Depresjon

Kognitiv atferdsterapi har trolig god effekt på depresjonssymptomer, og resultatene ser ut til å være bedre for ungdommer enn barn. Sammenliknet med forsterket vanlig behandling har kognitiv atferdsterapi muligens god effekt på depresjon og bruk av marihuana hos unge med depresjon og samtidig rusmiddelbruk.

Fysisk aktivitet kan muligens ha god effekt på depresjonssymptomer hos ungdommer som er diagnostisert med depresjon.

Interpersonlig terapi for ungdom (IPT-A) har muligens god effekt på depresjonsymptomer hos ungdom, og familiebasert interpersonlig terapi har muligens noe effekt på depresjonssymptomer hos barn.

Forebyggingsprogrammer for barn av foreldre med depresjonsdiagnose gir trolig noe reduksjon i depresjonssymptomer og i antall barn som utvikler depresjon. Effektene ser ut til å avta over tid.

Oppmerksomt nærvær i form av mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR) kan trolig gi noe reduksjon i depresjonssymptomer hos ungdommer og unge voksne med depressive symptomer eller depresjonsdiagnose.

For barn og unge i risiko for å utvikle depresjon kan forebyggende tiltak i skolen trolig føre til noe reduksjon i symptomer på depresjon og i antallet barn og unge som utvikler depresjon. Forebyggingsprogrammer med fokus på positiv psykologi har trolig også noe effekt på depresjonssymptomer. 

Tiltak rettet mot atferdsaktivering ("behavioural activation") kan muligens ha noe effekt på depresjonssymptomer hos barn og unge som er diagnostisert med depresjon.

Familieterapi kan muligens gi noe bedre behandlingsrespons enn støttende samtaleterapi hos barn og unge med depresjon eller dystymi.

Effekten av aksept- og forpliktelsesterapi på depresjonssymptomer hos barn og unge er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av dialektisk atferdsterapi på depresjonssymptomer og selvskading er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av omega-3 kosttilskudd på depresjon hos barn og unge med moderat til alvorlig depresjon er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekt av danseterapi og musikkterapi på depresjonssymptomer hos ungdom er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Det er usikkert om det er forskjell i effekt mellom psykodynamisk terapi og systemisk familieterapi på depresjon hos barn og unge med diagnostisert depresjon eller dystymi. Dette skyldes svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av psykoedukasjon på depresjon og mani er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekt av terapeutiske spill på depresjonssymptomer hos ungdommer med depressive symptomer er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Her omtaler vi direkte sammenligninger av medikamentell behandling. Det vil si at effekten av medikamentell behandling sammenliknet med placebo er ekskludert.

Effekter av imipramin + kognitiv atferdsterapi sammenlignet med kognitiv atferdsterapi alene er muligens gode på depresjonssymptomer hos barn og unge. Effektene av sertralin + kognitiv atferdsterapi sammenlignet med kognitiv atferdsterapi alene er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.