Selvskading og selvmordsatferd

Dialektisk atferdsterapi for ungdom (DBT-A) har muligens god effekt på selvskading og håpløshet og noe effekt på selvmordsatferd og depresjon hos ungdom med selvskading og/eller selvmordstanker. Sammenliknet med en annen type psykoterapi kan DBT-A muligens ha noe effekt på oppmøte til terapi, både individual- og gruppeterapi.

Det nettbaserte selvhjelpsprogrammet LEAP (Listen, Empathize, Agree, and Partner) har muligens god effekt på selvmordstanker hos ungdommer, men kunnskapsgrunnlaget er svært begrenset.

Interpersonlig terapi kan muligens ha god effekt på selvmordstanker og depresjon hos ungdommer, men kunnskapsgrunnlaget er svært begrenset.

Overordnet kan selvmordsforebyggingstiltak i skolen trolig gi noe reduksjon i selvmordstanker, selvmordsforsøk og på gjennomførte selvmord. Manualbaserte forebyggingsprogrammer som Signs of Suicide reduserer muligens antall selvmordsforøk i noen grad, mens Familias Unidas muligens har liten eller ingen effekt på antall selvmordsforsøk.

Tiltaket IERITA (nettbasert emosjonsreguleringsterapi) kan muligens gi noe reduksjon i ikke-suicidal selvskading og depresjon hos barn og unge med selvskading.

Familieterapi har muligens moderat til god effekt på selvmordstanker og på behandlingsgjennomføring, men effekten på selvmordstanker opprettholdes ikke på lengre sikt. Det er ingen effekt på selvskading eller depresjon for noen av de undersøkte famileterapiene.

Gruppeterapi har muligens liten eller ingen effekt på selvmordstanker, depresjon og generell fungering hos ungdommer med selvskading og selvmordstanker.

Kognitiv atferdsterapi har muligens liten eller ingen effekt på antall selvmordsforsøk eller episoder med selvskading hos barn og unge med selvskading- og selvmordsatferd.

Mentaliseringsbasert terapi tilpasset ungdommer (MBT-A) gir muligens liten eller ingen reduksjon i selvskading.

Kortvarige tiltak rettet mot sosial støtte muligens liten eller ingen effekt på selvskading og selvmordstanker. Effekter av oppfølging ved hjelp av postkort er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Vurdering av selvmordsrisiko og krisetiltak i akuttmottak har muligens liten eller ingen effekt på selvmordstanker hos barn og unge. Det er muligens noe effekt på å sikre videre behandling i psykisk helsevern og på depresjonssymptomer. Effekter av brukerstyrt innleggelse i psykiatrisk avdeling er usikre grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av kartlegging og risikovurdering på selvskading og selvmordsatferd er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av kognitiv analytisk terapi på selvskading er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Det mangler kunnskap om effekten av kostholdstiltak for selvskading og selvmordsatferd.

Det mangler kunnskap om effekten av lokale samfunnsbaserte tiltak for å forebygge selvmordssmitte.

Effekter av motiverende samtale på selvskading og selvmordsatferd er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av selvmordsforebyggende tiltak i etterkant av selvmord i nær krets er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget

Det mangler kunnskap om effekten av psykoedukasjon for barn og unge med selvskadings- og selvmordsatferd.

Det mangler kunnskap om effekten av tiltak for å påvirke eller redusere tilgang til selvmordsmidler og forhindre selvmord i trafikken.

Effekter av tidslinjeterapi på selvmordstanker er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av tiltak for å sikre etterlevelse av behandling på selvskading og selvmordsatferd er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Det mangler kunnskap om effekten av selvmordsomtale i lokale aviser og lokale selvmordsforebyggende kampanjer.

Det mangler kunnskap om effekten av medikamentell behandling for selvskading og selvmordsatferd.