Hopp til hovedinnhold
Logo som leder til forsiden

Mer om medikamentell behandling ved selvskading og selvmordsatferd

Her omtales oppsummert forskning om medikamentell behandling av barn og unge med selvskading og selvmordsatferd. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

Effekter av medikamentell behandling sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE om langtidsoppfølging ved selvskadings- og selvmordsproblematikk (2011a), inkludert oppdatert søk (NICE, 2011b) (AMSTAR 11 av 11), en systematisk oversikt utført av Hawton og kollegaer (2015) (AMSTAR 11 av 11) og en systematisk oversikt utført av Ougrin og kollegaer (2015) (AMSTAR 9 av 11). Aktuelle medikamenter det ble søkt etter var antidepressiva, antipsykotika, litium, antiepilektika, benzodiazepiner og smertestillende medikamenter. Disse systematiske oversiktene fant ingen studier rettet mot barn og unge under 18 år.

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene av medikamentell behandling usikre når det gjelder barn og unge med selvskadings- og selvmordsproblematikk.

Effekter av kombinasjonsbehandling sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget består av den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE om langtidsoppfølging ved selvskadings- og selvmordsproblematikk (2011a), inkludert oppdatert søk (NICE, 2011b) (AMSTAR 11 av 11). Det ble søkt etter psykologiske og psykososiale tiltak i kombinasjon med medikamentell behandling. Denne systematiske oversikten fant ingen studier rettet mot barn og unge under 18 år.

Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er effektene av kombinasjonsbehandling usikre når det gjelder barn og unge med selvskadings- og selvmordsproblematikk.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av Ida Sund Morken, tidligere rådgiver ved RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder ved RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.


Referanser:

Hawton, K., Witt, K. G., Taylor Salisbury, T. L., Arensman, E., Gunnell, D., Townsend, E., van Heeringen, K., & Hazell, P. (2015). Interventions for self-harm in children and adolescents. The Cochrane database of systematic reviews2015(12), CD012013. https://doi.org/10.1002/14651858.CD012013 

NICE (2011a). Self-harm in over 8s: Long-term management. Clinical guideline CG133. Hentet 29.06.2018 fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg133/evidence

NICE (2011b). Appendix A.2: summary of new evidence from 4-year surveillance of Self-harm in over 8s: long-term management NICE guideline CG133. Hentet 29.06.2018 fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg133/evidence

Ougrin, D., Tranah, T., Stahl, D., Moran, P., & Asarnow, J. R. (2015). Therapeutic interventions for suicide attempts and self-harm in adolescents: systematic review and meta-analysis. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry54(2), 97–107.e2. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2014.10.009

Publisert:
25. juli 2025
Sist oppdatert:
16. september 2025