Foreldretrening for ADHD

To inkluderte systematiske oversikter fra Sundhedsstyrelsen (2021) og Rimestad og kollegaer (2016) vurderte effekten av foreldretrening gitt til foreldre av barn med ADHD. Tiltakene bestod av manualiserte eller strukturerte foreldretreningsprogrammer som varierte i utforming og lengde (noen gruppebaserte, noen individuelt baserte). De ulike tiltakene var «Positive parenting program for mothers of ADHD children» (Triple-P), «New forest Training Programme», «De Utrolige Årene» og andre programmer rettet mot foreldretrening.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget kan foreldretrening trolig gi moderat forbedring i opplevd foreldrekompetanse og muligens forbedring foreldrerapporterte ADHD-kjernesymptomer, også ved 3 md. oppfølging. Videre kan foreldretrening muligens gi en vesentlig forbedring av barnets funksjonsnivå, ADHD-kjernesymptomer ved endt behandling (foreldre- og klinikerrapporterte), og moderat forbedring i foreldrerapporterte atferdsproblemer, samt noe forbedring av foreldrestress og foreldrerapporterte atferdsproblemer både etter endt behandling og ved 3 måneders oppfølging. Effektene på livskvalitet og alvorlige hendelser er usikre grunnet svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget.

For barn i førskolealder mellom 2 og 6 år kan foreldre som får trening selv oppleve at barna får færre ADHD-symptomer og mindre eksternaliserende problematferd. Foreldretrening har trolig en fordelaktig effekt på negativt foreldreskap, og dette er dokumentert av foreldrene selv og ved klinikervurdering. Resultatene er uavhengig av type program. For objektivt vurderte ADHD-symptomer og eksternaliserende vansker er resultatene usikre, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD anbefaler at foreldretreningsprogrammer prøves i behandling av barn og unge med ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Hornstra og kollegaer (2022). Oversikten oppsummerte effekten av opplæring i atferdsteknikker, som er tiltak for å lære foreldre og/eller lærere teknikker for å påvirke det som skjer før barnets atferd og/eller teknikker for å endre konsekvenser av atferd. Målet er at barna skal øke ønsket atferd og samtidig redusere uønsket atferd. Eksempler på slike teknikker kan være positive og negative konsekvenser, slik som ros, korreks, eller inndragelse av eiendeler.

Basert på kunnskapsgrunnlaget har opplæring i atferdsteknikker rettet mot foreldre/lærere muligens moderat til stor effekt på barnas ADHD-symptomer, atferdsproblemer og uoppmerksomhet. Det er usikkert om slik opplæring påvirker impulsivitet/hyperaktivitet hos barna, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget for disse utfallene.

I oversikten vurderte forfatterne samtidig om ulike elementer i tiltakene påvirket resultatene. En høyere dose negative konsekvenser var relatert til større effekt på atferdsproblemer. Samtidig var en større dose psykoedukasjon (opplæring om ADHD) relatert til en lavere effekt på atferdsproblemer og ADHD-symptomer, uten at dette kunne forklares.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD anbefaler at foreldretreningsprogrammer prøves i behandling av barn og unge med ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsgrunnlaget består av 3 systematiske oversikter fra en retningslinje utarbeidet av NICE (2018). Oversiktene omhandlet foreldretrening i kombinasjon med metylfenidat eller atomoksetin, eller foreldretrening i kombinasjon med medisinering i tråd med standard behandlingsopplegg. Det standard behandlingsopplegget besto av meylfenidat, deksamfetamin, atomoksetin og deksmetylfenidat. Disse kombinasjonene ble sammenlignet med medisinering alene, eller med placebo.

Foreldretreningen i de inkluderte oversiktene var svært ulike, og kunne inneholde hjemmebaserte atferdstiltak, veiledning, psykoedukasjon eller terapeutisk sommercamp.

Foreldretrening + medisinering etter standard behandlingsopplegg

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget gir medikamentell behandling og foreldre-/familietrening muligens en liten effekt på hyperaktivitet, vurdert av foreldre. Når forskere vurderte det samme var det ingen forskjell i effekt. Lærere vurderte at det ikke var noen forskjell i effekt på uoppmerksomhet.

Effekter på alle andre utfall er usikre grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke rapportert.

Foreldre-/familietrening + metylfenidat (Ritalin)

Foreldre-/familietrening i kombinasjon med metylfenidat kan muligens gi noe bedring på totale ADHD-symptomer og uoppmerksomhet (målt mellom 2-12 måneder), sammenlignet med metylfenidat alene. For foreldrevurdert hyperaktivitet er det liten eller ingen forskjell etter 12 måneder. For alle andre utfall er effektene usikre, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Foreldretrening + atomoksetin

Effekter av foreldretrening i kombinasjon med atomoksetin er usikre grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Uønskede effekter er ikke rapportert.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD anbefaler at foreldretreningsprogrammer prøves i behandling av barn og unge med ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat og deksamfetamin, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Retningslinjen nevner også atomoksetin som et aktuelt preparat i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i Kunnskapsbasert oppslagsverk.