Omtale av forskningen på tvangslidelser

Her finner du oppsummert forskning om effekter av ulike behandlingsformer for barn og unge med tvangslidelser.

Det finnes ingen oppdatert nasjonal retningslinje for behandling av barn og unge med tvangslidelser i Norge. Det er imidlertid utgitt en klinisk retningslinje for utredning og behandling av angstlidelser, herunder tvangslidelser i Statens helsetilsyns utredningsserie nr. 4–99. Retningslinjene er basert på tilsvarende svenske retningslinjer, men har i tillegg et avsnitt om agorafobi og spesifikke fobier. Den norske utgaven er basert på ICD-10, mens den svenske hovedsakelig er basert på DSM-4. Disse retningslinjene er hovedsakelig beregnet for voksne pasienter og har ikke blitt oppdatert siden de ble utgitt i 2000. Det er to pakkeforløp av relevans for tvangslidelser. Det ene beskriver pakkeforløp for behandling i psykisk helsevern for barn og unge, og det andre omtaler pakkeforløp for tvangslidelser (OCD) spesifikt. Mer om disse pakkeforløpene er å finne på Helsedirektoratets sider:

Som for mange andre psykiske vansker, er mye av forskningen gjort på voksne og ikke på barn (1;2). Forskningen omtalt her omfatter kun evalueringer av behandlingsformer i studier med barn og unge under 18 år diagnostisert med tvangslidelse. Oppsummeringen er basert på 7 systematiske oversikter som inkluderer 24 primærstudier (se egen tabell for dokumentasjonsgrunnlaget).

Håndboka oppdateres jevnlig, og nye publikasjoner med potensiell relevans blir lagt til i egen tabell (se tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her). Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødige, er listet opp i egen tabell (se tabell for ekskluderte oversikter her).

Per i dag omfatter forskningen som har sett på effekter av behandlingsformer for barn og unge med tvangslidelser, sammenlikninger av psykologisk og medikamentell behandling med vanlig oppfølging i helsetjenesten eller ingen oppfølging (venteliste). Det er få direkte sammenlikninger av behandlingsformer utført på barn og unge med tvangslidelser.

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern for barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere den unge og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal barnet/ungdommen og/eller foreldre være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til. Den unges tidligere erfaringer med bruk av medikamentell behandling må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.

Medikamentell behandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før medikamentell behandling. Før oppstart med medikamenter bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med medikamentet. Mulige bivirkninger av den medikamentelle behandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.

Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her.

Effekt av tiltak evaluert i forskningen

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om:

Kognitiv atferdsterapi
Familieinvolvering og familiebasert terapi
Medikamentell behandling

Relatert til dette tilstandskapittelet inngår det også tre støttekapitler:

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep for terapimetoder hvor endring av lite hensiktsmessig tenkning og atferd tillegges stor betydning. Formålet med kognitiv atferdsterapi er at barnet/ungdommen blir symptomfri eller vesentlig bedre, og får økt sin livskvalitet. Vesentlige elementer er psykoedukasjon og strategier for å øke innsikt og mestring. Kognitiv atferdsterapi for tvangslidelse er sammensatt av følgende komponenter: alliansedannelse med barnet og foreldrene, motivasjon, problem- og målformulering, psykoedukasjon om tvangslidelse og behandlingen, kartlegging av symptomer, kognitiv trening i mestringsstrategier (for eksempel eksternalisering og omstrukturering av automatiske tanker) og eksponering og responsprevensjon (ERP) som er det viktigste elementet for tvangslidelser.

Eksponering skjer når barnet utsetter seg for eller oppsøker fryktede objekter, situasjoner eller tanker. Responsprevensjon er å hindre ritualer, det vil si å la være å gjøre tvangshandlinger. For å kvalitetssikre denne behandlingen er den ofte manualbasert (4). Nyere manualer vektlegger for eksempel større familiedeltakelse (5) eller andre tilgjengelige behandlingsaspekter, og behandlingsformen er tilpasset norske forhold (6).

I Norge er det bred faglig enighet om at pasienter med tvangslidelse bør få tilbud om kognitiv atferdsterapi. Behandlingsformen blir i dag gitt av blant annet «OCD-team» i helseforetakene både for voksne og for barn og unge.

Mild tvangslidelse: effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (1). Bakgrunnen for at Sundhedsstyrelsen så på dette spørsmålet var at kognitiv atferdsterapi er en effektiv behandling for barn og unge med moderat til alvorlig tvangslidelse, og at denne terapiformen dermed også kunne være relevant for de med mild tvangslidelse (av Sundhedsstyrelsen definert som en C-YBOCS/Y-BOCS-skåre mellom 10–18 og/eller CGI-S ≥ 2).

Effekter av kognitiv atferdsterapi for barn og unge med mild tvangslidelse er imidlertid usikre da det ikke ble funnet noen studier som har evaluert dette.

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen behandling eller venteliste

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet ved oppdatering av kapittelet i november 2020 der en ny systematisk oversikt utført av Uhre og kollegaer (2019) (16) ble inkludert. Den omfatter 12 studier med 791 barn og unge mellom 4 og 18 år, diagnostisert med tvangslidelse. Tiltakene besto av kognitiv atferdsterapi både individuell, gruppebasert og nettbasert med en varighet på 12–16 uker. 9 av de inkluderte studiene hadde ingen behandling for sammenlikningsgruppene, og 3 studier ble sammenliknet med medikamentell behandling (SSRI) (se under kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medikamentell behandling). Effekter ble målt på symptomer på tvangslidelse, alvorlige uønskede hendelser, funksjon, livskvalitet og mangel på tilfriskning samt uønskede hendelser ved endt behandling.

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen behandling eller venteliste

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen (16) støttes konklusjonen til Öst (3) (over) om mulig reduksjon i symptomer på tvangslidelse sammenliknet med ingen behandling. Det er ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om nytten av tiltaket for alvorlige uønskede hendelser, funksjon, livskvalitet og mangel på tilfriskning da dokumentasjonsgrunnlaget er av lav eller svært lav kvalitet. Det var tilnærmet ingen forskjell mellom gruppene når det gjelder uønskede effekter av tiltakene. Se hele GRADE-tabellen her.

Gruppebasert terapi sammenliknet med individuell terapi

Kognitiv atferdsterapi med ERP-behandling kan anvendes både på individuell basis, men også i et gruppeformat. Ved siden av ressursbesparingen kan deltakelse i en gruppe gi tilleggsgevinster i form av at deltakerne kan bidra til å motivere hverandre for behandlingen, gi gjensidig støtte til hverandre eller få bedre selvtillit ved å dele problemene med andre og dermed relativere dem (7).

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (1). Effekter av gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med individuell terapi for barn og unge med tvangslidelse er usikre, da det ikke er funnet noen studier som har evaluert dette.

Nettbasert kognitiv atferdsterapi (iCBT) sammenliknet med venteliste eller vanlig familiebasert kognitiv atferdsterapi

iCBT er en form for internett-basert kognitiv atferdsterapi ledet av en profesjonell terapeut gjennom en digital plattform tilgjengelig hvor som helst.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Babiano-Espinosa og kollegaer (14). Oversikten omfatter 6 studier, med 96 barn og unge i alderen 4–18 år med tvangslidelse som primær diagnose. Den nettbaserte terapien gikk over 12 til 14 uker med like mange sesjoner. Deltakerne i kontrollgruppen sto på venteliste eller fikk familiebasert kognitiv atferdsterapi. Det ble målt endring i selvrapporterte og foreldrerapporterte symptomer på tvangslidelse ved endt behandling og ved 3 og 6 måneders oppfølging. Andre utfall var: depresjon, angst, psykiske vansker, funksjon, psykososial funksjon, familiens tilpasning av barnets symptomer, livskvalitet, fornøydhet med behandling, allianse med terapeut og frafall.

Effekter av nettbasert kognitiv atferdsterapi (iCBT) sammenliknet med venteliste/vanlig familiebasert KAT.

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget fører nettbasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste eller vanlig familiebasert kognitiv atferdsterapi muligens til en reduksjon i selvrapporterte symptomer på tvangslidelse (målt med CY-BOCS) og klinikerrapporterte symptomer på tvangslidelse (målt med ADIS-IV-P). I tillegg til noe bedre funksjon (målt på COIS-R Child og foreldrerapportert funksjon (målt på COIS-R Parent / CGAS). Dette gjelder også klinikervurdert psykososial funksjon (målt med CGAS) og familiens tilpasning av barnets symptomer (målt med FAS). Med utgangspunkt i hvordan resultatene er rapportert i denne oversikten er det vanskelig å bedømme størrelsen på det samlede effektestimatet for disse utfallene og den kliniske relevansen av funnene. For alle andre utfall er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet og effektene er dermed usikre. Se GRADE-tabell 1 og GRADE-tabell 2

Intensiv kognitiv atferdsterapi sammenliknet med standard kognitiv atferdsterapi

I de senere årene har det vokst fram innovative modifikasjoner av kognitiv atferdsterapi, for eksempel hvor behandlingen blir gitt over et svært kort tidsrom, men med betydelig høy intensitet. Spesielt i Norge har 4 dagers intensiv behandling for tvangslidelse blitt svært populært. Behandlingen gis i et gruppeformat med 4 til 4 deltakere og tilsvarende antall terapeuter som assisterer ved individuelle tilpassede eksponeringer som går over 2 hele dager. I tillegg blir deltakerne instruert i strategier for hvordan de kan vedlikeholde de oppnådde endringer og være sin egen terapeut.

Dokumentasjonsgrunnlaget består av en systematisk oversikt utført av Jónsson og kollegaer (8). Oversikten omfatter 1 studie med 38 barn og unge mellom 7 og 17 år. Den intensive terapien gikk over 3 uker med 14 sesjoner à 90 minutter. Deltakerne som fikk standard behandling, deltok i 14 sesjoner over 14 uker. Tidspunkt for oppfølging var 3 måneder.

Effekter av intensiv kognitiv atferdsterapi sammenliknet med standard kognitiv atferdsterapi

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om nytten av intensiv kognitiv atferdsterapi sammenliknet med standard kognitiv atferdsterapi for barn og unge med tvangslidelser. Oversikten inkluderte imidlertid også 2 studier på voksne, og studien med barn konkluderer i tråd med disse. Overordnet ser intensiv kognitiv atferdsterapi ut til å gi større symptomreduksjon enn standard kognitiv atferdsterapi (Hedges’ g 0,39, 95 % KI 0,047 til 0,741). Effekter ble kun rapportert på symptomer (CY-BOCS). Se hele GRADE-tabellen her.

Tredjebølge kognitiv atferdsterapi sammenliknet med eksponering og responsprevensjon

De siste årene er det kommet nye behandlingsformer for tvangslidelser som representerer såkalt tredjebølge kognitiv atferdsterapi, herunder metakognitiv terapi (MCT). En viktig årsak til dette er høy forekomst av komorbide tilstander ved tvangslidelser. Derfor har diagnoseoverordnede behandlinger blitt foreslått, såkalt transdiagnostisk behandlingsform, for eksempel i form av metakognitiv terapi (MCT). Andre eksempler er «mindfullness kognitiv atferdsterapi» og «acceptance and commitment terapi (ACT)».

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (1). Mens forskningen som ligger til grunn for kognitiv atferdsterapi for tvangslidelser er robust, er forskning på tredjebølge kognitiv atferdsterapi svært mangelfull. Oversikten omfatter 1 studie med 10 deltakere under 17 år. Tiltaket var metakognitiv terapi. Sammenlikningsgruppen fikk eksponeringsterapi og responshindring (sentrale elementer i kognitiv atferdsterapi).

Effekter av tredjebølge kognitiv atferdsterapi sammenliknet med eksponering og responsprevensjon

På bakgrunn av den tilgjengelige dokumentasjonen er det ikke mulig å konkludere om effekter av tredjebølge kognitiv atferdsterapi sammenliknet med standard kognitiv atferdsterapi. Se hele GRADE-tabellen her.

Behandlingsresistent tvangslidelse: oppfølgende ytterlig behandling med kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medikamentell behandling eller ingen oppfølging

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med barn og unge mellom 8 og 17 år, vurdert som å ha behandlingsresistent tvangslidelse (definert som < 30 % reduksjon i symptomer CY-BOCS eller annen manglende symptomreduksjon etter endt behandling). I studiene fikk deltakerne ytterligere behandling i 10 til 37 sesjoner sammenliknet med medikamentell behandling (SSRI) eller ingen oppfølging.

Behandlingsresistent tvangslidelse: effekter av oppfølgende kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medikamentell behandling eller ingen oppfølging

Kognitiv atferdsterapi kan muligens føre til en reduksjon i symptomer og økt remisjon sammenliknet med medikamentell behandling alene eller ingen oppfølging. Se hele GRADE-tabellen her.

Se også utfyllende kapitler:

Familieinvolvering og familiebasert terapi

I behandling av barn med en psykisk lidelse er familieinvolvering viktig. Dette fordi vansker hos barna må sees i sammenheng med konteksten de er i. Familieinvolvering er tilrådd som en del av behandlingsløpet i psykisk helsevern av Helsedirektoratet (9). I standard kognitiv terapi hos barn deltar nesten alltid foreldrene i behandlingen, i den grad det er mulig. Hos yngre barn, og dersom barna og foreldrene har en god samarbeidsrelasjon, deltar vanligvis en eller begge foreldre i timene. Eldre barn og ungdommer kan engasjere seg mer i behandlingen når foreldrene ikke er med i timen. Foreldrene kan da få nødvendig informasjon og innsikt i behandlingsprosessen gjennom egne foreldresamtaler. Grad av – og innholdet i – foreldreinvolvering varierer avhengig av kliniske behov og barnets alder. Familier forholder seg ulikt til barnets symptomer, og foreldresamtalene må tilpasses familienes behov. For noen familier er det tilstrekkelig med psykoedukasjon om tvangslidelsen og behandlingsforløpet. I andre familier inntar foreldrene en mer aktiv rolle som støttespillere for barnet i kampen mot tvangslidelsen. Noen ganger er foreldrene sterkt involvert i barnets symptomer, for eksempel at barnet krever at foreldrene desinfiserer baderommet før bruk eller må si ting i en bestemt rekkefølge. Disse foreldrene vil ofte ha behov for støtte og hjelp til å redusere involveringen under hele behandlingsforløpet.

Familieterapi sammenliknet med individuell terapi

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (1). Oversikten omfatter 2 studier med 70 barn og unge mellom 8 og 17 år. Familieterapien var basert på kognitiv atferdsterapi og gikk over 18 sesjoner. I den ene studien deltok familien i 8 av sesjonene, i den andre studien var familien med i hver sesjon (i 60 av 90 minutter). Kontrollgruppene fikk standard kognitiv terapi med lite familieinvolvering (deltakelse i < 3 sesjoner).

Effekter av familieterapi sammenliknet med individuell terapi

Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter kun 2 små studier med stor usikkerhet knyttet til effektestimatene. Det er dermed ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om nytten av familieinvolvering sammenliknet med vanlig kognitiv atferdsterapi for barn og unge med tvangslidelse. Se hele GRADE-tabellen her.

Den systematiske oversikten utført av Öst og kollegaer (3) bidrar med utfyllende kunnskap om familieinvolvering i form av subgruppeanalyser. Se utfyllende kapittel: Moderatoranalyser av behandlingsformer ved tvangslidelse hos barn og unge.

Se også: Tiltak: familieterapi og foreldreveiledning

Medikamentell behandling

Medikamenter er sjeldent førstevalg i behandling av barn og unge (10). I Norge er 2 medikamenter godkjent for behandling av barn med tvangslidelser: sertralin og fluvoksamin. For begge er startdosen 25 mg, med en gradvis økning opp til 200 mg maksimaldose. Hvis sertralin eller fluvoksamin ikke har effekt eller ikke tolereres, kan andre SSRI-medikamenter forsøkes. De kan ha andre doseringer, for eksempel anbefales det for fluoksetin en startdose på 10 mg. Klomipramin brukes i liten grad i Norge.

Selv om medikamentell behandling kan gi symptomlette, har mange av pasientene restsymptomer selv etter adekvat behandling med SSRI (11). I tillegg opplever mange å få tilbakefall, når man trapper ned og slutter med medisin (12). Et annet problem er at ikke alle barn og unge responderer eller har utilstrekkelig respons på medisinering, spesielt barn med ulike komorbide tilstander (13).

Nytten av medikamentell behandling må derfor avveies mot potensielle uønskede effekter av legemidlene, og vurderes opp mot andre effektive behandlingsformer som kognitiv atferdsterapi.

Du kan lese mer om SSRI-preparater i legemiddelhåndboka.

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kombinasjonsbehandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Öst og kollegaer (3). Oversikten omfatter 6 studier med barn og unge under 18 år. Det er noe usikkert hvor mange deltakere som var med i studiene. I studiene ble kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kombinasjonsbehandling (kognitiv atferdsterapi og SSRI).

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med kognitiv atferdsterapi

Forskjell i behandlingseffekter ble kun målt på symptomer. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene. Eventuell forskjell i effekter på andre utfallsmål som bivirkninger, er ikke kjent. Se hele GRADE-tabellen her.

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medikamentell behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Öst og kollegaer (3). Oversikten omfatter 5 studier med barn og unge under 18 år. Det er usikkert hvor mange deltakere som var med i studiene. I studiene ble kognitiv atferdsterapi sammenliknet med SSRI (herunder sertralin og klomipramin). Behandlingen gikk over 12 til 16 uker. Effekt ble målt på symptomer på tvangslidelser rett etter endt behandling.

Ved oppdatering av kapittelet i november 2020 ble en ny systematisk oversikt utført av Uhre og kollegaer (16) inkludert. Denne omfatter 3 studier med 146 barn og unge mellom 7 og 17 år, hvorav en av disse er ikke inkludert i Öst og kollegaer (3). Behandlingen gikk over 12 til 16 uker.

Forskjell i behandlingseffekt i oversikten av Öst og kollegaer ble kun målt på symptomer (3), oversikten av Uhre og kollegaer (16) rapporterer også effekter på alvorlige uønskede hendelser, funksjon, og mangel på tilfriskning.

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medikamentell behandling

Forskjell i behandlingseffekt i studien av Öst og kollegaer ble kun målt på symptomer (3). Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det muligens liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene. Eventuell forskjell i effekter på andre utfallsmål som bivirkninger, er ikke kjent. Se hele GRADE-tabellen her.

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen i Uhres studie støttes den tidligere konklusjon til Öst (3): kognitiv atferdsterapi kan muligens ha en effekt på livskvalitet, men hvor stor denne effekten vil være overført til praksis er usikker da konfidensintervallet inneholder både liten eller ingen forskjell og en stor forbedring i livskvalitet. For andre utfall er dokumentasjonsgrunnlaget svært usikkert og det er ikke mulig å konkludere om forskjeller i effekt av behandlingsformene. Langtidseffekter er usikre. Se GRADE-tabeller for kognitiv atferdsterapi sammenliknet med medikamentell behandling. Se GRADE tabell 1 og tabell 2.

Seponering: 16 uker sammenliknet med fortsatt medikamentell behandling

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (1). Oversikten omfatter 1 studie med 193 barn og unge mellom 8 og 17 år. Seponeringen fant sted etter 16 ukers behandling. I studien ble seponering sammenliknet med fortsatt behandling, og deltakerne var ikke i remisjon når seponeringen fant sted. Det er ikke oppgitt over hvor lang tid seponeringen fant sted.

Effekter av seponering: 16 uker sammenliknet med fortsatt medikamentell behandling

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det ikke mulig å trekke konklusjoner om det optimale tidspunktet for seponering.

Se også utfyllende kapitler:

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Tiltakshåndbokas redaksjon

Behandlingsformene og retningslinjene er omtalt av: Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri, dr. med. og overlege, BUP, St. Olavs Hospital / RKBU Midt-Norge.

Oppdateringslogg

Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdatering 19.03.2021 av: Astrid Dahlgren. redaktør Tiltakshåndboka RBUP Øst og Sør. Ingen nye systematiske oversikter ble identifisert.

Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdatering 10.11.2020 av: Brynhildur Axelsdottir, seniorkonsulent, Lise Mette Eidet, forskningskoordinator, Ingrid Borren, forsker og Astrid Dahlgren, redaktør, alle ved RBUP Øst og Sør. 7 kunnskapsoppsummeringer ble vurdert, og fem av disse ble inkludert. Babiano-Espinosa 2019 (nettbasert kognitiv atferdsterapi) og Uhre 2019 (kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ingen behandling eller medisiner) ble inkludert i hovedomtalen av forskningen. Kotapati 2019 og Mills 2020 er omtalt i utfyllende kapittel for medikamentell behandling og McGrath 2019 er omtalt i utfyllende kapittel om moderatoranalyser av behandlingsformer. Ekskluderte oversikter finnes i egen tabell.

Dokumentasjonsgrunnlaget ble vurdert for oppdateringer 27.6.2019 av: Sølvi Biedilæ, seniorkonsulent RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, seksjonsleder RBUP Øst og Sør. Tre nye litteraturstudier med fokus på PANDAS og PANS ble vurdert for inklusjon, ingen av disse rapporterte effektestimater og kunne derfor ikke GRADE-vurderes. Oversiktene er å finne i tabell over ekskluderte oversikter.

(1) Sundhedsstyrelsen. National klinisk retningslinje for behandling av obsessiv-kompulsiv tilstand (OCD) [Internett]. København: Sunhedsstyrelsen; 2016 [hentet 13.04.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/da/udgivelser/2016/nkr-ocd

(2) NICE. Obsessive-compulsive disorder and body dysmorphic disorder: treatment. Clinical guideline [CG31] [Internett]. London: National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE); 2005 [hentet 13.04.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg31

(3) Öst LG, Riise EN, Wergeland GJ, Hansen B. Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. J Anxiety Disord. 2016;43:58-69.

(4) Jónsson H, Kristensen M., Arendt M. Intensive cognitive behavioural therapy for obsessive-compulsive disorder: A systematic review and meta-analysis. J Obsessive Compuls Relat Disord. 2015;(6)83-96.

(5) March JS, Mulle K. OCD in Children and Adolescents: A Cognitive-Behavioral Treatment Manual. New York: Guilford Press; 1988.

(6) Piacentini J, Langley A, Roblek T. Cognitive behavioral treatment of childhood OCD: it's only a false alarm: therapist guide. New York, NY: Oxford University Press; 2007.

(7) Weidle B, Christensen K, Dahl K, Englyst I, Hybel KA, Ivarsson T, et al. OCD-behandling for barn og unge. En praksismanual. [OCD treatment in children and adolescents. A practice manual]. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2014.

(8) Farrell L, Waters A, Milliner E, Ollendick T. Comorbidity and treatment response in pediatric obsessive-compulsive disorder: a pilot study of group cognitive-behavioral treatment. Psychiatry Res. 2012;199(2):115-23.

(9) Helsedirektoratet. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405) [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 31.03.2018]. Tilgengelig fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/is-1405_14898a.pdf

(10) Helsedirektoratet. Bruk av antidepressiva hos barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/horinger/bruk-av-psykofarmaka-hos-barn-og-unge

(11) The Pediatric OCD Treatment Study (POTS) Team. Cognitive-behavior therapy, sertraline, and their combination for children and adolescents with obsessive-compulsive disorder: the Pediatric OCD Treatment Study (POTS) randomized controlled trial. JAMA. 2004;292(16):1969-76.

(12) Asbahr FR, Castillo AR, Ito LM, Latorre MR, Moreira MN, Lotufo-Neto F. Group cognitive-behavioral therapy versus sertraline for the treatment of children and adolescents with obsessive-compulsive disorder. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2005;44(11):1128-36.

(13) March JS, Franklin ME, Leonard H, Garcia A, Moore P, Freeman J, et al. Tics moderate treatment outcome with sertraline but not cognitive-behavior therapy in pediatric obsessive-compulsive disorder. BiolPsychiatry. 2007;61(3):344-7.

(14) Babiano-Espinosa L, Wolters LH, Weidle B, Op de Beek V, Pedersen SA, Compton S, et al. Acceptability, feasibility, and efficacy of Internet cognitive behavioral therapy (iCBT) for pediatric obsessive-compulsive disorder: a systematic review. Syst Rev. 2019;8(1):284. doi.10.1186/s13643-019-1166-6

(15) Kotapati VP, Khan AM, Dar S, Begum G, Bachu R, Adnan M, et al. The effectiveness of selective serotonin reuptake inhibitors for treatment of obsessive-compulsive disorder in adolescents and children: a systematic review and meta-analysis. Front Psychiatry. 2019;10:523. doi: 10.3389/fpsyt.2019.00523

(16) Uhre CF, Uhre VF, Lønfeldt NN, Pretzmann L, Vangkilde S, Plessen KJ, et al. Systematic review and meta-analysis: cognitive-behavioral therapy for obsessive-compulsive disorder in children and adolescents. J Am Acad Child and Adolesc Pscyhiatry. 2020;59(1):64-77. doi: 10.1016/j.jaac.2019.08.480.

(17) Locher C, Koechlin H, Zion SR, Werner C, Pine DS,Kirsch I, et al. Efficacy and safety of selective serotonin reuptake inhibitors, serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors, and placebo for common psychiatric disorders among children and adolescents: a systematic review and meta-analysis. JAMA Psychiatry. 2017;74(10):1011-1020. doi:10.1001/jamapsychiatry.2017.2432.

(18) Maneeton N, Maneeton B, Karawekpanyawong N, Woottiluk P, Putthisri S, & Srisurapanon M. Fluoxetine in acute treatment of children and adolescents with obsessive-compulsive disorder: a systematic review and meta-analysis. Nord J Psychiatry. 2020;74(7):461-469. doi: 10.1080/08039488.2020.1744037.

(19) McGrath CA, Abbott MJ. Family-based psychological treatment for obsessive-compulsive disorder in children and adolescents: a meta-analysis and systematic review. Clinical Child and Family Psychology Review. 2019;22(4):478-501. doi:10.1007/s10567-019-00296-y.

(20) Mills JA, Strawn JR. Antidepressant tolerability in pediatric anxiety and obsessive-compulsive disorders: a Bayesian hierarchical modelling meta-analyse. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2020; 59(11): 1240-1251. doi: 10.1016/j.jaac.2019.10.013.