Tiltak i skole og/eller barnehage for risikoatferd

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Ciocanel og kollegaer (2017). Tiltakene som ble undersøkt var forebyggende intervensjoner som fokuserte på den unges ressurser og styrker framfor problematferden. De besto av programmer gitt etter skoletid, og som innebar leksehjelp, mentorskap og veiledning, prosjekter i lokalsamfunnet, utvikling av prososiale ferdigheter, fritidsaktiviteter og jobbklubb. Tiltakene varierte ut fra hvilken kontekst de ble gitt i, men flertallet var nettverksbaserte tiltak og inkluderte skole, lokalsamfunn og familie samtidig. Kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging. Tiltakene var rettet mot både seksuell risikoatferd og atferdsproblematikk.

Forebyggende tiltak rettet mot positiv sosial utvikling har trolig noe effekt på akademiske prestasjoner sammenliknet med vanlig oppfølging. Imidlertid er det trolig liten eller ingen effekt på psykologisk tilpasning, atferdsproblemer, akademiske prestasjoner og seksuell risikoatferd. Det er også muligens liten eller ingen effekt av tiltakene på skoletilpasning, emosjonelt ubehag, selvoppfatning og positiv sosial atferd.

Programmet "Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS)" er en helhetlig modell for å fremme et godt skolemiljø og redusere problematferd. Tiltaket er evaluert for norske forhold av tidsskriftet Ungsinn. Forfatterne klassifiserte tiltaket på evidensnivå 5 av 5 mulige, det vil si at det er sterk dokumentasjon for at tiltaket er virksomt utøvd i vanlig praksis i Norge. Les mer her.

Programmet "De Utrolige Årenes (DUÅs) skole- og barnehageprogram" er en forebyggingsmetode med målrettet fokus på barns psykiske helse og forebygging og håndtering av atferdsproblemer. Tiltaket er evaluert for norske forhold av tidsskriftet Ungsinn. Forfatterne klassifiserte tiltaket på evidensnivå 4 av 5 mulige, det vil si at det er tilfredsstillende dokumentasjon i forskning på at tiltaket er virksomt. Det gir gode indikasjoner på at tiltaket også er virksomt i vanlig praksis. Les mer her.

RESPEKT er et skoleprogram for skolemiljø og klasseledelse. Tiltaket er evaluert for norske forhold av tidsskriftet Ungsinn. Forfatterne klassifiserte tiltaket på evidensnivå 4 av 5 mulige, det vil si at det er tilfredsstillende dokumentasjon i forskning på at tiltaket er virksomt. Det gir gode indikasjoner på at tiltaket også er virksomt i vanlig praksis. Les mer her.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Valdebenito og kollegaer (2018). Tiltakene var rettet mot å forebygge utvisning fra skolen, og besto av veiledning, mentorskap, kompetanseheving blant lærere og forbedring av akademiske ferdigheter blant deltakerne. Kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging.

Samlet sett, for alle inkluderte tiltak, er det trolig noe effekt på utvisning opp til 6 måneder etter at tiltaket er gitt (men ikke etter 12 måneder). Det er trolig liten eller ingen effekt på antisosial atferd.

Oversiktsforfatterne undersøkte også effekten av ulike typer tiltak rettet mot å forebygge utvisning, og fant at tiltak rettet mot å forbedre akademiske ferdigheter trolig har noe effekt på utvisning. Ferdighetstrening for lærere, mentorskap/veiledning og terapi/psykisk helsehjelp i skolen har muligens også noe effekt på utvisning, mens etter-skoleprogrammer muligens har liten eller ingen effekt på utvisning.

For alle andre sammenligninger er effekten usikker, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.