Kognitiv atferdsterapi for depresjon

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra de systematiske oversiktene av fra Socialsstyrelsen (2016) og av Cuijpers og kollegaer (2020). De inkluderte studiene i oversiktene undersøkte effekten av kognitiv atferdsterapi, som ble gitt både individuelt og i gruppe.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har kognitiv atferdsterapi trolig god effekt på reduksjon i symptomer på depresjon og noe effekt på tilfriskning sammenliknet med vanlig oppfølging eller venteliste. Resultatene ser ut til å være bedre for ungdommer enn for barn.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Babowitch og kollegaer (2016). Oversikten omhandler effekten av en rekke tiltak for unge med depresjon og samtidig rusbruk, og forfatterne fant én studie som omhandlet kognitiv atferdsterapi. Tiltaket ble gitt både direkte til den unge, men ble også gitt i familiesesjoner og til foreldrene alene. I tillegg fikk den unge én sesjon med motiverende intervju rettet mot å opprettholde vilje til endring.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er effekten av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med forsterket vanlig behandling muligens god på depresjon, og gir noe reduksjon i marihuanabruk hos unge med rusmiddelbruk og samtidig depresjon. Det var færre selvmordsforsøk i behandlingsgruppa enn i sammenlikningsgruppa.

Basert på kunnskapsgrunnlaget hentet fra Viswanathan og kollegaer (2020) er effektene av kognitiv atferdsterapi + vanlig behandling sammenliknet med vanlig behandling usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Basert på kunnskapsgrunnlaget hentet fra Viswanathan og kollegaer (2020) er effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med fluoksetin usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Basert på kunnskapsgrunnlaget hentet fra Viswanathan og kollegaer (2020) er effekter av kognitiv atferdsterapi + sertralin sammenliknet med sertralin alene usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Hides og kollegaer (2019). Forfatterne undersøkte effekten av psykologiske tiltak rettet mot depresjon og samtidig rusavhengighet, og fant én studie rettet mot ungdom. Studien var delt inn i tre sammenlikningsarmer basert på rekkefølgen tiltakene ble gitt i: 1) Funksjonell familieterapi (FFT) etterfulgt av «Coping with depression»-kurs (CWD) 2) CWD etterfulgt av FFT og 3) integrert CWD og FFT

Coping with Depression er et strukturert selvhjelpstiltak basert på kognitiv atferdsterapi, som har som mål å hjelpe personer med milde til moderate depressive plager til å forstå og håndtere symptomene sine gjennom praktiske verktøy og øvelser. Funksjonell familieterapi er en strukturert terapimodell rettet mot familier med ungdom som har alvorlig problematferd. Den kombinerer motivasjon, målrettet atferdsendring og strategier for å forankre varige endringer.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er effekter av ulike sekvenser av CWD og FFT på depresjon hos unge usikre. Det skyldes svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom de ulike sekvensieringene av tiltakene i bruk av rusmidler og behandlingsoppmøte hos unge med rusmiddelbruk og samtidig depresjon.