Tiltak i skole og/eller barnehage for ADHD

Basert på kunnskapsgrunnlaget hentet fra den systematiske oversikten av Aldabbagh og kollegaer (2024) er det trolig noe effekt av læreropplæring (Incredible Years og Best In Class blant annet) på ADHD-symptomer, prososial atferd og eksternaliserende vansker og muligens noe effekt på atferdsvansker. Videre gir læreropplæring trolig en liten reduksjon i konflikter og bedre relasjon mellom lærere og elever og øker muligens læreres bruk av hensiktsmessige strategier i klasserommet.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD omtaler tilrettelegging og spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole som et av de vanligste og viktigste hjelpetilbudene til barn og ungdom med ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Basert på kunnskapsgrunnlaget hentet fra Ward og kollegaer (2022) er det muligens god effekt av læreropplæring på læreres kunnskap om ADHD og på elevenes atferd ved opptil 3 måneders oppfølgingstid.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD omtaler tilrettelegging og spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole som et av de vanligste og viktigste hjelpetilbudene til barn og ungdom med ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Maloy og Peterson (2014). Oversikten evaluerte bruk av musikk under skolearbeid sammenliknet med skolearbeid gjort i stillhet.

Effekter av musikk til skolearbeid for barn og unge med ADHD er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD omtaler tilrettelegging og spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole som et av de vanligste og viktigste hjelpetilbudene til barn og ungdom med ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.