ADHD

Regelmessig fysisk aktivitet har trolig god effekt på ADHD-symptomer, hyperaktivitet og impulsivitet, oppmerksomhet, sosiale problemer og eksekutive funksjoner. Medikamentell behandling med metylfenidat har muligens bedre effekt på hyperaktivitet og uoppmerksomhet enn fysisk aktivitet.

Tiltak basert på kognitiv atferdsterapi kan gi en reduksjon i ADHD-symptomer og eksternaliserende problematferd.

Programmer som inneholder psykoedukasjon ser ut til å ha positiv effekt på ADHD-symptomer, atferdsproblemer og sosiale ferdigheter.

Atferdsrettede søvntiltak for barn med ADHD gir trolig forbedret søvn. Ved individuell tilpasning er effekten bedre enn når tiltaket blir gitt i en standardversjon.

Foreldretrening og foreldreopplæring i atferdsteknikker kan muligens ha god effekt på ADHD-symptomer og opplevd foreldrekompetanse.

For barn og unge med ADHD kan jevnaldrendebaserte tiltak rettet mot sosiale ferdigheter muligens gi god effekt.

VR-tiltak rettet mot konsentrasjonsevne kan muligens ha en positiv effekt på uoppmerksomhet og oppfatningsevne hos barn med ADHD.

Yoga og tai-chi har muligens god effekt på ADHD-symptomer, hyperaktivitet, oppmerksomhet og sosiale problemer for barn og unge med ADHD.

Tiltak for å fremme organisatoriske ferdigheter gir trolig en forbedring i oppmerksomhet og skoleprestasjoner.

Læreropplæring har trolig noe effekt på ADHD-symptomer, prososial atferd og eksternaliserende vansker og muligens noe effekt på atferdsvansker. Videre gir læreropplæring trolig en liten reduksjon i konflikter og muligens bedre relasjon mellom lærere og elever og øker muligens læreres bruk av hensiktsmessige strategier i klasserommet. Det er også muligens god effekt av læreropplæring på læreres kunnskap om ADHD og på elevenes atferd ved opptil 3 måneders oppfølgingstid.

Kognitiv trening har muligens en liten positiv effekt på arbeidsminne, fleksibilitet, inhibisjonskontroll og eksekutivfunksjoner for barn og unge med ADHD. Det er best dokumentasjon for effekten av kognitiv trening for førskolebarn, men effektene er små.

Melatonin gitt sammen med søvnrådgivning kan gi noe forbedret søvn hos barn og unge med ADHD. For barn med lavt d-vitaminnivå kan d-vitamin-tilskudd i kombinasjon med metylfenidat kan gi noe bedring i ADHD-symptomer og atferd, sammenlignet med metylfenidat alene. Tilskudd med flerumettede fettsyrer har trolig ingen effekt.

Nevrofeedback gir muligens noe effekt på hyperaktivitet/impulsitivitet og oppmerksomhet, men det er uklart om effekten er bedre enn for andre aktive behandlingsformer. Medikamentell behandling med metylfenidat har muligens bedre effekt enn nevrofeedback. Det er usikkert om nevrofeedback har effekt på eksekutivfunksjoner hos barn og unge med ADHD, men nevrofeedback gitt sammen med metylfenidat gir muligens noe bedring i ADHD-symptomer sammenlignet med metylfenidat alene.

Sosial ferdighetstrening har muligens en liten, positiv effekt på sosiale ferdigheter, og på generell atferd. Foreldre vurderer også at slik trening gir god effekt på ADHD-symptomer. Sosial ferdighetstrening har ingen dokumentert effekt på skoleprestasjoner.

Transkraniell likestrømsbehandling har muligens god effekt på uoppmerksomhet og og noe effekt på ADHD-symptomer hos barn og unge.

Urtebehandling gir muligens ingen bedring på ADHD-kjernesymptomer eller klinisk effektivitet hos barn og unge med ADHD. For andre utfall er effektene usikre.

Effekter av akupunktur for barn og unge med ADHD er usikre da vi har svært lav tillit til dette kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av kostholdstiltak for barn og unge med ADHD er usikre, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av massasjeterapi for barn og unge med ADHD er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av meditasjon for barn med ADHD er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Oppmerksomt nærvær har liten eller ingen effekt på internaliserende vansker hos barn og unge med ADHD. Effekten er usikker for alle andre utfall fordi vi har svært liten tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Det mangler kunnskap om effekten av sensorisk integrasjonsterapi for barn og unge med ADHD.

Effekter av tiltak for å sikre etterlevelse av medikamentell behandling for barn og unge med ADHD er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Når vi omtaler medikamentell behandling, viser vi til forskning som sammenligner effekten av legemidler med hverandre eller med andre typer behandling, ikke studier som kun sammenligner effekten av medikamentell behandling med placebo.

Overordnet sett har metylfenidat muligens litt bedre til god effekt på ADHD-symptomer sammenliknet med de fleste andre behandlingsformer. Guanfacin og lisdeksamfetamin har muligens litt større effekt på ADHD-symptomer enn atomoksetin. Klonidin har muligens fra litt bedre til god effekt på ADHD-symptomer sammenliknet med desipramin og karbamazepin. Seponering av medikamentell behandling gir trolig dårligere livskvalitet og mer tilbakefall enn å fortsette med medikamentell behandling.