordan oppleves risikoatferd?

Å lære seg å vurdere risiko er en viktig utviklingsoppgave for barnet. Å oppsøke og håndtere spenning og risiko er allmennmenneskelige fenomener, om enn med store variasjoner i hvor mye spenning og hva slags risiko man utsettes for. Mestring av risikofylte situasjoner kan gi den unge økt selvbilde, bidra til resiliens og selvregulering. Risikoatferd er normbrytende – men normene er kontekstavhengige, og risikoatferd vil derfor kunne defineres ulikt av ulike personer og samfunn. Risikoatferd defineres med andre ord av hvilke typer atferd som marginaliserer barnet eller den unge i nettopp deres spesifikke livssituasjon. Barnet kan, avhengig av kontekst, oppleve å få alt fra innpass i grupper gjennom risikoatferd til å oppleve totalt utenforskap gjennom samme atferd. Generelle tilpasningsvansker kan være de første tegnene knyttet til risikoatferd. Tilpasningsvanskene kan være merkbare både for barnet og for omgivelsene. Det kan være snakk om en form for uro rundt barnet - et strev med å passe inn eller strategier som ikke fungerer. En synlig form for risikoatferd (utøvelse) er lettere å få øye på enn fraværet av noe man forventer å se, hvilket stiller krav til voksnes observasjonsevne.

 

Hva er årsakene til risikoatferd?

Årsakene til risikoatferd er mange og sammensatte. Risikoatferd kan være et normalt uttrykk for personlige spenningssøkende egenskaper som vi bærer med oss genetisk. Motivasjonen til barnet eller den unge som utfører handlingen, bør bidra til om vi definerer noe som spenningssøking eller risikoatferd. Årsaker til risikoatferd kan være flere, og barnet må være med å definere hva som ligger bak. Omgivelsenes reaksjon på risikoatferd er også i seg selv en risikofaktor. Risikoatferd kan oppstå som løsning på utfordrende situasjoner barnet kommer i, som utenforskap, utrygghet, hjelpeløshet, selvhat, konflikt eller gjenopplevelse av traumatiske opplevelser. Barnet gjør sitt beste ut fra sine forutsetninger for å håndtere og skape mening i sin tilværelse. Barnets evne til å regulere seg selv avhenger av omgivelsenes evne til å regulere seg selv og barnet. Man må ikke gjøre barnet ansvarlig for egen selvregulering før barnet er i stand til det på egen hånd. Denne etiske holdningen og utviklingspsykologiske innsikten må gjenspeiles i måten voksne snakker til barnet på om dette.

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Ved behandling og oppfølging i psykisk helsevern for barn og unge skal den unge og/eller foresatte være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk skal drøftes med den unge og/eller foresatte, og deres preferanser skal lyttes til. En grundig utredning av barnet er viktig før behandling iverksettes.

 

Hva sier forskningen om effekter av tiltak?

Vi gjør oppmerksom på at mange av tiltakene som er inkludert i litteraturen vi har identifisert er svært sparsomt beskrevet, og at det er uklart i hvilken grad de er overførbare til norske forhold

Tiltak for unge med sammensatt risikoatferd

• Tiltak for å fremme positiv sosial utvikling (fokus på styrker framfor problematferd) kan trolig ha en effekt på akademiske prestasjoner, skoletilpasning og en liten effekt på psykologisk tilpasning (emosjonelt ubehag og selvoppfatning). Det er trolig liten eller ingen effekt på sosial kompetanse, prososial atferd og seksuell risikoatferd. Langtidseffektene er generelt usikre.
• Skolebaserte tiltak med fokus på å hindre atferd som fører til utvisning kan trolig ha en effekt, men langtidseffektene er usikre. Tiltakene som viste høyest og mest stabil effekt, var tiltak som involverte mentorskap/veiledning og tiltak som fokuserte på ferdighetstrening av lærerne for å styrke deres kompetanse om barn og unge i risikogruppen.
• Tiltak på individ-, familie- og skolenivå med oppfølging under 1 år:
  • Antisosial atferd: Målrettede skolebaserte tiltak har trolig en positiv effekt mens tiltak på individnivå muligens kan ha en liten effekt. Det er trolig ingen effekt av familietiltak.
  • Seksuell risikoatferd: Målrettede individuelle tiltak kan trolig ha en liten effekt og universelle skolebaserte tiltak kan muligens ha en liten effekt. Effekten av målrettede familietiltak er usikker.
  • Fysisk inaktivitet og usunne matvaner: Universelle skoletiltak kan trolig ha en liten effekt på fysisk inaktivitet og reduksjon av usunne matvaner.
• Tiltak på individ-, familie- og skolenivå med oppfølging over 1 år:
  • Antisosial atferd: Målrettede familietiltak og målrettede skoletiltak har begge trolig en effekt mens universelle familietiltak muligens kan ha en liten effekt.
  • Seksuell risikoatferd: Målrettede familietiltak og universelle skolebaserte tiltak har begge trolig en liten effekt ved langtidsoppfølging.
• Effektene av etter skoletid-programmer for å hindre skulking, utagerende og kriminell atferd er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.

 

Tiltak for unge med kriminell atferd

• Forebyggende tiltak på individ-, familie- og samfunnsnivå kan trolig gi en liten reduksjon av kriminell atferd blant barn og unge. Programmer som fokuserte på foreldreferdigheter, atferdsmodellering eller atferdsavtaler, viste størst effekt
• Portforbud som tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet har trolig liten eller ingen effekt, men konklusjonene er usikre grunnet lav studiekvalitet
• Etter skoletid-programmer (skolestøtte/leksehjelp, fritidsaktiviteter og mentorskap) har muligens ingen effekt på reduksjon av forekomst av kriminalitet, men kan ha andre positive effekter
• Familiebaserte tiltak kan trolig føre til en liten reduksjon i antisosial atferd hos unge med alvorlig antisosial atferd. Av tiltakene som ble undersøkt i studien, var det multisystemisk terapi og Treatment Foster Care Oregon som viste størst effekt
• Politibaserte tiltak som et alternativ for fengsel for ungdomskriminelle, kan trolig gi en liten reduksjon i nye kriminelle handlinger
• Effektene av ettervernstiltak/prøvetidstiltak (ISP-tiltak) på unge som er anmeldt for lovbrudd, men ikke siktet (kriminelle kontakter, varetekt, tiltale m.m.), er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Ettervernstiltak for unge som er domfelte eller anmeldte har muligens liten eller ingen effekt på gjentakende kriminell atferd
• Psykososiale tiltak (kognitiv atferdsterapi, multisystemisk familieterapi og etablert praksis) har muligens en liten effekt for barn og ungdom som har begått seksuallovbrudd.
• Multimodale og gruppebaserte tiltak har muligens større effekt enn individuelle tiltak på gutter med kriminell atferd. Individuelle tiltak har muligens best effekt blant jenter. Tiltak som fokuserte på kognitive ferdigheter og familie, viste å muligens ha større effekt enn tiltak med fokus på atferd for begge kjønn

 

Tiltak mot aggresjonsproblematikk

• Kognitiv atferdsterapi kan muligens ha effekt på barn og unge med aggresjonsproblematikk. Resultatene kan indikere at kognitiv atferdsterapi muligens også kan fungere med korte og kostnadseffektive forløp for målgruppen.
• Tiltak for å fremme positiv utvikling hos barn og unge med voldelig atferd gir trolig liten eller ingen forskjell sammenliknet med vanlig praksis på kort sikt
• Skolebaserte tiltak for å forebygge partnervold kan muligens ha en effekt på kunnskap om og holdninger til partnervold, også på lang sikt. Imidlertid er det muligens ingen effekt på forekomst av partnervold. Tiltaket kan muligens ha en positiv effekt på ferdigheter i konflikthåndtering og holdninger til seksuell trakassering.
• Kampsport (martial arts) kan muligens ha en positiv effekt på barn og unge med aggresjonsproblematikk. Effektene av tiltaket økte med tiltakets varighet. Resultatene er basert på studier som kun omhandler tradisjonell kampsport (martial arts)
• Skolebaserte kompetansehevende tiltak for å forebygge fysisk aggresjon og vold kan muligens ha effekter på kort sikt for barn og unge i alderen 11–14 år, men langtidseffektene er usikre. For barn mellom 7 og 11 år var resultatene usikre, det samme var resultatene for kompetansehevende tiltak for utsatthet for vold i alderen 7 –16 år
• Både universelle og målrettede tiltak mot aggresjonsproblematikk kan muligens ha effekter på barn og unge med aggresjonsproblematikk. Av målrettede tiltak kan psykososiale tiltak muligens ha positiv effekt for barn og unge med større risiko for aggresjonsproblematikk, og kortere tiltak hadde større effekt enn lengre. Universelle tiltak viste størst effekt når de innebar elementer som atferdstrening og problemløsningsteknikker.
• Effekter av sinnemestringstiltaket ART er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.

  

Tiltak for unge med seksuell risikoatferd

• Kompetansehevende tiltak og utvikling av et kritisk blikk på media har muligens en positiv effekt på seksuell risikoatferd. Tiltaket hadde størst effekt når opplæringen ble gjennomført av en jevnaldrende person (peer-led interventions).

 

Tiltak for unge med problematisk og skadelig seksuell risikoatferd

• Effekter av kognitivt baserte terapiformer, multisystemisk terapi og aktivitetsbasert terapi for barn og unge med skadelig seksuell atferd er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet
• Effekter av kognitiv atferdsterapi på unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet