Tiltak i skole og/eller barnehage for selvskading og selvmordsatferd

Kunnskapsgrunnlaget er basert på to systematiske oversikter: fra SBU (2021) og NICE (2018).

Oversikten fra NICE oppsummerte rene skolebaserte forebyggende tiltak, både universelle, selektive og indikerte, rettet spesifikt mot reduksjon av selvmord. I forebyggingsprogrammene var fokus blant annet på å øke vennskaps- og samarbeidsklima i klasserommet, øke kunnskap om selvmord, inkludert oppdagelse av tegn på selvmordsrisiko og kartlegging, samt bedre problemløsningsferdigheter.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget kan selvmordsforebyggende tiltak i skolen trolig gi en liten reduksjon i selvmordstanker og selvmordsforsøk, målt mellom 3 og 12 måneder etter at tiltaket ble avsluttet. For selvmordsforsøk konkluderer 3 studier (2 observasjonsstudier og 1 liten RCT) i samme retning ved mellom 6 og 12 måneders oppfølging. Kunnskapsgrunnlaget peker mot at effekten muligens holder seg ved 2 og hele 15 års oppfølging. Videre kan skolebaserte tiltak muligens gi en liten reduksjon i gjennomførte selvmord ved 3 års oppfølging. Effekter på oppsøking av hjelpetjenester er usikre, da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Oversikten fra SBU (2021) omfattet manualbaserte forebyggingsprogrammer, og viser at programmet Signs of Suicide muligens kan redusere antall selvmordsforsøk, mens Familias Unidas har liten eller ingen effekt på antall selvmordsforsøk.

Nasjonale faglige råd for forebygging av selvskading og selvmord anbefaler at forebygging skjer på flere arenaer samtidig, inkludert skole, arbeidsplass og lokalsamfunn, med fokus på psykisk helse, åpenhet og ansvarlig medieomtale. Rådene fremhever også tidlig identifisering av personer i selvmordsrisiko, samarbeid mellom tjenester, kompetanse hos ansatte og oppfølging av pårørende. Les mer i nasjonale faglige råd for selvskading og selvmord.