Kognitiv trening for ADHD

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten fra Pauli-Pott og kollegaer (2020). Det var ulike tiltak som var inkludert i oversikten, slik som programmene Tools of the Mind, Let’s play in Tandem og PIAFEx.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget har kognitiv trening for førskolebarn trolig en liten til middels effekt på arbeidsminne, fleksibilitet og inhibisjonskontroll. Varighet og intensitet på treningen påvirket ikke resultatene. For de andre utfallene er resultatene usikre på grunn av svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten fra Chen og kollegaer (2022). Tiltakene som var inkludert varierte: I noen studier var den kognitive treningen rettet mot flere nevropsykologiske domener samtidig, mens andre studier vurderte effekten av trening rettet mot arbeidsminne eller oppmerksomhetstrening alene. Treningen var rettet mot barn og unge med ADHD, og ble gitt i klinikk, på skolen eller hjemme.

Basert på kunnskapsgrunnlaget har kognitiv trening muligens noe positiv effekt på eksekutiv fungering for barn og unge i alderen 5-14 år. For alle andre utfall er effekten usikker, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten fra Sundhedsstyrelsen (2018). I de inkluderte studiene ble barn og unge med ADHD gitt kognitiv trening ved hjelp av PC. Selve tiltaket består i at barnet/den unge spiller et dataspill som er laget for å trene kognitive funktioner, slik som oppmerksomhet og/eller arbeidsminne. Spillet består av forskjellige oppgaver av stigende vanskelighetsgrader, og barnet/den unge skal som oftest spille 30-60 minutter daglig, 5-7 ganger i uken i en 1-2 måneders periode.

Når barn med ADHD får PC-basert kognitiv trening vurderer foreldre at tiltaket gir noe bedring i ADHD-kjernesymptomer, mens lærere ikke vurderer det til å gi noen endring. Foreldre, men ikke barna selv, rapporterer en mulig bedring i livskvalitet. PC-basert kognitiv trening gir trolig ingen forskjell i atferdsvansker. Uønskede effekter er ikke rapportert.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD omtaler PC-basert kognitiv trening til barn og ungdom med ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Good Behavior Game er et tiltak som består av tre moduler: én rettet mot trening av hjernen, én mot trening av kroppen og én mot trening på sosiale ferdigheter. Hensikten er å øke sannsynligheten for å aktivere og engasjere oppmerksomhetsnettverk som støtter disse funksjonene. Kunnskapsgrunnlaget for Good Behavior Game er basert på den systematiske oversikten fra NICE (2018).

Effekter av Good Behavior Game på ADHD-symptomer er usikre grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke rapportert.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten fra NICE (2018). Effekten av kognitiv trening + sentralstimulerende medikamenter sammenliknet med sentralstimulerende medikamenter alene er usikker grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke rapportert.