Nevrofeedback for ADHD

Kunnskapsgrunnlaget er basert på to systematiske oversikter: Van Doren (2018) og Louthrenoo (2021). Begge oppsummerte studier som omhandlet effekten av nevrofeedback for ADHD, og sammenlignet effekten av dette med både aktive og ikke-aktive kontrollgrupper. Studiene omfattet ulike typer nevrofeedback, det vil si theta, beta, alpha og SMR.

Van Doren (2018) oppsummerte effekten av nevrofeedback over tid, og basert på ulike typer kontrollgrupper. De aktive kontrollgruppene fikk tiltak man kan anta også hadde effekt, slik som medikamentell behandling med metylfenidat og/eller opplæring i egenbehandling. De ikke-aktive kontrollgruppene stod f.eks. på venteliste, fikk narre-nevrofeedback eller vanlig oppfølging. Effekten ble vurdert av foreldre.

Sammenlignet med alle kontrollgrupper viser kunnskapsgrunnlaget at nevrofeedback muligens ikke har noen effekt på hyperaktivitet/impulsivitet eller uoppmerksomhet rett etter at behandlingen er avsluttet. På lengre sikt kan det derimot være noe effekt av nevrofeedback på begge disse utfallene.

Sammenlignet med aktiv kontroll har imidlertid nevrofeedback muligens dårligere effekt på uoppmerksomhet på kort sikt. På lengre sikt, og for hyperaktivitet/impulsivitet er resultatene usikre grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Sammenlignet med ikke-aktive kontrollgrupper gir derimot nevrofeedback muligens bedre effekt på både hyperaktivitet/impulsivitet og uoppmerksomhet, både på kort og lang sikt.

Louthrenoo (2021) oppsummerte effekten av nevrofeedback. Effekten ble målt ved hjelp av nevropsykologiske tester av eksekutivfunksjoner.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget er effekter av nevrofeedback på de overordnede domenene arbeidsminne, oppmerksomhet og responskontroll usikre, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. I de inkluderte studiene var det tydeligere resultater for mer spesifikke underdomener av eksempelvis responskontroll, slik som go/no go-task og counting stroop test, hvor barn/unge i kontrollgruppene fikk bedre resultater enn dem som mottok nevrofeedback. Motsatt var det for stop signal task og attention test, der fikk deltakerne i nevrofeedback-gruppene bedre resultater enn kontrollgruppene.

Sett under ett er kunnskapsgrunnlaget basert på små studier av varierende kvalitet, og med sprikende resultater. Det er derfor usikkert om nevrofeedback har effekt på eksekutivfunksjoner for barn og unge med ADHD.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje om ADHD er det usikkert om nevrofeedback kan anbefales som behandling ved ADHD hos barn og ungdom. Retningslinjen konkluderer med at det er behov for flere studier. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt av Lin og kollegaer (2022). Forfatterne oppsummerte studier som omhandlet effekten av nevrofeedback i kombinasjon med medikamentell behandling med metylfenidat. Dette ble sammenlignet med medikamentell behandling med metylfenidat alene. Det var foreldre som rapporterte hvordan det gikk med deltakerne.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Basert på kunnskapsgrunnlaget kan kombinasjonen nevrofeedback + metylfenidat muligens gi bedre effekt på globale ADHD-symptomer og uoppmerksomhet enn ved metylfenidat alene. For alle andre utfall er effekten usikker, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje om ADHD er det usikkert om nevrofeedback kan anbefales som behandling ved ADHD hos barn og ungdom. Retningslinjen konkluderer med at det er behov for flere studier. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget fra Lee og kollegaer (2022) er effekter av theta-/beta-basert nevrofeedback for ADHD usikre grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje om ADHD er det usikkert om nevrofeedback kan anbefales som behandling ved ADHD hos barn og ungdom. Retningslinjen konkluderer med at det er behov for flere studier. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt av NICE (2018). Nevrofeedback ble sammenliknet med metylfenidat.

Deltakerne som mottok nevrofeedback fikk elektroder festet til hodebunnen for å måle hjerneaktiviteten. Hjerneaktiviteten ble deretter vist til deltakerne på en skjerm, slik at de kunne prøve å endre aktivitetsnivået.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Deltakerne som mottok metylfenidat ble behandlet med en dosering på 1 mg per kg per dag i form av langtidsvirkende metylfenidat-kapsler.

10-12 uker etter behandling har metylfenidat muligens bedre effekt enn nevrofeedback på foreldrebedømt uoppmerksomhet og lærerbedømt hyperaktivitet og uoppmerksomhet. For alle andre utfall er effektene usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje om ADHD er det usikkert om nevrofeedback kan anbefales som behandling ved ADHD hos barn og ungdom. Retningslinjen konkluderer med at det er behov for flere studier. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.