Kognitiv atferdsterapi for ADHD

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra to systematiske oversikter. Den ene systematiske oversikten av Battagliese og kollegaer (2013) oppsummerte effekten av ulike tiltak basert på kognitiv atferdsterapi, slik som "De utrolige årene", og "Parent-Child Interaction Therapy" (PCIT). Den andre oversikten av Ding og kollegaer (2018) oppsummerte effekten av kognitiv atferdsterapi og metylfenidat eller atomoksetin sammenliknet med medikamentell behandling alene.

Basert på kunnskapsgrunnlaget opplever barn som får tiltak basert på kognitiv atferdsterapi trolig en moderat reduksjon i ADHD-symptomer og muligens også en reduksjon i eksternaliserende problematferd. I sub-gruppeanalyse av studiene rapporterte både foreldre og lærere om behandlingseffekt, men lærerne i noe mindre grad enn foreldrene.

Når kognitiv atferdsterapi er gitt sammen med metylfenidat eller atomoksetin får barna muligens en moderat effekt på ADHD-symptomer, mens det er usikkert hvordan barnas eksekutive funksjoner påvirkes av tiltaket.

Kognitiv atferdsterapi for ungdom med ADHD nevnes i nasjonal faglig retningslinje for ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Retningslinjen nevner også atomoksetin som et aktuelt legemiddel for legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i Kunnskapsbasert oppslagsverk.