Fysisk aktivitet for depresjon

Kunnskapsgrunnlaget er basert på 2 systematiske oversikter av Axelsdottir, Biedilæ og kollegaer (2020) og Oberste og kollegaer (2020). Begge oversiktene oppsummerte effekter av fysisk aktivitet på depresjonssymptomer sammenlignet med vanlig eller ingen oppfølging. Oversikten av Axelsdottir, Biedilæ og kollegaer inkluderte kun studier der deltakerne hadde depresjonsdiagnose mens oversikten av Oberste inkluderte også studier der deltakerne rapporterte symptomer som lå under terskelen for en klinisk diagnose. Fysisk aktivitet i studiene besto hovedsakelig av styrketrening, ballspill, dans, løping og trening i vann og var gruppebasert. Oversikten av Oberste og kollegaer bidrar med flere ulike subgruppeanalyser.

Basert på kunnskapsgrunnlaget fra Axelsdottir og kollegaer har fysisk aktivitet muligens god effekt på depresjonssymptomer hos ungdommer som er diagnostisert med depresjon. Det var ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effektene ved 6 måneders oppfølging eller om effektene på livskvalitet på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Basert på kunnskapsgrunnlaget fra Oberste og kollegaer har fysisk aktivitet trolig noe positiv effekt på depresjonssymptomer hos ungdom. Ved passiv sammenlikningsgruppe er det muligens god effekt mens ved aktiv sammenlikning er effekten usikker da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Ved høy eller moderat treningsintensitet er det muligens god effekt mens for lav treningsintensitet er effekten uklar på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Når type trening er undersøkt er det muligens noe effekt av vanlig aktivitet mens for spillbasert aktivitet er effekten usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Det er muligens god effekt når deltakerne kun får fysisk aktivitet mens når deltakerne får annen behandling i tillegg til fysisk aktivitet rappporteres muligens noe positiv effekt.