Digitale tiltak for depresjon

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av digitalt levert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste for ungdom med depresjonssymptomer. Tiltakene besto av strukturerte kognitiv atferdsterapi-programmer (SPARX og Stressbusters), levert digitalt.

Basert på kunnskapsgrunnlaget har kognitiv atferdsterapi levert digitalt muligens god effekt på depresjonssymptomer sammenliknet med venteliste eller ingen behandling. Effekt på tilfriskning er muligens også god. Det er muligens liten eller ingen effekt på livskvalitet. Effekt på behandlingsavbrudd og selvmordsatferd er usikker grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten utført av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av en digital intervensjon kalt LEAP Project sammenliknet med venteliste for ungdom med depressiv lidelse. Tiltaket er en 8-ukers nettbasert intervensjon, som har som mål å behandle og/eller håndtere depresjon ved å gi ungdom nye perspektiver og praktiske strategier for å håndtere livsutfordringer. Programmet innebærer at deltakerne veiledes gjennom utforskning av prinsipper med forankring i spiritualitet (for eksempel tilgivelse, takknemlighet og medfølelse).

Basert på kunnskapsgrunnlaget er det muligens god effekt av LEAP Project på depresjonssymptomer sammenliknet med venteliste. Effekten på behandlingsavbrudd er usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av digital kognitiv atferdsterapi sammenlignet med oppmerksomhetskontroll for ungdom med depresjonssymptomer og depresjonsdiagnose. Tiltakene som ble undersøkt var ulike former for kognitiv atferdsterapi gitt digitalt, og inkluderte spillet SPARX og tiltaket CATCH-IT.

Basert på kunnskapsgrunnlaget har kognitiv atferdsterapi levert digitalt trolig noe effekt på depresjonssymptomer ved 12 måneders oppfølging sammenliknet med oppmerksomhetskontroll. Det er muligens noe effekt på tilfriskning og liten eller ingen effekt på selvmordsatferd. Effekt på øvrige utfall er usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av NICE (2019). Oversikten oppsummerte effekten av digital kognitiv atferdsterapi (SPARX) alene sammenlignet med en kombinasjon av SPARX og gruppebasert kognitiv atferdsterapi. SPARX er et digitalt behandlingstilbud for klinisk depresjon utformet som et interaktivt fantasi-/rollespill for ungdom. Programmet består av syv nivåer der målet er å gjenopprette balanse i en fantasiverden preget av negative tanker. Prinsipper fra kognitiv atferdsterapi introduseres og øves gjennom oppgaver, veiledet interaksjon og hjemmeoppgaver i hverdagen. Tiltakene ble gitt til jenter.

Basert på kunnskapsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom digital kognitiv atferdsterapi og kombinasjonen gruppebasert + digital kognitiv atferdsterapi på depresjonssymptomer, hverken ved endt behandling eller ved 6 måneders oppfølging. Ved 12 måneders oppfølging er det derimot muligens noe bedre effekt på depresjonssymptomer av å gi det digitale tiltaket alene. Det er muligens liten eller ingen forskjell i effekt på selvmordsatferd og behandlingsavbrudd.