Tiltak i skole og/eller barnehage for depresjon

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Hetrick og kollegaer (2016). Oversikten oppsummerte effekt av forebyggingsprogrammer i skolen mot depresjon hos barn og unge. Tiltakene i oversikten var basert på interpersonlig atferdsterapi, kognitiv atferdsterapi og tredje bølge-kognitiv atferdsterapi. Sistnevnte er en videreutvikling av tradisjonell kognitiv atferdstrapi som legger større vekt på å endre forholdet til tankene enn å endre tanker direkte. Tiltakene ble sammenlignet med en annen aktiv behandling.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har slike forebyggingsprogrammer trolig noe effekt på depresjonssymptomer og reduserer i noen grad antall barn som utvikler depresjonsdiagnose. Programmene kan også gi noe økt fungering ved programslutt. Effekter målt etter 12 måneder er mer usikre.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Tejada-Gallardo og kollegaer (2020). Oversikten oppsummerte effekten av multikomponent-intervensjoner basert på positiv psykologi (MPPIs), gitt på skolen. Dette er tiltak som kombinerer flere ulike øvelser fra positiv psykologi for å styrke psykisk helse og livskvalitet hos barn og unge. Når disse brukes med barn og unge som opplever depresjon er målet å bygge opp positive følelser, håp, mestringstro og sosiale relasjoner – i stedet for å kun fokusere på symptomreduksjon. Kontrollgruppene fikk ingen behandling.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har depresjonsforebygging i skolen i form av sammensatte tiltak med fokus på positiv psykologi trolig noe effekt på symptomer på depresjon og subjektivt velvære og muligens noe effekt på psykologisk velvære. På angstsymptomer har det trolig liten eller ingen effekt.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Hetrick og kollegaer (2016). Oversikten oppsummerer effekten av universelle depresjonsforebyggende tiltak i skolen. Tiltakene i oversikten var basert på interpersonlig atferdsterapi, kognitiv atferdsterapi og tredje bølge-kognitiv atferdsterapi. Sistnevnte er en videreutvikling av tradisjonell kognitiv atferdstrapi som legger større vekt på å endre forholdet til tankene enn å endre tanker direkte. Tiltakene ble sammenlignet med en annen aktiv behandling.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har universelle depresjonsforebyggende tiltak i skolen muligens liten eller ingen effekt på risiko for å utvikle en depresjonsdiagnose, symptomer på depresjon eller angst eller på sosial og generell fungering.