Moderatoranalyser av behandlingsformer ved tvangslidelse hos barn og unge

Dette kapittelet oppsummerer forskning om modererende faktorer i behandling av barn og unge med tvangslidelser. Systematiske oversikter utført av Öst og kollegaer (1) (AMSTAR 8 av 11) og McGrath og kollegaer (2) (AMSTAR 5 av 11) bidrar med relevant kunnskap. 

 

Effekter av modererende faktorer ved bruk av kognitiv atferdsterapi og medikamentell behandling

Öst og kollegaer (AMSTAR 8 av 11) (1) utførte en rekke subgruppeanalyser som en del av sammenstillingen av funnene fra de inkluderte studiene. Oversikten inkluderte 34 studier (25 på kognitiv atferdsterapi og 9 på SSRI) med 1990 deltakere under 18 år. Forfatterne konkluderer med at alder ikke ser ut til å være en betydningsfull faktor i forhold til forventet behandlingsrespons. Tre studier som omfattet de aller yngste deltakerne på mellom 3 og 8 år hadde en negativ sammenheng med behandlingsrespons. I hvilken grad dette skyldes alder eller andre faktorer som tilfeldigheter, er ikke kjent. Forfatterne understreker derfor viktigheten av mer forskning på denne terapiformen for tvangslidelser hos de minste barna. For studier med barn mellom 8 og 18 år ser det ikke ut til å være en sammenheng.

Sammenhengen mellom graden av tvangslidelse og behandlingsrespons er usikker. Oversiktsforfatterne fant at de med større vansker også kan forvente større behandlingsrespons av kognitiv atferdsterapi. Det motsatte, altså at større vansker var forbundet med lavere behandlingsrespons, ble funnet for medikamentell behandling sammenliknet med placebo, og for kombinasjonsbehandling, noe som gjør resultatene vanskelig å tyde.

Tvangslidelser opptrer ofte samtidig med andre vansker. Ifølge analysen utført av Öst og kollegaer, ser ikke andre komorbiditeter ut til å være en viktig moderator med unntak av muligens angst. Dette blir forklart med at frykt er en bakenforliggende årsak til både tvangslidelser og angst.

Forskjell i behandlingseffekt mellom familiebasert og standard kognitiv atferdsterapi er usikker (se sammenlikning i hovedkapittelet for tvangslidelser). I subgruppeanalysen utført av Öst og kollegaer blir dette bekreftet, ved at grad av foreldreinvolvering ikke ser ut til å påvirke behandlingsresponsen i stor grad.

 

Effekter av modererende faktorer ved bruk av familiebasert psykologisk behandling

McGrath og kollegaer (2) (AMSTAR 5 av 11) undersøkte familieinvolvering som kan påvirke behandlingsrespons av kognitiv atferdsterapi på symptomer av tvangslidelse. Oversikten utført av McGrath og kollegaer inkluderte 37 studier med 1727 deltakere, gjennomsnittsalder var fra 5,8 til 14,5 år. De så på utfall som samhold, konflikter, generell familiefungering og usunn familiedynamikk (family accommodation), som betyr at familien er involvert i barnas tvangstanker og ritualer, enten direkte eller indirekte. Dette kan bidra til å opprettholde symptomene. Tvangslidelser hos barn vil som regel forstyrre familierutiner og kan ha svært negativ innflytelse på dynamikken og relasjonene i familien.

Resultatene fra oversikten til McGrath og kollegaer (2) viser at jo flere antall målrettede familiefaktorer som adresseres i kognitiv atferdsterapi, jo større er reduksjonen av usunn familiedynamikk (familiy accommodation). Det framhever viktigheten av å ta opp en rekke familiefaktorer i behandling av tvangslidelser hos barn og unge for å oppnå bedre resultater.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka, Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver, Lise Mette Eidet, tidligere rådgiver og Ingrid Borren, assisterende redaktør, alle ved RBUP Øst og Sør og Arild Bjørndal, tidligere direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør. 


(1) Öst LG, Riise EN, Wergeland GJ, Hansen B. Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. J Anxiety Disord. 2016;43:5869.

(2) McGrath C, Abbott MJ. Family-based psychological treatment for obsessive-compulsive disorder in children and adolescents: a meta-analysis and systematic review. Clin Child Fam Psychol Rev. 2019;22(4):478501. doi:10.1007/s10567-019-00296-y.

10.05.2022  

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send