Tiltak i skole og/eller barnehage
Tiltak i skole og/eller barnehage omfatter metoder og tilnærminger som gjennomføres i eller i samarbeid med skole- og barnehagemiljøer for å støtte barns og unges psykiske helse og utvikling.
Denne kategorien samler tiltak som iverksettes i eller i tilknytning til skoler og barnehager. Slike tiltak har ofte som mål å forebygge, identifisere eller følge opp psykiske vansker, atferdsutfordringer, læringsvansker eller sosiale behov hos barn og unge. Tiltakene kan være rettet mot hele skoler, lærere, grupper eller enkeltbarn. Eksempler på skolebaserte tiltak i Norge er for eksempel Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd, Zippys venner - livsmestring i skolen og MOT, rettet mot å utvikle ungdoms robusthet og motstandskraft.
Hva er effekten av tiltak i skole og/eller barnehage?
God effekt og pålitelig forskning
Noe effekt og pålitelig forskning
- ADHDLæreropplæring har trolig noe effekt på ADHD-symptomer, prososial atferd og eksternaliserende vansker og muligens noe effekt på atferdsvansker. Videre gir læreropplæring trolig en liten reduksjon i konflikter og muligens bedre relasjon mellom lærere og elever og øker muligens læreres bruk av hensiktsmessige strategier i klasserommet. Det er også muligens god effekt av læreropplæring på læreres kunnskap om ADHD og på elevenes atferd ved opptil 3 måneders oppfølgingstid.
- Aggressiv atferd og voldSkolebaserte tiltak for å forebygge vold i kjæresteforhold har trolig noe effekt på kunnskap om vold i kjæresteforhold og på holdninger til seksuell trakassering og overgrep - men ikke på holdninger til eller forekomst av vold eller håndtering av konflikt i kjæresteforhold. Skoleomfattende tiltak gir muligens gir en liten, men tydelig reduksjon av voldsutøvelse og voldsutsatthet og noe reduksjon i bruk av rusmidler generelt.
- AngstAngstforebyggende tiltak i skolen har trolig noe effekt på angstsymptomer hos barn og unge med risikofaktorer eller symptomer på angst. For barn og unge uten risikofaktorer eller symptomer på angst har slike tiltak trolig liten eller ingen effekt, og det er heller ingen forskjell i effekt mellom programmer basert på kognitiv atferdsterapi eller andre type programmer.
- DepresjonFor barn og unge i risiko for å utvikle depresjon kan forebyggende tiltak i skolen trolig føre til noe reduksjon i symptomer på depresjon og i antallet barn og unge som utvikler depresjon. Forebyggingsprogrammer med fokus på positiv psykologi har trolig også noe effekt på depresjonssymptomer.
- RisikoatferdFor barn og unge med seksuell risikoatferd og atferdsproblematikk har forebyggende tiltak rettet mot positiv sosial utvikling trolig noe effekt på akademiske prestasjoner. For barn og unge som risikerer å utvises fra skolen minsker trolig forebyggende tiltak rettet mot å forbedre akademiske prestasjoner utvisning i noen grad. Sommerskoletiltak gir muligens økt sannsynlighet for å fullføre høyere utdanning og positiv effekt på oppmøte i videregående opplæring, mens tilstedeværelse av politi på skolen gir muligens hverken positive eller negative effekter.
- Selvskading og selvmordsatferdOverordnet kan selvmordsforebyggingstiltak i skolen trolig gi noe reduksjon i selvmordstanker, selvmordsforsøk og på gjennomførte selvmord. Manualbaserte forebyggingsprogrammer som Signs of Suicide reduserer muligens antall selvmordsforøk i noen grad, mens Familias Unidas muligens har liten eller ingen effekt på antall selvmordsforsøk.
- SpiseforstyrrelserUniverselle forebyggingstiltak i skolen for barn 6-12 år har muligens noe effekt på kroppsbilde generelt, og for jenter spesielt. For barn 11-14 år har slike tiltak muligens god effekt på jenters internalisering av tynnhetsideal, mens effekten for gutter er noe mindre. For jenters spiseforstyrrelsesatferd er det også noe effekt. For barn og unge i risiko for å utvikle spiseforstyrrelse har forebyggende tiltak i skolen muligens noe effekt på mediainternalisering.