Kognitiv atferdsterapi for depresjon

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra de systematiske oversiktene av fra Socialsstyrelsen (2016) og av Cuijpers og kollegaer (2020). De inkluderte studiene i oversiktene undersøkte effekten av kognitiv atferdsterapi, som ble gitt både individuelt og i gruppe.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har kognitiv atferdsterapi trolig god effekt på reduksjon i symptomer på depresjon og noe effekt på tilfriskning sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste. Resultatene ser ut til å være bedre for ungdommer enn for barn.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av gruppebasert kognitiv atferdsterapi for barn med depresjonssymptomer.

Basert på kunnskapsgrunnlaget har gruppebasert kognitiv atferdsterapi muligens god effekt på depresjonssymptomer hos barn og ungdom etter endt behandling. Etter 9-12 måneders oppfølging er effekten usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med digitalt levert kognitiv atferdsterapi for ungdom med depresjonssymptomer.

Basert på kunnskapsgrunnlaget er det trolig god effekt av gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med digitalt levert kognitiv atferdsterapi på depresjonssymptomer ved 12 måneders oppfølging. Ved endt behandling og ved 6 måneders oppfølging er det muligens noe effekt. Det er muligens liten eller ingen effekt på selvmordsatferd.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ikke-direktiv støtteterapi for ungdom med depresjonssymptomer

Basert på kunnskapsgrunnlaget har gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med ikke-direktiv støtteterapi muligens noe effekt på depresjonssymptomer hos unge, rett etter endt behandling. Ved 6 og 12 måneders oppfølging er effekten derimot usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Det samme gjelder for behandlingsavbrudd.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med oppmerksomhetskontroll for ungdom med depresjonssymptomer.

Basert på kunnskapsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen effekt av kognitiv atferdsterapi administrert i gruppe sammenlignet med oppmerksomhetskontroll på depresjonssymptomer ved opptil 12 måneders oppfølging samt selvmordsatferd ved endt behandling. Tiltaket er trolig assosiert med lavere risiko for behandlingsavbrudd sammenlignet med kontroll. Effekt på selvskading er usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med oppmerksomt nærvær for ungdom med depresjonssymptomer.

Basert på kunnskapsgrunnlaget er effekten av gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenlignet med oppmerksomt nærvær usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av individuell kognitiv atferdsterapi for ungdom med depresjonssymptomer og samtidig kronisk fysisk sykdom.

Basert på kunnskapsgrunnlaget har individuell kognitiv atferdsterapi muligens god effekt på depresjonssymptomer hos ungdom. Tiltaket har også muligens noe effekt på funksjonsnivå etter endt behandling og ved 6 md. oppfølging. Ved 12 måneders oppfølging er effekten derimot usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av individuell kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste eller ingen behandling for ungdom med depresjonsdiagnose.

Effekten av individuell kognitiv atferdsterapi på depresjonssymptomer sammenlignet med venteliste eller ingen behandling er usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Tiltaket ble imidlertid trolig assosiert med signifikant lavere nivå av selvmordstanker sammenlignet med kontrollgruppen, målt med SSI.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av individuell kognitiv atferdsterapi sammenliknet med psykodynamisk terapi for ungdom med depresjonsdiagnose.

Basert på kunnskapsgrunnlaget er det muligens noe effekt av kognitiv atferdsterapi på depresjonssymptomer sammenlignet med psykodynamisk terapi, rett etter endt behandling. Ved 4 og 12 måneders oppfølging er det nærmest lik effekt og det samme gjelder for tilfriskning, livskvalitet og behandlingsavbrudd.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av digital kognitiv atferdsterapi sammenliknet med oppmerksomhetskontroll for ungdom med depresjonssymptomer eller depresjonsdiagnose.

Basert på kunnskapsgrunnlaget har kognitiv atferdsterapi levert digitalt trolig noe effekt på depresjonssymptomer ved 12 måneders oppfølging sammenliknet med oppmerksomhetskontroll. Det er muligens noe effekt på tilfriskning og liten eller ingen effekt på selvmordsatferd. Effekt på øvrige utfall er usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av digitalt levert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste for ungdom med depresjonssymptomer.

Basert på kunnskapsgrunnlaget har kognitiv atferdsterapi levert digitalt muligens god effekt på depresjonssymptomer sammenliknet med venteliste eller ingen behandling. Effekt på tilfriskning er muligens også god. Det er muligens liten eller ingen effekt på livskvalitet Effekt på behandlingsavbrudd og selvmordsatferd er usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Basert på kunnskapsgrunnlaget hentet fra Viswanathan og kollegaer (2020) er effektene av kognitiv atferdsterapi + vanlig behandling sammenliknet med vanlig behandling usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Babowitch og kollegaer (2016). Oversikten omhandler effekten av en rekke tiltak for unge med depresjon og samtidig rusbruk, og forfatterne fant én studie som omhandlet kognitiv atferdsterapi. Tiltaket ble gitt både direkte til den unge, men ble også gitt i familiesesjoner og til foreldrene alene. I tillegg fikk den unge én sesjon med motiverende intervju rettet mot å opprettholde vilje til endring.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er effekten av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med forsterket vanlig behandling muligens god på depresjon, og gir noe reduksjon i marihuanabruk hos unge med rusmiddelbruk og samtidig depresjon. Det var færre selvmordsforsøk i behandlingsgruppa enn i sammenlikningsgruppa.

Basert på kunnskapsgrunnlaget hentet fra Viswanathan og kollegaer (2020) er effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med fluoksetin usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Basert på kunnskapsgrunnlaget hentet fra Viswanathan og kollegaer (2020) er effekter av kognitiv atferdsterapi + sertralin sammenliknet med sertralin alene usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Hides og kollegaer (2019). Forfatterne undersøkte effekten av psykologiske tiltak rettet mot depresjon og samtidig rusavhengighet, og fant én studie rettet mot ungdom. Studien var delt inn i tre sammenlikningsarmer basert på rekkefølgen tiltakene ble gitt i: 1) Funksjonell familieterapi (FFT) etterfulgt av «Coping with depression»-kurs (CWD) 2) CWD etterfulgt av FFT og 3) integrert CWD og FFT

Coping with Depression er et strukturert selvhjelpstiltak basert på kognitiv atferdsterapi, som har som mål å hjelpe personer med milde til moderate depressive plager til å forstå og håndtere symptomene sine gjennom praktiske verktøy og øvelser. Funksjonell familieterapi er en strukturert terapimodell rettet mot familier med ungdom som har alvorlig problematferd. Den kombinerer motivasjon, målrettet atferdsendring og strategier for å forankre varige endringer.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er effekter av ulike sekvenser av CWD og FFT på depresjon hos unge usikre. Det skyldes svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom de ulike sekvensieringene av tiltakene i bruk av rusmidler og behandlingsoppmøte hos unge med rusmiddelbruk og samtidig depresjon.