Familieterapi for depresjon

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av tilknytningsbasert familieterapi sammenliknet med vanlig behandling for ungdom med moderat til alvorlig depresjon.

Basert på kunnskapsgrunnlaget har tilknytningsbasert familieterapi sammenlignet med vanlig behandling muligens noe effekt på depresjonssymptomer ved endt behandling. Ved 6 måneders oppfølging er det derimot muligens liten eller ingen effekt. Det samme gjelder for utfallet behandlingsavbrudd.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på 2 systematiske oversikter av NICE (2019) og Socialstyrelsen (2016). Oversiktene oppsummerte effekt av tilknytningsbasert familieterapi mot depresjon og selvmordstanker. Familieterapien ble gitt til ungdom med depresjonsdiagnose og deres familier, i 3 til 12 sesjoner. Sammenligningsgruppa fikk vanlig behandling eller venteliste.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er effekt av tilknytningsbasert familieterapi på depresjonssymptomer usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Tiltaket ser ut til å gi en tydelig reduksjon i selvmordstanker målt med SIQ-JR.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Viswanathan og kollegaer (2020). Oversikten oppsummerer effekten av familieterapi mot depresjon. Innholdet i familieterapien er ikke beskrevet i oversikten, men tiltaket ble gitt over 8-16 uker. Sammenligningsgruppene fikk støttende samtaleterapi (ikke-direktiv) som er er en terapeutisk tilnærming der terapeuten ikke styrer samtalen aktivt, men i stedet følger klientens initiativ og behov.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har familieterapi muligens noe effekt på behandlingsrespons hos barn og unge med depresjon eller dystymi. Effektene på øvrige utfall er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Socialstyrelsen (2016). Oversikten oppsummerte effekten av systemisk familieterapi mot depresjon. Systemisk terapi ble gitt i 8 til 14 sesjoner og ble sammenlignet med annen aktiv eller vanlig behandling.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er effekt av systemisk familieterapi usikre på grunn av lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av familiebasert psykoedukativ psykoterapi sammenliknet med pilleplacebo for barn med moderat til alvorlig depresjon.

Effekten av familiebasert psykoedukativ psykoterapi sammenlignet med placebo er usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Hides og kollegaer (2019). Oversikten oppsummerer effekt av Coping with Depression og funksjonell familieterapi mot depresjon og rusmiddelbruk. Studien som inngår i kunnskapsgrunnlaget var delt inn i tre armer 1) Funksjonell familieterapi (FFT) etterfulgt av «Coping with depression»-kurs (CWD) 2) CWD etterfulgt av FFT og 3) integrert CWD og FFT. Alle behandlingene varte i 20 uker.

Coping with Depression er et strukturert selvhjelpstiltak basert på kognitiv atferdsterapi, som har som mål å hjelpe personer med milde til moderate depressive plager til å forstå og håndtere symptomene sine gjennom praktiske verktøy og øvelser.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er effekten av CWD + FFT på depresjon hos unge usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.