Tiltak i skole og/eller barnehage

Skolebaserte tiltak gir trolig god effekt på PTSD-symptomer hos barn og unge som har opplevd krig/terrorisme. Videre gir tiltak i skole muligens noe effekt på PTSD-symptomer hos barn og unge som har opplevd naturkatastrofer.

Læreropplæring har trolig noe effekt på ADHD-symptomer, prososial atferd og eksternaliserende vansker og muligens noe effekt på atferdsvansker. Videre gir læreropplæring trolig en liten reduksjon i konflikter og muligens bedre relasjon mellom lærere og elever og øker muligens læreres bruk av hensiktsmessige strategier i klasserommet. Det er også muligens god effekt av læreropplæring på læreres kunnskap om ADHD og på elevenes atferd ved opptil 3 måneders oppfølgingstid.

Skolebaserte tiltak for å forebygge vold i kjæresteforhold har trolig noe effekt på kunnskap om vold i kjæresteforhold og på holdninger til seksuell trakassering og overgrep - men ikke på holdninger til eller forekomst av vold eller håndtering av konflikt i kjæresteforhold.

Angstforebyggende tiltak i skolen har trolig noe effekt på angstsymptomer hos barn og unge med risikofaktorer eller symptomer på angst. For barn og unge uten risikofaktorer eller symptomer på angst har slike tiltak trolig liten eller ingen effekt, og det er heller ingen forskjell i effekt mellom programmer basert på kognitiv atferdsterapi eller andre type programmer.

For barn og unge i risiko for å utvikle depresjon kan forebyggende tiltak i skolen trolig føre til noe reduksjon i symptomer på depresjon og i antallet barn og unge som utvikler depresjon. Forebyggingsprogrammer med fokus på positiv psykologi har trolig også noe effekt på depresjonssymptomer. 

For barn og unge med seksuell risikoatferd og atferdsproblematikk har forebyggende tiltak rettet mot positiv sosial utvikling trolig noe effekt på akademiske prestasjoner. For barn og unge som risikerer å utvises fra skolen er det trolig slik at forebyggende tiltak, spesielt dem som er rettet mot å forbedre akademiske prestasjoner, minsker utvisning i noen grad.

Overordnet kan selvmordsforebyggingstiltak i skolen trolig gi noe reduksjon i selvmordstanker, selvmordsforsøk og på gjennomførte selvmord. Manualbaserte forebyggingsprogrammer som Familias Unidas har muligens noe effekt på selvmordsforsøk, mens Signs of Suicide har muligens liten eller ingen effekt på antall selvmordsforsøk.

Universelle forebyggingstiltak i skolen for barn 6-12 år har muligens noe effekt på kroppsbilde generelt, og for jenter spesielt. For barn 11-14 år har slike tiltak muligens god effekt på jenters internalisering av tynnhetsideal, mens effekten for gutter er noe mindre. For jenters spiseforstyrrelsesatferd er det også noe effekt. For barn og unge i risiko for å utvikle spiseforstyrrelse har forebyggende tiltak i skolen muligens noe effekt på mediainternalisering.

Sammenliknet med kun vurdering av problemomfang har korte tiltak i skolen muligens god effekt på alkohol-, cannabisbruk og personlige konsekvenser av rusmiddelbruk. Sammenliknet med informasjons-/rådgivningstiltak er det derimot muligens liten eller ingen effekt på alkohol- og cannabisbruk hos ungdom med rusmisbruk.

Effektene av tiltak for å øke selvbestemmelse og redusere problematferd i skolen hos barn og unge med funksjonsnedsettelse er usikre da kunnskapsgrunnlaget er av svært lav kvalitet.